‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

2/16/2023

#326 På hyttejakt? Dette må du vite

Hyttemarkedet har avkjølt seg etter pandemien, men det er fortsatt mange som drømmer om å kjøpe hytte. Renten og strømprisene har økt, men muligheten til å ha hjemmekontor på hytta er en positiv faktor. Det er viktig å tenke på alle kostnader når du kjøper hytte, inkludert lån, vedlikehold, strøm, eiendomsskatt og festeavgift. Det er også mulig å tjene penger på å leie ut hytta, spesielt i vinterferien. Kjøp av brukt hytte kan være et godt alternativ til ny hytte, men det er viktig å være klar over potensielle overraskelser. Spenn og områder som Eggedal, Nesbyen og Høgevard er populære valg for hyttekjøp. Det er viktig å tenke på reisetiden, snøsikkerheten og helårsdestinasjoner når du velger hytte.

00:02

Hyttemarkedet opplevde økning under pandemien, men utfordres nå av økte kostnader, blant annet på grunn av høyere renter og strømpriser.

09:11

Innstillingen til hyttekjøp bør ikke nødvendigvis handle om økonomisk investering, men heller om felles glede og kostnader som påløper.

25:13

Konflikter oppstår mellom familier med ulike standarder for hytter, med nedbemanning i hytteproduksjonen og økt interesse for mindre, rimelige hytter.

28:23

Bygge ferdighytte krever mindre håndverksarbeid, men du kan også kjøpe en brukt hytte som sammenleggbar gigantisk IKEA-sett.

32:47

"Bygge hytte kreativt på fjellet med fiffige løsninger, lavere kostnader, og nært Oslo-området for helårsbruk og god reisetid."

Transkript

Nevnt i episoden

Pengerådet

Podcasten er laget av Dine Penger og VG.

Dine Penger

Et magasin som lager podcasten Pengerådet sammen med VG.

VG

Avis som lager podcasten Pengerådet sammen med Dine Penger.

Nicolai Winther

Personen som har tekstet podcasten.

Holger Kvatsheim

En person som har en hytte på fjellet, og som snakker om hyttemarkedet.

Prognosesenteret

En organisasjon som følger hyttemarkedet tett.

Hemsedal

Et populært alpint hytteområde som nevnes i forbindelse med snøsikkerhet og utleiepotensiale.

Kvitfjell

Et populært alpint hytteområde som nevnes i forbindelse med snøsikkerhet og utleiepotensiale.

Norefjell

Et populært alpint hytteområde som nevnes i forbindelse med snøsikkerhet og utleiepotensiale.

Henning Lærhards nye eiendom Norge

En eiendomsmegler som nevner spennende hytteområder.

Karl O. Geving i Norge eiendom

En eiendomsmegler som nevner spennende hytteområder.

Turefjell

Et hytteområde som nevnes som et spennende alternativ.

Høgevard

Et hytteområde som nevnes som et spennende alternativ.

Blefjell

Et hytteområde som nevnes som et spennende alternativ.

Gausta

Et hytteområde som nevnes som et spennende alternativ.

Nesbyen

Et hytteområde som nevnes som et spennende alternativ.

Golskjell

Et hytteområde som nevnes som et spennende alternativ.

Valbres

Et hytteområde som nevnes som et spennende alternativ.

Livfjell

Et hytteområde som nevnes som et spennende alternativ.

Gaustatoppen

Et hytteområde som nevnes som et spennende alternativ.

Eggedal

Et hytteområde som nevnes som et spennende alternativ, og som ligger i Sigdal kommune.

Sigdal kommune

Kommune der Eggedal ligger, og som er aktiv i utbygging av hytter.

Ulep

En ubestemt plass som nevnes i forbindelse med Eggedal.

Hømstad

En plass som nevnes i forbindelse med Turefjell.

Nespid

En plass som nevnes i forbindelse med Turefjell.

Røldal

Et område som nevnes i forbindelse med snøsikkerhet.

Myrkdalen

Et område som nevnes i forbindelse med snøsikkerhet.

Voss

Et område som nevnes i forbindelse med snøsikkerhet.

Vartporten 2

En hytteprodusent som nevnes i forbindelse med salg av små, billige hytter.

IKEA

Et varemerke som nevnes i forbindelse med ferdigdelte hytter som kan settes sammen.

Deltakere

Guest

Holger Kvatsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Lignende

Laster

Etter et euforisk hytteår i 2021, traf hverdagen hyttemarkedet i fjor. Er det nå du endelig skal få realisert hyttedrømmen, og hva bør du i så fall tenke på før du kjøper? Og er det noen hyttområder det er tryggere å kjøpe hytte i enn andre? Pengerådet er laget av Dine Penger og VG.

