Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Marie som har sendt ned et spørsmål og hun skriver følgende. Hei, håper på å svare fra en flink forbrukerøkonom. Jeg bor med samboer i Oslo i dag og vi er veldig heldige og betaler 12 000 kroner i leie. Jeg
Jeg tjener litt over 500 000 kroner i året, men min samboers inntekt varierer da han per nå ikke har fast stilling, men jobber som vikar. Det kan være alt fra 12 000 til 26 000 kroner i måneden etter skatt. Vi er i slutten av 20-årene i starten av 30-årene. Jeg vil veldig gjerne se hvordan vi realistisk kan kjøpe en bolig sammen i løpet av 5-7 år.
«Jeg har et studielån på ca. 80 000, samt et forbrukslån på rundt 60 000. Han har ingen lån. Hva er taktikken her? Skal jeg aggressivt nedbetale forbrukslån og så spare? Og hva burde vi spare i? Vi kan definitivt greie å spare mellom 50-10 000 kroner i måneden, men vi sliter med å prioritere dette da vi mangler kunnskap og innsikt i hva som er best.»
Skal vi spare i en type fond, for eksempel? Eller skal vi nedbetale alt vi kan på lån først? Og så videre, og så videre. Vi har heller ikke mulighet til å få støtte av foreldre, da jeg har en forelder og en bror som hans foreldre er bosatt i utlandet. Samboer er fra et annet EU-land. Håper du hører fra dere. Hilsen. Marie. Ja, Hallgeir. Skal du gi litt rettledning og vise dem veien gjennom kartet her? Ja, altså jeg vil egentlig ha gjort to ting samtidig her. Du
Du bør jo betale ned på dette forbrukslånet, først og fremst. Samtidig som jeg ville satt av litt penger til en såkalt bufferkonto. Dette har vi vært inne på tidligere i podkasten, hvor viktig det er. Så noen penger bør du ha på en buffer, rett og slett også for å forhindre at du senere er nødt til å ta opp et nytt forbrukslån hvis noe fortsatt skulle skje. Så de 5-10 000 i måneden,
nedbetal forbrukslån betal kjære for det et par tusen kanskje i måneden på en bøfferkonto og nå er starten slutten av 20 år, starten av 30 år det er også viktig at dere etablerer en BSU og legger inn penger på det så det er de preferansene jeg ville hatt først bøfferkonto, BSU og betale ned på forbrukslånet og det er klart
helst så bør en jo gjøre dette faktisk samtidig, fordi at det skattefordraget som du kan få for 2021, det er jo bare det du er mulig å få hvis du sparer opp nå fra meg da i måneden nå, september, oktober, november og desember, så de pengene bør jo du faktisk også sette inn på BSU-kontoen din. Så prøv å gjøre disse tingene samtidig når du da bikker
så kan du jo gå ned ditt på BSU-sparingen, fordi nå er det viktig å fylle opp konton så mye som mulig. Du har en kvote på 27,5 tusen. Det kan nok ikke din samboer gjøre, eller det er faktisk litt usikker. Det vil komme til noen endringer der også. Sjekk deg ut. Spør banken om han eller hun er i kontor.
et land hvor det er mulig å opprette en BSU-konto. Så de tre tingene er viktig. Fulle opp BSU-kontoen, betal ned forbrukslånet, få en bufferkonto. Når den har gått og spart opp en del penger, kanskje nok enkapital, så hun husker den bufferkontoen, den kan jo også eventuelt...
en del av den i hvert fall går med til det egenkapital her. Og BSU-en, den kan jo du fortsatt å spare på, selv om du ikke bruker den som egenkapital direkte, men banken kan likevel beregne den som en del av egenkapitalen ved fremtidig boligkjøp. Så fokusere på de tre. Ikke betal ned noe ekstra på
studielånet, der kan en jo vurdere rett og slett også, siden det er såpass lavt gjenværende lånesaldo, kan du vurdere å be om såkalt betalingsutsettelse, det er noe som du får, det er ikke berosprøvd eller noe sånt, det er noe som man får, for det får man i inntil tre år,
Og i alle fall har, jeg har ikke brukt opp hele den 36 måneders perioden, men kanskje 25-30 måneder med betalingsutsettelse, hvor du da bruker det du ellers ville betalt ned på studielånet til boligsparing, til ekstra betaling av forbrukslånet i første omgang.
Så det er den prioriteringen jeg ville tatt, og når du da har ferdig med forbrukslånet, når det er fylt opp BSU-årfor og har BFØ-kontoen, så vil jeg nok valgt også litt lavere risiko på den sparingen, fordi at når du sier kjøp en bolig i løpet av fem til syv år, ofte er det jo forhåpentligvis du klarer deg nå det målet tidligere, og da er jeg usikker på om du skal investere i aksjefond,
bruk heller BSU så mye som du kan, fordi du kan også sette deg i såkalt BSU 2.0 og få en ganske god rente risikofritt der.
Så det er det viktigste. Hvis du motformående skal ha ekstra kapital allerede nå neste år, og er nok så sikker på at du er nødt til å vente i 5-20 år før du kan gå inn i boligmarkedet, så kan noe av det kanskje investeres i et aksjefond. Men det her er viktig, tror jeg, å trygge. Det er sånn at du er sikker på at du får egenkapitalen inn i den tidshorisonten du vurderer å ønske.
Takk for spørsmålet, Marie. Jeg håper du ble litt klokere nå. Bra svar også, Halger. Hvis du som hører på podcasten har et spørsmål, send det til oss til tips at dinepenger.no, eller send oss en melding via Facebook eller Instagram. Det heter Dine penger begge steder. Så blir du også meldet inn i Facebook-gruppa vår, som heter Pengeråd. Takk for at du hørte på.