#276 Smarte nyttårsforsetter for lommeboka

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no. Januar er måneden for blanke ark og nye mål, og det gjelder også for økonomien. I dag skal vi gi deg 15 grep som vi nesten kan garantere deg at gir deg en bedre økonomi i 2022. Og, Halger, nå har vi jo kommet til uke 2, og vi er jo fortsatt på de ukenummerene hvor det er mulig å holde tritt. I hvert fall, vi får jo noen slags avsjekker med uke 8 og uke 40 og sånt, men uke 2, Halger, den har vi kontroll på. Ja, absolutt. Hvilke uker er det du ikke har kontroll på? Og ja, du mener sånn at det blir... Ja, det er sant det, Andreas. Det er jo litt sånn, hvis du ikke jobber innenfor helsevestene og jobber turnus eller noe sånt, så er disse uketallene der de ukene kommer og går, på en måte. Men vi kan fortsatt... klare å holde, resonere oss frem til hvilken uke vi er i nå, uke 2 i januar Ja, og så er det to andre da hvis du når du får, ja du har vel også barn i skoleplikt i alder, altså uke 8 og uke 40 den sitter også ganske greit inne, for det tror jeg det er ikke en der vinterferie og det er høstferie i hvert fall på enkelte deler av landet Ja, det er det Dette skal vi ta opp i en ny underpodcast som heter Ukerådet, hvor vi skal snakke om meningene med alle disse uketallene. Men vi skal rett og slett, Hallgeir, ta del i alle disse nyttårsforsettene som kommer, og forslag til nyttårsforsetter. Det er kanskje ikke forsetter dette her, det er kanskje mer grep du kan gjøre for at du skal oppnå nyttårsforsettet, få god kontroll på økonomien. Ja, jeg vil si det. Det er jo... Slik at mange ting ønsker vi å gjøre noe med når nyttårsraketterne faller ned, og en del har jo type økonomi som sitt nyttårsforsett. Så vi skal prøve å gi noen råd til hva du kan gjøre nå i januar. Det er ikke så mye annet du kan gjøre nå. Det er jo bles jo ute, det regner en dag, snør en dag, og så videre. Så hvorfor ikke dykke litt ned i januar? tallene nettbankens og pensjonskalkulatoren særlig der? Ja, men det spørs om det ser like grått ut der som det er ute av vinduet da. Men du, Hallgeir, du er jo sola vår, så du kan jo kaste litt solstråler ned i kanskje en grå, tom nettbank. Ja, begynner på toppen. Dette kom jo egentlig i... I desember. Punkt 1. Sjekk skattekortet. Og hvordan jeg sier det er jo fordi at skatten, det som trekkes av din lønn, er jo mer bestemt av hvor mye du kan bruke av lønnen din på andre ting. Enten det er betaling av gjeld eller sparing og så videre. Så å ha et... Mest mulig korrekt skattetrekk kan være fornuftig. Jeg sier kan være, fordi det er jo veldig mange som å ha skattetrekket litt høyere skattetrekk enn de egentlig behøver, fordi de synes det er godt å sette av litt ekstra penger, slik at de aldri kommer i en posisjon der de må betale restskatt og erhverv av de for de. Du må være klar over at da får du ikke noe rente på pengene lenger, fordi offentlige nå betaler ikke noe rente siden styringsrentene og sånn. rentenivå er så lavt etter hvert når renter settes opp, styringsrentene og de andre rentene, så kan det være at det blir noen renter også på skattebeløp som er betalt inn for mye. Men ikke akkurat nå. Men uansett så er det smart av deg å sjekke dette skattetrekket, fordi at selv om det var sånn at du fikk et ganske høyt trekk, og du la til et ganske høyt trekk i fjor eller forfjor, så er jeg ikke sikker at det er riktig sånn sett i år. Og grunnen til det er jo at disse opplysningene baserer seg gjerne på det som du satte opp i, eller det som er i skattemeldingen for 2020, og da er jo ikke sant vi er i 2022, så mye kan ha endret seg i min i din økonomi, og myndighetene har ikke til hver tid øversikt over hvordan din økonomi er når det gjelder lån, rente, sparing, biler og så videre. Det er noe som en vanligvis bare får, eller som de innrapporteres ved i skattemeldingen da. Så sjekk hva altså, logg deg inn på skatteetaten.no på skattekort. Det enkleste er egentlig bare å google det, altså endre skattekort, skriv det inn i Google, og du får da sannsynligvis en lenke inn til skatteetaten, hvor du