Teksting av Nicolai Winther

Og du, Holger Kvatsheim, du er jo en av den ypperste øvre middeglasset, steinrike middeglassen som eier ytter i flertall, eller hva? Ja, for noe tvil. Nei, jo, jo. Jeg gjør for så vidt det. Men skal jeg si at den hytten på fjellet, den er

Jeg tror det var ganske mange som kanskje ville snudd i døra, fordi det er ikke den type komfort som en del er vant med på hyttefronten. Så mannlig jo innlagt vann, vi har jo ikke nok strøm,

men den er ganske liten, men synes vi er ganske koselig. Ja, og du er jo ikke alene om å eie hytte i landet. Det er jo en, jeg vet ikke om det er en særnorsk greie med hytte, men jeg vil jo anta det, at her oppe i det høye nord, at vi er ekstra glad i det lille annekset ute i fjellet, eller ved sjøen da, for de som er så heldige å eie det.

Hvor mange hytteeier er det? Er det rundt en halv million? Ja, 500 000 rundt det, hytteeiere. Og enda flere som har da

De har mulighet til disponeringsrett til en hytte. For det er jo ganske mange av disse hyttene som er kanskje eid i utgangspunktet av for eksempel foreldre som barna benytter som de selv vil. Så det er ganske mange som har muligheten til å være på hytta. Men 500 000...

faktisk registrerte hytter, ja. Prognosesenteret følger hyttemarkedet tett og gjør, jeg tror jeg to ganger i året, undersøkelser på hvor mange som er på hyttemarkedet. Jeg tror de siste tallene jeg har sett, vi sier at det er rundt 200 000 nordmenn som planlegger hyttekjøp.

Jeg så noen rapporter om at det har blitt litt lavere, men likevel, det er mange, mange som går med en liten hyttedrøm inni seg. Det er det. Men den falt jo veldig etter pandemien. Det var jo disse tallene 2020 og 2021 som gjør jo en hver hytteprodusent og hyttemiggler

tilbake med nostalgi nesten, selv om det må sies at det var vanskeligere å arrangere visninger og sånt, så var jo dette en enorm fart i nettopp hyttemarkedet. Riktig nok så fikk man jo ikke benyttet hytta på vårparten, altså før jeg husker ikke når. 20 var det ikke det? Jo, jeg husker ikke når vi kunne gå tilbake til normalen på det. Det var jo ikke en uke etter påskeferdighet, eller noe, det var helt til slutten av

Da fikk man ikke benyttet hytta, så da falt jo interessen for så vidt. Men så tok den seg jo enormt opp av flere grunner. Lavere rente er jo en viktig grunn, og mindre reising til utlandet. Man kunne ikke benytte

De mulighetene som man så etter å kjøpe en hytte på fjellet eller ved sjøen, så det skapte enorm interesse. Det ble jo solgt eller tinglyst og omsatt rundt 15 000 hytte i året i 2020 og i 2021. Rundt 8 000 var i bruktboligmarkedet, og 7 000 var i ny marked.

Huttemarkedet, som vel er en økning da, altså det lå vel normalt på 11 000, og gikk opp til 15 000 altså i de to årene. Nå er det vel litt mer ned på normalen, tror man, og det er ikke så populært lenger, delvis også for, eller det er to grunner, kostnadsmessig, det er jo, det er jo,

Renta, selvfølgelig, som har doblet seg, men har doblet seg siden 2020. Og strømkostnaden, som har mange doblet seg siden 2020. Og i og med at den ikke får strømstøtte, så er det et økonomisk motargument mot å kjøpe hytte. Det som taler for og som trekker folk

inni hyttemarkedet er jo blant annet at det ble mer populært og mer tilrettelagt for ting som hyttekontor, hjemmekontor, at man kunne ta en dag eller to hjemmefra i anførselsteinen, gjerne på hytta under pandemien, og at man har fortsatt også i 2022 og 2023 at bedriften legger til rette for at man kan ta den såkalt ovalviken, at det er mye mer

nå enn tidligere. Jeg som tar bussen inn til byen hver dag, merker jo dette veldig godt på om det er på hytta, vet jeg ikke, men hvertfall på hjemmekontoret.

påfallende. Lite folk både på buss og både i veien, biler på veien på fredager. Så det har nok noe som sitter etter pandemien. Jeg synes det er en ting jeg synes er helt fascinerende med det hyttemarkedet, for vi vet jo at en gjennomsynshytte koster rundt 4 millioner, sånn røffelig, 3-4 millioner. Mye penger. Ja.

Men så kommer en pandemi og stenger utlandet, og da brenner vi bare av penger. Da vil vi kaste penger etter en hytte. Nå skal vi kjøpe hytte, for nå kan vi ikke komme oss til syden. Det synes jeg er litt fascinerende, for det er snakk om en ganske stor investering. Ja, det er jo det. Men jeg husker selv at det blir veldig kortsiktig. Jeg tenker at dette som vi opplever denne sommeren her, det skal vi ha de neste ti årene. Så blir det nesten i panikken,

på å kjøpe noe som på en måte kan holde oss de neste sommerene for eksempel for han blir veldig sånn ja, men kommer vi til reiseutlands igjen? Ok, vi trygger oss ved i hvert fall å kjøpe

en hytte, for der kan familien feriere i alle fall, i det minste. Og så er det jo mulig å selge den hvis vi skulle endre oppfatning og gå tilbake til normalen. Og nå er vi jo tilbake til normalen, mer eller mindre, og

