Diskusjonen fokuserer på når man bør selge investeringer, spesielt i lys av historiske børsfall i oktober.
03:29
Norske personkunder eier nå aksjefond til en verdi av 423 milliarder, med økende popularitet for globale indekser.
14:05
Rebalansering kan forbedre risikojustert avkastning, men langsiktige investorer må også følge med på forvalteres endringer.
19:41
Vær oppmerksom på fondets størrelse og strategi, da dette kan påvirke investeringene dine og tilgjengeligheten av gode muligheter.
26:32
Diskusjonen fokuserer på fondsforvaltere, avgifter, avkastning og risiko ved valg av investeringer i ulike fond.
Transkript
Poeng
Det er tid, og ikke timing, som vil gjøre det for fondene dine.
Oppsummerer podkastens hovedbudskap: langsiktighet slår forsøk på å time markedet.
Ikke vær for smart – du skal ikke tro at du kan gå inn og ut av markedet på riktig tidspunkt.
Advarsel mot overdreven markeds timing for vanlige sparere.
Rebalansering tvinger deg til å selge aksjefond i oppgangstider og kjøpe i nedgangstider når de er på salg.
Det viktigste argumentet for rebalansering – den fungerer som en disiplinerende mekanisme.
Passiv forvaltning har ingen fordel av forvalterkompetanse – om en forvalter slutter i et indeksfond betyr det ingenting.
Kontrasten til aktive fond, der forvalteren kan ha avgjørende betydning.
Selv om børsene krasjer neste uke, skal den langsiktige sparer bare sitte i fondet – kanskje til og med kjøpe mer når det er billigere.
Direkte svar på spørsmålet om man skal selge ved et eventuelt børskrakk.
Påstander
19. oktober 1987 («Black Monday») falt Dow Jones 22,6 prosent.
Historisk børsfakta som kan verifiseres.
Dagen etter Black Monday, 20. oktober 1987, var en svært dårlig dag på Oslo Børs.
Kan sjekkes mot historisk kursmateriale.
24. oktober 1929 markerer begynnelsen på børskraken som ble en del av The Great Depression.
Historisk dato som kan verifiseres.
Norske personkunder eier aksjefond til en verdi av 423 milliarder kroner, og totalt 607 milliarder i fond.
Tall presentert i podkastet, kan sjekkes mot tall fra Verdipapirfondenes forening.
I august (siste måned med tilgjengelige tall) kjøpte nordmenn aksjefond for nesten 2 milliarder kroner netto, ifølge Verdipapirfondenes forening.
Salgstall som kan verifiseres mot VFFs statistikk.
Globale aksjefond (spesielt globale indeksfond) har mer enn doblet seg for norske fondsparere de siste fem årene, opp mot 118 prosent for fond som DNB Global Index og KLP Aksje Global Index.
Avkastningstall som kan sjekkes mot fondshistorikk.
Rundt 45 prosentpoeng av de 118 prosentene avkastning kan tilskrives den svekkede krona.
Valutaeffekt som kan estimeres ut fra valutakursutvikling.
Et globalt indeksfond gir spredning på over 1500 av verdens mest verdifulle selskaper i 23 land, og rundt 25 prosent av selskapene definerer seg som teknologiselskaper.
Sammensetning av indeksfond kan sjekkes mot fondsinformasjon.
DNB Global Index har rundt 100 milliarder kroner i forvaltningskapital.
Kan verifiseres mot fondsdata.
Oljefondet har nær 18 000 milliarder kroner på bok og investeres tilnærmet indekslikt.
Verdi og forvaltningsstrategi for Statens pensjonsfond utland kan sjekkes.
Oljefondet har en andelsfordeling på rundt 70/30 mellom aksje og rente.
Sitat i podkastet; faktisk har fondet historisk hatt 70/30 som strategisk benchmark, kan sjekkes.
Skagen-fondene som Skagen Global, Kontiki og Vekst gikk fra stjernefond til middels prestande etter at forvaltere som Kristoffer Stensrud, Philip Wentraub (Weintraub) og Kristian Fannes sluttet, samtidig som selskapet ble kjøpt opp av et større forvaltningsselskap.
Kan sjekkes mot fondshistorikk og forvalterbios.
EIKA Kapitalforvaltning har nylig hentet inn blant annet Gaute Eie, en tidligere aksjemegler, som forvalter.
Personalnyhet som kan verifiseres i finanspressen.
Holdbar Kredit, et norsk høyrentefond, stengte i en periode for nye kunder, og Nordea Small Cap (SMB Norden-fondet) har vært stengt for nye kunder.
Kan sjekkes mot fondsselskapenes egne kundeforhold.
