#272 Skattegrepene du bør gjøre nå

På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din private økonomi. 2021 er snart et år for historiebøkene, men før vi tar steget inn i 2022 er det noen smarte skattegrep du kan gjøre. Hvilke? Det skal du få vite om i episode nummer 272 av Pengerådet. Vi satser vel på 272 episoder til, gjør vi ikke det, Hallgeir? Gjett om. 272, det var det voldsomt. Jeg er ikke så god med sånne tall, vet du, Andreas. Jeg har ikke reflektert over det, men det var jo kolossalt. Men vi går for minste dobbelte, ja. Ja, det må vi. Altså, absolutt. Du er litt redusert i dag, Hallgeir. Du har fått, ikke korona, men noen influensalignende greier som har gjort deg, selveste deg, seglingende i nesten 14 dager. Nei, ikke seglingende. Det har jeg ikke gjort på langt nær. Men jeg har satt meg ganske grunnig ut. Det er noen hekkanskaper til dette. Men det går bedre. Ja, det er godt å høre. Den er dyr, altså. Fytt i grissen. Strømmen er jo fortsatt Rik hårdyr Desember har jo vært en grusom inngang Strømmessig, pengemessig For veldig mange Og nå har vi jo sett nivåer her Som vi aldri har sett før I Norge i hvert fall Når det gjelder kraftpris Nei Og det er jo først nå, når vi kommer ut i desember, at folk virkelig begynner å kjenne det på lomboka også. Det er nå fakturaene kommer. Jeg fikk min faktura for november. Den var ganske stiv, vil jeg si. Og så ser jeg anslaget for hva det kommer til å koste i desember. Det er ikke mindre stivt, så det er jo ikke så mye man får gjort. med det heller. Regjeringen har jo varslet at vi skal komme med noen tiltak. Vi får se hva det blir da, men strømmen kommer til å bli dyr i ganske overskule fremtid også, og så hvertfall her på Østlandet så er det jo også bitende kaldt også nå, så det er en sånn halvkjip kombinasjoner, vil jeg si. Ja, absolutt. Det som vel er satt opp som et tiltak nå, i hvert fall i statsbudsjettet, er jo en reduksjon av elavgifter i vintermånedene, altså frem til januar. Men det er jo småpenger egentlig i forhold til de store regningene som betales. Så jeg har forventet at det skal komme et kraftigere tiltak etter nytt. Siden sist vi var i studio, så har det faktisk blitt enighet rundt statsbudsjettet for neste år. Vi går ikke inn i 2022 uten et dokument på fullfoldige Kilo, det er jeg vedtatt. Regjeringspartiene med SV har blitt enige om statsbudsjettet. Er det noen endringer du vil trekke fram her helt i innledningen, Halgeir? Ja, vi har jo diskutert statsbudsjettet både for så vidt da det kom ifra Erna Solberg og regjeringen. Det var jo bare et forslag som de visste ville bli endret, fordi de var jo ferdige med å gå ut av regjeringen. av regjeringskontorene. Og så kommer den såkalt tilleggsprognosisjonen fra Støre og VDM og Co. Men som da var basert på en mindretalsregjering, så de visste jo at de måtte endre også det. Dette blir på en måte det treie forslaget som legges frem denne høsten på hva skatteavgifter blir for deg i 2022. Men dette siste... som jo er på en måte tøftet på Erna Solbergs og den forrige regjeringen sitt forslag, men endret ganske kraftig, den kommer jo til å gå i boks, fordi her snakker man om et flertall, og den vil jo da bli vedtatt innen 17. desember, som vel er den siste dagen på Stortinget. hvor siste del av dette budsjettet vil bankene seg gjøre nå, og så er det jo bare da faktisk 14 dager før det trer i kraft, for da snakker vi om 2022. Og De største endringene kanskje hvis vi ser vekk fra det er jo mange endringer i og for seg som slår ut for oss og indirekte på folks privatekonomi som for eksempel innføring av brillestøtte, CO2-avgiften, hvordan den innrettes og så videre. Men hvis du ser mer spesifikt på skatteavgifter da så er vel kanskje de største endringene Blant annet at frikortgrensen økes, altså hvor mye du kan tjene i løpet av et år uten at du betaler skatteavgifter, den øker fra 60 000 til 65 000 kroner neste år. Det er jo veldig positive nyheter for typisk studenter og skoleelever. Så nå kan du altså tjene inntil 65 000 kroner uten å betale noe til staten. Så ser vi på selvindektsskatten, på hva som er endret fra Støre og Co. sitt forslag, så ser vi noen små tilpassinger, generelt omfordelinger, ved at trygdeavgiften, den som alle ansatte betaler, den lå i forslaget Støre og Co. på 8,1, nå har det redusert til 8, så den går litt ned. Og skatten for de med lavere inntekt, den går noe ned. Det er vel 82 prosent, tror jeg, som finansministervede mener. 