Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no.
Nedturen på verdensbørser fortsetter, og prisveksten fortsetter, og rentene skal fortsatt kraftig opp. Det er mange der ute som nå er bekymret og lurer på hvordan dette vil påvirke livene deres fremover. Noen av de spørsmålene som leserne våre har, de skal vi svare på i dag i en spørsmål spesial.
Dette her, Hallgeir, blir jo da siste ordinære sending før ferien. Ja. Vi er tilbake selvfølgelig i starten av august en gang, men dette blir altså siste ordinære hovedsending for sesongen. Og du drar allerede på ferie neste uke, du. Så du er klar for ferie nå.
Ja, begynne å bli klar, men jeg skal jo ha en slalomferie, så jeg tar korte drag. Intervall? Ja, litt sånn. Så jeg skal ikke ha en slalomferie
Så i sammenhengen i første omgang blir det vel to uker, to og en halv uke, og så skal jeg jobbe litt. Det blir deilig med litt ferie nå, men jeg tror mange går litt inn i ferien med litt sånn... Jeg er litt urolig, rett og slett, for alt som skjer rundt omkring i verdensøkonomien og i verden generelt, tenker jeg. Men Andreas, jeg må jo også erstere deg litt på at... Ja, det er jo en siste ordinær sending, men...
Men vi skal jo servere å svare på lesende og lyttende spørsmål ut over hele sommerferien, egentlig. Det er klart. Dette toget her, det går. Tøffer og går hele tiden. Så det kommer spørsmål og svareepisoder gjennom hele ferien. Ikke hver dag som vi har hatt...
I Norge, altså før ferien, men ganske ofte. Ja, og de spørsmål og svar, de finner du vel på podd med, gjør du ikke det, Magne? Jo, det gjør det. Så hvis du ikke har et podd med, så bør du gå og sikre deg det nå, så får du de deilige stemmene våre også gjennom ferien. Ja, og så får du med deg noen sånne
vask i tillegg, papaya, litt sånn små påkastere i tillegg. Flesvik og sånt. Det er for hver en grei bonus i tillegg til pengerådet. Ja, det synes jeg. Det er helt riktig. Får dere et poddbehandling med EM1 eneste gang.
For noen dager tilbake så var det da vår store sjef her i Dine penger som la ut et spørsmål på Facebook-gruppa vår, om hva folk tenker på og er opptatt av i privatekonomien akkurat nå. Det kom inn en del svar der som vi tenkte vi skulle adressere i denne episoden her.
og du ser helt ente ut, Hager. Du kom jo akkurat fra en spørsmål- og svarsesjon hos kringkasteren, den konge norske NRK, så du er jo virkelig påskrudd i dag, tror jeg. Og der var det, det gikk mye av det samme, altså hva er det som skjer akkurat nå med lånene mitt, rentene mine og fondene mine, og hvordan skal jeg
den høsten som ser ut som det pilene, priskurvene og rentekurvene går oppover. Ja, la oss så begynne med Alexander da. Han har lyst på om han lurer på han vil ha ditt perspektiv på dette spørsmålet her, og det er ettertett om buden er nådd for globale selskaper.
og er da forventningen til resultatet for første halvår priset inn i dagens aksjekurs for selskapen som typisk utgjør et globalt indeksfond, og stemmer disse forventningene.
vanskelig spørsmål da, om budene er nådd. Det er vel det alle driver lurer på, men det går jo an å reflektere litt rundt det. Skal du kjøpe fond nå? Det er vel egentlig ikke det han spør om, eller global fond? Er fondene billige nå? Ja, kokker det ned til. Og det korte svaret på det er jo at det er
Ja, nesten er det mulig å si. I det korte perspektivet, om det kan fortgjøre at de skal nye 10% ned, kanskje 20% ned. Men, så forventningene, og dette er jo litt sånn for å ta det veldig basic. På børsene så er jo
aldri selskapene blir priset av i børsene hver eneste dag. Og det er jo ikke sånn at for eksempel når Apple gir resultatet at og det er veldig bra til forhold til hundrevis av milliarder dollar i overskudd, så er det ikke sånn at
markedet sier «Oi, wow, så flott! Et selskap som gir hundrevis av milliarder i øveskudd, det er jo i forhold til forventningene. Kanskje de ga et resultat på 150 milliarder dollar for å få si et tall, og så var forventningene 180 milliarder.»
150 millioner, det ser jo helt vanvittig ut. Men forventningen er vel enda litt høyere, og da kan jeg risikere at kursen den dagen synker for Apple. Så aksjekursene er basert på forventningene, og så kan de være for høye, eller de kan være for lave. Og det er jo den korreksjonen som skjer for dag til dag, om man har lagt de forventningene riktig eller ikke. Dag til dag, fra sekund til sekund egentlig. Så er forventningene...
