Diskusjonen handler om skattefordeler ved lav inntekt og investeringer i boligmarkedet med fokus på egenkapital og gjeldsgrad.
08:48
Spar penger gjennom skattefradrag, vurder diversifisering med globale fond i investeringsporteføljen din.
Transkript
Poeng
Hvis du har brutto arbeidsinntekt på under rundt 163 000 kroner, kan hele eller deler av aksje- og fondsgevinsten realiseres med liten eller ingen skatt.
Skyldes automatiserte fradrag som personfradrag og minstefradrag som dekker kapitalinntekten.
Det kan være lurt å overføre fond til barna mens de studerer og har lav inntekt, slik at de kan realisere gevinst uten å betale gevinstskatt.
Råd gitt til Kjetil om aksjesparekonto til barn på 15 og 18 år.
Bankene måler gjeld opp mot fem ganger inntekt, og er du nær den grensen kan du få nei til nytt lån selv om egenkapitalen rekker.
Gjelder spørsmålet om boligbytte om 3-5 år.
Når man skal bo sammen, er det ofte fornuftig at begge eier deler av boligen – ved et samlingsbrudd kan begge enklere reetablere seg i boligmarkedet.
Generelt råd i forbindelse med å kjøpe seg inn hos samboer.
Selv om lånebelastningen på 10 000 kroner i måneden er mye, må man huske at man sparer husleie, som i storbyene kan overstige dette beløpet.
Om studentens kjøp av 50 % i samboerens leilighet.
Ha et globalt inntektsfond som grunnmur, og heller gjør opp til rundt 20 % av porteføljen til norske utbyttefond.
Råd til Børre om porteføljesammensetning.
Norske utbyttefond investerer primært i norske verdiselskaper med god historikk for utbytte, men Oslo Børs kan fluktuere mer enn det globale børsmarkedet.
Om fond som Langkredit-, Fondsmyndighets- og Heimdal utbytte (navn kan være feiltranskribert).
Påstander
Kjetil har ca. 100 000 kroner på hver av to aksjesparekontoer opprettet i hans eget navn til barna på 15 og 18 år.
Fra Kjetils spørsmål.
Med brutto arbeidsinntekt på under rundt 163 000 kroner kan hele eller deler av aksje- og fondsgevinst realiseres uten eller med redusert skatt pga. personfradrag og minstefradrag.
Skatteregel presentert i episoden.
En skattemessig formue på nær 500 000 kroner hos barnet kan føre til kutt i studiestipend på grunn av høy formue.
Fare nevnt hvis kontoene står i barnas navn.
Ida eier en bolig verdt ca. 6,5 millioner kroner med 50 % belåning, har inntekt på ca. 680 000 kroner i året, og planlegger boligbytte om 3-5 år.
Fra Idas spørsmål.
Bankens egenkapitalkrav til boliglån er 15 prosent.
Nevnt i svaret til Ida.
Bankene bruker en gjeldsgrense på fem ganger inntekt for totale lån.
Låneregel presentert i episoden.
Den anonyme spørkeren vurderer å kjøpe 50 % i en leilighet verdt 4,3 millioner med lån på 2,4 millioner, har 300 000 i egenkapital og tjener ca. 200 000 i året som student.
Fra det anonyme spørsmålet.
Ved 50-50 deling av en leilighet verdt 4,3 millioner må kjøperen betale 2,15 millioner, hvorav 1,85 millioner blir nytt lån med 300 000 i egenkapital.
Regnestykke i svaret.
Med dagens rente og 30 års nedbetalingstid blir lånet cirka 10 000 kroner i måneden til banken.
Anslag gitt i episoden.
Rentefradraget gir ca. 16-17 hundre kroner i måneden tilbake gjennom lavere skattetrekk, og overskytende rentefradrag føres automatisk over til neste år.
Om skatteeffekten av rentefradrag.
Børre vurderer utbyttefond som primært investerer i norske selskaper med god utbyttehistorikk, som banker, Orkla, Telenor og shipping.
Karakteristikk av norske utbyttefond.
Pengerådet er en podcast fra VG med ansvarlig redaktør Gard Steiro.
Fra avslutningen av episoden.
Laster
Hjertelig velkommen til denne ukens spørsmål og svareepisode av Pengerådet. Og, Hallgeir, vi begynner hos Kjetil som skriver «Jeg har to barn på 15 og 18 år. Jeg har tidligere opprettet en aksjeparekonto til hver av barna i mitt navn og spart jævnlig her. Det står ca. 100 000 kroner på hver konto. Tanken er at jeg skal overføre disse kontene til dem ved eventuelt kjøp av bolig i fremtiden. Når vil det være mest gunstig å overføre kontene til dem i forhold til å spare skatt?»
