#202 Hallgeirs 20 pengetips

Hei og velkommen til nok en episode av podkasten Pengerådet fra Dine Penger. Vi skal ta for oss et tema i dag som ikke er så veldig hyggelig. Koronapandemien påvirker jo de aller fleste områdene av samfunnet nå, og et sted som veldig mange nordmenn kjenner dette direkte er på lomboka. Veldig mange nordmenn har fått økonomiske problemer som følger av koronaviruset. Dette har kommet frem ganske konkret i en fersk rapport, Halger. Ja, den ble lagt ut mandag 27. april. Det var en forskningsrapport fra Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, ført i penne blant annet av Christian Poppe, som har god og lang erfaring i å og spotte og trekket og bruker kvalitative studier og kvantitative studier på å se hvilke trekk som går igjen for en del personer som får betalingsproblemer. Nå hadde de sett på det som skjedde i midten av mars, og gjort en del spørsmål og sier at nesten en av ti norske husholdninger eller hadde økonomiske problemer tre uker inn i denne koronakrisen. Og det viser seg da at det er 192 000 husstander som har disse problemene, eller hvis du da gjør det om til nordmenn i at det blir flere personer i en husstand, så er det rundt 420 000 nordmenn. Så det er faktisk mange som sier at de nå må begynne å skyve på regninger og ta en del sånne litt ubehagelige valg da. Det er vel mange i denne gruppa, kanskje blant de som er, eller sannsynligvis blant de som har blitt brottpermittert, kan man kanskje anta? Ja, det er det. Det er også slik at rundt 700.000-720.000 husholdninger regnes som utsatte i denne undersøkelsen, det vil si at de sliter med å betale regninger av og til, og har få eller ingen oppsparte midler. Det er jo spesifikt. spesielt sårbare da hvis en eller flere husholdninger mister eller får redusert inntekten sin. Så det er rett og slett hvis dette fortsetter å påvirke samfunnet og økonomien sånn Som det har gjort foreløpig, så er det ganske mange som står i fare for å få økonomiske problemer de neste månedene. Nå håper vi og tror jo at hverdagen skal komme litt mer sikker inn i vårt og også når det gjelder Det økonomiske, altså skoler åpne, folk kan gå tilbake til jobbene sine, gjøre mer på jobben, frisørsalanger, andre butikker åpne mer og mer til med. Enkeltrestaurantet planlegger åpne nå i mai, så hvis alt går etter planen, så vil vi nok ikke få så store innvirkninger som vi kunne frykte. Men dette er jo igjen, altså... Veldig avhengig av om vi får noen tilbakeslag også på smittespredningen. Ja, ikke sant, for det er jo varslet at det kan komme nye smittebølger, og da kan man jo i verste fall risikere nye nedstenginger, det som følger med. Men vi får jo krysse fingrene for at det blir bedre, men uansett så er det jo en del som, dette her blir vel litt sånn at det kanskje kan forsterke de problemene en del allerede Du kan også si at selv om bedrift og butikker åpner igjen, så har det gitt et økonomisk tilbakeslag for dem. Det er ikke sikkert at de tiltakspakene fremstår. fra myndighetene vil bøte fullt ut på det. Det er jo mange bedrifter også som allerede sleit litt, og hvor dette var på en måte det som kanskje førte til at de måtte begynne, eller må etter hvert, begynne å permittere. Vi hadde jo en ganske stor konkurs her for ledning av Robemannen, blant annet, som er en større håndverkerbedrift, og dette kan også komme at det skal oppdretts litt sår for bedrifter som vakler litt som er vanskelig å rette på og hele selv med den tildakspakken som kommer, sånn at det I sommer og utover høsten kan det være flere bedrifter enn normalt, selv om ting går tilbake igjen til det normale, som må si opp ansatte eller bli brevd til. Derfor er jo denne podcasten litt sånn også å føre var til ikke bare de da ... 