Handelsbanken Bærekraftig Energi manglet det dobbelte av seg i 2020, men var per uttalelsestidspunkt ned 23 prosent siste tre år, mens globale indeksfond var oppe rundt 70–80 prosent i samme periode.
Avkastningstall som kan sjekkes mot fondshistorikk.
Rentefond i nettbank gir rundt 4–5 prosent i banken og 5–10 prosent i rentefond, avhengig av risiko.
Rentenivå som kan sjekkes mot gjeldende priser.
På lang sikt kan man ikke forvente at aksjefond gir mer enn rundt 6 prosent avkastning per år.
Antakelse om langsiktig forventet avkastning, kan sammenlignes med historiske avkastningsestimater.
Fornybarenergiselskaper ble hardt rammet av høyere renter fordi de ofte har lav inntjening nå og krever store investeringer med inntjening langt frem i tid.
Økonomisk argument som kan vurderes mot markedsdata.
Laster
Sitt stille i båten er rådet du gjerne får når børsene lyser rødt. Men når burde du egentlig selge fondene dine? Det er dagens tema, Halgeir. Og vi går jo snart inn i noen mørke uker, hvertfall historisk sett, for verdens børser. Ja, det stemmer. Den uka vi går inn i neste uke, den inneholder datoen
Ja, det inneholder to viktige datoer. 19. oktober og 20. oktober. 19. oktober, det er da Black Monday. 1987, et voldsomt børsfall. 22,6 prosent på Dow Jones. Og dagen da, eller dette er jo den amerikanske børsen ligger jo da sånn til at den gir føringen på hva som skjer dagen etterpå i Norge. Så 20. oktober var den
Ille, ille, ille dag på Oslo Børs. Nå er det 19 og 20 oktober den neste uka i en helg. Men man er spesielt nervøs i midten av oktober for om dette vil gjenta seg. Og uken etter den grusomme uken så er det også noen grusomme dator for verdensbørsmarkedet. Men da må vi tilbake til 1929 igjen. Ja, nesten 100 år. 24. oktober.
Det fikk jo store følger også før perioden, eller før krigsperioden i 1920. 1920 var jo en del av The Great Depression. Så
Så de to datorene, og de er jo da med noen dagers mellomrom i midten av omtrent i oktober, gjør altså som sagt at den er spesielt nervøs akkurat nå. Ja, lystig start på podcasten, Halgeir. Når samtidig ser vi at dagene blir kortere, løve faller og snøen har begynt å komme på toppen også, så kan man også ha i bakhånd at ja, børsene har hatt en tendens til å gå til helvete akkurat på denne tiden her også. Ja, det. Og så er det jo i tilfelle det knekker nå, så er det jo som man ofte sier i
I idrettssammenhenger og i landgrens, når man kommenterer landgren og sånt, her er det mye psykologi ut og går. Det er vel også det, hvis jeg krakker nå. Men for all del, det er jo mye nervositet, naturlig nok. Vi er jo rett foran et amerikansk valg,
En geopolitisk situasjon som er veldig stresset. Gaza i Libanon, krigen i Ukraina. I det hele tatt rentekutt. Kommer de nå, kommer de ikke, og så videre. Så det er mye nervositet, så hvis det først begynner å krakke, så kan det gå fort.
Vi skal, som jeg sa, snakke om tidspunktene når du bør selge fondene dine. Vi sier jo som regel at når børsene stuper, sitt stille i båten. Kommer det et børskrakk neste uke, skal du bare sitte stille i båten da også.
Det skal vi komme tilbake til. Sannsynligvis for de fleste så er det riktig. Men vi har jo 11 gode grunner for å selge fondene dine. Ikke mindre enn 11 grunner. Og en veldig god grunn for å beholde dem. Ja, så kan vi ikke begynne med hva er det første gode grunn til å selge fondene dine? Ja, altså bare for å ta litt baktepe her.
norske personkunder eier nå altså aksjefond til en verdi av... Ja, det er kvist, forresten. Jeg spør deg, hvor mange milliarder tror du vi eier for? Nå tenker jeg på det som er på en måte fritt salg. Jeg vil ikke innskutte pensjon. Sjekker manusen. Du har ikke skrevet det der, så du har tatt hjemleks av det. Nei...
500 milliarder? Ja, veldig bra. Litt mindre, 423 milliarder for norske personkunder i aksjefond. 607 milliarder totalt i fond. Men her er det jo også mye rente, obligasjonsfond og kombinasjonsfond. Taller vi det, så øker jo også aksjebeholdningen i fond mer enn 423 milliarder. Men 500 er ganske bra der altså.