enkelt ved hjelp av BankID kan logge deg inn og se hva som står på dine opplysninger på skattekortet, altså hva har lagt til grunn når det gjelder både inntekt, fradrag, rente og så videre. Og det er ikke så veldig farlig med akkurat inntekten din, om den har gått noe opp i 2022 i forhold til det som var i 2020, eller da, altså det blir jo fortsatt en fremskriving fra skatteetaten, så den inntekten er uansett antagelig noe høyere enn den var i 2020, men det er ikke så veldig farlig om den er helt 100% korrekt. Fordi at hvis du har sånn prosenttrekk så vil du sannsynligvis bli trukket riktig. Nei, unnskyld, hvis du har tabelltrekk så vil du sannsynligvis bli trukket riktig. For det endrer seg i forhold til inntekten din, i hvert fall innenfor rimelighetens grense hvis den går opp pluss minus noen 10 000 kroner. Prosenttrekk er annerledes. Da må du selv sette opp eller sette opp eller endre inntekten sånn at prosenten eller sette ned eller opp prosenten Men de fleste har jo tabeltrekk. Det viktigste jeg husker på når det gjelder skattekortet er jo rett og slett fradrag og ekstra inntekter. Så hvis du har av en eller annen grunn forventet å få høy aksjeutbytte, skal realisere store gevinster, så kan det være at du bør sette en deg i skattekortet ditt. Men fremfor alt, og det som vel er mest gjeldende for flest, er jo rentene. Altså, i 2020 ble jo rentene kraftig kuttet. Ja. så sjekker du ikke oppført med for høyke gjeldsrente i år i skattekortet, eller så kan du risikere skatt. Så bare pass på det. Det kan jo være at du betalte mye høyere. Selv om de ble kuttet 2020, så ble det jo faktisk ikke trodde det jo ikke kraft før kanskje ut i mai for en del da. I tillegg så kan det være at du har fått en ytterligere rentesenking i løpet av 2021. Så pass på at det er riktig. Og det kan være også andre fradrag. Kanskje du har blitt foreldre, at du skal ha et foreldrefardag. Da kan du sette opp det, BSU og så videre. Men poenget er at det er ikke... Det blir ikke straffet hvis skattekortet er uriktig, eller at de opplysningene ikke stemmer akkurat nå. Det gjør du ikke, men det kan føre til at du får en leireskatt, eller at du får alt for høyt til gode beløp ved skatteoppgjøret, som kan passe dårlig i forhold til den måtlige likviditeten. Så begynn med å sjekke skattekortet ditt. Bra. Reisen mot en bedre økonomi i 2022, den starter hos skatteetaten.no. Hvis du skal del 2 på denne reisen, er det noen andre steder du burde logge deg inn for å få ta en titt? Ja, det gjelder jo, hvis vi snakker om oversikt for å få en bedre kurs i din økonomi, så må du se litt på hvor du står akkurat nå. For å få den oversikten, så må du nok bruke flere kilder. Du kan selvfølgelig se på skattemeldingen din, men den er jo da, som jeg sa, kanskje halvannet år foreldre, så den forstand at den er for 2020, det var den stillingen du var i finansielt da, ved nyttår. 31.12.2020, og det kan ha endret seg en del siden da. For å få oppdaterte opplysninger om dine finanser og gjeld og så videre, så logger du inn i nettbanken, eller et del finner du der oppdatert når det gjelder spesielt type boliglån, bilån, når det gjelder usikre gjeld, altså forbrukslån. hva som utestår på type bensinkort, handlekonti, kreditkort, så kan du gå inn på gjeldsregister.com eller norskgjeld.no. Igjen, bruk bank-ID, logge deg inn, og du får en oppdatert oversikt over din usikkerhetslån. Men som sagt, dette er usikkerhet, det er ikke de såkalt pantesikre lånene, så boliglån, bilån, Faktisk også studielån finner du ikke oversikt over der, men det kan du få med å logge inn i nettbanken. Når det gjelder studielån så kan du gå på minisider på lånekassen, så får du opp en oversikt over hva du skylder, og i nettbanken eller på Nordnett eller hvor du har fondene dine, så kan du få en oversikt over hva du har av finanse. Så har du på en måte et ståsted å begynne å jobbe med resten av økonomien din. – Ja. Men hva er noen reisen uten et kart, Hager? Du må ha et kart, eller så kan man jo gå seg vil. Og da kommer vi til punkt nummer tre på denne reisen, nemlig budsjettpunktet. Selveste