422 000 personene som nå kanskje sliter, men førevar og til deg som er litt usikker på jobbsituasjonen din og lurer på hva du kan gjøre litt sånn på forskudd eller hvis du kommer dit. Vi har jo så vidt vært inne om dette her med koronarelaterte pengeproblemer, eller hva man kan gjøre i podcasten «Slik sikrer du privatekonomien din nå», podcastepisode 195. Men det som er tanken nå er å konkretisere det enda litt mer, og på en måte samle disse rådene i 20 punkter. For dere som vil ha dette skriftlig, så finner dere også saken ute på dinepenger.no. Du kommer i magasinet som skal være ute i butikkene nå. Vi kan bare gå på første punkt på lista, og det er rett og slett «Ring til banken». Ja, det gjelder egentlig. Alle de tre første rådene er knyttet til hva du kan gjøre sammen med banken din. Det er klart at hvis du har et boliglån, så har du en litt, og ikke minst banken har litt større verdtekasse å hjelpe deg med, enn hvis du ikke har det. Hvis du leier for eksempel, så er det begrenset hvor mange utsettelser utleier kan gi deg. Sett noen som har gått ned på husleier, men de fleste utleier vil nok ønske å ta det samme betalt som før, og det er vanskelig å få noen særlig utsettelse på det. Et lite tips der kan jo være å Hvis du er i pengeskvis og mangler penger til husleier, diskutere med utleier om du kan låne av din egen depositumskonto. Det er jo ikke uvanlig at du kanskje har samlet to-tre husleier på en egen konto som typisk skal brukes hvis det er det er noe i leiligheten eller boligen som må dekkes i etterhånd, og der er jeg enig om at ja, dette må du gjøre, så kan den trekke av denne kontoren før den utbetales tilbake til deg. Men det er ingenting i veien for at du avtaler med utleier at ok, nå sliter jeg såpass mye at jeg kan ikke, altså alternativ for meg er kanskje at jeg må flytte ut. Da har Da vil kanskje utleier gå med på heller å trekke en eller to husleier fra den kontoen, slik at du har litt tid på deg. Det er en mulighet å låne deg av deg selv med utleiers velsignelse. Men hvis du har et boliglån, så ring alltid først til banken din og hør hvilke verktøy de har. Ikke vær flau for dette, de får jo hundrevis, kanskje tusenvis av telefoner og meldinger nå hver vei på personer som ønsker å få gjort noe med sine betingelser og så videre. Så dette er de vant med. Ikke utsette for lenge, for hvis en regning går så langt at den gir ingen betalingsanmerkning, så er det plutselig litt større banker, litt mer begrenset hva de faktisk kan gjøre uten at de må koble inn hovedkontoret og så videre. Får du en betalingsanmerkning for eksempel, så er det ikke gitt at de kan gi deg en betalingsutsettelse, eller at de kan låne opp på lånet ditt uten at de må ta en runde med hodkontoret. Det kan være vanskelig å få til. Så ring banken aller først. Det de kan hjelpe deg med er for eksempel avdragsfrihet. Dette er noe mange har blitt kjent med nå. Da betaler du bare rentene. Det er jo selvfølgelig mer gunstig å be om avdragsfrihet på et lån som har lav rente, for da betaler du bare disse rentene, og så kan du heller bruke det du da sparer på regninger som det haster mer med. For eksempel ubetalt mobilabonnement eller avdrag på forbrukslån som er dyrere. I ukans boktøy kan ikke banken gi deg avdragsfrihet med mindre lån i ditt. Det er under 60 prosent av boligverdien. Dette er noe som kom inn i boliglånsforskriften for noen år siden. Men i mars endret de denne såkalt fleksibilitetskvoten fra 10-20%, og i tillegg så presiserte de at banker kan innvelge utsettelse for både rente og avdrag inntil 6 måneder, så de gjorde et grep der for å sette banken i større grad til hjelpekundene sine. Så er det viktig at hvis dette blir en sovepute, at hvis du bare lar være å betale avdrag også når du kommer tilbake i jobben, så er jo selvfølgelig ikke dette et lønnsomt grep. Det gjør jo at boliglånet ditt blir dyrere. Men i mange valg er dette et av de billigste du kan ta. Dette med å forskyve litt på noe av lånet som tross alt har kanskje bare 2% drøyt rente i stedet for og tape et nytt lån for eksempel som kanskje har 10-15-20 prosent rente. Så er det andre valgene