#248 Slik får du bankens gullrente

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Musikk Og der, Hallgeir Kvatsheim, da var vi tilbake da. Vi klarer å presse inn litt podcaster innen mellom all denne frien som er i mai. Det er ikke lett så få ukene til å gå opp her, du, med alle disse fridagene? Nei, det er det ikke. Skal jeg rykt nok si at det blir litt annerledes også når for det første, når du er sist enn i næringsdrivende og ikke kan driver å ta fri i tid og ut i andre veier for det andre. Jobber nå vel så mye på hjemmekontoret som jeg før gjorde, så da kan det gå litt i ett. Nei, du merker noe mest på at selvfølgelig ungene de får i fri, de er hjemme. Det er jo på tide å få enda litt mer familietid. Man har jo liksom ikke fått noe særlig familietid det siste året. Å være litt hjemme og sånt, det er jo helt topp. Nei, det er bra, men nå ... Når du hører på den podcasten her, da er vel neste fridag første juledag, hvis jeg ikke tar feil. Da kan dere i hvert fall glede dere til fulle uke fremover. Jeg må bare si at det kommer en liten oppdatering fra min kjøkkenhag her. Jeg har jo snakket om det tidligere. Potetene er satt, og jeg trodde de kom til å gå i dass, bokstavet talt, for det kom en liten frostnat her, men det ser faktisk ut som de har berget seg. Det er så mye liv i disse planter og spirekaster mine, Hager. Du vil ikke tro det. Det er... Det er sukkerhærter, det er gullrøtter, det er alt du kan bare drømme om. Vi nærmer oss selvberging nå. Her i vinter var det en elgehag nå, så hadde det bare vært mulig til å felle den. Så hadde vi hatt ureiste grønnsaker og ureiste kjøtt også, men elging fikk være. Så får vi se hva det blir ut av denne grønnsakshagen, men... Det spirer og gror i hvert fall, og det er bra. Det var dagens innledning om å prate om vær og vind og løst og fast. Det liker vi å starte med, sette tonen litt. Vi skal jo snakke om, ja, hva skal vi si? Vi kan ikke kalle det sjokk, men vi kan vel kalle det en litt overraskende hendelse som har skjedd. Det har jo vært opp til flere møter i sentralbanken, hvor konklusjonen har vært at jeg gjør ingenting nå, sier Øystein Olsen, sentralbanksjef. Men til høsten, da blir det andre boller, da skal renta opp. Men hva er det som har skjedd, Holger? Ja, renta har gått ned. Hvem skulle tro det? Alle snakker jo om denne renteøkningen som skal komme. Både Øystein Olsen og ikke minst sjefeøkonomene i både DNB, Nordea, Svedbank og så videre. Tror jo at vi skal få økt rente til høsten, kanskje allerede i september, i alle fall i desember. Og så skal den gå videre opp i 2022-2023. Men det som faktisk har skjedd, det er jo at enkelte banker har satt ned boligrentene sine de siste par ukene, uten at jeg har sett så mye skriveri om akkurat det. Det skal jo sies at det er ikke den store rentenedgangen som har kommet. Men det er ikke bare en, men flere banker som har justert ned på rentene sine. Jeg tror at noe av det i hvert fall starter rett og slett ved at DNB la en bud på S-banken for det sommerfugleffekten alt oppå å si. For det det førte til var jo at det ble økt oppmerksomhet rundt de bankene som hadde lavest rente. De bankene som har lav rente, som for eksempel Bulder Bank, de svarte jo på et sett og vis da på oppkjøp av, eller det mulige oppkjøp av S-banken ved å utstede en rentegaranti. Eller Andreas, var det forresten S-Banken som gjorde dette først? Var det de som hadde rentegarantien først? Akkurat hvem som kom først, det vet jeg ikke. Det var i hvert fall en av de to da. De kom ganske likt egentlig, både Bulder og S-Banken. Så de sa at nei, vi fryser uansett renta ut 2021, uansett hva som skjer. Og Det har jo direkte og kanskje indirekte ført med seg at en rekke andre banker har justert på rentesatsene sine. Ikke nødvendigvis gitt en rentegaranti, men senket de. Oboz, blant