rossina i pølsa. Ja, en god rettesnor for din økonomi. Og hvis du skal finne ut om du har mulighet til å betale ned mer på gjeld, eller spare opp mer til... neste ferie eller til pensjon, så kommer du vanligvis ikke utenom et budsjett. Det trenger ikke være så detaljert Poenget er på at du starter, og veldig mange, blant annet de som er kunder i DNB og noen av de andre store bankene, de har jo en sånn funksjon allerede i nettbanken sin, eller mobilbanken. Du bare klikker på det som heter Min økonomi, og så får du opp oversikt over hva du har brukt pengene på de siste månedene. Og så kan du hjelpe deg å sette en sånn type prosess, for dine forbruksposter fremover. Og hvis du ikke har en sånn tjeneste, så kan du jo laste ned andre sine apper, som for eksempel du har You Need a Budget, som er en amerikansk nettside og app som du kan bruke, Monify er en annen, Monefy, egentlig. Spir, er det noe som heter? Spir er også dansk, ja. Dette tilbyr en del av de samme funksjonaliteterne. Det som er eneste er at det krever kanskje litt mer jobb, fordi at du må jo da importere disse, altså du må importere da kontoene dine, eller kontooversiktene fra banken din over, kan du si på... på disse appene for å få den oversikten. Så det enkleste er å begynne i din egen bank hvis de har en slik budsjettfunksjon. Bra, nå har man allerede sjekket skattekortet, man har fått oversikt over usikret gjeld, og man har lagt et budsjett, hvertfall en liten pekepinn på hva man skal bruke pengene på. Så da har man på en måte fått på plass fundamentet her. Så må man begynne å se fremover. Vi må også ha inn litt penger på disse sparekontoene. Har du noen gode råd til hvor man kan gjøre det? Ja, det er mange som... Dette er det vanligste nyttårsfestsettene, å klare å spare mer. Altså... setter mer penger, bygger opp den bufferkonten som vi ofte snakker om i pengerådet, øker fondsparingen, kanskje ønsker å kjøpe enkeltaksjer og så videre, men mange har problemer med å rett og slett få, som skaffer seg de pengene. De sier at ok, i prinsippet skal dette gå, naboen tjener akkurat det samme som meg, men hun klarer dette, hvorfor kan ikke jeg klare det? For å komme i gang med sparing generelt, Og spesielt for deg som har kanskje litt problemer med å holde igjen pengene, så lur deg selv til å gjøre det. Så lur deg selv til å spare. Sett et automatisk strekk i nettbanken. Begynn med kanskje bare en hundrelapp eller to, samme dag som du får lønning, altså lønningsdato. Du kommer ikke til å merke at det er noe særlig på forbruket. Det skal jeg garantere deg. Og så kan du øke etter hvert. Så merker du etter hvert om dette... nå har jeg satt litt opp for mye penger hver måned, nå merker jeg egentlig det på forbruket mitt, jeg ønsker kanskje ikke å ha så mye, du finner på en måte din egen rettesnop på det. Start da alltid med å bygge opp en bufferkonto, når den er i boks, der bør det helst være 1-2 månedsnødninger, så kan du sette opp penger til for eksempel langsiktig sparing, aksjefond eller andre andre sparformer, men vi begynner alltid med bufferkontoen, og husk ikke ta det takket med en sparerente på 0,2 eller 0,3%. Det gis nå over 1% sparerente på de beste bankene, du kan fint finne oversiktene ved det via finansportalen.no og klikk på sparekonto. Litt personlig tips der, hvis du sparer i fond, så er det faktisk lurt å sette trekkdatum til dagen etter du har fått lønn. Det har jeg erfart, fordi det er noen som skal trekke penger før det unødvendigvis har kommet penger inn, og hvis du har en del som skal ut, så er det ikke sikkert du har dekning, og da blir det mye sur, hvis det går gjennom til slutt, men det er hvertfall praktisk å sette, får du lønn 25. ja, så la trekket til aksjeparkontoen gå 26. Det er hvertfall et lite... Ja, ikke sant, fordi at Da har han tendens til å bli slik et trekk fra banker eller fondsforvalter og plattformer. Han har en tendens til at de forsøker seg tidlig, eller natt på natt da, Gjerne. Mens natt til lønningsdagen, mens minuslønnen din kommer kanskje ikke inn på konto før i to drag ut byttemiddagen, så