#231 Alt om ETF - Exchange-traded fund

Musikk Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Musikk Hjertelig velkommen til nok en utgave av pengerådet. Vi er kommet til uke tre i dette nye året, og det føles jo nesten som et helt år allerede disse tre ukene. Det har vært innholdsrikt. Ja, det har vært lange. Det har vært ganske mye jobb for en del i starten. Det er ofte sånn med... Vi har mye pågang fra aviser og TV, som skal ha disse rådene om hvordan vi skal starte 2021. Men det er jo bare hyggelig. Og så er det jo, du vet, det er lite dagslys, mye mørke, men så er det litt lettere å jobbe. Det verker jo ganske godt i forhold til når det er sommertid. Med nok snikksnakk. Ja, nok snikksnakk. Du har kuttet det fort. Nå skal jeg snakke om Svein som har fått vaksinedose nummer to. Det går å bli flere og flere minutter hver dag. Jeg opplever det fra bilen i og med at jeg har litt utfordring, krevende, uvant bosituasjon. Vi driver og flytter, skal flytte snart. til denne vakre bygda Barumsverk. Og vi har jo ikke flyttet dit enda, men ungene har begynt i barndaget der, så vi kjører mye bil fra Oslo dit hver dag. Så vi ser, jeg ser hver dag, det blir lysere og lysere og lysere hver dag. Det er fire-fem minutter hver dag. Så nå... skal jeg slutte med snikksnakke, og nå skal vi gå rett ned på det vi egentlig skal snakke om i dag, for vi har vært så vidt innom det i en av de spørsmålspodden vi har. Litt reklam for det, hver dag, eller mandag, tirsdag, torsdag, fredag, så kommer det sånne små enkeltsnutter fra oss, hvor vi svarer på spørsmål fra leserne, og Noe av det vi har svart på siste tiden er jo et spørsmål om ETF'er. Og vi tenkte, ja, dette var gøy. Vi lager en stor sending om dette her også, for dette her er det jo interesse for, er det ikke det, Holger? Jo, det er absolutt. Det merker jeg. Det er flere og flere som har interesser, altså er interessert i dette produktet som de ønsker å og kanskje bruke noe av fondsparingen sin til. Jeg ser jo det selvfølgelig litt med både på norsk og for så vidt også litt globale spareopptrend, at det er økt interesse om akkurat ETF-et. Innhentet noen tall fra Jadvald Nordnett, De har vel 2 milliarder av kundene smittet i såkalt ETF-er, og 18 milliarder er i vanlig verdipapirfond. Så det er jo et spareprodukt som fortsatt bare er rundt 10% av øvrig. Altså, i affronts universet kan du si, og jeg tror ikke det, jeg tror jo noen nettrepresenterer nok, kanskje den, altså 10%, tror jeg ikke er nødvendigvis tilsvarende i andre banker, jeg tror det er litt lavere andel i andre banker, for noen nettskunder er ofte litt mer, kanskje. kanskje litt mer nysgjerrige på nye produkter. Hvis du kan kalle det nytt, det har jo vært i mange år, men det er vel kanskje de siste to-tre årene at det har skutt fart, og nå er det veldig tror jeg, globalt på størrelsesorden, med i alle fall indeksfondet sikkert basert på investerte midler i ETF-ene, har vanligvis mest blitt brukt av de litt mer profesjonelle investorerne, livselskapet, bedrifter og organisasjoner som har plassert penger i det, men det blir også nå etterspurt av privatpersoner. Og før du, som hører på dette, kaster deg over Google for å finne ut hva en ETF er, som vi nå har brukt et par minutter på å snakke om, kan ikke du være litt Google nå, Holger, og forklare oss hva som skjuler seg bak disse tre bokstavene E, T og F? Det står for Exchange Traded Funds. Hvis vi skal bare la det gli inn i Google Translate, så betyr det altså børshandlede fonds. Og de ordene To ordene, eller ja, det er to ord med vel torstavelse, eller ikke det, på børshandlet. Det skal ikke være språkteggende, men altså, disse ordene røper jo litt. For det første, det er fond vi snakker om i den forstand at du eier en del av... Ikke bare ett, men kanskje flere tusen selskap. Det varierer fra noen tital og flere tusen alltid. Om du har et spisset fond, kanskje bor mot en region eller en bransje, eller om du har for eksempel ETF som speiler global aksjindeks. Og rent teknisk så er gjerne et børshandlerfond delt i to typer. Vi snakker om fysiske fond, kanskje, og syntetiske fond. Sist nevnte, det er kanskje et fond som er bygd opp av opsjoner, swopper, altså finansielle instrumentet der forvalteren ikke trenger nødvendigvis å kjøpe konkret aksjene som ETF-en speiler men gjør