#289 Pensjon fra første lønnskrone

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no. I år har Stortinget innført pensjon fra første lønnskrone for alle lønnstakere med innskuddspensjon. Hva betyr dette for deg, og hvordan kommer du til å merke dette på din pensjon? Det er tema for denne episoden av Pengerådet. Og Halgeir, jeg tenkte vi kunne begynne litt helt på skretsje egentlig med å fortelle litt hva pensjonssystemet i Norge er for noe. Ja, denne regelendringen gjør jo enkelt forklaringen på pensjon også enklere. Fordi at til nå så har det vært sånn at når det gjelder akkurat jobbpensjonen din, så har ikke pensjonsgrunnlaget ditt begynt på en måte før det bikket 1G eller 106 000 omtrent. Så bare der, bare at du må ta med de setningene der gjør jo at folk faller av, ikke sant? Du begynner med G-en allerede når du skal forklare hva det er for noe. Innledningen som du må ha med G-en, det er ikke bra. Så... Det som er med pensjonssystemet i Norge, som mange kjenner, er at det er bygd opp med tre pilarer, eller tre dele. Det første er folketrygden. Den får vi jo alle som er medlemmer i folketrygden, altså de fleste nordmenn. Og da betyr det at staten setter av 18,1 prosent av hver krone du tjener til din fremtidige pensjonssystem. 18,1 prosent, du merker det på en måte ikke. Det er ikke sånn at du ser det på lønnsedlen din at de pengene går for deg. Du får jo hele fylla lønnen din, men i tillegg så setter staten 18,1 prosent til din pensjonskonto. Og der er det riktig nok et tak på 7,1 g, så nå kom g-en. G-en er grunnbeløp i Falkertrygden, som nå, det var så fint for et par år siden, da var den bikket akkurat 100 000, men den blir jo da justert opp år for år, omtrent på lønnskontrollen. Rundt 1. mai, sånn cirka. Rundt 1. mai, ja. Og bli justert opp med pluss-minus lønnsveksten, som gjelder generelt. Så nå er den på 106 000, tror jeg, 399. Så ganger du det med 7,1, så har du rundt 750 000. Så du får frem til 750 000, så får du 18,1 prosent på din pensjonskonto fra starten. Takk skal du ha. Så det er det første elementet. Det blir ikke så mye pensjon av de kronene for deg, særlig ikke når du kanskje tjener langt over 700 000. Så for både de som er godt lønte, men generelt så har vi heldigvis en annen pilar, det er jobbpensjonen din. Også for de som er i privatbedrifter, så kalles det gjerne innskuddspensjon, OTP, obligatorisk tjenestepensjon, som det heter. Det er lovpålagt, obligatorisk altså, for alle som jobber i en bedrift. Det er for de som er i private bedrifter, jobber de offentlige, så har de noe som heter ytelsespensjon, som er litt mer komplisert å beregne. Men veldig grovt så får du på en måte ut rundt 66% av det du tjener i dag ut som pensjon når du går av pensjon fra jobben. Mens innskuddspensjonen, der er det sånn at det er jobben din som setter av en plass mellom 2-7% til din fremtidige pensjon. Du tjener altså for 100 000, så setter de av 2 000 kroner hvis du har 2% sats på det. 2% er det som er lovpålagt, så de får ikke lov til å gå under den satsen. Men de kan gå helt opp til 7%. Og faktisk så kan de for de som tjener over 7,1 g, altså de som er godt betalt, kan få inntil 25 prosent på den inntekten som er over 7,1 g. Så det er jo de to hovedelementene i pensjonssystemet vårt. Og så har vi i tillegg, i hvert fall blir det anbefalt for mange å ha privat pensjonssparing i tillegg da. Det er jo den frie sparingen som du har. Du setter penger til fond for eksempel, eller at du har betalt ned boliglånet ditt såpass mye at du kan eventuelt øke på det når du blir pensjonist. Og noen velger også å ta sånne skattemotiverte sparordninger som for eksempel IPS, individuell pensjonssparing. Så det er de tre hovedelementene. Og til nå så har det, og det er jo spesielt, altså folketrygden fortsetter som før, privatsparingen er som før for så vidt, men det som er nytt nå fra nyttår er innskuddspensjonen og reglene der. For det var jo en, det var jo noe... noe av det første regjeringens stører fikk gjennomført etter slett dette her. Jeg tror nesten du kan kalle det leks hajatatjekk. For det tror jeg var vår troppen arbeidsminister som skal ha mye av æren for at det ble