‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

7/5/2026

#263. Traumer, dissosiasjon og beskyttelsesmekanismer. Med psykolog Arne Blindheim.

Psykolog Arne Blindheim forklarer traumer som opplevelser man ikke kan bære, og dissosiasjon som kroppens beskyttelsesmekanisme. Han skiller mellom PTSD og kompleks PTSD, og vektlegger at helbredelse krever "endringsarbeid" hvor pasienten aktivt tar kontakt med egne behov og følelser, og bygger broer fremfor murer.

00:06

I denne episoden diskuterer psykolog Arne Blindheim traumer, deres uttrykk i hverdagen og hvordan de påvirker vår helse og trivsel.

13:35

Mange mennesker er preget av ubehandlede traumer fra barndommen, som kan føre til dissosiasjon og komplekse PTSD-symptomer.

19:21

For å oppnå mental helse må man handle aktivt på egne behov og bygge relasjoner for å bryte ned indre murer.

29:20

For å håndtere traumer effektivt må vi øke bevisstheten vår og ta psykisk helse på alvor, da mange lever med udiagnostiserte problemer.

Transkript

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland. Jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre god og nyttig og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg psykolog Arne Blindheim. Han har over 25 års erfaring med å jobbe med mennesker som bærer på trauma, har fordypet seg i disosiasjon og hvordan kroppen og sinnet prøver å beskytte oss når belastningen blir for stor.

I denne episoden skal vi snakke om hva trauma faktisk er, og hvordan de kan komme til uttrykk i helt vanlige liv. Dette er en samtale om sammenhenger, om det vi ikke alltid ser, om hva som skal til for at en menneske igjen kan oppleve trygghet i seg selv. Hjertelig velkommen, Arne! Takk for det. Du er jo en nestor innenfor det her. Du har jobbet i veldig mange år med mennesker som bærer på trauma.

Så før vi går videre, hva som gjorde at dette ble ditt spesialfelt? Litt tilfeldigheter, egentlig. Det var på 90-tallet jeg jobbet til på en psykiatrisk polkning. Jeg hadde en veileder som gjorde meg oppmerksom på at han synes nesten alt det kom med var vold og overgrep, seksuell overgrep og vold. Jeg hadde egentlig ikke tenkt over det før han gjorde meg oppmerksom på det.

Så han spurte meg, hva gjør du med det? Og jeg sa, nei.

Jeg hadde egentlig ikke lært, vi lærte jo lite på psykologstudiet om vår lovgrep og traumer. Han spurte, kan du EMDR? Det var en metode som da var noe så ny på den tiden i Norge. Nei, sa han, men jeg har hørt om det. Så jeg gikk på EMDR-kurs, og jeg hadde jo middag bare suksess med det. Jeg ble litt frelst på det en stund, og trodde en stund at jeg kunne...

at det var det eneste jeg trengte. Men så oppdaget jeg at det hadde vært at når jeg jobbet med mer komplekse trøndproblematikk, folk som hadde vært opplevd veldig mye vold og grep og omsorgsvikt i en hel oppvekst, så funket det ikke. Det ble for mye for folk. Så måtte jeg lære mer.

Og da reiste jeg, og så reiste jeg til Nederland, til England, reiste på kurser og konferanser, og vi leste masse. Og da var det en løvedør som åpnet seg for meg. Altså, jeg begynte plutselig å forstå ting. Symptomer hos mennesker som jeg ikke hadde forstått ordentlig, ga plutselig mening. Og, jøss, liksom, er det sånn det er? Det er derfor han eller hun gjør sånn, og

Aha, det er sånn det er. Og da ga verden mye mer mening, og da ble jeg hektet på det. Og så hadde jeg en og tatt det, at det hadde blitt en sånn greie for meg da. Det hadde blitt min vei, profesjonelle vei. For meg så har det bare gitt veldig mye mening etter hvert. Men det er en uendelig fagfelt hvor du aldri blir utlært. Det er et fagfelt som er mye, mye større enn jeg hadde forestilt meg. Ja, for vi har jo på en måte begynt å få et...

en liten annen blikk på hva trauma egentlig er. Før så man på trauma som kjente de veldig store belastningene, men personer som hadde hatt en helt grei oppvekst, en helt grei hverdag og jobb, skulle liksom ikke ha opplevd det vi kaller trauma på den tiden. Men nå ser vi på trauma litt annerledes, kan du forklare? Ja.

Ja, det er jo noe som skjer hvor som helst, og så er det den her...

Vi kan være leger og psykologer for den saks skyld. Vi har vokst opp i familier som ser veldig køy ut på utsiden, men der det skjer grove overgrep på innsiden av dørene. Det var mange eksempler på det. Det kan være folk som har en tilsynelatende fungering i veldig mange år. De klarer seg på en måte tilsynelatende bra. Så er det noen indre murer som begynner å briste, og så begynner de å få symptomer etter hvert.

