‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

8/12/2020

#208 Boliglån for dummies

Hallgeir Kvadsheim gir råd om boliglån for førstegangskjøpere. Han beskriver sin egen erfaring og hvordan boliglånsmarkedet har endret seg. Han forklarer forskjellen på annuitetslån og serielån og de tre ting bankene ser på når de vurderer et boliglån: egenkapital, betalingsevne og betalingsvilje. Han tar også for seg ulike måter foreldre kan hjelpe barn med å finansiere boligkjøp, som for eksempel kassasjonist eller medlåntaker. Kvadsheim avslutter med å anbefale å leie hvis man skal bo i en by i mindre enn tre år.

01:45

Snakk om utfordringer med boliglån og boligmarkedet, med personlig erfaring fra å skaffe sitt første lån i 2008.

06:27

Banken kan gjøre transaksjoner enklere og raskere, men det å sette ned renter kan være teknisk utfordrende.

Transkript

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no

Og der, Hallgeir, der var vi faktisk tilbake fra en god og på min side våt ferie. Hvordan har din ferie vært? Har du fått kjent litt på regnet du også? Ikke så mye. Nei, ikke så mye med unntak at når vi var to dager i Bergen, jeg skulle liksom vise familien. For de har ikke, altså mine barn i hvert fall, vært i Bergen. Denne plassen der jeg...

på de fem lykkelige årene av mitt liv. Jeg elsker byen. Og så skal jeg vise deg hvor fint det er å være. Og det er ikke så lenge til mine eldste barn i hvert fall blir studenter. Og det er klart, for en sånn halvbergensa som meg, så hadde det vært et stolt øyeblikk om de hadde valgt å være der. Men det var...

En dårlig helg å være der på. For det er øsepøser, så jeg kan jo alltid si at det er i Bergen og så videre, men jeg som har bodd der vet jo at Bergen også har faktisk ganske mye bra vær. Det er opphold innimellom, men i alle fall ikke de to dagene vi var der. Nei, jeg husker mai. Jeg har også bodd i Bergen bare i tre år. Det første året jeg bodde der, så regna det hver bidig dag fra, jeg tror det var 10. oktober til...

Ja, i midten av april eller noe sånt. Det var et par dager fra å nå ny nødbørsrekord i antall dager, så vi rakk ikke det, men vi rakk å kjenne litt på været. Så det fikk jo familien kjent på hvordan det egentlig er der. Men som du sier, det er få byer som er finere i Norge, vil jeg påstå, enn Bergen. Det er en flott by. Men ellers så gjorde vi jo den ruta som jeg har skjønt at nesten alle andre, i hvert fall alle andre som ikke har vært oppe i Lofoten,

har gjort. Det var på tusen av dem som ikke var der. I følge Instagram så ser det ut som det var et par hundre som ikke tok turen til Lomotten, så du var vel en av dem da? Det var det, for de andre vi dro da, typ til Lohen, sjekk. Geiranger, sjekk. Opp til Lom, sjekk.

Og så anglet fjorden da. Så det var nok av... Men det var hyggelig. Det var en hyggelig, fin tur. Og det var faktisk ikke så mye regn når vi dro der. Jeg husker best de solfyllte dagene. Det er det, vet du. Får man to dager med sol, så glemmer man regnværtsdagene. Stemmer det.

Vi skal snakke om boliglån, for det er full fart i boligmarkedet. Det var det hvertfall i juli. Det var masse transaksjoner. Det viser seg at de som droppa og dra, de du dro, og tillegg til Lofoten, de dro gjerne på visning. Så det har vært mange transaksjoner på små leiligheter i juli.

Og da er det mange som også har vært i kontakt med banken kanskje for første gang i sitt liv, og spurt pent med lua i hånda, kan jeg få låne masse, masse penger av deg så jeg kan kjøpe meg en bolig? Og det er litt det vi skal snakke om nå da. Stemmer det.

Og husker du, første gang du, jeg tror jeg snakket om det før også, men vi gjentar det jo veldig gjerne, hvordan artet det seg at Halger Kvartsheim skulle få sitt første boliglån? Ja, i forhold til dagens, alt oppå seg unge, så var jeg jo haugammel da jeg fikk mitt første boliglån. Jeg tror jeg var 26. Skikkelig pinne. Det var jo inntrykk av at du får det nærmest når du er 18-20, i hvert fall for enkelte deler av...

Oslo-regionen, så er de veldig tidlige på å kjøpe den. Men jeg var vel 26, kjøpte min første bolig på Grunnedøkka med penger lånt ut fra det som da heter Time Sparbank, Time kommune, bort på Gjeren.

Og lånte vel da, tror jeg, 500 000. Hadde 150 000 eller noe sånt i egenkapital. Dette var ikke så lenge etter at jeg hadde fått min første jobb. Kjøpt en, og det var jo selvfølgelig også da, prisrekord for en typ Torums i det sammeiet på Grunnelekka. 650 000 for en 40-50 kvm leilighet.

Nå går de vel sikkert for 3 millioner eller noe sånt? Nei, jeg tror de er 4-4 pluss, tenker jeg, hvis jeg har balkongen tillegg. Så det er stivt for disse små leilighetene med balkong. For det ser vi...