Vi har snakket om litt hva som har skjedd. Hva tenker du om hyttemarkedet i år og fremover? Det er vel noen som har googlet hvordan å angre hyttekjøp etter disse to siste årene. Spør du en megler, så vil de nok ta ned alvorlighetsgraden i dette, men det er helt opplagt at den økte renta,

Den ramme er først hyttemarkedet, altså fritidsboligmarkedet, når du tenker på eiendom, og senere boligmarkedet. Så det er jo den der, hvis man sitter da på en bolig i en by i et område, så betaler man jo ganske mye i ugangspunktet for lånet sitt, og

Det man da gjorde før, og fortsatt også nå, det var jo i stedet for, det er nesten ikke vanlig nå lenger å tape et hyttelån, en lån i stedet for eksisterende bolig. Og det er klart at når den renta stiger på det boliglånet, og man merker det at det kan være vanskelig bare å betjene det som det er, så vil det være enda desto vanskeligere å sette to eller tre eller fire millioner opp

og det er lånet for å kjøpe hytte. Så selv om sikkerheten hos mange som har kjøpt en familiebolig de siste 10-15 årene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, som sikkerheten er til stede for å øke lånet, så er jo ikke betjeningsevnen der.

nødvendigvis i og med at både priserne generelle priserne øker og ikke minst rentene øker så dette regnestykket går ikke ihop og da slutter man å se at hytter kjøper i en periode i hvert fall det er den merken og det har man sett også på tidligere

trange økonomiske perioder, så det under finanskrisen også, hyttemarkedet, de går inn i krabbetempo, og det er ikke tvil om at det er kjøpersmarked der ute nå. Det var selgersmarked i 2020, til litt ut i 2022, nå er det kjøpersmarked. Vi skal snart snakke litt mer konkret, men skal bare dele et annet punkt også her, det er jo at

Tror du at det sitter veldig langt innenfor folk å kvitte seg med hyttene sine når de først har kjøpt det? Ja, det tror jeg nok. At nå går det treggere, er det først og fremst på at det selges færre hytter, altså nye ferdige hytter, enn at det kommer en eksplosjon av brukt hytte på markedet? Jeg tror nok det. Det har vært noen saker om personer som har måttet selge hyttene som følger faktisk stømkostnaden.

for den blir så betydelig at de ser at de kan ikke bruke den hytta lenger. Men stort sett så gjør ikke noe med det. Veldig få selger av økonomiske årsaker.

huttene sine, i hvert fall ikke de med en sånn mer normal økonomi. Så jeg tror ikke det er et push heller på tilbudssiden her. Det er mer det at det er færre etterspurte hutter, og ikke minst de inne i huttemarkedet.

Hyttedrømmen har jo mange, og vi skal jo hjelpe dere litt med dere som har en hyttedrøm, rett og slett, og finne, hvertfall gi deg noen ting å tenke på før du kjøper en hytte her. Hvis du skal gå i gang med å kjøpe en hytte, du har gjort dette her opp til flere ganger, hva er det du gjør?

Hva... Jeg tror det var to ganger da. Det faller for sikkert flere ganger. Det er to ganger mer enn meg. Men hvordan begynner du, hva må du passe på, og hva er det som er viktig for dere? Ikke gjør sånn som meg da. Ikke sette opp. Eller jo, jeg har sagt det på en annen måte.

Det er jo viktig at du setter opp kostnadene ved å eie en hytte, men for min del, jeg tenkte jo på det, men det var jo ikke avgjørende, fordi at de kostnadene på langt, jeg klarer ikke å regne dette hjem, i hvert fall ikke på fjellet, så vil jo ikke verdistikkingen ha der på noen slags måte kvalifisert for den investering som ble gjort da, hvis du rekner på de årlige kostnadene.

I forhold til hvor mye vi bruker hytta, så kunne vi nok bodd på et ganske greit Høyfjellshotell alle de dager vi var på hytta. Men det handler om andre ting.

Men sånn økonomisk sett, når du skal se på hyttekjøpet, så må du ikke undervurdere alle de type kostnadene som faktisk påløper. For det første man tenker på er jo gjerne låne. At man må øke lånet gjerne på boligen sin for å kjøpe denne hytta. Og det har jo blitt

mulig gjennom blant annet prisoppgangen i boligmarkedet de siste 20 årene har gjort at langt flere har muligheten til å kjøpe en hytte og bake den inn i boliglånet. Så lån, og altså det med andre ord, rentene, de er jo viktige. Husk det er rentekostnad, nettet skatt som er relevant egentlig til dette regnestykket, fordi avdragene som betaler, det er jo egentlig sparing, sånn at du overtar mer og mer hytter, og banken beholder mindre og mindre av den da.