Nå, revidert og riktig prissegn, vanskelig å si. Du ser på hvordan det har gått med de globale aksjemarkedene hittil i år, altså fra nyttår og frem til nå. La oss ta som utgangspunkt et globalt indexfond som Alexander skriver om. Så ser du at...
et ganske vanlig globalt indeksfond som KLP Aksje Global Index, som er godt likt blant mange av våre lyttere. Det fondet har til nå i år mistet 10% av verdien sin. 10% det er jo ikke katastrofe, men det merkes for de som akkurat gikk inn i hvert fall rundt årsskiftet. At 10% på papiret er tapt. Så skal han jo
Jeg pointerer at hvis den går 12 måneder tilbake, så er den fortsatt i pluss. Gikk du inn for akkurat 12 måneder siden, i juni 2021, så har du på papiret tjent litt. Så tidsperspektivet er viktig her. Det er faktisk en annen ting som er litt viktig, som vi også snakket litt om i
i den podcasten vi hadde med Finn Øystein Berge fra Pareto for velgjøtt Paragysian dette med valutasikring altså fordi at når man kjøper globale indexfond så kan man velge å i hvert fall i en delbanker å kjøpe et hva kaller det vanlig globalt fond da eller man kan velge akkurat det samme fondet kallet et tvillingfondet men valutasikret da
da noteres det fondet i norske kroner. Fordi at hvis du for eksempel investerer i et norsk aksjefond, altså som setter pengene på slåpørs, så er det kun avkastningen i de ulike selskapene som er bestemmende for din gevinst, da kan du si.
Men investerer du i et globalt fond, så er du avhengig av både avkastning og hvordan norske kroner går i forhold til den valuta fondet er notert i. De fleste fondene er jo notert kanskje i dollar eller en valutakurv mot norske kroner. Men poenget er at
dollaren kan jo gjøre det, kan jo være sterkere eller svakere i forhold til norske kroner og bidra til at enten verdien på totalfondet ditt går opp eller ned. Så det er to faktorer her. Og hvis du skal da låse den ene, nemlig valutaen, så betaler du litt en forsikringspremie. Si at du betaler 0,2 0,3 for å
for forvaltning av fondet hvert år, og så betaler du kanskje 0,05 prosentenheter, og på toppen av det, for å gjøre den sikringen.
Det som da Finansstjen Berg punkterte, som er historien også de siste i hvert fall, det var vel et skifte for så vidt under finanskrisen, men i hvert fall de 10-15 siste årene har vist at det har ikke nødvendigvis lønnt seg å valutte og sikre. Det har ikke lønnt seg å sikre investeringen sin. Fordi
Det som skjer ofte når det er virkelig høy uro på børsene, er jo at en del investorer trekker seg tilbake fra Oslo Børs, og det fører ofte til at den norske krona såkalt svekker seg mot blant annet dollar og euro. Og det betyr samtidig at hvis du sitter med et fond som ikke er valutasikret, som er altså det globalt indexfond som de fleste har,
så får du denne valutaeffekten som en slags støttpute. Ok, hvis de globale børsene går ned, det er jo surt, men faktisk så dempes det fallet noe av at de norske kronene svekker seg i forhold til den valutaen. Hvis man da ser på dette fondet, KLP Aksjeglobalindeks, så har det altså gått ned med rundt 10% for de som satt inn pengene på nyttår. Altså hit til lørdag.
Men det såkalt valutasikret fondet, altså tvillingfondet som er valutasikret, det har gått ned 17%. Så børsen, altså den globale børsen, den har gått ned 17%. Men i og med at KVLP Aksjeglobalindeks noteres i denne valutakurven eller dollar, så blir noe av...
fallet, eller ganske mye av det, blir rett og slett absorbert i valutabevegelsene. Så for deg som eier det fondet, du har bare mistet 10%, mens aksjekursene har gått ned mye mer. Så det er viktig å ta med seg, og få snu litt på det. Hvis du ønsker å
Jeg synes det utfordrer meg litt på sånn... Det er et paradoks nå, synes jeg, at norske kroner, i hvert fall målt mot dollar, er nesten på den nivå den var i vår 2020. Og da synes jeg den ble skaffet egenikt. Og den hentet seg jo også inn igjen ganske kraftig, fordi investerer så jo at norske...
Norsk økonomi klarte seg forholdsvis bra i koronaen, ikke minst hadde det ikke så stor utslag på blant annet energiprisene. Nå har vi jo en hverdag hvor norske bedrifter tjener ganske godt på blant annet høye energipriser.
og samtidig at renta er på vei oppover. Det kan være at en av grunnene til at norske kroner svekker seg er rett og slett fordi at det nå er jo en viss renteforskjell mellom norske og utenlandske markeder, men også Norge vil øke rentene sine. Og da kan den få den effekten at kroner vil styrke seg.