Det kan være stor forskjell på hva en ser utenpå folk og det som en ser inn i, på en måte. Det kan være ganske forvirrende for enkelte. Hva vil du si trume egentlig er? Det er ulike måter å definere det på. Men en måte som gir mening for meg i hvert fall er at når man opplever noe som man ikke klarer å bære, noe som man ikke klarer å ta inn over seg, det stopper ens normale hensismessige funksjonsnivåer. Vi vil jo

Jeg ser på mennesker som en helhet. Vi er organismer som søker overlevelse på et grunnleggende sett. Vi spiser, vi sover, vi søker tilknytning, og vi gjør det som vi trenger for å overleve. For at vi skal klare å gjøre det, så må vi handle. Vi må dekke våre behov.

Og det gjør vi gjennom interaksjon med omgivelsene våre. Når kroppen trenger næring på et vis, så får vi et signal om at vi blir sultne. Og så spiser vi. Og da roer det seg ned. Sulten forsvinner. Vi har dekket behov. Vi har fullført handlingen. Hvis vi er slitne, så sover vi en godnatt søvn, kanskje. Og får vi det til, så

er vi utviltet tagen etterpå. Vi har fullført handlingen. Traumatiserte mennesker, de klarer ikke det her lenger. Det stopper opp. Du klarer ikke å fullføre behovene dine lenger. Du kan få problemer med å spise, du kan få problemer med å være sosial, du kan få problemer med å skape tilknytningsrelasjoner.

Problemet med å eksistere og være i hverdagen din. Og ofte ikke å lytte til følelser og handle på følelsene dine. Sånn at det blir en funksjonssvekt i ulik grad. Når det er en hendelse, alle flere hendelser som gjør at det blir sånn, så gir det mening for meg å kalle det for et traume. Det er viktig å forstå at det er en

Det er ikke en objektiv ting. For vi mennesker opplever verden veldig forskjellig. Vi skaper vår verden gjennom samhandling med omgivelsene våre.

Og derfor vil vi også oppleve verden veldig forskjellig. Hvis vi vokste opp i et hjem som er trygt og godt, så vil vi oppleve verden på en helt annen måte enn et barn som vokser opp i vold og omsorgsvekt. Rett og slett hvordan man ser verden. Ja, hvordan vi opplever oss selv, hvordan vi opplever omverden, og hvordan vi opplever vår relasjon til omverden. At det vil være preget av våre handlinger helt fra før.

fødsel av og kanskje før det også. At vi skaper en verden. Og for at vi skal kunne leve på en hensiktsmessig harmonisk måte, så trenger det å være i balanse. Vi må kunne fullføre handlingene våre. Fordekke behovene våre. Kan man ha opplevd trauma uten at det går ut over livet ditt? Er vi mennesker sånn at noen på en måte får bearbeidet

og andre trenger tid. Hvordan er vi forskjellige der? Ja, hvis det er små så, hva er det vi gjør da? Hvis noen har sagt noe til oss, eller vi opplever noe, dere kvinner er jo kjempegode på det. Dere tar en telefon, og så ringer dere til en vennin og snakker i en timesvisse. Ja.

Altså, vi reparerer jo så på den måten at vi snakker med noen om det, eller vi tenker igjen om det, eller kanskje vi så på det. Men først og fremst så jobber vi med å snakke med noen om det som har skjedd. Men hvis sånn er stor nok, og hendelsen er stor nok sånn,

så blir det for mye. Det går ikke. Og det er ofte barna som vokser opp i landets familier som vi jobber mye med, de har ofte ingen å kunne reparere med. De har ingen å snakke med, ingen å få trøst hos. De lever i et mareritt, på en måte hele dagen og hele livet, man sier at det er et mareritt på et vis, hvor de ikke får dekke sin behov. Der er det ingen trygghet. Der er ingen som søker trygghet hos dem.

Hva skjer med oss da? Hva skjer med oss mennesker og nervesystemet vårt når vi opplever det? Det kan jo være noe som pågår over tid, som du sier i en barndom for eksempel, men også når man har opplevd noe som virkelig truer din eksistens, eller truer deg, som har skapt et stort sår, et stort trøyme. Hva skjer med oss?

Jeg liker å snakke om hele mennesker. Det går jo på alle planer. Vi er hele mennesker. Det skjer noe med vår forhold til oss selv. Kan vi oppleve at vi er? Det skjer noe med hvordan vi opplever omverden og vår relasjon til omverden.

