Skatten på aksjer og aksjefond har økt og økt de siste årene. Er det noe du kan gjøre for å unngå for høy skatt, og hvordan skal du eventuelt gjøre det? Det er tema for pengerådet i dag. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Og ja, Halgeir, hvor mye har skatten økt, vet du det? Ja, altså hvis du går tilbake til før, altså på 90-tallet, 2000-tallet, så lå den jo på rundt 28 prosent. Nå er den nesten 10 prosent høyere. 37,84 prosent ble den satt opp til.
fra og med 6. oktober 2022 faktisk, for det er vel da statsbudsjettet ble lagt frem, eller forslaget statsbudsjettet som det heter, for 2023, og da var det rett og slett sånn at det
Endringene i skattesatsen ble gjennomført fra med den datoen. Det er ganske vanlig, rett og slett. Det handler jo om at man skal unngå at rike folk, folk med aksjeselskap og sånt, skal tilpasse seg de nye satsene. Men det fikk jo avfølge for vanlige aksjeegere, vanlige fondsegere, og skapte jo et voldsomt press og et voldsomt stress, ikke minst blant alle som jobber i banker og fondsforvalter, for de måtte jo da ha øvesikt over
om folk solgte fond og aksje før eller etter 6. oktober, for det hadde konsekvenser for beskattningen og innrapporteringen av skatt. Før så har det vanligvis vært 31. desember som var skjæringsdatum, så det var litt...
stress for de da. Jeg kan tenke meg at det var en og annen i skatteetaten også som klødde seg litt i rann i huet på hvordan dette her skal løses. Jeg har prøvd å stille noen spørsmål om det, men de har noe sagt diplomatisk at dette klarer dem helt fint. Det har de tydeligvis klart da, men du må jo sjekke litt i, du kan jo kanskje ta en ekstra tid da i skattemeldingen din som du nå har fått da. Det bør den jo ikke. Ja,
Hvorfor har skatten blitt så høy sistiden? Ja, det må nok tilbake til...
faktisk 2014, for å få en bedre forklaring på det. Det var jo året hvor Jens Stoltenberg tiltrådde som generalsekretær i NATO, det var jo året hvor Elton John spilte i Oslo Spektrum, og begge de to tingene kan fortsatt skje, eller skjer jo fortsatt i 2023 i og for seg. Jeg fikk jobb i 24, jeg må også ha med. Ja, det har du tre viktige ting som skjedde i 2014. Men i tillegg så vant jo, husker du hvem som vant VM i det året? I fotball. Ja.
Da er vi i Tyskland. Ja, de mannskapene, ikke det de kaltes. De var jo uslåelige. Var det der de forresten utklasset Brasil, eller var det senere? Jo, for det var vel VM i Brasil da, så det var på hjemmebane. Det gikk 8-9-0. Det var ordentlig mine, det gikk opp der. For i 2010, da var det Spanien som vant. Det var i Sør-Afrika.
Jeg er ikke så veldig sterk på dette, men jeg er ganske sikker på at 2014 var busespising og det var alt sammen fra de mannskapene. Det var et sterkt år for dem. En annen ting som kanskje ikke mange husker, bare de som eventuelt skadde skatte og fondsnærer som meg selv, det var at det såkalt skjelutvalget la frem
en rapport om ny beskattning i Norge. Skatteutvalget av 2014, ledet av Hans-Henrik Sjell. Og en av de viktige tingene de
Det er jo sånn med et skatteutvalg. Vi har hatt et nytt etter noe Torvik-utvalget som la frem sin rapport for noen få måneder siden. Og det er mange ting der som blir skrotet av forslag. De fleste kanskje. I hvert fall de enkeltforslagene. Og så er det noe som blir tatt opp av regjeringene, altså vi har ført av forslagene. I 2014 så var det spesielt fokus rundt
Den ganske høye selskapsskatten som Norge hadde, når du sammenligner med EU og andre land, den lå jo på 8 av 20 prosent, og den måtte ned hvis norske selskaper skulle konkurrere internasjonalt, mente da utvalget. Og den rapporten ble jo overlevert Siv Jensen, som jo var enige i det, og den regjeringen som var der var jo også enige der, så de hadde jo
De brukte jo de neste årene til å senke den såkalte selskapsskatten. Og det er altså skatten som, eller samme skattesatt som er for alminnelig inntekt, så det heter. Den var 28 prosent, og det er fortsatt veldig mange, tror jeg, som tenker at, man skulle si vanlig beskattning i Norge, og rentefradrag og så videre er 28 prosent, men det er mange, mange år siden den var 28.
