Tore Sagen (reprise): Hvor ofte bør jeg klage på renta?

Da, Halgeir, er påsken ved veis ende. Vi har den dagen i dag igjen, da. Andre påske i dag, som jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hvorfor vi feirer, men du kan sikkert bare google det, så finner du ut av det. Et av mine minner fra andre påskedag, det er å sitte i bilen på vei hjem fra Trøndelag og høre på Tippeligan, at den har startet, eller Elitserien, for den mener jeg skal begynne andre påskedag. Viking, har du tro på dem i år? Ja, ja. Topp tre, men ikke topp en. Jeg håper selvfølgelig topp en, men jeg tror det blir for... Jeg tror det kan bli vanskelig i år. De må få inn noen erstatninger, spesielt på det offensive, tror jeg ikke. Jeg er helt blank på pikken. Jeg så dem litt mot Bodegrym til ledarveil også, før de ikke leder lenger. Hvem vet, ballen er rund, og så videre. Dette er da siste spørsmål-episoden for denne påska. Vi har gjennom hele påska gitt dere en smakebit på disse spørsmål- og svare-episodene som vi har på Podmy hver tirsdag, der du svarer på spørsmål som har kommet inn til oss rett og slett innenfor et visst tema. Hvis du vil fortsette å høre på dette her allerede i morgen, da går jo, hva heter det, sceneteppet ned. Nå stenger vi. Nå er det på Podmy, nå er det Podmy-smedler, så nå håper jeg du har fått Vi har fått seks sprøyter, og da har vi satset på at du har blitt avhengig. Så gå inn på og fikse deg et poddbehandling, og så kan du fortsette å høre på disse spørsmålene og svare på soden våre. Blant annet, veldig mye annet der også. Og i dag så er det Tore Sagen som lurer på hvor ofte man skal klage på renta, og det er jo aktuelt. Rett for påske fikk vi jo den siste lille gaven fra sentralbanken med renta som skulle opp 0,25 prosentpoeng, så Det er renteklagenes tid nå, har vi. Klagemuren skal opp. Klagemuren skal opp, så god fornøyelse. Velkommen til denne ukens spørsmål og svarepisode av Pengerådet. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. I dag er det bolånsrenter som står på menyen, og vi har et spørsmål fra Tore Sagen. Hei, det er Tore Sagen her. Jeg har et spørsmål. Man hører jo ofte at man skal klage på renter, men hvor ofte? bør man klage på renta. Ja, Hallgeir, hvor ofte bør Tore klage på renta si? En gang i år kanskje, sånn grovt, sånn tommelfingeregel kanskje, når det gjelder både forsikringene dine og rentene. At du sjekker det en gang i år, så trenger du ikke klage hvis det ligger greit an. Men det er litt sånn grov regel, fordi at det holder i og for seg for forsikringene. Du trenger ikke masse på selskapet ditt så himmelofte. men kanskje ta en sjekk en gang i år. Hvorfor ikke gjøre det nettopp i januar, tenker jeg da. Mens når det gjelder akkurat banken og bankrentene, så... De fleste sjekker det jo mye sjeldnere enn en gang i år, så det er fint hvis du gjør det en gang i år, men man kan nok gjøre det oftere også, spesielt i tider som dette, fordi at nå settes jo rentene ganske ofte opp, og i slike tider så vet man at bankene har en tendens til å til å gi litt økte marginer til noen kundegrupper og ta inn marginer hos andre. Så når det skjer hyppige renteendringer hos bankene, så bør det være litt ekstra på vakt rett og slett, og sjekke oftere enn en gang i året. Og akkurat nå er det jo litt kinky, for da endres og økes renter så ofte at det er litt vanskelig å finne hva som er riktig rente for akkurat deg og ditt lån. Du kan alltid gå inn på finansportalen.no-rentelister og se der, men de er ikke nødvendigvis helt opp. Det kan være banker som ligger på topp der, som om en uke eller to bestemmer seg for å øke rentene. De er bare litt bakpå i forhold til resten av konkurrenterne. Så det er ikke gitt at de bankene som ligger på topp akkurat nå også vil være de beste på sikt. Men du kan i hvert fall uansett se om den renta støtter som du kommer til å betale etter den siste renteøkningen er like god, eller kanskje mye dårligere, enn det som er den offisielle renta i banken din. Mange banker har jo prislisten liggende ute. Sjekk den for eksempel om du har en rente som er mye høyere enn de beste kundene i banken. Og så ber du kanskje om en forklaring på akkurat det. Så ja, akkurat nå mens vi skriver