Så for de som i de korte perspektivet skal gjøre en sånn liten valutatreid her, så kan det jo faktisk muligens da, hvis jeg skal komme med et spekulativt, og det er ikke ofte jeg gjør, spekulativt lite kjell i vink her, så kan det være kanskje penger å tjene på å valutasikre i en kort periode. Selv om jeg jo må jo, altså...
de kloke valutalelytikerne eller professorne, de som ikke lever nødvendigvis av å treide fra dag til dag sier at det beste antakelsen for en valutakurs 12 måneder frem i tid er alltid hva den er akkurat i dag så det er vanskelig å spå det men jeg synes jeg ser noen likhetstrekk mellom vår 2020 og det som er nå for det norske krona da ja
Bra. Nå fikk Alexander Halger sitt perspektiv der. Og med mer. Sven, han har flere spørsmål, men vi kan jo ta det han har om boliglån. Han mener at vi bør slå et slag for ekstra nedbetaling av boliglån, og som renta kanskje kan bli 5% og kanskje enda høyere. Hva er det du tenker?
så skriver han hvordan regner vi ut avkorting av nedbetalingsgiv hvis vi for eksempel betaler inn 50 000 kroner ekstra? Vil det da lønne seg å gå over til serielån? Og hva skal vi følge med for å danne oss et bilde av hvordan rentebanen blir? Jeg håper du har pusset spåkula, Halgeir, for du får mye spørsmål om fremtiden her, men hva synes du om det han sier om at bør vi egentlig ta slåsslag for å betale litt ekstra på bolånet akkurat nå?
Ja, det lønner seg i hvert fall mer enn det gjorde for bare et halvt eller ett år siden. Det gjør det jo, fordi at boligrentene stiger, og gevinsten ved å betale ned på lånet ditt er jo boligrenta, altså det du sparer i boligrenta.
Nå er det fortsatt sånn at den boligrenta som tilbyr, som sannsynligvis også vil være ut 2022 i hvert fall, er under inflasjonen. Sånn at når du betaler ned på lånet ditt, så er jo den avkastning som er justert for inflasjonen,
negativt, altså såkalt negativt ralrente. Så... Men den inflasjonen vi har i dag, så vil jo den være negativ. Forhåpentligvis, det er jo mange år fremover. Boligremt på 8%, det har vært noe. Ja, men det er jo ikke spesielt i usikre tider, så er jo ikke det et dårlig alternativ, rett og slett. Altså, da må man jo se på de kanskje spareformene som er
med lav eller null risiko, og nedbetaling av boliglån er jo en av de som har lavest risiko. Men det du skal være litt klar over hvis du betaler en ekstra på et boliglån, og som mange glemmer, det er jo det at hvis du ikke gjør noe med løpetiden,
og lar terminbeløpet bestemmes av banken, hvis du har et annuitetslån da, så vil du ikke tjene noe særlig på dette. For det som skjer da, er at hvis du betaler en 50 000 ekstra, så beholdes løpetiden på det samme som før,
Og det i sin tur betyr bare at terminbeløpet, altså det du betaler hver måned da, faller. Det høres jo kanskje fint ut av at du får en mindre regning til banken, men det er jo bare det at du totalt sett betaler litt mer for lån enn du ville gjort hvis du i stedet for sa til banken, nå synes jeg dere skal korte ned på nedbetalingstiden, for nå har jeg jo betalt inn 50 000 ekstra.
Årets sett, det du egentlig kan si da, er at jeg vil beholde det samme terminbeløpet som før. Så hvis jeg betalte 9000 kroner før hver måned, så skal ikke det gå ned til 8000 bare fordi jeg har betalt inn ekstra på boliglandet ditt. Du må be om at det beholdes like høyt. Det er som da skjer at du blir kvitt lånet raskere, og du beholder på en måte den rentegevinsten ved å ha betalt inn ekstra på lånet ditt.
Så dette er viktig fordi at det som skjer egentlig på en måte nå når du betaler en ekstra på lånet, hvis du ikke gjør noe med annuitetslånet ditt og terminbeløpet, er at du både bremser og gasser samtidig. Altså det er veldig bra med 50 000 ekstra, men
Men du betaler minst like mye rente da, faktisk, på grunn av den mekanismen som finnes i et annuitetslån. Du kan selvfølgelig gå rett over til et serielån, da får du den effekten umiddelbart, men du trenger egentlig det. Du kan bare si til banken eller justere oss selv at terminbeløpet skal være det samme som tidligere. Og det er jo også sånn som er viktig å huske på når renta går oppover, som den mest sannsynlig vil gjøre.
da vil jo egentlig også terminbeløpet øke mindre enn rentekostnaden vil, eller tilsier. Det er en slags rentebuffer, en slags støtpute som finnes i et annet tidslån, ved at dette betales over litt lengre tid, og at avdragene går ned mens rentekostnaden går opp, men du får ikke den umiddelbare rentebelastningen som en vil få hvis den har for eksempel et serielån.