på den satsen. Nå er det en 22%. Og så var det sånn at hvis du gjorde det, så fikk du samtidig en ganske stor skatteskille mellom lønnsinntekt og aksjeskatt, selvskatt. Fordi at lønnsinntekten den
Den var jo progressiv og ble for så vidt forslått av utvalget også for å bli progressiv, det vil si at vi betaler jo langt mer for de siste 100 000 kanskje vi tjener enn de første 100 000. Så vi betaler opp mot 50% skatt på den siste krona vi tjener, og så har vi null eller veldig lav skatt på de første kronene. Og det er klart at hvis du da eier et aksjeselskap
og hadde selv valget om å ta ut lønn eller utbytte. Det var to måter du kunne få inntekter fra aksjeselskapet ditt. Så lå det jo et incitament å ta ut dette som utbytte, som var lågt beskattet, versus lønn som kanskje var opp mot 50 prosent beskattet. Så de to skattesatsene måtte nærme seg hverandre.
Så man brukte jo årene etterpå også til å faktisk øke utbytteskatten til det skulle være mer hipp som harp om man tok ut dette som altså utbytte eller lønnsinntekt. Og i 2022 så ble dette foreslått økt enda mer til 37,84. Dette har gått flere steg. Det har jo vært...
gått fra 28 til 29, låg en stund på 30,59, altså utbytteskatt, og opp til 35,2 og via til 37,84. Så det er en ganske stor økning de siste årene. Og det er klart at dette at man skal gjøre lønnsinntekt og utbytteinntekt mer lik, får også konsekvenser, ikke bare for den
som eier et aksjeselskap, men også for alle andre som eier andeler i aksjefond, og alle andre som eier enkeltaksje. Jeg tror ikke det var det som var t-siktet fra utvalget nødvendigvis, at man skulle behandle litt sånn...
karikert den rike aksjeegeren på akkurat samme måte som en ung fondseiger, eller noen som hadde fått blitt påspenderet aksjefond av foreldre eller besteforeldre opp gjennom årene, og som da plutselig måtte betale den gevinstenskatten med like høy prosentsats som den som skulle ta ut et utbytte. Men det ble følgen av dette.
Så utbytte og aksjegevinster blir nå beskattet med 37,84 prosent, som en del av at folk tok ut utbytte som var lavt beskattet, og heller gjorde det enn å ta ut lønnsinntekter. Men det er bare på aksjer, aksjefond og utbytte som har hatt denne skatteskjerpelsen. Ja, og det gjør jo også at selve
hva man faktisk må betale i skatt for det man plasserer penger i, det er ganske, jeg skal ikke si litt kårlig, men det hopper opp og ned. Du kan jo kjøre en sånn liten skattekviss, Andreas. Giss av skatten! Giss av skatten! Vi kjører det. Vi begynner med, hvis du var så heldig at du hadde et litt dyrt maleri hengende på veggen når du solgte det, hva betaler du da, tror du, på gevinsten hvis du kjøpte dette for
200 000 og selge det for 20 millioner, hvis du var så heldig, kanskje du arvet en så flott maleri. Det viser å være en monet du hadde arvet. Jeg vet jo at det er ganske lukrativt å investere i kunst, rent skattmessig, for jeg mener, husk at det er null. Det er null. Null, rett og slett, i det? Ja, hvis det er i hvert fall...
Hvor bokstaven skal ha mens det er hengt på veggen din? Det er klart at hvis du er en ren kunsttreider så er det nok ikke null. Da er det jo næring, men for oss vanlige dødelige som kan
kanskje har eidet et maleri eller to eller flere og så hengt de på veggen og så senere selger de for de økte verdi. Er det sånn som med selger bolig at du må ha hengt det på veggen de siste 24 månedene? Nei, det er ikke så strenge regler på det. Men for vanlige folk stort sett kunst er null skatt. Hva med hytter?