Så du må jo selvfølgelig ha det vi kaller likviditet, altså du må jo ha økonomi til å betale terminbeløpene hver måned, men du kan jo da eventuelt gå ned på avdragene hvis du har muligheten til det. Nå er jo beste flytende renter rundt 4 blank, litt unna, men du bør nok...

legge inn at rentene skal være 4-5% i det i hvert fall korte tidsrommet. Og så får vi 22% renteforlag, så det er jo kostnad etter skatt som er relevant her. Ved likehold, det må du hive inn i regnestykket ditt, avhengig av selvfølgelig om du har kjøpt en gammel eller ny hytte,

Dette er jo også forskjell fra sjøhytte til fjellhytte, så man var klar over at det biter mye mer, bokstavlig tatt, været på en fjellhytte enn gjerne på en sjøhytte. Sjøhytte har jo ofte litt...

Fordi brukthuttene kan også være litt mer primitive, at det ikke er nødvendigvis så mye røy og ledninger som vil ødelegges av frost og så videre. Så legg inn litt ekstra for en fjellhutte, mer utslett for vær og vind.

Ikke sant? Altså det skal males, du skal rette opp takrenner hvis det når snøen har smeltet, kanskje må bytte ut terassegulvet også etter hvert, så du må legge ut det her. Du kan gjerne bruke sånn 200 kroner per kvadratmeter kanskje, altså årlig, som en slags tommelfingerregel. Strøm, det er også viktig. Den bruker ikke mye strøm. Vanlige

Så skal vi si, sånne hutter, sånn som jeg bruker veldig lite strøm, og vi slår av så å si alt når vi drar.

som har bittelitt lunk akkurat inne på badet, slik at ikke rørene fryser, men der tømmer vi. Vi har en sånn type hytte der vi kan tømme ut vannet, og det ikke står igjen noe i vannlåset, så vi gjør det. Men mange velger å ha litt lunk, og da blir det noen tusenlapper på det som du må sette av,

selv om det er mye mindre enn boligen din. Dessverre er nettoregnestykket her ikke sikkert at det blir så stor forskjell, for selv om det er en mindre hytte enn du har en bolig, så får du ikke strømstøtte.

Og det betyr at du er nødt til å betale opp mot 5-6 kroner kanskje på det verste når du er på hytta. Så det må du ta høyde for. Eiendomsskatt, en del hyttekommuner har innført dette. Det beregnes ut fra en estimert markedsverdi for hytta. Festavgift, hvis du ikke eier tomter selv, så betaler du kanskje noen tusen lapper. 5-6-7 tusen til grunne eier.

Veievgift, brøyting, løype, den ligger også noe høyere selvfølgelig på en fjellhytte enn det er på en sommerhytte, som bare holdes åpen uten nødvendigvis så mye vitliker, ikke sikkert at den egentlig ligger på en privat grunneier eier sitt område.

Så da må du ta høyde for både måking, bompenger og også betale for at skiløypene skal kjøres opp. Da betaler du kanskje også til turlag. Så er det TV, internett, alt til hvor mye komfort du skal ha. Dette er også en faste kostnad som påløper. Hvis du setter alt det inn for en hytte på 2 millioner og tenker at du skal...

finansierer den 100% med lån, altså inn i boliglånet, så har kostnaden for dette steget på bare to år fra 76 000 til 106 000. Så er det 30 000 opp på grunn av primært strømmen og rentene etter skatt. Så det er klart at det er jo en 30 000 i økt kostnad som på en måte må forsvare i forhold til hvordan det var for

to-tre år siden. Og det er klart, hvis du da legger inn hvor mye du bruker hutta, så hvis du bruker hutta ti døgn i år, så blir det en døgnpris på 10.600 kroner. Det er ikke et regnestykke som er kult, altså. Det er ikke et regnestykke som jeg heller tar opp når jeg skal

forsvaret hyttebrukene. Det er andre grunner. En hytte på fjellet i hvert fall. Det er noe helt annet på sjøen, men en hytte på fjellet tror jeg ikke du skal tenke på som en god investering med mindre. Det ligger i et veldig utleievennlig strøk.

Nå har du snakket om utgiftene, men det finnes jo også inntektsmuligheter for en hytte. Jeg tenker det der med at du skal kjøpe en hytte, så kan du vel bare stryke det potensialet for verdiøkning og vekst, og at du skal gjøre en veldig god investering. Det må være noen andre argumenter kanskje som skal ligge til grunn for hyttekjøpet. Ja, jeg tror det. Og så er det jo sånn at stort sett så er det vel noe med litt det at...

Det er ikke sikkert at boligen går i arv. Det er ikke sikkert at barna skal overta primærboligen, ikke sant, å bo i den. Men hytta går gjerne i arv. Så sånn sett kan du si det blir litt mindre relevant med en verdistigging. Du kan tø med å snu på flysa, og se på...

klasser som halvfylt eller halvtomt, det blir jo mindre kanskje konflikt i familien hvis det er en billig hytte, en som ikke har hatt så stor verdistigging som skal fordele sparvingene enn hvis det er en dyr hytte. Kostnadene, en sier det, men det er også ganske gode muligheter for å generere inntekter på en hytte, og de mulighetene er det jo ikke så veldig mange som benytter seg av. Nei, det er ikke det. Det er forsvinner det få av de 500 000 hyttene som legges ut i leiemarkedet, men det er 6000 eller noe sånt, kan være at jeg...