De meglerne har jeg vært i kontakt med. Jeg er litt på boligjakt selv, og har hatt en del megler på besøk som har gjort seg fine for oss, og fortalt oss hvor flinke de er til å sette boliger. De sier også at det er bra trøkk i de to-tre roms, et roms også. Der går det så husrettet. Etter det kjøpet har jeg kjøpt og solgt for så vidt tre ganger

til, men det siste boliglånet, eller siste gang jeg etablerte et boliglån for å kjøpe min aller siste bolig var vel i 2008. Så 12 år siden sist, men jeg følger jo med på markedet. Det må jeg si. Jeg synes jo, jeg må jo si det at det virker jo

Forholdsvis utfordrende å komme seg inn både på boligmarkedet og få sitt første boliglån i forhold til hvordan det var når jeg tok mitt siste boliglån i 2008. Det kom mange flaskehalser på veien fra 2008 frem til nå, det skal vi snakke om. Første boliglån, da møtte vi opp på DNBs filial på Soliplass og alle steder.

spente og nysgjerrig på at det var med masse papirer i lomma, for de måtte ha utskrifter av ditten og datten, og det her var tilbake i 2014, så jeg var mye mer pinlig. Det var mye mer pinlig for meg. Jeg var 29 år da jeg kjøpte min første bolig, så det er jo rett og slett råflaut, vil jeg påstå. Nei, det var ikke det. Det er ikke flaut i det hele tatt.

Men nå, når vi søkte finansieringsbevis nå, det var veldig enkelt. Du gikk bare inn, det har jeg jo sagt det før, men det er den veien som har vært i mange våre år, og der var det bare å plotte inn, nesten bare logge deg med banken, og de hentet tak i dokumenter fra skattetaten, hentet dokumenter fra hvor du skulle være, og plopp,

så fikk det da et finansieringsbevis. Det tok cirka tre eller fire minutter. Ikke et sånt kryssforhør inne på en filial på storlig plass lenger. Så det var ganske smudd. Ja, banken DNB er svært god på innovative løsninger og

å gjøre disse type transaksjonene mye enklere og raskere enn de var før. Det er jo det man virkelig skryter av banken. Så er det kanskje et paradoks med et lite stikk til banken at det å sette ned renter, det er teknisk vanskelig med tanke på hva som ble kommunisert i april-mai, hvor det var plutselig litt vanskelig å sette ned renter.

av IT-tekniske løsninger, av IT-utfordringer på det. Men det er noe sånt. Vi lar den henge der bare. Vi kan jo bare begynne med helt basic. Du nevnte rente. Det er rett og slett en pris du betaler for å låne penger. Hva er den prisen på nå, sånn cirka?

Nå ligger den på mellom 1,3 nominellt. Da må du nok være fagorganisert for å få det gode tilbudet. Det vil si at det er enkelte fagforeninger som har skrevet en medlemsavtale på vegne av sine medlemmer med utvalgte banker. Akademikere har gjort det med Danske Bank.

LO har gjort det med Sparbank 1-systemet, og blant annet sykepleierforbundet har vel gjort det med DNB, tror jeg. Og juristforbundet tror jeg har det med Handelsbanken. Sånn at du får de aller beste avtalene nå hvis du er medlem i en fagforening som har en slik avtale. Så det ligger jo da mellom 1,3 og opp mot 2,5

Og er du ordinær kunde i typ den BL Nordea, så må du nok betale noe over to, men der er det jo også et visst pruttningsmål. Så er det jo slik at for en helt ny kunde, så får du...

de er jo egentlig de mest attraktive kundene til bankene. Og det er jo blitt sånn at nesten dess yngre du er, og i hvert fall hvis du er fagorganisert, så dess bedre tilbud får du i disse bankene. For det må også på en tids bemerkes at de beste medlemsavtalerne får de fagorganiserte som kjøper til sin første bolig eller er under 34 år.

Og de kan få såpass lave renter. Men

Det er klart at den blir noe høyere hvis du skal ha toppfinansiering, som det heter. Hvis du vil låne opp mot 100 prosent, kan det være at du betaler litt mer for den siste biten. Det skal vi komme tilbake til. Men prisen for å låne penger med et godt sikret boliglån ligger mellom 1,3 til opp mot 2 prosent for de fleste som skal låne penger til sin aller første bolig.

Men det er for boliglån. Tar vi med alle typer lån, så kan du jo risikere å betale opp mot 20-25% rente. Dette er alt avhengig av hvilken sikkerhet du har. Boliglån er jo som regel det aller billigste, rett og slett, fordi da kan du si til banken, ok, jeg har denne leiligheten, denne kan dere ta panti, altså dere på en måte eier den, det er jo ikke jeg som eier den, det er banken som eier den, ikke sant?

i hvert fall stor del av den, mot at jeg får låne pengene. Så sier banken, ok, men det er jo ganske formidabel sikkerhet. Sannsynligheten for at priserne på det objektet synker er ikke sånn kjempehøye. Det har i hvert fall ikke vært det de siste 20-25 årene. Derfor kan vi gi en ganske god rente, fordi vi har historisk sett svært lave tap på nettopp boliglån. Det er god sikkerhet.