Det skjer noe også kroppslig og fysiologisk på alle nivåer. Alt gjenspeiler seg i en helhet som går på at du på et vis tilpasser den situasjonen som du lever i best mulig. En selv blir ofte preget av veldig mye skam.

ha utrygghet på hvem du er. Omverden blir utrygg for deg, og ens forhold til omgivelser blir også utrygg. Så utrygghet er jo en sterk ting. Og det gjenspeiler seg også i nervetsystemet vårt med mulige stresshormoner. De påvirker gjerne hva er jo plastisk, så ulike deler av hjernen vil bli endret. Heldigvis så viser det også forskningen at du kan endre det tilbake gjennom behandling. Det er et positivt resultat.

Men jeg tenker på det som en helhet, at vi mennesker må ses på det som en helhet. Nævnsystemet, kroppen vår, bevisstheten vår er en helhet. For at vi skal føle trygghet, trygghet er jo en følelse. Og hjernen, du kan ikke finne følelser i hjernen. Det trenger en hel organisme for å kunne kjenne på trygghet.

Det er ikke bare hjernen vår, det er hele oss. For meg gir det mye mer mening å snakke om hele oss, og det har også hele behandlingsmessige konsekvenser. Ja, for det må jo endre også hvordan vi behandler mennesket. Når vi går bort fra, det har vært veldig stort fokus på at hjernen, det er hjernen din vi må reparere hvis du har psykiske plager. Men det du snakker om, at vi er et helt menneske, og alt i kroppen henger sammen, og alt

Alt blir påvirket. Hvordan har det endret måten du hjelper pasientene dine på? Fokus er på hva som har stoppet oss opp for dem, som mennesker. Hvis vi tenker på mennesker som vi søker å dekke våre behov, og hvis vi ikke klarer å dekke våre behov, så gjør vi et eller annet. Vi kaller det gjerne for erstatningshandlinger. Handlingene fører ikke frem.

tryggheten er ikke der, så hva kan jeg gjøre for å skape trygghet? Eller skape mest mulig trygghet, eller minst mulig utrygghet. Og en måte å gjøre det på er å dele meg selv opp. Det kaller jeg for dissociasjon. Som jeg jobber mye med, fordi jeg jobber med veldig traumatiserte mennesker ofte. I stor grad. Og det er at du rett og slett unngår å ta inn hva er det som skjer. For det som skjer blir for mye for deg. Du klarer ikke å ta det inn.

Du klarer ikke å ta inn at du daglig er på skolen, og skal hjem igjen og vite at du skal bli voldtatt når du kommer hjem. Vite at du skal bli slått i veggen, eller bli innestengt i et mørkt rom, eller noe annet. Det er ikke mulig for deg å leve sånn som barn. Og du vet at du kommer ingen vei. Du er nødt til å være der. Du er prisgitt i dine foreldre. Mennesker har en fantastisk evne til å lage noen indre mure. Hvor vi putter det her vekk, rett og slett.

På en måte blir du late som det ikke skjer. Du lager noen indre murer. Det du opplever blir lagt bak en mur, eller bak en dør, eller inn i deg. Du blir frosset fast. Og du måtte late som alt er greit. Eller du har fokus på å hjelpe familien din, hjelpe søskene dine. Gjør det beste du kan på en vis. Men det verste som skjer, det skyver du på en måte. Og det er som om det ikke eksisterer.

Og når du fryser noe fast, så blir det, for å si det sånn, skal vi kunne utvikle oss, så er vi avhengig av bevegelse. Samhandling. Vi er nødt til å samhandle med omgivelser for at vi oppskriver tid. En opplevelse av hvem vi er selv, så er vi avhengig av bevegelse. Når du fryser noe fast,

så blir såren fast. Så det betyr at hvis du er fem år, og så er det på en måte det som femåringen opplever, ikke mulig å takle, ikke mulig å bære, blir frosset fast bak en dør, så blir det som om du har en femåring inni deg. Om du nå er 10, 20, 30 eller 40 år gammel, så blir du fortsatt bæren på en femåring, som har stått stille, som er frosset fast. Det er en del som jeg ser hos de, spesielt hos de mest alvorlige i trømmetilstanden.

Vi skal komme inn på hvordan man hjelper mennesker som er i en sånn tilstand eller har disosiasjon. Men før det, er disosiasjon en måte kroppen beskytter deg på da, rett og slett? Ja, igjen så liker jeg å tenke hele mennesket, sant? Det er vi mennesker som beskytter oss. Vi kan si at disosjon er en måte å beskytte seg på, ja.

Hvor mange er det som har denne lidelsen? Hvis du går ned på klokkepleks-PTSD som inneholder, da er ikke du full så oppdelt. Nei. Men du vil ha problemer med sosial samhandling, problemer med at du er ustabil følelsesmessig, andre typer symptomer.