ja, det er riktig det. Vi må tilbake til skatt, eller skattekortet, eller det som ikke nødvendigvis inngår i skattekortet, nemlig disse jobbene du kan... Nei, nå skal jeg ikke snakke om de jobbene nå. Nå skal vi snakke om frikortet, som også er et skattekort. Men vi kan jo ta det med disse ekstra jobbene du også kan ta, mens jeg begynte med dette her. For du kan jo gjøre litt sånn småjobber skattefritt også, og dermed dra inn litt mer penger som du kan bruke til. For eksempel sparing. Ja, for det er veldig mye stor oppmerksomhet ofte. Vi nytter opp i mediene om alle disse kostnaderne du kan kutte av. Det er vel og bra det, men husk også... Det er mye penger i å øke inntektene dine. Så spesielt for alle som har fleksibel, mer fleksibel tilværelse enn De som er jobb og unge og sånt, skoleelever, studenter eller andre som kanskje har en deltidsjobb, eller som for så vidt har en flyttelsjobb også, men som har litt ekstra arbeidstid. Husk at du kan mottegne til 6000 kroner for hver arbeidsgiver skattefritt hvis du gjør jobber i private hjem og hytte, altså passe barn, male hus, måke snø, snekre på hytta til onkel og så videre. Så frem til jeg er i næring, altså at du allerede jobber med dette selv i en næringsvirksomhet, så kan du motta 1-6 000 kroner fra en person skattefritt. Og grenser der, hvor mange du kan gjøre det fra, vil ikke skatteetaten si sånn konkret på, men jeg vil i hvert fall ikke Jeg vil i hvert fall ikke prøve å få mer enn ti slike oppdrag. Da tror jeg det i hvert fall vil bli beregnet skatt på. Men husk også at frikortgrensen i år øker til 65 000. Det er ikke... det er vel ikke mange tre-fire år siden den var på 50, tror jeg. Så den har økt ganske godt de siste årene. Så falleskuleelever og studenter, prøv å jobbe hvis de kan da. Eller vit i hvert fall at du ikke må betale et øre i skatt eller avgift før du bikker 65 000. Og en sånn tjeneste som kanskje mange har fått... skal jeg erfare nå, de siste dagene er jo dette med avtale-skiro og e-fakturaen som er lurt å ha på automatisk trekk da, men med disse høye strømregningene som kommer, så har jo ikke alle hatt, er det dekningsgrenser, eller trekkgrenser på avtale-skironen som er satt høyt nok? Stemmer det. Det må du passe på. For hver gang du setter en e-faktur eller en avtale-skiron, så definerer du hvor høy makskrensen kan være, og Ja, ikke sant? Spesielt på strøm så har du tenkt på tallet og tenkt at ok, vanligvis får jeg 2000 så jeg setter maksimalgrensen til 5 eller 6 og nå har det byttet så det holder. Vi har fått regninger som er langt overstige der så du må passe på den maksgrensen. Men generelt et godt råd Også for 2022, bruk e-fakturavtale-skirer så mye som mulig. Da har du en lettere oversikt, bedre oversikt over hva som skal betales, fordi de kommer gjerne også inn i forfarsøversikten din raskere enn hvis du skal sette dem opp og dermed gir det også bedre rom for å planlegge økonomien fremover. Så gå gjerne gjennom også det du får av papirfrakturer, og sjekk firmaene som tilbyr e-frakturer. Det er vel omtrent alle, med inntak av selvfølgelig masse sporadiske jobber, men når det gjelder fastutgifter, så er det vel så å si alle, eller de fleste i hvert fall, kan tilby e-frakturer. Også bare sånn et personlig liten Jeg skal ikke si tips, men jeg foretrekker nok å kombinere faktura og avtale-skiro, men ikke velge bare avtale-skiro. Grunnen til det er at jeg synes det blir ofte vanskelig å få oversikt, eller finne tilbake til den detaljerte oversikten på den fakturaen, hvis jeg bare har krystet for avtale-skiro. Jeg synes det er mye bedre å kombinere de to tingene i faktura, for da får jeg en oversikt over fakturaen min, eller for selve fakturaen da, i nettbanken min avtaleskyro, for da vet jeg at den blir betalt på forfall. Så ta den komponen, det er en god kompone. Måtte du utvide grensene på avtaleskyroen din for strømregjeringen, eller gikk du klar? Det tror jeg jeg har sett ganske høyt, for den gikk klar faktisk. Men ellers har jeg jo erfart det også, at det at det er byttet i andre type skiver. Det er jo sånn