Hallgeir og Andreas diskuterer milliarduttak fra aksjefond i 2025, hvor pengene gikk (rentefond, europeiske og norske fond), og gir råd om bruk av feriepenger: nedbetale dyr gjeld, oppbygge buffer, BSU, høyrentekonto, boliglån, og valg av fond.
00:02
Hallgeir forklarer hvordan nordmenn har håndtert børsuroen og gir råd om hva man bør gjøre med feriepengene.
18:03
Podcasten diskuterer utbetaling av feriepenger og hvordan folk bør håndtere sine nyeste inntekter fra jobb.
24:56
Sørg for å betale ned høyrente-lån før du sparer, og vurder å bruke BSU-kontoen for skattefordeler.
30:11
Investering i fond kan være lønnsomt, men skattefordelene varierer, så det er viktig å velge riktig type fond.
Transkript
Nevnt i episoden
DNB
Fondsselskap med størst netto uttak (8,2 mrd); nevnes også for billige likviditetsfond og globale/emerging markets-fond.
KLP
Fondsselskap med uttak, men gode indeksfond og likviditetsfond anbefales; forvalter omtalt tidligere i podkasten.
Storebrand
Nevnt med rundt 2 mrd i negativ nettotegning blant de store fondselskapene.
Verdipapirfondenes forening
Kilden til tallene om nettosalg fra aksjefond.
Holberg Norge
Norsk aksjefond med høy tegning, blant Hallgeirs favoritter.
Fondsfinans Utbytte
Norsk aksjefond med høy nettotegning.
Heimdal Utbytte
Norsk aksjefond med høy nettotegning.
SpareBank 1 Norge Verdi
Norsk aksjefond med høy nettotegning.
Donald Trump
Tollbeslutninger i april skapte børsuro og salg av fond.
Ryanair
Irland-basert flyselskap som rykker opp i verdensindeksen.
Moderna
Går ned i small cap-indeksen; gikk sterkt under pandemien.
Equinor
Nevnt som lavrisikolåntaker i likviditetsfond.
Statkraft
Nevnt som låntaker i likviditetsfond.
Skagen
Skagen Avkastning anbefales som godt obligasjonsfond.
Landkreditt
Landkreditt Ekstra nevnt som godt høyrentefond.
Arctic
Arctic Nordic Corporate Bond anbefales blant høyrentefond.
Nordnet
Handelsplattform og tilbyder av investeringskonto Zero.
Joachim Embu
KLP-forvalter omtalt i tidligere episode.
VG
Podkasten er produsert av VG.
Gard Steiro
Ansvarlig redaktør i VG.
Podimo
Plattform for tirsdagens spørsmål og svar-episode.
Deltakere
host
Hallgeir
host
Andreas
Poeng
Det er ikke alltid viktig å sitte stille i båten – det er viktig å sitte stille i riktig båt.
Gode bilder på at man skal redusere uheldig høy risiko, f.eks. for stor teknologi-eksponering.
Mange fondsparere har ikke definert hva de sparer til – derfor blir panikken stor når børsen faller.
Uten klar horisont og mål er fristelsen til å selge i uro stor.
Det er tre typer sparere i børsuro: de kontrære, de som trenger pengene snart, og de som er i full panikk.
Hallgeirs inndeling av hvordan folk reagerer på markedsfall.
Rentefond beskattes med 22 % hvert år, mens aksjefond beskattes med 37,84 % – men først ved uttak.
En stor og ofte underkommunisert skattedifferanse som har utviklet seg siden 2014.
Betaling av reskatt og skattegjeld før fristen gir over 20 % effektiv rente – den aller beste avkastningen du kan få.
På grunn av kort løpetid og fravær av rentefradag på strafferenten.
Norske aksjefond er ikke spesielt skjermet for børsuro i USA.
Norske fond inneholder mye råvareeksportører som rammes av handelskonflikter med EU og andre.
Påstander
Det var et nettosalg (uttak) på 14,2 milliarder kroner fra aksjefond i løpet av årets fire første måneder.
Tall fra Verdipapirfondenes forening.
Den totale fondspotten for aksjefond i Norge er rundt 450 milliarder kroner.
Transcriptet sier først 445 millioner, korrigert til milliarder.
Mars var måneden med størst press på salgsknappen i aksjefond.
Salget fra aksjefond var flere ganger større enn under pandemien.
Talenestimen er at det var et stort salg 15. mars til 15. april 2020.
Nettosalg fra alle fondstyper samlet var minus 10 milliarder kroner.
Likviditetsfond hadde en oppgang på 5 milliarder kroner i mars.
DNB hadde det største nettotapet av fondsandeler, 8,2 milliarder i negativ nettotegning, mens KLP og Storebrand hadde rundt 2 milliarder.
"Storbrann" tolket som Storebrand.
I siste måned ble det satte over 550 millioner kroner i europeiske indeksfond, i hovedsak hos DNB og KLP.
Over 700 millioner kroner ble satt inn i norske fond i siste måned, hvorav mye gikk til aktive norske aksjefond som Holberg Norge, Fondsfinans Utbytte, Heimdal Utbytte og Sparbank 1 Norge Verdi.
Globale fond har per siste halvdel av mai tatt igjen hele fallet fra mars-april, men norske fondsparere med global fond notert i dollar ligger 5–6 prosent bak årstart på grunn av dollarkursen.
Rundt 70 % av et globalt indeksfond er investert i det amerikanske markedet.
Flyselskapet Ryanair går inn i verdensindeksen, mens Moderna rykker ned til small cap-indeksen.
Nærmere 200 milliarder kroner i feriepenger ventes utbetalt i Norge i 2025.
Nevnt som rekordhøyt beløp.
Man kan innbetalte inntil 27 500 kroner per år på BSU-konto og få 10 % skattefradrag.
Høyrentekonto uten bruksbegrensninger gir rundt 5 % rente, med bruksbegrensninger godt over 5 %, og fastrenteinnskudd over seks eller tolv måneder gir drøyt 5,20 %.
Å betale ned boliglån gir en sikker, risikofri avkastning på mellom 5,2 og 5,8 prosent.