Sagt på noen måter også der, er det viktig at du sier til banken for eksempel at du vil beholde, du vil ta hele rentekostnaden nå og ha et høyere terminbeløp enn de har lagt til grunn. Så du må passe på disse tingene litt. Han lurer også på dette med rentebanen, og det må vel henge tett ihop sammen med hva som skjer med prisveksten fremover? Ja, helt klart. Jeg vet ikke om det skjer hvert rentemøte, men i alle fall...
i de tidspunktene hvor Norges Bank gjør noe med renta, og i alle fall når det gis ut en såkalt pengepolitisk rapport, så viser de hva de tror renta kommer til å være de neste årene. De lager det som kalles en rentebane. Da vil du samtidig se at
Den såkalte viften da. En bane er jo en kurve, ikke sånn nok så nøyaktig. Det er vanskelig å gi et nøyaktig mål for hva renta vil være om to eller tre år. Men Norges Bank lager jo en slags vifte som er noe over, noe under denne banen, og som er et utfallsrom som for eksempel at det er 90 prosent
sannsynlighet at renta om tre år kommer til å være lavere enn, ja, si 4%. Og så, nei, det er bare 10% sannsynlighet at renta kommer til å være 2% om tre år. Ikke sant? Så de lager et slags utfartsrum som kalles en rente
Ja, vifte da. Og den kan jo være verdt hvis du er litt interessert i å rett og slett dykke litt ned i hvordan de tenker. Det som er viktig da er jo at hvis du ser tilbake i tid så har slike rentebaner og slike renteprognoser vist seg å være
treffer blink i cirka 50% av tilfellene. Så det er jo... Det er jo kronomint, det. Det er jo nesten 50%. Det viktigste er din egen økonomi. Hva du takler ikke nødvendigvis av Norges Bank tror de rente og komitee er på. Det er jo spennende når denne her kommer ut på onsdag på kvelden, så er det jo rentemøte i USA. Ja.
og nå er det vel, siste jeg leste nå, var vel fra Bloomberg at det er nesten 100% sannsynlig så er det en trippel renteheving, altså 0,75%, og noen leker jo også med tanken om et helt prosentpoeng. Så det er jo... Og det er mange økonomer som mener også at Norges Bank vil ved neste rentemøte sette opp renter ikke bare med 0,25, sånn som vi har
blitt vant med de siste årene, men ta en dobbelt renteheving på 0,5. Der er det jo delt da. Jeg tror det er sånn 50-50 som tror dette. Men det kan jo også minne om da, for man høres ut som det er voldsomt at renta er veldig høy, men styringsrenta. Kan du ta en quiz på det? Hva er styringsrenta i Norge på nå, Hager, i dag?
0,75? Ja, det er riktig. Den er jo ganske lav. Absolutt. Det er bare det at den har vært null. Og det er det gode tiende, ikke sant? Som folk har blitt forledet å tro at de vil vare. Jonas, han lurer på om vi kan snakke litt om trygge investeringer med OKA-kostning. Om det
Det vil han gjerne høre nå. Finnes de nå? Finnes det sånne ting, bortsett fra BSU da? Ja, BSU er jo det klart beste som jeg har snakket om ofte. BSU med skattefordrag, det gir jo både, det gir vel en umiddelbar ettårsavkastning på 9-20 prosent, tror jeg. Hvis du tar med både effekten av skattefordraget og de 3 prosentene du får på selve beløpet. Så det er en fantastisk nettoavkastning.
Det finnes jo noe lignende. Men også, om du har lastet opp BSU, det vanlige, så har jo så bankene et veldig godt alternativ i BSU 2.0, som noen kaller det. Noen kaller det BSU+, noen kaller det ungdomssparer konto for bolig. Dette alternativet til, hvis du allerede har fylt opp BSU 1.0, og noen banker gir opp til, eller
tilbyr at du kan sette en inn til 300 000 i engangsinskudd og få da den gode renta på opp mot 3%. Så det er jo en 100% trygg investering, for de er jo sikre med banken og sikkerhetsmannen og gir en god avkastning i alle fall på høyde med inflasjonen.
Så er spørsmålet hvilke andre typer trykker vi investeringer har med? Begynner i negne enden så er det jo sparekonto, men du får ikke mer enn 1% der i de beste bankene, 1-1,5. Du har muligheten til, og dette kan bli mer populært, til å binde innskuddsrenta. Og da, i alle fall hvis du
binder den i 4-5 år, så gir den beste banken, jeg tror det er 2,30%. 2,3% altså. Og det høres jo litt bedre ut. Eller ikke bare litt, men det er jo 100% bedre enn 1,15 år. Og trygt. Men
Det er likevel sånn at du sannsynligvis vil tape i forhold til inflasjonen på dette nivået, så pengene mister verdi. Skal du klare å få en på sikt da, en rente eller en avkastning som er høyere enn inflasjon, så må du ta noe mer risiko.
har en pengemarkedsfond, men de gjør jo gjerne bare tilsvarende en boligrente, så har du boliglån, så vil jeg nok som regel heller anbefale å betale ned på det, enn å sette dem i pengemarkedsfond med i hvert fall lav risiko. Så har vi det som kalles high yield fond, eller høyr rentefond. Pass på at du ikke
at du velger riktig rentefond. Fordi at selv om det kalles et rentefond, så har de forholdsvis høy risiko. Dette er jo fond som investerer i lån til bedrifter som har en litt mer utrygg fremtid enn de mer trygge selskapene som de låner penger til, sånn som Orkla, Norske Stat og Hydro.