Det er et godt boligmarked til norske. Men hvis du da for eksempel skal låne penger til en bil, så vil nok banken kreve noe mer i renta for deg. Du kan nok få kampanjerenten ned på 2%, men det vanlige er nok kanskje mellom 3-5-6%. Alt litt avhengig av om du

har egenkapital eller ikke. Fordi, selv om da banken får ta sikkerhet i bilen din, altså igjen da, det er egentlig den som da eier bilen din, så synker jo prisen på biler, ikke sant? De stiger ikke slik som for boliger. Det er jo den store forskjellen egentlig, og det er derfor du får en høyere rente, for det at sikkerheten da blir sånn sett dårligere for banken, som regel, når du har denne noen år. Og

Og så kan du bare bevege deg lenger og lenger opp, og det som gir høyest rente er jo hvis du skal låne uten noen form for sikkerhet. Det er typisk kanskje forbrukslån eller kreditkortrenta, for da låner du pengene uten å tilby banken noe annet enn et løfte om at du skal betale tilbake.

Da vet jo banken at så mange prosent av kunderne gjør ikke dette. De betaler ikke tilbake, eller de betaler tilbake sent, så det er en ganske stor risiko ved å låne ut pengene til folk som skal ha forbrukslån. Så de tar kanskje 15-20 prosent rente for det. Nå tenker jeg at det skulle jo vært lavere rente for forbrukslån, og det kom til aktører som også tilbytte lavere rente, fordi da har du god betalingssikkerhet.

evne og god betalingsvilje, så bør du egentlig ta en rente på forbrukslånet ditt som er 5-6%, og ikke 15-20%, men her er det stort sett ikke så skredd av sitt kreditvurdering. Så du ser altså at selve renta, som du så riktig påpekte, er prisen for penger, den varierer i ganske stor grad.

Og så må vi huske på at vi snakker veldig mye om null rente i mediene. Og det er grunnen til det at sentralbanken har satt ned renter nå til null. Men det er jo ikke gratis, nominellt i hvert fall, å låne penger. Grenser går, som man sier, på rundt 1,3, fordi at bankene den...

For det første låner de penger ikke nødvendigvis Norges Bank, men i et såkalt pengemarked. Der er prisen noe høyere enn null. I tillegg skal de også betale innskudskundene sine en rente. Det er også en kostnad. En del av de penger de låner ut har de lånt fra oss som innskudskunder. Så det er naturlig at den ligger noe over 0,0. Men hvis du trekker inn inflasjonen og skatten,

for et lån for eksempel på 1,3, ja, da er det jo egentlig gratis å låne penger, for inflasjonen spiser opp den renta som du faktisk betaler, og du får jo også rentefardrag på toppen av det hele. Men det er noe så mye om renta. Vi må vel egentlig tilbake igjen til...

det billigste lånet som vi skal snakke mest om, nemlig boliglån, der du må låne for å kjøpe deg en leilighet. Mange starter jo jakten på bolig på typisk Finn, eller hos eiendomsmeglerne sine nettsteder, eller rundt omkring, der hvor annonsene popper opp, og

Men før du det hele tatt skal vurdere å gå på en visning, så må du ha med deg et finansieringsbevis. Jeg snakket om det litt før her. For min del var det bare å plotte inn i nettbanken, og så tok det tre minutter, og så fikk jeg et finansieringsbevis. Men det finnes andre materialer til å ta på seg, og dette finansieringsbeviset er du helt avhengig av. Ja, det er du nødt til å ha. Meglaven på visning,

vil jo sjekke i etterkant da ettervisningen, altså når du har lagt eventuelt et bud, om du har finansieringsbeviset eller finansieringen i orden. Dette legger du gjerne inn når du gir budet, men da vil jo i hvert fall en proffmegler sjekke dette. Så det må være i orden. Finansieringsbeviset er jo rett og slett bare at banken sier hvor mye penger de kan låne deg.

Og så kan du ikke da i ukanspunktet gi et bud som er høyere enn det som du har egenkapital og lånetilsang for. Så det er viktig å få. Og så det

Det aller første du bør gjøre før du er helt at gå-bevisning, mener jo jeg, altså du kan jo gjerne gå og begynne bevisning tidlig, men det er jo å få et møte med banken, enten virtuelt da, sånn som du, eller faktisk møte opp. Det er litt avhengig av hvilken bank du har. Er du kunde i en mindre sparebank?

og spesielt hvis du er lokalkunde, så kan det godt være at banken om ikke krever det, så i alle fall kan det være lurt å møte opp og ta et personlig rådgivningstime der, mens andre banker legger opp til at du har chat, eller at du har det via telefon. Men uansett hvordan du faktisk gjør det, så er det viktig at du så tidlig som mulig gjør en avtale, eller innhent informasjon,

og får en kommunikasjon med banken. Fordi det er noe med at hvis du gjør dette på et tidlig stadium, og banken sier til deg at du kan låne, vi skal ta en grunnigere vurdering når vi skal gi deg finansieringsbevis, men sånn som vi ser det nå, så kan du låne omtrent sånn

så mye penger av oss. Da snevrer du jo inn dette mulighetsrommet, kan du si, så det så fint heter, for hva du kan se på, hva du kan vurdere når du leier på visning. Da betyr det at du kanskje kan kutte ut og gå på en del visninger som du egentlig ikke har råd til. Det sparer deg jo for tid. Derfor altså, dest raskere du kommer i kommunikasjon med banken, dest bedre hvis du skal legge inn et bud.