begynnelsen av januar, så er det jo slik at de fleste banker har besluttet å øke rentene etter den renteøkningen som skjedde for Norges Bank i midten av desember. Den blir ikke effektuert før starten av februar. Så akkurat nå da, hvis du har en... eksisterende lånekunder som det heter og lånet ditt er høyere enn 4-0 prosent altså fire punkter om null, så bør du kanskje klage det banken. Hvis du har et greit lån, en kunde som har ikke noen gang egentlig misliholdt lånet, og at det er vidst størrelse, kan du si, så bør ikke det lånet ditt ligge rentemessig så mye over fire blank. Når du da, hvis du venter til februar med sjekket, så har jo da sannsynligvis lånet ditt økt enda mer. Da vil nok de aller beste bankene, altså i februar, ligge rundt 4-0. Så med andre ord da, hvis du har et normalt lån, så vil de nok sjekke klart hvis den er mye over 4-3 kanskje. Så nå, hvis vi sjekker nå, bør ikke ligge noe særlig over 4-0. Men i februar, når banken har økt renten sine, bør ikke ligge noe særlig over 4-3. I alle fall hvis den er 4-5 eller mer enn det, så bør de i alle fall spørre hva som har skjedd. Ring banken, kjøp med banken, tenk dere på. Sånn, han rent altså. Ikke på andre generelle ting i livet? Nei, det er ikke så viktig. Nei, han kan jo spørre om det, kanskje får han et fint svar. Ja. Fra Tore til Thor. Mm. Han har akkurat vært gjennom et samlingsbrudd og hatt en liten reset av økonomien, og har en bolig med et lån på 5,2 millioner kroner, det er da 75 prosent belåningsgrad. Han har ca. 70 000 ubetalt, og et utbytteårlig på mellom 300 og 400 000 kroner fra da unoterte aksjer. Han har en buffer på rett i overkant av 1 million, som står til en rente på hele 1 prosent, som han selv sier, det er dårlig butikk. Han har ingen planer om noen store innkjøp de neste fem årene. Og spørsmålet er at han bør nedbetale bolånet og få det inn for et ramlån, og så sette pengene inn på et globalt innektsånd. Og hvor går grensen på bolån nedbetalt versus sparing utenom bolig? Har ingen gjeld. For øvrig, god jul og godt nyttår. Gledelig jul og godt nyttår til deg også, Thor. For å få et premisse her at han skal betale ned dette boliglånet sitt slik at han kan få bytte det inn i et rammelån. Rammelån er jo også et boliglån, men med en større fleksibilitet og styrer det selv om du skal betale ned lånet eller ikke, og hvor mye du skal betale hver eneste måned. Noen kaller det også fleksilån. For å få et sånt drammelån, så må boliglånet være innenfor 60 prosent av boligens sikkerhet. Det er et førstam at man kan gi avdragsfrihet, og et drammelån er i utgangspunktet avdragsfritt. I følge utlånsforskriften må et drammelån være gist til en bolig som er nedbetatt innenfor 60 prosent. Det er ikke Thor nå. Nå er han altså en belåningsgrad på 75 prosent, som han skriver. Jeg tolker det kanskje litt sånn om han skulle gjøre det, altså betale ned på rammelånet, eller om han skulle rett og slett ta den millionen eller hva det blir fremover og la det gå inn i et globalt indeksfond eller i sparing. På en måte har det enten nedbetaling av gjeld eller sparing i aksjefond. Men uansett, bare for å ta det litt sånn gradvis, hvis du har en buffer på en million, så er jo det voldsomt. Det er den største bufferkontoen jeg har hørt om i hvert fall på en god stund da. Og det trenger man jo ikke. Altså et så stort bufferkonto, så store ufortsatte utgifter har du ikke. Sykt dyr vaskemaskin da. Ja, det er av gull. Bang Olufsen og gull. Bang Olufsen vaskemaskin? Ja. Så, og det tror jeg ikke, han tror ikke heller at det skal være en bifarkonto, og 1%-renta er jo forferdelig dårlig. Men bare for... Ta det da. Altså du kan jo fint få, og spesielt når du har såpass høy beløp som er en million, få over 3% i dagens bankmarked uten noe risiko. Altså disse bankene som tilbyr rundt 3% er jo likevel med den svenske-norske sikringsordningen som gir... 1-2 millioner garantert tilbakebetaling hvis banken skulle gå konkurs. Så det kan du jo gjøre. Og tåler du at disse pengene bindes i etter to år, altså bindes på konto, så får du nok over 4% i dagens marked. Så betaler du kanskje, jeg skriver ikke det, men jeg tipper en betalig boligrente, kanskje 3-4%. Kanskje den går litt opp