Matpriser har økt, men det er fortsatt mulig å spise sunt for lite penger ved å planlegge og prioritere sesongvarer.
06:16
Lederen diskuterer verdien av rimelige ingredienser og smaksetting for å lage velsmakende middager på budsjett.
14:51
Læring om kreativ matlaging og budsjettering, med fokus på rimelige ingredienser, krydder og variasjon i hverdagskosten.
24:56
Familien prioriterer sunn snacks som popcorn fremfor smågodt, samtidig som de fokuserer på økonomi og matvalg.
Transkript
Poäng
Det er fullt mulig å kutte matbudsjettet ganske dramatisk uten at det må bli kjipt.
Gjentatt hovedbudskap i episoden – nøkkelen er smak, kreativitet og interesse for mat.
Middag til 30 kroner oppleves som mye penger, fordi det kan gjøres mye billigere.
Utfordrer forestillingen om hva en billig middag faktisk kan koste.
Forhandlingene handler om at noen skal tjene penger på din følelse.
Kristine om impulskjøp av smågodt og hvordan omgivelsene lokker oss til å kose oss.
Kroppen din får generelt veldig lite for pengene av kjøpebrød.
Om næringsverdi per krone i butikkjøpt brød – å bake selv er både billigere og bedre.
Barn er generelt veldig åpne, hvis de får sjansen, og det ikke handler om «nå må du».
Om å la barn stå i fred med mat uten masing – da smaker de av seg selv.
Mange vet knapt hva de liker, for de er så vant til å bare følge en vane.
Om viktigheten av å orke å smake og prøve seg frem i matlagingen.
Det kan ikke være dyrefor i et land med så lite jordbruksareal som vi bor i.
Argument for å innføre mer byggryn i det norske kostholdet.
Det er ikke noe synd på oss fordi matprisene er høye – det er mye verre for folk som faktisk må hente gratis mat.
Et perspektiv om at velstående familier med stram økonomi bør sette klagingen i perspektiv.
Fleksibilitet er greia.
Hemmeligheten bak lavt matbudsjett: planlegg innkjøp, ikke middager – bruk det du har hjemme.
Påståenden
Matvareprisene har steget kraftig de siste årene.
Innledning i episoden; kan sjekkes mot SSBs matvareindeks.
SIFOs referansebudsjett ligger på cirka 16 000 kroner i måneden for en familie på fire med to barn.
Tall oppgitt i programmet; kan sjekkes mot SIFOs referansebudsjett.
Kristine bruker i underkant av 2000 kroner per person på to uker, rundt 4000 kroner i måneden, altså vesentlig mindre enn SIFOs referansebudsjett.
Tall oppgitt i programmet.
Helsemyndighetene har justert opp tallene på hvor mye frukt og grønt man bør spise.
Kan sjekkes mot Helsedirektoratets kostråd.
Kristine har jobbet mange år som underviser i Geitmyra Matkultursenter for barn.
Om den gjestens bakgrunn; kan sjekkes mot Geitmyras nettsider.
Kristine jobber nå som rådgiver og prosjektleder for Matvalget, som er et datterselskap av Debio.
Kan sjekkes mot Matvalgets og Debios organisasjonsopplysninger.
SIFOs referansebudsjett utelater en del utgifter, som gaver, feiring, uteliv, restauranter og ferier.
Om hva referansebudsjettet dekker; kan sjekkes mot SIFOs metodebeskrivelse.
Kristine lanserer en podcast i januar som heter «Bosikk», med gjester som jobber med mat på ulike måter.
Oppgitt i episoden.
Kristine og familien spiser havregrøt til frokost hver ukedag.
Om familiens rutiner.
Kristine kjøper krydder i store poser på Grønland i stedet for små glass, fordi prisforskjellen er stor.
Om handlevaner; prisforskjellen kan sjekkes i butikk.
Kristine handler fast ukentlig på Rema for ukehandling.
Om valg av butikk.
Kristine handler byggryn direkte fra norske kornprodusenter via nettbutikk i femkilossekker.
Om handlevaner.
Høsten 2024 skal gjesten til Svolvær i Nord-Norge etter opptaket.
Om planlagt reise nevnt i episoden.
Kristines eldste datter går på restaurant- og matfag på videregående.
Om familiemedlem.
Laddar
Matvaruprisene har steget kraftig de siste årene. Likevel er det fullt mulig å spise godt og sunt for lite penger. Vi skal fortelle deg hvordan. Og, Holger, har du noen idé om hvor mye familien deres bruker på penger? Bruker på mat på penger? På penger på mat?
Ja, det er litt vanskelig nå faktisk, fordi vi er jo en familie hvor to av de eldste er en i militær og en på hybel. Så det går veldig opp og ned, rett og slett. Så jeg kan ikke akkurat tallfeste det, for det er ganske stor variasjon fra måned til måned akkurat nå for oss da.