fortgang i den regelendringen og at det ble trådt i kraft allerede siste nyttår. For det var en mening at det skulle trå i kraft neste nyttår. Men i stedet så ble det innført frem i år? Frem i 1. januar, ja. Med en med ågangsfase frem til sommeren? Ja, bedriftene har muligheten til å skal implementere dette innen 30. juni, og mange velger jo å utsette dette frem til det, så det er ikke sikkert at du har merket noe, men en roenbedrift har allerede hos noen bedrifter allerede trådt i kraft. Ja, så la oss for å snakke litt om hva disse gode nyheterne er for folk som nå primært snakker om de som jobber i private bedrifter her. Ja, fordi det har vært sånn til nå at når jeg sier at du fikk for eksempel 2% oppsparing på din jobbpensjon, så har ikke det vært tilfelle for de første 100 000 omtrent som du har tjent, altså 1G, som nå er 106 399, da har du ikke fått noen verdens ting på de aller første 100 000 omtrent som du har tjent. Der blir det en slutt på. Nå får du pensjon fra første kroner, så allerede når du er på 100 kroner, så skal bedriften sette opp 2% i tillegg på din pensjonskonto. Og det er jo gode nyheter for veldig mange som jobber i private på defter, men i tillegg så er det også andre endringer som kommer der. Det er blant annet at det ikke lenger er et minstekrav til 20% stilling for et på medlemskap i disse ordningene, så selv om du har en mindre stilling, så kan du få pensjonsoppsparing. Og Og aldersgrenser for medlemskap settes også ned fra 20 til 13 år, som er det samme som i folketrygden. Jeg har jo en 16-åring og en 18-åring, så de blir jo happy nå. De skulle bare visst. Det er ikke pensjonen som gjør dem happy, men de skulle bare visst. Og så blir det heller ikke noen egne unntaksregler lenger for sesongarbeidere. Så de som står og puttler og greve opp poteter, jordbær og så videre. De skal også få pensjon, selv om det er bare et sesongarbeid de er inne på. Hvor mange om... Omfattes dette? Det omfattes selvfølgelig alle som har OTP. Men hvor mange flere er det som får pensjon nå? I følge LO vil denne regelendringen berøre pensjonen til over en million nordmenn. Så det er ganske betydelig. Og 160 000 yngre arbeidstakere og folk i stillinger som har hatt under 20 prosent, de får tjenestepensjon for aller første gang, altså 160 000. Og det er klart at veldig mange av de, der ute, ja ikke dette så veldig stor beløp, kanskje når det gjelder for eksempel en ungdom som er 15 eller 16 år, tjener kanskje bare 20 eller 30 000 i året, så det er jo ikke så stor beløp. stor effekt. Det får da 2% av dette på 30 000, det er jo 600 kroner. Men noe, og du kan tenke deg at hvis de da skal ha de 600 kronene når de er fremme i, ja, hva blir det? 40 år? Ja, de som ungdommer nå må sikkert jobbe til 80 år. Ja, det er jo noe å gjøre før de kan gå med pensjon. Da blir rentesrente i hvert fall en viss sum til slutt da. Men det blir jo penger av dette her. Det blir det. Ja, helt klart. Det har vært null før, ikke sant? Så det er definitivt en god effekt. Ja, for motsetning til folketrygden så vil jo også en OTP, en pensjonsordning, bli forvalta. Ja. en folketrygg er jo en sånn PSU-go løsning. Mens dette her, hva får du avkastning på også? 40-50 år i en godt indexfond, det blir penger ut av det. Stemmer det, stemmer det. For det kan jo selv de unge. Forhåpentligvis, hvis de har en god brift, som er en god ordning, så kan de bestemme, eller kanskje bestemme hvordan den skal forvaltes, og forhåpentligvis sette de det på et indexfond eller et aksjefond, ja. Mhm. Hvor mye øker den innbetalte pensjonen med da? Ja, altså hvis du tenker at før så har du ikke hatt noe pensjonsopptjening på de første 106 000, så vil du da, hvis du får i hvert fall 2%, som er minstesatsen, så vil det øke med 2127 kroner årlig med de nye reglene. Altså drøyt 2 000 kroner årlig. Det er klart at de som tjener minst vil også merke endringen mest. Hvis du tjener for eksempel 500 000 i dag og arbeidsgiveren din sparer 2%, for det er gjerne også de med lågest inntekt som har de kjipet stålningene, altså der arbeidsgiver sparer inn minst til deg. Husk at arbeidsgiver kan velge å spare mellom 2-7%, men hvis du har minst stålning