Og bare den siste måneden i august, ifølge verdipapirfondenes forening, eller den siste måneden jeg vel fant tall for, så tror jeg var august, og da økte vi nett og kjøpte vi aksjefond for nesten 2 milliarder. Så vi er fortsatt på kjøpene, og det har jo lønnsseksualitet i grade de siste fem årene.
så har globale aksjefonder, som er jo blitt de mest populære, globale indeksfonder spesielt, har mer enn dobla seg for norske fondsparere. Jeg tror vi er oppe i 118 prosent de siste fem årene, tallet sjekker jeg i dag, for fond som DNB Global Index og KLP Aksje Global Index. Hvor stor andel av den veksten er på grunn av valutaen?
Ganske mye. Jeg tror det er rundt 45 prosentpoeng som kan t-skrives den svake krona, altså av de 118 prosentene som det har gått opp, eller 118 prosent som det har gått opp, som kan...
så kan noen 45 prosentpoeng t-skrives at krona har svekket seg, for da blir jo din aksjebeholdning, når den er notert i dollar, euro og så videre, blir jo mer verdt rett og slett, med mindre du har valutasikkerhet i fondet ditt, og det er det ganske få norske privatsparere som har gjort. Så gevinsten er helt enorm, og dette er det første, kan du si,
Grunnen for å selge er rett og slett at du har nådd målet ditt. Du nærmer deg målstreken, eller kanskje temaet forbi den. Du har sett at det har gått så godt nå at du har nådd målet om å ha nok penger til å pusse opp, eller bygge av garasjen din, eller kanskje noen har spart for å ta fri et halvår, eller...
yngre personer som skal ha nok egenkapitalt første bolig. Jeg tenker at hvis det er noen måneder til, ok, du har nått sparmålene, kanskje noen måneder til du faktisk har behov for pengene, du skal jo tegne kontrakt kanskje med entreprenør, eller det er litt av stunden til du skal ta deg frigjøret, det kan være smart å ta ned risikoen allerede nå,
å bytte aksjefond mot rentefond for eksempel, eller sette penger i banken. Du får jo tross alt betalt godt der nå, 4-5% i banken og 5-10% i rentefond, litt avhengig av hvilken type risiko du velger.
Så poenget er bare at kanskje det betyr noe hvis du har kjørt høy risiko, trygget kapitalen, du har hatt noen fantastiske år, du vil ikke oppleve det de neste fem årene, du kan få en korreksjon, så ikke vente den dagen du faktisk trenger pengene. Hvis det er om en måned, to måneder, eller kanskje et halvt år, det kan være greit å si seg fornøyd. Nå er vel poenget vitt, fordi det kan jo komme en korreksjon neste uke, eller neste halvår.
Vi fikser en
Det var første gode grunn. Du er i mål, eller tett ved målstreken. Hva er det andre gode grunn for å trykke selv? Det er rett og slett at du har tatt det vi vil kanskje si er for høy risiko. Vi fremsnakker jo ofte globalt indexfondet,
Andreas, men folk... Det er indekset. Ja, de sanns ikke, de hører ikke på oss, og kanskje heldig... Jo, nei, det er bra at de har hørt på oss 118%...
118 prosent. Greit råd det, vi har helt sikkert anbefalt global index for fem år tilbake. Vi har holdt på siden 2016 og noe sånt nå, så vi har fremsnakket det lenger. De som har hørt på oss har tjent gode penger, men de har tjent enda mer penger av de som har satt seg for eksempel på et rent indexfond innenfor teknologi eller DNB-teknologi
eller satsa nå de siste årene på Nordea India, eller en ETF som går på semiconductors, og så videre. Litt fetere ting. Litt fetere og mye mer risikable ting. De har gått virkelig rettevers, men risikoen er jo skyhøy. Den var skyhøy, den er fortsatt. Kanskje enda mer skyhøy, kan jeg argumentere for, fordi at en del av disse semiconductors, altså halvleder og
selskapene, Nvidia og så videre, de er jo på å nærme seg, eller har vært all time high. Kanskje du skal roe deg ned på litt ned og ta litt gevinst. Altså, du kan
Trenger ikke gå helt ut av disse fondene, men sparer du på lang sikt, kan det være fornuftig å seife litt med en litt breiere risikoprofil. Kjøre globalt indeksfond i bånd og noen av disse fondene på topp, for eksempel. For husk at en globalt indeksfond gir deg også spreding på over 1500 av verdens mest verdifulle selskaper i 23 land, en rekke ulike bransjer og...
er jo sånn at du går ikke ut av teknologi om du går inn i et indeksfond. 25% av selskapene definerer seg som teknologiselskapet i et globalt indeksfond, og er den klart største bransjen nå. Men det kan være at du skal ta ned risikoen litt.