når du har livsforsikring for eksempel, sånn når du blir eldre, det er jo sånn et sånt trist tegn på at du blir eldre og eldre, det er at det premie du betaler for sånn type livsforsikring, helseforsikring, uførforsikring, den går rett i taket. Så der må du hele tiden opp og øke på maktsgrenser. Ja, ja. Det skal ikke være lett, Agar. Men en ting som er lett for de som har mulighet til det, er jo å spare i BSU. Det er lett å opprette en BSU-konto og spare i det. Det var det jeg mente med det. Og Ordningen har jo blitt litt endret på senest i fjor, men fortsatt en veldig, veldig god ordning i Norges beste halvkerr. Ja, vi sier vel det. Fantastisk, ja. Og den ble jo i fjor økt til 27.500, husk det. Grensen var jo på 25.000 årlig lenge. Nå er den økt til 27.500. Totalkvoten er fortsatt uendret på 300.000, som den har vært i årevis, men i hvert fall 27.500. den nye kvota. Det som også skjedde i fjor, som mange har fått med seg i hvert fall i pengerådet, er at du får ikke lov lenger, du får ikke fradrag lenger hvis du har kjøpt bolig, da får du ikke skatteforedrag for innskuddet, men du kan fortsatt sette inn penger. Det er veldig god rente, så jeg anbefaler jo det, men skatteforedraget opphører det året du kjøper boligen, den første boligen. Så har du også de såkalte BSU 2.0, eller BSU Plus, eller hva det heter, hos andre, hos bankene også, som gir en gjant over gode renter også uten dette skattefradraget. En ting som jeg tror veldig mange har mye å hente på, det er dette med å sette tingene sine i arbeid, nemlig å leie ut det man har som kanskje kan ha en verdi for andre. Absolutt. For det står, jeg vet ikke om du tar det rett fra hodet, men de fleste hyttene rundt omkring, de står vel tomme mer eller mindre året rundt? Ja, det er vel mener jeg ifølge Jeg lurer på om det er 6% undersøkelser fra prognosesenter som sier at de har planer med å leie ut hyttene sine. Og det er jo da 94% som ikke har slike planer, og det er veldig mange av de 6% som heller ikke faktisk gjør noe med disse planene. Så det er jo en stor del av norske fritidsboliger som står tomme. Så husk det, folkens, at hvis du leier ut den, så er den veldig skattemessig gunstig. Første 10 000 kroner av det du får er en deskatterfritt, og utover det beskattes bare 85 prosent av inntektene. Hvis du leier for 20 000, så er det jo bare de siste ti du skal skatte av, og da tar du først 85 % av de, så det er 8500, ikke sant? Og så ganger du med 22 % for det skattesatsen. Ikke slik som for lønna di, som du kanskje betaler... 35 eller opp mot 45-46% av. Det er bare 22%, så det blir ganske gunstig. Og det er klart, selv om du ikke har hytta, men bor i byen med trøyrom, så kan du få skattefrie kroner ved å leie ut et soverom. Det er jo så fremt at det er soverommet som frem til du bor i resten av leiligheten, altså at du har det andre soverommet, så er det skattefritt. eller kan vi leie ut rommehelgene via Airbnb for eksempel, da er det riktig nok sånn at det ikke er skattefritt. Hvis du leier ut mindre enn 30 dager i året, så gjelder de samme reglene som for hyttutleier. Først er det 10 000 skattefritt, og deretter 22 prosent på øverskuddet. Men det er jo igjen veldig mye mer gunstig enn å Nå tjener man pengene på arbeid, kan du si. Så gjør det. Hvis du har en del utstyr, verktøy eller en tillenger, eller noe sånt som står mye av tiden, så er det også mulig å leie ut det via en del tjenester. Husker du hva den heter, forresten? Ja, det heter Hygglo, heter en tjeneste. Hygglo, ja. Den eier seg også av Skipsted, som vi er en del av, tror jeg. Ja, det er det. din takk over alt, altså. Og nabobil, nabobil, de er ikke kjøpt. De fikk jo lov til å kjøpe de. Er det sånn? Jeg er ikke så inne i akkurat hva de har lov til å kjøpe, men... Nei, men jeg får lov til uansett å anbefale deg å drive de der, for jeg er ikke ansatt i sted, så jeg kan i hvert fall si det at nabobil, sjekk ut den tjenesten der. Det er jo gull verdt, forholdsvis enkelt. Du kan leie ut bil. Forsikring... er jo inkludert lei ut biler som bare står og samler det er jo, hvor ofte er den bilen