Det som i hvert fall var litt typisk, jeg tror folk er litt flinke av det nå, det handler jo også litt om at vi har fått boliglånsforskriften og litt strengere krav til å få boliglån, men det som typisk var før var jo at du kanskje ringte opp banken bare noen dager før du skulle gå på visning på det som du så forhverdigværet drømmeboligen din. Og da blir det for sent altså. Du må bruke litt lengre tid på å få den kommunikasjonen. Spesielt.

Spesielt når du er første gang kjøper. Spesielt da. Det vi opplevde med den digitale løsningen var at de ga et eller annet estimat for verdien av den, så trakk de 10% av verdien på det, som en slags sikringsregjering.

en slags sikring da, og det tok jo kontakt med banken etterpå og hørte at det kan man forhandle om i ettertid, men det skjer automatisk, for det var litt usikre tider rett før sommeren her da vi plottet det inn da. Det var litt dops på det også, at de automatiske tjenestene kan komme inn noen sånne ting da, så det kan kanskje være lurt å møte dem in person som heter det på norsk.

Ok, du har fått finansieringsbys, du begynner å gå på visninger. Hva gjør du? Det er jo svært viktig også å understreke at flere visninger, dette kan jo høres litt sånn svett ut, og jeg ser veldig mye om frustrerte boligkjøpere som har gått på x antall visninger. Men visninger er en læreprosess også. Hvis du går på nok visninger, så er sannsynligheten mindre for at du gjør et dumt kjøp til slutt.

Fordi du ser raskere hva som er et godt objekt, og ikke minst hvis du sjekker opp i etterkant, og det er veldig viktig, sjekker opp i etterkant hva den leiligheten eller boligen gikk for, så får du et mer bedre grunnlag for å gjøre et godt kjøp senere. Du blir klokere et slett ved å gå på visninger. Du ser på alle de derne

små og store forskjellene mellom leilighetstyperne som du faktisk ser etter. Og i tillegg, for all del, ta gjerne med en, om ikke fagperson, snekker eller rørleger, så i alle fall en som har gått på mange visninger før, kanskje man har kjøpt og solgt noen ganger. Det kan være en venn, det kan være mor eller far.

eller det kan være en onkel som er nøvnyttig, altså noen som kan på en måte gi deg litt motstand når du går og ser på de forskjellige boligerne. Det kan være et godt tips. Når da...

til slutt skal vurdere hvor høyt lån du får, og igjen understreker dette boliglån, så er det jo primært tre ting de ser på. Det første, det er egenkapitalen. Den er viktig, fordi vi har fått en boliglånsforskrift, det vil si at Finansdelsynet og staten sier at

Folk får ikke egentlig låne lenger 100% av boligkjøpet, sånn som de gjerne gjorde før. De kan kun låne 85% av kjøpet, så må du ordne resten selv. Så hvis du er på jakt etter en bolig til 2 millioner, så er det 300.000 du selv må sørge for. 1,7 millioner kan Ugangspunktet Banken låne deg.

Dette er viktig. Den egenkapitalen må du spare opp til selv, eller du kan få foreldre eller andre som stiller sikkerhet for det beløpet du mangler. Det er blitt ganske vanlig, spesielt blant førstegangskjøpere. Men det er ikke nok. Det neste de ser på er betalingsevnen. Selv om du har svært god egenkapital,

så er det ikke sikkert du får lånet ditt. Banken vil jo se på om du har høy nok inntekt til å betjene rente og avdrag.

Altså rente er jo det vi snakker om, prisen for penger, avdrag er jo at du betaler tilbake lånet ditt gradvis, gjerne over 20, 25, 30 år, opp mot 40 år i enkelte banker. Og da overtar du gradvis mer og mer av boligen din. For i utgangspunktet er det kanskje banken som eier den 85%, og så skal du betale ned det lånet til banken.

Da skal banken sjekke om du har økonomi til å klare dette. Vi sier gjerne om du har likviditet, altså etter du har fått pengene inn på konto og du har betalt skatten, så regner jo banken med at du har så og så mye som skal gå til mat, så og så mye til drikke, så og så mye til bil hvis du har det. Dette er ganske normerte satser som de går ut fra, som er

satt opp av Statens Institutt for Forbruksforskning for et vanlig kosthold, for eksempel. Og hvis de ser at du har økonomi til å betjene dette lånet, så kan du få det. Men i tillegg,

så skal de passe på at du har økonomi til trådlende renteoppgang på 5 prosentpoeng. Det vil si at du skal ikke bare klare en rente nå på kanskje 1,5 prosent, men 6,5 prosent. Så dermed de sjekker. Og ikke bare det, boliglånsforskriften har også satt en grense på at du ikke kan ha et lån totalt da, på mer enn fem ganger bruttoinntekten din.