du kan ta, en såkalt betalingsutsettelse. Det utsetter du ikke bare men også rentene, så du hopper over hele terminbeløpet i en kort periode. Da betaler du ikke lenger 10 000 eller 15 000 eller hva du gjør, for vanligvis til banken betaler du null, og så bruker du de pengene på regninger som det har stått mer med igjen. Dette er et dyrt, dette er ikke et lønnsomt grep selvfølgelig, men i valget mellom to hunder er dette kanskje det billigste. – Ja. Det samme kan en også gjøre i lånekassen. Der er det for så vidt enda enklere. Du går bare på lånekassen.no og søker om å få betalingsutsettelse. Det kan du gjøre hele 36 måneder totalt mens du har låne. Det er også slik at hvis du har fått utsettelse for mars eller april, vil ikke det spise av dine 36 måneder. Så der har det også kommet en sånn unntaktsbestemmelse inn. Og da kan vi igjen da også bruke de pengene til noe som haster mer. Fordi lånekassens lån, altså studierenta, den ligger om 2,5 prosent nå. Da har vi gjort unna, hvis det ikke var noe mer du skulle si om studielånet, Holger? Nei? Nei, det er jo primært dette. Hvis du for eksempel har 500 000 i et styrdlån, så sparer du jo. Du slipper å betale terminbeløp på rundt 2800 kroner per måned som du kan bruke på det som har stedmeier. Men da har vi gjort unna ring til banken, avdragsfrihet, betalingsutsettelse og studielåne, og da kommer vi til punkt nummer fem, og det er også en telefon som mange kanskje gruer seg til å ta, men som det kan være lurt å ta, nemlig å rett og slett ringe til kreditorene sine. Ja, fordi her er du nødt til å stikke hovedet opp av sanden. Det blir dyrt å ha det sittende for lenge der nede. Fordi at hvis du har en regning for eksempel til havslønn eller til mobilabonnementen eller fjelllinjen eller hva det skal være, ja, så Kan den kreditoren relativt enkelt håndtere regningen ved å dele den opp i flere, eller få den utsatt en måned eller to, spesielt nå, er det mye bedre enn at du bare lar det gå via til et inkasso-selskap. Det er også kreditorer mest interessert i, at de får en ordning med deg i stedet for at det føres til et inkasso-selskap. For da påløper de gjerne gebyrene, og påløper det også kostnad for kreditorer. Så føre var der også? Ja, det var det. Nummer seks, der er det spørsmål om ihjelsforsikring. Ja, da tenker jeg på noen kaller det gjeldsforsikring, noen kaller det betalingsforsikring. Det er det gjerne slik at du har tatt opp et forbrukslån, eller det gjelder også for noen bilån for eksempel, der hvis du blir arbeidsledig eller permittert i en viss periode, så dekker altså forsikringsselskapet, eller denne forsikringen dekker utestående salg. Men min erfaring er at det er slett ikke alle som er klare ved at de faktisk gikk inn på denne forsikringsordningen da de tok opp lånet. Det var kanskje bare noe som banken eller selger rådde deg til å gjøre, og du nikket, og så har du på en måte glemt det, og så belastes det hver måned på betalingen av lånet eller forsikringen. Det er viktig at du gir beskjed, eller i hvert fall sjekker om du har en slik forsikring. Fordi det kan i utgangspunktet ikke selskapet selv vite at du har blitt permittert eller blitt arbeidsledig. Det er det du er nødt til å gi beskjed om. Og så er det noen sånne unntak. Blant annet har jeg sett at i enkelt av disse forsikringene gjelder kraven at du skal ha 100% permittert. Så de som er for eksempel 60-80%, det er ikke sikkert at den forsikringen dekker det kravet, men min oppfordring til deg er at du sjekker på alle de lånene du har tatt, om det foreligger en slik type forsikring. Da ringer du banken eller forsikringsselskapet ditt og ser om du har en slik forsikring, rett og slett. Nummer 7, da er vi over på skattemessige forhold. Når det blir endringer i økonomien, så kan jo det ha noe å si for skatten. Det stemmer. Mange går jo ned i inntekten nå, spesielt hvis de går ut over de 20 første dagene, så synker jo dagpengene, og årsintekten