Men vi er i oversnitt i forhold til Sifosynetall, det kan jeg vel trygt si. Ja, for de har utgangspunkt i det du har kalt en litt sånn jærebyråkrat-
Det er et litt gjerrig budsjett. Mat og drikke er for så vidt kanskje ikke det, men det er mye av det andre utenom, på å si for budsjettet, altså statsinstituttet for forbruksforskning, som er relativt magert, fordi at de har utelatt en del ting, sånn som for eksempel gaver, feiring, uteliv, restauranger, ferier, sånn at
Så den totalen blir jo ganske mager, men på akkurat mat og drikke så skal det absolutt være mulig å leve etter det, og dette er jo det budsjettet vi blant annet må pålegge av våre deltaker å leve etter, for det er det kreditorene aksepterer, og de fleste synes at det er helt, helt fint.
I luksuscellene, vel og merkelig. Vi pålegger ingen å følge referansebudsjettet til SIFO. Kristine Svenningsen, hjertelig velkommen i studio. Tusen takk. Du ser på den gjerrige referansebudsjettet fra SIFO, og så deler du det på fire når du skal ut og handle. For dere er en familie som bruker veldig lite penger på mat. Ja.
Ja, det er en sannhet med modifikasjoner, riktig nok. Fordi i min familie er vi opptatt av å forsøke å holde matbudsjettet nede, men uten at det skal være kjipt. Og vi vil unna oss ting.
Men jeg tenker at det er fullt mulig å kutte det ganske dramatisk, det budsjettet, uten at det må bli kjipt. Men da har jeg jo også litt interesse for mat, og jeg har litt kompetanse på mat som gjør at det ikke er så krevende for meg da, å ta en sånn approach til det som ender opp.
på middagsbordet eller matbordet hos oss. Fortell litt om bakgrunnen du har. Jeg har jobbet mange år som underviser i noe som heter Jeitmer av Matkultursenter for barn.
hvor jeg har laget mat, sværfaglig mat og helseundervisning med barn fra hele Oslo, blant annet. Og der får man jo alle mulige slags barn og ungdom i ulike deler av byen, med ulike bakgrunn og økonomi og så videre. Så da er det jo veldig viktig det å få mye ut av lite og vise at det er mulig å sette det i et litt større
Og så sette maten et større perspektiv. Og nå jobber jeg som rådgiver og prosjektleder for Matvalget, som er et datterselskap av DeBio, og det er jo de som merker økologisk alle varer rundt oss. Og som mange anser som dyrt å kjøpe økologisk.
Kan ikke du fortelle litt om hvor stort matutsettet i din familie er? Nå er jeg opptatt av at jeg skal ha noen ting klart fra før hjemme hos meg. Så jeg har et godt utstyrt tørrvarelager og en godt utstyrt krydderskuff. Og jeg har alltid noe på frys.
Og så når jeg da skal ut og handle for uka, så er jeg opptatt av noen få ting. For det første så skal jeg ikke være sulten når jeg drar og handler, og jeg skal handle alt som er basisvarer to uker i strekk. Sånn at jeg ikke må innom for å kjøpe det brød eller den melka hvis jeg kan unngå det. Fordi erfaringsmessig så vet jeg at både jeg og kanskje særlig min kjære mann er veldig da glad i at
Det havner fort andre ting i den kurven også enn bare det vi skal ha. Så vi har fast regel at vi spiser middag, og så drar vi og handler sammen på kvelden. Og da har jeg en klar liste over det vi skal ha. Og det som alltid står på den lista, det er jo råvarer i sesong. Fordi det er som regel litt rimelig det.
Og jeg er opptatt av at det skal være råvarebasert. Hovedvekten av det vi spiser, det er også lønnsomt. Og at gjerne lagringsgrønnsaker. Jeg er veldig opptatt av at vi skal måke opp nivået av grønnsaker i kosten. Fordi det er så immere lett å gjøre det motsatte.
Og det er jo helt vanlig i dag at man ikke spiser noen grøntsaker. Og nå har jo også helsemyndighetene justert opp tallene på hvor mye grønt vi skal ha i oss. Så jeg synes jo det er et poeng at vi prøver å etterstrebe Japan, som har ganske mange frukt og grønt per dag. Og det er jo regnet som dyrt. Det er regnet som dyrt å spise sunt. Men da tenker jeg at vi kan kutte litt ned på spesielt kjøtt. Sånn som...
i går så var jeg handlet og da kjøpte jeg vi har kjøttet av og til hjemme hos meg jo men da går jeg for lammekjøttet fordi det er i sesong nå er det tidspunkt for det
Og den er veldig rik på smak, og den er ganske rik på fett. Den gir mye til maten, så den som pakker prøver jeg å dele opp i flere middager. Sånn at det kjøttet utgjør en form for umami og smaksforsterker, mer enn selve hovedproteinet i maten. Og da kan jeg holde budsjettet lavere, nettopp ved å tenke litt på den måten.