jeg bruker, sant? Det er jo 2-3% av tiden, lei ut resten, så få inn de pengene Aktuelt, og kommer fortsatt til å bli aktuelt, selv om staten tar en stadig større del av regningen, er jo dette med å spare strøm. Der har jo vi, jeg klokka vel inn på rett over 8000 i desember i strømregning. Det synes jeg var stivt. Riktig nok, en del fikk jo igjen en del over nettleie, så det slipper du å betale nettleie noen måter nå. Men det er mye å hente på å være litt mer smartere på strømbruken. Absolutt, selv om de tar 80% av den... Den biten som går over 70 øre, så er det fortsatt store incitamenter til å spare strøm, og husk også at nettleien skal betales, og det skal være moms på dette, så det er jo en stor besparelse ved å være smart, og når jeg sier smart, altså Smart betyr ikke nødvendigvis å gå rundt og kikke etter sparepære og sparedusje, det er veldig bra for all del. Du sparer spesielt på dusje, varmt vann utgjør mye, men det er oppvarming som utgjør den største delen av din kostnad. I en vanlig enebolig regner vi med 55-60% av kostnaden. i løpet av et år er knyttet til oppvarming. Så da, selv om du ikke nødvendigvis kan gjøre det, eller vil gjøre det akkurat her og nå, spar opp til tiltak som senker oppvarmingskostnaden. Varmepumper for eksempel, svært effektivt tiltak, koste riktig nok fra 20-30 000 å montere den, altså på enkleteret montering, men kan kutte behov for energi til oppvarming med så mye som 60%, hvis du i hvert fall med mindre, altså 60% av de, da 55%, med mindre du bare lar innetemperaturen hver økes, så følger det at du får få inn den varmepumpa, men det er et godt spartiltak. Det er noen ting som ikke er så, vi har vært gjennom dette i en egen påske, altså noen ting som ikke er så dyre heller, som bare går gjennom det som sier vi ut fra vindu, døre, tette lister og så videre, så er det at du ikke fyrer for kråkene. Det er forholdsvis enkelt og billig å passe på at det ikke er. Ventiler, står de oppe? Sjekk det. Ikke sant? Du må ikke la... Kråkene har det for godt. Kråkene rundt akkurat der jeg bor har det veldig godt, for her lekker huset vårt, det lekker i alle ender. Når det blir litt varmere, så tror jeg vi skal bytte litt vinduer. Det tror jeg nesten vi har kjent inn etter noen måneder. For her lekker det som en sil, altså. Men... Vi må videre i programmet, og det har litt med holdninger å gjøre. Når du skal kjøpe noe, må du sørge for at du kanskje kjøper ting som er billigst mulig. Det er ikke noe poeng å betale mer for et produkt i en butikk når nabobutikken har den til halveprisen, for eksempel. Og da har man jo fine tjenester, vet du, Holger. Ja, og nå kommer jo den chipsted-greien igjen, men altså prisjakt.no eller prisguiden.no som siste jeg sjekket ikke var Eidolfs chipsted, håper jeg det er i hvert fall. Bruk slike apper for å se, altså bare gjør det som en vane, det tar jo bare noen sekunder Tast din hva du skal kjøpe, sjekk hvem som er billig, så viser du det til de i kassen på Elkjøp eller XXL eller Gaysport. De fleste kjeder, veldig mange kjeder i hvert fall, har slike garantier, en prismatch, som gjør at du får kjøpt varen du vil til den prisen som er på topp hos prisjaktet NO for eksempel. så gjør deg denne vane. Og av andre litt enklere og lettere ting å gjøre, sånn i uka, har du bil? Ja, så kan du fort spare 32 000 i året på fulle drivstopp på riktig tidspunkt. Altså, mange steder så er det En litt rar konkurranse mellom businessinstasjoner som gjør at de senker priserne på gittelager, typisk søndag og mandag frem til lunsj, etter det øker de. Enkelte plasser er de også ned med prisen på torsdag av en eller annen grunn. Andre ting du kan gjøre, kjøre med skiboksboks for eksempel på taket og rundt, få den bort, i alle fall når du ikke har bruk for den. Det er ganske mye penger som går ut. i ekstra trivstav som følger av en skiboks. Fordi at det gir større luft mot stand. Og husk elbil. Da skal du ikke fylle på bensinsesjonen, men sørg for å fylle på elbilen hvis du i hvert fall har sportpris og har etimespris på natta. Det er vesentlig billigere enn å la en