82 prosent av oss som vil få lavere eller uendret skatt neste år. Primært er vi at disse fribeløpene og de lågere satsene som ligger til grunn i skatteberegninger, de settes ned trygt avgiftene er kanskje den viktigste i sånn måte. Men så er det altså en 18% eller noe sånt som får høyere skatt, og det er jo primært de med noe høyere inntekter. Altså Toppskatten, altså satsen for toppskatten, den økes noe. Da er det mange som sier at det ikke kalles toppskatt. Jeg bruker fortsatt ordet toppskatt, fordi det er en vesentlig... Det kalles nå trinnskatt. Sånn som det har vært lagt opp, så har det vært fire trinn med økende skattesats etter hvor mye du tjener. Men det største hoppet i skattesats går fra trinn 2 til trinn 3. Ved trinn 3 først at det kom et ordentlig hopp i skatt. Det er det som før kaltes toppskatten. Og så er det enda et trinn. Det slår ut typisk rett under millionen. Det er de to siste trinnene. Trinn 3 og trinn 4 økes noe med 0,1 prosentpoeng, altså selve satsen. Og så gjør de en annen ting. De tar ned det såkalt innslagspunktet. Det betyr at flere betaler rett og slett det som før kaltes toppskatt. Altså betaler trinn 3 og trinn 4 Så det blir dyrere for så vidt å tjene mer enn rundt 650 000. Så nå slår trinn 3, eller den tidligere toppskatten, ut allerede ved 643 800 kroner. Det er to trinn. Det første slår inn ved 643 800, og det neste steg slår inn på 969 200. Og disse beløpene er altså blitt satt nedover sånn at flere kommer inn i disse grupperne, fribeløpene satt ned av SV. Og tjener du 969.200, så den neste krona du tjener, må du ut med 46,4% i skatt. Og så har de også innført enda et trinn, trinn 5. Og det var SV som gjorde. Nemlig at tjener du over 2 mil, så blir... så må du betale enda litt mer i toppskatter, så da stiger den til 47,4% på de neste kroner som du tjener. Så hadde gjort noen endringer også på, eller noen større kor ville ha vekk blant annet denne rabatten for elbiler som firmabiler, sånn at de ble da fordelsbeskattet sånn som andre. Andre drivstoffbiler Men det Ville ikke SV, og så ble det kompromis med at De skulle fortsatt få En liten rabatt Nå er det slik at en elbil Hvis du bruker den som firma bil Så blir du forbundet til å bli skattet ut fra 60% Av bilens listepris Altså en ganske solid rabatt Men nå blir det en øk til 80 prosent, så rabatten går litt ned. Og i tillegg vil Støre Co. velge å innføre full omregistreringsavgift for elbiler. Hvis du selger en elbil, så er det neste kjøperen som må betale omregistreringsavgift. Det trengte du ikke før, men dette er også blitt redusert til en 25 prosents sats av kjøp. Og sist, men ikke minst, formueskatten, den er nå økt. Rikten av fribeløpet øker til 1,7, altså 3,4 millioner for et ektepar. Har du en skattemessig formue som ligger under det, så slipper du formueskatt. Men det mest synes jeg er endringen er at de innfører ny øvresats. Altså hvis du har formuer over 20 mil, altså du ser på eiendelerne dine, trekker fra gjelder, og så ser du på den skattemessige verdien av eiendelene dine, som kan være en del mindre enn det markedsmessige, ja, så kommer du da nettopp med over 20 mil, så må du betale 1,1 prosent på det overskyttende. Så formudskatten der er ikke en del. Og på aksjer og fond, det snakket vi om i forrige episode også, så er det noen... Er det noen endringer der også, er det ikke det? Jo da, det er sank den såkalte formus-rabatten, som i dag er 45 prosent, den synker til 25 prosent neste år. Hvis du for eksempel har et fond neste år, eller nyttår 2022, som er verdt 100 000, så vil det skattemessig, de ligningene de står opp for til fondene, 75 000 kroner. Så du får en 25% rabatt, og ikke 45% rabatt som du før gjorde. Dette er jo primært noe som får utslag for den som har en formue skattesituasjon. Men det kan også bety litt for de for eksempel studentene som har litt fond og aksje. Fordi de blir jo målt opp mot det eller formuen sin når stipendiet skal eller studielånene skal omgjøres til stipend, og hvis de har for høy skattemessig nett og formue, så får de ikke stipend. Det var altså de viktigste endringene for statsbudsjettet 2022, altså siste og endelig utkast, utkast nummer tre, som blir det vedtatte