dette via andre finansielle operasjoner. Den type fond har, uten at jeg skal gå langt inn i dette, så har det, bare et parentes, da har en såkalt motpartsrisiko, det vil si at hvis den får en type systemkrise, ny finanskrise, så har nok såkalt det syntetiske fonden litt større risiko enn de fysiske fondene. rett og slett fordi at det kan være problematisk å stille av kurser i de finansielle instrumentene, det er problematisk å komme ut av de instrumentene. Så for folk flest så vil jeg nok kanskje anbefale de mer fysiske fondene, altså de fysiske børsandelfondene, altså de som investerer i konkrete selskapene, som for eksempel et indeksfond gjør. Så derfor Det første er altså at dette er et fond. Det andre, børshandler. Hva betyr det? Jo, det betyr at det stilles kurser kontinuerlig, og du kan kjøpe fondene på en børs. Det gjør du ikke egentlig når du kjøper et ordinært fond, fordi ... Hvis du er tidlig på den, altså hvis du gir en kjøpsordre, ønsker å kjøpe et indexfond eller et aktivt fond litt tidlig på dagen, så kan du få gjort det, eller få kurs på kvelden. Men det er likevel til en såkalt ukjent kurs. Du vet ikke til like på dagen hva slags kurs du faktisk kjøper til. Og hvis du ligger litt ut på dagen og ikke gjør den handelen, så kan det være at du får kursen dagen etterpå. Det er med andre ord betydelig tidsrisiko, kan jeg vel si, hvis du skal kjøpe et fond, ved at du ikke får gjort det momentant. Det gjør du i en ETF, altså en børshandelfonds, da stilles det kurser. Du kjøper de kursene. Hvis klokka er kvart over tolv, og du ønsker en ETF på teknologisektoren for eksempel, det er altså en fond som speiler den, så får jeg kurs 12.15 eller 12.16, og skal jeg kjøpe et... et fond, DNB Teknologi for eksempel, så må jeg kanskje vente på kursen på kvelden eller neste dag i verste fall. Ukjent kurs som det heter. Så det er det som er normen blant aksjefond. det er en av fordelene med børshandlerfond, du får vite det der og da, du forhandler det der og da, og det kan jo være, om vi skal komme litt tilbake til en fordel, hvis du for eksempel tror at det vil komme en god børseoppgang den dagen, eller at du tror på en sektor som skal heve seg den dagen. Rett og slett mulig å være litt mer aktiv som en slags investor her da, enn det er i et vanlig fond. Ja, det er det. Og bare så er det en slags disclaimer, det vi snakker om nå hele tiden er jo Nå henvender vi oss til, i og for seg, alle fondsparere. Men hvis du synes at dette blir litt komplisert, og du ikke nødvendigvis ønsker å kjøpe børshandlerfond enda, så er det selvfølgelig ikke noe feil med bare å spare i ett globalt indeksfond. Kanskje det er det lureste du kan gjøre, fordi hvis du sitter der passivt, kan det være at du rett og slett slår fondsparere. meg og andre, som kanskje prøver i større grad å gå sektorvis, eller satser på noe som en mer tru på, som også kan gjøre vi et børshandlerfond. Så det er ikke nødvendig å ha børshandlerfondet i et FF i din fondsprotefølje, men som jeg har vett å si da fondsparing er jo ikke det er ikke bare for den som ønsker da, det er ikke bare å spare til pensjon eller til hytta eller til bolig hvis du ønsker det, så ha det litt ganske gøy på veien. Nei, Andreas. Ha det litt moro. Og det, sorry altså, det får du ikke i et indexfond. Det får du i, kanskje i større grad da, i disse fondene. Men det betyr også at det er ikke hovedvekten av din sparing helst, som bør foregå i ETF-er eller for så vidt også i mer spisse aksjefond. Hvilke andre fordeler snakker du om? Er det billigere eller dyrere for eksempel en vanlig aktiv aksjefond som også går inn og gjør litt sånn bett i real time? Hvis man skal kunne sammenligne det med noe, så er det vel kanskje det? Nei, det er vesentlig billigere enn en aktiv aksjefond. Også er det mer på linje med, eller noe billigere litt. avhengig av hvilket ETF du velger, en tilsvarende indeksfond. Altså, ETF-ene, der finner du, hvis du tenker på det årlige gebyrer, det er det vi snakket om først da, forvaltningshonorare, det er det du betaler da, eller det trekkes årlig egentlig til hver dag da, men i løpet av et år, så vil en ETF typisk koste deg de billigste helt ned i 0,04%, som er helt sykt billig. De dyreste er kanskje, ja, du kan helt sikkert finne skikkelig dyre ETF-er, men du snakker om opp mot 1% kanskje. Mens