God sommer! Hver torsdag gjennom hele juli kommer det en spørsmål- og svareepisode av Pengerådet. Vi er tilbake igjen med vanlige episoder igjen i starten av august. Husk at du kan høre Halge svar på spørsmål fra dere lyttere hver tirsdag eller kjøret på podden.
Vi begynner hos André, som skriver «Jeg har en bekjent som har et ramlån. Han betaler alle faste utgifter ved lønn, og så skyter han inn hele overskuddet rett inn på lånet. Han bruker altså ramlånet som en slags sparekonto, og heller tar ut penger når han trenger. Hva tenker dere om dette? Han bruker da kreditkort for å betale kortsiktige kostnader, og henter ut ramlånet for å betale dette. Ved.
Vedkommende er veldig opptatt og har god kontroll på økonomien. Dette mener jeg min og min samboer også har. Er det noe å kjøre på med dette her da? Bare kjøre på? Ja, absolutt. Så lenge du har kontroll på dette, like god kontroll som din bekjent har, så er det jo for så vidt helt innenfor å gjøre det smart. For strukturen er jo da som følger, dette kan jo
utgangspunktet har gjort oss litt vilt ut, men det er egentlig ikke det. Du har jo faste trekk fra brukskontoen. På
dine faste utgifter. Så når du får lønnet inn på brukskontoen din, så ser du at så mye skal jeg ha på forfall til de ulike tingene, så fører du resten på rammelånet. Noen ville ført resten på en sparekonto, men du gjør det på rammelånet helt innenfor, fordi det er noe mer, altså det er noe høyere rente på rammelånet enn på en sparekonto, så du tjener litt mer på det.
Og så lar du pengene, altså alle andre utgifter, betales med kreditkortet, og det er mange gode grunner til det også, mest med opparbeidsegge cashpoints eller bonus og så videre, og så betaler den altså nedover forfall, så den ikke får noen rente på dette med bruk avkastet.
av, jeg kunne gjort det med en vanlig konto, men den bruker altså det ramlånet. Det er litt sånn, det er jo økonomi 2.0 det her på en måte, det er ikke det som alle vil ha så lett for å manøvrere, men hvis du gjør det på riktig måte, så er det jo isolert sett ganske lurt. Bare sånn litt lite tips da, for å være en annen som jeg, jeg gjør ikke akkurat den strukturen der, men jeg liker jo ikke så veldig godt, og vi liker jo så godt å ha sånn
mye på brukskontoen, så en trekker ofte deg over på noe annet som gjør renta, ikke sant? Du får ingen renta på brukskontoen. Men når du gjør det da, når du slanker brukskontoen, så gjør du av og til litt for mye da. Så...
Hvis du ikke bruker kreditkortet, så bruker du selv debitkortet ditt, altså viserkortet på brukskontoen. Men likevel, ha den så slank som mulig, så hender det jo da, har jeg hørt fra noen som har stått i køen bak en viss skalleøkonom, at det tidligere var slik at han ikke hadde penger på kontoen. Altså, han måtte ta tilbake noen varer. Det er litt flaut. Det er pydelig. Hvem kan det ha vært da? Jeg spekulerer litt. Nei, jeg har ikke peiling. Nei, jeg har ikke peiling heller. Hva?
Det du kan gjøre da, som han i hvert fall har erfart, at hvis du har sånn såkalt kontogredit på kontoen eller kortet ditt, det er dyrt, men ikke hvis du ikke bruker det. Men det er i hvert fall det at det slår inn hvis du da har 100 kroner på kontoen og du skal handle for 1100, så har du jo faktisk dekning fordi at du bruker kontogreditten og så
Men en gang etterpå kan du føre penger på kortet ditt, slik at du slipper å betale rente på dette. Som en liten sikkerhetspute der for litt flaue situasjoner. Normalt er jo ikke akkurat kontoret ditt noe å anbefale, men hvis du allerede har en disiplinert struktur på økonomien din, så kan du likevel forsvares, kanskje. Tenk å være i skoene til denne økonomen der. Nei, det hadde vært pinlig. Ja.
Neste spørsmål er fra en anonym kvinne på 30 år. Hun skriver, hei, snart vil jeg motta et forskudd på arv på 1 million kroner. Hva skal jeg gjøre med penger? Jeg trenger ikke pengene per i dag, ønsker bare at arven brukes på en fornuftig måte. Har et boliglån alene på ca. 3,4 millioner, et BLU-lån, det er vel boliglån for unge,
Lån på 3 millioner med en effektiv rente på 6 prosent. Og et annuitetslån topplån på 400 000 med en effektiv rente på 7,24 prosent.
Boligen er i Oslo og verdt ca. 3,8 millioner kroner. Har også et studielån på toppen på 850 000 kroner. Burde jeg betale ut hele annuitetslånet og sette resten inn på BLU-lånet? Eller sette noe av pengene til investering for fremtiden? Vil jeg kunne forhandle meg til bedre boligomstrente hvis jeg nevner pengegaven til banken? Sett et veldig pris på svar. Jeg har gått meg litt vil i all økonomi. Prat!
Da trenger vi jo den ordentlige losen her. Ja, det er et artig spørsmål det jeg har stilt på slutten da. Bare for å ta det, vil jeg kunne forhandle meg til bebær eller renta hvis jeg nevner pengegaven for banken? La oss ikke si at du bare satte de pengene i et fond. Ja.