Ja, ikke sant? Takk for det, Rysko. Tredje god grunn? Ja, rett og slett at du bytter pensjonsordning på jobb, fordi at du bør alltid se litt profilen din, eller risikoprofilen din, på den private fondsbanken opp mot øvrig sparing som du har. Det er ikke sånn at
høy risiko på privat fondsparring passer for absolutt alle. Det passer bare for noen. Ta to eksempel. Per jobber i Dauphinlia, har en god ytelsespensjon, vil gi han kanskje rundt 66%.
av Norgeinntekt når han blir pensjonist. Men han kan ikke styre forvaltningen selv. Det er pensjonskassen som velger det, og de velger en ganske forsiktig profil for å sikre denne utbetalingen som han er mer eller mindre garantert. Nina derimot, hun jobber i en privat bedrift. De har en innskuddspensjon, betaler inn 5% i året til hennes pensjonskonto, ganske vanlig ordning. Hun kan selv velge risikoprofil, og er såpass ung at hun tar alt i aksje 100%.
Så de to da, kanskje samme inntekt i samme alder, de har like opptjening i folketrykten, men de vil sannsynligvis få ulik betaling ut fra jobbpensjonen sin. Nina er mer sårbar for svingninger på børsen, siden hun har valgt å kjøre høy risikoprofil der. Pers i nyttelsespensjonen, den er jo så å si upåverket av dette.
Så derfor kan jo da Per ta noe mer risiko på sin private sparing enn Nina. Det er ikke dermed sagt at Nina skal velge 50-50 på en aksje og rente på sine fond. Hun har jo tross alt det meste av pensjonen fra den garanterte folketrygden og sitter kanskje i tillegg på eiendom. Det viktigste poenget her er egentlig at Per i alle fall bør øke risikoen på sin pensjon.
private pensjonssparing hvis han har valgt for eksempel 60% aksje og 40% rentefond i sin private sparing kan han med en fordel øke risikoen på det når han har ytelsespensjonen og på jobbpensjonen. Men hva med de som har i sin egen sparing da en blanding av rente og aksjefond ikke kombinasjonsfond? Ja.
Der vil du jo på et eller annet stadium, så vil jo den ene stikke fra det andre, og du vil jo måtte rebalansere. Det stemmer. Du må jo, du må ikke nødvendigvis gjøre det. Du må ikke, men det er lurt kanskje? Det er lurt, ja. Fordi at når du ser på de siste årene, kombinasjon av veldig lav avkastning, i hvert fall de siste fem fra rentefond, og veldig høy aksjefond, så har de jo fått en ubalanse. Hvis du for eksempel,
startet med 80-20, altså det var 80% aksjefond, 20% rentefond. Og det kan være fornuftig nok, det er for så vidt oljefondene har for eksempel 70-30 i de, så kan du en gang i året gjøre en såkalt rebalansering. Og det kan, og det er derfor vi setter på selvfondlista, fordi at det kan avstedkomme altså et fondsalg. Hvis du gjør en såkalt rebalansering, så gjør du det kanskje på en fast dato, for eksempel 1. oktober,
Og tilbake igjen til globale aksjefond, de har vel steget rundt 25% i år,
Nei, men skal vi se, det er 23 prosent, i alle fall når jeg skrev det, og regnet på det er 23 prosent. Rentefondene, kanskje 6 prosent renta, de har jo gått mye mer opp det siste året, men like fullt langt mindre enn aksjefond. Og lager seg da for enkelte skyld, du hadde 800 000 i aksje, 200 000 i rente, altså 80-20 for ett år siden. Etter den oppgangen hvor aksjefond steigde 23 prosent,
så er aksjefondene dine verdt nesten en million, altså 984 000, mens rentefondene i anfølgelse tegn bare er verdt 212 000. Så fordelingen deg i møtelet er nå 82 18. Så hvis du skal tilbake på 80 20 igjen, så må du selge for 27 000 i aksjefond og kjøpe for det samme beløpet i rentefond.
Det som er litt fint med denne ordningen, fordi at egentlig er det jo sånn at på lang sikt så skal det være 100% i aksja. Men hvis du ser på den risikojusterte avkastningen, altså at du vil jo sove, ønsker å sove litt tryggere, så får du en, ikke en gratis lunsj, så får du i alle fall en bedre risikojustert avkastning, hvis du altså rebalanserer på denne måten.
Dette tvinger deg nemlig til å selge noe aksje og aksjefond i oppgangstida, og tvinger deg også å kjøpe i nedgangstida når de er på salg. Det kan være fornuftig for en langsiktig investor, men selvfølgelig det fordrer litt oppfølging. Det er ikke alle som gidder det.