Og så går jeg frysedisken og kjøper fisk, og da går jeg for den stort sett den billigste jeg finner, og det er jo hovedsakelig seg.
av og til torsk, og det er first price. Og jeg er veldig opptatt av at det er ikke noe dårlig mat i det hele tatt, det er kjempebra mat. Og det handler om hvordan du smaksetter det, så du må bare finne ulike måter å gjøre at den maten blir god på. Så da vil jeg for eksempel ha kjøpt en god pakke smør i
Da kjøper jeg kvitsidesmør for eksempel, selv om det jo er kjempedyrt. Så er det sånn, ok, det gir en ekstra dimensjon til den rimelige fisken jeg velger. Og jeg trenger ikke så mye av det. Og så er jeg veldig opptatt av at vi skal ha nok belgfrukt på lager.
Og da synes jeg det smaker best med tørka, men jeg har ikke alltid tid til det, så da går jeg for det andre alternativet som er hermetiske. Så det hadde vi til middag i går. Da gikk jeg på jakt i kjøkkenskapet etter hva er det vi trenger å få brukt opp.
Og jeg har noen barn som alle andre har, som er glad i pasta. Og så ligger det noen skruer her og der igjen i disse pakkene. Så jeg bare tømte alle de. Og så fant jeg en gulrot, og en løk, og en tomatboks. Og det ble middagen. Pluss en boks med bønner som jeg hadde salt og pepper, olje og sitrom på. Og alle syntes det var godt. Så det er noe med det der å få nok smak inn, så trenger det ikke bli kjipt. Ikke?
Og det er viktig at det ikke blir kjipt. Og når man tenker sånn, så blir det å lage en middag til 30 kroner, det oppleves som mye penger. Fordi det kan gjøres mye billigere. Derfor er det viktig å lage en middag til 30 kroner.
Men det hadde det sett ut som at du tok en middag på sparket, men hvis du skal planlegge to uker, må du ikke også planlegge middagen i hovedmåltiden i to uker, eller tar dere litt mer fleksibelt? Grunnen til at vi kan holde lavt budsjett er å tenke fleksibilitet. Så jeg tenker alltid at jeg skal ha nok protein i hus, det vil si belgfrukter, noe fisk på frys og tilgjengelig noe form for kjøtt.
Og så har jeg godt utvalg av grønnsaker. Vi har alltid poteter, vi har alltid gulrøtter, og jeg elsker kål overalt på jord. Så det er en grønnsak som man kan smakesette på så mange måter, og som man får veldig mye ut av. Og det er rimelige ting, og det har jeg alltid tilgjengelig. Og så har vi droppet,
jeg, liksom, typ paprika og tomat, hvis ikke det er spesielt på tilbud, eller det er på rett del av året, hvor det er naturlig å få fattig butikken, altså sommerhalvåret. Sånn at da når jeg kommer hjem og skal lage mat, eller noen i familien min skal lage mat, så tar vi utgangspunkt i hva er det vi har. Sånn at vi sparer liksom planleggingen, den sparer vi mer til helgen. Samtidig som det går litt sport i det der at
Du kan få god smak ut av nesten hva som helst, hvis du går litt innenfor det. Og da må man jo tørre å smake underveis. Så det er jo noe jeg forsøker å lære opp ungene mine til. Så vi har ikke miste li. Jeg kjøper ikke miste li i det helt tatt. Det er sånn når de sier, åh, det er så utrolig kjipt at alle andre får lov til det, og ikke vi. Da må vi smake på det av og til. Eller de må få lov da. Men ellers er det sånn, ok, hva kan du gjøre ut av det?
det vi har, og få det til å smake godt nok.
Er dette et regime dere har hatt over mange, mange år? Ja, egentlig. Og jeg har jo fått inn med jobben. Og da vet jeg jo at jeg har vært kjempeheldig som har hatt tilgang på folk som er kjempegod til å lage mat, og som jeg har kunnet lære av og få tips og triks fra. Men jeg er jo selv oppvokst som toro-barn, så det er jo ikke noe selvfølge at jeg skal være veldig opptatt av mat, egentlig.
Men jeg har jo en greie for det at vi mennesker som har en ganske overleit grei inntekt, men som kjenner på det at nå kniper det litt, eller nå må jeg tenke meg om når jeg går i matbutikken, jeg kan ikke bare gå på fri flyt og sånt, fordi jeg kjenner litt at det strammer økonomisk.