bare drømte, men det er et ganske lavt antall som legges ut for leie. Og nyheten nå, alt oppå å si, er jo det at du kan få noen sånn formidable utleieinntekter eller leiepriser denne vinterferien spesielt, men også generelt da, i februar-mars, i snøsikre strøk i Norge, fordi

De som vanligvis leier i Europa, da snakker vi også om sveitserne selv, og tyskerne selv, og danskerne selv, altså de som drar til Sørøve, ser nå noe over. Fordi det er snøfattig mellom Europa, og det er svært snørikt, spesielt i Sør-Norge. Det er så mye snø på Nordfjell, Kvitfjell, Hemsedal, oppe i Voss, i Siredal,

Det er enorme mengder allerede nå i januar. Så de bildene du kan vise til utenlandske skiturister, de vil lokke folk nordover. Så jeg har jo sett hytter, det var en ganske god standard, ikke nok,

i populære alpineområder som leies uten å få nesten 150 000 i uka i vinterferien. Tenk på 150 000, og det er jo ikke det at du må bedale i skattpett her, men det er jo en ganske gunstig skatteordning for utleiehytte. For vanlig, det er jo sånn farlig inntekt, men tenk på det som en vanlig hytteutleie, så er det da at 10 000 i første sted er skattefri,

så de betaler ingenting for, så de bør du i hvert fall få inn i fôret. Og så utover det er det 85% av inntektene som går til beskattning, og av de så beskatter du kun 22%.

Så ikke bland andre skattesatser inn i dette, for du betaler jo gjerne både 35-45 prosent på lønnsinntekten din, men for type leieinntekter betaler du bare 22 prosent. Så hvis du da, bare som et eksempel, hvis du ikke er i Hemsedal, men litt mer normalt hytteutleieområde, så kan du kanskje ha leieut, la oss si halve påsken da.

og det er jo kremperioden, men ikke sikkert du trenger å ha mulighet til å være der hele påsken, så du leier ut halve påsken, og kanskje en uke til. Så vil du kanskje få opp mot 25 000 brutto for det, og da forsvinner bare 3 750 kroner i skatt.

Og hvis du i tillegg tenker at du bruker nok sikkert 1500 mer i den utleieperioden enn du ville brukt ellers, det kan være strøm, det kan jo være noe ved likehold, ekstra ved likehold, det kan være kanskje du trenger meg opp og hjelpe deg til å skru i en lyspær eller noe sånt. Sette på skia hvis det er vanskelig. Ja, ja, så 1500 kostnader, så havner du likevel på 20 000 netto.

Det er fint da, for da dekker du i hvert fall en femtedel av den årlige kostnaden, bare ved å leie ut i halve påsken og en uke til. Og så husk da, vinterferien, der er det gjerne sånn at, for hvis du er i Sør-Norge, så kan du jo ta vinterferien selv, og være der selv, og så kan du leie ut den andre uka, uke ni eller uke åtte, alt dette som, til de påske.

fylkene som har vinterferien i den uka, for vi sprører jo gjerne vinterferien på to ulike uker, og spesielt på her på Sørlandet og Østlandet så har du en måte sånn Osloviken har i uke åtte, og så tror jeg Buskru er uke ni. Ja.

Ja, tror jeg føler noe sånt. Og det er jo for de som har hytte da, på sentral- og østlandsområdet, så kan de da leie ut til de som har vinterferie i for eksempel Beskud. Ja, og ikke minst hvis du har hytte oppi Gjælo distrikta også, midt mellom Øst og Est, en sånn røffelig, der kan du også leie ut. Det blir grenser da. Ja, ikke sant? Hvis du vil ha en grenserhus da, det er jo ting. Så kan du selv

Hvis du ikke skal bytte, kan du være i Oslo i påske. Det er den beste påskeforeningen noen ganger. Det er bare i Oslo. Det er ikke noe folk, det er åpne butikk. Alt er bare helt krem. Pengene bare renner inn. Ja, for de som har hytteleie. Jeg måtte leie din hytte.

Og en annen ting som rett og slett vil halvere utgiftene med egenheter, er å kjøpe sammen noen andre. Ja, det er et veldig godt råd, fordi at du da rett og slett kan, du dekker bare i stedet for 100% av utgiftene,

eiendomsskatten, 100% av løypeavgiften og 100% av også rentene, fordi du står bare bak halve kjøpsummen, har du 50%. Og det er jo så fantastisk, spesielt hytter. Det er vanskelig. Noen kjøper også bolig sammen og bor sammen.

