Hjertelig velkommen til denne ukens spørsmål og svar episode av Pengerådet. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med Pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Vi har kommet til 4. juli, og vi kan jo ta en liten quiz, Magne. Du vet at jeg er veldig glad i det. 4. juli, er det noen land i verden som synes 4. juli er en spesielt spennende dag? Ja, det er vel et land som starter på U. Ja, og så er det en S, og så er det en A. Ja, det er den uavhengighetsdagen, Independence Day. Ja.
med Will Smith, da ble den filmen lansert. Nei, det var ikke det da. Men selve uavhengighetsdagen, det var 4. juli. Men da har vi absolutt ingenting med det vi skal snakke om etterpå. Hva gjør jeg? Jeg tror ikke vi kommer inn på uavhengighetsdagen der, men vi kommer sikkert inn på mye annet morsomt. God fornøyelse!
Vi har fått et spørsmål fra Sondre, som lurer på hva du tenker om norske sparebanker som investeringer. Er det et marked du mener er litt ukjent, og er de mer trygge enn andre investeringer?
Ja, du har jo en god fauna av norske sparebanker, over 90 stykker, mener jeg. Det kanskje bare er en tredjedel av det det var for å si 50-60 år tilbake. Er det Trøkstad sparebank?
Hva heter alle disse sparebankene rundt omkring? Søgner Greipstad. Ja, jernsparbank. Er dette stedet du skal putte pengene inn i? Altså, for det første så må, for at du skal kunne investere i en sparebank, så må de ha lagt ut, eller det var det som kalles et egenkapitalbevis, som før kaltes grunnfondsbevis, som egentlig kan sammenlignes med en aksje. Sparebankene er jo en egen organisasjonsform,
som skiller seg fra andre aksjeselskap. Så hvis du skal kjøpe for eksempel inn i DNB, så kjøper du en aksje i DNB, så kjøper du inn i Jærens Sparbank, så kjøper du egenkapitalbevis i Jærens Sparbank. Sånn
På papiret så er det litt ulik risiko i disse to papirene. Papirene og papirene. Ja, det er litt forskjellig risiko i hvert fall. I teoreien så skal det være litt høyere risiko å kjøpe en aksje i en forretningsbank som DNB for eksempel. La oss bare tenke oss at det er
to banker med en utgangspunktelik risiko, så er finansieringsformen litt ulik. Da er risikoen litt høyere for å kjøpe en aksje i den B, enn det er for en grunnfunns eller egenkapitalbevis i en sparebank. Og det handler egentlig om la oss si at banken går konkurs, så
så kommer du, hvis det er et konkursbro, så har du juridisk sett en litt, hva skal vi si, du kommer litt raskere til konkursfartet hvis du har en egenkapitalbevis i en sparebank, enn hvis du har en aksje, for en aksje er du ofte helt på slutten av det lange, lange kreditorekket av kreditt.
og organisasjoner og selskaper som har noe utestående i konkursbordet i banken. Men det er jo teorien, men sånn sett skal det være en litt lavere risiko i et kapitalbevis. Det er litt sånn teoretisk risiko, så jeg vil ikke vurdere akkurat den, men på papirer så er det det. Og den er ikke trygg som sånn, altså jeg vil jo ikke...
Jeg vil jo kanskje da på risikoskalaen sette den litt tryggere enn en ren aksje, men den er ikke tryggere for eksempel enn et pengemarkedsfond eller en obligasjon. Det å sette pengene i selve banken på sparekonto er selvfølgelig også mye, mye tryggere. Du er usikker på hvilken avkastning du vil kunne få også, og i perioder kanskje negativt, men
De siste årene har en kapitalbevis gitt en fantastisk god avkastning i forhold til den risikoen du tross alt har tatt. Det som også lokker mange er at de gir ganske høye utbytter. Nå er det for så vidt irrelevant om du får avkastning i form av økt kurs på det du eier, altså aksjene eller en kapitalbeviset, eller om du får mye utbytte.
Men mange liker nå en gang godt å få noe ekstra penger på kontoen der hvert år, som de altså får ifra egenkapitalbevisene. Så det er jo for så vidt positivt, altså det historiske bildet viser jo at egenkapitalbevis har vært en veldig god investering i forhold til risikoen. Så er det klart at hvis du da
kjøper den kapitalbevis, så er du veldig spissa. Det er jo ikke en trygg investering, for du blir jo veldig spissa inn mot en sektor som er finanssektoren, og i tillegg er det ikke bare den brede finanssektoren i verden, det er jo norsk finanssektor. Så hvis det går dårlig med norsk økonomi, så blir jo ofte også norske sparebanker
som har lånt ut penger til offshore, som har lånt ut penger til havbruk, eller en lokal industribedrift, eller et lokalt handelssenter, de blir også skadelidende. Sånn at du har jo en mye høyere risiko sånn sett, enn hvis du investerer for eksempel i et globalt fond, som har spredt pengene dine over mye av verden, og i mange ulike sektorer. Og skulle hun få en ny finanskrise, så vil nok også
Kursen på sånne regler på tatt bevis kanskje synker mer enn aksjemarkedet generelt. Hvis det er spesielt finanssektoren som blir skadelig i en eventuell ny krise, så har den et risikoelement. Men alt i alt så mener jeg at den er et interessant investeringsalternativ og definitivt
kan jeg støtte det at det er litt underkjent. Kan du også legge til at det finnes jo et fond? Ja. Et fond er vel det som er mulig å investere i, et EIKA-fond, med hemmelig EIKA-egenkapitalbevis, enkelt og greit. Ja, og det er noen av de andre, også utbyttefondene, som har en ganske stor prosentandel i egenkapitalbevis, men spesielt EIKA sitter jo, hvis du går fondsveien. Jeg lurer på om DNB Finans også har noe der, men den er jo også først og fremst globalt i enkelhet og vei.
Vi har et spørsmål fra Lea som lurer på hvor dumt det er å selge fond som har økt 20 prosent på kortere sikt.
Ja, men vel sikkert den siste tiden da, så har aksjefondene steget 20%, og det er det mange som har gjort på grunn av at valutakursene har, i hvert fall på de globale fondene, så har valutakursene fått litt ekstra, den svake norske kronen har gjort på litt ekstra der. Ja, det er vel opp mot 20% i hvert fall på 12 måneder eller noe sånt. Ja, det er fort det. Så følger valuta, men det er klart, hvis du i utgangspunktet hadde tenkt å ha pengene der i mange år,
så vil jeg sjeldent anbefale at du går inn og ut og tar sånne gevinster fordi at en ting er det vanskeligste er gjerne ikke å selge på riktig tidspunkt, men å kjøpe deg inn igjen på riktig tidspunkt, det er noe som de færreste klarer og heller ikke de profesjonelle så
Så det er noe som jeg som en strategi veldig sjelden anbefaler, og det er klart det er forlokkende. Du tenker jo at, ja, da liksom sikrer jeg meg de 20 prosentene, men det er klart at hvis dette fortsetter å gå opp igjen med ytterligere 10 prosent eller 20 prosent, så går det jo glipp av en ganske fin opptør, så det vet vi jo ikke, sant? Og det...
Det er det ene, og det andre er jo at veldig mye av den oppgangen som er fått da, det siste året, kommer som følge av at det norske krona har svekket seg så mye som den har gjort. Og hvis du går ut nå og tar ut den gevinsten, så er det primært en valutagevinst du sikrer deg. Det er ikke inntjening, det er ikke en kursgevinst i de selskapene som fondet ditt faktisk eier. Så
Da vedder du på sett og vis at norske kroner skal styrke seg igjen. Og det er jo et vanskelig veddemål å ta. Ikke så mange valutavhendelitiker som for eksempel tror det. Så med andre ord, det kan godt være at dette fondet kommer til å gå enda bedre. Hvis for eksempel valutakursen bare er den siste,
den samme, men selve aksjene begynner å stige mer enn de har gjort. For som sagt, Fysterfest var lyttene som hadde fått denne gevinsten, og ikke de underliggende aksjene. Så da kan det være at du får en ytterligere gevinst ved å holde dette.
Men det blir litt spekulasjoner. Jeg tror det er litt sånn, det er avhengig av hvilken type investor du vil være. For all del, det kan gjerne holde deg til kortsiktighet og gå inn og ut og følge med på markedet, men hvis du ønsker primært å ha de på lang sikt, så vil ikke jeg gjort for mange sånne inn- og utganger, rett og slett, for fanden mitt.
Thomas, han lurer på følgende, i hvilken grad ville du kontaktet egen bank, for eksempel Nordea, DNB eller liknende, og fulgt råden du fikk der med tanke på sparing og plassering av oppsparte midler? Er det de kan ta større hensyn til egne interesser med tanke på løsninger de anbefaler enn kundenes beste? Er det en berettiget bekymring?
Har Thomasen grunn til å være bekymret for dette her, Hallgeir? De skal jo tjene penger de også. Ja da, de skal det. Og det er en berettiging, og det er veldig bra at man har dette i bakkvote. Men jeg må jo si at bankene er blitt mye flinkere til å gi, jeg tror ikke de kan si at de er rent objektive, men i hvert fall mer objektive spareråd
de siste årene. Det var mye verre, synes jeg, på første del av spesielt 2000-tallet. Da var det ganske mye råsalg av litt dårlige produkter som var lett å selge, men som banken satt igjen med alt for mye av gevinsten med. Og jeg tror jeg berømmer både Nordea og kanskje spesielt DNB for måten de for eksempel tilbyr indexfond på i sine nettløsninger. De
har vært flinkere enn en del andre banker til å faktisk pushe de fondene som de ikke tjener så mye på, fram. Så der har det skjedd mye. Og det har nok også en sammenheng med omlegging av
Dette såkalt returprovisjonen innen fond, dette har blitt mer gjennomsiktig. Det har også vært stor fokus på skolering og potanseheving, og bankene selv har satt dette på dagsorden, altså objektivitet versus inntjening. Men det er lurt å være syndskeptisk. Tross alt, det er mer for en bank å tjene ut,
på å råde kundene for eksempel til å unngå ekstra nedbetaling av lån hvis de allerede er ganske trygge og heller investerer i fond. Jeg sier ikke at det er et feil råd, men det gir jo et incitament når banken både tjener mer ved at kunden nedbetaler mindre lån, altså de tjener jo godt med penger på lånene sine,
og samtidig får de satt inn ekstra kapital inn i fond, der de får provisjon av salget. Så det er verdt å ha det i bakhåvet, selv om det ikke nødvendigvis er et dårlig råd.
Det var det vi hadde for denne uken. Vi er tilbake neste tirsdag med nye spørsmål og svar fra Halgeir. Og det holder faktisk Halgeir på med nesten året rundt. På Podmy, hver tirsdag, så svarer han på spørsmål som vi har fått inn fra dere lyttere. Har du lyst til å sende spørsmål til Halgeir, kan du gjøre det på flere måter. Du kan sende en e-post til tipset til dinepenger.no.
Du kan sende en melding via Facebook eller Instagram, der heter vi dine penger begge stedene. Så det er ingen grunn til å ikke få deg et podd med abonnement nå, så gå inn og fiks deg det. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbureau i VGTV AS. VG's redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt.
Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.