Dette kan være lån til Norwegian, kan være lån til andre typer vekstselskap som har en dårligere såkalt kreditrating. Men så sprer de opp disse pengene, disse lånene på veldig mange nulige vekstselskap. Så i snitt har de i hvert fall historisk de siste årene vist seg å være en ganske god trade-off mellom risk og avkastning på høyrente fond.
Men det er ikke en trygg investering, jeg vil ikke putte det i den klassen. Den ligger kanskje mellom obligasjonsfond med høy risiko og regneaksjefond. Så det er litt vanskelig, og det kan være litt utfordrende i hvert fall for en vanlig fondsparer å putte et høy rentefond i
hva skal du si, i den riktige kategorien for din sparing da. Men, det er vel frem til slutt jeg bare ser litt opp også for obligasjonsfond med kort løpetid og lav risiko. For der
Et obligasjonsfond er jo igjen fond som låner penger, eller i hvert fall kjøper obligasjoner eller lån som bedrifter låner. Og de får jo imiddelbart, hvis de har såkalt kort lepetid, glede av en renteoppgang. Hvorfor?
Vanligvis er det ikke slik at det er så gunstig å ligge i obligasjonsfond hvis rentene går opp, men i hvert fall hvis du har en sånn kort løpetid på de papirene, så vil de få den prisingen raskere enn de som måtte ligge i såkalt lange rentepapir. Så det kan du kanskje finne en viss kombinasjon av noe mer tryggere investering, men helt ok avgjørelse.
Men jeg tror ikke det er nødvendigvis det vi ligger oss og frykter mye over inflasjonen. Og har du lyst til å putte pengene i gull, Jonas, så kan du gå tilbake til den episoden vi hadde med Finner Stenberg, hvor han snakket om det med gull som en trygg investering også. Han hadde noen artige perspektiver der. Jeg har lyst til å ta det spørsmålet fra Marianne, som har litt for å kjenne litt på lomboka nå, hvor mye dyrere det har blitt
å komme seg på jobb, både kollektivt og ikke minst med økte dieselpriser og bensinpriser. Det er jo 5-6 20 kroner liter nå. Ja, det har vi fått. Det er jo helt sinnssykt egentlig. Det hun egentlig lurer på også er hvordan man skal komme ut av en
Den påbyggende vonde sirkelen med høye kostnader, påfølgende høye renter og stigende lønnskrav, hvilke kutt i velstand, privat og offentlig, må vi nordmenn være nødt til å akseptere fremover? Ja, vi kan reflektere litt rundt det, Halge. Ja, altså hun har jo, altså hun bor vel litt, som jeg har forstått, på en plass hvor det er ikke så lett å
velge vekk økt drivstoffutgifte. For hun er nødt til å pendle til jobben med bil. Og komme seg unna dette på et vis ved å låne elbil i ukedagene. Men kanskje kjøpe ny bil selv. Og ikke mulighet til å lade hjemme. Jeg holdt på å si...
Det er jo avhengig av hvor langt vekk du bor fra jobben din. Men ta en liten kikk på bruktbilpriserne på elbil. Altså, du må selvfølgelig ha en litt gammel elbil, men la oss si at det rekker vidne 10-15 mil i alle fall. Nå snakker vi om sånn type Peugeot Ion, Golf, E-Golf.
Da ligger jo de fort mellom 50-100 000 for en greit brukt, men litt gammel elbil. Og du får jo en ganske stor besparelse umiddelbart, både ved lavere eller ingen bompengeutgifter, og på tross av høy strømpris, helt annen drivstoffregning enn hvis du har en diesel- eller bensinbil. Og det vil jeg jo tro vil vare i stund likevel. Så
Så vurder det nøye, Marian, om du faktisk kan kjøpe en brukt elbil som du kan bruke som en ren pendlebil. Det er klart da, da må den jo ha muligheten til å lade enten hjemme eller på jobben. Så det er jo litt sånn premisse her, fordi at hvis du skal ta utgangspunkt i hurtigladere eller ladestasjoner, så ryker lett det rene stykket litt mer. Ja.
