#380 Du har for høy boliglånsrente!

Norske boliglånskunder betaler omtrent 10 milliarder for mye i boliglånsrenter hvert år, hevder tidligere banktopp. Hvor lav rente er det egentlig mulig å få, og hvordan kan du få den? Det er blant godbitene på menyen i dag, Halgeir, og den tidligere banktoppen, det er deg det, Jon Sætre. Velkommen til pengerådet. Takk for det, og det var jo temmelig rett på sak også, så det setter vi pris på. Før vi skal inn på dagens tema, kan ikke du gi en liten introduksjon til hvem du er og hva du har gjort frem til nå? Jeg er utdannet sviløkonom en lang gang, for mange, mange år siden i forrige århundre det. Og var det en ting jeg ikke skulle bli, så var det jo bankmann. Og så ble jeg da likevel 25-30 år med bank og finans. Det er der vi er. Jeg har jobbet... I norske banker, jeg har jobbet i svenske banker, nordiske banker, jeg har jobbet noen år i London for investment banking i Citigroup. Og det har vært et spekte alt fra valuta, renter, markedsprodukter, inntil jeg var leder av bankvirksomheten i Nordea 2010-2020. Etter det har du startet opp noe som heter Clinch. Det er riktig, ja. Kan vi bare begynne med å gi en liten introduksjon om hva Clinch er for noe? Jo, når jeg var ferdig i bank, sammen med en tidligere kollega som også var ferdig i bank, så satte vi oss ned og tenkte litt på de to utfordringene som er i bank, og som har blitt mer og større og større. Det ene er det her med lojalitetspremien man betaler. Tidligere var det alltid sånn at hvis du var lojal kunde et eller annet sted, så fikk du gjerne en bedre deal. Nå er det blitt sånn i mange industrier at det mer lojal du er, det dårligere deal får du. Det har blitt spesielt synlig innenfor bank- Og hvis man ser på boliglånsproduktet, som er en av verdens største finansielle drivere, så er det faktisk sånn at det er bare rundt 25 prosent av kundene her ute som regelmessig forhandler på lånet sitt. Og det er de samme 25 prosentene hele tiden. De andre 75, de synes nesten at nei, det er litt ubehagelig. Det kan bli litt konflikt. Tenk om jeg møter noen med mer kompetanse enn jeg har. Så jeg lar det egentlig bare være. Og det betyr at det er de mest ressurssterke som får de beste dealene hele tiden, og de som ikke ikke er så ressurssterke, de ender opp med å betale på en måte å subsidiere de ressurssterke. Det synes jeg var en usosial greie, hadde lyst til å se litt på, og derfor skapte vi da Klinch. Klinch er en plattform hvor du som en hvilken som helst boliglånskunde kan logge deg på, legge inn dine data, akkurat som om du søker om et vanlig boliglån, Og vi vil da på en måte kreditskåre deg, som det heter, som enhver bank gjør, og finne ut i hvilken range din pris bør være. Og hvis din pris, som du da i dag betaler, ikke er i den rangen, så vil vi tilby deg hjelp til å forhandle enten med den banken du er, eller finne et alternativ som gir deg beste merkesrente. Vi er helt bankuavhengige, slik at vi monitorerer rundt ca. 1400 forskjellige banklån hver dag i markedet, og sånn sett kan peke på en hvilken som helst boliglånsdeal som er best for deg, uten å være bunnet opp til en bank. Men det betyr også på en måte at vi tar en liten betaling fra kundene våre, som da blir deg som boliglånsbruker. For det er abonnementsbasert dette her? Det er abonnementsbasert, ja. Vi har en enkel sparegaranti. Vi sier at... Hvis ikke vi sparer deg for minimum 2400 kroner i året, så koster det deg ingenting. Hvis vi sparer deg for mer enn 2400, så koster det deg 99 kroner i måneden i 12 måneder, ergo 1200 kroner. Du kan jo melde deg ut etter det når du ønsker. Og Halgeir, 10 milliarder for mye i boligomstrentet hvert år, det er jo enorme summer dette her. Ja, det er jo det. Dette er jo på en måte skattefrie penger som bare ligger der på bakken for folk å ta tak i hvis de vil og gidder. Og det er jo såpass stor summa at de burde jo absolutt gidde det. Ja, for det er jo beregninger dere har gjort selvfølgelig, og det... Hvor mye utgjør dette for en person i løpet av en vanlig standard bolånskunde? Hvis jeg tar utgangspunkt i at bøkene til banken ligger ofte cirka et halvt prosentpoeng høyere enn der hvor de nyeste lånene blir solgt, og tar det regnstykket gjennom antall lån i Norge og volumer, så kommer det frem til at en gjennomsnittlig bolånskunde i Norge betaler rundt mellom 12 000 og 13 000 for mye eller mer enn det de egentlig trenger å betale hvert år. Og drar du det utover hele lånet med rentes renteeffekter, og det at du faktisk ved en lavere pris kan betale noe fortere, så utgjør det fort 250 000 pluss, og mye mer for mange. For husk at gjennomsnittstall, det er gjennomsnittstall, og det er noen som er supergode på å forhandle, mens brorparten da er med og subsidierer akkurat de. Er det en spesielt god tid akkurat nå å forhandle med bankene? Ja, jeg vil egentlig si det, for nå har jo rentene steget over lang tid. Vi har også sett at marginen etter bankene har gått veldig bra, det viser jo alle resultatene. Hvis vi går og ser på for eksempel tre måneders Nibor, som er en viktig referanse og finansieringsrente for bankene, så har den stått stille siden august 2023, altså i fjor. Og i samme tidsperiode så har da Norges Bank satt opp renten med 1,25 prosentpoeng, hvor bankene har fullt på og satt opp tilsvarende. Så det betyr at marginen til bankene har økt voldsomt, samtidig som at etterspørselen til lån, fordi vi ser en nedgang både i nybolig salg, og også til dels inntil nylig bruktbolig salg, har kommet ned. Så bankene sliter nå litt med at de har en voldsom høy margin, samtidig som de kundene som de har, det kommer ikke så veldig mange nye, det kommer kanskje rundt 50 000 boliglånskunder i året, men hele stokket Teksting av Nicolai Winther Men jeg er ganske sikker på at det vil komme en marginpress på bankene, hvor bankene ønsker å konkurrere mer om de få kundene som er der ute, nettopp fordi at stokken betaler ned avdragene sine. Er det noen banker som er lengre fram på stolen og jager vekst mer enn andre? For mitt inntrykk er jo at det er en del banker som på tross av at de ser at... det er ikke noe voldsomt vekst i utlån, er ganske fornøyd. Styret er fornøyd, de tjener jo veldig godt med penger, både gjennom for så vidt utlandsmarginer, men ikke minst innskuddsmarginer og bedriftsmarkedet går ganske greit i store deler av Norge. Er det noen som er Hvilke banker er det som er mest fremme på når det gjelder å få nye kunder? Et bra spørsmål, for det er jo slik at de store veletablerte bankene har en stor kundestokk med relativt høye marginer, for de kunderne har gått i det som vi omtaler som lojalitetsfella. Hvis de går for hardt ut med for lav prising, så er det klart at da påvirker det hele stokken. Derfor så har de veldig smale produkttilbud til folk som har, jeg pleier å si, et blått øye og et grønt øye, hvor de kan flagge en god pris, mens de holder den store stokken på relativt høye priser. Men så har du disse utfordrebankene, som kommer... ganske langt ned, og så plutselig dukker det opp mindre banker som plutselig har lyst til å være med og så vinne litt vekst. Og vi har blant annet hatt god erfaring med Oslofjord Sparebank for eksempel. Kunder der under 34 år, man snakker om at kunder under 34 år skal være fornøyde med en pris på rundt 5,50, så har de gitt 5,14. Nå har vi en bank som heter Sundals Sparebank som har overtatt den plassen med en rente på 5,15, og Og det er jo bedre enn statens pensjonskasse. Ser du på Lom og Sjåk sparebank, så tilbyr de gode betingelser for eldre kunder på 5,30 til 5,35 avhengig av sikkerhet. Og det er ofte de eldre kundene som betaler over 6%. Slik at hvis man på en måte er litt nemsom og følger med, så finnes det gode tilbud i markedet. Interessant med Lom og Sjåk, de er jo også på rentetoppen når det gjelder akkurat unge kunder som har en fagforeningsavtale gjennom LO-favør, så der... Oppe i Grønland så skjer det ting, og Sunddal, morsomt du nevner det, jeg vet ikke hvordan de har låget de siste årene, men tidligere var det en nummer, en bank på dine penger, såkalt bank-NM som vi kjørte for mange år siden. Sunddal, det var en god bank å være, har boligrådene sitt i, og det er morsomt hvis de gjør comeback. Ellers er det jo interessant du sier dette med Dette med ikke å vekke den sovende massen eller bjørnen, altså gjør deg selv en, ja, bokstavlig talt nesten en bjørnetjeneste som bankdirektør. Hvis du da gir for gode renter til nye kunder, så vekker du jo de gamle, men da har du jo også en fiffig som en del har gjort, nemlig at du startet en bank litt utenfor moderbanken, altså et selskap, kaller det kanskje Buldar, kanskje det som Sparbanken Vest har gjort, kaller det Nybygger som Sparbanken Øst har gjort, da kan kanskje de gamle kundene i Sparbanken Vest eller Sparbanken Øst tåle at de nye kundene innenfor konsernet får lavere rente, fordi de får det gjennom en ny selskap. kanal da. Så det er jo også noe vi har sett også himla selvfølgelig med Fana Sparbank som eier der. Ja, altså når det gjordes sammen med Jensidie Bank. Og hele ideen er jo på en måte at man der kan differensiere kunden med å klare å si til kunden at i det konseptet der, det er liksom lavpriskonseptet, nå alle det snowflake i sin tid var i sass, det er null service, du må gjøre alt selv, det er egentlig en ordentlig, ordentlig dårlig deal, men skal du absolutt ha det billig, så gjør det. Men blir du her hos oss i hovedtilbudet som vi har i storbanken vår, så skal du få både lounge-tilgang og konsertbilletter og en gratis kaffe når du kommer forbi neste gang. Ja, så vi hadde jo Kerpe sett i konsertdirektøret i Sparberg og Vest her på besøk, og han forsvarte jo, så det er nettopp ved at å si at jo, jo, men i Sparberg og Vest så har du et større, og det har du jo, Du har et større spekt av å spille på som bankkunde også. Du må ta det takket med kanskje litt snevrere både produkt og ikke minst betjeningsmuligheter via en ren appbank som for eksempel Bulder er. Ja, men slik fungerer det. Men det er morsomt du nevner også det med fagforeningsavtaler som har blitt en veldig stor greie Og det synes jeg er litt interessant, for det er jo faktisk sånn at fagforeningsavtalenene, de har jo egentlig kun, eller størst verdi for de med dårlig sikkerhet. For har du som bank først gjort en avtale med en fagforening, da kan du ikke forhandle med enkeltindividene i den avtalen. Og da må du på en måte... prise gruppen som helhet og ta høyde for at det er deler av den gruppen som ikke er så bra. Så de gode kundene er da med og finansierer de mindre gode kundene i en fagforeningsavtale. Så du kan få gode priser, men skal du ha de absolutt beste merketidsprisene, så er jo ikke fagforeningsavtalen heller veien å gå. Nei, det er kjempeinteressant at du har nevnt det tidligere også, dette med at jeg må ikke... Altså den er litt bonden, særlig med god sikkerhet hvis den har en sånn faktor, for den kan ikke gå så mye lenger ned da, eller kan ikke gå noe ned egentlig. Og jeg ser jo at på diverse forum, blant annet akademikere og så videre, så er det en viss grad av misnøye knyttet akkurat der du føler at kanskje de kan få en enda bedre avtale, og det er nok typisk de mer etablerte kundene med god sikkerhet og så videre, for unge kunder kan nok være veldig fornøyd med i hvert fall enkelt av de fagforeningsavtalene. Og jeg ser jo litt at nå er jo etter hvert rentene blitt så høye også, at det begynner å bli veldig viktig for mange å prøve å fange litt tilbake ved å gjøre gode dealer, så skal man liksom få tak i de aller aller aller beste dealene, så må du som kunde være litt våken. Du kan bruke disse agentene for å gjøre deg litt kjent i markedet og sammenhengen litt, men du må virkelig ned i dybden for å finne de lommene hvor du kan få de beste avtalene. Men hvis du tenker... at du av en eller annen grunn ikke skal bli kunde i Klinstad, men du skal gjøre litt av den samme jobben som dere gjør på vegne av kundene, altså med andre ord. Hvordan skal du gå fram for å få den aller beste renta? Og det er jo som er litt kult nå at det blir presentert fra en som satt på den andre siden av bordet tidligere, altså en bankdirektør. Hva er det som gjorde at dere gikk litt ned på rentelistene til en kunde? Hva skulle hun eller han hva skal han gjøre for å få den absolutt beste renta, og kanskje lavere han til med noen av de beste kundene i banken? Ja, nå er det jo sånn da at for at du skal bli betalende kunde hos oss, så må vi faktisk vise at vi har gitt deg verdi, igjen over 2400 kroner. Men for å gjøre deg kjent, så kan du egentlig bare gå på vår plattform, og der vil vi kunne vise deg hva de forskjellige tilbudene er i markedet for deg som kunde, gitt at du legger inn din data. Da klipper vi det ned til de kunder som er relevante for deg. Jeg pleier å si avhengig av både kreditverdighet, hvor du bor enn, og de tingene der. Og det viser seg at det å gå i forhandlinger med banken sin du har i dag, bare ved å si at du har sett en bedre pris, eller har hørt at naboen har en bedre pris, Det fører deg et lite stykke på vei, men aldri helt i mål. Skal du virkelig få en god pris, så bør du egentlig gå til den banken som du har mulighet til å få et bedre lån i, til den beste prisen, søke og få tilbudet. Når du har fått tilbudet, gå til banken og fortell at dette er tilbudet du har. Det viser seg at banken ofte er veldig villig til å matche det. Men uten det tilbudet, så blir det småting. Ja. Det er ikke nok å vise til for eksempel finansportalens toppliste eller sånt. Du må kanskje vise til at du har faktisk fått et tilbud ifra. Faktisk, fordi at banken må virkelig føle frykten og smerten for at du faktisk forsvinner. Hvis du bare kommer og sier at jeg har hørt naboen har en bedre deal, og hvorfor har ikke jeg, og det har jeg hørt om, og og hvordan står jeg an her, så vil jo banken alltid si at ja, men nå har vi sett på deg, du vet, du er jo risikobasert vurdert hos oss, så i forhold til din økonomi så tror vi dette her er riktig pris. Men vi setter jo ned da noen få punkter, og minner deg om denne launch-tilgangen du har på Gardermoen samtidig. Så du kommer liksom ikke aldri helt i mål. Men det er helt klart at i et marked hvor vi er nå, hvor det er så lite tilflyttet av nye kunder, vi snakket om de 50 000 i året, Samtidig som folk er mer forsiktige, samtidig som folk betaler ned på avdragene sine, så vil banken strekke seg veldig langt hvis de først kjenner på at, oi, halvgær forsvinner kanskje. Da matcher de. Slik at det å ha et konkret tilbud, det er veldig bra. Jeg gjorde jo den jobben jeg gjør jo, som forebygger, og må jo teste tjenestene og gjorde det, også med klinch, og synes det var veldig... intuitive og fin måte å on-board alt det på siden av kunden på. Jeg er ikke kunde hos dere nå, men jeg så jo at jeg selv fikk jo en liten besparelse. I hvert fall litt sånn tentativt da, på mitt lån. Jeg trodde det var veldig godt. Jeg hadde jo mistanke om at jeg kunne knepa det litt ned, og det kunne jeg også i følge tjenesten dere. Kanskje ikke nok til å flytte. Det var ikke stort beløn, det var det ikke, men det var Det var noe her å hente, det var det. Og akkurat det der er jo interessant, fordi hvis du ser på alle disse sammenligningshendelsene, låneagentene er ute, de lever jo egentlig av at du skal flytte lånet ditt. Men det er jo en ganske sånn uøkonomisk, samfunnsøkonomisk dårlig greie at folk skal bytte bankstøtte. og stadig for å få det samme produktet et annet sted til en pris som det egentlig skulle ha til første stedet. Det er liksom som å shoppe rundt på melk og brød. som basisvare. Det koster penger, det er ressurskrevende, det er ikke minst dyrt for bankene. Hver kunde de mister, så må de få inn to nye for å fylle opp plassen og sørge for vekst. Så det er noe med det greiene der at hvis man kan skape et moment og en drivkraft som gjør at du som kunde kan være trygg på at du har den rettferdige, riktige prisen til enhver tid der du er, Det må jo være samfunnsmessig superøkonomisk, tenker vi. Jeg tror jo at en av grunnene til at ikke så mange flytter boliglånet sitt er fordi at de føler at det er enkelt andre kontor som binder de sterk til den banken de allerede er, for eksempel lønnskontoen. Og hvis man da har et krav i en ny bank når man flytter lønnskontoen dit, så vegrer man seg kanskje. Nå har jo Finansdebattet mange nylig bedt Finanstilsynet om en redegjørelse eller en research på på hvor sterk det er livet med, holdt opp å si, og ikke minst om det bør være et forbud mot det. Hvordan så dere på det når du jobbet i på den andre siden av bordet, hva er det viktig å ha, eller hvorfor, for å si det på en annen måte, hvorfor er det så viktig å ha lønnskontoen samtidig som du har en boliglønnskunde? Nei, altså har du lønnskontoen, da sitter jo du som bank med masse data egentlig som du kan bruke til å først og fremst, tenker jeg, bli en bedre leverandør for kunden. For du kan jo etter hvert, så kan vi jo lese disse dataene på en sånn måte at vi ser hvilke behov du har, og kan dermed tilby deg de riktige tingene. Så det i seg selv er liksom forretnings... Samtidig så ligger det noen lov her, produktpakkeforskriften, som du også nevnte, som sier at du faktisk ikke har lov til å knytte sammen eller bønle produkter. Nei. Og si at du må ha så mange produkter hos oss, fire eller fem, for å få den prisen. Men så er det en gråsone dette, eller? Det er en veldig gråsone, og jeg kan huske at sist gang Finansinsynet var ute og påpekte det her med produktpakkeforskriften, det var tilbake i 2014, da jeg selv jobbet i banksystemet, hvor vi måtte gjøre opp en del ting. Etter det så har det vært ganske stille, og vi ser jo plutselig at det øses på med forskjellige goodies. Du må ha gitt at du har da de og de og de produktene, så får du også det og det og det. Og produktpakkeforskriften er ganske klar på at skal du kunne gi rabatt innenfor et av disse produktene, så må du faktisk kunne vise direkte til hvorfor denne sammensetningen gjør det rimeligere for banken å ha deg som kunde, enn om du ikke hadde det. Og det er veldig vanskelig. Så alt det her med gratis sumo-timer på sats og de tingene her, det er egentlig helt utenfor det som bankene skal drive med. Men kanskje som banken hevder at det at kunden har lønnskonto gjør at at vår sikkerhet øker, fordi vi vet hver tid at den kontoen vi skal trekke lånet fra, det står det penger. Er det et argument her? Eller er det et argument fra 20 år tilbake i tid, fordi nå kan man jo sørge for at trekk går ganske enkelt fra en annen bankskonto også? Ja, da har jeg det med trekk går ganske enkelt. Autoskirer kan jo settes opp opp superenkelt, men det er jo også sånn at når banken ga lånet, så har du jo vært gjennom en prosess, hvor du har sørget for at du er kreditverdig, du har din enkapital, du har din tilbakebetalingsevne, du tåler en renteoppgang, og hvis du først har vært gjennom den prosessen der, om du da betaler fra en konto, fra lommeboka, eller fra en annen bank, Jeg kan ikke helt si at det er relevans. Kan du si litt om hvor mye det koster bankene å miste en kunde, i og med at det å komme med et tilstandsbrev fra en annen bank er et så sterkt argument for Hvor mye smerter det en bank å miste en boliglånskunde? Jeg tror det smerter veldig, veldig mye. Eller jeg tror, jeg vet jo at det smerter mye. Jeg husker ikke helt hvordan regelen, vi snakket nok på handelseskolen, Halger, husker kanskje du, at hvis det koster tre å beholde en kunde, så koster det liksom syv å miste han, og så koster det enda mer å få han tilbake igjen. Ja. Det er jo akkurat det samme for banken, slik at man som bank vil gjøre det ytterste for å holde den kunden man har. Dette er jo som alt mulig annet, du vil presse marginalinntekten helt ned mot marginalkostnaden, fordi hvis du først mister kunden, så mister du volymet, og da må du bruke penger for å få inn en ny kunde. Det er ikke så veldig mange kunder der ute. De nye kundene er vanskelig å finne, Samtidig som vi sa i sted at kundestokken din reduseres hvert år ved at kundene faktisk betaler tilbake. Det beste for banken hadde jo egentlig vært om alle kundene hadde rammelån og ikke betalt noe tilbake. Det er det. Det er på surda, men det er bare en parentese i hvert fall. I enkelte banker prises jo rammelån dyrere enn ordinære boliglån av en eller annen grunn, eller legger på noen ekstra termingebyrder, som jo er absurd. Det som er at du selv betjenes deg selv, at det dyrere skal det bli, det er jo ikke noen andre industri av det finst. Ja, og så er det jo sånn at har du rammelån nå, så er det jo regulering rundt at da må du også ned på, holdt jeg på å si, låntøyverdier, du må ha en ved 60 prosent tilgjengelighet. Du får ikke lånt mer enn 60%, så du får bare 40% e-kapital. Så det er jo faktisk lån som er sikrere sånn sett enn de nye lånene med bare 15% e-kapital, og likevel så skal de prises høyere. Men er det fortsatt sånn at det er gode gamle boliglån som i mange banker, hvis du ser vekk fra altså hvis du ser på personmarkedet, det er der det er det som er cashcowen. Altså han snakker jo om økt pensjonssparing, fondsparing nye produkter og så videre, men det er fortsatt gode gamle boliglån som er alt oppå å si den gamle cashcowen i en BCG-matrise. Ja, altså det er jo gode penger i sparing også, men det er klart at at sparing i det store og hele blir litt smått i forhold til boliglån. Hvis du tenker at en gjennomsnitts boliglån er 2,5 millioner kroner, det er ikke alle som har 2,5 millioner kroner å spare, hverken i fond eller noe annet. Så volymen blir såpass mye større. Og det er klart at når du ser på noen av disse sammenligningstjenestene, at en god pris for folk over 50 er liksom rundt 6%, så skjønner du det at ... her er det mye penger å hente for bankene. Du nevnte det med en Det er morsomt det jeg sa det med over 50, bare for å nevne det. Bankene bryr seg egentlig ikke om du er 50 eller hva du er for noe. De bryr seg egentlig bare om hvilken tilbakebetalingsemne du har. Og så likevel ender jo ganske mange av de litt eldre middelavdrene pluss kunderne opp med å betale ganske dyr ønte. De gjør det, og det er jo morsomt for de eldre senere kundene, det er gjerne de som har best sikkerhet, for de har betalt ned på lånen sitt i mange år. De har gjerne også en god inntekt i den nærmeste versjonen sin. De har pikket ut. De har lave kostnader. Barna er flyttet ut. Og samtidig så har de sikkert noen penger på sparekonto også. Så mens de får mindre inntekter på depositkontoen sin, så betaler de ganske høyt på lånet sitt. Og det er klart rentenettoen for banken der blir jo... Fantastisk. Men for en kunde da, si 50 pluss, eller det er ikke så viktig med alder, men med god sikkerhet. Det er ingen sjans for noe mislihold her. Hva bør en god rente være da? Nå snakker vi om en premiumkunde som til og med kanskje har noe innskudd, sparmuligheter. Det vil være en god kunde. Jeg ville da bare gått ut og letet til markedet etter det som er den beste markedsprisen nå. Og for en godt voksen person som er over 34 år, så ligger den prisen på rundt 5,30-5,35. Og for å oppnå det i banken din, jeg ville tatt kontakt med banken min og sagt at det her er der den beste markedsprisen er nå. Jeg er en av de bedre kreditrisken dere har. Kan dere matche? Hvis de da sier at det blir vanskelig, da vil jeg gå dirett til den banken som nå kan tilby det i øyeblikket. Fått et tilbud, gjort en lånesøknad, det er ganske fort gjort egentlig, med bank i det, og de henter jo selv inn den dokumentasjonen de trenger. og fått et tilbud, tatt med det tilbudet til den banken du er, se her, her er jeg med det tilbudet her, vil dere matche? Og hvis ikke de vil det, så vil jeg bare gå til den andre banken. Og 53535, altså da snakker vi fort om 0,5 prosentpoeng besparelse. Ja, absolutt. For hver million så blir det noen tusen øper. Vi hører jo, vi får tips og leser historier om bankkunder som blir kontaktet av bankene og får varslet med at de setter ned renta Til deg da. Tar du deg til deg som boligomstkunde? Tror du det er en del bankdirektører, sjefer rundt, som sover litt dårlig om natta? At de har kanskje skodd seg litt for godt, litt for lenge, og nå merker du kanskje at nå er det sterk konkurranse i markedet, og vi får ikke den veksten vi skal ha. Jeg tror du er helt rett i det, for som vi sa i sted, nå har banken hatt en eventylig vekst i imaginer, i det at Norges Bank har heiket rentene, og de har kunnet følge på. Samtidig så blir etterspørselen etter lån mindre. Folk synes det er dyrt, de passer litt på, de bytter kanskje ikke bolig i år, de trader seg ikke opp fra leiligheten til rekkehuset, og dermed så blir det litt sånn press på kundestokken til banken. Selv om man gir nå opp, som vi sa i sted, så reduseres balansen til banken for at folk betaler tilbake lånene sine. Da å finne den balansegangen med å gi noe billigere for å få flere kunder inn, samtidig som at du vil ikke gi for mye billig til for mange i banken din heller, for da reduserer du på en måte det som er kjøtt, potet og saus i banken. Det er den vanskelige balansegangen. I Danmark så har det jo skjedd noe de siste ukene. Da snakker man nå om en liten priskrig på boliglånskunder, anført av Danske Bank, og det er jo den store banken der. Og når det er så fulgt opp i Norge, så har vi jo, vi har snakket om dette for en par uker siden, det er jo noen små tegn til en priskrig her også, men det er jo tross alt ifra banker, uten de store utlånsvolumene, altså Landkreditbank, S-Banken. DNB har gjort noen justeringer, men det er jo nesten bare en teknisk justering for ungsegmentet, det er snakk om 19 000 kunder eller noe sånt. Hvis du, og den erfaringen har jo du, hvis du har svårt det som... personmarkedsdirektør i DND, eller når det er, vil du i Norge våge å sies på en annen måte, hva er sjansen for at en av de hopper ned fra gjerdet og sier at vet du hva, vi setter ned renta med 0,25. Det har jo en stor omdømme belønning i det, men er det en stor nok til å vekke eller er den stor nok til å redusere inntekten da muligheten for kanskje noe mer vikst? Nei, altså, jeg tror du har et veldig godt poeng og det hadde vært, som bankdirektør så hadde det vært en veldig spennende tanke man vil jo blitt elsket av kunden sin herfra i nevigheten Men igjen tilbake til der hvor rentefinansieringen koster, eller hvor finansieringen er, så har den som sagt ikke steget noe siden august i fjor. Og samtidig så har referanserenten til Norges Bank gått opp, og bankene har hikket på videre. Og vi ser jo at de har levert eventylige resultater. Og så er det jo sånn at alle banker har jo eiere, og eiere er jo glad i gode resultater, så det er liksom en avveining man der må gjøre, spesielt nå i forhold til fremtidig vekst. Nå var det en inntjening i forhold til fremtidig potensiell vekst. Og jeg tror nok at det kan etter hvert bli veldig fristende. På bakgrunn også av det du sier nå, det som har skjedd i Danmark, hvis vi tar inn på det i Sverige, jeg vil forundret om ikke dette beveger seg litt i samme retning. ganske snart. Men hvem er det som må ta initiativ til dette? Er det DNB og Nordea? Langkredit hadde jo de satt jo ned renta med 0,25 prosentpoeng, men det har jo skjedd noe i markedet, men er det DNB og Nordea som må kaste den første fakkeren inn da? Første kanonkula inn hvis du skal få en priskrig her i Norge? Er det de som beveger de store massene? Jeg tror det er de som beveger de store massene. Det er jo de største bankene, de står for absolutt den største markedsandelen. Priskrigen er der allerede, men den er der kun for de bevisste. Ikke sant? Så det er de som følger med, som tenker at Her er det faktisk noen som ikke er helt riktig. Og det er de som oppnår de her 5-30 over 34 år, eller 5-14, 5-15 under 34 år. Men det blir så små volymer på sånn små nisjebanker at det går litt under radaren. Men man ser jo nå at de større bankene, man kan i hvert fall lese, og føler litt på at de er noe klitt bekymret for veksten fremover, gitt at situasjonen er som nå. Hvordan har det vært å gå fra finansmiljø til å bli en gründer og drive med oppstartsbedrift? Hvordan har den overgangen vært? Veldig morsom, men også veldig tøff. Det er helt klart at når du sitter som toppleder i bank, så har man jo veldig mange... og fordeler holdt jeg på å si. Man går fra møte til møte og prøver å gjøre gode, kloke beslutninger og hjelpe folk til å få realisert sine ting og sine prosjekter. Når du skal drive i egen oppstartsbedrift, ja da må du plutselig få deg egen regnskapspakke. Du må kunne alle funksjonene innenfor office-pakka. Du må sette deg inn i alle mulige søknadsprosesser om tilskudd her og tilskudd der. Men Det er en helt stor greie. Altså overveldende mye arbeid. Og veldig gøy. Og morsomt å se at når vi nå har fått et produkt ut på banen, at kunder bruker oss og blir fornøyde og er superhappy med det. Det i seg selv er en stor belønning. Bra. Da sier vi bare lykke til videre, Jon. Vi er tilbake igjen på tirsdag over helgen. Det er 17. mai mellomtiden. Det er for å spise is med måtte. Og så er vi tilbake igjen om en uke med ny episode av Pengerådet. Takk for at du har hørt på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.