Så er det stor mengde mennesker da, så da finner du i hvert fall i vår vestlige menneske, i hvert fall 4% av befolkningen. Oi! Og i psykisk helsevenn, så er det nyere studier som kom til fjor, metastudier, der det snakker om oppi en 30-40% av folk i psykisk helsevenn som har kompleks PTSD. Så det er snakk om stor mengde mennesker. Hva er forskjellen, hva er PTSD da?

Ja, da har du kun PTSD, og det funnerer med kun tre symptomer. Og det var brukt stort sett i forhold til folk som er krigssoldater og voldtakt. Altså traume i voksen alder. Og det er intrusjon, altså at du får påtrengende minner for det du har opplevd. Sannsmessige minner av det du har opplevd, først og fremst. Ja.

Unnvikelse, altså du unnviker å tenke på det, prøver å unngå å tenke på det, prøver å unngå å kjenne på det, prøver å unngå å stere seg med det. Og så en høy indre autonome aktivering, altså en autonome nervesystemaktivering. Ja, stressaktivering. Så det er de tre. Men de tre som tror vi har vist alt for lite i forhold til folk som har opplevd mye massiv overgrep i barndom og oppveksten.

som er da i symptombilde mye, mye større. Ja, nettopp. Så før så tenkte man at PTSD var mest mot overgrep og krig, men det brukes i større grad nå for andre hendelser. Ja, dessverre. Dessverre med at det blir brukt ofte for den diagnosen med selv om du opplever veldig alvorlig overgrep i en hel oppvekst. Nok som en helt annen skade.

Hvis du opplever en hendelse i voksen alder, så vil ikke du få et fullstendig endret opplevelse av hvem du er, opplevelse av verden. Det vil ikke andre se fullstendig. Men når du vokser opp og du har et traumatisk liv, det er ikke bare en hendelse som er det, men det er et traumatisk liv. Det kan være ille nok med en hendelse, så jeg ikke får bak og ta det selv, men likevel så kan ikke du sammenlignet vokse opp i et traumatisk liv.

Og så vil du fullstendig endre deg som person. Sånn, hele deg vil være preget av det du har opplevd. Og dessverre innenfor behandlingsapparatet så har du en del enkle, som jeg lærte deg om der for eksempel, og andre typer enkle ekspanderingsbehandlinger. Så det er veldig bra på enkle ting. Men det strekker ikke til når det gjelder mer alvorlige hendelser, i hvert fall de mest alvorlige hendelsene. Eller oppvekstene. Så derfor så får du mange som får en

får dårlig hjelp da. Fordi de får bare en PTSD-diagnose og evidensbasert behandling for PTSD i dag, hjem der eller innom ekspanderingsbehandling. Så vi har behandlingsmessige konsekvenser. Men hvordan er det da man kan hjelpe mennesker som, for det du sier er jo ganske store tall på både de som har forekomst av de som har PTSD,

i ulike grader. Det er mange mennesker som har komplekse sår som trenger hjelp for å kunne hele disse sårene. Hvor begynner man da? Hvis vi skal se litt metaforisk, vi mennesker trenger samhandling i omgivelser for å dekke behovene våre. Vi trenger å bygge

og trenger at vi skal fungere, altså vi trenger at behovene våre skal fungere i koordinert, vi må være koordinerte. Vi kan ikke dekke alle behov på en gang. Akkurat nå så dekker vi noen behovene når vi sitter her, mens etterpå så er det kanskje det å få i seg noen næring, og så er det å kunne være litt sosial, og så er det å kunne sove, men det må være koordinert. Vi må kunne dekke behovene. Når det ikke fungerer, så begynner vi å bygge

murer. Vi isolerer behovene. Det behovet kan vi ikke dekke. Trygghet, jeg får ingen trygghet her. Det må bort. Trygghet kan jeg ikke skape. Og vi kan isolere oss, isolere deler av oss selv, bygge indre murer. Vi isolerer ofte gjennom oss selv i forhold til våre omgivelser. Mange isolerer seg

enten fysisk eller i hvert fall mentalt, selv om du har omgang med andre som vil ofte ha en mental avstand. Så det å gjøre det bedring er å begynne å gjøre det motsatte. Det å begynne å forholde seg til følelsene sine, det å begynne å forholde seg til det som er bak indre murer, det å begynne å forholde seg til det som er utenfor en selv. Det går fra murbygging til brobygging, for å si det sånn. Jeg lager en metafor på det her.