Men ellers, kutt i privat eller offentlig velstand, jeg tror ikke vi som nasjon eller av Norge nødvendigvis må ta så store offentlige kutt. Husk at handelsbalansen, husk at eksporten, husk at den vi tjener for tida er jo astronomisk. Fordi at vi er noen gang så heldige at vi har kutt
både vannkraftverk, og vi har oljeselskap, og staten tjener jo direkte på de høye priserne. Så den effekten ser en jo ikke. Altså, en vite forskjell fra flest andre nasjoner trenger ikke stramme så mye inn i hvert fall på den offentlige velferden. Det hjelper jo ikke så mye en familie som
som har høy drivstoffregning og et godt belånt hus, de må jo ta noen sånne besparelser. Da må man jo både se på de korte bildene. Du kan bli litt overveldet, ok, jeg klarer ikke en renteøkning, hva skal jeg gjøre? Men begynn i alle fall med de tingene du kan gjøre på kort sikt. Da snakker vi om kutt på...
matutgifte, vi snakker om kutt på eventuelt transportutgifte og så er det en del kostnader som er ikke lett å gjøre med en eneste gang det kan være sånn type sånn som Marianne er det muligheten å bytte ut den bilen med en elbil kan investere i en varmepumpe som får ned strømutgiftene til neste vinter og så videre
Så, og ikke minst, er det slik at du betaler riktig rente på lånet ditt? Er det slik at du betaler riktig forsikringspremie? Det er det ganske store utgifte å kutte ned på. Og husk da, at, og dette gjelder jo ikke for alle, men husk at prisen...
Det er jo å se på glasset som halvfullt eller halvtomt også, som jeg er glad i. Ja, hvis du ser bare på kostnadsøkningene, så kan det virke ganske halvtomt. Men grunnen til at vi får en del av disse kostnadsøkningene, grunnen til at inflasjonen stiger og rentene like så, er jo for at det går sånn forholdsvis godt med...
Norsk økonomi, det går godt med norske bedrifter, det er knappet på arbeidskraft. Så du som da jobber og sliter hver dag, det har sjelden vært så gode tider for å skifte jobb for eksempel, eller i alle fall prøve å forhandle seg til den lønnen som en fortjener.
Det går godt, og det er en av grunnene til at priserne stiger og rentene stiger også. Så ikke se bare på utgiftssida, se også på inntektssida her et sett. Er det mulig å bytte jobb? Pass litt på det, det skal være en trygg jobb, men er det mulig å bytte jobb og få en bedre inntekt ut av det for eksempel?
Stian lurer på, litt sånn i samme leie også, hvor mye og hva er det regjeringen faktisk kan gjøre med denne situasjonen? Tenkte jeg på en eller annen spørsmål, er det som en omgangssjuke? Du må bare komme deg gjennom det. Er det en beste måte å komme deg gjennom, eller finnes det en vaksine mot dette her? Nå er det ikke regjeringen som bestemmer rentene, det er Norges Bank. Og Norges Bank
gjør jo dette, altså setter opp rentene for å prøve å få ned inflasjonen. Og så er det klart at å få ned inflasjonen, det er pengepolitikken, den styrer Norges Bank. Så er det det som kalles finanspolitikk, som er regjeringens verkdag for å dempe for eksempel farten i økonomien eller få den opp. Typisk når det er korona eller når det er vanskelig tid, så prøver de å få opp aktiviteten altså.
kanskje gir økte bevilgninger til veibudgettet, slik at flere entreprenører skal sette folk i arbeid til å lage veiene våre.
Men det kan også ha den motsatte effekten at den trekker til seg investeringer for å få ned for å få ned farten. Så det kan jo, det er ikke noe populært, men det kan jo regjeringen gjøre med finanspolitikken sin, altså prøve å dempe aktiviteten, i hvert fall i offentlige investeringene. Det er det ene, og så er det det andre, det er jo selvfølgelig i de, når drivstoffpriserne øker, når
matvarepriserne øker, så kunne den jo valgt å støtte om hvert enkelt problemområde, sånn som man har gjort med strømmen for eksempel. Og det er veldig mange som taler for at vi må jo få en drivstoffstøtte også, ikke sant? Det tror jeg er en dårlig idé, for husk at strømstøtten den går jo til alle, altså i hvert fall alle primærbolige og sekundærboliger. Og er jo til en viss grad
gjort fordi det er jo egentlig ikke en støtte, men det er nesten en omfordeling av inntekt. Primært staten som tjener på at
strømprisen går opp, da skulle det kanskje bare mangle at ikke det gis umiddelbart tilbake til innbyggerne. Mange sier at det kommer jo tilbake i form av lavere skatt, at kommunene kan bevilge mer penger til det de ønsker, men du får ikke den umiddelbare effekten, og det er jo det som er problemet, det er en likviditetskamp.
skvis rett og slett som familiemerket når strømmen øker, og er gående for denne strømstøtten som jeg synes er ganske godt komponert med at den gir jo samtidig insentimentet til å kutte ned strømmen. Det er ikke et rent strømpristak. Men hvis den skulle gjort sånn på andre områder, for det første så blir den litt sånn godt vant da, som befolkning at den hele tiden, hvis det er noe u...
Hvis det skjer noen store ting i privatlivet, så kommer jo staten å fikse dette. Og så er det forskjell på drivstoffutgifter og strømutgifter i hvem som da får også inntektene, selv om staten får store inntekter av dette.