Det er litt mer kreativt. Det er litt mer slitsa, for da må du faktisk bo med det hele tiden. Men en hytte kan man jo dele bruken av, og resette avtale i hvilke uker man skal benytte den selv, og hvilken tid den andre familien skal bruke den. Så alle kostnader, og husk, det er ikke bare de faste kostnaderne, det er også vedlikehold, det er også eventuelle utbygging og påkastninger, at du skal etter NEX,

da blir det 50% rabatt da, ikke sant? Altså fordi at du bygger den sammen med noen andre. Så det er jo et veldig godt råd. Det er jo...

nok litt lettere å gjøre det på en sjønær hytte enn en sommerhytte, enn en vinterhytte. Fordi rett og slett, vintersesongen er mye mer konsentrert. Altså, du kan si at det er mye mer attraktivt å ha hytter på vinterferien og påskeferien. Mens på sommerhytter så har vi jo hele, altså, du har jo

Du ser på skolebarn, så har de åtte uker fri, og du jobber jo en del av den perioden, og da kan du avtale med andre familier, og dere har de fire ukene, og vi har de fire ukene, så har begge to hatt en lang periode på hytta i sommerferien. Og så da, i vinteren, så er det litt

litt mer irriterende da, på at du får ikke være der kanskje på vinterferien, fordi du har valgt påskeferien, eller visse versa. Men for alle deler går det også sånn at det er å dele uten bruken. Men du må kanskje finne et par da, eller noen andre som du går godt overens med, om man er noen grunner på bølgelengde, for det kan jo bli en kime til konflikt dette her også, så man må på en måte ha en felles forståelse for hvor mye som skal brukes på vedlikehold og

og sånt også. Ja, finn folk du vet du går godt sammen med, og som ikke minst, som du er inne på, har litt den samme toleranseevnen for enten et veldig godt eller veldig dårlig vedlikehold. Begge dele kan jo gå i feil retning hvis du har

en familie som ikke synes det er så nøye hvis det er litt slinger av halsen og litt utett her og der med en familie som er veldig nøye på det, da blir det konflikter. Da kan det være for en brukt hytte, kan jeg se for meg kan by på litt mer utfordringer enn en ny hytte, hvor det er på stelt. Ja, det er riktig.

Jeg har snakket litt med litt forskjellige hytteprodusenter i forbindelse med sakelager, for det har jo vært oppslag nå at det har vært nedbemanninger, lett og slett. Store nedbemanninger også i disse hytteprodusentene, som er jo veldig mange av disse, hvertfall som jeg tror det setter seg på sammen i Norge. Og du får jo kjøpt dem

kjøpte dem som byggesett eller noe annet. Men det de gjør er å gjennomsnittseierne av en hytte i Norge er 60 år. Og de som kjøpte hytte i fjor var i snitt rundt 50 år. Det er tallet fra prognosesenteret som jeg har rappet fra dem.

Det vil si en 50-åring er jo da en person som er en del av eldrebølgen, kanskje, som kommer om noen år. Godt nedbetalt bolig, god inntekter, solid økonomisk...

Men man kan ikke bare satse på den type, den generasjonen heller. Noen hytteprodusenter, hvertfall Vartporten 2, det er sikkert mange flere også, har begynt å bygge små, eller selge små ferdigheter, billige ferdigheter. Da snakker vi rundt 1,3-1,5 millioner, sånn i det skiktet der, så kommer selvfølgelig tomt og sånt i tillegg, så du må legge på om du spør seg helt hvor du har tomt, eller hvor du skal ha tomt og sånt, og tilkobling til vann og klakk.

Det er jo et argument for å kunne tiltrekke seg en litt yngre kjøpegruppe også. Kanskje gjerne de som bor i by, bor i liten leilighet og vil ha en hytte ikke så langt unna Oslo, kanskje. Men noen gjensidshytter koster 3-4 millioner pluss. Pluss tomt, da. Så er det ikke så lett å treffe denne målgruppen. Hva tror du om denne type bolig? Vi snakker 40 kvadrat, et soverom, kanskje en hemsk.

men vann og strøm og sånt. Jeg tror sånne ting kommer, også fordi det er jo en litt trend i å leve mer kompakt, og disse hyttene tar jo også et mindre fotavtrykk, sånn at jeg vil anta at de er litt mer

hva skulle du si, kommunalreguleringsplan-messig-vennligere, rett og slett, at man kan få kanskje fortgang. For det er jo det som er store problemer med hyttebygging, at det tar veldig lang tid, akkurat som i boligbygging, at det tar veldig lang tid å få det gjennom i kommunene. Så hvis det er mindre hytte, så antar jeg at det vil kaste

komme raskere på. Og en som driver også for de høye prisene til et spørsmål har jo vært at priser på trelast har jo vært skyhøy de siste to årene. Nå er du tilbake på et relativt normalt nivå igjen, sies det? Jeg tror også at en del av disse mindre hyttene er altså modulhytter som kan settes opp i større grad i

fabrikker, både hertelands og utlandet, sånn at de kommer du trenger også kanskje mindre håndverkarbeid, for det er jo også et dyrt element, både trevare, men også håndverkerpriserne steger for settpapir. Og det her er jo også for deg som er litt overkant-hemdig, så kan du også kjøpe en hytte hvertfall en av de en hytte som, jeg vet, familiehytte her kan du kjøpe som preket da man setter den sammen selv.