Ja, det å kunne tørre å fortelle hvem du er, hva du føler. Kunne begynne å dele. Ja. Alt det der er en, å begynne å snøbåne, begynne å gå en annen vei, rett og slett. Da kommer man mer i kontakt med seg selv. Ja, kontakt med behovene dine, sant? Og for å dekke behovene dine, så må du først kjenne på dem. Ja. Så må du handle på dem. Og det har jeg skjønt at mange,

virkelig sliter med å vite hva er mine behov egentlig, for det er ikke noe de har brukt en tanke på hele sitt liv. Så hvordan kommer man i kontakt med seg selv og sine egne behov? I følge en som heter Damacho, så heter det å starte med kroppsbevissthet. Du må kjenne det. Du kjenner at du er sulten. Du kjenner at du er trygg, utrygg. Du kjenner at du trenger hvile. Du begynner å kjenne etter.

og være trygg. Og det å både skape relasjon, bare mennesker som kommer til meg, og andre som jobber sånn som meg. De som kommer er ofte gått lang tid før de helt tør å komme. Det kan være et kjempestort steg å klare å komme. Behandling, hvis du skal kalle det behandling, jeg liker ikke det et begrepet, det er jo et annet tema.

Hvorfor liker du ikke det begrepet? Nei, det er veldig passivt, sant? Det passer veldig godt for kirurger og tannleger og sånt. De behandler. Pasienter ligger på en benk eller en stol, og så behandler de, og vi kan sitte og sove, sånn at vi blir døvet. Vi trenger ikke å handle i det hele tatt. Det er de som gjør jobben. Ja.

Men sånn er det ikke med mental helse og traumatisering. Da er det faktisk første rekke de som må handle. Så behandling, nei det er de som første rekke er behandlere. Sånn er det med alle mennesker. For å kunne gjøre endringer, så er vi nødt til å handle. Vi klarer ikke noe, vi kan ikke bli behandlet på psykisk helse. Så jeg liker heller å kalle det for endringsarbeid.

For behandling gjør seg veldig passivt ut. Ja. Du kommer til å få behandling. Det er en gammel medisinsk uttrykk som passer i mange medisinske disipliner, ikke i psykisk helse. Ja, det er veldig godt sagt det. Så det snakker du sikkert med pasienten din nå? Ja, det snakker vi om helt for begynnelsen av. Hva er endring? At det er først frem til de som gjør jobben. Jeg er der og kan assistere dem, for jeg vet en del om hva de trenger å gjøre.

og jeg kan hjelpe dem på vei, men passiv i klienter som ikke handler, da er jeg helt hjelpløs. Jeg kan ikke hjelpe noen som er hjelpløs. Altså hvis jeg ikke går ut av den hjelpløsheten. Så det bruker jeg å si at jeg kommer til å, for hver time du kommer, så kommer jeg til å spørre om hva vil du vi skal jobbe med i dag? Hva vil du endre på, jobbe med for å endre på i dag? For jeg skal være styrt av demmes behov, ikke mine behov.

Og det gjør en del fagfolk en mennlig feil, fordi de blir altfor aktive og styrer. Det er det før at det er ofte veldig passive klienter, og så blir de frustrert, og psykologene blir veldig frustrert fordi de møter passive behandlere. Det er viktig å huske på at traumatiserte mennesker er ikke vant til å handle ofte.

De kan være vant til å handle overfor andres behov. Ta vare på søsken, ta vare på foreldre og sånt. Men de er lite vant til å ta vare på seg selv. For de har ikke blitt oppmuntret til det. De har ikke blitt lært det. Det er ikke det som har vært fokus. Fokus har vært på å overleve. Det er jo ikke nettopp hva trenger jeg? Hva trenger jeg? Ikke peiling.

Men det må være en grunn til at du er her. Ofte er det en lang tid, og kommer de helt av tiden til å klare å gi uttrykk for hva det er du trenger. Hva er det behov du ikke klarer å dekke? Men dette med behov, det tror jeg også de fleste, jeg tror mange kjenner på det altså. Det er vanskelig å kjenne på egne behov. Hvordan går du inn og veileder?

pasientene dine? Jeg kjenner etter. Kjenner etter? Ja, kjenner etter. Hva kjenner du at du trenger akkurat nå? Når du sitter her akkurat nå med meg akkurat nå. Hva kjenner du at du trenger akkurat nå? Bruk tid. Folk kan sitte her i ti minutter og bare kjenne etter. Ofte så kommer et eller annet. Som terapeut er det viktig å være observant.