Da må den være mer målrettet. Så det regjeringen kan gjøre da, for eksempel, det er jo å gi økt bostøtte til de som sliter mest. Det kan være å gjøre økte bevilgninger til husbanken generelt. Det kan være å, og selvfølgelig også da, å gi skattelettelser til de som tjener minst.
merke mest da, for de må ikke glemme økte matvarepriser og kanskje driftsstoffer det er jo de som tjener minst som vil merke dette mest, fordi at mer av pengene det er ikke så stor forskjell i matvarebudsjettet til de som tjener mye og de som tjener lite når det er å øke prisen på matvare så vil de som tjener minst merke dette mye mer på lomboka enn de som tjener mest
Det er litt sånn samme gate, spørsmålet fra Seda, som vil vite hva sammenhengen mellom pristigning, renter og sterk økonomi er. Prisen stiger, rentene stiger og boligprisene faller, og fortast kalles det for at norsk økonomi går så du suser. Vanlige folk sliter økonomisk, og hvem tjener på en slik situasjon? Du har jo snakket litt om at det er jo staten, Norge, AS, tjener jo veldig mye penger på dette her. Men hva er sammenhengen?
mellom at prisen øker, at rentene øker, og at man har en sterk økonomi, er alt dette piske hverandre opp da? Ja, det er det jo. Altså prisen stiger og renten stiger, det har jo en sammenheng. Sånn var det ikke nødvendigvis for 20-30 år siden du hadde Norges Bank andre...
å ta, blant annet at de skulle sikre valutakursen mest mulig. Men nå er det jo inflasjonen som er det viktigste for dem, og sørge for at den ikke er for høy. Og da øker rentene, så det er en direkte sammenheng. Og priserne stiger jo da fordi at det er ikke riktig å si at det er bare fordi at det går godt med Norge. Det er mange komponenter her, blant annet at Kina har stengt ned, sånn at handelen
Og logistikken har blitt dyrere, noe som gjør at importerte varer stiger i priser, og det er smitte på inflasjonen. Så har vi krigen i Ukraina, som sørger for at en del matvarer, spesielt Vete, men også andre matvarer stiger, som følger av blant annet kunstgjødselprisene stiger, fordi Ukraina er en stor produsent av råvarene i kunstgjødsel.
Så det er ikke riktig å si at denne inflasjonen er bare et etterspørselstreve av at nordmenn for eksempel tjener mer. Det er mange bak en forliggende årsake. Det er et skjønne spørsmål, Hennes. Men
For den norske staten har jo den situasjonen vært i og for seg gunstig. Stor inntekter inn. Og det er jo det store spøkelset. Hvis renta ikke virker, og at priserne fortsatt stiger, og en ting er i Norge, men i USA er det enda verre. Da er det jo på det høyeste siden 80-tallet, altså prisnivået. Hvis ikke den biter, så står den jo mye mer på.
så står den jo som myndighet å være til. For da er jo faren for at den vil få en stagflasjon av at priser stiger, samtidig som økonomien går ned og rentene går opp. Og det vil den jo helst unngå. Boligpriserne trekker frem, sier de. De faller. Men...
Det er ikke gitt. De har ikke falt til nå. Nå særlig tvartom, siste måneden gikk det jo vel opp. På norsken boligmarked er det mange grunner til det. Men det er vekstavirkning mellom renta, at den stiger, det har jo en dempende effekt på boligmarkedet, men samtidig så er det jo både dyrere å produsere nye boliger, og
en har en real inntektsvekst, altså folk tjener mer, og det bygges lite, som gjør at boligpriserne tenderer å øke. Hva som vil være sterkest av de to effektene, det er vanskelig å si, og det blir spennende å se ut over høsten. Men da har en som regel, høsten er vanligvis en dårlig sesong for boligpriser,
eier i den forstanden at de faller mer og de stiger gjerne så vi får se
Vi skal ta og runde av med et spørsmål fra Tord. Han har jo litt flere spørsmål, men vi kan ta ett av dem hvertfall. Han lurer litt på om vi har noen tips på en sidejobb, altså en ekstra jobb, så for eksempel starte en blogg, selge kurs på nett, et cetera, og eventuelt kan man gjøre dette fullt ut så på sikt. Men det er jo mange av de som prøver å spe på inntekten litt selv. Har jeg prøvd å leie ut masse verktøy via en sånn utleiekjense? Ja.
Tror du det har vært veldig god business forløpig? Nei, det har det ikke vært. Men jeg har nok prøvd da. Men det er kanskje litt hvor man er bosatt også. At det ikke er så mange rundt meg som trenger en kompostkvern eller en båndslipper akkurat nå da. Borfeil område vet du. Kver i Bærum har jo sin egen kvistkutter.
Ja, hva er det? I Oslo, hvis du skal kjenne masse penger, så burde du kjøpe en sånn borrhammer, eller en slagborr. Det er det tydeligste alle trenger der, til enhver tid. Skal jeg pikke ut kjellene? Ja, eller boret høl i en murvekke, eller noe sånt. Men har du noen forslag, Agathe, hva Tor kan finne på å si? Eller en sånn artig hobby som du kanskje kjenner litt penger på?