Du får ferdig delt opp som et gigantisk IKEA-set. Det er ikke for alle å være dette her, å bygge sammen hytten. Du kan få det ferdig med strøm og sånt, men du må selvfølgelig koble på nett og gjøre de sånne tingene. Så det er fortsatt en del egeninnsats du kan gjøre. Men du er jo sånn, er du halvlært eller utlært, Temrar? Jeg er ingen av delene. Ingen av delene? Jeg er halveis utlært kokk.

Det der, ja. Men jeg tror ikke jeg hadde klart å sette sammen en hytte. Du er ganske handy i hvert fall. Du skal ikke samle inn en meg som er 15-tommeltåtter.

Men en hytte, det er noe annet enn å gipe seg en vegg. Ja, det skjønner jeg. Men jeg tror, nå har vi snakket mye om hytter, og da primært ferdighytter, men det med egen innsats, det kan vi jo dra inn, for vi må også snakke litt om alle disse brukt hyttene, sånn at det går an å kjøpe. For det er det jo masse av ute, og de er rimelige. Hvorfor bør man ikke gå for brukt hytter? Jo, absolutt, men du vet at...

Man snakker gjerne om prisforskjellene mellom brukt og nytt i boligmarkedet. Og da, i hvert fall i enkelte områder i bynære strøk, så lar en ikke dette helt regnes hjem, fordi det kan være et ganske stort sprik mellom nyboligprisen og bruktboligprisen i enkelte plasser. Men på hyttemarkedet er det ikke nødvendigvis så mye

så store forskjeller. Det er flere grunner til det, men en viktig moment er jo at en del av de nyhutteprosjektene legges jo på tomter som er vel så fine som de eldre huttene. Det er jo en ganske stor forskjell for nyboligmarkedet. For nyboligmarkedet, altså når det gjelder leilighet og sånn, så må man ofte legge

De nye leilighetsbyggene på, skal ikke si kjipere plasser, men det er nok. Du kan si kjipere plasser, tror jeg. Du kan si kjipere plasser. Hva kan du spalle for å spalle her? I en del byer så blir det det. Det er løntak. Tjuholmen er ikke noe

Det er jo ikke noe skiplass, men det er jo desto noen av vittingene med høyere priser. Og det er enkelte sjønære områder i byer som nå blir utviklet fra containerhavn til leilighet. Men stort sett bygges det jo med mindre luft mellom leilighetsbyggene, og de ligger kanskje både mindre sentralt og med mindre utsikt.

På hyttemarkedet derimot er det ganske mange nye prosjekter som legges veldig attraktivt som de gamle. En del gamle hytteprosjekter ble lagt ned i skogen. Det skulle være ly og livet for den ferde vinden. Det er bra det, altså. Det kan til en viss grad være foretrekket, men det går jo på bekostning av både kanskje...

utsikt, panorama og for så vidt også nærhet til skiløype som kanskje legges litt høyere og sist men ikke minst du skal jo også se på snøsikkerheten hvis lavere de ligger hyttene, det er kanskje mindre sannsynlig at det er sikkert snøtilfang i de neste årene så nyhuttemarkedet

er relativt sett sånn, tenker jeg, mer attraktivt i hytta enn det er i boligmarkedet rett og slett. Men du skal ikke avfeie brukt boligmarkedet på hytta av den grunn, men

hvis det er viktig å ta med seg en håndverker når du går på å kjøpe din første leilighet, så er det ikke mindre viktig å kanskje gå når du skal kjøpe din første hyttebrukt, fordi at det er verdens så mange nordmenn som liker å pusle og

å snekre årene ditt på hytta. Det gjør det mye kreativt, altså. Ja, det tror jeg også, at det finnes mye fiffige løsninger, særlig sånne hytter som er bygd av egen innsats. Lave kostnader, kanskje dårlig materialvalg, litt sånn redorfelgenløsninger på mye rart. Så du bør i hvert fall være veldig klar over hva du tar på deg. Prisen kan jo være lavere i utgangspunktet enn nybolig, det er nesten antaten her. Men du kan...

Du kan jo få noen overraskelser da. Absolutt. Så må du være glad i furu, litt sånn gulna furu. Det er viktig, for det er det mye av. Vi må snakke litt om området også. Det har dere skrevet en artikkel om, nettopp hva utviklere, miglere, andre aktører trekker frem som spennende område. Vi snakker jo her, også fordi det er vinterstid, mest om fjellet, og det er en grunn til det også. Det utvikles jo ekstremt lite områder,

av nye huttområder langs sjøen, og det er jo en helt annen prisklasse når vi snakker første rekke, andre rekke mot sjøen. Men på fjellet er det mulig å kjøpe seg noe med en forholdsvis normal økonomi. Hvis man ser vekk fra de mer tradisjonelle alpine huttområdene som Hemmesedal, Kvitfjell,

Norefjell og sånt, nå er det jo spesielt, det er vel, var det ni områder som blant annet Henning Lærhards nye eiendom Norge og Karl O. Geving i Norge eiendom. Karl O. Knausgaard, da var det noen som hadde dratt frem og hittet. Kom med, og det er Turefjell.