Det er jo også en ting som folk kanskje arver, noen kjøper, og så selger de det senere. Er det forskjell på om du har arvet deg, eller om du er eieren selv og har hatt botid og sånt? Nei, altså frem til at du, så frem til du arver den fra, også kunne solgt i hytta skatteflytta, så skal du også kunne gjøre det. Så det er null der også? Det er null der også. Kravet er at du har eid og bodd i denne hytta eller fritidsseiendommen,
har brukt den som fritidssegndom fem av de siste åtte årene. Jeg synes der er det ganske mye høyere brukstid som må legges til grunn. Det er ikke som de siste 12-24 månedene her. Nei, det er ikke det. Men samtidig kan du si at du har muligheten til for eksempel å leie ut i tre år, i tre av de åtte årene, og like fullt nå få skattefri gevinster. Dette gjelder jo også for primærbolig. Du kan selge den og få skattefri gevinster. Det er jo...
Uvanlig. Så både kunst og hytte, det er altså null i gevinnsbeskattning? Ja, og det er selvfølgelig mange andre ting av salg av løsere, det kan være dyre, det kan være vin, ikke sant? Er det null på vin også? Ja, så frem til det ikke går over i næring, så er det nok null prosent på beskattning av gevinns, da, ved salg av vin. Men så, la oss ta bankboka, altså renteintekter. Ja, ja.
skal vi gjette... Nå er det jo bare enten om det er samme beskattning som fond og aksjer, eller om det er samme beskattning som den ordinære skattesatsen. En av de to. Kan jeg ta 50-50? Kan jeg velge mellom de to? Så vil jeg gjette...
Samsung Fond, Aksjer? 37,8? Nei, for renteintekt, for sparing i bank, så er det 22%. Det var litt morsomt. Det er 22%? Ja.
Så du blir jo på en måte, det er jo en veldig, hvis dere husker episoden tilbake noen uker da, så var jo innsalget fond med kjempeavkastning og kjempeskatterabatt. Så det er jo en veldig stort skatteinsentiv da, å heller putte pengene sine i renter enn i aksjefond. Ja, det er det. Og det er klart at hvis du i dag ser på for eksempel, man har flere muligheter, men
man får ganske godt betalt nå for banksparing, rett og slett. God gammeldags banksparing. Alt er relativt. Inflasjonen er jo høy, altså du vil jo ta på banksparing, men tross alt man får en risiko for å ha rente på over 3% på flytende bankrente. Og kan du binde innskuddet ditt i et eller to år, så får du over 4%. 4,05 er det beste vel for to års binding. Og
Hvis du sammenligner med å sette pengene i et aksjefond, så om man forventer kanskje en langsiktig
der på 5,75 som er jo på en måte det som heter bransjenormene, det man skal legge av grunn på lang sikt når man skal for eksempel markedsføre aksjefondet legger du grunn nødvendigvis en høyere avkastning enn akkurat der selv om vi har hatt historisk sett høyere så vil du etter skatt du har på den ene siden aksjefond som brutto kanskje vil gi 5,75 i året men
under 5,5 da hvis vi trekker inn kostnadene, nett også. Og med mot og banksparing fullstendig risikofritt, ikke noe gebyr, 4,05. Så etter skatter da, fordi den er 37,4 for en aksjefond og den er 22% for banksparing, så vil nettoinntekten din da kan du si, nettogevinsten være rundt 3,2 for banksparing og 3,4 for
for aksjefond, nesten ingen forskjell. Men i det sistnemte tilfellet aksjefond så tar de jo en langt, langt høyere risiko enn for banksparing. Så det gir jo et incitament for folk flest til å i større grad nå velge å seife de risikofrie fremfor de som har noe risiko. Og bare sånn...