Ja, Kjetil, altså hvis du selv betaler formelskatt, så kan det isolert sett for deg være lønnsomt å overføre de allerede nå, i hvert fall for den eldste. Altså hvis de
ikke har så store verdier utover de 100 000, så vil ikke dette heller føre til et eventuelt kutt i studiestepend på grunn av høy formue. For det er jo en fare ved at de nettopp står i deres eget navn, at lånekassen kan kuttes utover.
Men da snakker vi jo om en skattemessig formue på nærmere 500 000, og der er vi ikke her antagelig. Jeg ville nok kanskje likevel vente noe, spesielt hvis vi ikke betaler formueskatt selv, til de har behov for pengene til enten studie eller kanskje bolig. Uansett så kan det nok være smart at de eier fondene selv,
når de selv har lav inntekt, og det kan jo være mens de eksempelvis studerer, sånn at dere kanskje overfører de fondene i en periode med lav inntekt, for da kan de selv snu seg rundt og realisere deler av denne gevinsten som jeg vil anta at de har, uten at de må betale gevinstskatt.
Altså grunnen til dette, og dette har vi jo snakket om i en egen podcast, er som følge av at vi har ganske store automatiserte fradrag, personfradrag og minstefradrag, som gjør at hvis du har inntekt, altså brutto arbeidsinntekt på under rundt 163 000, så kan hele eller dele av
din aksjegevinst, din fondsgevinst, altså alle kapitalinntekter, kan få en viss skattrabatt hvis du realiserer dette, altså selger, mens du har den lave inntekten. Her gjelder det en del regler og så videre, så jeg vil anbefale at du...
Kanskje gå tilbake til den podcasten vi hadde om skattefrie kapitalinntekter, eventuelt sjekke på nettet på dine penger og se hva vi har skrevet om skattefrie kapitalinntekter i en egen guide.
Ida skriver «Jeg lurer på en ting som gjelder investering når man ikke er ferdig i boligmarkedet. De fire siste årene har jeg investert penger i harde overs i fond. Det sies at en ikke bør spare kun i fond dersom man skal bytte bolig i fremtiden. Gjelder dette om man har nok egenkapital i boligen? Jeg eier en bolig til ca. 6,5 millioner kroner med 50% belåning. Inntekt ca. 680 000 kroner i året. Tenker å bytte bolig om 3-5 år».
Bør jeg droppe noe sparing i fond og sette det over på høyrentekonto? Ja, det var et interessant spørsmål. Du har jo en høy egenkapital her, 3,25 millioner i egenkapital gjennom denne boligen du allerede eier, gevinsten der. Og det er klart at hvis den egenkapitalen rekker til ditt neste boligkjøp,
For eksempel hvis du tenker deg at den nye boligen din koster bare for å si et tall, 10 millioner, og du har 3,25 mil i egenkapital når du selger den gamle, så har du 32,5 prosent i egenkapital, og det er godt innenfor kravet. Den skal jo egentlig ha 15 prosenter. Og da kan du jo egentlig fortsette den langsiktige sparingen i aksjefond, for du har med andre ord egenkapitalkravet. Godt.
Men i dette tilfellet kan du få et problem med gjeldsgraden, som måler inntekt versus gjeld. Den ligger allerede nå ganske tett på maksgrensa, fem gang inntekt. De måler de 680 000 du tjener, gang med fem og ser hvor høy lån du kan ha totalt.
Og du er allerede ganske nær den grensa. Og skal du låne enda mer, for du skal kjøpe ny bolig, så kan du få nei av banken til dette lånet selv. Selv om de selvfølgelig også kan gi unntak ifra denne reglen. Det kan de. Men om tre til fem år, så kan du jo ha en mye høyere inntekt enn dagens 680 000 kroner.
Og hvis i tillegg boligpriserne fortsetter oppover, og jeg vil anta at du betaler noe mer ned på lånet, så vil jo dette bildet endre seg noe.
Men samtidig, kjøpsprisen på den nye boligen din, den går jo også opp, vil jeg anta. Så hvis du skal opp i boligstørrelse og boligverdi, så er ikke det en VR-prisstigning nødvendigvis utdelt positivt. Så med andre ord, legg gjerne en plan sammen med banken din. Altså gitt
den og den inntekten, sånn og sånn boligpris, hvilken gjeldsgrad ender jeg opp med da? Kan jeg få lån i det scenariet om en 3-5 år? Hvis det er sånn at sjelve lånet begrenses av gjeldsgraden din, og du må ha altså lavere andel lån og mer egne penger for å få den drømmeboligen om en 3-5 år,
så kan det hende at du skal velge noe låget risiko på del av sparingen din fram til du er i din posisjon. Neste spørsmål er fra en som er anonym, og han eller hun skriver «Hei, jeg har mulighet til å kjøpe meg inn i leiligheten til Samboer. Leiligheten har en verdi på 4,3 millioner, og han har et lån på 2,4 millioner. Jeg har 300 000 kroner i egenkapital og tjener rundt 200 000 kroner i året. Jeg er da student».