Det er Høgeverde, det er Blefjell, det er Gausta, Nesbyen, Golskjell, Valbres, Livfjell, Gaustatoppen og Eggedal. Ja, hva synes du om det siste der? Ja, nydelig. Jeg har høytet Eggedal, og det er en fantastisk fin, det ligger i Sigdal kommune, og de er veldig på når det gjelder akkurat utbygging av hytter. Det er jo selvfølgelig fordelen i Ulep, det skal ikke være overbefolket heller opp.

i fjellhyttene, ikke sant? Men samtidig så er det nok litt viktig, for det er jo en trend nå, at man skal gå og prøve, altså man skal gå etter såkalt helårsdestinasjoner. Altså en hytte som både kan være i vintermarkedet, men også på sommermarkedet. Og spesielt sånn hytte som ligger rundt Nesbyen-Høgevard, eksempelvis, der er det veldig mye god

jobbing rundt sykkeløype, de har vel en av Nord-Europas fineste type mountainbike løyper, et slikt som er tilrettelagt av utenlandske profesjonelle på området, så man tenker at hytta skal brukes

ikke bare på vintersesongen på fjellet. Og flere av disse hytene har jo ganske, hva skal jeg si, geografisk nære til Oslo og Østlandsområdet. Sånn som Turefjell, jeg må innrømme, jeg må til Google hvor du er, men det er røffelig midt mellom Oslo og Hømstad, sånn jeg kan se der, litt sør om Nespid. Det med reisetiden må jo også være litt avgjørende, hvis du skal få ned denne døgnprisen, da, tenker jeg, som det er den prisen du sa, kostnaden per år, så deler du på antall netter, og så får du liksom døgnprisen

det går jo en slags magisk grense på rundt tre timer. Ja, det gjør nok det. Det er sånn personlig som synes i hvert fall at den tre timeren, den er viktig da, at du har den under tre timer. Da tror jeg du merker liksom fatig

ved å sitte i bilen i for lang tid, og spesielt når du også hiver inn litt kø ut av byen på en fredags ettermiddag. Og tre sure, trøtte, sultne unger i baksettet i tillegg, så bør det ikke være veldig mye mer over tre timer i hvert fall. Så har de i bakhovedsjekk kommunen

Tenke på når det gjelder utvikling av hytteområdene, at det er helhåstdestinasjoner, at det er mulig å bruke hyttene ikke bare i helgen, men også kanskje som en mulig hyttekontorplass. Sist men ikke minst, klimaforandringene. Snøsikkerheten. Snøbeltet trekkes jo mer og mer oppover.

så kjøper du da hytte som ligger på 400-500-600 meter over havet, så tar du en viss risiko på fremtidig

varmere klima. Er det oppi 900-1000 meter, så er den risikoen mye mindre, men så er det også sånn at det gjelder jo også andre topografiske og geografiske forhold der, altså du kan ha områder som Røldal, som er ekstremt snøsikkert, selv om det ikke er like så fryktelig høyt. Du

Du kan ha Myrkdalen utenfor, eller ved Voss, ikke så langt fra Bergen, som også er ekstremt snøsikkert. Så det er ikke gitt at du er trygg for mye snø, selv om du har hytta på 900 eller 1000 meter. Det kan også være snøsikkert i lavere områder. Men du må være i hvert fall klar over at det er en viss logikk i at du hører opp der, jo mer snøsikkert er det i hvert fall. Ja, klart det.

Bra. Er det noe mer du vil legge til på hyttefronten, Hage? Det er jo vinterferie neste uke, tror jeg nå. Vi spiller litt på forhånd. Uke åtte på Østlandet. Jeg skal ikke til Fjells. Skal du til Fjells?

Ja, sånn som det ble. Håper det ble. Så vi får se da om jeg får lagt ned den bytta til sommerlykken. Huttedagprisen. Altså, jeg må jo få ned den prisen per huttedein. Ja, så blir det snart så begynner vi å spille en podcaster. Mange må dra opp til Egda og sette opp studio og hytte til halvgjøret. Det er kanskje ikke dekning der? Det er kanskje et problem? Det er helt greit dekning der. Det er så bra. Ja.

Fint, takk skal du ha, Geir. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten, send det til oss i tipset dinepenger.no Du kan også melde deg inn i Facebook-gruppa vår, som heter Pengerådet. Du kan komme i kontakt med oss på mange måter. Facebook, Instagram også. Det heter vi Dine Penger. Send et kort, kanskje? Det er hyggelig. Vi får gjerne oppsigelser på Dine Penger-abonnementet. Det kan vi få skriftlig på, men du kan sende et kort også. Fint.

Ikke glem at hver tirsdag så har vi spørsmål og svarepisoder. Det får du eksklusivt på podden min. Samme har vi hatt poddbehandling for å høre på det. Det er hver tirsdag. Du svarer på spørsmål som er sendt inn til oss. Produsent, det er jo Magne. Han er hytteeier, han er hyttearving faktisk, Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen, eier ingen hytter. Og vi er tilbake igjen på tirsdag. God hyttejakt for dere som skal på det.

Musikk

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.