Et ekstremt tilfelle på mange måter er jo, vi har jo hatt en egen episode bare om rentefond, og spesielt dette, så ikke høyrentefond, som setter pengene i selskapet som har litt dårligere såkalt kreditverdighet enn type orkla, kommuner, organisasjoner.
og så får du bære betalt, så du kan minne ganske mye om et aksjefond. Både svingningene kan være mye større enn det du er vant med fra et rentefond, og avkastningen er også ganske god. Akkurat nå ligger løpende avkastning i et slikt høyrentefond på nærmere 10% årlig, og det er jo fantastisk. Men beskattningen er jo som et rentefond, altså 22%. Så selv om du tar en risiko,
Ved å kjøpe et høyere røntgefond så får du godt betalt ved lavere beskattning enn hvis du putter deg i et vanlig aksjefond. Men hva med for eksempel bitcoin da? Det svinger jo opp og ned mest ned da, gjort det siste året. Nå er det sikkert på vei litt opp igjen. Hva faller det inn under? Merkelig nok også 22 prosent. Så det er jo ikke noen sånn...
Den beskattningen skjeler jo ikke til risikoen du tar, for jeg vil jo hevde at enkeltaksje og aksjefond har, eller bitcoin og alle kryptovaluta, har minst like høy risiko. Sånn historisk, nå har du ikke hatt så mange år med dette markedet, men historisk på de årene har dette svingt egentlig mer enn aksje og aksjefond. Like fullt så betaler du
bare 20% beskattning av gevinsten, mens du altså snuser nesten på 40-tallet på aksjeksjåfond. Det er jo en skjevhet her som ikke er så lett å forklare, fordi man kunne jo også, man kunne som politikere,
valgt å skjerme vanlig folks aksje- og fondsinntekter. Fordi at folk flest, for å bruke det litt sliten uttrykket fra Arbeiderpartiet, de sparer jo i helt vanlige aksjefond. De har kanskje fått andeler fra besteforeldre og foreldre. De kan ikke velge å eksempelvis...
utsette utbetalingen til senere, fordi at de da kanskje vil ha lavere beskattning. De kan ikke jonglere mellom lønnsinntekt og utbytteinntekt, som var grunnen til at denne skattepolitikken ble endret. De må bare forholde seg til at aksjesatsene er så høye. Og det er jo en urettferdighet som rammer folk flest, og ikke bare de som
De som dette systemet har vært tiltenkt å ramme, de som har egen aksjeselskap. Hvilke utslag gir dette her?
Nei, det gir jo det utslaget at du får et vennlig dutt fra myndighetene til å velge risikofrie investeringer, banksparing, rentefond, til viss grad også krypto, framfor aksje og aksjefonder. I større og større grad, ikke sant? Altså dette har jo gått i forhold til 2020 som jeg sa til...
nesten 38 på noen år. Man kan jo le litt av det, men vi snakker jo nesten 16 prosentpoeng forskjell på disse rentepapirene kontra aksjer og aksjefond. Men så skal det også sies at bare for å moderere det noe, vi har jo noe, og det har også blitt innført for en god del år siden, det som heter skjermingsfradrag, som skjermer deler av...
aksje og aksjefonds inntekten fra beskatning hvis du eier over flere år altså bare kjøpe, selge og kjøpe på noen dager så gjør det ikke det, mens du eier over noen år eller over ett års skifte da, så får du en såkalt skjermingsrente
Og det er egentlig en rente, en kunstig rente, altså en risikofri rente, så man tenker seg da at dette er en rente man kunne fått uansett ved å plassere pengene fullstendig risikofritt, så det er jo den avkastningen utover det, hvis du kjøper aksjefond, som man skal bli beskattet for.
Så man får da en skjermingsrente, eller et såkalt skjermingsfradrag, når man skal ha solgt aksjefondene eller enkeltaksjene. Dette er noe som...
dette er noe som beregnes automatisk for deg fra banken eller en fondsplattformen din, men i mange år nå så har den renta vært nesten sånn latterlig lav, fordi at den har vært veldig lave. Risiko for renta lå nesten ned mot null. Men det er klart, de siste årene så har jo den gått opp, og hvis du kjøpte en aksje for...
12 år siden da, 10-12 år siden, så har du nok sannsynligvis, hvis du kjøpte, ja, eller aksjefond litt lettere, jeg tenker sikkert globalt innektsfond da, så har du jo mer enn doble eller kanskje trippel av pengene dine.