ordinære aksjefond, da har du de billige indeksfondene, de koster gjerne fra 0,18 prosent, noe av det billigste, opp til 0,3. Men har du aktive fond, altså ikke indeksfond, så koster de jo fort opp i halvannen til 2 prosent kanskje. Pluss eventuelt et suksesshonorar på toppen av det. Så det er klart at et EF som setter betegnelse, eller sekke grupper, de er nok billigere enn kanskje vanlige aksjefond som gruppe. Du nevnte at man skal ha det litt gøy på veien også, og et indeksfond er jo, selv om du har investert i flere tusen selskaper, så er det jo, ja, det blir jo stort, og du har ikke noe voldsomt forhold til det, og du har heller ikke mulighet til å posisjonere det. Det har vært sånn som, som jeg har sett, at inn mot veldig spesifikke sektorer, men det har du jo da med et F, har du ikke det? Ja, du har i alle fall et større utvalg. Det er jo mange som trekker frem ETF-er finnes, det finnes jo undergruppe av undergruppe i sektoret som du kan kjøpe ETF-er. Ser du på Nordnet sin handelsplattform som er en av de største utvalg i Norge, altså handelsplattformen, så har de rundt 800 fond til salgs, altså Pengemarkedsfond, aksjefond, applikasjonsfond og så videre, så har de altså over 1100 ETF-er. De har vel egentlig opp mot 1600, men de mest aktuelle er vel rundt 1100. Da har du et kolossalt stort investeringsunivers. Men du må nok primært velge ETF-er som tilbys av internasjonale forvaltere. På Oslo Børs så er det vel bare fire, kan du si, vanlige ETF'er. Tre er fra Handelsbanken og en er fra DNB Markets. Og de er alle knyttet til den såkalte OBX-indeksen på Oslo Børs, altså de største... Indeksen som speiler kursutviklingen for de aller største selskapene på Oslo Børs Børs. Men vil du investere globalt, og de fleste som kjøper et EFØ er nettopp det de ønsker, ja, så er du altså tusen på tusen med fonds, rett og slett. hvis du kan jo gå til andre handelsplattformer enn Nordnet også, så er det ikke noe som burde holde for de aller fleste. Vi kan jo ta det punktet egentlig med en gang, siden vi er inne på dette med spesifikke fond. Du har jo mulighet til å spisse hvis det er et område du har veldig tro på, så kan du gå veldig konkret inn på akkurat det. Det er det som er gøy, synes jeg. For all del. På vanlige aksjefond så har du også, hvis du går til globale forvalter, og dette kan du gjøre også gjennom norske plattformer, S-banken og sikkert DNB og Nordnet og så videre, så får du tilgang til ganske spissa bransje og region fond du har, fond som kun for eksempel investerer i et selskap i Afrika, du har fond som kun investerer i teknologiselskapet, men la oss, altså det er vel et fond, tror jeg, et ordinært aksjefond, det kan være det er to i morgen, altså for dette utviklingsreport, men det er et aksjefond som investerer i type gaming og e-sport Nå snakker vi om ganske smalt, men som likevel mange av våre lyttere bruker til daglig, altså spiller FIFA eller gamer, så er det, tror jeg, fire forskjellige GTF-er som speiler den samme sektoren. Så det er klart, har du trua på gaming-sektoren, sportssektoren, så har du et ganske stort utvalg der. Du finner egne ETF-er for robotisering, for eksempel, finnes det flere av. Driving technology, det finnes det flere av, altså hvis du har truer på selvkjørte biler og generelt oppgradering av software på biler, så finner du egne ETF'er, altså egne fond, som investerer i selskapet som driver på med dette. Og det finnes temaer under, altså sub under fond kan du si, av hovedfond altså innenfor driving technology så finnes det noe som heter cloud computing cloud technology innenfor automatiserte kjøreteknologi så du finner noe for en kvær, og du finner det er ganske interessant synes jeg for jeg har jo vært litt sånn jeg har Jeg ble skeptisk til bitcoin i den forstanden at jeg skjønner ikke så mye om prisingen. Jeg skjønte for så vidt ikke prisingen da den var på 10 000 dollar. Jeg skjønner ikke noe heller nødvendigvis, selv om jeg mener jo at kryptovaluta kan forbli seg. Jeg er ikke 100% sikker på om det er bitcoin eller er det en annen av de 8 000 kryptovalutene som kommer til å bli stående igjen. Men blockchain, altså blockchain-teknologien, er utrolig. Den er jo kommet for å bli, sant? Altså kryptovaluta er kommet for å bli, tror jeg. Men akkurat hvilken? Men da kan du investere i