annet, medlemsorganisasjonen, de har også en Oboz-bank som prøver å kapere til seg nye kunder og gjør det for så vidt. Medlemsene sine er en utfordret bank. De senker jo rentene sine nå... i skrivene stund, i dag da, sånn sett, når vi spiller inn podcasten, så senker de den med vel drøyt 0,20 prosentpoeng Det tror jeg primært kommer av at de lå litt ugunstig til i forhold til at de skal faktisk konkurrere om de mest rentebevisste kunderne, kanskje. Så de hadde jo en rente på 1,5% nominelt. Og det er ganske dyrt hvis du skal faktisk prøve å få de mest rentebevisste inn i din bank. Så de senker den til 1,29% nominelt. Men vel så viktig, spesielt for våre lyttere, er jo det som Danske Bank gjorde, altså for sine akademikerkunder. Det er vel rundt 200 000, tror jeg, av dem. Hvor mange av dem har flyttet boliglånet sitt til Danske Bank? De som ikke har flyttet boliglånet sitt til Danske Bank, de bruker gjerne den rentesatsen. Det tilbudet for det var det verdt, og det er bra, å vise til at gamle banken sin er nødt til å senke rentene på tilsvarende det de ville fått hvis de hadde flyttet til Danske Bank. Så den renta er litt viktig for... for altså 200 000 kunder. Og det Danske Bank gjorde, var at de senket den med, ikke mye, men 0,06 prosentprang. Og det er jo litt det her da, sånn, hvis du har en, ja, det blir vel en 600 kroner per kroner, Mil du har i lån, så litt er det jo verdt per år. Det fører jo da, og grunnen til at jeg tror de setter det ned med akkurat 0,06, er at de da kom inn i 1,19 ligan. Det er nemlig tilbudet fra de beste bankene, de som er på topplista til finansportalen og andre rentelister. De tilbyr renter til 1,19 prosent. Det som er felles for de, inkludert tilbudet fra akademikerne i Danske Bank er at det går til de yngste boliglånskundene. Så det er boliglån ung, 85 prosent, som det heter hos Danske Bank akademikerne, dette rentetilbudet gjelder for, altså 1,19. Og det samme tilbyr jo blant annet Sparbank 1 Østlandet til sine LO-favør- førsthjemslånskunder. Det er jo også en ung gruppe. Det samme tilbyr Handelsbanken til sine medlemmer i juristforbundet for kunder som er under 34 år, og det tilbyr også, når vi skal se, ja, det var de primært. Og så er det også Nybygger.no, som er et dataseskaper av Sparbakkeøst, som tilbyr lån til 1,19, de også, og det gjelder alle, så frem til du har sikkerheten under 75 prosent. Aller best, aller best, er jo nevnte Nybygger.no. Øh... Hvis du tar et rammelån innenfor 50%, så du skal ha ganske høy sikkerhet der, da kan du faktisk få et lån til 1,09% hos denne banken. Men ellers ligger de fleste beste bankene på 1,19%, og forutsetter altså at du er en ung boliglånskunde med unntak av tilbudet som går utenfor. til kunder i nybygger ennå for boliglån 75%. Vi ser også hvis man går inn på finansportalen og plotter inn tallene sine, så ser man at det er gjennomgående. Det ligger jo gjerne litt sånne føringer på de beste rentene. Enten at du skal flytte til et eller annet sted, eller at du er medlem i en eller annen organisasjon, LO, IS, LO. Sparbank 1-gruppen, de... designert jo en stor medlemsavtale med LO, eller en utvidelse av medlemsavtalen med LO, var det vel for et drøyt årstid, tror jeg, som har ført til veldig gode rentesatser for LO-medlemmer, spesielt for de unge. Og jeg ser at det er mange av de lokale SparBank1-bankene, fordi at du låner jo ikke penger fra SparBank1 sentralt, men du går til din lokale SparBank1, altså SparBank1 Gudbrandstalen, SparBank1 SR-bank og så videre, å få lån der, og det å være enkelt av disse bankene priser for så vidt lånen i sine lokalt individuelt da. Men de har gjort noen tilpassinger der. Sparbank 1 Gubbønstall for eksempel har senket, jeg kan forstå, har senket renter si på sitt LO-favør førsthjemslån, og det har blitt gjort noen sånne tilpassinger etter det jeg kan skjønne, både