Det femte rådet, Hallgeir, fra deg, er jo at en forvalter slutter, og jeg tror ikke så mange har nært og kjært forhold til forvalteren av fondene sine. Nei, jeg vet, så du skal følge litt med i tilfelle. Men det kan jo være hvis du leser
næringslivsavisen eller noe sånt, så kommer enten en fotnote eller en ganske stor sak. For det er litt sånn overgangsmarked dette her også? Ja, det er jo det, og i alle fall hvis det er en forvalter som har lykkes i mange, mange, mange år, så enten, ofte er det det at de bestemmer seg for at når de tjener så mye penger, så har de forvalter sine egne penger. Det er ikke nødvendigvis sånn at de går over til en konkurrent, men det skjer jo også for all del. Altså, vi...
Jeg er jo glad i indexfond, altså passiv fond. Hvor det ikke er så viktig hvem som styrer fondet. Om en forvalter slutter i et indexfond, jesp, det betyr ingenting egentlig. Det kan jo være på tusen deler hvis det er en flink person som klarer å knepa bitt litt inn på indexforvaltningen, men stort sett er det systemene som ordner dette.
Et aktivt aksjefond derimot, og spesielt norske aksjefond, altså de som satser på norske børs, så har forvalter en del å si, vil jeg påstå. Og hva er det som faktisk Huel Han gjør? En del av de beste aksjefondene som er norgebasert, de har hatt samme forvalter i en årekke. Noen fond, kanskje 20-30 år,
Det er ikke mange av fondene av det kalibret som kan vise en sånn mer avkastning i så lang tid. Men i perioder så kan en forvalter ha avgjørende betydning for avkastningen. Dette har jo også forbrukerrådet vist i undersøkelser på norske aksjefond. Det er ikke så lett å velge riktig fond, men at aktive fond gjør det noe bedre enn passive fond på å slå børs, har blitt stafestet. Så pass litt på hvis Hulehans sluttet
Selskapet vil garantert underspille den betydningen, og snakke om at vi har et team som tar beslutninger, ikke bare forvalteren, vi har endret den type beslutningsstøtte. Men eksemplene er mange på at fond underpresterer etter at en dyktig forvalter slutter. Altså, se bare på Skagen-fondene. Forvalter som Kristoffer Stensrud, Philip Weintraub, Kristian Fannes, de var...
ekstremt viktige for flere av Skagens fond tidlig 2000-tall spesielt. Skagen Global, Skagen Kontik i Skagen Vekst. Det er klart at det er mange faktorer som gjør at disse fondene har gått fra
stjernefond til middels og til viss grad også ondermiddels enkelt av de, men at forvalterne slutter, og det hadde også sammenheng med at de ble kjøpt opp av storebann, altså dette grunndagsselskapet Skagen ble kjøpt opp av et større forvaltningsmiljø. Men jeg tror det kan forklare en god del av at enkeltpersoner rett og slett slutter å forvalte fondene. Så skal han huske at dette kan slå andre veien
ut også. La oss nå...
I forrige uke, tror jeg, en artikkel om EIKA, kapitalforvaltning, som har skiftet uten noen av forvalterne og fått inn blant annet Gaute Eie, som er en svært dyktig og tidligere aksjemegler, som har virkelig snudd skutta, og fått blant annet helt elendig EIKA Norge til å peike litt mer riktig retning. Så fulg med også hvis det er nye forvalter som kommer inn. Så
Så hvis råd nummer fem, at forvalterslutter var litt for spesielt interesserte, så er jo punkt seks at fondene bytter strategi også for de som følger litt ekstra godt med. Men det er et rødt flagg. Det handler ganske ofte om fond som underpresterer, som er upopulære, enten det er mange kunder som har forlatt
eller som av kanskje samme grunn rettssett underpresterer dårlig avkastning enn markedet. Pass på hvis de fondene bytter mandat eller strategi, kanskje de går for eksempel, bare for å være konkret, det kan være at de går fra å satse på store nordiske selskaper, å være et nordisk fond til å bli et rent sånn
SMB-fond for nå er veldig mye fokus på små og mellomstore bedrifter i Sverige, Danmark og til en viss grad Norge. De har gjort det ganske godt. Flere som vil konkurrere om det er markedet. Kanskje de går fra å være mer aktive fond til å bli veldig, veldig indeksnære, eller kanskje regnindeksfond, eller bytte til å bli et regnt tema-fond, fordi det kanskje er veldig populært.