en ETF som investerer i selskapene, som lager, eller som server blokkjedeteknologien. Altså analogien, det er ikke akkurat en bruke, men den er jo noe sånn som at, husk at det var ikke gullgravene i USA, Det var ikke de som var blitt rike, sant, og la The Golden Rush. Ok, noen ble det, men de fleste endte fattige. De som ble rike var jo de som eide barane, restauranene, hotellene, bygde veiene, hadde busser, kanskje ikke, var kanskje før busserne, som frakte guldgraverne dit de skulle. De som hadde infrastrukturen var de som ble rike. Og litt av det samme kan du jo tenke på når det gjelder blokkjede-teknologi nå, så kanskje investere i selskapene som gjør... teknologien mulig. Det har du egen ETF av. Det bare viser litt av denne spissingen på sektoren herfra. Hvis du jobber i en av disse bransjene, hvis du har ekstra kompetanse på dette, hvor spennende er det ikke da å kjøpe ikke mye, men noe i en ETF som speiler en sånn sektor og leser om de selskapene som forvalteren har kjøpt. Og og lese opp denne indexen som kanskje denne forfatteren følger. Så det er i hvert fall ganske kult. Igjen da, ikke satt alt på dette, men kanskje noe. Det er jo et børsindeksfond, et fond, det er jo en eller annen fyr som har sittet her nå, du sier at du kan ha egne fond for video gaming, robotisering, den med det andre da, men det har noe da sittet i en eller annen gluping her nå, og satt sammen en portefølje med selskap som skal inn i dette børsindeksfondet, sånn som et vanlig indeksfond, så speiler de egentlig bare utviklingen av de selskapene. Hvis Det er vel sånn det fungerer, ikke sant? Ja, du finner nok flest, du finner ganske mange index ETF'er, altså ETF'er som følger en index, så du finner index for det minste litt, du kan finne antagelig egne indexer for for delindekser på for eksempel videogaming og sånn, men så finner du også fond som konkret kjøper de selskapene som de har tro på. Men de fleste ETF-er, de speiler nok en indeks, ja. Og så er det jo også en annen ting som er interessant med ETF-er, og det er jo tilfellet med de to av de fire som tilbys på Oslo Børs, det er da muligheten for såkalt gearing, eller diversifisering. Altså ta gearing først, det vil si en belåning. Handelsbanken har et eget fond, så det er eksakt OBX-bølg. Det følger jo OBX-indeksen, men bull betyr jo okse, og i bullsteknologien er det en bullersperson, en som er veldig tru på at nå skal ting gå opp, og kjøper du andelen i den ETF-en, så ganger du rett og slett, du dobler din innsats. Hvis OBX-indeksen går opp med 1%, så får du 2%. Det er en belåning som blir foretatt av fondet, altså en gearing som gjør at du får dobbelt opp. Det som er spesielt med slike fonder er at du faktisk risikerer å misse alt. Det gjør du ikke vanligvis i et fond, men hvis det går ordentlig bedass, altså 50 prosent, så kan du risikere å miste alt, fordi det dobbelser begge veier. Så har du også muligheten til å kjøpe et såkalt beer fund, både her på Oslo Børs og ellers. Da satser du rett og slett penger på at markedet skal gå ned. Du får penger hvis OBX-indeksen faller med en prosent, så tjener du en prosent på et ordinært beer fund. Det høres litt rart ut. Hvis du er i fond, skal du ikke satse på at markedene går opp Jo, for så vidt, men i hvert fall for å ta det som proffene gjør da. I perioder for eksempel, hvis du sitter med en nok så fastlåst portefølje, aksjer for eksempel, som du ikke av ulike grunner ønsker eller kan selge, så ønsker du kanskje helst at det skal gå oppover. Men ved å kjøpe et sånt bear fund, fordi de tror at markedet egentlig på kort sikt skal ned, så får du jo ta del i den partien. nedturen, kanskje. Du tjener på den nedturen samtidig som du ikke er nødt til å selge deg ut av de eksisterende aksjene. Så det er jo på en måte en mål, det er en sånn som proffene gjør for å hedge eller for å sikre porteføljen sin, men samtidig da få noe gevinst ved at det er et generelt kursfall i markedet, eksempelvis. Det kan være mange grunner til at du kjøper et BIR-fond selv om du ikke går ut av dine eksisterende fonder. Det er jo, men nå snakker vi jo egentlig litt om finans 2.0, kanskje for de fleste, men det er altså mulig da å kjøpe en vekst, altså å satse penger på at markedet går opp. Hvis jeg sterkt tror på det, så kan jo dette være en vekst. et alternativ, ja. Nå