fra Sparbank 1 Buskerud Vestfold, Sparbank 1 Essabank, og Sparbank 1 Nord-Norge. Så disse bankene har gjort noen sånne små, i alle fall disse bankene i Sparbank 1-systemet har gjort noen sånne små tilpassninger og senket renter for type LO-favør, førstemehjemslån eller det de kaller boliglån ung i enkelt av disse bankene. Men det er først og fremst for unge LO-kunder. Eller hvis du har frykteløst og flyttene til Emmet, Ja, det er liksom fiffig greie. De kommer alltid høyt opp der da. Men det er jo for Etnesparbank, hvis du da velger å flytte hjem, eller flytte hjem til Etnes, som det står der, så får du jo fryktelig god rente i to år, velgemerket. Du får vel et halvt prosentpoeng lavere enn det som er markedsrenta der da. Det er hjem til Etnelånet. Det er klassifisert som et eget tilbakeflyttet lån. Men det følger jo altså da med en en viss, hva skal du si, fordel eller ulempe, alt ettersom. Om du er fra ettene eller ikke, eller ønsker å flytte av ettene eller ikke, du må faktisk gjøre det for å få dette lånet. Ja, det er ikke verst. Men for de som ønsker det da, nå er det sikkert mange som vil flytte dit. Du kan sitte hjemme, kanskje du kommer derfra, og kan ta med deg den litt mer arte jobben du har, og sitte på et hjemmekontor der. Og så i tillegg så får du litt lavere rente. Det er ikke dumt. Kanskje en god kombo. Kanskje kommer du å renne inn med søknader og noe annet. Men la oss snakke litt om hvordan man får denne gullrenten. Det skal jo være litt tema for dagens episode. Vi har jo vært innom en del punkter allerede, men Når bankene setter ned renta, så bør jo de aller fleste, hvis man da har litt kremmerånd i seg, kanskje klare å få ned renten litt selv også. Og det aller første du gjør i så fall, det er jo å finne ut hva faktisk din rente er i dag. Og det er ikke alltid like enkelt, egentlig. For det første så er det jo slett ikke alle banker som opererer med den kalle åpne listepriser. fordi at selv om du ser på for eksempel finansportalen.no, oversikt over alle landets banker, så er det ikke gitt at det er akkurat den renta du får, fordi det er en del banker som sier at de priser rentene individuelt, og det er basert på kreditvurderingen, det er basert på sikkerhet, det er basert på, ja, de vil nok ikke kalle det trynefaktor, men det gjelder nok også litt hvor på du har vært når det gjelder renteøkninger og rentenedganger tidligere. Hvis du har vært på, så ligger du nok sikkert nærmere det som er bankens beste rente enn hvis du har vært en passiv kunde. Det er noen banker som har åpne listepriser, det vil si at du kan gå inn på deres røntelister, og alle kunder får den samme prisen, så fremtid har endringer. er innenfor en gitt sikkerhet. Sikkerhet, da snakker vi jo gjerne om for eksempel hvis du har et bolig som er verdt 5 millioner og du har lånt 3 millioner, så er du innenfor 60% sikkerhet, som vi sier. Du har et lån som utgjør 60% av boligens verdi, så da er du innenfor 60%. Generelt så tilbys ofte de beste rentene til de som har under 75% sikkerhet. Med mindre du er en ung boligkjøper eller ung boliglånskunde eller har sånn førsthjemslån, da vil du gjerne få den beste renta helt opp til 85%. Men Men uansett, hvis du er innenfor en sikkerhetsklasse, for eksempel 60%, så skal det være mulig å gå inn på bankens renteliste, og du har den samme renta der som de andre kundene. De bankene som det snakker om er primært Bulda Bank, S-Banken og BN Bank. Det er kanskje de mest kjente bankene som har såkalt åpne listepriser eller sånn. er det en ganske stor grad av individuelt prising der ute og går. For å vite hva din rente er, så må du rett og slett logge deg inn i nettbanken og sjekke om den ordner betingelser for ditt boliglån. Det finnes andre løsninger også, blant annet som vi har snakket om tidligere, en netttjeneste som er renteradar. Du