slik avgå hvor som helst siden av døgnet. Så lad elbilen din på nattestid, det vil spare mye på og når vi er inne på bil for eksempel hvis det bare durer på litt, kjører på litt her, gønn på skal du til nede over Europa i sommer, forhåpentligvis så kan vi dra utenlands igjen, husk på leiebil, ofte er prisen låg i utgangspunktet men så hiver de på all slags tilleggsyttelser som gjør den dyrere, og de tilleggsutstillingene får du ofte også spørsmål om når du kommer på utleie steder. Det kan være barnesete, svindyrt, så ha heller med noe fra Norge. Det er vel sånn at du kan få, i alle fall det koster ikke all verden å frakte den type bagasje med på Norwegian og SAS, bare pass litt på hvilken flyselskap du flyr med. og bruk heller det du har, enn å kjøpe eller leie deg når du kommer dit. Det er jo så dyrt at du kan til og med lønne seg å kjøpe et eget barnesete der du bokstavelig talt lander. Men ellers er det jo denne leiebilforsikringen som kan være veldig dyr, eller i utgangspunktet ikke gærent, men det som er problemet er at mange av de har veldig høye egenandeler. Kanskje opp til 20 000 kroner, så hvis du får en stripe eller En liten bulk risikerer å betale 20 000 kroner på leibilen din. Derfor prøver de å prakke på deg såkalt egenandel for sikringer. Den minimerer jo egenandelen, den tar den helt bort. De er dyre. Så sjekk først om du ikke kan få dette billigere gjennom banken du bruker. Har du et kreditkort, for eksempel i Bank Norwegian, jeg tror ... også Coop har noe sånt, så kan du få det billigere rett og slett ved å betale en sånn årlig egenandelforsikring gjennom kortet. Da må du huske å bruke det samme kortet når du skal betale leien. Men jeg tror også at enkelte, sånn som NAF, mener jeg, har dette inkludert i kontingenten. Så sjekk det ut. Det er mye billigere enn å trå til på leiebidraget. på flyplassen i hvert fall. Det eneste jeg skal få skyte inn med smart biløkonomi er å sørge for at baklukka på bilen ikke kan åpnes. Da sparer vi penger, for da får du ikke noe ting inne i børserommet. Hilsen en litt sliten skåd som begynner å knake i forføyningene her, heter det ikke? Vi haster videre, nemlig over på dette her med å Planlegge, mate og kjøp. Handle en gang i uka. Dette er faktisk et så bra tips, og veldig intuitivt. Det burde egentlig vært ganske naturlig for alle å gjøre dette her, men jeg synder jo mest, kanskje, har vært ved denne podcasten her, på dette her med å handle smart. Men det å planlegge og gjennomføre en handel en gang i uka, gå så lite som mulig på butikken, det merker du altså. – Ja. Den gjør det. Og jeg skal selv innrømme at det er ikke noe kjempeenkelt. Men du, vet du hva? Et annet tips i forbindelse med det. Last ned appen Bring. Den har spart meg, oss familier i hvert fall, for mye tid. Det er altså, jeg vet ikke, jeg tror det er en utenlandske app. Det er en sånn handle-app for familien. Veldig enkel. Som gjør at alle kan legge inn det de ønsker. på en handelista, og så bruker du den når du går i butikken. Det kan gå, ofte så må du gjøre, altså, du kan godt legge inn, du kan godt legge inn hele handelista der også, men poenget er at den kan deles med resten av familien, så hvis liksom junior eller eller samboen din eller andre liksom kommer på at shit, vi mangler dopapir pun intended så æsj så legger du deg eller tangkrem eller juice eller disse tingene som du ikke kommer på annet enn når du akkurat står der og mangler de som for eksempel lyspæret på lofta så legger du deg inn i den appen bring heter den og så handler det jo som du sier forhåpentligvis en gang i uka da sparer du tid, sparer du penger og planlegger matinnkjøpene eller lage en middagsliste og prøve å være så lite i butikken som mulig velg lavprisbutikker for basisvarene, men bruk gjerne også jeg bruker jo Meny også fordi for eksempel da, fordi de har ganske mye bra tilbud rett og slett øhm Men de kan være litt dyrere på enkelt av de basisproduktene. Så hvis du har begge to, og det er jo en del senter for eksempel, som har både en fullsortimentsbutikk og en lavprisbutikk nesten i samme etasje, så