må vi lære deg uttrykkene bull og bear med en gang. Det er jo utenfor Wall Street, utenfor børsene der, så er det jo en okse. Det er jo en på Torshov også. Jeg vet ikke om Torshov-børsen er så aktiv om dagen, men det er hvertfall en utenfor. Det ligger en i Wall Street hvertfall. Den er ganske hippie, fotografert, kanskje den mest fotograferte oksen i verden, det tør jeg påstå egentlig, altså ferden av den du får ha med, unnskyld, men ja Bra, nå har vi jo brukt mye tid på å snakke om alle fordelene med dette her. Du kan jo både satse på det du vil innenfor kjøreteknologi, krypto, fiske alt du vil, men i himmel og jord skal du klare deg nesten å finne ut ETF-fond. Men det må jo være noen ulemper ved dette her også. Det er klart. Det er noen kostnadsulemper. Det er litt flere kostnadsulemper komponenter enn det du kanskje er vant med når du kjøper et ordinært aksjefond, for da er det jo primært forvaltningsgebyret. Tidligere, for noen år siden, så hadde vi kjøps- og salgsgebyr på fond, men det er det stort sett sluttet med. Men når det gjelder ETF-er, så er det faktisk en kortasje. For dette er jo som sagt noe du kan kjøpe på børsen, og da betaler du en kortasje til Megler for å gjennomføre den handelen. Gjerne en kortasje både ved kjøp og senere ved salg. Og så har du forvaltningskostnaden. Ok, den er jo lavere som jeg trakk frem en i alle fall aksjefond generelt. Noe lavere en del av disse ETF-ene, og så en lavere pris av en tilsvarende indeksfond. Men Som sagt, du har kvartasjen som spiser noe av avkastningen din. Så du bør nok ha noen år hvis du skal på den måten rettferdiggjøre et totalregnestykke. For du har i tillegg en såkalt valutaspredd. De fleste ETF-er, myntak av de fire vil jeg nevne til, er jo notert gjerne i euro eller dollar, så du har en valutarisiko, en valuta såkalt spread, altså en forskjell mellom kjøpskurs og salgskurs. som gjør at du da kan kjøpe. Det er noe som mange vil kjenne igjen også fra ordinære aksjer når de kjøper de på børsen, så er det litt forskjell på det som kalles kjøpskurs, altså den kursen som stilles til kjøperne, den som stilles til selgerne. Den spreden der, det er en kostnad, og den kan være litt større i et FF som er lite større. altså illikvide ETF-er. Slik som da jeg har forsovet i aksjemarkedet også, har du en veldig illikvit aksje, så kan det være ganske stor forskjell mellom kjøps- og salgspris, mens de mest handlet aksjene da, det krymper den inn, og de samme hjemme ETF-ene også, Så det er litt å merke hvis du kjøper marginal i et tilfell på akkurat dette med valutaspreaden. Og så har du en valutaspread, eller valutapåslag, og den er gjerne sånn som man bruker for å veksle valuta, ikke sant for norske euro eller dollar, den er gjerne 0,25 kjøp og kanskje tilsvarende ved salg, altså 0,5 prosent totalt. den kan enn om ikke unngå så gjør litt billigere for å opprette en såkalt valutakonto i banken eller handelsplattformen du er i og da er valutaspredden ofte mye mye lavere så det bør du faktisk ta så Google litt frem til og sjekke litt i banken din eller handelsplattformen om det er mulig å knytte en såkalt valutakonto til kjøpende for på den måten å redusere det regne påslaget. Et valutapåslag er jo noe du kjenner egentlig også fra ordinære handler, ikke sant? Kjøper du en vare med et vis eller mastercard, da er det utlandet, så betaler du gjerne 1,5% til 2% i valutapåslag. Så det er jo et vesentlig lavere påslag i det minste hvis du altså handle en ETF. Men det er mulig å gjøre den kortere, i mindre ønskel. Du kan jo også faktisk unngå kontasje ved å opprette en månedlig spareavtale. Det kan du gjøre i noen utvalgte ETF'er. Igjen, jeg tror noen etterhvert har en slik mulighet, da betaler du altså ikke noe når du kjøper ETF-ene. Det er mulig å få en spareavtale med langsiktig sparing, men selvfølgelig du har en kontasjon når du selger den. Er det noe fare for at man kan gå seg litt vild her? Vi har jo skrutt av at det er fryktelig mye å velge mellom, men er det kanskje i overkant mye å velge mellom også? Ja, det er klart. Det er jo... litt mindre oversiktlig enn det ordinære fondsmarkedet, i alle fall når du begrenser fondsmarkedet til de fondene som enten er globale eller sektorfond eller nasjonale som er tilbudt av norske forvaltere Odin, Skagen, DNB, Nordea, Storbrann, ikke