statsbudsjettet. Jeg skal bare benytte meg av det første du sa, nemlig at frikortet blir justert opp fra 60 til 65 000. Det var jo nemlig et spørsmål i vår kalenderquiz som vi gjør på Facebook-siden, Pengerådet, også på Instagram, hvor vi heter DinePenger. Det var jo selveste Halge Kvartsen som stilte spørsmålet, fikk 80 svar, 10 svarte riktig, Halgeir. Så her klarte du rett og slett å finne ut ganske mange. Det var ikke så mange som hadde fått med seg at frikortgrensa hadde gått opp med, eller går opp til 5000. Så vi sender kredd og omtanke til Oslo Øst til deg, Halgeir. Ja, det er vel egentlig litt sånn. SV som skal ta ærenfark av det da, i dette tilfellet. Men apropos, la oss gå videre og snakke om hva man kan gjøre nå da, for det du har gjort allerede, eller ikke gjort allerede i 2021. Og nettopp dette med frikortet er jo noe vi kommer tilbake til der også. Vi kan jo kanskje begynne med det. Frikortgrensen i år, den er jo da på 60 000 kroner. Ja, og for alle de som kom hjem av student og skoleelever som ser nå at de Du kan jo bare sjekke på siste for eksempel, hvis du har fått en sånn lønnseddel eller utbetaling, så ser du gjerne hvor mye du har tjent hos den arbeidsgiveren din til nå. Og hvis det pluss eventuelt andre arbeidsinntekter du har hatt er mindre enn 60 000, så er jo det klart en utbetaling. en fordel å jobbe litt i før nyttår, for da er inntektene skattefri rett og slett. Så det er verdt å på en måte komme så høyt opp mot frigjortgrenser som overhodet mulig, for det er skattefri inntekt. Nå hopper jeg kanskje sikkert litt i planen du har lagt opp her, Hallegær, men det kan være men det kan jo være i og med at du får noen skattemessige endringer på aksjer og aksjefond også neste år. Så hvis du sitter der som student nå, og har kanskje en god gevinst på aksjefond og det ene med det andre, har du noen poeng å bruke opp resten av frikortgrensa på å ta ut noen gevinst fra aksjer og aksjefond, eller er det bare å dure på som før? Ja, jeg får så vidt ikke helt samsvar mellom... frikortgrenser og hvor mye studenter og andre med lav inntekt kan ta ut for det følger egentlig et andre kallet fribeløp i skattebedreiningen altså personfradraget og minste sats for minstefradraget så sånn sett så har ikke det noe å si men hvor mye du kan ta ut av det har ikke så mye å si hva frikortgrensen er men du må jo se på arbeidsinntektene og kapitalinntektene sammen og den enkleste måten å gjøre det på for dette har vi vært inne på før at studenter skulle leve andre som i perioder tjener lite et år de kan realisere aksje- og fondsgevinster uten å betale skatt fordi de har lave totalinntekter rett og slett. For å finne ut hvor mye du kan selge av fond og aksje uten å betale skatt, så kan du gå inn på skatteetaten, sin kalkulator på nett, bare google enkel skatteberegning, hygge av for 2021, legg inn lønna di, legg inn, det er en fane som heter noe sånn som aksjegevinst eller fondsgevinst ved aksje altså fondsgevinster for aksjefonder. Lete litt frem til det, og legge en ulike beløp, så ser du hva du kan skattefritt selge for. Men uavhengig av dette, så er det jo sånn at dette ble jo ikke endret i Støre og Co sitt forslag, for SV var veldig fornøyd med det, antagelig nemlig det at Skatten for aksje og aksjefond, den blir, og utbytte, altså mottatt utbytte, den blir betydelig skjerpet fra med 2022. I dag så betaler du inntil 31,68% på gevinster fra aksjemarkedet, mens i neste år så betaler du opp mot 35,2%. Og da kan det være en fordel, hvis du uansett ønsker å gå ut av aksjemarkedet, du gjør det før nyttår og ikke etterpå. Men betraktningen rundt dette og om det vil lønne seg for for flere den har vi vært ganske grunnig gjennom i den forrige podcasten andre så jeg tror jeg skal bare henvise det der både når det gjelder de som lurer på hva de skal gjøre med aksjegvinster hva de skal gjøre eventuelt med tapsfordrag og da eventuelt de som sitter med AAS og lurer på om de skal ha ta ut ekstra utbytte i 2021. Jeg elsker også at du tok imot en helt elendig passning fra meg og la den ned og klarte å få et godt resonemang ut av det, Halge. Ja, det var bare en litt slem kompispassning på banen. Gikk ned i det med strakk frist. Ja, det er nydelig. Fint, Halge. La oss si litt om et område hvor det er mange kanskje prøver seg på litt kreative løsninger, nemlig rundt