med 2%, så vil innbetalingen der forhåpe for de 500 000 øka fra 7872 til 10 000 kroner. Det vil si en økning på 27 prosent. Så det blir en ganske stor økning, prosentuelt i hvert fall, fra det du hadde tidligere. Og hvis du er i begynnelsen av 30-året og skal jobbe i 35 år til, altså til du går opp med pensjon når du er 65 eller 67 år, så vil du med rentesrenteeffekten plassert i et helt vanlig type indeksfond få 237 000 kroner i økt tjenestepensjon. Så det blir penger da, rett og slett. Det er en veldig god endring. Kan man si noe om det er best for noen spesielle typer ansatte dette her? Ja, det tikker jo av på alle de riktige kriteriene. Det er unge som tjener mest på dette, som ikke hadde dette før, kanskje, de som har deltidsstilling, og ikke minst, det har jo en kjønnsdimensjon, det er jo flest kvinner blant deltidsansatte, og ja, det er Jo flere kvinner også jobber i bransjer som ikke har pensjon fra første kron i dag, rett og slett. Og det er også sånn at kvinner jobber mer deltid og har da lavere inntekt enn menn, så de vil få bedre pensjon. Så kvinner kommer definitivt godt ut av dette. Men det er klart det jevner ikke ut hele forskjellen i pensjon med kjønnene, altså kvinner er fortsatt overrepresentert. i yrket som har de minst gunstige pensjonssparavtalerne, typisk en bedrift som bare setter av 2-3% i året. Så det er jo viktig at spesielt de som jobber i de bransjene sjekker om det er behov for å spare ekstra selv, for selv om det kommer inn nå 2.000 ekstra som hvert år, så er ikke det nok til å tette det til den store forskjellen mellom hva du tjener nå og hva du vil tjene når du går av med pensjon altså tenker du det blir interessant å se hva bedriftene, hvordan de kommer til å løse dette her også du kan jo se for deg at noen velger å gå ned i prosentsatsen for eksempel det blir jo en større kostnad for bedriften dette her en bedrift som før kanskje gitt 5% nå med det nye at du må begynne å betale mer, trekker ned den prosenten til 4%, nei, ned til 4% også, ned 1 prosentpoeng. Helt riktig. Hva tenker du om dette her? Ja, det må han jo fylle med på som arbeidstaker, og spesielt fagorganisasjonen, sånn at ikke den, altså det er vel stipulert at dette vil koste bedriftene 1,8 milliarder, ifølge regjeringen. De analysene som de har gjort er ganske stor sum, men i det så tror jeg ikke regjeringen har lagt grunn at så mange vil gå ned på prosentsatsen, men det har de selvfølgelig muligheten til. Ikke de som allerede er på 2%, for de kan ikke gå ytterligere ned, men som du sier, hvis det er en bedrift som er på 5%, kan de kanskje gå ned på 4,5 eller noe sånt nå, hvis de altså er nødt til å øke den totale kostnaden som følger av at de er nødt til å gi pensjonen fra første krone. Så følg med på det, og det gjelder jo som et generelt godt råd å passe på at bedriften din, eller der du skal begynne, at de har en god avtale. Dette gjelder Dette er jo vel så viktig nå, men generelt, hvis du tenker deg at du tjener 500 000 kroner, og bedriften kan velge å betale inn 2 eller 7 prosent i din pensjon, eller 5 prosent, altså de befinner seg jo her innimellom, de fleste er vel 3-4 prosent, tror jeg. De fleste altså. Men de beste er 7% og det er typisk bransje, altså finans, offshore og så videre. Men hvis du har den lågeste satsen, ikke sant, altså å tjene 500 000, så spør oss det da om, men i nye reglene, 10 000 kroner årlig til din pensjon, Er du i den rausebedriften, så spytter de inn 35 000. Så 25 000 i forskjell da, hvert eneste år som blir betalt inn uten at du egentlig merker det, hvis du skjønner, for dette er jo sånn deilig sparing. Dette er skattefritt, altså frunsegoda som er skattefritt. Du betaler det riktig nok når du tar ut pengene som pensjonsinntekt. Men det å ha en god pensjonsordning gir ikke noe Forholdsvis beskattning. Så det er en forskjell på 25 000 i da 30 år blir jo over en million, ikke sant, i samlet ut til å ta rentesrente og hele sylamitten. Så pass på folkens at ikke bare lønna du forhandler om, men også pensjonsordningene. Bra. Har vi vært gjennom det meste rundt denne pensjonen fra første kronen og halvgrad, eller er det noe mer du vil legge til