sant? Altså de kjenner du til Du er ganske trygg på de. De store tilbydene av ETF-er, det er jo typ forvaltet eller selskapet som iShares, Lyxor, Invesco, dette er selskapet som det er ikke veldig mange som har hørt om de, men som er giganter, eller blitt giganter innenfor ETF-en. Så det er jo ukjente navn da. Men husk, som for aksjefond, så er det jo faktisk ikke, det er ikke forvalteren som eier dine midler. Skulle forvalteren gå kronk, så er det du som er juridisk eier av... av innskuddet ditt. Så det skal ikke være større risiko sånn sett ved å kjøpe en ETF, når vi snakker om et fysisk fond, enn et tilsvarende indexfond. Men en kan nok gå seg litt vil i denne store junglen av små og store, sånn som jeg nevnte, 11-12 hundre forskjellige ETF'er, heldigvis så finnes det søkemotorer der du kan gå inn og så ja, jeg vil ha i teknologi jeg vil ha et passivt fond som følger en teknologisektor jeg vil ha satt seg i fremvoksende markeder for eksempel i ETF'er. Den kan jo da med andre ord skreddersyr valgene dine litt, men det er faren med et for stort utvalg at det går deg litt Litt grann vilt, ja. Du nevnte jo litt også med risiko, og en del av det nevnte du allerede, at det var jo Det er fortsatt du som eier andelene, det er ikke forvalteren. Så den strukturelle risikoen er noenlunde samme som ved et fond. Men for eksempel å sette alt du eier og har på de som skal utvikle teknologi til en kjørekomputer i biler og sånt, dette kan jo gå alle veier. Det er ikke akkurat... orkla eller Nestlé dette her, som er noen små indeksvann i seg selv. Dette her er jo ganske... Du kan få... Du kan gire opp... Ikke misforstå bruken av gire her, men du kan kjøre opp risikoen ganske høyt i dette her. Ja, du kan det både på grunn av at det blir så spissa i sektoret. Jeg har jo nettopp lest en artikkel i din søsterpublikasjon, blir det det? I 24, om Eirik på... Noen i 20 år som har lånefinansiert Tesla-kjøpet sitt, altså ikke bilen, men aksjene, tjent fryktelig mye penger på det, men dette gjorde han mens han var arbeidsledig og en forbrukslån. Så det er klart at det her er en fare for folk med lav impulskontroll og stor tro på egen sektor, og brenner av fryktelig mye penger. Fordi hvis du ser på... På de ETF-ene som har gått best siste år, så snakker vi om en avgiftstigning på tett opp til 100%, 84% her på Invesco Global Blockchain ETF-en. Video gaming og e-sport til VanEck er opp 67%. Men altså, du har jo også ordinære fond som har gått kolossalt, 200% for Sematica Future Mobility fond, som er et ordinært bransjefond innenfor teknologi, og det finnes egne, altså Handelsbanken bærer kraftig energi som har gått opp 135%, så det er jo selvfølgelig faren for at folk blir litt blinde av dette, og Jeg synes det er kjedelig med et indexfond som bare i ansvarsstegn kanskje leverer 5-15% hvis det er et godt overlegg påpeker i avkastning og ikke opp mot 3-siffra. Så dette er jo en fare for at folk satser for mye på noen få hester. Jeg tenker jo... generelt så er det jo vanskelig å si at folk bør ha ETF-a i sin fondsportofølje det er helt greit å bare ha et globalt indexfond men jeg tror nok for mange for å øke motivasjonen for sparing for å øke interessen for det samme så kan ETF-a være et godt verktøy for akkurat det da Så er det to tips jeg vil komme med på slutten, eller to fun facts, som en bør være klar over. Det ene er faktisk at det kan nok bli et mye mindre utvalg i Norge etter hvert. Det var mange som trodde det skulle skje allerede ved nyttår, men det vil nå komme etter hvert, nemlig, og det skyldes EU-regelverk som tilsier at, hvis jeg forstår det riktig, at nøkkelinformasjonen Om fondene skal tilbys kundene på originalspråket. Så hvis du skal kjøpe, i alle fall fra norske tilbyder, et litt mindre teknologietheft, så må forvalter kunne gi deg nøkkelinformasjon på norsk. Og det bombe er ikke alle amerikanske framforvalter som er like giret på. Det tror ikke det holder med Google Translate heller, så her må de liksom oversette noen hundretals språk, og da dessverre er norsk et av de språkene som ryker ganske fort ut, fordi vi er tross alt bare litt over fem millioner. potensielle kunder her i landet. Sånn at en del av disse fondene vil muligens ikke tilbys lenger om noen måneder, men dere som allerede har kjøpt andeler i disse ETF-ene vil jo