Så hvis du for eksempel ønsker å låne 3 millioner i boliglån, og du har 600.000 kroner,

Ja, så får du ikke det hvis du for eksempel har, la oss si 500 000 i studielån eller 500 000 i bilån. For da er jo din totale gjeld 3,5 millioner, og det er mer enn fem ganger inntekt av de hvis den er 600 000. Unnskyld, jeg sa ikke det i utgangspunktet, men 600 000 inntekt i dette eksempelet. Så det er jo viktig å understreke at det er ikke bare boliglån som må være innenfor fem ganger, men det er total gjeld.

Og selv om du har god nok sikkerhet, altså du har god nok enkapital og du har god nok betalingsemne, så kan du likevel få avslag på grunn av det siste momentet, nummer tre, betalingsvilje. For selv om du har evnen, så er ikke alt du har viljen.

Det er jo the name of the game, for det jeg driver med på, i hvert fall noen av tida mi i luksusvelden. Det er jo folk som ikke har hatt betalingsvilje. De har fått lån nok, og de har kanskje til og med, ifølge banken, har hatt evne til å betale det, men de har ikke hatt god nok vilje. Så hvis du er en rote til privatekonomi, og i alle fall hvis du har betalingsermerkning, så vil nok banken si nei til at du skal få et lån.

Betalingsermerkning er noe du får hvis du lar være å betale en regning, typisk i tre til seks måneder. Du får ikke betalingsermerkning med en gang du får et i kassevarsel, for eksempel, sånn som mange tror.

Det skal gå lengre tid, kravet skal gå til såkalt rettslig forfølgelse før du får en betalingsanmerkning. Men da er det på en måte svartelista for utdaliggere lån. Bankene vil alltid kredittsjekke deg og se om du har den type anmerkning. Da får du normalt ikke noe lån før du har betalt ned helt det kravet som ga deg anmerkning i ukanspunktet.

Så de sjekker det, og de sjekker også dette såkalt gjeldsregisteret som kom i fjor, og som viser hvor mange andre typer lån du har. Du kan jo ha bilån, du kan ha usikre lån, du kan ha kreditkortlån og så videre, så de er nødt til å ta en total sjekk av dette, da målt mot betalingsregisteret.

din på akkurat det. Hvis man har fått en sånn betalingsanmerkning og man betaler den ned, vil du fortsatt hefte ved deg den anmerkningen? At du vil ha en prikk på rullebladet ditt? Nei. Vil den forsvinne? Den vil forsvinne, men du må betale ned hele det beløpet. For eksempel hvis du i utgangspunktet hadde en regning på 10 000 kroner,

som nå er 15 000 på grunn av inkasjonkastninger, så må du betale tilbake alle de 15. Det er ikke nyttig å bare betale tilbake de 10 som var såkalt hovedstål. Stolten må betale tilbake alt. Men til forskjell fra mange år siden, så var det sånn at det gikk tre år

den anmerkningen var fjernet. Selv om du hadde betalt ned kravet, slik er det ikke nå lenger. Det går normalt en dag, altså en maskinkjøring over natta, så er det en

så er det en slett da, normalt sett. Så har vi også erfaring med at ikke alle sletter de med en gang, så du må passe litt på. Altså hvis du har betalt ned kravet, og så søker lån dagen etterpå, så kan du faktisk risikere at ikke en kassaselskap for eksempel har gitt beskjed tilbake til kreditfordringsbyrået, eller ikke fjerner den anmerkningen, så sjekk deg først selv før du går til banken og søker om lån.

Ok, si at du skårer bra på alt dette her, du har fått et lån. Du får jo flere valg da også, vet du. Det er ikke bare en eller en type lån. Det er ikke bare bolllån innenfor paraplyen. I bolllån så finnes det både annuitetslån og et serielån, og de fleste får jo et annuitetslån. Vi har hatt egne podcaster om akkurat forskjellen på disse to låntypene, men kan ikke du bare litt grått sett si hva er forskjellen på de to typene?

Ja, annuitetslån betaler du, i hvert fall hvis renta er den samme, betaler du akkurat det samme beløpet til banken i hele lånets løpetid. Altså hvis du betaler 12 000 kroner i måned til banken, så fortsetter du med det i 25 år. Serielån derimot, det har begynt med mye høyere avdragsdel på terminbeløpet,

slik at du betaler normalt sett mye mer tilbake til banken i starten av lånets løpetid, og så synker dette måned for måned, fordi at når du betaler ned lånet, altså hvis du betaler avdrag, så synker jo også renta. Så den terminbeløpet, det synker og synker og synker. Men så er det en tøttslån, så er dette fast lån.

Grunnen til at de fleste banker gjerne går ut for at de vil ha et annuitetslån, er jo at det er ganske forutsigbart. Eller ikke bare ganske, men det er veldig forutsigbart. Du vet akkurat hva du skal betale. Ser i lån så endrer jo dette fra måned til måned, sånn sett. Selv om det går jo nedover.