Så tenker jeg at det har vi egentlig litt gått av. At det er ikke noe synd på oss fordi matprisene er høye. Det er mye verre for folk som faktisk må gå og få utdelt mat, eller hente seg gratis mat. Så jeg tenker jo at som samfunn er det veldig fint å måtte stille seg de spørsmålene litt og øve litt på hvordan kan jeg
delta inn her uten å sitte og klage over noe som strengt tatt ikke er noe man må klage over. Det krever jo en del forkunnskaper og interesse for å klare dette her. Hvis man sitter da og er typen som hiver en krendis i ovnen to-tre ganger i uka, man finner ikke på noe annet. Hva burde du begynne med?
Hvis du tenker på det der å hente inspirasjon, så florerer det jo i det på sosiale medier og i medier i det helt tatt. Så er det massevis å hente uten at du må følge en oppskrift. Men så er det jo det at alle kan kutte en potet i båter og har tilgang på salt og pepper og noe olje. Og hvis man putter det i konfyrn,
så kan man få kjempe mye god mat ut av det. Og man kan tilføre ulike krydder for å ha ulike smaksprofiler. Og man kan tilføre ekstra andre ingredienser om man vil det. Men man må bare orke å prøve, og så må man orke å smake seg fram til hva man liker. For veldig mange vet jo knapt hva de liker, for de er så vant til å bare følge en vane. Mhm.
Og det vil gi deg veldig mye mer næring å kjøpe den poteten, enn det er å kjøpe den grandiosen. Og det er også billigere.
Når jeg tenker økonomi, så tenker jeg hovedsakelig bærekraft, og da er det viktig for meg å tenke bærekraft både på økonomisiden, men også helsesiden og miljøsiden. Hvis jeg klarer å kombinere de tre tingene, da har jeg gjort en skikkelig bra jobb. Da er jeg veldig fornøyd. Da trenger det ikke være at den ene råvaren må være kjempebillig. Det kommer mer an på hva man får ut av den. Ikke sant?
Så jeg kjøper økologiske egg, og jeg kjøper økologisk havregryn. Men fordi det er viktig for meg, det er en sentral del av kostholdet til familien min. Og da må jeg kutte ned på andre ting. Som for eksempel kjøtt eller fisk. Og da blir laksen, den blir når det er helg. Ikke sant? Og kylling, det er ikke noe hverdagsmat hos oss. Og kjøper jeg kylling, så er den hel, og den bruker jeg etter mange middager.
Men det skjønner jeg at det er ikke liksom, det er fordi jeg er interessert. Det er ikke alle som kan gjøre det på den måten. Men alle kan gjøre noe for å justere maten sin. Ja, for de 14 dagene dere handler for, så bruker du da i underkant av 2000 kroner, sånn røffelig. Så da rundt 4000 i måneden da. Og det er ifølge et referansebudsjettet fra SIFO, så ligger det
på cirka 16 000 for en familie på fire med to barn. Så det er jo veldig mye mindre, og mange har nok sikkert ganske mye å hente på dette her. Hvis du skal løfte fram noen ingredienser og råvarer som er litt sånn undervurdert, hva vil det være? Potet og kold, helt klart. Og det å kjøpe en boks med tørka linser.
og tomater, altså hermetiske tomater, det kommer man veldig, veldig langt med. Og så er det kjempeviktig at man har krydder, tenker jeg. Fordi da kan man gjøre så mye, da har man så stort handlingsrom. Og så må man være litt nysgjerrig, og tørre å prøve litt. Det er jo den eneste måten å gjøre det på. Hvis man er god til å trene, så er det fordi man er øvd. Ikke sant? Og det gjelder jo også med, det gjelder på alle arener, også innen mat da.
Nå har vi snakket litt om middag, men hva gjør du med hverdagsmaten? Tenker du på brød, pålegg? Aker du selv? Hva går det når det gjelder pålegg? For spesielt brød kan jo være dyrt hvis du kjøper mest i butikkerne. Altså hjemme hos oss er det havregrøte frokost hver dag på ukedager. Jeg skiller veldig mellom helger og hverdag der. Og da er det sånn at hvis de blir
så justerer vi litt på den grøten, ikke sant? Jeg har kanskje oppi egg, fordi de er mer fylde, og de gir noe mer til grøten. Man må alltid ha litt salt i grøten, for ellers så blir den kjip. Så det er jo første triks.
Og så er det jo ulike toppinger som også er greier for å de skal ikke sitte og spise godteri til frokost. Så da prøver jeg andre måter å få til som alternativ til sukker som vi kan ha på og som også kan funke som pålegg. Og det kan være å kjøre opp en fryst pose med bær for eksempel. Og så smaksette dem på forskjellige måter.
Med litt honning, med litt sitron, med litt eplehus for den saks skyld. For å få inn noe sødme. Og så er det brød. Jeg skulle veldig gjerne ha bakt brød. Det er liksom min store plett på matfronten, at jeg ikke baker brød. Fordi det er jo et av de billigste, eller et kjempegodt tiltak for å holde matbudsjettet nede. Det er jo det å bake selv.