dette med formusskatt. Det er ikke alle som synes det å flytte til Bø i Vesterålen er et godt alternativ, men prøver andre løsninger. Er det noe man kan gjøre for å spare for noe formueskatt nå rett for jul? Ja, for det første er det mange som kanskje tror at de har formueskattposisjon som ikke er det, fordi at, som jeg var inne på tidligere, formueskatt blir regnet ut fra din skattemessige nettoformue, og det er litt krøket og forklart, men tenk på alt det du eier, altså... Mange av oss har jo sikkert mye større verdi av eiendelene våre enn det som står i ligningen. Og det er fordi at ligningen blir beregnet, holdt opp å si, litt snilt, spesielt for boligen du bor i. Den blir jo beregnet gjerne for 25 prosent bare av den egentlige verdien. Og sånn er det jo også med aksje-aksjefond. Det er en del rabatter ute og går skattemessig, som gjør at den skattemessige verdien ikke blir så høy som den reelle. Så du må først se på det, og så trykker du fra gjelderen din. Da får du først en sånn skattemessig nettoformue, som hvis den er da... under et visst nivå, så slipper du å betale formelskatt overhovedet. Og den er vel på rundt halvannen million for å innevære nå. Så pass på det, at du ikke gjør noe sånn, holdt på å si kreativt eller dumt, hvis du ikke uansett ville måtte betale formelskatt. Og en av de tingene som... ikke slutter å holde på å si og overraske meg, og heller ikke de som jobber i banker, det er jo de som faktisk går fysisk hen og tar ut penger fra bankkonten din, for det er fortsatt de som gjør det, de tar ut penger fra bankkonten, fordi jeg tror at det er jo en smart måte å senke formiddelsskatten på, fordi da kommer de ikke opp på skattemeldinger. Men du må jo være klar over at da gjør du en skatteunddragelse, fordi at Pengene forsvinner jo ikke. De går bare fra egenlitteposten bankenskudd over på en post som heter kontanta i skattemeldingen. Da må du føre opp den verdien, og det er jo det kanskje ikke folk gjør, og på den måten sparer de formue skatt. Men det er jo sånn sett helt ulovlig. En ting, Holger, er jo at du kan tjene skatt. kroner hjemme, hvis du jobber som privatperson? Apropos, kan den komme til meg og måkke snø? Blant annet laver det ned. Hva er grensa på hvor mye man kan tjene hvert år på sånne jobber? Ja, så du 6000 kroner per jobb. Hvis du tar jobb privat, hjemme, hytte, så kan du som privatperson altså tjene 6000 kroner per oppdrag. Og så er det nok et tak på hvor mange slike oppdrag du kan ha. Der vil nok skatteetaten være litt sånn, ja, dette er skjønnsmessig, og det er så sak til sak. Jeg vil i alle fall ikke ha hatt mer enn 10 slike oppdrag. Da tror jeg du leker litt med illen. Men Også er det en viktig ting å tillegge at du kan ikke være innenfor den næringen du allerede opererer innenfor. Hvis du for eksempel snekker ha næringsinntekt fra deg, så kan ikke du drive og snekre hos naboer og andre og skattefritt bare fordi at du stykker opp dette i oppdrag av 6000 kroner. Men for alle oss andre, vi kan gjøre slike jobber. Vi kan male hos naboer, vi kan måke snø hos en annen nabo, vi kan passe på ungene hos en treie og så videre, bare så lenge det er innenfor 6000 kroner per år. Og husk også, Hvis det er litt større type jobb du skal gjøre, kanskje du er en hobby-snekker og du skal ha sagt at hos unkel kan jeg gjøre en ganske stor jobb i forbindelse med opppussing og et soveromm, så kan du jo ta ut 6000 kroner nå i år, i desember, og så resten av pengene, hvis det er kanskje nye 6000, neste år. Så får du oppdrag som er verdt 12 000, men du stykker opp altså den. jobben da i to dele. Og dette kommer jo også i uavhengig om du har tjent over frikortgrensa. Helt riktig. Hva med alle de som sitter og funderer litt på om de skal utsette lønn til 2022 eller ta det i 2021? Og så spørsmålet er, er dette lov i det hele tatt å utsette lønn på den måten her? Ja, du kan tenke deg det over tid. Kompensasjon for bonus, eller annen ulike kompensasjoner kan være bonus- provisjoner og så videre. Du kan be om at dette utsettes til neste år hvis det er skattemessig gunstig. Det er jo kontantprinsipper som gjelder sånn at det skal beskattes da året det utbetales. Og Men hvorvidt dette er lønnsomt eller ikke, da må det settes på om inntektene for eksempel endrer seg mye fra et år til et annet. Det er det ene og det andre. Blir