fortsatt kunne spare i dem og kunne selge dem via norske handelsplattformer. Det får bare ikke kjøpt mer av dem. Så er det jo uklart hvilke ETF-er som faktisk oversetter disse nøkkelinformasjonene og hvilke som ikke gjør. Men det er jo en liten risiko for fremtidige kjøp. Det andre som kan også være et poeng her, kildeskatt, såkalt kildeskatt, er jo noen betalet eller landet noen måtte utbytte fra for eksempel et fond eller en aksje. Og Til nå så er det vel primært, jeg vet ikke om andre, noen at nødvendigvis har beregnet og betalt ut denne kildeskatten til sine kunder. Det har de i hvert fall sluttet med. Det var tror jeg for mye plunder og heft. Så det betyr at du betaler på en måte til skatt til USA for eksempel, altså fra dette fondet, fra utbyttet, som du i utgangspunktet ikke får tilbake, med mindre du gjør et papirjobb. Du fyller ut et skjema og får det igjen. Så for å med andre ord kanskje unngå det, det er jo veldig mange som ønsker, Merkel nok vil jeg nesten påpeke, men det er noe sånn ønskefond som betaler utbytte for å på den måten ha likviditet og revinstere. Hvis du ikke ønsker det plundret, så kan du altså velge et hefe som jeg tror det står distr bak de, i parentes, d-i-s-t-r, distribution. Da For Disabrushen betales utbytte ut. Det kan være en liten ulempe for den som blir beskattet i det landet, eller får ikke tilbake den kildeskatten nødvendigvis. I stedet for kan du velge de som det står ACC bak. Der utbytte akkumuleres inn i selve fondingen. Dette kan du også finne ut, i hvert fall hvis det er en god handelsplattform, så skal de ha egne søkemotorer for det du kan hukke av om du vil ha fond som betaler tilbake, kan du si, utbytte i. i fannet da, eller om de betaler ut til mottaker. Og det skal være mulig å omgå dette. Det er ikke et klart råd fra meg, men jeg synes det virker litt plundret å få denne, eller måtte betale denne kildeskatten, for det er en litt kronglete prosess for å få tilbake de pengene, rett og slett. Men å ta forbrukslån for å kjøpe et EF-er, det er jo et råd du, pengerådet, ikke kan stå inne for. Kan jeg ikke stå inne for, nei. Men som Dr. Dre, så holder du selvfølgelig et øye med på hva som røres her nede på Grasrota, og har gjort en liten spørreundersøkelse der blant dine tusen og på tusen av følgere på Twitter om nettopp ETF-er og Dr. Kvadsheim. Hvilket funn har de gjort der? Ja, de trekker jo frem en del av det vi har snakket om, men jeg kan bare gå fort gjennom noen av de. Ja. Nora Kuhn sier at hun lister opp fire grunner til hvorfor hun velger ETF-er. Det er mer spisset, så hun kan få en eksponering mot en bestemt sektor eller marked. To, lave kostnader. Tre, stort sett indeksnære, eller passive fond. Det er jo igjen litt fordi det gir lave kostnader. Og fire, du vet hvilken kurs du kjøper og selger på, men så skyter den inn. Det er jo transaksjons- og valutakostnader også, så foretrekker nok valgfond til langsiktig sparing, som man skriver. Konton, aksjer og fond. Altså aksje- og fondsparring skriver også kostnader, mulighet til å komme seg ut kjapt ved et behov, større utvalg mot enkelte sektorer, og kan ta større risiko med en del av porteføljen. Utbytteprinsen skriver at for langsiktig indexsparere ETF nå, altså med sparavtale, billigere enn tradisjonelle indexfond hvis du er kund hos noen nett. Og så er det, skal vi se, Kjetil skriver lavere forvaltningskostnader noen ganger ned mot 0,1% eller lavere, ja det tror jeg, faktisk helt ned 0,04%. Eksponering mot enkelmarked som ikke er tilgjengelig via fond, at jeg kan selge på det i blikk og faktisk vet hvilken pris jeg får. Når jeg selger det, spiller også inn. Jeg er helt enig med han der. Og så er det Indian Viking som skriver litt av Malut i begge her. I don't invest through ETFs because volumes can be a problem during volatile markets and the spread, altså difference between buy and sell prices, can be very high. Så da vil jeg bare tilføye, pass litt på og så kjøpe kanskje i litt mer likvide ETF'er. Og han skriver via at ETF'er er stort sett lønnsomt for meglehuset. Disse fører til trøndelig tradingkultur blant retail-kunder også tjener meglehusen enda mer. Det betyr at hvis du blir veldig opphengt i kjøp og salg i ETF-et, så er det ikke sikkert at kostnaden totalt blir så veldig mye lavere fordi du kjøper og selger. Ofte