Og så er det mange som sier det at jo, men det lønner seg jo mye mer å ta opp et serielån. Og det er jo for seg riktig det. Men det er jo primært fordi at alt det lønner seg å betale ned lånet ditt raskest mulig. Men det du må vurdere er om det er riktig for akkurat din privatekonomi og din likviditet. Det du bør se på er hva er det jeg kan betale ned, eller betale til banken neste måned når jeg starter dette lånet.

Finn den summen, og når du da har funnet den summen, så anbefaler jeg deg faktisk å ta et annuitetslån. For da beholder du den summen også i månedene og årene fremover. Hvis du der må ta et serielån og begynne med den summen, som er akkurat den samme, så synker det terminbeløpet gradvis.

Så derfor er det viktigere egentlig enn hva du kaller låne, er å finne akkurat hva du skal betale tilbake til banken, og så låse det på det nivået, slik at du ikke har alt oppå seg

lure deg selv. Så kan du gjerne gå opp på det her terminbeløpet hvis du mener at det er riktig for din private økonomi mener jeg. For de aller fleste så vil det være riktig å velge et annuitetslån hvis du har gjort den jobben i utgangspunktet godt nok at du har funnet akkurat det beløpet som du skal betale den aller første måneden. Så gå gjerne tilbake i podcast spilleren din og spor opp den episoden vi hadde om annuitetslån. Det er flere episoder vi har vært innom akkurat det men det er en som var spesifikt om de to låntypene. Der kan du

virkelig godt deg ned i de små detaljene og ja, liksom du på en prisverdig måte og en veldig god, hva skal jeg si måte presenterte for våre lyttere

Det er noe sånn at det finnes unntak selvfølgelig. Du snakker mye om boliglånsforskriften, og det er jo en regel man skal følge, men det finnes jo selvfølgelig unntak fra denne reglen også. Og det har blitt ytterligere unntaksmuligheter også for denne reglen også, i forbindelse med den pandemien vi nå står midt oppi, som gjør at banken rett og slett kan fravike kravet om egenkapital og den femganginntekt. Både på femganginntekt og ja, fordi det er enkelte for eksempel som

en posisjon når de tar opp lånet med forholdsvis lav inntekt, men de ser at i løpet av bare en måned eller kanskje et år eller to, så vil de få ganske stor lønnsvekst, altså typisk

Kanskje turnuskandidater i helsevesenet, for eksempel, som har avfallsvis lav inntekt i starten av arbeidskarrieren sin, men der de får en ganske sterk stigning. Konsulenter og så videre. Der kan banken gi unntak i inntil 10 prosent av lånevolumet per kvartal. Det er økt nå,

på grunn av pandemien som du sa, til 20%. Så det er ganske mange som kan få unntak. Nå er ikke bankene nødvendigvis så glad for å gi deg unntak, sånn at i praksis så viser det seg at de fleste banker ikke har gitt så mye mer enn 10% unntak i de siste månedene. Men de har altså den

Samme med egenkapitalkravet. Det kan være at du har utsikt til arv, for eksempel, eller andre forhold som gjør at du kan få unntaket fra den folkesistrenge 15%-regelen. Så det er viktig å sjekke med banken. Men

Til slutt kan vi kanskje si litt om, og dette har vi jo for så vidt snakket mye om i tidligere podcast, men hva kan du gjøre når du enten mangler egenkapital eller betalingsevne? Det er håp. Det er fortsatt håp. Og selv om du ikke har alle som kom inn under denne unntaksbestemmelsen, så særlig for førstegangskjøpere, så er det ganske vanlig å spørre foreldre eller andre om økonomisk hjelp. Og når søkelser fra bankene viser at langt over 50 prosent

av førstegangskjøperne får økonomisk hjelp fra foreldrene sine, og da er det jo i hovedsak kanskje tre muligheter han har. Det første som ikke er så vanlig, eller kan være i en kombinasjon av andre ting, det er jo at foreldre et sett gir deg

gir deg lån, gir deg penger til å fylle opp enkapitalmangelen, eller på andre måter gjør det mulig å tape et lån. Det de gjør kanskje er at de låner på sin bolig, som kanskje er nedbetalt helt eller delvis, eller at de rett og slett har penger på bok, og så låner de pengene til deg. Det er klart at hvis du og de kan avtale en rente på for eksempel

halvannen prosent eller noe sånt noe, så kan det jo være at de også kommer mer gunstig ut av det, enn om de hadde latt pengene stå på en litt dårlig sparkonto. Og hvis de i hvert fall låner pengene selv og betaler kanskje halvannen prosent, så ja, så...

kommer de jo likt økonomisk ansett hvis du betaler tilbake de halvannen prosentene hver måned til foreldrene dine. Viktig da å understreke, lage noen låneavtaler og husk på at de skal føre opp dette i skattemeldingen sin og at du skal også ha rentefordrag hvis du betaler til renter til de og de skal også ha beskattning av renteintekten. Men

Så det er jo hvis de har økonomi til å gjøre det. Nå er det mange som kviser seg for akkurat det av foreldre, fordi at de vet jo at det er vanskeligere å få tilbake de pengene fra ungene sine når det er de selv som har lånt de, enn hvis det er en bank som låner de. Jeg tøfter å pushe Lindorf og alle andre på sine egne barn. Ja, det er det. Så de ønsker gjerne å ha

et mellomledd kan kalle det da. Nemlig banken som står på en måte med deg og foreldrene som gir deg økonomisk hjelp. Hvordan gjør en dette? Jo, en gjør det via enten gjerne kassjonist

eller med låntaker. Det er to begrep som en bør lære seg hvis du er førstegangskjøper, for det er veldig mange som løser anfallstegn, egenkapitalkrave eller inntektskrave ved hjelp av en av de to. Kanskje nis, da er det slett slik at foreldrene dine stiller sin bolig som sikkerhet for hele eller dele av lånet.