kan du bruke begge to. Det er ikke sikkert at det sparer så fryktelig mye penger på, sånn som mor og jeg gjorde, å kjøre fra butikk til butikk. Det var ikke særlig jeg lykte opp med. Fordi det tar litt tid. Men i alle fall kan det være lurt å sjonglere mellom to butikker. å bruke gjerne apper sånn som for eksempel Kupp til å planlegge og få med deg de beste tilbudene fra ulike kjedene. Og sist men ikke minst, registrer deg på disse appene, altså Coop sin, E sin, altså Rema sin, mener jeg. Og Tromf, så tjener du penger uavhengig av av hvilken butikk du faktisk bruker. Du vil uansett tjene noen penger vanligvis hvis du går og handler fordi du er registrert på alle de tre ulike appene. Og knytter og korter de til disse appene så skjer det automatisk. Ja, og så skal vi ikke ta på, det er jo noen haker ved disse kundeklubbene, men det kan vi ta i en annen podcast. Det er jo januar, akkurat hvorfor vi tar ut dette punktet i januar er kanskje fordi det er første måneden i året, og det er kanskje greit å gjøre det, nemlig det å ta en liten runde på forsikringene dine. Du kan vel gjøre dette her i mars også, kan du ikke? Nå som helst, fordi vi har spart de to beste godbytende slutt, selvfølgelig, og de som utgjør mest penger for flest mulig, forsikringer, Og bank. Forsikringene bør du sjekke hvert år. Hvorfor ikke gjøre det som en vane nettopp i januar? Mange har fortsatt såkalt hodforfall i desember eller januar. Men du kan skifte forsikringspakke når som helst. Det er bare at du får gjerne tilsendt i januar. Så papirene dine, eller nye dokumentene, prisendringene, kommer for mange akkurat før eller et årsskiftet. Så pass på de, for hvis du bare lar det skure gå, så er det nok sannsynlig ganske stor for at du bare betaler stadig vekk mer enn de som passer på selskapene år for år. Send de ut på anbud. Du kan gjerne ringe rundt eller gå direkte på forsikringsselskapene sin nettjeneste, men det enkleste er nok å bruke ulike typer anbudstjenester som finnes. Det som er best med det er at du følger gjerne inn de samme opplysningene for dine forsikringer, slik at ikke selskapene så lett skal kunne ta... litt sånn hurtig svinget og skjæret av sine forsikringer sånn at de ikke passer til de du allerede har. For det kan godt være at du har supertilbud for eksempel, eller at du har gode dekninger, lave egenandeler, og så får du et tilbud med høye egenandeler, eller med veldig sånn stram pakke, så pass på at det er eple for eple, og det gjør du jo for så vidt i større grad da, hvis du bruker slike tjenester på nettet, og du har mye å gå på for sikringene dine. Når det gjelder bank kan du også gjøre slike anbud, og det finnes andre apper, sånn som Renteradar for eksempel også, hvor du kan enkelt sende en forspørsel til din nåværende bank. Du trenger ikke engang ringe dem, eller eller finne din rådgiver. Du kan bare sende ned post via renteradar. Eller du uansett gjør dette selv, går inn på finansportalen.no, ser hvem som er billigst på boligrenter etter disse renteendringene som kom rett før nyttår. Det er ikke sikkert de tror de kraftig ender, men når de tror i kraft, pass på at ikke renterne Jeg vil si på et godt sikret boliglån. Hvis den lukter på rundt to, så bør du passe på å få den ned over rentestiken. Topprentene finner du på finansportalen.no. Bruk det til å prute ned renter hos din bank. Vi setter strek der. Ikke glem at vi er tilbake allerede i morgen med en ny spørsmål og svar podcast. Hvis du har noen tilbakemeldinger på denne podcasten, eller spørsmål du ønsker å stille til Halge her, så kan du sende det til tipsettdinepenger.no. eller så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram. Det er dine penger begge stedene. Og så har vi jo Facebook-gruppa vår, som vi aldri må glemme. Over 17 000 medlemmer der nå. Plass til mange, mange, mange mer, som heter Pengerådet. Guru, Miltvik Halvorsen, hun er tilbake i sjefstolen og har vært produsent for denne podcasten. Vi sier vel bare på eneste uke. Det gjør vi. Supert. Ha det. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din private økonomi.