bruker bank i det, og så gir du deg tilatelse til å logge deg inn i din nettbank, og såkalt screenscraper, så de leser av hvilken lånerente du har. Denne nettjenesten har fått noe kritikk av enkelte aktører på grunn av denne sikkerhetsløsningen de har valgt, fordi at til forskjell fra for eksempel brukskonti, så er ikke dette såkalt PSD2-regelverket utgjort. den samme effekten på spare- og boligmarkedet eller boligrenta hos bankene som de har på brukskonto og betalingsinformasjon. Det betyr rett og slett for å gjøre en presumptivt lang historie kort at det er vanskeligere for treiepartsaktører å gå inn og lese hva informasjon er i din bank uten å gjøre det på en litt... litt mer usikre løsning enn hvis du hadde valgt en såkalt API, for den var en av de ønskene til å gå, altså at du bruker en såkalt API til å hente disse løsningene. Så med det sagt, og jeg kan ikke nok om sikkerhetsløsninger, men jeg vet at det er en del debatt om akkurat det, og jeg vet at for eksempel både DNB og S-Banken nå ikke støtter deres løsning, så det vil være vanskelig for deres kunder, altså DNB og S-Banken sine kunder, å gå inn. Ikke umulig, men det vil være litt vanskelig å gå inn via renteradar og lese hvilken rente du faktisk har. For når det er danske bankkunder, tror jeg det skal være og sparebankeren skal vel være noe enklere. Så det er det viktigste å få et øversikt over hva renter de er i dag. Og som sagt, du kan også gjøre den operasjonen direkte selv ved å logge deg inn på egen bank. Når du har fått det, så må du jo sammenligne rett og slett med om dette er godt i forhold til resten av markedet. Og for å si det igjen, de beste bankkundene, altså de beste tilbudene, de gis jo gjerne til unge lånekunder som er medlem i en fagorganisasjon. Det gjelder både LO-medlemmer, akademikere og medlemmer. IS har også medlemsavtaler. Sykepleierforbundet har deg i DNB. Juristforbundet har deg i Handelsbanken og så videre. Du har deg i NITO, i Tekna, i Kona. Så de aller fleste fagorganisasjoner i hvert fall av en viss størrelse har gode medlemsavtaler som er spesielt gunstige for de aller yngste medlemmer. Altså de som er enten under 34, altså BSU-grenser, eller de som ikke har kjøpt bolig tidligere og som kvalifiserer for såkalt førsthjemslån. Da får de det beste. Og da ligger de jo gjerne på... Nå mellom 1,19 til 1,3 nominellt. 1,3-1,35. Så hvis du er en ung boliglånskunde, så med innenfor 85 prosent, altså ikke lånt mer, så bør du være en plass der, mener jeg. Og bankene, det er jo gjerne grenser setter dem ved 34 år, er det ikke det? Hvor du er ung, og storbrann vet jeg, de strekker det helt til 40. Men det er 34, altså besuggrenser også, egentlig. Til og med 33 er det en del som sier, altså når du bygger 34 så er du ikke lenger i hvert fall ung i banknorsk sammenheng. Ok, men si at du har funnet ut renta di, det var kanskje ikke all verden. Hvordan går man frem rent praktisk når du skal få ned renta? Jo, det viktigste er at du har noe du kan sammenligne med. La oss si at du har en rente på 1,9 nominellt, som er ganske høyt nå. Så det seifeste er å få faktisk tilbud fra en eller to andre banker. Det er altså en forholdsvis smal operasjon. Du kan gå via anbudstjenester, eller ringe rett og slett, eller chatte, eller søke lån i de bankene som er på toppen på finansportalen. Så med andre ord, når du har fått informasjon om din rente, sjekk hva din gruppe, hva som er topp, opp renter på din kundegruppe. Hvis du er for eksempel under 34 år, dette kan du jo huke av på for eksempel finansportalen, og der gis det jo en sånn liten... Men ny på deres renteliste, det du kan huke av for eksempel om du er medlem i noen organisasjoner, du kan huke av alder, du kan huke av for sikkerhet og ikke minst størrelse på lånet. For det kan også ha noe å si på hvilket tilbud du faktisk får. Jeg vet jo