din blir lavere. Hvis du har en såkalt tabelltrekk som de fleste har, så spiller ikke dette noen stor rolle for i hvert fall litt vanlig. Det er klart at hvis du ryker ned i null, så er det en helt annen sak, men for de fleste inntektsendringer så tar tabellkortet høyde for deg, du går bare på et nytt. Du går bare på et nytt trekk automatisk, selv om inntekten din går ned. Men hvis du har et prosenttrekk, så må du gå inn på skattekortet ditt, eller på via og alt din, og endre det du forventer å ha som inntekt i 2020. Hvis ikke, så kan det være at du trekkes for mye. Og for de aller fleste ... i hvert fall de som har boliglån, så vil faktisk skattetrekket være litt for lavt hvis de har den samme inntekten. Fordi du har jo fått et visst, altså stipulert en viss rente 2020 og får dermed et visst rentefradag. Men nå som renta har gått ganske mye ned, opp til 1 prosentpoeng for mange låntakere, så vil jeg si at rentefradaget ditt synker. Det vil medføre at du blir trukket for litt mindre skatt enn det du egentlig skal. Fordi at du har litt for høyt rentefordrag innebygd i skattekortet ditt. Så det bør du kanskje endre på. Du endrer rett og slett på rentekostnaden som ligger inne i beregningsgrunnlaget på skattekortet ditt. Det er Det er jo ikke noen skandaler om du ikke gjør det. Du må bare passe på at du har penger i neste år til skatteoppgjøret for å betale den eventuelle restskatten som kommer som følge av at du har fått et litt forhøyt rentefardrag i år. Det er det eneste som skjer. Pass på at du har penger til å dekke restskatten. Normalt er det en god ting å ha det trekket så nært opp til som skal være. Og hvis man har hatt litt økonomiske problemer i forkant, så er det kanskje greit å ha best mulig oversikt, også når det kommer til neste år. I juni så får de fleste feriepenger, men punkt nummer åtte er så nevner du muligheten for å kanskje få dem få feriepengene på forskudd? Ja, for nå har vi vært gjennom noen av de grepene du kan ta, altså når det gjelder lånet ditt, utsettelse av avdrag og så videre, men hvis det fortsatt mangler penger, hva hvis jeg må ta opp nye lån? Ja, du kan jo låne deg selv da, på sett og vis, altså du kan få feriepengene på forskudd allerede nå i april-mei, i stedet for i midten av juni, som de fleste får. Men du må vite at det er ingen plikt for arbeidsgiver å gi deg disse pengene på forskudd. De fleste vil jo sikkert gjøre det likevel for å komme deg i møte, men husk at det er en del arbeidsgivere, i hvert fall mindre bedrifter, som har noen problemer med likviditeten, og som kan ha problemer med for betalt du dette i april-mai, og heller om du gjør det planlagt i juni. Men spør gjerne, fordi da låner du av deg selv, og du betaler sånn 70 prosent rente billigere enn å låne av en forbrukslånsbank. Neste punkt, nummer ni, da er vi over på ... Ja. et annet type lån fra jobben, på en måte? Ja, en del arbeidsgivere, og større bedrifter spesielt, har jo såkalt rentefri smålån, det vil si at du kan låne penger av jobben, og så lenge du bare låner maks rundt 60 000 kroner, altså det er tre femtedeler av det såkalt grunnbeløpet i folkeutrykten, så slipper du å betale fordelsskatt hvis dette er rentefrit. Veldig ofte er disse lånene rentefrie, Og så er det slik at du betaler de ned igjen i løpet av 12 måneder via lønnen din. Så det er en ganske god og gunstig måte å få penger på kortsikt hvis du har en pengeskvis uten å betale for mye rente. Nummer ti, det punktet heter bedre med kontokredit. Hva mener du med det? Fordi at veldig mange har muligheten til å overdra lønnskontoen eller brukskontoen sin noe. Ikke alle, men da må du ta en egen avtale med banken om du kan overdra det med 5 eller 10 000 kroner. Og i disse tider så er det noen banker som har innført rett og slett 30 dagers, du kaller det forskutering av dagpenger, altså hvis du må vente litt lenger på å få dagpengene, så er det muligheten til å trekke ned kontoen din i