nå i februar. Men sannsynligvis ikke så mye mer enn det med dette lånet og med såpass god økonomi som man ellers har. Så forskjellen mellom å betale ned lånet og ha penger tilgjengelig, på en konto. Hvis du binder disse, er det ikke så tilgjengelig, i hvert fall ikke første eller andre året, men han hadde jo ikke behov for det i sånn sett. Men den forskjellen mellom boligrenta og sparrenta er ikke enorm. Men sørg i hvert fall for at du har en god rente på denne millionen. Og hvis du ikke trenger disse uansett før på fem år pluss, så kan du jo vurdere en globalt indeksfond i stedet for å spare på den måten. Nå ser jeg jo at han har både en forholdsvis høy belåningsgrad på 75%, jeg vil jo helst ikke at man Mindre man har en ekstremt bøyelig risikovilje, så vil jeg ikke anbefale folk å betale ned eller å spare i en indeksfond eller en andre fond, med mindre du har mellom 60-75% av lånet ditt dekket av boligen. Nå har jo han forsovet deg hvis du rekner med de penger han har på bufferkonto, men han har jo også i og for seg en høy gjeldsgrad. Det er en høy inntekt, altså rundt 1 million netto utbetalt, så det er ikke så helt gærent det heller. Nei, jeg vil nok, punkt 1, hvis du skal ha lavest mulig risiko, i alle fall putte de pengene på en mye bedre bankkonto enn du har i dag, tror. Og hvis du kan stå i det med litt høyere risiko, og det er mer enn fem år til du skal bruke disse pengene, så kan du vurdere å ta noe inn på en stor del av den millionen inn på et globalt indeks. Bare sørg for at det står noe igjen kanskje på bufferen, men jeg tror ikke du trenger mer enn 100 000. Fra Tore til Tor til Toren. Nei, det var ikke Toren neste. Det hadde vært gøy da. Karoline. Det får vi ikke til å rime på Tor og Tore, uansett hvor mye vi venner å vri på det. Men det har vi nesten på å rime. Ja, kanskje det. Karoline. Ja, den lar vi ligge. Men kanskje samvarnende heter Toregrim. For hun da, og la oss si Toregrim, har rundt 5 millioner kroner i boliglån og studielån til sammen. De kjenner godt begge to, og de har en utleieleilighet. Men økte priser på dagligvarer, strøm og økt rente har derfor ikke påvirket hverdagsøkonomien vår i stor grad, men vi sparer mindre enn vi pleide å gjøre. Så til det vi lurer på. Hvor mye tjener vi egentlig på å betale inn ekstra på bolånet? Vi spytter inn flere tusenlapper ekstra når vi kan det, men lurer på hva det utgjør sånn rent konkret. La oss si at vi en måned betaler inn 5000 kroner ekstra, rentene er på 4% og gjenstående løpetid på lånet er 22 år. Hvis jeg forstår det rett, så forkortes løptiden når man betaler inn ekstra, ettersom terminbeløpene er de samme. Men hva sparer vi i renteutgifter? Hilsen Karoline, som mange andre også, prøver å forstå dette semi-abstrakt med renter og renters renter. Ja, altså hvis du betaler ned 5000 kroner ekstra en måned, som du ellers ikke ville gjort, langs si at det hadde gått til forbruk eller på annen måte, så vil jo du med en rente på 4%, la oss bare holde den fast da, i hele den perioden. Vil du ikke da spare, hvis det er 22 år, rundt 12 000 kroner eller noe sånt, tror jeg på rentesrente. Hvis jeg husker det, der regneste ikke jeg satt raskt opp. Så det er jo det du gjør da, fordi at du... Du vil jo betale ned dette ekstra i dag, men dra med deg den besparelsen i alle de 22 årene, for eksempel hvor du skal betale på lånet ditt. Så det er jo den besparelsen man får fra dette, det er rundt 12 000 også, ikke bare 5, men da rente og rentesrente av de 5 000 du betaler inn, fordi du slipper, og det er jo det som er på en måte alternativkostnader, du slipper å betale 4%. Det er derfor det er litt vanskeligere å tenke seg en ansvarskjøring. en avkastning her for mange, fordi man tenker at det man sparer i rente er jo ikke en avkastning. Jo, det er det jo, fordi du ville ellers betalt dette til banken, så da er det jo penger du sånn sett, for en gang skuld, så passer jo dette dumme uttrykket med penger spart og penger tjent. Men det gjør det. Men så er det jo da, ok, men hvis de har god økonomi, trygg, sikker, økonomi, kunne man funnet andre plasser plassert disse pengene i skal man plassere dette i et fond så får man kanskje i stedet 4% så får man kanskje 5,5% det