Og hvis du mangler for eksempel del av egenkapitalen din, så kan det være at de sier for eksempel at ok, men da kan banken ta 300 000 i sikkerhet i vår bolig for den manglende egenkapitalen. Men når du har betalt ned lånet ditt nok, så skal de da fristilles for denne karsjonistansvaret.

Det er det ene. Andre alternativet som mange bruker er såkalt medlåntaker. Og da er du hovedansvarlig for lånet, men da er kanskje foreldrene dine ansvarlig også. Forskjellen der er jo normalt at da har de ansvar for hele lånet. Ikke bare en del av det, sånn som de ofte er når det er kanskje en nysta.

Så for foreldre vil det ofte være å anbefale heller å ha et avgrenset ansvar, altså være kursjonister på for eksempel 15% av lånet, eller 20%, og gjerne også en avgrenset tid, i stedet for å ha et ansvar for hele lånet, for da vil de også trekke med seg det ansvaret helt til.

lånet er nedbetalt, eller de krever ny vurdering av betalingsevne og historikken til den tok opp lånet. Foreldre må også huske på at hvis de ønsker å ta opp nye lån, eller gjør noe med sin økonomi, så vil banken se på hvilket ansvar de har gitt tatt for å

for sine barn. Og selv om ikke de har lånt noe penger til sine barn, så har de altså et kansjons- eller et medlåntakansvar som begrenser dere fremtidige lånemuligheter. Så dette må du vurdere nøye. Det er også noen forskjeller mellom kansjonistansvar og medlåntakansvar når det gjelder hvor raskt du skal bli varslet hvis ungen din ikke betaler

eller misliholde lånet. Så det er noen juridiske forskjeller, men hovedforskjellen går rett og slett på at medleantaker, da er det normalt sett ansvarlig for hele lånet. Kanskje nist så kan du avkrense dette som regel.

Så det er håp. Ja, det er håp. Og så er det jo slik at av og til så vil banken kreve at du er medelåntaker. Det er ikke nok at du bare kursjonister. Det kan typisk være i tilfelle hvor for eksempel den student som tar opp lånet for å kjøpe seg en hybeleilighet i stedet for å leie, da vil nok banken, hvis den studenten ikke har særlig inntekt, kreve at ditt foreldre er medelåntaker, altså ansvarlig for hele lånet, for å gi dette boliglånet til

til studenten da. Bra, skal vi runde av der, eller ønsker alle sammen god boligjakt også? Det er jo veldig spennende å være på jakt etter sin første bolig. Mange skal gjøre dette akkurat i august-september, det er jo en del som gjør det fordi at de skal få seg en bolig til ungerne sine, i stedet for å leie og

Ja, jeg ser jo poenget der. Når så høy som husleier er i enkelte storbyer, versus hvor lav renta, så skjønner jeg at en del foreldre fristes til å hjelpe ungene sine. Og så husk at det er kanskje noen følelser som slår deg, men en av de beste følelsene her i livet er når du setter nøkkenet inn i din første bolig, som du har spinket og spart til helt selv, som jeg, altså, spinket og spart til helt selv.

og du vet at denne bollen, den er jeg, den er min, det er en veldig god følelse. Det er det. Men husk også, som en siste visst,

du har en tidshorisont som er mindre enn tre år på den plassen du skal by, så vil jeg likevel anbefale deg å leie, fordi at det er såpass store kostnader forbundet med først å kjøpe og så senere å selge boligen, at du bør heller da, og det vil sannsynligvis da, med mindre enn forventet en veldig stor prisøkning, være vel så gunstig å leie.

å leie. Det er altså hvis tidshorisonten er noe mindre enn tre år. Så jeg er sikker på du skal bo minst tre til fem år i byen du flytter til, så kan jeg gjerne anbefale oss å se på eiertalletiden. Bra, takk skal du ha, Hallgeir. Takk også til produsent Kristine Mastahl-Odne. Lykke til på visning. Husk å vaske hender, hold avstand og nytt sola, og så høres vi igjen om en ukes tid. Ha det bra.

På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.