skattesatsen mye verre for eksempel for de som tjener mye penger neste år? Ja, vi har vært inne på det tidligere. har du et høyt inntekt for eksempel, så vil du måtte betale noe mer skatt i 2022, da kan det jo være en fordel å få så mye som mulig av lønna si utbetalt i 2021, hvis du har omtrent en saminntekt da. Men det kan også være... at du skal gå kraftig ned i inntekt i 2022, kanskje du skal begynne å studere og gjøre andre ting, da kan det være, og så tjener du allerede noe over toppskattegrensene for 2021, og det kan være en fordel å utsette dine utbetalinger til neste år. For da vil du sannsynligvis på marginen altså skattes lavere. Så det kan det være verdt. Er du av de som er på fest, som når folk kommer til å si at feriepenge er jo skattefritt og det er halvskatt i november, er du som ler og peker på dem og sier «Haha, det er jo ikke det da. Herregud». Er du sånn en, eller ... Eller lar du det gå med de gli mellom fingrene? Hvis du spør om meg, så skal jeg jo alltid besvare deg, men jeg er ikke sånn som er så veldig interessert nødvendigvis å snakke om... Når barna åpner, så går økonomiavdelingen ned, halter på siden, da er det stengt, stort sett. Men barn er forløpig ikke åpne, da. Så vi kan jo snakke litt om ferepenger, for det er jo noe folk lurer på. Vi får spørsmål tilsendt til oss også om... Den bør ta ut feriepengene nå, eller vente til neste år med å ta dem ut? Ja, det er jo primært knyttet til de som slutter jobben og hender mot nytter. Det er jo det som gjør det. De har jo hørt at det er lurt å da få utsatt feriepengene over nytter, for da slipper du skatt. Det er både riktig og uriktig. For det første, hvis du slutter jobben nå i november eller desember, så vil vanligvis feriepengene som du har opptjent bli utbetalt i siste lønningsoppgjøret. Men du kan selvfølgelig be jobben om å utsette det til etter nyttår, altså feriepengene, utbetalingene. Det er ikke sikkert at de vil gjøre det, men du kan i hvert fall be dem om det. Det er ikke forpliktet at de gjør det. Hvis det skjer over nyttår, så vil det ikke bli trukket skatt av de der og da. Blir det betalt før nyttår, så blir det trukeskatt. Men det kommer ut egentlig på ett. Fordi det er jo sånn at føre penger generelt, selv om de fleste får det jo rundt juni, og tenker at det er jo skattefritt. Det er ikke det. Du betaler jo bare ekstra skatt Resten av året er den samme. Hadde du foretrukket og fått skatt på feriepengene, så ville jo skattetrekket for resten av året blitt noe lavere. Med andre ord, det vil ikke være skattegunstig for deg nødvendigvis å utsette feriepengeutbetalingene over nyttår. Når skatteoppgjøret blir gjort, så blir på en måte hele den totalberegningen for året fastsatt. Men likevel er det en del som synes at det er likviditetsmessig behagelig å slippe å bli trukket skatter for å gjøre penger, og da må du jo da utsette utbetalingen over nytt. Men det har altså lønnsomhetsmessig ikke noe særlig å gjøre med unntak da. igjen da. Hvis du ryker noe voldsomt opp i lønn neste år, så kan det jo faktisk være gunstig at feriepengene utbetales, nei, unnskyld, ja, utbetales og beskattes i år, hvis du da har en mye lavere skattesats. Fordi at, som jeg har vært inne på, for de høyklønte, så må de da tåle en litt høyere skatteregning neste år, og da Ja, da kan det være lurt å få det utbetalt i innebærende år. Vi kommer ikke utenom de tre favorittbokstavene våre, B, S og U, i denne episoden heller. Nå skal vi dreie seg om skatt før nyttår. Det har jo blitt en ganske stor endring i den, som vi har snakket om i mange episode, men det er jo fortsatt Norges beste sparordning, er det ikke det? Jo, definitivt. risikofri og skattefordrag fantastisk og det er ikke noen endringer til neste år, sånn sett men det kommer jo en endring i år nemlig det at du får ikke noe mer fradrag hvis du allerede har kjøpt bolig så hvis du setter penger på BSU i år og du kjøpte bolig i år eller du kjøpte bolig i fjor eller for fjor så vil du ikke få et skattefradrag i 2021. Det er kun for de som ikke enda har kjøpt boligen som vil få det skattefordraget. Sånn sett så er det ikke så viktig for deg. Det gjør jo også, denne regelendringen som kom, gjør jo faktisk også at dette poenget med at du ikke bør spare i BSU i år hvor du tjener lite, Fordi når du tjener lite så betaler du kanskje ikke