Selv om butikk selv ikke behøver være så dumt, er det ikke sikkert det passer for din sparing. For eksempel, hvis du nettopp valgte et spesifikt fond fordi det var et aktivt fond, altså tok egne bets, og du har kanskje allerede nok penger i indexfond, så trenger du kanskje ikke enda et indexnært fond, så pass litt på på det.
Nummer sju da, på den lista di, er at fondene har blitt for stort, og kan et fond bli for stort rett og slett? Ja, det er kanskje mer intuitivt å forstå på en måte. Altså hvis du blir for stor og bralten og klarer ikke å flytte så fort på deg, så klarer ikke du å ta så raskt de gode vedmålene som du kunne før.
Men det er ikke et problem for alle fond. For å ta nettopp det du spør, er det et problem for alle fond? Nei, det var jeg som svarte på det. Du svarer på dine egne spørsmål, så får du de svarene du vil ha. Nei, det er jo ikke et problem for indexfond, altså passive fond. Hvis du tenker på at DNB Global Index er et av de mest populære fondene i,
I Norge, en gigant i norsk målestokk med 100 milliarder i forvaltningskapital, ikke noe problem. Det er en mygg globalt virkelig. De har jo en mandat hvor de kan investere i over 1500 av verdens absolutt største selskap, spredt over nesten 25 land og en rekke ulike bransjer, som måtte doble hver eneste aksjepost i fondet sitt over natta.
Fordi at av en eller annen grunn ble andelskapitalen doblet. Alle de utflyttede i Schweiz kommer tilbake til Norge og går all in i DNB Global Index og skal være bare indeksforvaltere. Det vil jo ikke sette noe press på aksjekursene globalt. Selv en enorm forvaltere som Oljefondet, som jo blir investert til nærmere indekselikter,
har 18 000 milliarder på bok, om de kjøper litt mer Apple eller Nvidia eller Johnson & Johnson fordi at det må de gjøre, det kommer til mer oljepenger, ja, så ser ikke det nødvendigvis med på å flytte kursen. Er det det man er redd for? Eller at den skal pushe kursen oppover eller nedover? Ja, du tenker på aktive fonder. Så de har begrenset portofølje, en spisset strategi. La oss si da et eksempel.
at franskere kun skal investere i små norske vekstselskaper, typisk de som ikke er langt under hovedlista på Oslo Børs. Så starten kanskje med 20 selskaper, 100 mil i forvaltningskapital,
så går det helt fantastisk. Fondene dobler seg på avkastning, og tusenvis, jeg får ikke det, ti tusenvis av kunder strømmer til av den grunn. Så bikker fondene fort to milliarder kroner, da er det ikke like lett å få de aksjene som du ønsker deg i mindre norske vekselskaper. Før kunne du kanskje sette fem prosent av fondene i et selskap som var verdt, la oss si at det var verdt 300 millioner da, og
og du satte 5% av fondets verdi i det, og det var at forvaltningskapitalen i fondet ditt var 100 millioner, og så er 5 millioner investert, jeg vil nok ikke flytte av kursen særlig i dette selskapet. Skal du ta et like stort veddommel nå, med altså 2 milliarder i forvaltningskapital, og plassere 5% der, så må han altså ut og kjøpe aksje for 100 millioner i det ene selskapet. Det er klart det er
er jo nær sagt umulig å kjøpe 100 millioner i et selskap som er verdt 300. En ting er å kjøpe det du ønsker, en annen ting er å selge seg ut en posisjon når det blåser på bursene.
Og dette problemet er ikke bare for aksjefond, det gjelder også for rentefond, altså spesielt enkelte sånn populære norske høyrrentefond. Voldsom vekst de siste årene, men kan få problemer med å få nok obligasjoner i favorittselskapene sine, i emisjonene hvis de legges ut. De kan lettere gjøre de gode vedmålene når de er i mindre skala. Det betyr ikke nødvendigvis at «small is beautiful»
Hvis du er et lite nystartet fond, så er det ikke sikkert at du får så gode tildelinger i emisjoner og så videre. Det er en del kostnader, ting, strukturer skal komme seg ihop. Men
Men jeg vil spesielt advare mot spissa fond som vokser veldig fort og får en veldig stor størrelse, spesielt i det norske markedet. Det fondene gjør for å begrense er vel når det kommer opp til en viss størrelse, så bare setter de minimumsinvesteringsbeløpet til...
100 milliarder, eller 100 millioner. Kjempehøyt da. Så effektivt bare holder folk utenfor. Det er to ferske eksempler på det. Holdbar kredit, en norsk høyrentefond, som i en periode i hvert fall, nå er de vel tilbake igjen på vanlig kjøp, men i en periode så stengte de for nye kunder. Det kunne eksisterende spareavtaler som kunne gå. Det samme har vel skjedd med Nordea og Smallcap. De har SMB-
SMB Norden fondet til Nordea, et fantastisk fond som jeg tror også er stengt for nye kunder, hvis jeg ikke tar et feil, men du kan fortsatt kjøpe der hvis du eksisterer nå.