For brød er kjempedyrt, og igjen så er det det at jeg er opptatt av næringsbiten av det. Og du får veldig lite for pengene. Kroppen din får generelt veldig lite for pengene av kjøpebrød. Hvis ikke du går ganske høyt opp i prisklasse for å få noe som faktisk månder.
Så derfor så begrenser vi brød hos oss til... Far er veldig glad i brød og pålegg, og barna har det i matpakka. Men vi gjør det nøkternt, liksom. Vi skal ikke ha 50 pålegg når det er tirsdag. Da har vi et par pålegg, og det er det de må på en måte tåle. Og klager de over det, så er det sånn, ok, men da skifter vi neste gang. Jeg tenker at det er veldig sånn...
vi skal spise opp maten vi har, vi driver ikke med kasting av mat hvis ikke vi må. Og det er liksom noe med det å tenke litt gjennom det, sånn i det daglige, det tenker jeg er viktig. Uten at det må bli moraliserende. Og da er det mer sånn, ok, hvordan kan man få litt variasjon på den gulosten da?
slik at den ikke blir kjip. Det går an å justere det med hva slags tilbehør man har. Hva gjør man med den gulleste? Man kan ha en eplebit på, for eksempel, og det gjør en forskjell. Du kan ha sendepunner, det gjør en forskjell. Eller du kan ta på noen urter,
Du kan ta noe middagsrest på brødskiver. Det er bra pålegg, det. Det finnes mange muligheter som man ikke tenker på. Og hvis man har...
trange tider, så blir man mye mer kreativ. Ikke sant? Så det er noe med det å forsøke å bevare den kreativiteten inn i maten, som gjør at da kan det være gøy i stedet for kjipt å forsøke å spise til en rimelig penge. Så tilbudsaviser, det driver ikke jeg med i det hele tatt. Nei, for du er ikke...
Du er ikke den du ser med hodet nedi halvprishylla på butikken? Nei, det synes jeg er skikkelig kjipt. Jeg vil ikke... Det fratar meg energien min, liksom. Det er ikke derfor jeg går og handler. Det er ikke det som er motivasjonen min, at den kruise...
kurven skal være billigst mulig. Det er totalpakka. Hva er det jeg kan få av skikkelig god mat, uten at det koster meg masse penger, og hva kan jeg gjøre med dette her, som skaper fleksibilitet i hverdagen min, og dermed også i økonomien min. Men for å få til det, går du
et sted, eller handler du flere plasser? Det kommer litt an på hva jeg skal. Sånn som når jeg ukehandler, så pleier jeg å dra på Rema.
Stort sett. Men da vet jeg at det er forskjell fra butikk til butikk. Og jeg har jo noen ting som jeg alltid gjør uansett hvilken butikk jeg er i, og det er jo å se etter sesongvarer med lang holdbarhet, og at jeg ser etter kilo og pris. Sånn som på poteter for eksempel, det varierer ganske mye i pris.
Og så er det sånn at jeg tenker da kan vi heller gå i en morsom butikk når det er lørdag for å finne en god ost eller et stykke kjøtt som vi har lyst på. Og så er tilbehøret likevel ganske lavt i pris, og det gjør ikke det store innhugget i det øvrige matbudsjettet. Så
Fleksibilitet er greia. Jeg blir veldig nysgjerrig på hva du har i krydderskapet ditt, egentlig. Å,
Det er mye årganger som burde nok tatt en skikkelig opprydning. Men det er på en måte alt fra krydder jeg kjøper i grønnsakssjappa på Grønland. Jeg pleier å gå på sånne steder og kjøpe krydder i store poser. Jeg kjøper ikke de små glassene. Det er for dyrt. Det er jo helt vild prisforskjell om det er en pose eller et glass. Og så er det ofte ikke...
Nei, det kan jeg ikke si. Det er ikke alltid like ferskt. Men så har jeg jo også krydderørter på verandaen hjemme, og nå som det er høst, så har jeg jo klippene, og så har jeg tørket dem på spisebordet og puttet dem på glass. Og det er jo ikke noe jobb i det, det er jo bare en saks og fem minutter så ligger de på bordet, og så må man bare
tåle at de ligger der noen dager og så ha de over på glassene sine så får jeg dekket ganske mye der også er jeg veldig opptatt av å ha god olje jeg har alltid en god olivenolje og jeg har alltid en god rapsolje eller smaksnøytral olje for da kan jeg for eksempel lage mayonnes og det er jo ikke noe vi har på vanlige hverdager, men vi har det i helgene og så spiser vi kanskje rester utover i uka
Og så vil jeg gjerne ha noe sitron og eddik og sånne ting tilgjengelig. For det kommer man langt med. Jeg lurer på hvordan du får solgt dette til ungene dine. For jeg tenkte at hvis jeg skal komme med det regimen her hjem til mine barn, de hadde jo flyttet ut, tror jeg. Men det er hvertfall trua med det. De kan jo ikke reise så langt. Jeg har en fordel ved at jeg har jobbet med mat og barn i
i mange år, så jeg har jo fått mye gratis innen den veien men jeg har jo to veldig forskjellige barn, et barn som er veldig kresen og et som overhodet ikke er kresen og hun eldste mann som er det mest kresende og samtidig går på restaurant og matfag på videregående så hun skal jo jobbe med mat
for å få henne til å tørre å smake på ting, for det er jo klu, ikke sant? Det er veldig mange som ikke tørrer å smake på ting. Og det blir mye føss rundt dette her når de er små. Da var det sånn at jeg begynte å måke ned alt mulig av grønnsaker i tomatsaus.