Nevnt i episoden

DINE PENGER

Podcasten hvor episoden er fra

Andreas Fredriksen

En av deltagerne i podcasten

Kristine Masdal Aadne

Produsent for podcasten

Bergen

En by hvor Hallgeir Kvadsheim bodde

Lofoten

En plass Hallgeir Kvadsheim dro på ferie

Lomotten

En plass Hallgeir Kvadsheim dro ikke på ferie

Lohen

En plass Hallgeir Kvadsheim dro på ferie

Geiranger

En plass Hallgeir Kvadsheim dro på ferie

Lom

En plass Hallgeir Kvadsheim dro på ferie

Finn

En nettside for å finne boliger

Time Sparbank

Banken Hallgeir Kvadsheim brukte for sitt første boliglån

Time kommune

Kommunen hvor Time Sparbank er

Gjeren

Plassen hvor Time Sparbank er

Grunnedøkka

Plassen hvor Hallgeir Kvadsheim kjøpte sin første bolig

Torums

En type bolig Hallgeir Kvadsheim kjøpte

DNB

Bank som nevnes i podcasten

Soliplass

Plassen hvor DNBs filial var

Danske Bank

En bank som nevnes i podcasten

Sparbank 1

En bank som nevnes i podcasten

Fagforbundet som har avtale med Sparbank 1

Sykepleierforbundet

Fagforbundet som har avtale med DNB

Juristforbundet

Fagforbundet som har avtale med Handelsbanken

Handelsbanken

En bank som nevnes i podcasten

BL Nordea

En bank som nevnes i podcasten

Norges Bank

Sentralbanken

Statens Institutt for Forbruksforskning

Institutt som har normerte satser for kosthold

Finanstilsynet

Et statlig organ som regulerer finansmarkedet

Boliglånsforskriften

En forskrift som setter rammer for boliglån

Kassasjonist

En person som stiller sikkerhet for et lån

Medlåntaker

En person som er ansvarlig for et lån sammen med låntakeren

Kredittfordringsbyrået

Et byrå som samler inn informasjon om kreditthistorikk

Deltakere

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas Fredriksen

Lignende

6/8/2020

Pengesnakk

61: Hva er det smart å gjøre med boliglånet?

Hva er egentlig forskjellen på serielån og annuitetslån? Er det lurt å velge fast eller flytende rente? Er rammelån det beste lånet for alle? Hvordan kan vi bruke pengene vi sparer på lavere boliglånsrente på best mulig måte? Og er det sånn at det lønner seg å ha lån nå? Kan vi tjene penger på å låne mer? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/7/2020

Dine Penger - Pengerådet

#216 Har du Norges beste boliglånsrente?

Hvor god boliglånsrente har du egentlig og hvordan kan du få den lavere? I denne episoden av Pengerådet får Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen besøk av co-founder av renteradar.no Sindre Noss. Produsenter er Kristine Masdal Aadne og Ahmed Fawad Ashraf.

Se mer

2/17/2021

Dine Penger - Pengerådet

#235 Slik kjøper du bolig

Kjøpe først eller selge først? Mellomfinansiering, kausjon og medeier. Budrunde og overtakelse. Hallgeir Kvadsheim går gjennom alt du må tenke på når du skal kjøpe bolig. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen.

Se mer

3/31/2021

Dine Penger - Pengerådet

#241 Hallgeirs beste rentetips

Renta skal opp, men Hallgeir Kvadsheim har 9 forslag til hvordan du takler at lånet blir dyrere. Stikkordene er verdivurdering, topplån, avdragsfrihet og pruting. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Se mer

10/27/2021

Dine Penger - Pengerådet

#265 Dette bør du vite om refinansiering

Hva betyr det egentlig å refinansiere et lån? Hvordan fungerer det, og er det lurt? Hallgeir Kvadsheim forklarer ulike typer refinansiering og hva du bør se opp for. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

12/6/2021

Dine Penger - Pengerådet

Spare, eller betale ned på boliglånet før nytt boligkjøp?

Hilde vil kjøpe et oppussingsobjekt som er større enn boligen hun eier i dag. Hennes nåværende bolig har en verdi på 2,9 mill og hun har 1,7 mill igjen på boliglånet. Siden hun kjøpte boligen har hun fått en bedre betalt jobb og hun har spart 200 000 i egenkapital til ny bolig. Bør hun ha mest mulig egenkapital stående på sparekonto disponible til oppussing, eller bør hun fokusere på ekstra nedbetaling av boliglånet? Hallgeir Kvadsheim svarer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

8/17/2023

Dine Penger - Pengerådet

#343 Derfor er det lønnsomt med boliglån nå

Så lenge du klarer å betale på lånet ditt, får du hjelp av inflasjonen til å krympe lånet. Hallgeir Kvadsheim forklarer hvordan inflasjon og skatt påvirker boliglånet ditt. Ble ferien dyr i år? Vi snakker også om hvordan du kan starte høsten med bedre kontroll på pengene. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

9/7/2023

Dine Penger - Pengerådet

#346 Banksjefens best tips for å få boliglån

Renten på boliglånet har gått fra 1,75% til over 4%, og skal enda høyere. I dag har vi invitert Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest, til å fortelle om hva banken tenker om situasjonen for norske boliglånskunder og alle som skal ta opp sitt første boliglån. Og hva det betyr at kundene i heldigitale Bulder Bank får bedre rente enn kundene i tradisjonelle banker. Med Hallgeir Kvadsheim og Astrid Dalen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laster