negativ saldo inntil 10 000 kroner. Om en gang du har fått de pengene, altså dagpengene på kontoen, så vil jo saldoen din igjen komme opp på null, og så trekkes denne kontokreditten vekk i de bankene jeg har sett det bli tilbudt. Det er nok en bedre og mer gunstig ordning enn å ta et separat forbrukslån. Det er noe med mekanikken også her, om at det automatisk vil jo kontokreditten trekkes bort, i stedet for at det blir likegjerne det som en slags... som en slags fristelse som det ofte er for et ubrukt for eksempel forbrukslån. Nå skal du også vite at NAV har muligheten til å skuttere dagpenger, så begynn gjerne der, for der er det også rentefritt. Da er vi halveis på lista. Og nummer 11, der handler det om å øke inntektene. En måte å gjøre det på uten å få ekstra skatt. Hvordan gjør man det? Det er jo en del som, også de som i utgangspunktet jobber hjemmefra, som nok merker at de har litt bedre tid enn de vanligvis har. De har kanskje også blitt ikke permittert med selskapet. ikke permittert 100%, så det kanskje blir permittert 60%. Og hva hvis en har muligheten til å fylle av tida med noe inntektsgivende? jo, da har du lov til å motta inntil 6000 kroner skattefritt fra andre privatpersoner hvis det dreier seg om mindre tjenester i hjemmet, for eksempel barnevakt, maling, flislegging og så videre. Det er viktig å huske på her at det er jo ikke så gunstig å gå rundt omkring og gjøre smågjørene heimer som folk. Hvis du bærer med deg smitte, så vil jeg ikke oppfatte deg det, men det er mye utarbeid som man kan gjøre nå på våren. Hagarbeid, en kan male ting uten at nødvendigvis... har mindre enn to meters avstand til opptaksgiver. Pengene kan jo vipses, ikke sant? Og dette er altså skattefritt, men det kan ikke være næringsvirksomheter. Hvis du er en snekk eller en maler, så kan du ikke male hos andre, selv om det er innenfor 6000 kroner per oppdragsgiver. Det er viktig å understreke, men det finnes, jeg har hørt, veldig mange handy menn og handy women, ikke blant deg selv, men som kan gjøre den type tjenester og altså tjene litt 6000 kroner skattefritt fra hver oppdragsgiver. Totalt må nok holde denne regjeringen for rundt 10 oppdragsgiver i løpet av et år, altså 60 000 kroner, men det er penger det også. Ja, absolutt. Det er sikkert mange som kan tenke seg noen som vasker vinduene eller beiser ut, eller den type ting. Så det er ting å gjøre, selv om man skal tenke på smittevern. Neste på lista er kreditkort. Der må man kanskje ha litt kontroll på økonomien fra før? Ja, det er en grunn til at dette kommer langt ned på lista igjen i valget mellom mange ånder. Hvis du kommer helt ned på å bruke kreditkortet ditt, så kan jeg ikke si at du skal la være å gjøre det hvis du er i en veldig stor pengeskvis og samtidig har noenlunde struktur på ekonomien din, slik at du vet at du har muligheten til å betale denne regningen neste måned, eller fordelt over noen måneder, da kan det være likevel slik at du skal bruke kreditkortet for å få unna en snublestein i regningsboka di. Men du kan jo utsette denne regningen da i opp til syv uker, altså før det påløper rente, og Men det er klart, hvis denne regningen ikke blir betalt eller bare del av den, så begynner det å løpe rente på 20-30%. Derfor er det alltid smartere å bruke noen av de andre punktene vi har vært gjennom før du gjør dette. Husk også at tar du ut penger fra minibanken, så får du ikke denne rentefri perioden likevel. Da løper vanligvis renta fra dag 1. Det må du være oppmerksom på. Ja. Nå er det vel ikke så mange som vil ta imot kontanter heller, så det er kanskje ikke noe vits å gjøre det av flere årsaker. Da er vi over på punkt 13, og 14, vi kan jo ta dem litt sammen. Begge deler handler om å spare penger på mat, for dette er jo et område som mange kanskje har litt liten oversikt på, og bruker mye mer penger enn man, men man tror det er gode muligheter for å spare inn også. Og det er jo faktisk en utilsikt