Gevinst ved salg av bolig du selv bor i er i hovedsak skattefri hvis du har bodd i boligen minst 12 av de siste 24 månedene.
Høyrentefond har gitt opp mot 12–17 prosent avkastning per år de siste to–tre årene.
Rentefond beskattes med 22 % årlig, mens aksjefond og aksjer beskattes med 37,84 %.
Skjermingsfradrag gjør at effektivt skattenivå for aksjefond i et normalt år ligger nærmere 30 prosent enn 37,84 prosent.
Rentefond registrert i Irland, Luxembourg eller Sverige beskattes først ved uttak, og rentefond kan også plasseres på investeringskonto for utsatt beskatning.
Siste frist for skattemelding for selvstendig næringsdrivende er 31. mai, og samme frist gjelder for å betale reskatt.
Strafferenten til staten på utestående skatt er drøy 3,5 %, som gir over 20 % effektiv rente pga. kort løpetid og manglende rentefradag.
Feriepengene utbetales 25. mai for ansatte i Schibsted-konsernet.
Satt vi stille i båten da det stormet som verst på børsene, eller kastet vi oss ut i livbåtene? Og nå kommer feriepengene. Hallgeir forteller deg hva du bør gjøre med pengene. Ja, Hallgeir, nå har jo fasiten kanskje kommet for hva og hvordan nordmenn oppførte seg da det stormet på børsene her i første gang.
tre-fire måneder av året, og ble mange sittende i båten, eller var det bare å kaste seg ut i livbåtene som gjaldt for alle sammen å dytte andre som skulle ut i båtene unna vei, som man klarte å redde seg unna? Du maler et så felt, eller kanskje... En titanic-bilde, tenker jeg. Det er ikke... Det er heldigvis ikke sånn at...
det var ikke så trangt i døra at man måtte dytte vekk noen. Jeg tror alle som fikk og ønsket selve fikk solgt heldigvis, men altså det var jo en del som solgte aksjefondene sine, men
Egentlig ikke så mange hvis du ser på hvor mange som tross alt har penger i aksjefond. Vi snakker jo om 445 millioner kroner i aksjefond. Milliarder går ut ifra. Milliarder selvfølgelig, i forvaltningskapital nå. Men en del enten solgte med begge hender eller solgte med en hånd. Det er altså et nettosalg, det vil si.
Nytt kjøp, min og salg, på 14 milliarder kroner, som er ganske betydelig for årets fire første måneder. Så det var altså 14 milliarder kroner som ble trukket ut av aktiefonder, både norske globale og europeiske fond.
og ut av en total fondpott på rundt 450 milliarder. Hvis vi ser på de tallene fra verdipapirfondenes forening, så ser vi at det er jo mars hvor det var veldig voldsom trykking på salgknappen, og hvis vi spoler tilbake til mars, så var jo det rett før selve frigjøringsdagen, den måtte jo vente til april, men hvor det virkelig også begynte å tørne da.
å gå nedover på børsene, men det var jo mars, hvis vi husker tilbake til mars, det var jo ikke akkurat rosenrødt hver eneste dag der heller, det var rødt. Ikke nødvendigvis...
med positive fortegn. Og det er fortsatt nok også en del i april, ikke sant, når tolvtariffen, denne fantastiske frihetsdagen i april for Donald Trump, når det kom, så senket det jo også børsene ganske betydelig. Og jeg tror en del også solgte i den perioden. Og dette var jo et salg som var flere ganger større enn under pandemien, for eksempel.
Nå har ikke jeg målt akkurat dag for dag. Jeg vil anta det er et ganske stort salg i type 15. mars til 15. april 2020. Men
Men i sum da, så var ikke koronapandemien en periode hvor folk solgte noe som var det som er aksjefond, men det gjorde den altså nå da. Men vet vi hva folk gjorde med pengene sine? Var det å ta det ut, putte det i madrassen, eller var det å putte det inn i andre fonds? Sier tallene fra Verdipapirfondets forening noe om dette? Ja, de sier noe om dette. Når det gjelder alle typer fond, hvis du, som sagt,
Aksjefond var netto minus 14,2 milliarder, altså vi tok ut mye mer enn vi puttet inn, 14 milliarder kroner mer tok vi ut. Når det gjelder alle typer fond, når du også tar med rentefond, obligasjonsfond, kombinasjonsfond, så var det ikke så sterke nedgang, det var nettosalg minus 10 milliarder kroner med andre ord, så
så var det enkelte fond, enkelte fondstyper som faktisk opplevde et nettokjøp, nettogang av penger. Og enkelte fond, altså enkelte aksjefond, som også opplevde positiv tegning.
Så det vi gjorde i hovedsak, to ting. Det ene var at vi kjøpte rentefond, altså puttet penger fra aksje inn på rentefond. Den store vinneren, i alle fall hvis du ser på enkeltmånedene, og det siste månedet jeg sett enkeltmåned på, mars, det var jo likviditetsfond med en oppgang på 5 milliarder kroner.
Og det er i rentefond med den laveste risikoen. Altså det er fond som låner ut til typ kommuner, fylkeskommuner, energiselskap, statkraft, Equinor, altså de som har minst risiko for konkurs.
Og de fikk den største tilflyten av nye penger. Så jeg antar at en del av disse 14,2 milliardene ble puttet i den type fond, en del ble puttet på banken, som også gir 4-5% avkastning de beste bankene.
Men så var det også en del som rett og slett tok ut fra globale aksjefond og sette det over, og ikke minst teknologifond og bransjefond og USA-fond, og sette dette inn på europeiske fond, eller andre fond som er mindre utsatt for børsnedgang i akkurat USA.