Og da skal man tenke seg da at hvis du selger i dag så vil beskattningen være 37,84, men som følge av at du også opptjente deg til det samlingsfaldet, så er den effektive beskattningen ligger vel med på 33-34%. Så den går noe ned for den som er langsiktig, men den er like fullt langt over 2,21.
Så hva skal man gjøre da? De som har masse penger, som dette er kanskje første vi ønsker å treffe, de drar til Gardermoen, eller ikke sikkert ikke til Gardermoen engang, til Kjeller og setter seg inn på et privat fly, og så sier de «Auf Wiedersehen», og så lander de i Geneve, og så «Dette var det». Det blir vanskelig for meg. Ja, det gjør det.
og man har et lite Schweiz her i Norge også som heter aksjesparkonto eller investeringskonto du kunne si sånn her mål selv ja bøy Telemark jeg har jo Markus Førsteg som er en lite Schweiz i Norge men du trenger ikke Telemark Vesterålen unnskyld Vesterålen ja Telemark hva er det det er Batla da det er bøy Telemark for å svinge det er Freudens lipp men du trenger ikke flytte dit heller men
Når man har enkeltaksje i en aksjesparekonto, så skal man ikke betale skatten før man tar ut gevinsten for godt. Så man kan drive og bytte fond, bytte enkeltaksje, kjøpe og selge, og skal altså da ikke skattes før du tar ut pengene for godt. Det betyr da at du kan jo sitte og vente hvis du ønsker det på skattepunktet,
Eventuelt nye regjeringer, eller på at denne regjeringen vil få et annet syn på beskattningen enn det man har i dag. Og man opparbeider seg for så vidt også skjermingsfradrag.
så er det ikke sikkert at det skjer at skatten går ned, men man kan i hvert fall vente med å ta ut gevinsten i mange, mange år for så vidt. Det samme kan man gjøre med en investeringskonto. Der er det slik at hovedforskjellen mellom de to kontiene er at man i en aksjesparkonto kun kan ha enkeltaksje eller aksjefond hjemmehørende i EØS, og hvor aksjeandelen i aksjesfondet må være over 80%.
I investeringskonto kan du putte rentefond, du kan putte mange andre typer å spare produkter enn bare aksjefond, eller enkelt aksje. Man kan også ha Apple-aksje for eksempel der, altså aksje som er hjemmehørende i USA.
Men først og fremst da, obligasjonsfond, pengemarkedsfond, rentefond, høyrrentefond, og det er jo også et godt tips fordi at hvis du bruker en sånn investeringskonto og ønsker å investere i andre ting enn aksjefond, så slipper du da å bli beskatt av den løpende renteinntektene til du tar ut pengene dine.
Så selv om du får 3-4% som du gjør nå i pengemarkedsfond, kanskje 28-9%, 10% i et høyrentefond, så blir du ikke beskattet av de inntektene. Det er jo ikke noe med 22%, men like fullt et godt tips, la de ligge i investeringskontoen, og skatte du av det først når du tar ut de pengene. Så en aksjespannkonto er et godt alternativ.
så er det noen som sier at, ja, men hva med investeringsselskap? Hvorfor skal ikke jeg sette opp et AS og ha sparingen min der? For da vil jo også kunne rett og slett, ja, da vil du bli del av den såkalte fritaksmodellen, som også er mindre beskattning, kan utsette utbytte skatten til, kanskje den går ned. Men
der er det kostnader. Det er kostnader ved å registrere et aksjeselskap, det er kostnader ved å regnskassføre det, hvis du er nødt til det. Så du får, hvis det er primært enkeltaksje du skal spare i, så vil jeg nok anbefale de aller fleste å heller gå for den rimelige varianten aksjesparkonto. Investeringsselskap, det er litt mer sånn for den som vil bruke eller investere i unotterte selskaper, for eksempel aksje i Euronext Growth og sånt.
For de kan ikke putte på en aksjesparkonto. Eller at du investerer så mye eiendom at det går over til å være næringsvirksomhet, så er det noen som velger å bruke det som et investeringsselskap og utsette på skatting på den måten. Men for de aller fleste er aksjesparkonto en god alternativ. Men når man ser at det er så stor skatteforskjell mellom aksjer og renter...