sånn at det kunne være pasta med tomatsevst til middag. Og så fikk ikke hun med seg at nå spiser hun mye grønnsaker. Så var det ikke noe sånn masing rundt det. Samtidig så var det sånn at vi skal spise litt forskjellig. Og når hun begynte å oppdage at det finnes noe som heter å være lenger opp,
om kvelden, når det er helg så bestemte mannen min og jeg oss for at da begynner vi å spise på kveldstid fredag og lørdag, at det ble en greie hjemme hos oss for vi kunne ikke dra ut på date så måtte vi lage date hjemme og da var det sånn, ok, hva skal vi spise i kveld det kunne være noen sardiner, det kunne være noen blåskjel det kunne være noen ost og da var det sånn, du kan få være oppe med oss litt lenger
Men da må du sitte sammen med oss, og vi sitter da og spiser. Og da må du spise det som er på bordet. Det vil si, du må smake. Og hvis du ikke liker det, så er det helt i øvden. Men du må smake på alt som er der. Og du får ikke være med å bestemme hva som er der. Det er det vi som gjør. Ja, det var dealen på en måte. Du får være oppleggende, men dette er kostet. Og hvis ikke du vil det, så er det helt i øvden. Men da går du og legger deg seg for det.
Og på den måten så fikk vi hentet smak på alt mulig rart, og det begynte etter hvert å gå litt sånn sport i det for vår del, og dra opp litt sånn rare ting også, som barn absolutt tilsynelaten ikke ville smake. Men barn er jo generelt veldig åpne de, hvis de får sjansen, og det ikke handler om nå må du, eller
dette er viktig. Så da etter hvert så har vi justert seg etter det. Og hun synes jo sånn som i går så hadde hun kjøpt seg en sånn ferdig toropasta som hun hadde med hjem etter hun hadde vært med venner. Og da er dealen sånn at det er en skikkelig
usmart økonomisk ting å gjøre. Både for kroppen og lommeboka. Men den må du betale selv. Den dekker ikke jeg. Men hvis hun hadde gått og kjøpt seg noe ordentlig, selvfølgelig hadde jeg dekket det. Men det er liksom... Hun kan ikke dra den når hun bor på Hybel. Det funker ikke. Nei.
Vi var med alt det andre ekstra hos en smågodt.
potetgulv, brus, den slags er det no go? Nei, nei, det er det ikke. Men vi har en sånn greie om at vi har alltid upoppet popcorn hjemme. Og da er valget sånn at, ok, hvor mye penger er det vi egentlig bruker på den snacksen og smågåttet i helgene? Er dere villige til at vi tar de pengene inn på en sånn
koskonto. Og så popper vi popcorn, og tar litt forskjellige smaker på de popcornene, tester ut hva som er godt, for det kan jo være alt mulig. Og så sparer vi heller til noe gøy. Vi kan gjøre det sammen, hele familien, for de pengene vi da ville eventuelt ha brukt.
på godtre. Og så er det jo selvfølgelig litt sliten av de moralprekene hver gang vi er i butikken, og det er tilbud på smågodt. Er det egentlig? Er dette egentlig en god del? Men vi prøver jo på en måte å legge opp til at godtre er ikke så nødvendig. Og jeg som har jobbet mye med skole, jeg vet jo også at det er mange elever som synes at
Jeg har dårlig tid, jeg har dårlig råd, nå må jeg bare ha et kjapt pick-me-up måltid, og så spiser de smågodt i stedet for å spise den ordentlig. Og da er vi jo inne på noe annet som handler mer om samfunnet, hvordan vi som samfunn legger opp til hva slags matvann vi legger inn. Sånn som at du
bli fristet i T-bane, rulletrappa, nybakte bollelukter, ikke sant? Det er så mange sånne triks ute som gjør at du hele tiden får impulser om at å, nå burde du kose deg. Og så handler det jo ikke om det. Det handler om at noen skal tjene penger på din følelse, da. Ikke sant? Så jeg prøver å få inn de tingene sånn at den er godtere
Konten ikke er så stor. Men det er helt uaktuelt å si nei, det får dere ikke lov til. Fordi da vil de jo hvertfall smukke spise godter i rommet. Og det er jo det jeg ønsker å unngå.