om for eksempel en del som ditt eldre kunder som har kanskje bare 300-400 000 igjen i lån, som vil nok få enklere. om en høyere rente enn de som skal låne 2-3 millioner. Rett og slett er det en slags kvantumsrabatt på lån her. Så når du da får hukka av på de rette merkene og ser hvem som er billigst, så kan du bruke det når du skal prute ned renter i din nåværende bank. Fordi jeg vil jo som regel råde folk til å først prøve seg med sin overvendende bank før de eventuelt flytter. Og igjen da, hvis du er veldig, for det er mange som er litt sånn, ikke telefonskrekk, men de synes det er jo behagelig å ringe eller til å chatte med sin gamle bank. De føler liksom at de skylder de noe av en landverk eller grunn. De har vært tryffeste med den banken siden de fikk sin første sparebøsse når de var ti år. så kan du jo gjøre dette litt sånn i gangnitto da via for eksempel renterader fordi at da når du går via deretjeneste så får du først opp hvilken rente da de fleste får i hvert fall opp sin rente i dag og så er det slik at du kan da sende en standardisert e-post til din bank. Du får opp en forslag til en e-post. Det er fyllt inn. Det fylles inn ditt navn, ditt lån, din rente, og vises til hvem som er best på finansportalen, og så sendes det til kundemottak i din bank. På den måten har man gjort den en henvendelse til banken din uten at du har snakket direkte med banken din. Så forhåpentligvis hvis de skjønner seg deg et beste banken, så vil de svare på den henvendelsen da. Og forhåpentligvis gi deg en like lav rente som de beste bankene kan tilby, eller i alle fall gi deg et svar på hvorfor du har en høyere rente. For det er jo viktig å understreke her, at det kan være grunnen til at bankene gir deg enn høyere enn de gir til andre kunder eller som gis til de eller gis fra de beste bankene. Det er for eksempel at du har noe høyere lån enn andre, at du kanskje har bygget opp i 90% på låning på boligen din. Det kan være at du har kursjonister på tilleggslån. Det kan være at du har for eksempel et veldig lavt lån, eller andre grunner til at banken har priset din risiko høyere enn andre. Så generelt er det ikke riktig å si at alle skal ha den samme renta. Det kan være grunner til at en bank priser din risiko høyere, men Den risikovektingen og den forskjellen i rente er jo alt for høy, mener jeg. Det er alt for mange passive kunder som betaler alt for mye. Bare gi en slags tommelfingerregel i dette landskapet her. Så har vi nå sagt at hvis du er ung, boliglånskunde, fagorganisert, altså du er medlem i en fagorganisasjon, så du har... enten en avtale eller tilgang til en slik avtale, og du har et lån som er innenfor 85%, har du ikke lånt mer enn 85%, så bør nok din rente nominelt ligge en plass mellom 1,19 til 1,35%. Der bør du ligge. Ligger du høyere enn der, så bør du absolutt prutte. Da er det så fantastisk at du har denne medlemsavtalen som du kan vise til, og som banken din, hvis du ikke har inngått den avtalen allerede, du er kanskje i den gamle banken som ikke har slik en avtale, så er banken din også vitt av det klare over. at for eksempel LO-medlemmer eller akademikermedlemmer eller sykepleierforbundmedlemmer eller juristforbundmedlemmer har denne type tilbud. Så det er liksom ikke noe argument de kan komme med at «Ei, du skal egentlig ta dårligere tilbud». fordi de vet inderliggjort at du kan flytte og få dette, med mindre det er noen spesielle forhold rundt akkurat ditt lån. Hvis du ikke er medlem en plass, eller hvis du, la oss si at du er over 33 år, men en medlem i fagorganisasjonen. Da kommer du i neste segment som er ganske bra det også, men ikke like godt som de yngste. Da bør det nok ligge en plass mellom, la oss si nominellt 1,29 og opp mot, jeg vil si 1,4. Noe sånt. Der ligger de fleste gode medlemsavtaler i dag for ordinære lånekunder så fremt de har