her? Vi må snakke litt om de som ikke vil merke dette. Ja. For det er jo faktisk noen som ikke vil... Godt poeng. Ja, de vil ikke få noen glede av det. Eller glede av det. De har allerede en god ordning, rett og slett. Du har jo de som har ytelsespensjon allerede, offentlig ansatte. Der har vi jo over 800 000. De kommer ikke til å merke dette, for de har allerede den type... De har en god ordning. Så det har jo vært pinskespensjon. Dette har vært en mangel, kan du si. Og det er den ene gruppa. Den andre gruppa er jo rett og slett at det er jo en del privatbedrifter som har dette fra allerede i dag. De gir pensjon fra første krone. Det har de gjort frivilligt, og det har de rett og slett gjort fordi de vil tiltrekke seg en god arbeidskraft. Jeg vet ikke hvordan det er i Skipsted. Vet du det, Andreas, om de har det? Jeg tror vi... har fått det er godt noe tok til meg det er deilig å bli tatt litt på senga men jeg tror vi har nå fått fra første krone det ble innført og de gjorde ingen justeringer på prosenten så man fikk rett og slett bare mer pensjon de tok den ekstra kostnaden da jeg lager overgangsordninger så selv om du ser i dag på din på en innlønnsstrekk hvis du kan se det om hvor mye som blir satt av så har altså bedriften tida frem til 30. juni med å tilpasse seg til de nye reglene så det er ikke sikkert at de gjør det allerede fra 1. januar noen har klart det og sist men ikke minst de som det ikke gjelder for er jo å undertegne det jeg får ikke noe av dette. Jeg får ikke noe pensjon for første kroner, fordi jeg er ikke sestendig næringsdrivende. Jeg må selv fikse en sånn pensjonsordning. Den er veldig god, den som gjelder for sestendig næringsdrivende. Men den har merkelig nok ikke blir tatt inn i det samme systemet. Så du kan tenke deg at det er jeg som selv må spare i min egen ordning, men så får jeg skattefrallegg for det. Tilsvarende det som på en måte er implicit i en OTP-regjering. Jeg som betaler inn. Men jeg får altså ikke noe fradrag for de første 106.399. Og skulle denne ordningen vært lik, altså både for ansatte og næringsdrivende, så skulle også jeg da fra og med 1. januar fått fradrag fra 1. krone, akkurat som om du ikke må betale, eller at du får en pensjonsinnskudd fra 1. krone. Det er ikke blitt gjort. Men det er sånn jeg har forstått det, ja. for alle som er næringsdrivende, så ha litt is i magen før du kaster deg til nærmeste folkevalgte og klager din nød, for det skal vi snakke. De jobber med saken, og jeg vil jo anta at dette også blir... for de næringsdrivende. Jeg tror det handler litt om at dette gikk litt. Jeg har ikke hørt noe styrt, men det gikk for en gang skol ganske fort, raskere enn den hadde sett for seg, og for hast innført denne reglene. Så de næringsdrivende får blitt tatt med i neste swipe, kanskje til nytt, hvem vet. Får håpe det. Bra. Skal vi sette strekk for pensjonsspesialen denne gangen, Halgeir? Det kan vi godt gjøre. Nå er det påskeferie, rett og slett. Det blir jo fint. Første påske, man ikke må sitte låst inne for seg selv, eller? Kunne vi møte andre i fjor? Jeg husker ikke, tida går så fort i alle disse pandemier. Jo, jeg tror vi kunne det i fjor, det var året før. Det er igjen at det var så kriselig for å ikke reise til hutta eller noen annens ting. Ja. Ja, det er bra. Dramatisk, dramatisk. Det skal bli fint med en liten påskeferie nå. Vi er jo tilbake en tredje påskedag, da blir det. Da er vi tilbake med et spørsmål- og svarsending. Og så... som da du kan høre på podd med, og så er vi tilbake på den store eteren igjen neste onsdag med en ny hovedsending. Produsent, ja, det er ingen andre enn Don Magne Antonsen, the podfather. Hvis du har noen tilbakemeldinger på denne episoden her, eller noen spørsmål til oss, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no. eller melde deg inn i Facebook-gruppa vår, som heter Penger og deg. Den ligger på Facebook, og der heter vi også Dine Penger, og vi heter også Dine Penger på Instagram, og der går det også an å sende oss en melding hvis det er noe du lurer på. Da ønsker vi alle sammen god påske, og så slapp av og spis appelsin og kvikklansj. God påske! Teksting av Nicolai Winther