Når jeg hører alt du snakker om, det har jo egne vrier på mye. Hvordan ser en fredagstaka ut hjemme hos dere? Ja, de kommer an på hva vi har. Og det er jo det som også er veldig gøy. Det som er alltid opptatt av er at den skal ha mye farve, og at den skal ha god nok kryddersmak, at det skal være nok krydder. Men den kan bestå av poteter og kold, selvfølgelig. Ja.
Og den består ofte av forskjellige typer grønnsaksrester vi har igjen. Og alltid en eller annen bønnevariant. Og så har vi gjerne noe ost på.
Og jeg er veldig glad i parmesan, det høyner veldig mye. Ikke akkurat i taco, men generelt. Og ellers er det liksom det å ha nok syre på, nok smak. Og så pleier jeg jo alltid å kjøpe inn yoghurt naturell,
i dette faste uke oppdraget mitt og det kan jeg smaksette på veldig mange måter og bruke på forskjellige måter så i stedet for rømme så har vi det og da har jeg oppi litt spiskummin og salt og litt koriander og så synes folk at det er topp men det handler jo om at jeg må få den til å smake nok og godt ellers så går det jeg må hele tiden motbevise
inntrykk av at dette kommer til å bli kjipt. Føler du at du er i en sånn konstant kamp
Nei, det er ikke noen kamp i det helt tatt. Det er ren, skjær fornøyelse. Det er hobby og gøy. Det krever jo litt å stå i det da, når for eksempel barna setter seg helt på bakbeina og noe du har lagd. Ja, men da prøver jeg egentlig, altså nå har de begynt å bli litt for store til at de gjør det, men tidligere så var det mer sånn, ok, men da lager vi ikke noe først rundt det. Da får det bare være sånn, ok, vil du ikke ha det? Da kan du jo gå og lage deg en skive eller noe annet.
Og så er det jo det der at de har alltid vært med på lagemat. Så de har fått en oppgave. Og jeg vet jo også veldig godt at unger som er veldig kresende, hvis de får lov å stå og
kutte grønnsaker for eksempel, uten at man maser noe, så vil de på et eller annet tidspunkt putte en bit i munnen. Det bare er sånn vi har laget. Det går av seg selv. Og da må man bare ikke kommentere det. De må få lov å stå i fred i sin verden og lage seg sin egen ...
greier rundt det, uten at noen skal mene noe om det. For det er jo det de er vant til, at folk mener veldig mye om at dette er et problem, at du er kresen eller ikke vil spise.
Så man må gi dem sjansen. Nå kommer jeg litt tilbake til et lite hekk du nevnte, som kanskje er et hekk, men som er noe det står overalt, og som jeg aldri helt har forstått. Men du sa at det var ganske viktig å putte litt salt i grøten. Og jeg gjør det, og det er en prikkskyldig som jeg gjør, å følge oppskriften, og jeg tenker, hvorfor det da? Det er kanskje en TMR, så det er kanskje søtt
fra før, og så skal han på en måte få det ned med litt salt. Litt mer fylde og pandes i det. Ok, så det blir bedre. Det blir bedre, altså. Det gjør det. Virkelig, altså. Jeg pleier å koke vanlige havregrøt hjemme hos meg. Det er gryn, vann, melk,
En pinsj med salt. Kanskje en pinsj til. Og ikke noe sukker. Og så lager jeg noe som de har blitt vant til fra de var små, som de synes er veldig godt, og det kaller de eplefrø. Det er rett og slett bare...
billig eplehus med chiafrø oppi som står over natta, så de blir litt sånn geléaktig. Og så smaker de veldig søtt, og så tenker jeg, supert, da får de omega 3 også, så trenger de ikke mase så mye om nå må vi ha mer fisk. Så alt som på en måte kan funke med flere nedslagsfelt,
Men putter du det opp på havregretten? Det blir sånn skille, som du sier. Skal jeg prøve det? Jeg har unger som er veldig glad i havregrett, men de synder jo, de får sukker på det. Kanskje de skal få noe annet? Kanskje noen tida frø? Ja.
Hva tenker du om honning? Jo, jo, honning er supert. Det er jo kjempegodt, men det er jo sukker. Så det kommer jo litt an på hva det er. Men honning er supert, ja. Men synes du han har en raffinert sukker? Det er det. Er det noe vi ikke finner hos deg i det hele tatt, som man kanskje finner i mange andre hjem? Ja, det er det helt sikkert.