Jeg tror ikke nødvendigvis jo, ja, at den ville kunne få en bedre rente av den grunnen. Når jeg ser utgangspunktet så betaler du litt høy rente. Så det ville jo absolutt være mulig å forhandle ned den renta, tenker jo jeg da. Ja, det er kanskje et forhandlingskort. Altså du er jo, du har en tryggere økonomi. Banken er nok nødt til å se primært på gjelds- og belåningsgraden når den setter renter og
Men det er likevel et moment der man kunne trekke inn. Men på sett og vis er det ikke så relevant, fordi jeg mener jo at du uansett bør bruke 400 av tusen av den millionen til rett og slett betale ut etter topplånet. Når det er han rente på godt over 7%, så mener jeg at du nok heller bør putte pengene der,
og i lys av at du har jeg vet ikke hva gjeldsgraden din er jeg vet jo ikke hva inntekten din er men du har jo et relativt høyt belåningsgrad på denne boligen så bruk de pengene og ta ned topplånet for all del behold studielånet som har den desideret laveste renta her i ditt tilfelle
Hvis du da sitter igjen med 3 mil på en bolig, og den boligen har en verdi på 3,8, så vil jeg nok kanskje helle mot å få litt lågere belåningsgrad på den. Bruke noen av de siste 600 000 også til å...
betale ned noe på dette lånet, og så, ja, for man kan jo tenke seg for eksempel at du, la oss si at du beholdt 100 000 som en buffer, hvis du ikke har det allerede, en bufferkonto av de siste 600 000, og så kanskje eventuelt fordelte de med 200 000 betaling av dette BLU-lånet, og 300 000 som en veldig langsiktig investering i et bredt globalt forhandler, eksempelvis.
Neste spørsmål er fra Eva, og hun skriver Hei pengerådet, jeg har et spørsmål angående refinansiering av boliglån. Men først vil jeg takke dere for en utrolig nyttig og lærerik podcast som forklarer kompliserte økonomitemer på en enkel og forståelig måte. Jeg lærer alltid noe nytt og setter stor pris på de klare rådene dere gir. Veldig bra jobbet. Tusen takk, Eva.
Overtid spørsmålet mitt, som handler om refinansiering. Jeg har hatt lånet mitt lenge, og nå på slutten betaler jeg kanskje bare et par hundre kroner i renter hver måned, mens mesteparten går til avdrag. Jeg har fått tilbud om lavere rente i en ny bank, men slik jeg forstår det, vil jeg da starte på nytt i den nye banken, og rentebeløpet i starten av den nye lånet kan bli flere tusen kroner, fordi det beregnes av hele restdelen.
Hvordan vil det da lønne seg å bytte bank? Det føles ut som jeg taper penger når jeg plutselig må betale så mye mer i renter i starten enn de få hundre kroner jeg betaler nå. Kan dere vennligst forklare på en enkel måte hvordan vil en refinansering med lave renter være lønnsomt i denne situasjonen? Dette forstår jeg ikke, Andreas. Jeg forstår ikke helt hvordan...
Hvis man nå har et lån, la oss ikke si at det ble tatt opp for en 20 års tidssiden, kanskje det er to mil eller noe sånt, og så har man igjen to-tre år der, rest gjelder kanskje på en 300-400 000, det vil si at du
Ja, de betaler noen hundrelapper i rente per måned, fordi restgjelder er forholdsvis liten, og det meste er jo da avdrag. De fleste har jo annuitetslån, der avdragene stiger etter hvert som lånet synker, altså hvis du ser fordelingen mellom rente og avdrag. Og
med mindre hun refinansierer ved å ta opp mye mer lån. Sånn at jeg forstår spørsmålene. Jeg tolker det sånn at hun rett og slett gjør et bytt av bank, at hun refinansierer til en lavere rente, men ikke øker lånet. Og da kan ikke jeg fatte begripet hvordan plutselig renteutgiftene skal stike nesten tvert om. Fordi at hvis det...
noen gjør det når man refinansierer at man øker nedbetalingstiden i stedet for at det gjenstår tre år kanskje på dette lånet så løker den til ti år
Og da blir nok ikke rentene noe lavere, fordi det blir jo regnet på et hvertidsrestsaldo. Men avdragene synker jo betydelig i forhold til der de var. Jeg vet ikke om det er noe der, altså at relativt sett så utgjør rentene mye mer av terminbeløpet enn det avdraget gjorde i det gamle lånet. Men
Gitt at man ikke øker lånet, så skal jo ikke måneden i rente kostnad være høyere i et nytt refinansieret lån enn i det gamle, med mindre man altså øker lånet. Så her tror jeg muligens banken eller at det er en misforståelse ute og går,
Jeg tror ikke du er nok så sikker på at dette ikke er et ulønnsomt trekk. Hvis det er sånn at du har det samme lånet, men øker nedbetalingstiden betydelig, så er det klart at da vil du til syvende og siste betale langt høyere rentekostnad. Men det er jo fordi at du kanskje har nytte av å øke nedbetalingstiden.
Det var denne ukens episode av Pengerådet. Vi er tilbake neste torsdag med nye spørsmål og nye svar. Det er vi gjennom hele juli, og så er vi tilbake med ordinære episoder igjen i august. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.