skatt, og da, hva skal du da med skattefordrag? Det er ikke så viktig lenger, rett og slett. Fordi det er veldig få som klarer å spare opp kvota på 300 000 kroner totalt i BSU, før de kjøper seg bolig. De fleste kjøper nok bolig lenge før de har spart opp det beløpet, fordi det er jo begrenset hvor mye du kan spare opp hvert år til 20-25 000 kroner. Og dermed blir det ikke så farlig da, om du også sparer i år med lav skattepliktig inntekt. Ha deg bak hodet i hvert fall når du vurderer om du skal spare i år eller ikke. Ja. Skattekort, det blir jo ikke gjeldende for årets inneværende år. Det skattekortet du får beskjed om at en eller annen arbeidsgiver har hentet, er vel i disse tider de blir gjort tilgjengelige? Er det noe man bør ta en liten titt på i hvert fall for å forberede seg på neste år? Ja, hvis det har skjedd noen endringer i din privatekonomi, så husk på det, eller si 2021, så husk på det at skattekortet er gjerne basert på opplysninger for økonomien din i 2020. Det tar jo utgangspunkt i den siste skattemeldingen, det er jo tall for 2020 så. Pass bare på at logg inn på alt veldig enkelt. Altså igjen, bruk Google, endre skattekort, og så går du inn i skatteetaten ved hjelp av BankID og logger deg inn og ser da hva som står for beregning av ditt skattekort. Skjønner sjekk at det er riktig lån for eksempel, det er den viktigste posten kanskje for skattekortet ditt. Det er ikke så viktig at inntekten er helt nøyaktig, eller en forventet inntekter, fordi hvis du har et tabellkort, så vil skattetrekket bli riktig, selv om inntektene skulle være noe forskjellig fra et år til et annet, men det er fradragende spesielt. som er viktig å påse at det er korrekt. Altså gjeldsrentene, at de er riktige. Her har det skjedd ganske mye endringer med rentesatsene i 2020 og 2021. Har du fått barn, for eksempel, så kan det være at du har et krav på et foreldreforedrag for 2021. Du kan få med deg en i skattekortet ditt, sånn at det blir mest mulig korrekt. Men du kan si, uansett, det er jo ikke noe, du blir ikke straffet av å ha et feil skattekort, men det kan være at du blir enten trukket for mye, eller blir trukket for lite, og det kan jo være litt dumt i forhold til planleggingen av din øvrige økonomi, og hele tiden på en måte måtte vente på skatteoppgjøret neste år for at du skal bli, for at du skal bli, enten du får tilbake penger du har betalt for mye, eller at du eventuelt med en rett skatt. For mange er det jo all right å ha et skattetrekk som er så nært korrekt som mulig. Kan du håpe til en sånn virkelig skattemine, kan man kalle det? En sånn skattebombe du kan ryke på? Akkurat nå, hvis du ikke passer på å få datene riktig inn i inn i arket ditt, nemlig hvis du har solgt noen boliger og ikke kjøpt deg en ny, og sitter med hendene fulle av cash. Det er jo en hyggelig situasjon, men det kan jo... kan det jo bli litt kjipt skatteoppgjør, kan man si det sånn? Ja, for da plutselig, selv om du ikke har tenkt på deg selv som en sånn formueskatt-figur eller dame, ja, så kan det være at du må betale formueskatt som følge av at du solgte boligen din før nyttår og ikke kjøpt noe ny, og har overtakelse nå, før nyttår da, av din gamle bolig. Da vil du jo få masse penger på bankkontoen din. Og da vil jo den... For banken skulle blitt beregnet 100%, og du vil risikere for å få mye skatt. Fordi der du før hadde skattemeldingen din, var en primærbolig, og da har du jo en ganske stor skattemelding formuesrabatt rett og slett når du har en primærbolig. Det blir nå klassifisert som bankens kutt, og da er en krone like en krone når det er reelt i skattemeldingen din. Så det som kan være lurt da, er rett og slett å prøve å få avtatt overtakelse rett over nytter. Da vil du i skattemeldingen din fortsatt stå oppført med en primærbolig med en ganske solid formuesrabatt. Og så får du altså da overtakelsene over nytt. Og hvis du kan, så bør du sjekke om du ikke bør gjøre det. Vi bør jo nevne at dette må gi en gave, og vi ser til Veldedi-organisasjoner medfører et aldri stridtet skattfrådrag, det også, som er da i år på 22 prosent. Ja, og du kan gi en til 50 000 kroner. Det kan du. Og når vi er inne på skave, så har du tenkt å gi noe til neste generasjon, barn eller barnebarn. Så kan det også være gunstig å gjøre det til 2021, hvis du er i form av skattesituasjon. Fordi det