Tinashe Williamson - "Eksen min og Odda baksnakker meg"
Tinashe Williamson, skuespiller, modell og forfatter, er gjest i podcasten "Er det noe liv?" Hun snakker om livet som 40-åring, forholdet til eksmannen og hans nye partner, og viktigheten av parterapi. De har et godt samarbeid om barneoppdragelsen, og Tinashe deler erfaringer om fødselsangst og keisersnitt. Hun fremhever viktigheten av å snakke positivt om kroppen sin foran barna og å sette av tid til seg selv.
00:00
I dette podcastsegmentet diskuteres morskap, aldring, parforhold og åpenhet om mentale helseverktøy.
04:54
Samtalen utforsker livet som 40-åring, moderne familiestrukturer og vennskap etter brudd, med fokus på latter og samarbeid.
11:03
Parterapi bør normaliseres som en forebyggende investering i forhold, ikke bare ved kriser.
17:27
Moren reflekterer over generasjons traumer, foreldreskap og viktigheten av å ivareta seg selv samtidig som man oppdrar barna.
23:44
Taleren diskuterer sine erfaringer med fødselsangst og utfordringer rundt keisersnitt, og kritiserer presset kvinner opplever i fødselsprosessen.
Transkript
Nevnt i episoden
Tinashe Williamson
Gjeste i podcasten. Skuespiller, modell, forfatter, PR-rådgiver.
Magnus Williamson
Tinashes ektemann. Var gjest i forrige sesong.
Odda
Eksmannens nye partner. Har et godt forhold til Tinashe.
Håvard
Tinashes eksmann. Har et godt forhold til Tinashe og Odda.
BookBeat
Sponsor av podcasten. Lydbok-app.
Emilie Nikolaisen
Artist som sang for Tinashe i bursdagen hennes.
Skår
Artist som sang for Tinashe i bursdagen hennes.
Kreta
Eksmannens familie tok barna på ferie dit.
Fødselsangst
Tinashe har fødselsangst og valgte planlagt keisersnitt.
Mobbing
Tinashe ble mobbet i barndommen.
Håndbok for unge antirasister
Barnebok skrevet av Tinashe. Oversatt til flere språk.
Womanizer
Sexleketøy anbefalt av Tinashe.
Miami
Tinashe besøkte en spådame i Miami.
Elvis
Nevnt i sammenheng med Tinashes opplevelse med omgangssjuke.
Njø-scenen
Sted der Tinashe feiret bursdagen sin.
India
Tinashes eldste datter.
Ziggy
Tinashes yngste datter.
Der krepsene synger
Bok anbefalt av Tinashe
Det ender med oss
Bok anbefalt av Tinashe
Deltakere
guest
Tinashe Williamson
host
ukjent
Sponsorer
BookBeat
Poeng
En syk mann vil ha kun et ønske, mens en frisk person har 100 000 ønsker.
Et tankevekkende utsagn om perspektiv og takknemlighet.
Å gå til parpsykolog er som å installere alarm før innbruddet skjer.
Et godt tips om å bruke parterapi forebyggende.
Barna kopierer foreldrene sine, og ikke som vi sier.
Viktig påminnelse om viktigheten av å være et godt forbilde.
Ingen barn er født rasister. Det er voksne.
Et sterkt utsagn om ansvar og læring.
Tiden går fort.
En klisjé, men en viktig påminnelse for foreldre.
Påstander
Alle par går gjennom tøffe perioder i et forhold.
Basert på personlige erfaringer fra intervjuobjektet.
Det er viktig å snakke positivt om kroppen sin foran barna.
Et råd om hvordan bygge selvtillit hos barn.
"Håndbok for unge antirasister" er en suksess som er oversatt til seks språk.
Basert på informasjon fra intervjuobjektet.
Å ta et planlagt keisersnitt er likeverdig med vaginal fødsel.
Et synspunkt fra intervjuobjektet, som utfordrer tradisjonelle oppfatninger.
Lignende
Laster
En podcast fra Simpel.
Jesus, du var veldig fin på håret. Synes du? Ja! Jeg har akkurat vasket det. Jeg har dusjet for en gang selv. Det er ikke ofte lenger. Dette kan vi ta etterpå. Hvor gammel er babyen din? Ett år har hun blitt. Ett år. Så dere har også hatt et år i barnehagen med sykdom og alt det der? Ja, jeg er akkurat ferdig med omgangssjuken en hel uke nå. Det var noe av det verste jeg har vært med på. Du og babyen? Nei, bare meg.
Vet du hva, det er så jævlig. Det er en eksorsisme. Ja, ja. Jeg var helt sånn fanget i min egen kropp, og jeg eneste jeg tenkte på var sånn, tenk å være frisk. Men var det så nedrig at du måtte, du satt på do med bøtte foran deg, for der har jeg vært. Nei, det var ikke så ille, men det kom sånn anveggang, jeg visste ikke hvilket hør du skulle komme fra. Det var en eksorsisme, det kom begge veier samtidig, og det var bare sånn herre. Jeg tenkte sånn, men nå kommer jeg til å dø. Og så var jeg sånn,
Jeg nekter å dø sånn Jeg nekter å bli funnet som Elvis Sånn naken på toalettet Så jeg kjempet meg tilbake til livet Med masse bæsj rundt deg Ja, men remember me different Jeg er helt enig Jeg grua meg til skikkelig lenge Og når det først kom var det bare sånn Det var så ille En syk mann vil ha kun et ønske Mens en frisk person har 100 000 ønsker Så den satte jeg tenkte på
Er det noe liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det noe liv til norske? Jeg synes det er liv, altså. Jeg har bursdag i dag. Jeg fyller 40, the big 4-0.
Du fant 40 and fabulous. Ja, takk. Veldig hyggelig at du ville være her på bursdagen din. Ja, det var veldig hyggelig. Jeg ble så glad når jeg kom inn her, og det var ballonger. Da ble jeg så barnslig glad. Da tenkte jeg, åh, jeg har fortsatt youth i meg som blir så glad for ballonger. Er du glad i bursdager? Jeg er veldig glad i å feire andre sine bursdager. Ikke så glad i å feire min, men jeg feirer skikkelig på lørdag.