Ja, nå er jeg ikke ekspert på dette. Jeg har bare sett at for eksempel det er noen som holder på med å lage YouTube. Man kaller det YouTube de sånn populærvitenskapelige små videoer som forklarer for eksempel...
den neste romferden som skal tas og så videre. Så klarer de å lage dette såpass bra da. De må jo være gode på bilderedigering. De filmer ikke nødvendigvis dette selv, men de tar og lager grafikk og tjener noen sinnssykt penger på det. Det er jo sånn at alle markedsplasserne er jo mye mer effektive nå enn de var tidligere. Og det gjør at du kan tjene penger på...
smarte ideer, men også det du eier, og det er jo enklere. Du trakk frem et godt eksempel, altså verktøy som du eier, det kan du legge ut på Hygglo, det er jo et sånt nettsted for leie av type verktøy og andre ting du måtte ha i garasjen eller i boden,
Bilen din, den kan du leie ut på den som før het en nabobil, en get-around, og tjene penger. Har du en hytte, kan du leie den ut på Finn. Har du en leilighet, bortreis den i sommer, leie den ut på Airbnb. Poenget med dette er jo at alle disse eksemplene er eksempler på sideinntekt som er også ganske gunstig skattemessig.
Fordi at for det første så har de jo fri på løp. De fleste har rundt 10 000, så hvis vi holder deg innenfor det, så er det ikke noe skatt. Og er det mer enn det, ja, så blir det skatt. Men for det første så kan du trekke fra kostnadene ved dette. Og for bil så er det jo...
Du kan google dette, men jeg skal ikke gå langt inn i pyrer på det, men det er rundt 82 eller noe sånt. Hvis den som leier betaler drivstoffen selv, så kan du likevel trekke fra 82 kroner per kilometer, tror jeg, for å stelle av bilen, kan du si, hvis du i tillegg bruker den privat. Så det er ganske skattemessig gunstig å
Og i tillegg har du en nettogevinst av dette, altså hvis du tjener mer enn fribeløpet, og med skatter det, og trekker fra avgiftene, så blir den gevinsten skattet med 22%. Så det er ganske bra, sånn at hvis du tenker på, hvis du allerede tjener, ja,
Hvis du tjener godt over 500 000, så lukter du fort på denne toppskatten som det heter før, eller trinnskatt over nivåene, og risikerer å betale 40-50 prosent på neste kroner du tjener. Hvis du i stedet for bruker litt tid på sånn side hustle, så er det mye gunstigere beskatter rett og slett.
Og så er det jo en grense for hvor aktuelt du skal være. Hvis det begynner å få mange biler du skal leie ut, så kan det bli definert som næringsvirksomhet, og da er du opp igjen på trinnskatten og toppskatten, kan du si. Så man må holde dette på et lovere nivå.
Men Airbnb, leie ut, hvis du har en ekstra rom i leiligheten din, hvis du har en hybel, kan den til og med være skatteri hvis det er i huset du bor i, så utforsk litt de mulighetene. Leie ut der du ikke trenger, rett og slett.
Som jeg gir litt til selvfølgelig å si at nå unngikk jeg å nevne at det var hyggelig å ha så brukt, og fin, det er da skipset deide selskaper, og jeg er jo skipset aksjer, det skal vi ikke snakke noe om, for det har bare vært sorgen. Så da vet dere det. Jeg tror det var det siste spørsmålet, og punktum egentlig for den siste ordinære hovedsendingen, før
Sommerferien, vi holder kjøret gående gjennom hele resten av juni og juli, og ut i august med spørsmål og svar. Det får du da på podd med.
så laste appen, få det abonnementet. Har du VG Plus, Aftenposten og sånt abonnement, så har du fortsatt, tror jeg, gratis abonnement på podden. Har du ikke det, Magne? Jo, nå har jeg det. Ut i august. Ut i august, så kanskje har du allerede. Og som Halger sa innledningsvis, du får jo en bonus med en sånn artig småpodder som Papaya og Fri Minutt og hva det nå heter. Eller Store Fredere, kanskje. Ja, Store Fredere. Ja.
Der ser du, The Podfather har jo vært med noen ganger og svart litt på spørsmål, han også, Magnus Antonsen er produsent for denne sendingen. Jeg heter Andreas Fredriksen. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten, så kan du sende det til oss i tips at dinepenger.no.
eller så kan du melde deg inn i Facebook-gruppen vår, pengerådet, og så kan du også kontakte oss da via sosiale medier, om det er Facebook eller Instagram, det heter vi din penger begge stedene. Det blir nok litt lavere svarfrekvens nå i juli i hvert fall, men alt av spørsmål og sånt, det tar vi og registrerer og legger inn i vårt fylle dokument og svarer på når vi er tilbake igjen. Så da gjenstår det egentlig bare å skal ha en riktig god sommer, eller hva, Hage? God sommer! God sommer! Ha det bra!
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.