Nå må man huske på at hvis de hadde aksjefond på en aksjeparekonto, og tatt ut pengene og eventuelt kjøpt rentefond, eller puttet det inn på sparekonto, så har de jo skattemessig realisert en eventuell gevinst også. Ja. Det må folk ha i bakhodet. De har det i bakhodet til skattepyre i neste år, men det kan jo være at en del ikke tok ut alt, de tok bare ut del eller hele av innskuddet. Og da slipper de jo heldigvis...
skatten. Det er først når gevinsten skal beskattes. Men mange har jo en betydelig gevinst her, og det kan jo være at de ønsker å sikre seg noe av den. Så, og naturlig nok, det var jo noen av de største tapene, hvis du ser på enkel fond her, når det gjelder
hvilke type fond, så er det jo DNB-teknologi, det er jo KLP og DNB sitt globale indeksfond. De er jo enorme fra før av, men det var nettostørst salg av disse fondene. DNB i det hele hadde vel det største nettostørste
nettopp tap av fondsandeler, 8,2 milliarder i negativ nettotegning, mens KLP og Storbrann hadde rundt 2 milliarder fonder. Og hvis du ser på de fondene man setter penger inn i, i alle fall når det gjelder siste måned, så var det altså...
550 millioner inn på europeiske, i hovedsak, indeksfond. 550 millioner, altså dette var siste måneden, så jeg kan ikke helt direkte sammenligne det med hele perioden fra januar til april, men i siste måneden var det over en halv milliard altså på nett og på europeiske fond, i hovedsak på DNB og KLP sine europeiske indeksfond.
Og så var det også over 700 millioner som ble puttet i norske fond. De er jo skjermet, tror man, for børsuroen i USA. Og for Trump, sannheten er ikke så mye dessverre. Altså, norske fond inneholder jo i stor grad...
råvareksportører og andre type bedrifter som er avhengig av eksporterer. Ikke så mye nødvendigvis til USA, men eksporterer noe dit også. Men blir også rammet av eventuell økt hold hos de viktigste handelspartnene våre, som er EU og så videre. Så vi vil jo bli, man kan jo også bli rammet som eier av norske aksjefond, men er der pengene har gått til 700 millioner i hovedsak til enten
noen har valgt å kjøre passivt der også, har valgt norsk indeksfond, mens mer av pengene gikk til gode, aktive norske aksjefond, som også, og det gleder jo oss da, det er et fond som har en høy tanning og høy indeks hos dine penger, og er altså blant mine halvgassfavoritter.
troende høyt der. Det er Holberg i Norge, Fondsfinansutbytte, Heimdalutbytte og Sparbank 1 Norge Verdi, som fikk en faktisk høy nettotegning i forrige måned. Men
Har man gjort det riktig, ja. Det er det som er det store spørsmålet. Man skal jo alltid være kontrær. Man skal jobbe mot markedet. Hva kaller man det? Gå motstrøms. Når ting faller, da skal du kjøpe. Når ting kanskje stiger og stiger lenger, da skal du selge. Men her har folk kanskje gjort motsatt. De har vel solgt når de globale fondene har falt. Og da har de kjøpt.
kanskje en periode etter at europeiske aksjer har gått veldig høyt da.
Så det blir jo interessant å se om det kanskje hadde vært like bra kjent med å bare fortsette å være der de var, i stedet for å hive over på kanskje ting som framstår som tryggere, i og med at det har gått så bra hittil i år. I hvert fall for de som er kanskje kontrære, i det ligger det kanskje at man ønsker å slå markedet. Da skal de jo inn også i dette markedet, og da må de sørge for oss å komme ut,
altså, komme inn på et riktig tidspunkt, ikke bare selge på et riktig tidspunkt, og det er det som er det vanskelige. Men jeg tror kanskje det er sånn tredelte her. Jeg tror det er tre grupper. Du har de kontrære, de som ønsker å slå marked, de som tenker, ok, jeg skal ta ut gevinst nå, skal jeg inn igjen om noen måneder når dette roer seg? Så har du en gruppe som ser at rett og slett, ja,
nærme meg sparemålet mitt. Jeg skal kjøpe bolig i neste år, jeg skal kanskje gå av med pensjon snart, jeg må ta ned risikoen. Og den skjønner jeg veldig godt. Og så er det en treigruppe da, der er det full panikk. Der er det. De har blitt skremt av både Trump og overskriftene i avisene som varsler og har å omtale dette børskrakket. Til den siste gruppa så
Må jeg jo dessverre si da, kanskje, at...
eller til alle grupperne, at det er ikke nødvendigvis, når du ser akkurat nå, så jeg tror ikke det finnes så fryktelig mange, noen finner du, men ikke fryktelig mange som i dag står og kan si at hva sa jeg? Altså jeg gikk ut på et gunstig tidspunkt, for allerede nå, altså i siste halvdelen av mai, så har jo de globale fondene tatt opp
tatt igjen hele fallet som de hadde i mars-april. De har blitt litt på pluss, sier han. Men...
For en norsk fondsparer som har global fond i hovedsak notert i dollar, så er det enda noe minus. 5-6 prosent minus hvis du sammenligner med årets start. Men det handler mest om, eller ikke bare mest om, det handler alt om at den amerikanske dollaren har sekket seg og får den norske krona igjen.
så skulle man sammenligne selskap for selskap, så ser man jo på de 13-årende selskapene som er i et globalt indexfond, så ligger de i snitt med en litt høyere verdi enn de gjorde i inngangen i år. Så husk også at
Vi snakker ofte om amerikanske aksjemarkedet. 70% i globalt index er jo i det amerikanske markedet. Men en del er jo også, for eksempel i Europa, i Japan, i markedet som har gått relativt godt. Så til en viss grad har de utliknet hverandre.
Og dette podcasten kommer jo ut dagen før det skjer endringer i verdensindeksen. Det er jo litt spennende, Halker. En liten quiz, eller? Kan du si et selskap som går inn, og et selskap som går ut av verdensindeksen? Nei. Skjekk om du har lest sakene jeg har skrevet, da. Oi, fuck! Nå har du gjort det? Nei, jeg...
Det pleier jeg å få med meg. Har du publisert det nå nylig? Publisert det for en ukes tidssiden. Det er et veldig kjent flyselskap som går inn fra Irland. Åh, selvaste SAS. Nei, selvaste Ryder. Ryder rykker opp. De går inn i verdensindeksen. Dette blir jo så sjukt 2020 da. Men Moderna.