Se hvor øynene går. Bevege seg på hender, bein. Hva er det de gjør? Hva er det de handler? For alle handlinger handler om et eller annet, i uttrykk av et eller annet behov. I manifestasjoner av et eller annet behov. Så bare at blikket går dit, eller mot døren, eller ut. Det handler om et eller annet behov. Så det å bli gjort oppmerksom på,

Hva er det som skjer? Hva gjør du? Begynn å få kontakt. Hva er det du trenger? Det handler om ro og tid. Folk kan snakke mye, men med lite substans. De snakker litt robot-snakking. De gjør akkurat det samme, de er vant til å snakke mye, men det er lite kontakt. Det er ofte roende snakking.

Og så få mer. Begynne å kjenne etter. Det er jo snakking. Det er lite kontaktbehov når du bare snakker og snakker og snakker. Du må kjenne etter. Bruke følelsene dine, bruke sansene dine, bruke det her sansesystemet som vi kjenner innover i kroppen vår. Du må gjøre deg trygg på en måte da. Trygg som det er mulig å gjøre. Men hvis det er kronisk traumatisert mennesker, mennesker som er vokst opp i en trømmeverden, så...

Trygghet er et begrep som ofte er helt ukjent for deg. Det gir ikke mening. Det eksisterer ingen trygghet. Men du ser minst mulig utrygg da. Jeg er faktisk strekkelig trygg nok til at jeg kan klare å begynne å kjenne etter. Det kan være å høre på en stemme inni deg. I stedet for å prøve å unngå det, sånn. Jeger det vekk og bør distrahere seg.

Og det er jo der jeg begynte å snakke om erstatningshandlinger i sted, sant? Og erstatningshandlinger er jo lag i den indre verden, eller i den indre mura. Andre erstatningshandlinger er jo fordi du ikke klarer å dekke, du kan kjenne uro inni deg, men du vet ikke hva det er for noe. Du klarer ikke å, det er sånn at du ikke klarer å kjenne at du vet ikke hva du skal gjøre med det. Ja.

Så hva gjør du mer? Jo, du kan ta din øl. Ja, nettopp. Eller du kan spise. Og spise forstørrer seg, sant? Ja. Eller du kan selv skade deg. Og du får sånn erstatningshandlinger. Så blir det til symptomer. Sånn som jeg ser det, så er alle symptomer du ser hos traumatiserte mennesker, det er erstatningshandlinger. Det er det som de gjør.

for å prøve å dekke behovene sine. Men de når aldri til mål, fordi at de erstatningshandlingene vil aldri dekke behovet ditt. Det å ta en valium eller selskade eller ruse deg, dekker ikke behovet ditt som det den uroen er manifestasjon av.

Det bare damper det i en periode, og så kommer det tilbake når virtningen av alkoholen eller valium eller hva det er borte. Så kommer det tilbake. Ja, gamble, shoppe, altså vi har utrolig mange måter å prøve å numme oss med. Så vi gjør andre erstatningshandlinger, et begrep jeg ikke har hørt for, men veldig godt. Vi gjør en annen handling for å prøve å dekke et behov, men

det dekker ikke behovet, så vi må bare fortsette. Da gjør du bare opp igjen, det blir bare repetisjon. Ja. Og stammerhøring også, som er veldig typisk hos mennesker med alvorlig dysfusiv leser,

Det er også uttrykk for et behov. Det er noe inni der, en del av deg, som sier, jeg trenger å komme vekk her fra det uttrykt, det er farlig her, for eksempel. Jeg er farlig med å komme vekk. Så bare skyver det unna, så får det vekk, skading, rusning. Så vil det aldri bli trygt. Det vil bare fortsette, og fortsette, og fortsette, og fortsette. Og det blir aldri bra. Ja.

Så det viktigste man gjør er å klare å finne ut hva det er slags behov man ikke har dekket. Ja, hva sier den stemmen? Hva er det den sier? Hva er det den prøver å fortelle deg? Den uroen du har i magen. Hvis den kunne snakke, hva vil den si da? Hva skjer når du begynner å kjenne på den uroen? Det tar ofte tid. Så vil det ofte komme frem. Hva er dette uttrykk for? Det er nok innreget som søker vekk, som søker trygghet.

Sånn det er. For eksempel, hvis du er fastlåst, så må du øke bevisstheten din. Hvis du kommer inn snart i bevisstheten, du tror det regner. Du går i en paraply og du har ikke oppdaget at solen skinner. Så må du faktisk begynne å kikke opp litt. Oi, der er sol faktisk. Jeg trenger ikke å på paraplyen lenger. Og det er veldig inn snart i bevisstheten at du tror at du er i fare, fare, fare, fare.