av positiv ting, sånn sett med denne perioden vi har vært inne i. Det at dagligvarerkjederne melder tilbake om at folk har begynt å handle av mye større og færre ganger. Altså de har færre ganger i butikken av naturlige årsaker, handler litt mer. Det er gjerne en vane du kan fortsette med, for det er ofte økonomisk. Da planlegger du bæret for det første når du skal i butikken, og du vil merke at totalinnkjøpene går ned når du kanskje bare handler en gang i uka, og altså har planlagt de i forkant. Så hvis du gjør det, både lage handelister og handle sjeldnere, så vil du merke det også på privatekonomin din, foruten at du antakelig vil kaste mindre mat, og det er selvfølgelig også godt for miljøet. Og du sparer tid, ikke minst. Ja, ikke sant. Da jeg var student, så måtte man jo være litt økonomisk, så da var jeg flink til å lage middagsplanlister, og jeg og samboeren min pakket Vi bodde på Bøler den gangen, og så pakket vi hver vår ryggsekk, dro til Ulsru, en T-banestasjon unna, og så pakket vi fulle disse fjellsekkene og dro hjem igjen, og så hadde vi mat i fryseren en stund. Så glir jo dette litt ut når man får barn og har babyperiod, men nå har jeg vært flink å starte opp igjen med middagsplanlegging. Og måten jeg gjør det på, det er at jeg lager rett og slett fire ukers løp med middager for alle dager i uka. Og etter å ha vært litt ute og kjøre med middagsbudsjettet og matbudsjettet, så har vi begynt å få litt mer kontroll på det igjen. Så det anbefales. Jeg kan godt se om jeg kan få lagt ut mine... på Facebook-gruppa vår pengeråde, så kan man få litt inspirasjon til hvordan man kan lage en middagsliste. For det er mye penger å spare. Jeg tror vi har tatt inn noen tusen der. Ikke minst en plan for å bruke opp alle de varene du har faktisk handlet inn. Ellers blir det ofte en liten purre eller en blomkålse eller en brokkoli eller hva det skal være som er gusten å gå etter en uke eller to, så har du laget en plan, så klarer du nok sensivvis også å bruke opp de varene. Hvis du besjekker utløpsdatoen, så tar du litt hensyn til det også når du bestfører datoen. Legger du det inn i middagsplanen når det går ut, så er det lettere å overholde. Men da har vi gjort unna mat og middags delen av lista, og så skal vi over på nummer 15, som er forsikringer. Ja. Nå har vi vært litt innom hverdagsøkonomien, nå skal vi også se litt på de store utgiftene. For mange er det boliglån og forsikringer. Boliglån, der må du passe på at du har fått et godt nok rentekutt fra bankerne, for de gir ganske mye ulike rentekutt i ulike kundegrupper. Så jeg vil oppfordre deg, hvis du har en grei sikkerhet i boligen din og har lånt lån over, si, 2 millioner, da skal du ikke ligge noe særlig over 2 blank. Ligger du noe særlig over det, så synes jeg du skal ta en telefon til banken og få pryttet den renta ned. Forsikringene, det er det mange tusenlapper sparer hvis du ikke har gjort den jobben på to-tre år. Det burde du egentlig gjort en gang i året, og nå har du jo litt bedre tid til å gjøre den jobben som for mange føles litt sånn litt sånn litt kjedelig, men hvis du bruker for eksempel en anbudstjeneste og legger inn disse datene for forsikringene dine, så kan du jo bruke vår nye herlige teknologi til å få sendt ut det mest mulige forsikringsselskap og få et tilbud. Og så kan du jo selv avgjøre om du vil bruke det tilbudet du har fått til å prutanere prisen i ditt eget selskap, eller om du vil bytte. Her er det i hvert fall mye penger å hente. Så bruk den tida, den ekstra tida du har fått nå, til å gå gjennom forsikringen, for det er ofte en ganske stor del av din privatekonomi. neste punkt kan kanskje være litt vanskelig å gå løs på punkt nummer 16 er arv det er jo ikke sånn at man kan planlegge at noen skal ikke være med oss lenger men det går jo rett og slett an i dag er det jo ikke noe arveavgift Sånn at det er jo muligheter for å planlegge litt da, hvis man ønsker å ta den