De rykker ned i Oboz-ligan, rett og slett, i det som heter small cap-indeksen. Har disse to selskapene, når gikk de helt ennå inn og ut? De går inn... Nei, nei, nå tenker jeg på, har Rainer vært
med før, vet du det? Det vet jeg ikke. Men det vil jeg nok tro, at de har vært inne på et eller annet tidspunkt tidligere. Ja, men det kan godt være at dette er jo sånn pre-pandemi, ikke sant? Altså, flyselskapene fikk jo en vanvittig smell under pandemien, og Moderna fikk jo en voldsom oppgang under pandemien, så det kan jo være nå at
Ja, ting har normalisert seg, sånn sett. Når vi får noe inflasjon i tillegg nå, som vi kanskje har skapt litt under den tiden her også, så er vi tilbake inn i den gamle tralten, bort med vaksinene, inn med flyselskapene. Det er ikke så verst.
Men, altså jeg vet ikke om jeg besvarte fullt ut spørsmålet ditt, det var deskriptivt liksom med hvem som hadde gått ut, men har det gjort noe smart? Gjør man noe smart når man går ut? Altså, jeg tror litt av problemet med oss som sparer er jo at vi ikke alltid vet hva vi sparer til.
Og da er jo kanskje fristelsen stor for å gå ut når man får uro. Og man ser jo at på det korte perspektivet så er det røde tal. Fonden min har gått ned. Selv om jeg har kanskje tjent masse de siste årene, så lyser det rødt hvis du ser på 2025. Og da tenker jeg, ok, hva er det jeg sparer til?
Hvor lang horisont har jeg? Fordi det er lett for oss å si da, vi som er ute i media og sier at folk må sitte rolig i båten, at man skal sitte rolig i båten så frem til man har 5-10-15 års perspektiv. Men jeg tror mange har kortere perspektiv, selv om de ikke helt har, eller de har et sett, de har ikke et perspektiv på det, på sparingen. Det er litt udefinerbart.
Og derfor kan liksom panikken kanskje strømme inn i øynene. Så jeg tror det er viktig uansett når du skal lykkes med sparing at du helt klart definerer mer
horisonten her. Se for deg fem til ti år fremme ved hva de trenger pengene til. Er det bolig? Er det hytte? Er det noe? Vi er liksom sjekka og alt er greit på den fronten. Så er det kanskje barna, eller det er kanskje pensjon. Og hvis det er like 20-30 år, så synes jeg absolutt ikke du skal gå ut nå.
Men jeg skjønner samtidig fristelsen, og jeg må jo også punktere at mange har jo tatt veldig høy risiko de siste årene. Gått 50-50 kanskje på globalfond og teknologifond, så du har en veldig sterk
på teknologi. Altså kanskje kjøpte da jukanspunktet 50 på teknologi 50 på global. Nå er det jo da hvis du ser rånet et, både det du har i teknologifondet ditt og teknologisektoren i et globalt fond, så kan det være at du er oppe på typ 60-70% av sparingen din i
hva det er teknologisektoren, og da er det naturlig at du tar ned den risikoen, om det er akkurat i første kvartal i 2025, første kvartal i 2026, eller om du burde gjort det for nytt, hva vet jeg, men det er jo naturlig at du tar ned den risikoen en lang gang, sånn at som en smart dam eller mann sa i mediene, for kanskje jeg har akkurat ingen nevnt, ingen glemt, jeg husker ikke hvem det var, men det er viktig, det er ikke alltid, altså
Det er viktig å sitte stille i båten, men det er viktig å sitte stille i riktig båt. Det er litt godt sagt. Ja, det er egentlig det. Sånn at hvis du sitter da med øvelasser med teknologi, så skal du kanskje hoppe over i en annen båt. Ja.
Bra. Var det noe mer vi skulle nevne om fond, før vi går videre til deltaker? Nei, det er jo en fin, fin røvegang til neste tema. En ting bare, det her, rent objektivt, som du sa med perspektiv, så er det jo egentlig rasjonelt å gå, hvis folk skal kjøpe bolig, skal kjøpe hytte, skal kjøpe bil, grunnlag,
så er det jo rasjonelt å selge et globalt fond og gå over i et likviditetsfond hvis du innen ett år eller noe sånt skal. Men det virker jo som at det var så mye nå, nå vet jeg ikke om dette er mye nettotegning i et likviditetsfond eller ikke, så var det kanskje mange som...
dro i nødbremsen og bare hoppet over i riktig tidsvann. Men det er uansett bedre enn å bare selge vann og ikke gjøre noe. Ja, absolutt. Og man kan jo også si at hvis du ser for deg da... Ja, nå er det jo...
Nå var det jo over 70 milliarder kroner som ble solgt, ikke sant? 76 var det vel milliarder kroner som ble solgt, og 62 som ble kjøpt. Og de to grupperne, de er jo ikke nødvendigvis overlappende. Noen gjør jo det, noen både kjøper og selger av aksjefonder, tenker jeg på. Men at til hver tid, at det er en ganske stor andel
må eller vil selge aksjefondene sine fordi de har nådd, eller de nærmer seg, horisonten nærmer seg målet for sparingen sin. Det er jo helt naturlig det. Sånn sett så er det jo naturlig med et visst churn, er det vel det kalles, altså avskaling av milliarder eller kunder i et fondsmarked.
Da er det tid for litt lystere prat, egentlig. Det er sånn, penger dette også, merkelig nok, en podcast som heter Pengerådet. Mange har vel, ja, det er kanskje ikke så mange, men vi har i hvert fall fått feriepenger allerede. Den får vi 25. mai, får man i Skipsted-konsernet. Så det brenner
over av cash. Jeg valgte nesten litt sånn, er vi tidlig ute nå, Andreas, med denne podcasten når det gjelder råd for å føre pengene våre, men
I hvert fall ikke for de kjøpste ansatte, tydeligvis. Det kan være med langt flere også. Ja, og jeg vet om hvertfall en stor norsk industribedrift også, som har betalt ut feriepenger nå også. Men det er jo, jeg husker ikke helt oliden i loven her, jeg har jo skrevet at det er feriepengelov, det er den seneste lønningen før den gode gamle fellesferien. Så om man tar det i mai eller juni, men mai og juni,
Da renner det inn som regel feriepenger. Og hvis du har vært litt ekstra heldig, eller betalt for mye skatt i året før, så kommer du kanskje med en liten slump fra skatteetaten også. Ja, og når det gjelder akkurat timingen, det er jo også en del bedrifter som har noe innimellom her. De velger å betale litt i juni, men de velger å betale litt tidligere i juni enn det som en vanlig lønnsutbetaling. I stedet for 20. så tar de kanskje utbetalingen 5. eller 10. Men sånn rent rasjonelt så burde alle fått dette her i februar, når de bestiller ferien, det er en annen sak.
Ja, men derfor så blir det jo desto mer gledelig for mange å få disse feriepengene for å ansere at mange av kostnadene er allerede undergjort, de er betalt, og derfor også denne podcasten. Hva skal du gjøre? Dette er liksom en sånn, i stedet for luksusfølge, luksusproblem, hva skal du gjøre med de pengene som du ikke nødvendigvis får brukt opp i løpet av sommeren? Ja, for det er jo mye penger som tikker inn på kontoen til folk. Kolossalt.
Det er vel, jeg ser at du har skrevet nærmere 200 milliarder kroner. Kanskje overkant av det. Er rekordet dødt, eller? Ja, det er klart det er rekord. Rekordet høyt hvert år, egentlig. Det blir det, med mindre du har en negativ lønnsvekst. Det har vi ikke hatt sikkert siden 1800-tallet i Norge, så vil det jo per def bli en ny rekord. Enten må det være en negativ lønnsvekst, eller så må det være en negativ sysselsetting at langt flere mister jobben, eller går ut av arbeidsmarkedet, eller...
Ja, da vil de jo få en nedgang i feriepengene. Men de siste årene har vi både hatt en høy lønnsvekst og øk sysselsetting, slik at vi når nok og kanskje har gått over 200 milliarder kroner utbetalt i 2025-tallet.
Så det er jo en betydelse. Som du sier, en del har fått klart oppgjør nå i mars, april, mai, de siste for juni. Så de pengene også kan jo... Det er jo også noen milliarder at de fleste får jo tross alt til gode, eller utbetalt til gode beløp. Ja. Så hva skal man gjøre med disse pengene da? Ja, det er jo... Dra på ferie, kanskje? Ja, du må planlegge litt. Og det er klart at... Ikke bare litt, men en del. Og det er klart at...
Når vi sier at kostnadene er tatt for ferien, så er det en sannhet med ganske mange modifikasjoner. Det er nok en del som også trenger disse pengene på ferien, og det ønsker seg en fin ferie, og det er de vel lunt, men det er jo et ganske stort beløp som betales. Det er jo et...
Det er ikke skattefritt beløp, men det er ikke med skattetrekk, så det blir jo varsinnt mye mer enn et vanlig lønnsutbetaling. Så for mange så er det jo så kan en jo bruke å få en god ferie, men en skal også kunne spare litt av den. Og i parentes
Husk også du som ikke jobbet i fjor. Det er mange studenter for eksempel som ikke jobber så mye. Av alle grunner, andre grunner å starte jobben nå, du får ikke betalt ut feriepenger. Så da kan du jo neppe heller spare så mye av det du ikke får utbetalt. Punkt 1, hvis du har en god slump.
Først, bli kvitt alt små rusk. Smått og stort. Det er en del stor rusk også for enkelte. Bli kvitt enkassokravene. Det er viktig. Og husk, dette er jo
Og Høg Susanne Finkasso-selskapen også, de vet jo like godt som deg at her er det mange som har fått feriepenger. Og da bemannes jo kundesentren også dertil. Så her skal pengene betales inn til kreditora. Det betyr også at hvis du har fått et inkassovarsel eller en betalingsoppfordring og har en eller to, tre fra før, det er ikke sikkert du får noen rabatt av den grunnen.
Men hvis du har litt flere, så er det jo dette tiden en god tid for å be om litt rabatter ifra den sektoren rett og slett, hvis du skal gjøre opp mange krav.
Så er det ubetalt regninger, annet rusk som ligger i mobilbanken, som kanskje er nærmest en forfall eller er over forfall, får det bort. Klane kontoen din, får han bort, betaler ned, fryktelig mye klane penger og andre, det er ikke bare klane som holder på her i dette buy now pay later segmentet, andre tilbyder også.
hvor man ser at ganske mye går via til en kasse. Sørg for at ikke det er med din klane konto, så betal ut dette. Rydd opp, få det bort. Og så er det neste da. Bli kvitt dyrelån. Hvis du tidligere har kanskje refinansiert noe, klane gjelder opp i en refinansieringslån eller et forbrukslån, så sørg for å betale ned det. Kreditkort som er rentebærende, eller som kanskje
Har forfall nå i juni, sørg for at du har penger til det. Har du et bilån med høy rente, betal det også før du ser på de andre delene av sparing og gjeld situasjonen din.
Men de som kan bare stryke en og to, fordi det var ikke noen kassokrav, de har betalt regningen sine, og forbrukslån har vi aldri hatt. Kreditkort er betalt ned, bilån kanskje man har da, men hva bør man gjøre da? Full opp ned for baskape for kanton.
Det som er mavestoppsånd, noe endelig. Sov godt kontoen, vil jeg kalle det. Ja, sov godt kontoen. Endelig har du mulighet til å sette noen penger på den. Så enten du har begynt før, og fyller opp litt ekstra, eller du begynner nå, dette er en god anledning til å få litt has på bufferkontoen din, altså til ufortsette utgifter. Og der får du jo gode rentetilbud, opp mot 5% for type bufferspar.