er sånn bransjenorm på forventet avkastning i aksjemarkedet og i aksjefond Da ville man da satt igjen 92 kjurer med kanskje 16-17 tusen, tror jeg. Sånn en viss besparelse er det jo på å utsette de pengene for en viss risiko. Og så må du se om det passer seg i forhold til de andre planene du har, fordi at disse fondspengene de går opp og ned mens en rentesbesparelse er nok så linær, altså den er 4% og med rentesrente så blir det en sikker, kan man si avkastning på de 22 årene så som en mål da mot å bare bruker disse pengene på regn forbruk, altså til 0%, så vil du spare noen 12 000 kroner på å betale disse 5 000 kronene for den ene måneden når du gjør opp status 22 år tilbake. Mhm. Frida, hun lurer på om hun burde begynne å betale med studielånet nå i februar, hvis hun kan. Eller er det lurere å utsette? Hvis jeg skal betale, er det lurt å betale alt på en gang, hvis det er mulig, for å slippe å betale ut mye rentepenger? Eller er det bedre å betale fast hver måned? Hun har ingen andre lån fra før og ble ferdig å studere sommeren 2022 og jobber fulltid. Ja, altså isolert sett, hvis det var slik at du hadde disse pengene til disposisjonen, la oss si for enkeltes skyld at du hadde tatt det på studielån og satt alt på en konto, og da ville jo isolert sett lønne seg å betale ned alt med en gang i stedet for å betale det ned ekstra. ekstra fast per måned. Lånekassen legger jo opp den stipulerte nedbetalingsplanen på ekstra antall år, og hvis du vil betale ned ekstra, så ja, da har du valget å betale ned alt med en gang, eller for det da. Og det vil jo være mest lønnsomt å betale ned alt på en gang, hvis det bare fantes deg og lånekassen i hele denne store verden. Men det her gjør det jo ikke. Det finnes andre måter å bruke de pengene du da har til å vass, Og jeg mener jo ofte at du sist skal bruke de på, eller ikke aller sist da, altså kristall, champagne og sånt, det er kanskje det jeg vil si, men nå er det siste du skal bruke de poengene på, er jo på studielånet ditt, og du skal drøye deg å ha det så lenge som mulig, for det er et godt lån. Og Frida, du sier at du ikke har andre lån fra før, og du er ferdig med å studere datt, Så tror jeg, tenker jeg at du kanskje kommer til å kjøpe bolig om ikke så alt for lenge. Det kan være at Frida allerede har en bolig, det opplyser vi ikke om, men sannsynlighetsverderingen tilsier at du skal kjøpe en bolig om det kan være om et halvt år eller om åtte år, det vet jeg. Men da er det mye bedre å spare de pengene som du nå har doverst. som egenkapital til der boliglånet i stedet for å betale dine ekstra på studielånet, for at banken setter mer pris på at du har de pengene tilgjengelig som tellende egenkapital, for du må jo ha 15% egenkapital når du skal låne deg bolig, enn at du har betalt ned studielånet med de samme pengene. Så i den vurderingen så vil ikke jeg... brukt ekstra penger på å betale ned der, men rett og slett hatt de som egentlig har betalt et fremtidig boliglån, og så kan man si at hvis det tar åtte år eller seks år, det er ganske lang tid da, skal vi bare la disse penger stå på kontoen? Ja og nei, du må jo sørge for at den kontoen er en god konto, en god sparekonto, med best mulig rente. Nå kan du jo få over 3% på sparekonto, og flytende rente på studielån er godt under 3%, og jeg tror nok på sikt at så er det ikke gitt at den beste renta på sparkonto nødvendigvis er dårligere enn selve studierenta. Ikke mye i hvert fall. Jeg tror ikke du taper mye på å ha pengene stående på en god sparkonto, og så kan du altså da, når du er klar for det, bruke de som er i en kapital på boliglån. Takk skal du ha, Algeir. Nå håper jeg både Tore, Thor, Karoline og Frida ble fornøyd med svarene de fikk. Fortsett å sende inn spørsmål til oss. Det kan du gjøre på tipset dinepenger.no eller via Facebook og Instagram. Vi heter jo Dine Penger begge de to stedene. Facebook-gruppe har vi. Pengerådet heter den. Prydes av et vakkert bilde av deg, Halgeir. Der kan du diskutere privatøkonomi med andre gruppemedlemmer. Så løp inn og meld deg inn der. Så er vi tilbake neste uke med nye spørsmål og svar og ny hovedepisode. Takk for at du har tatt på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.