mindre enn 75% belåning. Da har du den gruppa. Og så er det den siste gruppa. Eller du har flere grupper for sånn, men la oss ta den gruppa som ikke har tilgang til medlemsavtale, men de har en belåning innenfor 75%. De bør nok ha en lånerente som ligger, ja, altså egentlig mellom 1,19 for at nybygger.no tilbør faktisk 1,19 til de som har boliglån innenfor 75 prosent, uavhengig om du er medlem i noe som helst fagorganisasjon eller ikke. Men jeg synes i hvert fall ikke at din rente skal være over 1,6 nominelt. Det mener jeg er det absolutt take, så fremt det ikke er noen spesielle forhold knyttet til ditt lån. Så det har jo på en måte litt slingringsmåned, kan du si, på hva jeg mener er god og dårlig rente i dagens marked. Så har du en annen gruppe. Og det er også en gruppe som har kommet inn i de siste etter to årene. De som har veldig god sikkerhet. For de har også blitt en attraktiv lånegruppe for flere og flere banker som nærmest skiller de ut i rentene sine. Og det er de som altså har belåning på under 50%. Noen, blant annet akademikeren også, i Danske Bank sier 45 prosent, mens andre setter en grense på 50 prosent. Nemte nybygger.no for eksempel. De gir noe til rammelån innenfor 50 prosent, og du får en ramme opp til 50 prosent av boligens verdi. La oss si for eksempel at du har 5 millioner i boligverdi, så kan du altså ha et såkalt rammelån opp til 2,5 millioner. og får altså 1,094 som er nominelle renter på akkurat det tilbudet. Så der bør du nok ligge hvis du har en veldig god sikkerhet, men et lån på kanskje minst 2 mil, så bør du ligge en plass mellom 1,09 og ikke mer enn 1,9. Jeg har gjort den pruteøvelsen med banken min opp til flere ganger. Jeg har aldri fått nei. Når jeg har trua med å bare vise til hva en konkurrerende bank har. Det jeg har fått nei på noen ganger er når jeg begynte å argumentere med en sånn pengemarkedsrente og sånne ting. Det argumentet har de ikke kjøpt, eller har de ikke brydd seg om det. Men når du begynner med å true med å trykke på atomknappen, altså jeg flytter alt vårt over til en annen bank hvis du ikke får ned, setter ned renta. Og da har resultatet vært, og de har ikke alltid matchet det, men de har nesten matchet det, og det har liksom vært nok for min del, vår del, til at det er greit. Det er jo litt blundre og heft med å bytte bank og sånt da, men Jeg har aldri fått nei når jeg har vist til at det er en konkurrerende bank som har lavere renter. Det er absolutt verdt å gjøre. Det koster deg utrolig lite energi, selv om du snakker om produkter som renter av deg og sånne ting. Men bare inn og chatte. Du kan bare inn og spørre «Hei, kan dere sette ned renta mi? Jeg ser at en konkurrerende bank gir mye lavere rente». Og så har prosessen vært, jeg skal snakke med min sjef, og så kommer det tilbake et minutt på, og så fra med den datum kan vi tilby den renta. Det er utrolig smidig og veldig, veldig mye å tjene, særlig hvis du har mye lån. Man kan snakke om, man skal spare mye penger på på dagligvarerhandel, på alt mulig rart, men det virkelig store pengene, Holger, det ligger jo i boliglåne, forsikring og de store utgiftene der. Absolutt, og det gjelder jo også vice versa for bankene. Det er noe fortsatt sånn at den stintjeningen fra privatkundene ligger på nettopp boliglåne. Og derfor er det også for mange banker i hvert fall om å gjøre og ikke... å ikke miste disse kundene. Og de vet godt det, at å miste en kunde, det er kostbart å få en kunde tilbake. Det er mye billigere anfassetegn på å senke renta noe for å slippe å miste den kunden. Fordi det koster fort, man får like tusen i markedsføringskostnader, hvis du i hvert fall stykkpris deler det, på å få anbefaling. en vekst i kundetotalen din. Så husk det, kjære lytter, at banken har alltid noe å gå på. Det er ikke sånn at banken går under, selv om du må sette