Vi trenger for at vi skal fungere ordentlig så må bevisstheten våre være mer åpen. Vi må ta inn inntrykk og samhandling. Men når du deler opp bevisstheten din inn på et vis, så blir det veldig instenavrett. Og er det også andre måter vi kan få

Nervssystemet er gjent å kjenne på trygghet. Ja, det er gjent. Du gjentar nervssystemet trygghet. Jeg tenker vi er mennesker mot noe trygghet, og da må vi orientere oss. Er vi i fare? Vært i stedet her og nå, da. Ja, man må være i stedet og sjekke ut om vi er i fare. Og da trenger det den lille linjen hjelp for folk til å orientere seg og begynne å se, sjekke ut, er du i fare nå? Vi må orientere oss for å finne det ut.

Her på tampen, hva tror du er vanlige misforståelser og myter rundt dette med trauma som går igjen, ser du? Ja, spesielt disosiasjon, kanskje. Så myten er disse gamle tingene. Det er bare skuespill. Det er manipulering. Hysteri. Ja, sånn til å begrepe hysteri. Vet du hvor vi bruker det i dag, sant? De hysteriske. Det kommer jo fra det gamle, ikke en tids...

at det bare gjør seg til. Det må ikke ta det på alvor. At det kan gå igjen dessverre i psykisk granskning den dag i dag. Det er ikke bare kvinner, men det er mest kvinner. Så ikke bli tatt på alvor. Det er bare spill, bare tull. Det manipulerer. Du skal ikke tro på dette. De her mytene blir skrevet om den dag i dag. Så finner du det.

ulike steder av tidsskrifter og media og sånt. Det blir ikke trodd. Så der gjør jo du en kjempejobb med å formidle om dette, og at man skal ta både kvinner og menn på alvor som har opplevd veldig, veldig vanskelige ting, og at det er håp for oss alle å få det bedre. Ja, og det er det som er at du, egentlig tilstand som jeg har jobbet med og fikk sosiosømme hjem der og sånt, det er jo

Noen få timer så kan du få det etter en voldtekt for eksempel. Men de personene som jeg jobber mest med nå, de trenger tid og kapasitet. Der er det ikke hjelpapparatene. De tar ikke seg inn i hver. Det som kommer er veldig mye kjappe metodikk. Mennesker, vi gjør erstatningshandlinger når vi ikke klarer å dekke behovene våre. Det gjør sykehushelsevern også.

de også har sin erstatningshandlinger. Vi klarer ikke å ta inn over oss hvor omfattende de skadene er. Det vil si for mye penger, for mye ressurser, for mye hjelp. Vi har ikke ressurser til det.

Dermed så søker vi en eller annen 10-timers behandling, en eller annen korttidsgreier. Så kan vi si at, ja ja, du fikk i hvert fall det. Så det er psykisk helsehensynet erstatningshandlinger, for oppgaven er for stor. Hvis du skulle virkelig ta innover deg, for de menneskene som har opplevd å leve et traumatisk liv, de trenger ofte årevis hjelp. Og det har dessverre ikke psykisk helsehensynet tatt innover seg enda. Og det er

Det er en av tingene jeg jobber med. Det er kjennelse på alle nivåer, både på person selv, ofte i en familie, og på et systemnivå i samfunnet og i psykisk helsevann. Så er det en grad av kjennelse hvor stort det problemet egentlig er. Og det får konsekvenser på psykisk helse, fysisk helse med sykdommer og stresssymptomer, uførgrad, salmordstatistikk.

70% av mennesker med det er det de har prøvd å ta sitt eget liv. Nå tenker jeg ikke på selvskading, men virkelig med den hensikt som tar livet sitt. Folk snakker mye om uførhet. Vi har for mye ufør i Norge. Men hvem er de uføre? En stor del av det er dramatiserte mennesker. De fleste av mine pasienter er uføre. Men til å hjelpe personer til å faktisk begynne å fungere, den er ikke der fortsatt. Det er undersøkelse fra

USA, som viste at traumatisering koster samfunnet like mye som kraft og HIV etter sammen. Samfunnsøkonomisk. Og det var den på den tiden, og HIV var en stor greie. Men innsatsen for å gjøre noe med det, var 1 til 100. 100 gang mer til kraft, og HIV enn til traumatisering. I Nederland gjorde de samme undersøkelser, de fant 40 til 1.

Det er en stor gruppe mennesker her som er lett, og de blir ikke hørt. Og det er jo så utrolig stort potensial for å få det så mye bedre hvis de får riktig behandling. Det er så trist å tenke på at mennesker som sliter som ikke får hjelp. Men heldigvis så har vi ildsjeler sånn som deg som står på for å få det til. Et siste spørsmål, Arne, til deg er

Til de som lytter til, og som ønsker å få det bedre med seg selv. Få mer selvkjærlighet, kjenne mer på egne behov, ikke alle andre sine. Hva er det siste rådet du vil gi da?