kan jo være at foreldre og barneforeldre er har formueskatt. Hvis de uansett har tenkt å gi penger videre til neste generasjon, så kan det være lurt å gjøre det før nyttår, for da vil jo du redusere din formueskatt, og ungene dine, barnebarnet, er ikke nødvendigvis i formueskattposisjon, fordi de har mye gjeld, og dermed slipper dere som familie med lavere formueskatt. Mange har tenkt å gjøre dette uansett på grunn av at de vil spare av avgift, men det er ikke så viktig, for jeg tror ikke avgifter vil bli innført uansett i 2022. Det ligger ikke noen politiske føringer for det, men for formelskatten sin del kan det være greit å gjøre det. Hvis du ønsker å få inn litt ekstra cash, og er så heldig at du eier en hytte, så er jo jula kanskje et gylden tidspunkt for å leie den ut, hvis du ikke har gjort det tidligere i år. Absolutt. så kan noen få en hvit hjul i år. De første 10 000 er uansett skattefrie med høyt utleie, og de neste pengene du tjener på det, de blir uansett bare beskattet. Altså bare 85% av de blir beskattet av inntekter som du får utover de første 10 000. Og selve skattesatsen av det er bare 22%. Selv om du betaler kanskje opp mot 50% marginalskatteskatt på inntekter di, så betaler du bare 22% på utleie av eiendom. 10 000 kroner, cirka en ukes strømforbruk oppe på Høyfjellet med jacuzzi og bastu og alt sammen det. En ting som vi har snakket om tidligere i høst også er IPS-ordningen. Dette er jo siste året hvor du kan spare inn til 40 000 kroner årlig. Det bløpet senkes nå til 15 000 kroner. Synes du det er noe poeng å mose inn 40 000 inn på den IPS-kontoen nå rett for jul? Ja, det kan det være. Jeg er jo i utgangspunktet lunka til IPS-ordningen. Jeg synes jo det er litt bedre for bankene enn det er for privatpersonen, alt oppå å si. Men for den store ulempen med det at du binder pengene helt frem til altså fra tidligst 62 år, og så må du betale litt i utløpet av en tidersperiode. Ok, mange synes jo det er en fordel at de på en måte, ja, det er sparing som de ikke kan røre, for all del, jeg ser den. Men det er en ulempe med å ha ingen som helst mulighet om det skulle bli samlesprutt eller andre ting til å ta av disse midlene, tenker jeg. Men du kan si ordningen som så, den ble jo vesentlig dårligere frem i 2022, fordi at da ryker altså årlig beløp ned til 15 000. Det som gjør den ordningen Mest gunstig er hvis du betaler formueskatt, for da vil det du setter inn i ordningen bli fritatt for formueskatt. En annen skattegullerot er at når du tar pengene ut igjen, hvis du putter det i et aksjefond, det kan du gjøre innenfor IPS-ordningen, så vil gevinsten bare bli beskattet med 22%, sånn som ordningen er i dag i hvert fall. mens hvis du sparer fritt i aksjefond så går altså skatten på det, altså gevinsten da opp til mot 35,2% og ikke bare 22%, så det er en skattegullerot sånn sett altså Men reelt sett så går nok også skattesatsen for frisparinger, ikke noe lenger ned enn 35,2, fordi at du får en såkalt skjermingsfordrag. Men det er likevel en viss rabatt her, kan du si. Jeg vil likevel ikke anbefale det til, tror jeg, i hvert fall ikke fremover til andre enn de som er i form, eller vil komme i form av skatteposisjonen. Fordi det er nettopp på grunn av bindingen. Jeg føler at IPS-ordningen ligger lagt opp på hogstabben, og bødderen er i ferd med å slipe øksa også, så det er jo en ganske stor del politisk risiko rundt akkurat den ordningen. Det er nettopp det, og du vet ikke hva politikerne gjør. Den dagen om 10, 20 eller 30 år, du skal ha ut pengene i dagene forholdsvis kunstig ordning med at du kan ta de ut, beskattet bare 22%, men hvem vet hva som skjer om 30 år. Men Men en, jeg skal si, gunstig pensjonsordning da, som fortsatt lever i beste velgående, det er jo for deg, Hager, som er selvstendig næringsdrivende, der har du en god pensjonsordning som det kan være lurt å ta en titt på. Ja, det er helt riktig. Den kan jeg varmt anbefale, for du tjener over 7,1 g, som er litt 730-740 000 kroner. Tjener du mellom 6G og 7,1G, så er det litt mer å blande hvor lønnsom den ordningen vil være. Tjener du under 6G, så vil jeg ikke anbefale den. Så det er en sånn forholdsvis konkret i forhold til hvilken inntekt du har. Grunnen til det er at hvis du tjener over 7,1G, så ... mister du ikke noe opptjening i folketrygden av å redusere på papiret