123457 har kommet til noe, nummer 8 da. Ja, og det er jo at du rett og slett trenger pengene fort, så da må du selge. Ting kan jo skje, og hvis vi skal ta med på siden av hvorfor du skal selge, så er det rett og slett fordi du må selge. Kanskje du må fikse bilen din, og du trenger den på jobb, eller som mange har opplevd, et samlivsbrudd, de må reetablere seg, og bufferen er ikke høy nok for
Du kan selvfølgelig se på finansieringsmuligheter, men banken sier kanskje nei. Og da må en selve fond for deg kanskje gi en kombinasjon med å refinansiere.
Da er det i alle fall en stor fordel om du har fondene på en aksjesparkonto. For da kan du de minnester ta ut der du opprinnelig satte inn, og slippe å betale skatt, og heller lage vinsten ligge igjen. Det er veldig fint, for da må du ikke legge av en haug med penger til neste års skatteoppgjør. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser en!
Bra. Nummer ni da? Ja, dere har sett at prisen øker. Tilbake på fondspesifikke ting. Ikke sant? Det hender jo at forvaltere øker prisen på fondene. Det kan jo være fordi at de blir kjøpt opp av en større forvaltere som vil ha mer ensart av priser, heter dere DNB-S-banken. Det har jo ikke skjedd enda. Det har ikke skjedd for all del. Jeg tror ikke det har skjedd på
på fonds... Får de på nakken og all greier? Nei da, men det er klart det kan skje, eller rett og slett at det blir så populært fondet at det er mulig å ta seg bedre betalt, altså pris, eller dette er ganske lavt, du ser at dette går så bra at du kan ta mer fra kundene dine.
Men på hvilken lang sikt kan en ikke forvente at aksjefond skal gi mer enn rundt 6% avkastning? Da har det selvfølgelig stor effekt om fondene tar 0,3 eller 0,6 prosentpoeng, eller 1 prosent eller 1,5 prosentpoeng, som noen av de dyreste gjør, av årlig avkastning.
Så de siste årene, har man hatt en formidabel avkastning, så har dette poenget kanskje blitt litt glemt, men det har en verdi å ha et lavt pris på fondet sitt. En annonse jeg ser gjerne fra fond som har lyst på å få nye kunder, men som har gjort det litt dårlig, er at du skal se i bakspeilet når du skal velge fond for fremtiden. Men når har et fond gjort det dårlig nok til at du kan gå over til noe annet?
Du bør nok helst se det over kanskje noen år, i alle fall ikke fra måned til måned. Fordi jeg vet jo at en del av de som havner på bånd i et enkelt år, kan bli neste års vinner. Og det handler litt om syklusene vi har.
I og med at for eksempel shipping er veldig off i 2023, og så blir det veldig hot i 2024 og så videre, men det en i alle fall må se på er om fondet ditt er i det jeg kaller feil marked. De siste fem årene for eksempel har europeiske fond, altså de fondene som investerer i europeiske aksjer, de har blitt grunnig slått av globale fond.
Primært for det at vinnere som Apple, Microsoft, Nvidia, de er notert på den amerikanske børsen. Det betyr ikke at ditt europeiske fond er dårligt. Det er bare du som er uheldig, eller var uheldig med valg av markedet.
Så det er litt viktig å passe på. Hvis du fortsatt ønsker å være i det europeiske markedet, og det kan være god grunn av for det, så må du se om ditt europeiske fond gjør det bedre eller dårligere enn andre tilsvarende europeiske fond, og ikke måler det mot et globalt fond sånn sett. Men det er klart, hvis et fond over flere år gjør det da dårligere enn sammenligne, eller sammenligne bare fond i samme marked,
for eksempel etter europeiske markedet, så bør du bytte. I dine penger tar den ikke bare avkastningshensyn, den tar også målet mot risikoen som et fond har. Sammenlignet du to fond med akkurat samme avkastning, vil du helst bare få det som svinger minst.
DNB Norge, for eksempel, det er et fond som over mange år har skuffet, og forskjellen til konkurrenter som eksempelvis, la oss si, Holbein Norge da, er jo bare blitt større og større. Da bør fondseierne etter hvert våkne opp og flytte pengene. Nå er vi kommet til nummer 11, Halgeir. Du lovte 11 gode grunner. Mhm.