BSU må jo være et alternativ, kanskje ikke for de som ikke får feriepenger, men de som er unge og ikke kjøpt seg bolig, unge under 34 år, og ikke har fylt opp BSU-en sin, så det burde være et godt tidspunkt å fylle litt på den kontoen. Du kan fylle inn til 27.500 kroner per år i BSU-kontoen din, så la noe gå dit, da får du 10% skatteforlag og bankenes beste rente. Vi snakker opp mot 7% i de aller beste bankene, da skal du riktig nok gjerne ha
enten en lokal tilhørighet eller en fagforeningsavtale, men at du i alle fall bør få mellom 6,5 til 7 for den kantonen er sikkert.
Men hvis du har bolig og er kanskje over 34 år, men har litt kortere perspektiv på pengene, så finner man jo fortsatt gode alternativer på høyrentekonto, sånn tradisjonelle sparekonto. Veldig gode tilbud. Hvis du skal ha en høyrentekonto uten noen bruksbegrensninger som det heter, altså at du kan ta ut det nye hulmukket som helst, når som helst, så er vi på rundt rett underkant, eller rundt 5%.
Kan du tåle at det er noen bruksbegrensninger, sånn som for eksempel at du bare kan ta ut kanskje to eller fire ganger i året, så snakker vi godt over fem blank. Og sist men ikke minst, man også har mulighet til å inngå såkalt fast renteinnskudd,
På seks måneder eller ett år, da snakker vi om drøyt 5,20. Og det vil jeg også si er ganske attraktivt når du tenker på at en relativt stor sannsynlighet for at vi løper neste tolv måneder får en forrentekutt. Så er det, synes jeg, drøyt 5,20 for penger som du er nok så sikker på kan låses fast i seks eller tolv måneder. Ganske attraktivt.
Men det tryggeste du kan gjøre er vel å betale ned på boliglånet ditt, eller andre lån da? Ja, absolutt altså, hvis du gjenstår nå boliglånet ditt, så får du tross alt en plass mellom kanskje 5,2 til 5,8 prosent sikker risikofri avkastning ved å betale ned ekstra på boliglånet ditt. Men bare husk da, at og det er jo noen deler også som bruker boliglånet som en slags bufferkonto, og det det
Det skjønner jeg veldig godt, fordi at tross alt, selv om vi kan få opp mot 5% på bufferkontoen, hvis du har et boliglån på 5,7, så er det jo egentlig litt mer lønnsomt å betale ned der og ha en buffer der, og trekke opp den igjen hvis du har behov for pengene, enn å sette dem på en separat sparkonto. Men husk da, at hvis du skal gjøre det på den måten, eller betale ned lån som har god sikkerhet,
Så sjekk med banken at det er like enkelt å betale opp som å betale ned. Med andre ord at det er enkelt å øke rammen igjen på lånet. For det første, noen banker krever gebyr hvis du skal låne opp igjen på lånet ditt. Kanskje 1500-1700 kroner. Det er en uting, men det er noen banker som gjør det. Og så er det jo sånn at i alle fall hvis du...
er rundt den lånerammen du opprinnelig hadde, og så må trekke opp igjen på enten eksisterende ramme, eller i alle fall gå over dette, altså at du må låne mer kanskje enn du opprinnelig hadde, ja så kan det være litt skummelt å betale ned på låner, for du vet ikke helt
om du passerer en ny kreditvurdering. Hvis du har skiftet jobb til lavere inntekt, hvis du har begynt å studere, så er jeg ikke sikker at den kreditvurderingen gjør at du får trukket opp lånet like lett. Så ta en prat med banken før du eventuelt nedbetaler lånet, er mitt lille råd.
Kan man bruke noen penger til å pusse opp da? Ja, det er jo en mulighet. Det er jo også en skattefri gevinst du kan få ved å putte pengene der. Det er mest av de andre spareformene hvor du betaler skatter, men hvis du pusser opp leiligheten din og senere skal selge den,
så vil jo den kostnaden være, eller den verdiøkningen du eventuelt får, den vil være skattefri fordi at gevinsten på bolig du selv bor i, den er jo i hovedsak skattefri så lenge du har bodd boligen i minst 12 av de siste 24 månedene. Så må jeg også da bare få litt sånn festbrems her. Det er ikke all opppussing som er med på å øke verdien av leiligheten din, men det er jo...
med å øke velbehaget ved å bo der, og eventuelt ditt større gevinst når du skal selge. Så du mener at du ikke skal leie inn en egen spesialist til å skrive homoesphere heartless i fin silerøkkeskrift på veggen og sånt? Det tror jeg ikke spesialister vil gjøre, eller råder deg til å gjøre. Er det trang nok tider, så kanskje det kommer å...
Skriftene finner du på Nille, gutt min. Det tror jeg ikke du trenger noen spesialist på å tegne. Nei. Eller gjør det selv. Ok, dette var de som har prøvd å... Og de som har hørt på dette her nå har egentlig bare spolet seg fremover, for dette her var kjedelige greier. Er det noe...
De har buffer, er over 34 år, har lyst på litt mer fart og spenning. Har du en alternativ til dem da? Ja, da er det ikke veldig sånn. Det er skikkelig fartig og spenning. Jeg elsker måten du selger inn podcasten på. Men vi har jo da, hvis du skal ta litt høyere risiko, i hvert fall enn det er helt risikofria, så er det jo ulike typer fond. Når folk sier, jeg har lyst til å spare i fond, så mener jeg
9 av 10 aksjefond, men det er jo en ganske stor underskog av gode fond som du kan plassere penger i uten å ta risiko i nevne verdig grad. Likviditetsfond, rentefond har lav risiko. Hvis det er penger du skal stå i 0-1 år, bruk de. Hvis det er kanskje 1-3 år, da
Da går det for noe som heller heter obligasjonsfond. Da kan du velge mellom lav middelsrisiko. Du kan eventuelt få mer informasjon om dette i banken, eller spole tilbake til en podcast vi hadde om rentefond, så får du vite litt mer om det.
de tekniske forskjellene mellom disse. Men de har ofte litt høyere risiko enn regnelige likviditetsfond, med litt høyere forventet avkastning også. Og så har du da høyere antifond, som har blitt veldig populært de siste to-tre årene, for en svært høy avkastning, men med også noe høyere risiko. Tenk sånn grovt sett at et høyere antifond har omtrent
halvparten av risikoen til et standard aksjefond, men har også halvparten av avkastningen. De siste to-tre årene har ikke dette helt stemt. Det har for så vidt vært risikabelt å investere i høyrentefond, men det har fått fantastisk godt betalt. Opp mot 12-17 prosent på året i noen av disse fondene, som jo er helt vilt, hvis du tenker på hva de faktisk låner penger ut.
Jeg tror ikke det vil være like profitabelt de neste to-tre årene, men at man kan få 5-6 prosent, i hvert fall over risikofri rente, det er ikke utenkelig at vi snakker opp mot 10 prosent. 9-10 prosent for denne fondstypen er nok absolutt mulig. Og dette er for sparer og sånt, 1-3 år på feriepengene dine.
Har du litt større, men ikke 5-10, så er jo såkalt kombinasjonsfond en mulighet middels risiko, middels forventet avkasting, hvis du satser på fond som har sånn typ 50% rente og 50% rente.
Og hvis vi skal trekke frem da, hvis vi skal ha virkelig konkrete, gode eller greie likviditetsfond, gå egentlig mest mulig for pris der veldig billige, altså DNB-likviditet, KLP-likviditet er et eksempel på det. Store, solide fellesskaper også. Ja, absolutt. Obligasjonsfond, der finner du gode fond blant for eksempel Skagen avkastning,
Høyrøntefond, der er det gode fond som har levert særdeles bra de siste årene, er jo Landkredit Ekstra, Heimdal Høyrønte. Du har Kraft sitt høyrøntefond, du har First High Yield, Arctic Nordic Corporate Bond, de har litt mer nordiske papirer, men har levert veldig godt risikojustert avkastning. Pass litt på, Riknok, at disse fondene skal takle kvalitet,
Så sjekk litt hvor lenge forvalter har jobbet i selskap, hvor lenge hun eller han har forvaltet dette fondet,
En stor pluss i margen min er hvis de har vært aktive under forrige finanskrise, fordi hvis det virkelig er uro i disse fondene, så er det å dauntere likviditet, altså inn- og utgang, er veldig, veldig viktig. Og der finner du litt forskjell mellom fondsforvalter. Skal du gå for makstrygghet der, så er det kanskje da
Skal man kanskje velge et fond med ganske stor forvaltningskapital? Ok, kanskje de skårer så høyt de siste årene på renter, men det er større grunn til å tro at de vil håndtere for eksempel likviditet, altså inn- og utgang av fondene når det blåser.
mer og bedre og lettere enn de aller, aller minste fondene da. Bør vi også ta en titt på hvilke papirer de har, hvis du skal virkelig gå ned i kura da, for det er jo mange av de som har gjort det veldig bra, som hvis vi går inn og ser på hva de eier, så er det jo veldig mye svenske eiendom på en måte, som har jo vært en virkelig bergodalbane de siste årene også. Se på bransjefordelingen her, det kan du gjøre på samme måte som du gjør på det ganske enkelt egentlig.
Som du gjør på aksjefond, altså hvis du er på en handelsplattform, enten det er til NB eller Nord, du kan gå inn og klikke på fondet, så ser du på bankfortelling, så ser du hvor spredt dette er. Har det liksom, som du sier, 80-90%? Det er nok ikke noen av de nå lenger, men i type svensk eiendom. Eller er det spredt på flere typer? Er det industri? Har de energi? Har de offshore? Har de olje? Har de, ikke sant, altså bank, finans? Se litt på hva de ligger i.
Så har du jo gode gamle aksjefond da. Jeg tror for det som du sa, når man tenker fond, så tenker man aksjefond, men jeg tror også, liksom de siste årene, så har kanskje folk fått øynene opp for at fond er ikke bare fond. At det finnes også rentefond, så kanskje det er en sånn, det har vært en del i og med at disse høyrentefondene spesielt har gjort det så bra, så har rentefond kommet på raderen, men liksom det OG innenfor fond er jo aksjefond.
Og for de som sitter med masse feriepenger, skattepenger, kanskje de solgte fondene sine også, ikke gjort noe med pengene, det er jo, aksjefond er jo, mener vel du kanskje, et godt alternativ fortsatt? Absolutt, og tilbake til det vi sa, sånn utefinert. Mange har
ikke helt definert hva man skal bruke pengene til nødvendigvis. De vet bare at disse pengene jeg fikk inn på feriepengene nå, de skal jeg bare sette en plass i lang tid. Vi snakker kanskje fem til ti år uten at de nødvendigvis har satt jeg skal bruke akkurat disse til hytta, akkurat disse til pensjon, så er det i hvert fall lang sparer og sånt. Så da synes jeg absolutt fortsatt
globale fond er attraktive. Du kan velge de breie globale fondene, men jeg vil spesielt fremsnakke
som har noe innslag av det vi kaller fremvoksende markeder. Det vil si plassert penger også i Sør-Korea, Kina, Taiwan, India, Brasil og så videre, og ikke bare i USA, Europa og Japan. Det er viktigere enn noen gang kanskje å ha en grunnmur av den type fond. Eksempelet på sånne fond er Storbrann Index, alle markeder, eller KLP Aksjeverden Index.
de er ferdig skrudd med 10-15% i fremvaksende markeder, så kan du eventuelt velge å gjøre den jobben selv, altså skru sammen porteføljen selv med for eksempel 85% i et bredt globalt fond, altså DNB sitt, KLP sitt, Kron sitt eller noe nett sitt,
Og så putter du i 10-15% i et eget fremvoksende markederindeksfond. Det er flere av de jeg nevnte som har også det på hullet si. Da heter det type sånn DNB Global Emerging Markets for eksempel. Mhm.
Og hvis dere husker podcasten vi hadde med Joachim Embu i KLP, som forvalter enorme mengder penger. De tre stykkene som forvalter det i KLP, i hvert fall en del av de globale fondene, han har jo puttet penger sine i aksjeverden i index, bare for å få risikospredningen, og det er vel et sånt
såkalt ferdig løsning, er det ikke? Sånn fond i fond? Det er to fond, ja. Og da har du jo da, selv om akkurat risikospredningen er litt sånn akademisk når det gjelder akkurat, du har jo et stort nattukvalg, vil jeg påstå, til å ha en god risikospredning uansett. I et globalt vanlig inntektsfond, men du sprøer jo i alle fall da pengene dine, i stedet for 13-ånderselskap, så er det vel nærmere 3000 selskap når du tar med oss alle disse her
Små og store i landene som jeg nevnte, altså Kina, India, Sør-Korea, Singapore og så videre. Men det er jo en liten sånn, hvis du står med en vektskål, og så er det likt 50-50 på begge sider, så er det jo en skattemessig fordel med den ene fondsippen kontra den andre.
Det er en ganske stor skattefordel, vil jeg egentlig si, i favor av rentefond. En litt underkommunisert stor forskjell, vil jeg si. Vi har snakket en del om det, men det er ikke
folk også innen fondsbransjen blir av og til litt overrasket når jeg sier er du klar over den store skattedifferansen som har blitt siden 2014? Fordi i hodene våre så tenker vi at alt blir skattet mange er så gamle at de tenker at alt blir skattet 28% men det skjedde i hvert fall mye siste delen av året etter det for det som har skjedd er at det har gått to
helt diamantralt motsatte veier. Rentefond fra 28% nå ned til 22%. Så renteplasseringen beskattes 22%, akkurat som skattestatsen for alminnelig inntekt. Mens aksjefond og aksje beskattes med 37,84%.
Det er en ganske enorm forskjell. Så det bør du absolutt ha i bakhodet når du skal velge fondstyper. Så det er nettavkastning etter skatt. Du er mest interessert i å sette skatt og kostnader. Men så skal det jo sies at to ting. For det første, når du sparer i enkeltaksje eller aksjefond, så får du noe som heter skjermingsfradrag. Det vil si at du skal ikke skatte av det som på en måte blir definert som en risikofri rente, uten at det skal lage så mye...
teknikalisk som det, så er den knyttet til såkalt statskasseveksler, altså renten på statspapiret. Og når rentene har gått opp, så har også renta på statspapiret gått opp, det vil si at skjermingsfordraget, den risikofrie, altså den
Mer av de 37,84 prosentene blir skjermet for beskattning, er vel egentlig poenget. Sånn at i et normalt år kan man nok forvente mer at skattesatsen for aksjefond går nærmere mot 30 prosent enn 37,84 prosent.
Det er det. Det andre. Altså i et aksjefond så skal du ikke skatte før du tar ut pengene for godt hvis pengene er plassert på aksjesparkonto. Og uansett, hvis du bare sparer i et vanlig aksjefond,
Du sparer til ungene dine eller til deg selv. I globalt indexfond fortsetter du å spare det. Har ikke en tenkt å ta ut de pengene for om 20 år, da er det om 20 år du betaler skatten. Så de blir med deg hele tiden frem til det tas ut. I et rentefond eller på bankboka må du skatte 22 prosent hvert år. Så du har en ganske enorm rentesrenteffekt ved å spare i aksjefond.
gjennom at også gevinsten står i 20 år og ikke skal beskattes i dag. Så er det jo en liten parentes her, og det er at det er noen rentefond som nå tilbyr også at du ikke skattes årlig, men at dette skattes når du tar ut pengene. Og det er hvis det er registrert utenfor Norge, hovedsak da i Norge,
I Irland, Luxembourg eller i Sverige. Og så kan man også unngå dette hvis man setter rentefondet sitt på en såkalt investeringskonto. Ikke Akselpankonto, for der får du ikke ha rentefond, men i investeringskonto da. For eksempel investeringskonto Zero, som det heter i Nordnet. Da sparer man også opp gevinsten til man tar ut pengene for godt. Ja.
Ja, og det er jo litt av grunnen til at det har vært litt bråk også med fondsbransjen etter dette her med om du akkumulerer skatten eller om du må ta den ut hvert år. Og i og med at veldig mange har hoppet over rentefond, så gikk vi inn og sjekket hvordan du skulle låne deg rundt den andre tredje annen, så ser vi at fondet har plutselig stupt uten at det har stupt, fordi det er den skatteeffekten som kommer inn også. Ja.
Nok om det er det noen flere kunngjøringer. Det er vel siste frist for skattemelding for selvstendige næringsdrivende, er ikke det i disse tider? 31. mai, og siste frist også for å betale reskatten for alle som har det.
utestående med skattefut og fogd. Og det er veldig smart. Apropos, det kunne jeg faktisk nesten ha satt inn som første punkt, men det er klart at hvis du ikke har fått før i pengene enda, så er det ikke så lett å nødvendigvis betale denne skatten før 31. mai.
Men vet du hva? Da ville jeg lånt opp litt og betalt ut, og heller brukt feriepengene til å kvitte deg med det lånet, fordi dette er svært, svært, svært høy avkastning på å betale de. Altså det er vel den drøy 3% strafferente du får fra staten ved ikke betale dette, men problemet er at den betaler du da
Uansett, altså den betaler du på en veldig kort antall måneder. Hvis du har skatt, skal du betale i september-oktober, hvis du har en øvenvisum. Og da blir den effektive satsen, siden det er noen ganske få måneder du har 3,5% på, veldig, veldig høy. Og husk altså at du får heller ikke rentefardag på denne renta. Så...
Kort sagt, over 20% effektiv rente er egnet på disse pengene. Så sørg for å betale dette ned. Øhm...
Det er det veldig, veldig lønnsomt. Det er jo skatte, det er jo rentesatser som liksom de råeste kreditkortselskapene bare nikker anerkjennelsen til og sier at ja, ikke verst, det er bra. Fint, vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål og svar, og så er vi tilbake neste torsdag, ikke sant, med en ny episode av Pengerådet, og den får du på alle mulige plattformer. Tirsdagsepisoden, den får du kun på Podmy. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.