Ja, gjorde du det? Da hadde jeg masse venner og familie og feiret på Njø-scenen. Og så beste gaven var at Emilie Nikola og Skår, to av mine ynglingsartister, kom og sang for meg. Det er litt av en bursdaggave å få. Den er ikke ganske god for. Nei, det var veldig, veldig koselig. Og så merket jeg
I går var jeg så sliten, og det var en humbling påminnelse om at du blir ikke 20. Nei. Du blir 40. Jeg var så sliten. Men er det en alder du har grua deg til å bli? Nei, jeg har aldri hatt aldersangst. Ikke? Nei, jeg er ikke redd for å bli eldre. Jeg synes ikke det er noe krise. Eneste gangen jeg har hatt aldersangst var da jeg ble 30, men...
Det er fordi at da jeg var 17-18 år, så var jeg i Miami, og så var jeg hos en spådame. Og så ble hun helt frika ut, og så sa hun at hun ikke ville lese kortene mine. Og så sa jeg, nei, men kom igjen da. Nå har jeg betalt. Les kortene mine. Og så sa hun at jeg kom til å dø brått, og plutselig at jeg ikke kom til å bli 30. Nei! Ja, ja.
Så natt til... Det er veldig sinnssykt. Ja, ja. Natt til jeg skulle bli 30, så var jeg helt sånn... Nå må jeg sitte stille i båten når det skjer det. Og etter det, så... Men det er eneste gangen jeg har hatt aldersjans. Ja, da skjønner jeg at du hadde veldig grunn til å ha aldersjans. Ja, ja. Jeg tenkte sånn, nå kommer det. Ja, for jeg har hatt egentlig aldersjans siden jeg var sånn... Når jeg begynte å nærme meg 30, sånn 28, så begynte det skikkelig. Da har jeg tenkt på, er det fordi man ikke har følelse av at man er oppnådd?
oppnådd nok i livet, eller at man har er det derfor noen mennesker får aldersjans? Og så kanskje hvis du på en måte er komfortabel der hvor du er, så har man ikke aldersjans da. Ja, jeg tror det også. Jeg tror folk bare er redde for å
bli eldre så er det jo et eller annet fint med å bli eldre også, synes jeg med all erfaring og alt man tar med seg og alt man lærer hvem man blir det synes jeg er spennende å utvikle meg forhåpentligvis blir det bedre men hva synes du har vært best av 30-årene eller 7-årene? 30-årene jeg er enig, jeg synes egentlig livet mitt ble bedre da, etter 30 ja
20, visste liksom ikke helt hvem jeg var, eller hadde ikke helt funnet fotfeste, på en måte. Garantert 30. Og så hører jeg de som er eldre enn meg som sier 40 er amazing. Ja, ja, så hørte jeg altså. Så jeg gleder meg til det også. Jeg håper det. Da jeg var 20, så tenkte jeg liksom 40, det hørtes veldig gammelt ut. Mm.
Men nå som jeg sitter her som 40-åring, så er det noe her, nei, men det er jo ikke så gammelt. Nei, når jeg ser deg, herregud, jeg tenker ikke sånn 40 er gammelt, men jeg tror hvis jeg leser en artikkel jeg har vist av sånn kvinne 40, så er det sånn, å herregud, stakkars gammel dame. Men jeg tenker ikke det når jeg ser deg. Nei, nei, jeg har liksom til og med tenkt sånn før da jeg var yngre, kvinne 40 døde, så jeg har tenkt at, ja, men hun har jo fått leve litt. Hun har jo levd litt. Hun har jo fått leve litt, og nå så er det sånn,
Jeg er ung! Ja, ja. Nå er det masse igjen. Ja, masse igjen. Åh, så slitsomt, da. Du, vi må ha en liten intro av deg også. Du er skuespiller, modell, forfatter.
Søtter, PR-rådgiver, ja jeg googlet. Masse forskjellige. Og så er du også gift med Magnus Williamson. Han var gjest her forrige sesong. Veldig koselig. Han kom med veldig mange råd. Et av rådene han hadde var at jeg måtte skaffe meg en barnevakt med en gang. For dere var veldig gode i starten. Bare med en gang skaffe en barnevakt som var fast onsdager. Da er det date.
Døgnet på deg.
Det er en definisjon på De der de bare får det til Det er veldig hyggelig Hvis noen tenker det Men jeg tenker også at man skal være forsiktig Med å liksom Hva heter det? Idolize Fordi man Vi har det kjempefint Vi kan også ha det helt dritt Men vi er Jeg klarer ikke å claim Power couple Fordi jeg bare synes det er et merkelig begrep Ja, hva betyr det? Så er det jo sånn
Jeg tror jo alle par har sine greier. Ja, ja, er du gæren? Jeg vet ikke, det er sikkert bare... Vi har det veldig, veldig morsomt. Vi ler sinnssykt mye. Jeg tror det er det folk ser på som deres virke, at det er viktig om dere har veldig mye gøy sammen. Det er masse latter i det huset, veldig. Hvor lenge har du vært gift da? Ti år i år. Ti år, ja? Mhm. Å, shit. Men har dere hatt noe, rett på sånne spørsmål, har dere hatt noen periode hvor det har vært skikkelig tøft for dere, eller føler dere dere har streifet gjennom? Er du gæren? Ja, ja, ja, ja. Har ikke alle det?
Det er normalt. Alle skal ha det. Og kanskje i hvert fall etter man får barn, spør du meg i hvert fall. I et langt liv så er det naivt å tro at det der å leve sammen med noen, det er vanskelig i seg selv. Man er to forskjellige mennesker. Og så tror jeg i et langt liv at man må lære seg den dansen og leve sammen. Og det er ikke alltid det er en veldig
veldig plettfritt tja-tja-tja noen ganger så er det noen ganger så er det break battle ja
Men dere har jo også i mange øynes en veldig moderne familie. Ja, det har vi. Det husker jeg hadde snakket om litt forrige gang også. For du har jo barn, bare for å få litt bakgrunn her, for de som ikke har fått det med seg. Du har barn med en annen mann også, fra tidligere forhold. Men så har da eksmannen din og Adda, som du er sammen med nå, de har blitt veldig gode venner. Og dere er liksom mye sammen.