Jeg vil jo anta at det her finnes det muligheter for litt juridiske spesvindigheter og tilpassninger for å få aksjeeksponering, men du vil ha rentebeskattning. Er det mulig? Ja, altså det er to ting. Det første er ikke sånn
juridisk spesifendighet eller en sånn avansert konstruksjon da det er jo et produkt som IPS blir mye mer gunstig enn det var for noen år siden det kan jeg snakke litt om til slutt men jeg har også
og viser dem at fondsbransjen kommer til å tilby varianter som ser ut som et aksjefond, som lukter som et aksjefond, men som er et rentefond, altså som ikke egentlig er et aksjefond. Hvorfor gjør de det? Jo, fordi da får du en beskattning på 22%, men du får noe som ligner et aksjefond. Du har allerede i dag, det kan være at du har flere, men jeg trekker frem Alfred Berg Optimal, som er et fond som har i stedet
Statuttene har vel at de skal ha mindre enn 20 prosent aksjeandel, for hvis du har over 80 prosent renteandel, eller mindre enn 20 prosent aksjeandel, så vil du bli beskattet som et rentefond. Og så har de rundt 20 prosent i tilsvarende rentefond. Og resten da, der har de kjøpt derivater som gjør at avkastningen
Altså, det er sånn at avkastningen følger aksjemarkedet ganske sånn tett. Nå så betyr det da at, du kan ikke si sånn at det oppfører seg som en aksjefond, men 80% av avkastningen oppfører seg som et.
Så avkastningsmessig så vil det lignende veldig på et globalt aksjefond, men bli beskattet som et trendtefond. Og det tror jeg du, altså jeg vet at andre
tenker på det samme. Så du vil få sånn, for nå er jo forskjellen så stor at nå etter hvert vil det bli klekket ut varianter som ligner på for eksempel Alfred Berg sin optimale. Og på en måte, jeg liker jo at det kommer nye produkter som man kan beregne og sette penger i også. Men det er litt sånn uggent, tenker jeg, når du ser på
gjennomsiktigheten, for det er ganske vanskelig for vanlige fondsparere å skjønne produkter, og det er vanskelig for profesjonelle å regne hjem produkter. Hvor kostbart er dette? Gebyret tror jeg er 1,2%, så det er ikke sånn ravende kostbart, hvis vi sammenligner med andre aktive aksjefond. Men det blir mye vanskeligere å sammenligne med andre aksjefond, rett og slett.
Og det er jo heldig. Fordi vi var på en god vei nå, synes jeg. Det ble lettere og lettere. Ikke minst som følge av at man la om systemet for fondsprovisjoner til mer gjennomsiktighet. At det ikke var lov å gi returprovisjoner. At man skulle se hva som var fondsgebyr, hva som var plattformavgiften og så videre. Det ble mer gjennomsiktig. Og nå går han kanskje i litt annen retning da.
som følge av de ganske store skatteforskjellene. Jeg tenker sånn, når vi hører derivater og sånne ting, at det er jo
Er det noe vanlig aksje- og fondsparer som setter av noen tusen lapper om måneden i fond skal tenge å forholde seg til? Ting blir jo avansert, jeg skjønner jo, for det er jo ikke noe ansvaret derivat, det er jo et helt vanlig... Men du er liksom inne i dette med opsjoner, og det er futures, og det er forwards, og Gud vet hva det heter for noe. Det gjør jo ting veldig mye mer avansert, og vi så jo det for...
under finanskrisen da, egentlig, og så den terra-skandalen og sånt også, når ting blir veldig vanskelig og komplisert, så vet man aldri helt hva som resultatet det blir da. Nei, og salg av sånne aksjendeksobligasjoner og BMA, som de kaltes, altså sparprodukter på tidligere 2000-tallet, det var jo ganske uheldig i den forstanden at det var mange av de produktene der som var ganske dyre i forhold til det man...
kunne forvente og det var veldig vanskelig å sammenligne disse ulike produktene og det var jo til og med sånn at noen av de ble trukkende for retten, du hadde den røde egensaken hvor spareren rett og slett fikk de fikk de kjøpt noe helt annet enn de egentlig kunne forvente å få og aksjefond og spesielt indeksfond da er jo latter det enkelt å forståle produkt
Så når det da legges opp til, når systemet tilrettelegger, eller i alle fall gir incitamenter for andre typer produkter, så kan det være uheldig. Men det blir jo, jeg skjønner jo, hva skal jeg si, rasjonale mot å gjøre sånne ting, for når du snakker 10-15 prosentpoeng mindre skatt, med å gjøre det på den måten her,
det er jo veldig mye penger for noen som har mye. Og hvis du har spart over lang tid... Altså til 15 prosent poeng mindre skatt, så det kan bli ganske store summer ut av det. Ja, det er ikke decimal her og der, det er veldig mye penger. Så det er på en måte noe som har tvunget seg fram som følge av politiske beslutninger. Ja, et utilsikt da, kanskje...
Siden effektet av dette er jo at IPS har blitt, som jeg nevnte tidligere, mye mer gunstig. Fordi at hvis du sparer IPS og putter de pengene i aksjefondet, da vil du når du tar de ut igjen bli beskattet 22%.
Du får skatter for deg når du setter dem inn på 22%, men så må du tilbakebetale det når du tar dem ut igjen. Men i og med at det går mange, mange år til du tar dem ut, så får du en skatteffekt, eller rentefordeler utsatt til skatten. Det er en ting. Den andre er at selv om vinsene i det du sparer i IPS beskattes bare av 22%, og ikke 37,4% opp mot det på vanlig fondsparing. Så IPS blir kunstigere,
også fordi at dette er fritatt for formueskatt, så hvis du betaler formueskatt, så får du jo et enda større besparelse i dag ved IPS-ordningen enn du fikk for noen år for å sitte, fordi at formueskatten også skrudd opp både på selve satsene, men ikke minst den såkalt verdsettelsesrabatten er gått ned fra 45% til 20% til 2023, så er det jo betalt formueskatt i dag, og sparer i aksjefond, så er det mye dyrere enn det var for noen år siden.
Er det noe forskjell på formueskatt når det kommer til rentefond, renter og aksjer og aksjefond? Ja, i favor av aksjefondet, men det er 80 prosent da. Altså verdien når det gjelder formueskatt for aksjefond, 80 prosent. Så hvis du eier et aksjefond for 100 000, så vil skatteligningen stå 80 000, ikke 100 000. Eier du et rentefond, så vil det stå 100 000. Der er det fullt...
Det er ingen verdsettelsesrabatt. Men den rabatten har jo gått mye ned fra 2021, da som den var 45%, til i dag som den er 20%. Så det er jo også et incitament for IPS-spanning. Det dumme med IPS-en er jo at den er blitt vingestekket, altså du kan bare sette inn 15 000 i året nå, i stedet for 40 000, sånn som det var når den ble relansert. Så hvis vi skal oppsummere dette her litt, innom noen få setninger, Hager, hva...
Hvordan skal man unngå for høy skatt på fondene sine? Du bør ha de i en aksjesparkonto og spare langsiktig, så får du kanskje tatt de ut når forhåbentligvis skatten er litt mindre, men uansett så får du også nyttelig gjort deg av et skjermis fra deg, så skatten synker nok i hvert fall. Hvis man leser litt meningsmålinger, så er det jo ikke helt usannsynlig at det blir et regnskifte. Det er jo to år til neste, så mye kan jo skje i en tid.
Tenker vi runder av der, Halgeir. Takk skal du ha. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten her, kan du sende det til oss til tipset dinepenger.no. Send oss også en melding via Facebook eller Instagram, hvor heter dine penger. Det kan du gjerne gjøre. Vi må også minne om Facebook-gruppa vår. 25 000 medlemmer er der nå, Halgeir, i pengerådet på Facebook, så der burde du også
melde deg inn vår produsent, Magne Antonsen rundt 20 år han har vært her den opprinnelige podfather vår Don Magne han satser jo på 20 år til han ser jo så sprek ut jeg tror han tåler 20 år til
Jeg heter Andreas Fredriksen. Har ikke jobbet 20 år i VG, men jobbet 10 kanskje? Nei, 8-9-10. Ikke så veldig lenge, men jeg har noen år igjen. Takk for støtten.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.