ned renta litt. Vær en bevisst forbruker, det gjelder alt, men spesielt på de store tingene, boliglån og forsikring og sånne ting, det er der virkelig de store besparelsene ligger. Mhm. Er det noe mer vi skal snakke om rente nå? Det som skjer når boligrenta går ned, så går jo sparerenta enda lenger ned enn også. Er det tilfelle denne gangen også? Ikke i alle banker, jeg tror. Denne gangen var det primært en markedsmessig tilpassing som ga lavere boligrenta. For eksempel nevnte OBOS-situasjonen de senker både rentene sine uten at de til synlighet til å senke sparrentene sine. Det er jo også tross alt snakk om et visst gulv her, fordi at i flere av disse bankene så er allerede sparrentene, i hvert fall på ordinære sparrent, det er jo nede på omtrent nevnte gulv, altså 0,0%, kanskje 0,1-0,2, så de har rett og slett ikke mulighet til å senke noe særlig mer for å med mindre de ønsker å tape enda flere ønskets kunder. Bra. Jeg ønsker dere lykke til i rentejakten. La oss ta noen liten sjau før sommeren, gå over forsikringer som vi snakket om her forrige uke, og gå over bolånet ditt også. Og vipps, så skal du se at de månedlige utgiftene dine, de de kan falle ganske mye bare med å få enkle telefoner. Det er det, fordi at og det må sies at hvis du er nødt til å gjøre en litt større operasjon, det kan være at Det er så lenge siden at du har for eksempel en prisveddering på boligen din, at den er litt sånn utdatert for at banken skal sette ned renter, eller at du skal flytte på boliglånet ditt, så er ikke det heller noe voldsomt stor jobb. Det finnes jo, altså skal du ha en såkalt, det går litt grunn i det verks, så har en e-takst, så det heter, så kan det være at du er nødt til å betale en egnelse, men jeg er glad litt for å gjennomføre det. Hvis du, banken går mer på en litt mer... på en litt mer omtrentlig prisvurdering, så kan det være at det enten banken selv gjennomfører den, fordi de sitter jo på en stor database eller har teknyttet for eksempel databaser og beregningsverktøy for det å sette eiendomsverdi, så de kan selv beregne noenlunde hvor verdien på din bolig er, selv om de ikke har godt og godt og tatt den i øyet selv. Eller at du rett og slett... kontakt en eiendomsmegler for å gjøre den type prisvurdering. Og i verste fall at det på seg, hvis du er i et objekt som er litt utenfor alfavei, og det er lenge siden det er gjort noen vurdering av den, så kan det være at du er nødt til å få en fysisk takst eller av enten en eiendomsmegler eller en taksmann for å få for å få en justering på verdien av boligen. Men i de fleste tilfeller holder det med at du tar kontakt med banken og at den baserer den vurderingen på det pante, altså den boligen du allerede har, den verdien som opprinnelig ble satt, og så gjør den eventuelt en oppjustering ved hjelp av sin egen database. Bra, da tror jeg vi gir oss for i dag. Takk skal du ha, Halgeir. Hvis du har noen tilbakemeldinger eller spørsmål til denne episoden, eller til podcasten generelt, da kan du sende det til oss til tipset.dinepenger.no, eller send oss en melding via Facebook, Instagram. Ikke minst burde du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår, som heter Pengerådet. Der begynner det å bli ganske mange tusen medlemmer nå, og det er plass til mange, mange, mange, mange mer. Så løp inn der og trykk «Meld meg på» eller «Meld inn» eller «Like». Jeg husker ikke helt hvordan det står. «Meld inn», ja, et eller annet slags. Bra. Produsent, Magne Antonsen, han vet ikke hva han har rent deg, skal vi gjette. Han har ganske prisprist av noe. 1,34 kanskje, noe sånt nå, den døren. Han har uansett brukt de gode ørene sine og fingrene sine til å klippe sammen dette til å bli en podcast, og nå har du hørt den ferdig. Takk for nå. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi. Du har hørt en podcast fra VG.