Det er om du skal rett og slett kaste deg fra hypen. Droppe hypen. Det finnes hyper i fondsverdenen også, som det finnes i musikk, film og så videre. Såkalt et temafond er det jeg spesielt vil snakke litt om. De kan gå fryktelig godt.
Men også være en katastrofe. Så du husker, det har ikke du, Andreas, men jeg husker godt internettfondene, altså i regn internettfondene rundt år 2000. Jeg var 15 da i 2000, jeg husker noe, men jeg var ikke så interessert i underproserende liv i Polen da, på den tiden. Ja, da jeg var 15 så dro jeg med mor min ned på filialen Leserbank og kjøpte min første aksje. Hvordan gikk det med det, Hallgeir? Ja, de er fantastisk, Bergesen, de tjente jeg masse på, så...
så investerte jeg i et nytt fond, et nytt, unnskyld, etterpå det var unortert redderi og jeg tappte hele gevinsten, jeg satt i en vinske i det. Så det var jo en bergedalbane. Men hvis du da kjøpte regn i et nettfond rundt år 2000,
Fordi det gikk jo voldsomt opp, og derfor kom bankene med det de kalte en sånn ren internettfond som investerte, ja, eller faktisk så investerte de også i det som fortsatt heter Amazon.com, men også type internett, altså type, hvis du husker Scandinavian Online, Sol, det var en typisk hot-aksje på tidlig 2000-tallet.
Og var du heldig, så ble du med på nedtur på nesten 90 prosent, altså til bunnen. Det skal nesten ikke være mulig for et aksjefond, men dotcom-bobla den brast så vanvittig høyt. De siste årene har vi, og skal ikke sammenligne med deg, men vi har hatt en ekstrem oppgang også i de siste to årene, også en ekstrem nedgang i såkalt fornybar fond.
Altså fond som Handelsbanken bærer kraftig energi, de mangler dobbelt av seg i 2020, for så stupte de utover i 2023-2024, og er nå ned 23 prosent siste tre år i samme periode, som altså globalindeksfond sikkert har vært oppe for tre år, da snakker vi kanskje om 70-80 prosent.
Dette fondet da, det har egentlig levert bare markedet, altså markedet for fornybar energi, men det er klart når renta gikk så mye opp,
så kvelte rett og slett svært mange selskap innen fornybar energi og forsovet vekstselskap generelt, fordi at dette er jo gjerne selskapet som ikke har så stor inntjening nå, krever store investeringer, der inntjeninger skal komme langt frem i tid, og da vil høyere rentekastnader kvele dette.
en skal være opps på spesielt nyestartet tema som kaster seg på bølger. Handelsbanken bærekraftig energi hadde jo tross alt en historikk
De kaster seg ikke på hypen, men det var noen fond som startet i 2021-2022 som jeg følte var litt sånn, ok, vi er nødt til å ha dette, fordi ikke nødvendigvis vi tror på sektoren eller bransjen, men fordi at kunden etterspør, fordi de ser på andre tilsvarende fond som har gjort det så godt.
Pass på, det tar gjerne noen måneder, kanskje noen år, å bygge opp kompetanse på smale temaer. Så vær litt forsiktig med å kaste seg på heipen, og kanskje det betyder eventuelt å vekte seg ned hvis du gikk veldig hardt inn på for eksempel fornybare fond i 2021-2022. Men de som da sitter i drøy 34 minutter og har hørt på alle disse gode rådene for å trykke på selgknappen, da? Ja.
Hvorfor bør de ikke høre på disse rådene? Fordi du tjener på langsiktighet. Ja, det er mange grunner til at den skal selge. Den fremste grunnen til at du skal beholde er at du sannsynligvis over tid vil tjene mest på å sitte stille i båten. Du behøver ikke følge så veldig nøye med fondene, forutsatt i hvert fall at du har valgt typ 1.
Et billig globalt indeksfond. Du behøver ikke pengene på lenge. Slapp av. La fondet gjøre jobben sin. Ikke vær for smart. Tenk at du skal gå inn og ut av markedet på riktig tidspunkt. Puss med magen. Også om vi nå om en ukes tid tangerer eventuelt korruksjonene fra tidligere oktober og får et crash, er du langsiktig skal du bare sitte med fondet ditt. Kanskje til og med kjøpe noe mer.
når fondsavtalen er blitt billigere, for husk at det er tid, og ikke timing, som er det som vil gjøre det gryp på fond. Det var noen kloke ord på tampen der, Halgeir. Takk skal du ha. Vi er tilbake over helgen på tirsdag med spørsmål og svar-episode. Den får du kun på Podme. Og så er vi tilbake neste torsdag med ny episode på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på.
Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser en