Episode om hvordan man bedrer kredittscoren: fem faktorer (alder, betalingsanmerkninger, inntekt, adresse, næringsinteresse), kredittsperre og gratis sjekk. I tillegg prat om hyttemarkedet i vinterferien, sterkt boligmarked, nybygg, boliglånsrenter og nye banker.
01:40
Markedet for hytter er påvirket av stigende priser, spesielt på nye hytter, mens bruktmarkedet kan gi bedre kjøp.
08:49
Markedet for boliglån er i endring med lavere renter og nye aktører, noe som gir muligheter for å presse boligrenten ned.
23:29
Banker vurderer kreditt gjennom intern informasjon, men sjekker sjelden, og kredittscore er ofte ikke avgjørende for lån.
Transkript
Nevnt i episoden
Hallgeir Kva
Ekspert og medprogramleder som forklarer kredittvurdering og marked.
Andreas
Programleder som stiller spørsmål, trolig Andreas W. Henriksen.
Experian
Kredittvurderingsbyrå, omtalt som en av de kjente aktørene i Norge.
Dun & Bradstreet
Kredittvurderingsbyrå hvor man kan be om kredittsperre.
CreditSafe
Kredittvurderingsbyrå omtalt i episoden.
Eika
Har lansert digital bank kalt Penny.
kassa.no
Oslo Pensjonsforsikrings boliglånskanal med lave renter, ca. 5,30 prosent.
MyBank
Tidligere forbrukslånsbank som nå satser på boliglån.
Sparebanken Sør
Boliglånsbank med topp rente 5,27 prosent nominelt.
nybygger.no
Nevnt som aktør med blant de beste boliglånsrentene.
DNB
Nevnt som eksempel på bank som gjør egen kredittvurdering.
Kampenhagen
Nytt boligprosjekt på Kampen i Oslo, 70 % solgt raskt, deretter prisoppgang.
Finansavisen
Kilde for trelastpriser og byggekostnadsindeks.
SSB
Statistisk sentralbyrå, kilde for byggekostnadsindeks.
Eiendom Norge
Har gitt ut hytteundersøkelse om prisutvikling.
Gjeldsregisteret
Banker sjekker usikre lån der.
Altinn
Der man gratis kan slette sovende enkeltpersonforetak.
Telia
Lekkasje der kontantkort ble tegnet i programlederens navn.
Uno Finans
Låneagent med egen score kalt Uno Score.
Defero
Tidligere navn på låneagent med U-Score.
Lendo
Låneagent med egen kredittskår-variant.
Tine
Brunostprodusent; chili-brunost og Therese Johaugs brunost ble smakt.
VG
Utgiver av podcasten, Gard Steiro ansvarlig redaktør.
Oslo
Sterkt boligmarked med store prisforventninger.
Gard Steiro
Ansvarlig redaktør i VG.
Deltakere
host
Hallgeir Kva
host
Andreas
Poeng
Det er rett og slett ikke et perfekt marked, verken for biler eller hytter – nyprisene løper ikke i takt med bruksprisene.
Påpeker at brukspriser ikke nødvendigvis følger prisøkninger på nye varer, noe som kan utnyttes av kjøpere.
Når du kjøper ny bolig med bare 10 % innskudd som skal stå ferdig om to-tre år, har du i realiteten en billig oppsjon.
Interessant investeringslogikk: lite bundet egenkapital gir eksponering mot forventet verdistigning.
Det er ikke det at du må gi opp sidejobben din, men et sovende enkeltpersonsforetak kan trekke ned kredittskåren din – og det er gratis å slette det via Altinn.
Konkret og handlingsrettet råd som mange trolig ikke kjenner til.
Hvis du betaler ut hele kravet bak en betalingsanmerkning, blir den slettet – det er en myte at den blir værende i flere år.
Moter en utbredt misforståelse om at anmerkninger henger igjen som en prikk på rullebladet.
Stabilitet er viktigere enn høy inntekt – en nabo med lavere men jevn inntekt kan få bedre kredittskår enn deg.
Kontraintuitivt poeng om hvordan kredittvurderingsmodellene fungerer.
Du kan ikke bruke kredittskåren fra låneagenter direkte mot banken – de tar sin helt egen vurdering.
Advarsel mot å blande gamifiserte kredittskår fra låneformidlere med de regulerte vurderingene.
Når renta stiger og inflasjonen øker, er investering i hytte blant det første man kutter ned på.
Forklarer hvorfor hyttemarkedet ble så trått etter pandemien.
Påstander
SSBs byggekostnadsindeks for boliger i tre har økt 35,85 prosent fra januar 2020 til desember 2024.
Tall tilskrevet Finansavisen.
En variant av Ålhytta (grunnmodell på 74 kvm) kostet 3 millioner i 2020 og koster 4 millioner nå.
Eksempel på prisøkning på nye hytter.
Ifølge Prognosesenteret er tømmerprisene 10,7 prosent høyere enn for ett år tilbake, og 66 prosent over 2019-nivået ifølge Finansavisen.
Prisutvikling på tømmer.
I det nye boligprosjektet Kampenhagen sentralt i Oslo ble 70 % av boligene solgt i løpet av noen få timer.
Prosjekt ferdigstilles i første kvartal 2028.
Utbygger av Kampenhagen økte prisene på en del ledige leiligheter med opp mot 15 % ifølge E24, før relansering av salget.
Etter at salgsprosessen ble satt på pause.
EIKA har lansert en digital bank som kalles Penny.
Ny aktør i bankmarkedet.
Oslo Pensjonsforsikring har en boliglånskanal som heter kassa.no.
Digital lånekanal med lave renter.
Nybygger.no og Sparbanken Sørs boliglånsbank tilbyr 5,27 prosent nominell rente på ordinære boliglån innenfor 60 prosent belåning.
Oppgitt som den beste renten på markedet.
kassa.no har ifølge Finansportalen rundt 5,30 prosent rente.
Sammenligning med de billigste aktørene.
Det finnes fem kredittvurderingsbyråer i Norge, blant annet Experian, Dun & Bradstreet og Creditsafe.
Antallet byråer som utfører kredittvurderinger.
Kredittvurderinger er strengt regulert i lov, og det kreves en saklig grunn for å foreta en kredittsjekk av noen.
Juridisk rammeverk.
Kredittskår går gjerne fra 0 til 100 eller 0 til 1000, der 51–100 regnes som godt og 0–50 innebærer høy risiko.
Skala for kredittskår.
Kredittvurderingsbyråene ser på fem hovedfaktorer: alder, betalingsanmerkninger, inntekt siste tre år, adresse og næringsinteresse.
Parametrene i kredittvurderingsmodellen.
Det er ikke lov for forsikringsselskaper å sette høyere pris på grunn av dårlig betalingshistorikk, og det er ikke lov å skille på kjønn i forsikringspriser.
Regulering av forsikringsbransjen.
En betalingsanmerkning slettes kort tid etter at kravet er betalt, ofte natta over.
Moter myten om at anmerkningen blir værende i flere år.
Låneagenter som Defero (nå Uno Finans) tilbyr egne kredittskår som for eksempel U-Score, men disse er ikke det samme som bankens kredittvurdering.
Skiller mellom regulerte kredittvurderinger og gamifiserte skår.
Man kan sperre seg selv mot kredittvurdering hos byråene, men da får man ikke lån eller kreditt før sperren fjernes.
Kredittsperre er frivillig og gratis, anbefales blant annet mot ID-tyveri.
Det kreves ingen legitimasjon for å tegne et kontantkortabonnement.
Nevnt i sammenheng med ID-tyveri-risiko.
Mann 44 år er den mest vanlige inkassokunden.
Statistikk om inkasso.
Det finnes større forekomst av inkassosaker på Oslo vest (Frogner), men disse løses ganske raskt.
Kalt «rich and lazy»-fenomenet i episoden.
Laster
Hva er poenget med en god kredittskår, og hva kan du gjøre for å forbedre den? Det er dagens hovedtema, Hallgeir. Men før vi kommer dit, og siden det er vinterferieuker nå, så tenkte vi at vi måtte ta en tur til Fjells, en liten tur først, for vinterferien er jo en av de viktige ukene for fjellhyttemarkedet. Stemmer.
Mange som går på visninger i alle fall begynner å se seg om etter kanskje at de skal kjøpe noe der de ferierer og ikke bare eventuelt leie eller bo på hotell der. Så det er jo en god uke å se seg litt om etter hyttet.
Og vi kommer jo, hvis vi ser fra årene etter pandemien, hvor det var på en måte unntakstillstand, hvor alle plutselig skulle kjøpe seg en hytte, så har det jo vært ganske trått i hyttemarkedet rundt Baut, både brukt og ny boligmarkedet. Heter det ny bolig? Ny hyttemarkedet, kanskje? Ja, ny hyttemarked, ja. Det er jo flere aktører som har kastet kortene, det er lagt ned fabrikker. Det har vært tungt.
Det var tungt, det er klart. Det var jo et, hva skulle du si, den tømte jo lagere nærmest for kjøpere. Under pandemien, da skulle alle ha seg hytte, så det var jo få igjen nesten etter de årene. For da skulle de ha hyttekontor, og det var noen som fikk en streik i regninga når de innså, ja, for de startet ikke kunne dra på denne hytta, men det var mange som skaffet seg det. Og så har de blitt
Lav konjunktur for det markedet, både som følge av at mange fikk kjøpt hytte i 2020-2022, men også ikke minst fordi at renta steig og inflasjonen økte. Det er gjerne det første man kutter ned på investeringsfronten, for det er hytte heller, det er en ny hjemmebolig.
Og nå har prisen på tømmer, hvis jeg har forstått innsalget riktig, gått høyt opp igjen. Vi husker jo at det også var veldig, veldig høye priser for noen år tilbake, men er vi tilbake på det nivået igjen nå? Det gikk litt ned, men altså ifølge Finansavisen i hvert fall, så har...
Økninger for det som kalles SSB sin byggekostnadsindeks for boliger i tre har hatt en økning på hele 35,85 prosent.
fra januar 2020 til desember 2024. Altså over 35 prosent prisøkning. Og det har jo også gitt et direkte utslag i prisen for nye hytter. En variant av Ålhytta, sin grunnmodell på 74 kvm. Den kostet i 2020 3 millioner. Nå koster den 4 millioner. Og det er jo da nok så...
Nok så likt med selve denne byggekostnadindeksen. Det er jo tømmer, eller trelasprisene, som drar av med Lasse her. Det har steget klart mest. I følge prognosesenter er trelasprisene 10,7 prosent høyere enn for bare ett år tilbake, og hele 66 prosent over 2019-nivået i følge Finansavisen.
Men hvis man velger å være glasset halvfullt da i denne situasjonen her, og er på hyttejakt, er det noen gode nyheter? Ja, det i hvert fall gir grunn til å kikke mest på bruktmarkedet, vil jeg si. Altså når da nyhuttene har økt såpass mye, så skulle man kanskje tro at også det tar med seg bruktprisene. Men det gjør det i liten grad. Det viser jo statistikken. Det er rett og slett ikke et perfekt marked, hverken
heller ikke nødvendigvis for biler. Altså der kan jo selv om det er avgiftsøkninger eller avgiftskutt på nybilmarkedet, så er det ikke alltid at bruktpriserne beveger seg i overensstemmelse med det. Og i enda større grad sånn for hyttemarkedet
Så med andre ord, hvis du er på jakt etter hytte, så skal du kanskje først se på bruktmarkedet. Det kan være at du har gjort det uansett, men der kan det nok gjøres en del gode kjøp, i alle fall når du ser mot hvor mye det koster å kjøpe nytt. Så det er jo rett og slett et tips.
Vi ser også fra Egnom Norge som har gitt ut en sånn hytteundersøkelse at de dyreste hyttene, de går fortsatt bra. Dette er kanskje hytter som man ikke sover av belåning, hva tror du? At det er kanskje folk som hoster ut disse pengene? Ja, på de aller dyreste. Det kan det nok være. Men for det segmentet vi snakker om her, for hytter mellom kanskje...
3-5 millioner, så er nok også rentene en viktig faktor. Og det er klart at når en ser at og tror at rentene skal gå nedover, så vil også dette markedet fyre seg litt opp. Så jeg tror at vinterferien 2025, sånn sett i etterkant, kan være et godt tidspunkt på å se på brukmarkedet på fjellet.
Vi holder oss innenfor husets fire vegger, men går over til de man tilbringer kanskje enda litt mer tidlig, nemlig boligen man bor i. For det var jo en voldsom start på boligmarkedet, for tallene for januar var jo hinsides nesten. De beste tallene er jo bare 1 januar tidligere, så de har ført inn statistikken hvor det har vært like sterk vekst. Er det vanskeligere å gjøre gode kjøp nå da?
Nei, men den skal være ganske selektiv. Nå er det jo voldsom kok, men det kommer litt roligere av tider også, og det betyr ikke at priserne kommer til å gå ned, det er bare det at det vil være litt
kanskje enklere å velge, fordi at du får et større tilbud av boliger. Og du kan kanskje bruke litt lengre tid enn det man har gjort i januar, første del av februar. Så det kan jo være en fordel. Og så kom jo et tips som jeg håper at lytterne tar til seg, at
Markedet for nye boliger, det er ikke perfekte markedet her. De løper ikke i takt nødvendigvis. Gjennomgående er det sånn at hvis du skal kjøpe en ny leilighet, så betaler du en del mer for en tilsvarende brukt. Men priserne på de blir ikke nødvendigvis justert
like raskt og like mye opp som det blir gjort for bruktmarkedet. Det så vi for eksempel på et prosjekt som ble lagt ut her i forrige uke, tror jeg det var, sentralt i Oslo ved Kampenetterstad.
et prosjekt som ble kalt Kampenhagen, hvor 70% av boligene ble solgt i løpet av noen ganske få timer. Det er et helt nytt prosjekt, og man selger jo bare på plantegninger, det er ikke noen
Granmaskinen har ikke på noen så helst måte begynt. Dette er for Bolia som er ferdig i første kvartal 2028. Så det var det jo tydeligvis konservativt priser kan man kanskje si. 70% solgt på kort tid så trakk jo utbygger rett og slett hele prosessen, satte den på pause.
og relanserte salgsprosessen igjen rett før helgebadet vel.
Det var vel opp til altså det var betydelig til og med betydelig prisoppgange, jeg tror det var opp til 15% på en del leiligheter på de nye priserne, for de hadde pris om en del av leilighetene da, som var ledige. Så en del var jo økt med 15% ifølge E24. Så her, folkens, kan det jo være, hvis du skal enten investere i en bolig for da å
for levering om 2-3 år, eller om du skal kjøpe selv for at du ønsker å flytte inn om 2-3 år, så kan det gjøre god kjøp, men det er viktig å rett og slett følge med og sjekke kvadratmeterprisene her, og bruke kanskje en av verktøyene til det, for det
Det er ikke sånn at alle selges i utgangspunktet like billig, som det ble på det første salgsøyeblikket hos Kampenhagen. Så følg litt med. Men det er klart at når man forventer at priserne som i Oslo kanskje stiger,
20-30% på to års sikt. Og du kan kjøpe en leilighet med bare 10% innskudd,
som skal stå ferdig om to-tre år, så har du i realiteten en billig oppsjon, bindet lite egenkapital for en levering om to-tre år, så har du muligheten til å bli med på den verdistiggingen og selge eventuelt kontrakten din, eller beholde leiligheten og leie ut, eller selge når du overtar den.
Så det er verdt å følge litt mer på dette markedet, for det har ikke beveget seg like raskt opp sånn som det andre brukt markedet har gjort. Da skal vi over til dagens hovedtema. Bare et lite punkt her med Boligland.
Hvis du skal belåne den leiligheten, så er det viktigere nå enn kanskje på lenge å passe på banken din. Det gjelder for alle som har boliglåning nytt. Vi har sagt det før, men pass på renter folkens. Nå skjer det bevegelser. Det merker vi at folk bruker på rentene sine og får i større grad gehør nå enn kanskje for et halvt års tidssiden.
av tre grunner. For det første, det er blitt billigere for bankene å låne ut penger, altså råvaren for penger, så den renter som de betaler for å låne ut, den har sunket.
Det er jo sånn at renta, det som bankene betaler, den synker jo ikke bare når sentralbanken setter ned renta, den synker jo også kanskje i forkant hvis markene forventer at rentene skal gå ned. Så nå er jo den råvarekostnaden lavere enn den har vært kanskje tidligere når renta ble toppet for et år eller to siden.
Så det er en poeng. Men så er det to andre poeng som er viktige, som også må være til stede for at bankene skal være litt mer gavmilde med rentesatsen. Det ene er jo at mange sliter etter et mer lav utlånsvekst.
Den har stagnert, og for noen så opplever de ikke noen vekst i det hele tatt, og det er jo et problem for dem. Det går jo bra for norske banker for all del, men kombinasjonen av at boligprisene jo de siste to-tre årene egentlig har steget så mye mer enn inflasjonen, at det har vært vanskeligere for å få lån, altså utlånsforskriften, og
Og ikke minst at vi, eller mange da, har betalt ned ganske mye lån helt fra 2020 egentlig, gjør at utlånsveksten stagnerer. Og så er det sånn, ok, er ikke det bra å betale ned lån? Jo da, for all del, men bankene kjenner ikke på at du gjør det. Så de vil gjerne at kanskje du heller velger avdragsfrihet eller ikke betaler så raskt.
Så de er nesten nødt til å få inn nye lånekunder når det går noen andre ut, eller andre dører, eller i alle fall betaler ned lånene sine. Det er det ene. Og det andre er at det kommer nye aktører. EIKA har jo lansert en digital daglig bank som kalles Penny.
Oslo pensjonsforsikring jeg tror jeg vi har nevnt de før de har også en mer reindyrket boliglånskanal nå som heter kassa.no
ser veldig enkel ut og da sier enkel det er egentlig i positiv forstand helt sånn fra scratch av laget digital lånekanal veldig bra utført veldig enkel onboarding så det kan leses
Og med veldig lave rente. Her er det jo en av de største pensjonsleverandørene som ser at vi kan også tjene penger på å låne ut penger til folk, og gjøre det med boliglån innenfor høy sikkerhet. Altså type sånn 60% belåning. Og så kommer det også en annen aktør, så det heter Bank.
Ny bank, tøftet på resten fra MyBank, som var en ren omstarts- eller forbrukslånsbank, og vil nok levere også veldig bra boligrente. Så det er mer på presset av bankene som andre ord. Nå er det en god anledning til å få presset boligrenta din ned. Sjekk hvilken rente du har selv,
Og de beste, og det har allerede, sånn som nybygger.no, Sparbanket Nøss, sin boliglånsbank, de har jo senket renta si. De er på toppen nå for ordinære boliglån innenfor 60 prosent med 5,27 nominelle renter.
45 er effektivt. Og nevnte kassa, ifølge finansportalen, har rundt 5,30 prosent. Som andre ord, hvis din bank tilbyr at du har et godt sikret boliglån, og din bank tilbyr noe særlig over 5,3 prosent,
så kan det være verdt å ta telefonen og sjekke om du får en bedre rente, og vise da til hva disse beste aktørene faktisk tilbyr, og hvis det er det som skal til, innhent et lånetilbud fra en av de billigste bankene.
Da skal vi over til det som er hovedtema for denne episoden, Halgeir. Du får vel ikke fortsatt lenger disse konfluttene? Jo, det kan du gjøre. Fysisk tenker du? Ja, du kan det hvis du ikke har valgt å få dem digitalt.
Nemlig kredittvurdering, kredittskår. Hva er det for noe egentlig? Jo, det er jo en fin bro fra i hvert fall boliglåner til kredittskår eller kredittvurdering, for det er jo noe som banken da foretar seg før den bevilger et lån til deg. Og det kan også være at hvis du skal øke lånerammen i et eksisterende lån, så kan det også være at de gjør en såkalt kredittvurdering. Ja.
Og det kan nok være sånn at du har blitt allerede kreditvedørt flere ganger, til og med allerede så langt som i 2025, men du legger ikke nødvendigvis så godt merke til det. Kanskje enn, som du sier, enda mindre nå, fordi at de fleste får jo dette som kanskje en melding i diggepost, at en aktør har kreditvedørt deg. Og det skjer ikke bare når du skal ha et lån, det skjer kanskje når du skal bytte mobilabonnement, eller du skal kjøpe forsikringer, eller skaffe deg et kreditkort.
Du merker jo ikke noe til det, men i etterkant så mottar du gjerne et sånt synlig bevis, og det kalles et gjenpartsbrev, og det kan også skje fysisk, men i størst mulig grad nå digitalt.
Og å foreta en sånn kreditverdeling, det er jo veldig strengt regulert, egentlig, i lovsform. En skal ha en saklig grunn. Så hvis du, Andreas, har lyst til å kredittjekke meg, så...
Folkelov. Selv om du er jo superunderskjerrig sikker på både meg og naboene og sånn, og du skulle ønske at du kunne gjøre det like enkelt som for eksempel det å sjekke skapt opplysninger, men det er ikke enkelt. Den skal ha en saklig grunn
Men hvis du for eksempel vil handle på kredit, så tar jo den bedriften en risiko for at ikke du betaler tilbake. Og den risikoen vil du jo minimere enten for eksempel ved å utføre en kredittsjekk på deg. Og det er ikke bedriften selv som sitter på disse opplysningene, men de bruker et
kreditvurderingsbyrå og det finnes vel bare en håndfull av det jeg tror det er fem stykk som utfører dette i Norge i dag Experian og Denne Broadstreet er vel kanskje de mest kjente og Credit Safe
Og det du da får, og det du kanskje har lagt merke til i et sånt kjennepartsbrev, er at de opererer med noe som heter en kredittskår. Den bør du ikke nødvendigvis blande med den enkelte andre aktører reklamerer med at de kan tilby oss en kredittskår for dette. Bare å si at denne kredittskåren som kreditfordringsbyråene
håndterer og gir, den er altså strengt regulert. Og selve skåren, den er gjerne fra 0 til 100 eller 0 til 1000, og
Og så er det jo da selvfølgelig opp til banken eller mobilselskapet eller forsikringsselskapet å avgjøre hvor låg skår de kan akseptere for å ha deg som kunde. Og ligger din skår da mellom for eksempel 51 og 100, så regnes den jo som god, men er den mellom 0 til 50, så er det jo mye høyere risiko å ha deg som kunde rett og slett, og da kan det være at du får et avslag. Men hva skal til for å få under 50 da i kriseskår?
Under 50? Jo, det er for eksempel at du har en betalingsanmerkning. Det er i hovedsak fem faktorer de ser på. Det er ikke sånn at kreditfordringensbyråene sjekker for eksempel hvor ofte du går på vinmonopole, eller om du gambler, eller den type faktorer. De ser på først alder, ikke sant? Ja.
Har du høyere alder, så er det statistisk sett lågere risiko, lågere mistelig hold. Selv om det er jo mann 44 som er den mest vanlige inkasso-kunden for så vidt. Men de er nok mer forsiktige når det er en veldig ung kunde. Så sjekker de betalingsanmerkninger. Er det ja eller nei, rett og slett? Har du fått en betalingsanmerkning, så er det lite sannsynlighet for at du får et lån i alle fall.
Så ser de på inntekt siste tre år, altså arbeidsinntekt. Så ser de på adresse faktisk, hvor bor du, og ikke minst, har du flyttet ofte? Så ser de også på næringsinteresse. Har du et enkeltplasjonsforetak, eller har du et AAS på siden, eller er du en fast ansatt? Men det kan også være avgjørende om du har noe på siden, selv om du er fast ansatt.
Så hvis vi bare ser på disse fem parametrene da, hva er det som skal til for å få en god skår, og hva kan du gjøre for å få en enda bedre skår? Vi tar bare inntekt først. Altså, en ønsker jo mest mulig stabilitet, rett og slett. Og det kan høres litt, kanskje ikke helt intuitivt, men skal jo tro at dess høyere inntekt, dess større sjans for at du får høyere skår, men ikke nødvendigvis høyere.
Fordi at selv om du har kanskje høyere snittentekt enn naboen din, så kan det være at hun får en bedre skår rett og slett fordi at hennes inntekt har vært ganske jevn, mens din har svingt
mye opp og ned de siste årene. Snitt er høyere, men standarder virker da. Hva er det sånn? Høyere. Men hvis du da har høy inntekt, og den stiger mye fra vårt i år, er det da bra, eller er det bedre å være kommuneansatt og ha liksom...
den samme lønnen pluss lønnsvekst hvert år? Ja, du er kommunansatt eller offentlig ansatt, og du vil jo nok ha uansett en liten stigning, og sånn er jo lønnsveksten også for kommunalt ansatt, det er jo positivt. Men
Men stabilitet da er ekstremt viktig. Den er ikke super avansert, denne kreditvurderingen ser du. En kan nok bli litt overrasket over hvor få parametre som egentlig inngår i denne lille gryta her.
Men er standardavvik mulig enn noe de har inn i modellen sin? Jeg ser i hvert fall på store avvik, men som du sier, hvis det er jevnt økende, så er det positivt. Men det er mer hvis det går mye opp og ned, så er det negativt, selv om det er på et høyt nivå for så vidt.
Ja, betalingsavmerkninger. Ja eller nei, rett og slett. Det hjelper ikke selvfølgelig om du har 20 framfor 1, men 1 kan også være nok til at du får avslag på lån, i alle fall på akkurat det som gjelder lån, ja, fra ordinære banker, og betalingsavmerkning, du har rett og slett en ubetalt regning, gått helt til såkalt rettslindrivelse. Det kan være for eksempel at det har vært en dom i foredragsrådet,
eller at det har blitt foretatt en lønnstrekk på deg, for eksempel. Men det betyr ikke, og det er en del som mister seg, du får jo ikke en anmerkning med en gang du får et inkassokrav eller betalingsomfattning i posten. Den går flere måneder.
før det går til rettslindring, spesielt for små krav. Og, merke dere det, at hvis du betaler ut hele dette kravet, som er gitt deg, anmerkning, så blir det slettet rett etterpå. Fortsatt en del som tror at det blir værende der, som en sånn prikk på rullebladet ditt, i tre år etterpå. Mange, mange år siden det var slikt. Nå blir det slettet, egentlig ved neste kjøring, altså
teknisk sett gjerne natta over etter at du har betalt ut kravet. Noen ser at det ikke går så kort tid, og da kan det jo være verdt å kanskje ta en kontakt med kredittverdensbetaleren, eller unnskyld, med inkasso-selskapet for å se på hvorfor ikke dette har blitt slettet. Så det er
Jeg tror mange har en oppfattelse at det finnes liksom, ja, du har betalingsrullerbladet ditt, men så har du det utvidet, altså snarreboka, hvor ting aldri blir slettet. Nei, og du... Ja, til en viss grad, hvis du for det skal komme tilbake til, altså hvis du søker lån i en bank da, så vil jo de se på om du har betalingsanmerkning. Men de kan jo, altså de har jo
mulighet til å se på andre ting også enn den rene kreditveddelingen. De kan bygge modeller også med andre parametre, ikke minst historikken din i banken. Så hvis du har mye mislihold, for eksempel på et bilån du har hatt i banken,
Det er kanskje et dårligere eksempel, for dere er kanskje to separate selskaper, de som tilbyr bylån og de som tilbyr boliglån. Men hvis du tidligere har hatt et lån i banken, som du har mislyholdt, så kan det, og dette er innenfor samme juridiske foretak, så kan de se på det, rett og slett, selv om det ikke vil fremkomme på en ren kreditvidring, så kan banken ta inn på dette også.
Og man kan for så vidt også gå og se på kontotskriften. Men det skjer nok mye sjeldre enn det kanskje folk frykter. Men da må banken ha en særskilt grunn for å gjøre det? For å grave ned? Jeg begynner å si det er litt dårlig grunn her, men jeg tror faktisk ikke det.
De kan ta en vurdering av deg som kunde, og da kan de også se frem igjen at dette er en juridisett innenfor samme foretak, så tror jeg de kan også se på
på ditt bruksmønster da. Men det er sjelden altså. Så det kan være at du har blitt kvitt en betalingsmarked, og så har du gått noen år, og du har vist at du har skikket deg veldig bra, så kan det kanskje telle positivt da, at du viser at du har fått på sidsakene? Ja, det kan det, absolutt. Adresset, det synes jeg var spennende. Ja. Er det Oslo Vest er bedre enn Oslo Øst, liksom?
Ikke nødvendigvis. Eller er det sånne interne gater på Frogner? Du vet hvilken bydel som vil ha den høyeste antall inkassosaker. Nå har du et så utrolig lurt smil, så er jeg i Frogner. Ja, riktig. Det er det, hva de kaller det, rich and lazy. Det er litt sånn...
De som tar parkeringsbota kasteren, for de orker ikke å bry seg om det. Så tar de eller betaler ned inkasso-kravet via jettekantet, det har de råd til. Neida, men faktisk så er det en større forekomst av inkasso-saker på det, men de blir nok sikkert løst ganske fort. 4-5 runder i rettssaken med advokaten til den personen som har fått det, så ordner det seg. Ja, jeg husker det var, jeg snakket med en
som hadde en kunde litt eldre, men fra en fornem slekt med veldig god økonomi. Dette var investeringsrådgivning. Men så tok hun liksom total gjennomgangen av hennes økonomi, og så blant annet at hun hadde kreditkort som det lå, liksom den 30 000 ubetalt, mer eller mindre, som hadde da forrentet seg i mange år. Ja. Altså hun har ikke merket noe, men...
Banken hadde levd ganske godt på det. God kunde hos kreditskortskisskapet? Veldig god. Nei, altså stabilitet er det viktigste. Ikke på adresse, ikke på bydel eller på postadresse, men at du har en stabil adresse. Hvis du flytter for ofte, så kan det gå utover kredittskåren. Så de sjekker jo da adresseendringene fra folkeregisteret. Og så har du dette med næring. Altså hvis du har et AS eller et enkeltpersonsforetak på SIEM,
så kan det trekke ned kredittskårene. Det er ikke sånn at du må gi opp sidejobben din, men hvis det er et sovende enkeltpersonsforetak, altså du ikke har hatt noen virksomhet der, og du vipper for eksempel med en dårlig anmiddelskår, så kan det være dyrt å rett og slett slette enkeltpersonsforetaket i stedet for å ha det liggende der.
Og det kan du gjøre enkelt, og du kan gjøre det helt gratis via Altinn. Da sender du inn noe som heter samordnet registermelding og krysser av for meldesletting. Det er ikke noe vedleggskrav eller noe sånt her. Og det er veldig enkelt. Og
Du skal også vite det at hvis du er usikker på hva din kredittskår er, og ikke minst, det viktigste kanskje, har du en betalingsanmerking eller ikke, så kan du helt gratis gjøre en kredittsjekk av deg selv, rett og slett, en gang i året. Så da sjekker du hos kreditveddragsbyråene, for eksempel Experian, Kreditsafe eller Dun & Bradstreet, og så ser du hva du har på rullbladet ditt.
Jeg har alltid trodd at eksperiene er sånne reisebråd. Det her er ikke noe som ligner litt på... Ja, ja, stemmer. Det er sånn underbruk, kreditvurderingsselskap og reisebråd på E1. Det er en kombo du ikke så komme. Det stemmer. Men hvis du har fått avslag da,
Ja, hvis du har for eksempel for lav inntekt eller store lån, så kan du risikere at du får avslag på nytt lån, men du kan også risikere at renta blir satt høyere.
For selve avslaget eller rentesatsen den settes av banken eller mobilselskapet selv, så det er ikke kreditfordringsbureauet som bestemmer om du får et avslag eller om du får en høy eller lav rente. Det er jo de som har bestilt tjenesten som faktisk gjør.
så er jo denne kredittskåren viktig, men det er ofte i kombinasjon da, spesielt når det gjelder utlån, med bedriftens egne vurderinger. For de sjekker jo også for eksempel hvor mange usikre lån du har, altså type kreditkort og forbrukslån, i gjeldsregisteret.
De sitter jo også på data, altså bankene sitter på data som kreditveddragingsbureauene ikke har. For eksempel, som jeg nevnte, at du kanskje har misliholdt lån i banken tidligere. Så de har en litt større verktøykasse, i hvert fall bankene, mens type mobilselskaper, e-båndsleverandører, de baserer seg i mye større grad på hva kreditveddragingsbureauene har, rett og slett fordi det er en sånn
De risikerer jo ikke så mye. Altså hvis du låner penger til meg, Andreas, og jeg ikke kan tilbakebetale det, så taper du kanskje 100 000. Du taper en kneskål? Ja, jeg taper en kneskål. Men hvis du gir meg et mobilabonnement, så taper du egentlig, og jeg ikke betaler det. Så klart det er litt hassle, men du vet,
de taper jo ikke egentlig så mye på det. Tjenesten er jo, jeg har misforståelig greit, men den er jo gratis. Altså grensekostnaden ved å tilby den er ikke så høy. Men tjeneste, er du med? Enn et lån, da skal du ha tilbake pengerne. Så derfor er jo også kreditverderinger mye dårligere for et mobilselskap eller bredbåndsleverandør og så videre enn for et...
Bank. Og så forsikringskjøpskap, det er litt interessant, for det kunne man jo, men der får du ikke lov til. Kunne sett på, altså, det er jo en hypotese, jeg tror ikke den er særlig dårlig heller, at dårlige betalere er mer usikre forsikringskunder også. Det er en hypotese. Og jeg vet ikke når det skjedde, men det er ikke lov til å gjøre den type, det er ikke lov til å gjøre et sånt type påslag
i forsikringsbransjen på en dårlig betaler altså på forsikringsprisen du kan riktig nok kreve for betalt i forkant hvis det er en dårlig betaler ikke sant? altså ansvarsforsikring for bil for eksempel du er jo lovpålagt å ha det og selskapet må jo kunne gi deg til deg nå krever det kanskje at du blir forhåndsfakturert i stedet for at du faktureres hver måned
Men prisen på forsikringen kan ikke bli dårligere av at du er en dårlig betaler. Så kan man jo velge å tro på det, eller ikke da? Ja, men den får heller ikke lov til å skille på kjønn i forsikringsbransjen. Det gjorde den vel også før. Du er kvinner, færre skader er på bil enn menn. Og det er også en variasjon selvfølgelig på andre forsikringer hvis den ser på kjønn rett og slett. Men det får den heller ikke lov til.
urettferdig, for det kvinnelige kjønnet i hvert fall. Ja, ikke sant? Spesielt unge kvinner, de får en ufordelaktig høy pris i forhold til risikoen som de har som forsikringskunder. Vær så skutt da.
Er det sånn at du vil uansett få avslag hvis du har under 50 på kreditskåren din? Nei, absolutt ikke. Og igjen, det handler jo litt om det du skal låne penger eller om du skal ha en tjeneste. Så mobilselskapet vil se etter kanskje. De kan tåle mye høyere risiko for en kunde enn det som en bank vil tåle. Og så er det viktig dette med etterkort.
altså forhåndsfakturering, hvis de i stedet for kan tilby deg å betale forsikringen din i forkant, eller strømarbonnementet, eller hva det skal være, så kan du si at da trengs det jo egentlig ikke en kreditvidring overhodet, og har du en elendig skår, så tar jo ikke selskapet nødvendigvis en risiko hvis de får pengene i forkant. Så det er jo helt klart en...
en mulighet. Jeg har jo sett i sosiale medier en del sånne tilbydere av kredittskår. Jeg gjorde sånn og sånn, så fikk jeg en kjempebra kredittskår. Hva er det for noe?
Ja, det er noe annet i hvert fall enn den litt strenge kreditveddrengen som foretas av kreditveddrengsbyråene. Riktig nok så baserer jo gjerne disse nettstedene eller disse aktørene seg på i utgangspunktet en kredittskårer fra et kreditveddrengsbyrå, men så bygger de på kanskje andre elementer.
Litt for å gamifisere nesten dette med en kreditskår. Og dette er typisk låneagenter, altså de som selger lid, så det heter, videre inn til banker, som skal prøve å forhandle best mulig rente for deg, typisk på forbrukslån, kreditkort eller omstatslån.
eller andre nettsider, men i stort sett så er det innenfor, kan du si, låneformidler, låneagent virksomheten, og de tilbyr det de kaller sin egen kredittskår, og den kalles for eksempel U-Score, ifra det som før hette vel Defero, som er en av de største låneagentene, det heter Uno-Score, ifra Uno Finans, etterpå
Jeg tror Lendo har også en variant av dette, så det har blitt mer og mer vanlig. Men det er ikke det samme som bankens kreditvurdering, det er litt viktig. Det er ikke sånn at for eksempel du skal låne oss DNB, så ser de på hva use-gaurantene dine er. Det gjør det ikke, de tar sin helt egen kreditvurdering.
Men hva er poenget med disse her da? Nei, det er jo det som er positivt er for så vidt at en kan lære mye om en egen privatekonomi gjennom den oversikten som ges gjennom disse tjenestene. Det som typisk gjør at du får en sånn score da, som er basert på utgangspunktet ditt ved deringen. Men så selger de dette inn som at, ok, du må sjekke den ganske ofte, boligen din har kanskje steg i verdi,
For nå har jeg innom Norge gitt ut nye boligprisstatistikk, så sjekk nå om prisen på boligen din har gått opp. Da er kanskje sikkerheten økt for lånet ditt. Kanskje du kan få bedre renter. Så pakketere dette på en måte som er, ja, jeg synes jo det er et bra ugangspunkt at folk blir liksom for å være bevisst for sin egen privatekonomi. Men jeg synes kanskje de overselger litt betydninger
betydningen av denne type kredittskår som de viser deg.
I USA er det en different game. Der er det veldig viktig, og mange bruker mye tid på å tvike sin egen kredittskår. For kreditkortmarkedet er mye større og mye viktigere. Man baserer seg kanskje av all kjøp med kreditkortet sitt, så der kan det ha en betydning. Ikke så stor grad i Norge, men for all del. Som sagt, som et sånt...
verktøy til å bli bærekjent med sin egen økonomi, så kan det for så vidt være all right. Bare ikke tro at du kan bruke den skåren direkte inn mot banken din eller mobilselskapet ditt, for de vil ta egne vurderinger. Hvis du ikke vil at noen skal sjekke kredit, gjøre en kreditvurdering av deg? Ja, da kan du faktisk sperre deg selv mot kreditvurderingen. Og
Baksiden av det, da får du ikke noe lån. Så du må jo gjøre det. Så du har alt og ikke noe lån. Ja, så det som banken eller mobiliseringen skaper forhåpentligvis er at de får ikke opp en si... Det er sperret på deg, så de får ikke opp en vurdering eller en kredittskår. Da blir det jo i kanskje punktet avslag. Men...
mange og i større grad blir utsatt for, for eksempel for ID, jury. Og da kan det i alle fall i en periode være lurt å foreta ansvaret kredittsbærer. Eller rett og slett for du ønsker å forberge kontroll på økonomien din. Du ønsker ikke å ta mer handlekonti eller leve på kredit, så hvis du skal ikke falle i den fristelsen da,
så kan du ta en kredittsperre på deg selv. Da får du rett og slett avslag på ny kredit, siden banken altså må ta en ny kreditvurdering av deg. Så det er jo noe vi alltid anbefaler, for eksempel vårt deltaker i luksusfellene, som langt flere sannsynligvis burde gjort, og som har blitt ganske populært de siste årene. Antakelig ikke minst fordi antall ID-tyveri har økt, så man ønsker å være sånn...
Man ønsker å være proaktiv i så måte. Jeg gjorde det selv faktisk, fordi det var vel en sekund i Telia, tror jeg, så fikk jeg en melding om at noen hadde tatt et kontantkort abonnement på mitt navn.
Nei, jeg skal ikke si for det er sikkert at det er detaljer, men jeg fikk melding på at noen hadde tatt et kontantkortabonnement i mitt navn, og så spurte jeg hvordan alle dager kunne de gjøre det. Jo, det er i utgangspunktet ikke krav om legitimasjon når man tegner et slikt kontantkortabonnement. Og jeg ble overrasket ved det.
Og så tenkte jeg, ja, hvorfor gjør den det? Jo, det kan visst nok være første på en måte steg i å bygge en slags, kan det trappe opp til at de stjeler i den din. Altså hvis du på en måte har
nok sånne type sjekkpunkter. Du får et kontantkort i ens navn, og så får du ditt og datt i det navnet, så kan det kanskje være nok til at du får også stål i det. Så da tok jeg å sperre meg selv i noen måneder, og så må jeg jo huske på å fjerne den sperren hvis jeg da skal, for eksempel, øke lånet ditt. Å, lånet mitt, vet du,
Den er helt frivillig. Du tar kontakt med disse kreditveddragsbordene, og da må du ta hele runden egentlig. Både Dino Bradstreet, Experian, CreditSafe og så videre, og be om en kreditsperre. Ganske enkelt å få det gjort, også på nettet. Gå på min side eller noe sånt nå på disse bordene, sett inn en kreditsperre, men så er det sånn at du kan også fjerne den når du selv ønsker. Så det kan jo være et sånn siste godt råd.
Bra. Du er jo den mest kjente brunostentusiasten i Norge blitt, Halgeir, og nå har det kommet to typer. Både en chili-brunost og en Therese Joaugs brunost. Hvilken av de to har du i utgangspunktet mest trua på? Jeg har smakt på begge to, og Trilla Terning på godt og tenno.
Du vet hva? Det er jo en myte at jeg er så veldig brunost... Jeg er julebrunost-entusiast. Ikke brunost... Det er en veldig viktig skillelinje det. Jeg er ikke sånn superfan av... Når det ikke er brunost å få, for å si det sånn, så kjøper jeg vanligvis ikke vanlig brunost, kanskje. Nei, når det ikke er julebrunost å få, kjøper du ikke... Ja, unnskyld. Men jeg har prøvd den chili-brunosten. Den var grei, men... Så der, hæ? Ja!
Den var jo overraskende mye smak, jeg hadde trodd den skulle være litt daff, men jeg synes den var ganske fin. Men jeg kommer jo selvfølgelig aldri i livet til å erstatte den med julbrunosten. Og den har jeg jo til neste jul. Du har det. I lager, så det blir ikke noe av den. Den andre er ikke smakt. Den var god. Den var skikkelig god. Den var veldig god.
Hva smaker man? Nei, det er bare veldig kraftig brunost, mye geitemelk og det var litt sånn... Ja, det er ikke noe fløtt i mysost der. Nei, men hvis den chili-brunosten var litt sånn inntettsigende, brunost som er litt sterk på en måte, så var den her, den hadde noe med seg. Sånn...
litt kulinarisk råd på tampene. Hvis du, som jeg, er tom for julebrunost, vel å merke, det varte ikke så lenge. Jeg fikk ikke en julebrunost, så jeg var halvgjent. Noen hadde tatt bomkap litt for meg å si. Noen hadde ikke nevnet navnet. Nok om det, vi er tilbake igjen på tirsdag med en spørsmål- og svareepisode av Pengerådet, og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.