Jeg kan få tatt opp lån ved å ha foreldre som medlemtaker, så den delen er dekket. Men hvis jeg skal kjøpe meg inn 50%, hvordan fungerer egentlig det regnstykket? Altså, hva blir mitt lån, hva blir hans, og vil det lønne seg? Ja, altså hvis dere skal dele, jeg skal ha på 50-50, og dere er enige om verdien på 4,3 millioner, så må jo du da betale han 2,15 mil.
Hvorav, i og med at du har noe engabetal, 1,85 millioner blir ditt nye lån. Han kan velge å redusere sitt eget lån til 250 000. Han står jo fritt og disponerer pengene som han selv vil. Han kan jo beholde hele eller del av lånet hvis han ønsker det, og heller investere disse ekstra pengene i fond for eksempel.
Så regnestykke i for seg er gitt når det skal dele eierskapet 50-50. Men hvorvidt dette er lønnsomt, det er jo vanskelig å spå. Og man må jo relatere det til andre ting som en kunne ha brukt disse pengene på. Men jeg tenker jo at når man skal bo sammen, så
så er det egentlig litt fornuftig at begge eier deler av den boligen de bor i. Hvis det skal skje at den får et samlingsbrudd, så kan begge enklere reetablere seg når de har vært med i det samme boligmarkedet. Hvis du ikke eier noe i boligmarkedet, og boligprisene bare øker og øker fremover, så er jo ikke dette like enkelt å kjøpe noe selv hvis det blir et brudd. Da blir liggende reset bakpå.
Men du må jo også selvfølgelig passe på at du kan faktisk betale på lånet. Du er jo student, men dagens rente, og la oss tenke oss at du får 30 år i annet tidslån. Du har jo foreldre som er tilåntaker, det kan jo gjøre det enklere å få et lån. Så til seg er det sånn cirka 10 000 kroner til banken hver måned med dagens rente.
så får du, og det må du ikke glemme, 16-17 hundre kroner per måned tilbake på skatten, altså gjennom lavere skattetrekk. Det fordrer jo at du tjener mer enn frikostgrensa, ellers får du ikke rentefordrag og noen effekt, men kan utsettes til senere år. Men du sier jo at du tjener rundt 200 000, så det kan være at du
Du får i hvert fall noe effekt av dette fradraget uansett. Om man i et år tjener lite, så skal den kunne føre over, eller det vil automatisk føre over, dette rentefardraget til neste år. Men du må jo ha likviditeten til å betale dette. Men det er klart, selv om du må betale 10 000 eller kanskje 8,5 000, hvis du tar skatteeffekten inn per måned, selv om dette er mye penger, så må du huske på at du gjorde å spare husleie,
som i alle fall i storbyene kan nok fort overstige dette beløpet. Siste spørsmålet, det er fra Børe, som skriver, vurderer å få inn et utbyttefond i min portefølje. Tenker på langkreditutbytte, fondsmyndighetsutbytte og heimdalutbytte som aktuelle. Skal jeg satse hele porteføljen på disse, eller burde man ha et indeksfond som grunnmur?
Ja, det er jo ikke noen klokkeklare fasit her, men jeg ville nok hatt et globalt inntektsfond som grunnmur, som du sier. Børre fordi at da har du jo bredd sparingen din over en rekke land, mange bransjer og i flere regioner. Klart at hvis du velger et av disse utbyttende fondene, så er vel alle de tre du nevnte utbyttende.
de er veldig gode for all del, men de investerer jo primært i norske, kall det verdiselskap, altså norske
selskap med en god historikk med å utbetale utbytte. De er gjerne lite, altså de er gjerne god egenkapital, lite gjeld, stødig inntekt. De er ganske trygge sånn sett. Men, det er tross alt investert i det norske markedet primært, enten som eksportør eller som et konsumentselskap eller som bank. Det er jo spesielt banker
type Orkla, Telenor, som blir trukket frem som gode utbytteselskap. En del for så vidt også innen shipping. Men det er jo, de er noen gang gjerne notert på Oslo Børs, som kan fluktuere mye mer enn det globale børsmarkedet. Så jeg ville nok valgt en grunnmur her, og heller hatt å
kanskje 20% av pottefølgen i et av disse veldig gode fondene som du har å nevne. Takk skal du ha, Alger. Vi er tilbake igjen om to dager på torsdag med en ny episode av Pengerådet, og så er vi tilbake igjen på tirsdag her på Podmy med nye spørsmål og nye svar. Takk for at du hørte. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.