kanskje da er det ikke sikkert at du tjener så mye på det. Ivan Berg, han skriver, han kjenner vi jo igjen fra hans utmerkede blogg, «Utvalg og tid», skriver han først og fremst, «utvalg er det desidert viktigste». Selv om kostnadene i teorien er billigere, blir det ofte dyrere for de fleste medregnet valutagubyrer og kutasje. Også Espen Ryskeland skriver tilgang til sektorer. Ikke enkelt tilgjengelig med vanlig indeksfond, skriver han. Og Steffen skriver at kvotasje er et årsake om det er unngått et FR, når investeringsbeløpet ikke har vært vesentlig stor nok, fordi kvotasjen kan jo være for eksempel en minstekvotasje som kjøper sentuelt, og da spiser jo kjøps- og salgskostnadene en del av avkastningen, ikke sant? Vidar Åsen skriver kurser i samtid, rettet som sektor har man interessert i, på en billig måte i forhold til aktive fond og stort utvalg. Indexfond har andel i samme selskapene, og det er tregt å kjøpe og selge, og kjedelig, skriver Vidar. Ja, det kan være. Derfor er det for min del. Uli er på nært kortasje, men løses altså med en spareavtale. Så det er med andre ord, Andreas, det går litt igjen dette her, altså det er Noe lavere kostnader, men pass på, kostnadskomponentene er mer sprette. Det er et bedre, større utvalg, og ikke minst, og det synes jeg er tiltalende for min del, du vet kursene du går inn og ut på. Hvis du langsiktig sparing globalt indexfond har ikke så mye å si om du faktisk får kursen i klokka 12.15, eller du får den på slutten av dagen, eller neste dag. Så du skal være i det markedet lenge. Men hvis du skal gå litt inn og ut, som jeg vet at en del av våre lyttere gjør, og følgere gjør, så kan du bruke ETF-et til kanskje det formålet, ikke minst når du verer en stor kursnedgang i for eksempel sektoret, så kan du gå ut av markedet der og da, og du slipper å vente på den nedgangen som du altså frykter. Så det er jo sånn sett, kan vi kanskje konkludere, litt for feinsmekende innenfor fondsbarane, men de finnes det jo vil jeg påstå stadig flere av. Stadig flere, så kanskje 10% av porteføljen som kan du kanskje sette av til denne type investeringer. Det er jo ingen tvil om at det virker mye mer morsomt for de som liker å følge med litt, men sånn som For også meg da, som har alt i et indeksfond, det gjenspeiler jo på en måte livet mitt også. Jeg liker at det her er flatt, og det er trygt, og bilen starter når jeg vrir om nøkkeren, så jeg vet ikke om jeg har lov til det en gang. Vi har jo knapt lov til å gjøre det. Det er en av de det Andreas er helt enig i. Ja, det er fint. Husk å følge Halgar da på Twitter for mer spørreundersøkelser, Er det noe tull og fjas også, eller er det bare fag og seriøst det som kommer ut fra deg? Det kommer noen glimter fjas, og det kommer ganske mye fjas også. Så jeg skal både i fjassektoren, i aksjesektoren, fondsektoren og i fotballsektoren ikke minst. Det finnes sikkert en etter for fjas også, tror du ikke? Ja, jeg tror det. Men han som aldri fjaser, han som aldri fjaser, det er vår produsent, The Podfather i VG-universet, Magn Antonsen. Han har sydd dette sammen og sendt det ut til deg. Takk for at du hørte på. Ikke glem at vi har disse... Ja, på mandager, tirsdager, torsdager og fredager har vi små spørsmål og svarsendinger hvor jeg svarer på spørsmål som er sendt inn til dere. Hvis du har noen spørsmål, noe du lurer på, om det kan være et efer eller hva som helst, kan du sende det til oss i tips at dinepenger.no så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram, og så må du for guds sake ikke glemme å melde deg inn i vår voksne Facebook-gruppe, kan jeg si, som heter Pengerådet. Enkelt og greit. Meld deg inn der og diskutere alt du vil om personlig økonomi der. Ja, det var vel det for i dag, var det ikke det, Holger? Jo, jeg tror vi har det nå. Så fra Hvertfort er du hjemme på Oslos fineste østgat. Jeg er faktisk ikke så langt unna deg denne gangen. Jeg har jo trukket inn i mitt tjekkiske lydstudio og står parkert utenfor Ulsruvann. Dere som bor i Oslo vet jo dette. Kanskje varmeste badevann i Oslo, sies det. Det er ikke så varmt der nå. Det er jo de gjerningene som bader nå også. Jeg gjør ikke det. Jeg sitter under en sovepose, men ja, da slutter vi der. Takk for at du hørte på. Ha det godt. Ha det godt. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.