Jeg tror ikke noen har så mye kål som det jeg har. Nei, unntatt i foregårdssesongen. Ikke sant? Og jeg lager jo foregård jeg også, men det som er absolutt best med foregården, det er jo kål. Særlig dagen etter. Så jeg tar jo og maker opp litt ekstra. For kraften den koker i, det er jo liksom det som gjør at det blir så godt. Men nei, jeg har ikke jeg har veldig, veldig lite ferdig
Jeg har jo hatt noen perioder hvor jeg har forsøkt å innføre forskjellige typer norske kornsorter.
som alternativ til ris og sånt, med mer eller mindre hell. Men det er noe jeg fortsatt er i prosess med, og ikke har tenkt å gi opp. Det er at vi får mer bygggrunn inn i kosten, fordi det kan ikke være dyrefor i et land med så lite jordbruksøraler som vi bor i. Og så er det kjempegodt. Det er dødsgodt. Og du kan bruke det til frokost, og du kan bruke det i salat, og du kan ha det som middag. Bygggrunnsgrøt, for eksempel, er jo nydelig. Smaker det god? Yes.
Sannsynligvis når jeg var liten, ja. Da brukte jeg mye av den type produkter, men ikke så mye nå, nei. Er det ikke noen bygggrunn som man kan bruke til middager? Jo da, det er det. Og de er dyre. Så der er det sånn at jeg handler direkte på nettbutikk hos norske kornprodusenter, hvor jeg kan kjøpe
en fem kilo sekt da. Det holder seg jo kjempelenge, ikke sant? Og da kan vi fordele det utover flere år egentlig. Så ferdig preppa egentlig for atomkrig egentlig? Ja, altså det er ikke noe problem med matveien.
Da vet vi alle hvor vi skal søke til hvis ulykken rammer oss alle. Jeg har jo litt sånn hobby når vi er veldig glad i å ha middagsgjester og da er det poeng å vise frem hva man kan få ut av lite da.
for det er gøy. Men det er et poeng for at det ikke skal føles kjipt, det skal ikke være å spare penger fordi man må, men fordi man synes det er gøy, og det er litt sport i det, ikke sant? Ja, og ikke minst det der at det handler om forvaltning, både av egen økonomi og egen helse, også et samfunnsperspektiv, ikke sant? Fordi man er jo en del av folkehelse,
Så jeg vil ikke at familien min skal spise grandiosa på fast basis, for eksempel. Ja, selvfølgelig går det an en gang iblant. Men det skal ikke være en del av vårt
inntak på en måte, på vanlig og det er liksom noe jeg anser også som vi må ikke gjøre det vi har ressurser til å spise på andre måter altså vi vet hvordan vi kan løse det og at det er da et ansvar vi har, rett og slett også på miljøsiden og ja, så de tingene henger veldig tett sammen for min del altså det går ikke mange grønne poser hos dere? Nei
Nei, nå vet jeg ikke hvordan det er andre steder. Det er for de som lurer på grønne poser, det er da matavfallsposene her på Østendal. Det er kanskje andre farger i andre steder, jeg vet ikke. Hvis man vil høre mer om hva du holder på med, så driver du og skal lansere din egen podcast om ikke så lenge? Ja, i januar kommer det en podcast som handler om mat. Den heter Bosikk.
Og der er det gjester med hver gang. Og alle disse gjestene, de jobber med mat på forskjellige måter. For vi vil gjerne ha en hel perspektive i matuniverset, og belyse ulike deler av det å drive med mat, og hvorfor man er opptatt av mat. For det har mange måter å være opptatt av mat på, som kan være nyttig i samfunnsperspektiv også. Ja.
Og for den enkelte, ikke minst. Mat er gøy, og mat er noe alle mennesker har til felles, så det er kjempeviktig å ha litt fokus, eller mest mulig fokus på det. Og den kommer på alle mulige plattformer på nyåret. Folk er raka og blakk etter jula uansett, og spiser det. Det er veldig bra. Siste spørsmål, Håge, hva skal du ha til middag i dag?
I dag skal jeg jo til Nord-Norge, til Svolvær, så jeg håper jo at jeg får noe god fisk, og da skal jeg ikke lage den selv, jeg skal få den servert av kompetente folk, håper jeg. Så det skal smake riktig godt, satser jeg på. Du, Kristine, vet kanskje ikke hva du skal? Nei, aner ikke. Nei, ikke ærlig. Jeg har ikke peiling. Jeg finner på da.
Takk for at du kom i studio, Kristine. Takk til deg, Holger. God tur nordover. Vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmål hver episode. Den får du kun på Podmy, og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Undertekster av Ai-Media
278: Planlegging, datovarer og restemat: de største matbudsjett-grepene m/Kristoffer Tvilde
Mat er nødvendig, men det betyr ikke at vi må handle ukritisk. Idenne episoden møter du Kristoffer Tvilde @krisslovesfood, som har gjortmat til både levebrød og økonomisk strategi.Vi snakker om hvordan han og samboeren gikk fra et høyt matbudsjett ogtom konto midt i måneden, til å få kontroll, med planlegging, mindrematsvinn og smartere valg i butikken.See omnystudio.com/listener for privacy information.