inntekten din. For det er det som skjer når du setter inn penger i denne pensjonsordningen. Så vil på papiret din skattepliktige bruttoinntekt gå ned. Og når den går ned så betaler du mindre skatt, sånn at det sparebeløpet du setter inn vil egentlig få et skattefordrag på nær 50% for de som tjener godt. Ulempen er at du altså mister opptjening i folketrygden, men så frem til du allerede tjener over 7,1 g, så har du nådd taket på opptjeningen i folketrygten. Du får ikke noe mer opptjening der. Så da har det ikke noe å si at inntekten din går ned. Du mister ikke noe opptjening. Hvis du er mellom 6G og 7,1G, så vil du fortsatt tape på denne opptjeningen i folketrygten som synker. Og Går du i hvert fall under 6G, så vil ikke dette være en god ordning, for da senker den både opptjeningen i folketrygden og beregningsgrunnlaget for eventuelt uføretrygt. Så jeg vil jo ansett ikke anbefale ordningen til de som tjener under 6G. Kjenner over 7,1 g, utvilsomt, kjempegod ordning. Og er det noe du må kaste deg rundt og få i havn allerede nå, eller har du litt bedre tid på deg? Ja, du har god tid. Du får fradrag for hele 2021, så fremt at du har, jeg tror fristen for betaling, dette er vel 31. mars 2022, så sjekk det ut i Det er ikke alle banker som tilbyr det, det er et typisk livselskap som gjør det. Storbrannliv, gjensidige liv, DNB og Nordia Liv har den ordningen. Vi skal straks runde av, men vi må ha med oss noen små punkter på tampen her også. Hvis du har vært en investor i oppstartselskaper, såkornsinvestor, engelinvestor, det er fryktelig mange bra navn på denne type investorer, men du har sett, investert i oppstartselskaper, så belønner staten deg litt med litt skattefridrag, gjør de ikke det? Jo, har du kjøpt aksje i et oppstartsselskap som kan du trekke for investeringen på skatten, der gjelder jo noen sånne vilkår og totalbeløp her, men Dette gjelder jo blant annet de som har deltatt i såkalt crowdfunding. Igjen, det er noen vilkår knyttet til hvilke type bedrifter du kan få fradrag for investeringer av. Men gå på Google, skriv inn skattefradrag opp statsselskap, så får du den vilkårslisten fra skatteetaten. Den er ganske grunnig og fin. Da ser du om din investering kvalifiserer til et fradrag- i 2021. Og det er jo 22% du får. Sånn sett så sponser jo da staten din lille spekulasjon, verdt å få med seg. Men det er sånn teknisk sett så må selskapet som du investerer i, de må vel sende melding om dette, eller hukke av i aksjonærregister, tror jeg, for at du skal, eller at du ønsker dette fradraget, for at det skal da komme med på skattemeldingen din. Men Bruk Google, sjekk det opp, veldig gunstig ordning. Siste tipset, firmabil. Er du så heldig og kan få tilbud om firmabil i desember eller januar, da svarer du? Ja, hvis du har tenkt å ha den firmabilen uansett mer enn tre år, så kan det faktisk være verdt å få ut den i desember, i stedet for i januar. Fordi at etter det går tre år, så får du en såkalt aldersrabatt på firmabilen, som er gunstig. fordi en blir fordelsbeskattet av fordelen ved å ha en firma bil. Og den fordelsbeskattingen faller ganske betydelig når bilen er mer enn tre år. Men alderen regnes ut fra årsskiftet. Så hvis du har fått den bilen i desember, I stedet for januar vil du få aldersrabatten ett år tidligere. Den som har fått firmabilen i desember får aldersrabatt ett år tidligere enn den som får firmabilen i januar. Så det spiller en liten rolle når du får utbetalt, eller utdelt nøklerne. Fy, fy, en liten tips her på tampen der. Takk skal du ha, Hallgeir. Vi runder av der. Jeg håper du har fått med deg noen gode skattetips på veien. Guru Meltvik Halvorsen, vår symester, har syr dette sammen, som dere kanskje har forstått. Vi sitter på hvert vårt hjemmekontor. Ikke glem å følge oss på sosiale medier. Vi heter Dine Penger både på Facebook og Instagram, men så har vi også Facebooker på vår som heter Pengerådet, hvor vi som nevnt tidligere har en sånn liten adventskalender-quiz hvor det er nye spørsmål hver dag. Du kan vinne fine, flotte premier, blant annet en pengerådde kopp sendt hjem til deg, så bli med der. Vi er tilbake igjen med episode 272 om nøyaktig en uke, og ikke glem at vi har spørsmål og svarepodcaster hver dag, eller hver ukedag faktisk, helgene tar vi fri. Takk for at du hørte på. Teksting av Nicolai Winther