praten. Det er vanskelig å ta den avpraten både mellom foreldre og barn, og besteforeldre og barn og barnemann. Men her er det litt forskjell på hvordan en generasjon også sliter i disse periodene. Det er mye større press på de som har nettopp etablert seg i boligmarkedet, og som gjerne er blant de første som mister jobben, enn de som kanskje har en pensjon, de merker jo ingenting, annet enn kanskje innskuddsrenten går noe ned. Så hvis de sitter med midler og ser det som... ser en mulighet til å hjelpe generasjonene, så kan en kanskje vurdere arveforsket i disse tider. Spesielt da, som du sier, fordi at, og dette er fortsatt ikke det alle som har fått med seg, arveavgiften den ble avskaffet i 2014. Kommer det drivgjørenskiftet, så er det slett ikke utenkelig at den blir gjeninnført. Så Så det kan være en god periode nå å tenke gjennom om du ønsker å gi noe av forsket på arv gaver til neste generasjon. Nummer 17, det høres jo litt selvsagt ut, men nå er det vel mange undersøkelser som viser at nordmenn er veldig dårlige på akkurat dette her med å lage budsjett. Men det anbefaler du at man gjør. Ja, spesielt nå igjen, fordi du kanskje også har litt bedre tid til å planlegge økonomien din. Lag et budsjett, gjør det enkelt, trenger ikke noen store Excel-regner. Gå inn først i nettbanken din og se om du har en sånn i nettbanken verktøys etter min økonomi eller et mitt forbruk og så videre, bruk den. Da får du nemlig en oversikt over hva du har brukt pengene til de siste månedene, siste måneden, siste seks måneder og så videre. Da blir du gruppert etter mat, klær, fritid, transport og så videre. Og så kan du se på hvor for eksempel mye du bruker versus det som er... mer standardisert, nommert sats hos statens inntekt forforholdsforskning. Du går på sifo.no, leter deg frem til en interaktiv kalkulator der du kan taste inn for eksempel en familie på to voksne, to barn i alderen 8-10 og 12-14 eller hva det er, og se på hva som staten mener er et nøkta normert forbruk, og måle det opp mot ditt forbruk, og se eventuelt hvor skoen trykker, hvor du kan kutte ned, eller hvor du egentlig bruker innenfor det som er et stram budsjett, sånn som staten legger opp. Så undersøk deg, bruk litt tid på å gjøre det nå, så har du et veldig godt verktøy i tida fremover, for da kan du også i nettbanken din legge opp en plan de neste månedene, de neste årene, hvor mye du ønsker å bruke på de forskjellige forbruksgruppene, så får du en pling, eller du får sett på når du bruker over det på hver enkelt forbudsgruppe, og kan på den måten styre mer hvor mye du skal ligge igjen med hver måned til sparing eller ekstra nedbetaling av lån eller hva det skal være. Så lag budsjett er i hvert fall utfordringen og anbefalingen. Nummer 18, der handler det om å leie ut det man måtte ha. Ja. Både 18 og 19 år er jo knyttet til eiendelene dine, både de du bruker og de du ikke bruker så mye. Har du hytter, bil eller båt, så leier de ut i de periodene du ikke selv bruker de. Dette er skattemessig gunstig også. På hytteleier er de første 10 000 kroner skattefri. Utover det beskattes bare 85 prosent av inntektene. Og det er bare 22 prosent. Mange tror at de betaler full inntektsskatt på hytteleier, men det gjør de ikke. Det er 22 prosent. Og altså 10 000 først er fullstendig skattefri, så det bør du i hvert fall prøve om du klarer å skaffe deg. Og så er det jo bildelingsfirma som nettbil og hyre som leier ut bilen din, det er altså gode inntekter. Det andre, punkt 19, er jo dette at du kan selge brukt, det er det som samler støv i boden din, ta når du skal likevel rydde opp i boda og i kjeller og så videre når du har litt bedre tid. Se på hva du kan forlagt ut på finn.no eller tisot.no. Mange ting der som ikke har verdi for deg, men som kan ha verdi for andre, spesielt alt som er knyttet til barneutstyr, som tripptrappstoler, fjellpulker, barnevogner, det kan gjerne oppnå ganske fine priser på Finn. Dette