Vi er masse sammen. Vi er tre foreldre som oppdrar to barn, føles det ut som. Så Ziggy, som er yngstemann, er mye sammen med Håvard også. For to sommerer siden tok han med begge jentene til Kreta i to uker og var der sammen med hans familie.
Og så har vi masse middager sammen hele tiden, og de kan sitte oppe og baksnakke meg og drikke konjakk mens etter at jeg har gått til lakka. Det er veldig koselig. Men de er veldig rause, veldig bra typer, begge to. Så sånn sett så er det lett. Og så
synes jeg det er fint å vise det at det går an det går an å komme dit for de som kanskje står midt oppi et brudd med barn at det kan bli så bra og det er ikke noe fasit jeg skjønner at det er vanskelig å high five med eksen hvis det har vært en litt shady overgang eller et jævlig kjipt brudd og så er det veldig lett å si vi må jo bare pitte barna først det er ikke så lett men hos oss så funker det veldig bra
nettopp fordi jeg tror oppriktig at jeg og Håvard hadde vært altså kjelevenner, helt platonisk selv om vi ikke hadde hatt barn han hadde vært i livet mitt selv om vi ikke hadde hatt barn sammen så ja, akkurat det er veldig for det har kanskje mye å si hvordan break-up er også at det er å fortsette som venner for jeg tenker sånn, er jeg en veldig sjalu person for jeg vet ikke om jeg hadde klart å liksom high-five med nye damer altså for eksempel jeg ser på meg hvis det blir slutt med han sammen med Nova ja
og så skulle kanskje ferie et jul, som dere har gjort med nye dame av familien hennes. Det er på en måte helt utenkelig for meg, og for veldig mange andre. Men er det du som har stått bak dette her og ordnet litt, at de ble venner, eller ble det noe de fant ut av selv? Jeg tror at jeg var veldig tydelig med Odd da jeg ble sammen med han, om at han kommer til å være i livet mitt, og han kommer til å være nærme meg.
Sånn er det bare. Når du har barn 50-50, så skal den personen være sammen med barnet ditt 50% av tiden. Det er veldig greit.
At dere gir av lang, og at du liker den personen. Så jeg tror akkurat det falt veldig naturlig. Vi har vært veldig, veldig heldige. Men det er stor ære til de to mennene, at de har vært så rause. Ja, for det er noe med sånn, når man skiller seg, så er det jo sånn, en ting er at foreldrene dine blir skilt, som er veldig trist for barnet i seg selv. Men så er det jo veldig ofte at mange går på den feilen at de snakker dritt om hverandre i tillegg. Ja, ja, nei.
Hvis det er noen krangling hos Håvard og de, så ringer de meg. Vi er alltid veldig sånn
en sink på oppdragelse som er veldig deilig. Vi er veldig enige om hvordan oppdragelse skal se ut. Og så var India veldig liten da vi gikk fra hverandre. Hun var vel et år. Så hun husker ikke noe annet enn at mamma og pappa ikke har vært sammen, på en måte. Det er veldig fint og kult at dere får det til. Da går det an å skille seg, selv om ikke man oppfordrer til det. Nei, men jeg tenker jo at man alltid...
De skal tenke at man skal få barn med noen som man kan samarbeide med, som er et godt menneske, som man kan samarbeide med selv om det ikke blir dere to da. Tror jeg er smart. Men det har også vært veldig åpenbart at dere har gått gjennom, i hvert fall før i tiden, jeg vet ikke hvordan status er nå, men at dere har gått gjennom til parterapi også. Og egentlig mer for å forebygge enn at det faktisk er et problem da. Ja.
Og det tror jeg også er et sykt godt tips, som veldig mange burde tatt med seg. Veldig godt tips. Både rett før det skal skje noe stort, som at man skal få sitt første barn sammen, eller man skal få barn nummer to, eller man skal på en eller annen ferie, eller at det er en jobb som går inn i en jobbperiode som er litt krevende. Jeg mener jo at å gå til parpsykolog er som å installere alarm før innbruddet skjer.
fordi at når innbruddet har skjedd, så er det masse ting av sentimental value som er borte. Men hvis du installerer den alarmen før innbruddet skjer, så er du mye mer sikker, sånn at du får de verktøyene til å takle det når det blir skikkelig vanskelig. Så har man gått i paraterapi, og så blir det lavere terskel å gå tilbake til paraterapi når det er krise. Fordi da er det ikke noe farlig. Jeg tror man må...
normalisere det å gå til parterapi for jeg tror veldig mange tenker sånn oi, de går til parterapi, de må ha noe de sliter veldig med, så er det bare sånn
Nei, du går jo også til tannlegen uten at du har masse hull eller at det er et problem. Vi gjør jo alle disse andre tingene, men terapi er det fortsatt. Jeg synes det fortsatt er litt tabu enda. Jeg husker det er ikke så veldig lenge siden jeg sa til sjefene mine at jeg skulle til tannlegen, gynekologen, alt annet før jeg sa at jeg skulle til terapi.
Nå er jeg sånn her, jeg skal i terapi! Ja, det er veldig mye åpenhet om det nå. Ja, nå snakker jeg helt åpent om det. Men det synes jeg burde vært mye mer normalisert som par også. Det er en investering. Investering i par også. Jeg føler man har kommet langt til at man kan slenge ut sånn, ja, psykologen min sa at jeg burde gjøre sånn og sånn. Det er liksom de siste, jeg vil påstå de siste fem årene, så hører jeg det overalt. Ja.
Og at folk snakker veldig åpent om det. Så det er nå endelig kommet dit at jeg er en godt psykolog, du trenger ikke være gæren for en godt psykolog. Det gjør alle. Men part-terapi er kanskje enda neste, litt lenger innåsiden. Jeg tror det, fordi jeg tror at folk forbinder det med
Fordi dessverre er det mange par som går til parterapi når det er helt krise, når det nesten ikke er noe å redde her. Men begynn å gå når det er bra. Og så er det mye hyggeligere å gå til parterapi, og kunne bare snakke om at vi er så glad i hverandre at vi vil ikke at det skal ta slutt. Enn å sitte og hate hverandre begge to, og egentlig bare sånn, ja, går dette her an å fikse? Og så er det jo også sånn, ref tannlegen da,
hvis du går jevnlig, så oppdager man de hullene, da oppdager man liksom de tingene, i stedet for å vente til du må rotfylle eller trekke den tanna. Du kan liksom bare være litt preventiv, det er smart. Jeg anbefaler det veldig, veldig. Og så er det også veldig gøy, for at det er noen ganger man kan sitte der, og så...
Viber man ikke helt med parterapauten, eller et eller annet hun sa, så kan man gå ut av for å være litt på lag. Ja, man kan snakke litt dritt om parterapauten sammen. Anbefales virkelig, virkelig. Ja, dere har blitt sånn der ansikt for parterapi. Ja, I guess. Men tror du det er grunnen til at dere har holdt ut, at dere har hatt et så fint forhold så lenge, eller er det å gi for mye cred til parterapauten? Nei, det tror jeg absolutt har mye å si.
Absolutt. Man lærer seg å forstå hverandre bedre, og når man støter på ting som er skikkelig vanskelig, så har man verktøy til å takle det og snakke om det. Du er litt nysgjerrig på hvordan hierarkiet er deres hjemme i familien? Hvem er øverste leder? Jeg har veldig snille barn, som alltid har vært...
Veldig snille og morsomme Og de hører etter Jeg har liksom aldri hatt barnet Og jeg sympathiser virkelig Men jeg har aldri hatt barnet som legger seg ned på bakken På butikken og hyler Aldri vært i noen trass aldri
Oi, så deilig. Nei, ja. Men er du og Adda som er enige om oppdrag, eller er det en som er litt strengere enn andre? Nei, vi er veldig enige. Og så er vi strengere på forskjellige ting, tror jeg. Han er ikke så streng på banning, for eksempel, og så kan jeg være streng på å si sånn, men hvilken aldersgrense er det på den filmen? Fordi
Sigger er seks år. Dere utfyller hverandre da, tydeligvis. For jeg tror jeg kan være mange foreldre at man kan være veldig uenige om oppdragelse, som også kan bli en sånn utfordring når man får barn. Veldig. Og så vet man liksom ikke alltid helt
Man har ikke sittet og snakket, man har hatt masse samtaler om ja, i den og den situasjonen med barn. Det er når du er oppe i det at man bare, åh, du er helt idiot. Eller at man er veldig enig, men vi er veldig, veldig enige. Alle tre. Jeg har kjæreste min og har vært sammen i ti år, og så får man barn som bare sånn, åh ja, du er sånn du er. Åh.
Det er som du sier, man har ikke de samtalene før man liksom vi hadde ikke planlagt å få barn heller så man liksom ikke satt seg ned og bare sånn ok, hva tar du med deg fra barndommen din, dine traumer eller dine ting, sånn som jeg og samarbeidet med vi har hatt veldig forskjellig oppvekst og det liksom merker jeg at man tar videre med seg til barnet sitt da og da handler det om å ikke ta med seg generational trauma og
Å overføre det til barna sine, det er vanskelig. Jeg føler vi er en generasjon med generation trauma uansett. Er du gæren? Ok, what the fuck was that? Nå skjedde det på 80-90-tallet, egentlig. Ja, ja, det var ikke helt greit, eller? Da satt man og sigga inn i bilen og ikke brukte bilsette og drakk foran barna. Ja, ja, ja. Helt kaos, liksom. Da jeg fikk India, og så bare fikk jeg en på bristet, og så
så jeg på henne, så satt jeg og sa, jeg skal gjøre så godt jeg kan. Jeg skal gjøre så godt jeg kan. Jeg var bare helt sånn livredd for at jeg skulle fucka henne opp, liksom. Og så tror jeg kanskje at vi må bare ta med oss det bra foreldrene våre gjorde,
og lære av det de gjorde som ikke var helt bra. Og så prøve å lage en miks av det. Vi gjør så godt vi kan med de verktøyene vi har. Og så tror jeg at jeg er en bedre mor enn det moren min var.
På mange måter. Og så håper jeg og tror at mine barn kommer til å være bedre mødre enn det jeg er, hvis de velger å få barn. Ja, sånn har jeg også tenkt på det. Jeg tror vi lærer mer og mer, og vi blir flinkere og flinkere da. Og så er det bare viktig å ikke bli helt sånn at du... Man skal også finne en balanse med å ikke på en måte offre hele livet sitt.
Det er det mange gjør også, ikke sant? Da legger du bort deg selv for at barnet mitt skal få den beste oppveksten og skal få all oppmerksomheten og all kjærligheten. Det klarer du ikke hvis ikke du er en pass på deg selv heller. Og det er en fin ting som jeg har lært av moren min som jobbet som journalist og bare jeg er født i Egypt fordi hun jobbet i radio der og så har vi bodd i Palestina fordi hun var journalist og vi har bodd litt sånn
her og der, og hun har bare tatt oss med, alltid bare tatt oss med rundt omkring og sånne ting, og ikke mistet på en måte den delen av seg selv som var så viktig for henne, som jeg tror er veldig viktig, at man må passe på
seg selv, og ikke du er ikke bare mor, ikke sant? Du kan være mange ting. Pass på alle de andre tingene som gjør deg til deg, og som er viktig for deg. For jeg tror at det er grunnen til at det kan bli bitterhet, eller at man kan bli litt sånn miserabel, er hvis man føler at man bare offrer hele hvem man er, og hele livet sitt. Ref at vi er flinke til å ha barnevakt, at vi er flinke til å liksom på en måte
passe på meg oppi det hele. Men du har to døtre, ikke sant? Ja. Hvor gamle er de nå? India er 14 år, og hun blir 15 i år, og så er Ziggy 6. Ja. Hvem liker du best? Akkurat nå? Ja.
De er så langt fra hverandre i alder, at det er helt to forskjellige forhold. India kan jeg snakke med om alt mulig. Vi kan se på noen serier sammen. Ziggy kan fortsatt sitte på fang og kose. Det er så koselig. Jeg kan ikke svare på hvem jeg liker best. Det husker jeg at jeg tenkte når moren min sa at hun ikke hadde noen favorittmøter.
Det er helt åpenbart at du har. Så det... Ja, det står jeg ved den dag i dag. Ja, for dere var mange søsken? Tre. Ja, du merket at favoritten gikk litt sånn på ryngang? Ja, sa... Eller var det en klar søsken?
En klar! Jeg var på tredjeplass. Ja, det er derfor du vet det, ikke sant? Dette er jeg smertelig klar over. De kan være like irriterende på sine ting, og helt fantastiske.
Allermest. Og så når datteren din som er 15, da blir det nesten som en sånn veninne... Går du over til en sånn veninneforhold? Ja, ja, ja. Men det har vært en liten fase der det er liksom sånn alt jeg sier er det dummeste jeg har hørt. Alt jeg sier... Er du klar? Du er klar med hvor fet mora din er, eller? Ja, ja. Og så var det en gang hun... Jeg husker ikke hva det var, men hun kalte meg lame eller et eller annet sånt. Jeg bare...
Er du klar over? Hvor fede. Er du klar over? Hvor døll jeg kunne vært. Hvor døll mamma du kunne vært. Jeg er ganske kul faktisk. Og hun bare...
Just because you say cool doesn't make you cool. De er så onde. Jeg gruer meg så mye. Perle for svin! Jeg gruer meg litt i tenåringsperioden, når jeg får høre hvor teit og kjedelig at du er. Jeg innbiller meg at det ikke er så...
Ja, men guttene er det. Jenter er jo mer slemme mot jenter da. Hvordan var du som tennering? Jeg var veldig, veldig snill, fordi jeg vokste opp med en mor som var veldig, veldig streng. Jeg turte ikke noe annet enn å være veldig, veldig snill. Jeg blir veldig glad når de hever stemmen sin og kan liksom si at de ikke er enige i et eller annet med meg, fordi det betyr at de er såpass trygge at de vet at det er trygt, det er ikke noe farlig. Jeg har en stemme, jeg har lov til å være uenig med deg. Jeg har lov til å ytre min mening.
Så det er jeg veldig glad for. Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benytte deg av tilbudet da. Kodeord, er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre av seg. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte!
effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk for et fint samarbeid, BookBit. Og igjen, kodeord, Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis, gratis er deg. God lytt.
egentlig. For meg da, som bare har en ettåring nå, er det tenåringsperioden som er verst, eller synes du har en sånn der, kanskje ikke verst, det er dårlig å si, for det er jo ikke, det er forskjellige perioder da. Jeg synes egentlig den der åtte måneder-perioden var verst. Begynner å liksom sette seg, eller reise seg, og så faller de og slår hodet, og du bare, du driver
Du er på suicide watch hele tiden, for de bare prøver å ta livet sitt hele tiden. Den synes jeg var ekstremt slitsomt. Og så er det den perioden der, som de kaller trass alder, som handler om at de har masse tanker og følelser, men de har ikke språket for det. Så de bare uttrykker det i sinne, på en måte. Men vet du hva? Det som er greia er at jeg,
Det kan godt være at de faktisk hadde sånne perioder. Jeg har glemt det. Men det er det som er fint da. Jeg kan ikke huske det, men jeg tror det er... Hvis vi skal huske hvordan det er både å gå gravid, føde, alle disse tingene her, så hadde jo folk hatt ett barn og alle...
aldri gjort igjen, på en måte. Jeg husker ikke at det var vanskelig. Jeg husker det ikke, liksom. Og så tok jeg og planla keisersnitt med begge jentene. Jeg skal ikke gjøre det igjen! Det kan jeg si. Jeg er...
så ferdig at ja. Men kan du fortelle litt om fordi at du som du nevnte du hadde planlagt heiserstilt hvordan var prosessen der? Fordi jeg ville ha det. Jeg fikk det ikke. Nei. Men jeg har sikkert ikke jobbet hardt nok for det jeg sa bare når jeg ble gravid at jeg en av grunnene til at jeg ikke ville ha barn er at jeg ikke ville føde. Ja. Nåp.
Det er bra for kvinner å føde deg, og du kommer til å være så takknemlig for at du fødte barnet ditt selv. Jeg trengte ikke denne opplevelsen. Det går helt fint. Jeg er fødselsangst, og dette her har jeg snakket litt om før.
Jeg måtte kjempe så hardt for å få det første keisesnittet, og det synes jeg er så... Man vet aldri hvorfor folk har fødselsangst, ikke sant? Og hvis du skal gå inn til jordmor, jordmor, lege, overlege, og du må gå til kanskje seks stykker og fortelle om kanskje veldig vanskelige ting, og du må...
Og du må retraumatiseres såpass mange ganger for å få det keisersnittet til slutt. Det synes jeg er råttent, rett og slett. Kvinnelse, vet du. Ja. Det er dyrt for staten. Ja, jeg vet det. Men med Ziggy, siden jeg hadde hatt et planlagt keisersnitt før, så hadde jeg bare ett møte. Ok. Men med første graditeten tok det lang tid før du fikk vite at ok, nå får jeg en planlagt keisersnitt. Ja.
Og det var det som var så jævlig, ikke sant? Jeg spiste jo ikke, eller jeg sov ikke. Jeg hadde helt sånn noia i flere måneder før jeg faktisk fikk det innvilget. Hvor mange måneder tok det, husker du det? Fem, seks. Det er jo halve graviditeten da. Ja, ja, ja. Jeg er over det. Ja, som du går og bare... Jeg blir nå, eller ikke? Ja. Å, Gud. Og så fikk jeg det innvilget til slutt. Jeg husker en av jordemorene sa...
når 14 år gamle jenter i Indre Botswana kan føde så kan du også og så husker jeg siste møte med overlegen unnskyld da siste møte med overlegen så sa jeg bare sånn, du kan ikke tvinge meg
Jeg har dokumentasjon på at jeg har fødselsangst. Dere kan ikke tvinge meg til å fødevagnalt. Skriv under på det fucking brevet nå. Nå er jeg lei. Det var sjette personen jeg måtte snakke med om traumatiske ting, om ting som ikke er så veldig lett å snakke med fremmede om. Det går ikke an. Da hadde jeg grått meg gjennom fem møter. Og da bare...
Så hadde jeg klikk, og så ble jeg så forbanna. Jeg bare, skriv under på de fuckingspapirene. Du kan ikke tvinge meg. Du vet at du ikke kan tvinge meg. Jeg vet at dette er bullshit, liksom. Ja, men det er litt sånn trist at man må ha en litt sterk personlighet, og være sinnet, og sparke opp døra for å kunne få vilje. Helt unødvendig. Og det er jo ikke sånn at keisesnitt er liksom bare sånn dritenkelt og null stress. Assa!
Folk som kaller det the easy way out, aner ikke. Du blir knivstukket og sydd åtte lag. Når den epiduralen der går ut, det er altså så jævlig vondt. Jeg bare synes at de som føder vaginalt, og de som tar keisersnitt,
Begge er likeverdige fødsler. Og det viktigste er at barna kommer ut av frist.
Hvis du har en mor som går og gruer seg, ikke spiser, ikke sover, ikke bare er fullstendig ødelagt i angst gjennom hele graviditeten, det er ikke bra for mor, og det er ikke bra for barnet. Jeg kjenner min egen kropp best, og vet hva den tåler, og hva den kan, og hva den ikke kan gjøre. Det skal man ha tillit til, etterslett.
Jeg husker det var noen kjendiser, jeg husker hvem det var, om det var Victoria Beckham, som liksom bare, åja, du klarer ikke å føde selv. At det liksom er typisk da, kvinner å hate litt på andre kvinner, som tar det valget. Fikk du noen kritikk for det? Ja, ja, masse. Ja, du gjorde det? Ja, ja.
Og så skal det sies også at legen min sa at jeg har et litt smalt bekken. Han sa at du kan fødevaginalt, du har et litt smalt bekken, men da blir det mange, mange timer. Det blir jobbing, liksom. Så det også oppå fødselsangsten fra før var bare sånn at det går ikke. Men så fikk jeg jo høre at
At du tar the easy way out, og at du vil ikke ødelegge deg selv der nede, og at du går på helt andre ting enn det du faktisk går ut på. Men så er det jo også litt sånn gamle holdninger, nå kommer jeg til å oute moren min litt her nå, men
Da jeg sa at jeg har fødselsang, så jeg kommer til å ta planlegg heisesnitt, og så var det liksom sånn, jeg kommer til å si til slektingene våre at du gikk i fødsel, men at det endte med et hastekeisesnitt.
Hun synes det var tullete, da. Det er sikkert noen som har en helt fantastisk fødsel, og er veldig glad for det. Jeg tror ikke det er for alle. Og jeg føler jo at det er mer grunn til at jeg kanskje ikke vil ha barn til
Og det er så synd. Hvis det står og faller på at du hadde en såpass traumatisk fødsel, at du bare aldri vil gjøre det igjen, men du godt kunne tenke deg å ha et barn igjen, men hvis du vet at de kommer til å tvinge deg til å føde vaginalt,
Og det er grunnen til at du ikke vil ha et barn til. Det går ikke. Nei, vi må... Lag helvete. Skal jeg lage et helvete? Ja, lag helvete. Jeg skal slå et dør av oss. Ja. Konseptet med denne podcasten her er jo at jeg intervjuer de kuleste foreldrene jeg vet om. Oi! Jeg føler du er liksom definisjonen på en kul mor.
du bare lever livet, du gjør din greie, du er liksom, og så er du både veldig samfunnsengasjert, men du kan også legge et litt sånn hotte bilder i undertøy på Instagram, og elsker den kombinasjonen at du bare er litt av alt. Har det vært et bevisst valg? Eller er det bare sånn, du legger ut det du føler for der og da? Jeg legger ut det jeg føler for. Det jeg er opptatt av, så er det
Hvorfor må jeg velge? Jeg kan være mange ting. Jeg kan være opptatt av et fritt Palestina, antirasisme, mangfold og representasjon, snakke om transfobi, snakke om skjeve rettigheter, og jeg kan legge ut lettgledde bilder på Instagram. Jeg er mange ting, og jeg viser alle tingene av det jeg er. Og jeg må ikke velge. Jeg kan både skrive barnebok og være sexy på Instagram. Jeg vet ikke om det har noe...
Om det var viktig for deg etter du ble mor, men det å føle seg digg. Ikke nødvendigvis spesielt etter at jeg ble mor. Det handler om at jeg har evig vært på en reise med å bygge opp min selvtillit. Fra...
Ikke at vi skal gå inn masse på det. Jeg har snakket masse om det. Kjedelig. Men masse år med ekstremt heavy mobbing i barndommen. Så jeg er på en evig reise om å gjennoppbygge min selvtillit. Å være trygg i den jeg er. Å være glad i det jeg ser. Når jeg ser meg selv i speilet. Det at mange, mange, mange år jobber fortsatt med det. Så det har ikke vært sånn spesielt...
etter at jeg ble mor, det er bare en evig prosess som jeg er gjennom. Og så er jeg veldig opptatt av, jeg snakker aldri stygt om kroppen min, eller utsendet mitt foran barna mine. Jeg snakker positivt om kroppen min, og ikke hvordan den ser ut, men hva den får til. At liksom bare sånn, ta meg fra A til B, jeg har grodd to mennesker i den kroppen her, liksom. Jeg er sterk. Og at kropp ikke er farlig, og at
at det er lov å være i kontakt med sensualiteten sin, eller seksualiteten sin, eller at liksom... Ja. Altså, barna kopierer jo foreldrene sine. Og det tror jeg er sånn, moren min kunne ta seg selv uten å tenke at jeg hører på. At jeg er foran speilet begge to, og sånn, nei, uff, nå har jeg lagt på meg, og drar seg i magen, liksom. Og så tenker jeg, åja, ok, for det er ikke noe fint. Ja, det skal vi ikke gjøre, og det er så viktig å ikke gjøre. Fordi barna liksom...
De gjør som vi gjør, og ikke som vi sier. Og jeg snakker aldri om mat, altså sånne her dietter, eller slanking, eller kalorier. Det er ikke tema, liksom.
Og det er gjort bevisst, at de skal se på kroppen sin som et verktøy, og ikke nødvendigvis sånn, ja, de skal arve komplekser de absolutt ikke skal ha. Det tror jeg, det skal jeg bare ta med meg skikkelig, at man snakker pent om sin egen kropp foran barna. For det er man generelt veldig dårlig på å liksom...
Man snakker jo ofte negativt om kroppen sin, og så snakker man høyt, og så er barna til stede, og så gjemmer man seg. Jeg vil ikke tenke noe over at det har noen påvirkninger, jeg snakker jo om min kropp. Du er fantastisk, datteren min, men jeg er ikke så fin. Og så vil man jo at barn skal ha den selvtilliten i seg selv som kommer innifra, og det får de og lærer hjemme. Og så får man hele fake it till you make it foran barna, liksom å bare være sånn...
at man ikke snakker stygt om kroppen, så kan man jo liksom, men ikke snakke stygt om kroppen din, uansett. Nei. Uansett. Jeg tenker på foran mannen din, eller barna dine, for det er et godt skjønnes-tips, jeg husker jeg hørte en gang, ikke si feilene dine, eller ting du er misfornøyd med om kroppen din, foran mannen din, for eksempel. Nei. Fordi han har ikke tenkt over de tingene. Han har ikke tenkt over de tingene. Han legger jo merke til det når du
kommenterer det, bare sånn åh, nesa mi, åh nei, hår, åh nei nå har jeg rumpa mi sånn og sånn, så bare sånn, hei, jeg elsker rumpa din men når du sier det, så forstår jeg det noe rart selv når du står alene i speilet og liksom bare trener på
å si fine ting. Ja, det er vanskelig. Ja, det er kjempevanskelig. Men kan du si det høyt? Kan du gå i speil og trene på å si sånn, wow, i dag, og fy faen, 40 år, fy faen, ser ut som jeg er 25. Det er en samtale jeg har inni meg. Men det tror jeg også er en litt sånn greie som
Man kan bli flinkere til at man tenker sånn, nå er jeg mor, nå er det det jeg er. Nå er det ikke så viktig at jeg liksom skal føle meg sexy, eller skal føle meg digg, eller alle disse tingene her. Nå er det dette. Nå er det dette som er det største. Du kan gjøre begge deler. Du kan liksom på en måte...
jobbe litt med det da komme tilbake til seg selv bare sånn mentalt og ikke nødvendigvis at kroppen din skal se ut sånn som den gjorde før fordi graviditeter og fødsel will change you liksom men at man er litt snillere med seg selv
Jeg hadde jo mye fordommer mot sånne der mødre som bare sånn åja, ta på deg litt mascara og børst hår, da må du gå med en flekke til joggebukse hjemme, og hva tror du skjer med forholdet da liksom? Men det er lett altså å havne litt i den. Når man ammer
ammer, og man er sliten, og man blir vekket hele natten. Og så er det bare sånn, åja, jeg skal følge meg, åja, jeg skal kjøpe nytt sex under deg, glem da. Jeg tar på meg den komfortable greia her. Og det er liksom sånn, jeg tenkte sånn skulle jeg ikke bli, så jeg må liksom jobbe
aktivt, hardt, med å bare sånn ok Nora, gå ut, kjøp deg et jævla nytt seks underteg, bare børst håret, ta deg en dusjko og tren liksom sånn ting som man bare tok for gitt før, som bare gikk som automatisk, det må man jobbe mye mer for men her er det viktig at du gjør det for deg
at du gjør det for deg, for at du skal føle deg bra, for at du skal føle deg fordi la oss si at du var helt komfortabel med å bare gå i det komfortable og det greiene der
Du skal ikke føle deg presset til å bounce back eller kjøpe det seksye undertøyet for noen andre enn deg selv. For min del så har jeg gjort det at jeg følte meg bra. Så jeg gjorde det for meg, for at jeg følte meg bra. Jeg elsker undertøy. Jeg elsker seksueltøy.
sexy underdøy, det er, jeg synes det er så fett, jeg føler at jeg har en liten hemmelighet, som bare jeg vet, som ingen vet, sånn at når jeg er på scenen for eksempel og har foredrag og sånne ting, så er jeg helt hore under det synes jeg er så gøy og så må jeg bare, dette
Må jeg bare si, hvis du ikke har womanizer... Nei, det har jeg ikke. Nei, det er det. Det skal du kjøpe deg i dag. I dag skal du kjøpe det. I min bursdaggave skal du kjøpe deg
Takk meg senere. Du har jo skrevet en barnebok. Det heter «Håndbok for unge antirasister». Og jeg skjønte nå at den har blitt oversatt i utlandet til flere språk. Seks land. Det er helt rått da. Ja, det er veldig, veldig kult og helt overveldende. Og jeg skjønner det fortsatt ikke. Nå skal jeg liksom til USA på turné, og så skal jeg til Italia etter hvert.
vært, og det er bare... Altså skjønte du at det kommer til å bli en sånn suksess? Aldri. Aldri. Den var så retraumatiserende å skrive i det hele tatt, og så jeg trodde aldri at den boka skulle utenfor landegrensene i det hele tatt. Aldri. Aldri. Det var ikke engang en tank. Jeg tenkte ikke på det. Det var ikke en tanke som slo meg i det hele tatt, og så begynte det å balle på seg, og så
er det oppe i seks land nå. Det kommer kanskje noen flere land, faktisk. Var du nervøs for å gi den ut? Ja. Jeg sendte den for siste gang. Da satt jeg hjemme hos en kompis av meg, Jonas Berglund. Han satt og skrev showet sitt, og så satt jeg på andre siden og skrev The Finishing Touches på boka, og så sier han, og så er jeg helt sånn, nei, men jeg vet ikke, det må jeg gjøre om og om. Du må stole på stemmen du har inni deg. Du sa at du var ferdig
Du må stole på den stemmen. Og uten at han visste det, så trykte jeg på send for siste gang og lukka inn Mac-en. Det var kjempeskummelt. Og så er jeg, og dette sier jeg sjeldent, jeg sier jo sjeldent at jeg er stolt av meg selv. Det arbeidet der er jeg veldig stolt av. Og så har jeg vært rundt og snakket med barn om antirasisme og om rasisme og
mangfold og representasjon og hvordan være gode allierte, hvordan få opp øynene for disse tingene, og så
Ja, så det har vært en gift der keeps on giving. Jeg føler at jeg jobber med noe veldig viktig. For du har vel sagt at det er først noe du kanskje bare gjorde for din egen del også, og så skjønner du at, oi, dette betyr så mye. Dessverre er vi aktuell bok da, og så har jo jeg sagt tidligere at jeg har skrevet en bok jeg håper støver ned på et bibliotek om ikke så veldig lenge.
Ikke fordi vi ikke har opptatt av det lenger, men fordi vi har klart å utrydde det sammen. Og at det er liksom bare sånn, hæ? Antirasisme? Hva trengte vi dette? Hva er dette for noe gammelt? Jeg kan jo ta meg selv og tenke sånn, det der hører til de gamle besteforeldre som ikke har peil. De skal dø ut snart uansett. Og da er vi ferdige med rasisme.
dessverre og det har kanskje vært det tristeste med å arbeide med denne boka her og jeg har vært rundt hele landet og snakket med barn og lærere og så videre og så videre
Mine opplevelser er ikke unike, dessverre. Jeg har snakket med og møtt mange, mange barn som opplever rasisme hver dag. Vi har en jobb å gjøre. Du har også konkrete verktøy. Det er også snakket om at man kan bruke det i undervisning. Den er faktisk på pensumlista for lærere som tar videreutdanning i norsk. Er det sant? Ja.
Og så er den jo på en sånn liste, jeg husker ikke hva den heter, men alle skolebiblioteker har den, skal ha den. Den jobbes med i klasserommet, og det for meg var alltid det hemmelige målet. Fordi at jeg ble spurt, hvilke bøker skulle du ønske var på ditt skolebibliotek da du vokste opp? Og det var en bok som kunne gi de som kjenner rasisme på kroppen språket jeg ikke hadde.
Og de som ikke kjenner rasisme på kroppen, kraften til å være gode allierte, til å være antirasister, hvorfor er det så viktig at vi er det? Og så er den jo bygd opp på den måten at det er forskjellige barn,
som jeg har snakket med, og så er det jeg som har fortellerstemmen, og så går man gjennom forskjellige kapitler. Og på slutten av alle kapitlene, så er det oppgaver og tankebokser, og at man skal snakke sammen, som er bygget opp på en sånn måte at barn skal lese den sammen med tillitspersoner. Så at du skal lese den sammen med bestemor, eller lese den sammen med en lærer, eller med mor og far, eller noe sånt. Det er jo en barnebok, men som du sier, det skal leses med voksne. Jeg tenker jo at
Ingen barn er jo født rasister. Det er jo voksne. Jeg har hørt det fra et sted, ikke sant? Så det er jo egentlig en bok for voksne, selv om det er en barnebok. Jeg gleder meg så mye til å lese boken av Matteo. Det er koselig. Han kan si mer enn go-go-ga-ga og de greiene der. Litt tidlig igjen da. Helt til slutt. Jeg bare tenkte om du hadde noen råd generelt til meg som en relativt ny mamma. Er det noe du...
ser tilbake på når du hadde små barn, noe du ville gjort annerledes? Du kommer til å gjøre feil. Du kommer til å gjøre masse feil. Du kommer til å lære av de feilene. Og hjertet ditt er på riktig sted. Følg ditt eget kompass. Ikke hør på mammapolitiet. Stol på at dine intusjoner er riktige. De er rasshøl noen ganger. Det er greit.
og det er greit å vise de fingrene bak ryggen deres noen ganger, det er greit det er greit å være frustrert
og ha kort lunte, si unnskyld til barna dine, og kose deg på veien. Og tiden går fort. Jeg vet at alle sier at tiden går så fort, den går så fort. Jeg har en 14-åring som kommuniserer med meg på VIPs, skjønner du? Hun var baby for 20 minutter siden. Man kan ikke få sagt det nok. Hvis noen er i en sånn periode nå, og man tenker sånn, jeg vil at det skal gå fortere, fordi man er i en vanskelig periode, så er det sånn, plutselig ser du tilbake på det. Og en annen ting, hvis du går gjennom en vanskelig periode,
det går over, this too shall pass det har jeg sagt til deg så mange ganger det må du huske på dette er ikke livet ditt
resten av livet, det kommer til å bli bedre. Det blir, kommer det nye faser og nye faser og nye faser. Det du er oppe i akkurat nå som kanskje er vanskelig, det kommer til å gå over. Ja, men det er så viktig å nesten bare si det høyt til seg selv. For jeg har vært i perioder hvor jeg har tenkt sånn, åja, det er sånn det er å ha barn, det. Dette vet ikke jeg om jeg takler det. Er det her som er livet mitt nå? Så er det to timer hver natt, og
som snakket om sørge for at ikke den personen tar livet sitt, er det mitt nye liv? Er det dette? Er det dette? Og så...
Passe på parret. Og ikke nødvendigvis parret også, men deg selv. Jeg tror det var TikTok-science. Jo bedre moren har det, jo bedre vil barna ha det. De kopierer lykken til moren sin. Så gå ut og drikk de shotsene. Gå ut og dans. Stikk og tren. Gå bad.
Stikk på The Well. Det var min kaker. Det var masse råd. Det var helt nydelig det. Det var kjempehyggelig å ha deg som gjest. Tusen takk for at jeg fikk komme. Jeg sette så pris på at du ville komme på bursdagen din. Ja! Og så får du ha en fin feiring videre i dag. Tusen takk. Jeg skal ta alene tid. Ja. I dag. Det er gavet til meg selv i dag. Ja, det er gavet til meg selv. Det er gavet til meg selv. Jeg koser meg. Så deilig for du koser deg masse med det. Tusen takk.
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk! Her er Laura og Sara fra 15% av vårt nye True Crime podcast. Der behandler vi hver middag en fall hvor en kvinne ble mørket, og befasser oss med spørsmålet om hvorfor. For bare 15% av menneskene som blir holdt til for mord handler om kvinner. Hvorfor morder kvinner så ofte enn mennesker? Er det omstillingene? Eller kommer noen av dem selv til å bli mørke?
Hver middag behandler vi en ny fall og prøver å finne en ansvar til disse spørsmålene. Vi er glad for at dere hører inn.