kan dere få mer tips om hvis dere går på podcastepisode 198, som heter Rydd deg til bedre økonomi. Der kommer jeg med noen gode tips til hvordan man kan selge brukt Ja, da er vi over på aller siste punkt, som er, ja, dette er jo noe du ofte er inne om, men bufferkonto, det bør man absolutt bruke anledningen til å bygge seg opp nå. Ja, fordi at hvis du, for det første, dette er råd som gjelder alle, vil jeg si. Uansett om du sliter nå eller ikke, så bør en ha en god nok bufferkonto, En bør ha i hvert fall en til to månedslendinger på en separat sparekonto i tilfelle det blir dårlige tider igjen. Og det tror jeg ganske mange har blitt oppmerksom på nå, at en trenger kanskje ikke bare bufferkonto til den dagen vaskemaskinen ryker, eller du må ut med ganske mye penger til tannlegen. Du kan også ha bruk for det når økonomien må rettes opp igjen fordi du er blitt permittert, eller du trenger en periode der du bruker dine egne penger for å rette opp økonomien i en periode. I denne undersøkelsen som vi begynte med fra SIFO, så sier altså 4 av 10 i denne gruppa på drøyt 400 000 personer som nå merker økonomiske problemer, da sier 4 av 10 at de ikke har oppsparte midler i det hele tatt til slike tider som nå. Mens rundt halvparten hadde mindre oppspart enn en måneds inntekt. Bare 8% av de 400 000, altså 30 000 personer, hadde mer enn en månedsinntekt i oppsparte midler. Det er klart at for de så blir dette enda verre, fordi de mangler den der lille bufferen til å rette opp sin økonomi når de blir permitterte. Så derfor går jo den siste rådet som en oppfordring til alle, å sjekke og passe på at du har en god nok bufferkonto. Det er jo sånn at nå har han jo fått et rentekutt. Det betyr at terminbeløpet gjerne synker. Men hvis du har den jobben du har, du tjener det samme som før, er det da noen spesielt gode grunntegn til at du skal betale et lavere terminbeløp enn før? For har du annuitetslån så vil jo gjerne terminbeløpet synke når renta synker. Justerer du opp det terminbeløpet? Betal ned lånet raskere, eller rett og slett de 100-lappene som du da betaler inn ekstra per måned i forhold til det som da, la oss si, banken da låp det med det nye terminbeløpet, kan du jo gå inn på en sparekonto, en bufferkonto, så sparer du opp litt penger til a rainy day. Mhm. Ja, da jeg vet ikke om vi til slutt hvis noen virkelig sliter med økonomien hva bør de gjøre da hvis de på en måte, nå har vi vært innom en del men er det nå på en måte noen hjelpetjenester utenom brukshusfelt som kan være til hjelp? NAV har en egen gjeldsrådgivningstelefon det gjelder ikke bare for de som har store gjeldsproblemer det gjelder også for de som trenger litt råd om hva du skal gjøre i disse tider. Google da NAV og gjensrådgivning, telefon, så får du opp det nummeret. Jeg skal ikke ta det på strak, jeg tror det er 55 55 39 39, men jeg er litt usikker. Google det i hvert fall. Og hvis du sliter enda mer og ikke får nok hjelp der, så sett deg på lista og bestill time hos NAV. De har kompetente økonomiske rådgivere som kan gå gjennom økonomien din hvis du sliter, og sette opp forslag for eksempel til budsjett, eller sette deg i stand til å forhandle eller få til en løsning med kreditorene dine. Så bestill time allerede i dag hos NAV sitt rådgiverkorps. I din kommune, eller bytøy, der du bor i. Ja, for det jeg har hørt fra de som jobber med dette, er at folk kommer for sent til dem. Så ta heller den telefonen jo før du... Jo før du kan, ikke la det gå for lenge. Det var siste, da har vi vært igjennom alle 20 rådene. Produsent for denne sendingen har vært Kristine Masdal-Odne, og du har hørt rådene til Halger Kvadsheim, og jeg heter Astrid Allen. Hvis dere har noen spørsmål til oss, så er det bare å sende inn på tipset til dinepenger.no og merke gjerne mail med pengerådet hvis det er spørsmål til podcasten. Vi høres igjen! På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din private økonomi.