Stå på dere selv, kanskje. En er blitt så vant til å være bagatellisert og ugyldig gjort, som traumatisert mennesker ofte blir, at de ofte får liten tillit til hva de kjenner på, ikke virkelig. Det blir uvirkelig gjort. Så hvis jeg står på dere selv, og står på, ikke gir dere, står på.

Tusen takk for at du ble med i dag, Arne. Hvor er det noen steder min litterat kan nå deg eller lese mer om dette? Jeg har en egen webside da. Så www.arneblindem.no hvor du kan gå inn og se litt. Den er jo ikke så veldig gammel, den websiden, men det begynner å komme litt av noe. Det kommer mye mer etter hvert. Ja, du skriver jo mye kronikker og er engasjert. Ja, og så er det kommet ut en ny trøymebok.

Trine Anstrup og Kirsten Behenem her i Oslo som er redaktører for den reviderte utgaven som heter Traumbehandling. Og jeg og Marian Strømme som underviser sammen, vi har skrevet et kapittel i den boken som også kan. Hva heter boka? Traumbehandling. Traumbehandling. Kjempefint.

Tusen hjertelig takk for at du gjeste deg i dag. Og til det er så litt at jeg har lyst til å tenke at denne episoden var til nytte, og du kjenner at noen kunne ha glede av den til hele denne, sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag. Ha det godt!

Nevnt i episoden

Anette Dragland

Vert for podkasten Leger om livet og utdannet lege.

Arne Blindheim

Psykolog og gjest i podkasten, med over 25 års erfaring innen traumer og dissosiasjon.

Leger om livet

Tittelen på podkasten som Anette Dragland er vert for.

Traumer

Hovedtema for episoden, defineres som opplevelser man ikke klarer å bære, som stopper normal funksjon.

Dissosiasjon

En beskyttelsesmekanisme hvor man unngår å ta inn over seg for mye belastning, ofte sett ved komplekse traumer.

EMDR

En metode for traumebearbeiding, som Arne Blindheim først ble frelst av, men senere fant utilstrekkelig for komplekse traumer.

Nederland

Land Arne Blindheim reiste til for å lære mer om traumebehandling.

England

Land Arne Blindheim reiste til for å lære mer om traumebehandling.

PTSD (Posttraumatisk stresslidelse)

En diagnose knyttet til traumer, kjennetegnet av intrusjon, unnvikelse og høy autonom aktivering.

Kompleks PTSD

En mer omfattende traumediagnose som involverer et bredere symptombilde og endret selvbilde, ofte fra langvarige overgrep i barndommen.

Psykisk helsevern

Institusjon som ofte møter traumatiserte pasienter, men Arne Blindheim kritiserer mangel på ressurser for langvarig kompleks traumearbeid.

Antonio Damasio

Nevnt av Arne Blindheim for sitt syn på å starte med kroppsbevissthet for å komme i kontakt med egne behov.

Nervesystemet

Refererer til kroppens system som påvirkes av traumer og kan trenes til å gjenkjenne trygghet.

Endringsarbeid

Begrep Arne Blindheim foretrekker fremfor "behandling" for å vektlegge pasientens aktive rolle i helbredelsesprosessen.

Erstatningshandlinger

Begrep brukt av Arne Blindheim for handlinger som ikke dekker underliggende behov, men kun døyver dem midlertidig, som rus eller selvskading.

Kroppsbevissthet

En viktig del av å komme i kontakt med egne behov og følelser, ifølge Arne Blindheim.

Trine Anstrup

Redaktør for den reviderte utgaven av boken "Traumbehandling".

Kirsten Behenem

Redaktør for den reviderte utgaven av boken "Traumbehandling".

Marian Strømme

Medforfatter av et kapittel i boken "Traumbehandling" sammen med Arne Blindheim.

Traumbehandling (bok)

En revidert utgave av en bok hvor Arne Blindheim og Marian Strømme har skrevet et kapittel.

Oslo

Sted der Trine Anstrup og Kirsten Behenem er basert.

USA

Nevnt i forbindelse med en undersøkelse om samfunnskostnadene av traumatisering.

Kreft

Sykdom brukt som referansepunkt i en kostnadsanalyse for traumatisering i samfunnet.

HIV

Sykdom brukt som referansepunkt i en kostnadsanalyse for traumatisering i samfunnet.

Uførhet

Sosialt problem der en stor del av de uføre i Norge antas å være dramatiserte mennesker.

Selvmordsstatistikk

En alvorlig konsekvens av ubehandlede traumer, med 70% av mennesker med dissosiative lidelser som har forsøkt å ta sitt eget liv.

Deltakere

Vert

Anette Dragland

Gjest

Arne Blindheim

Poeng

Vi er organismer som søker overlevelse på et grunnleggende sett. Vi spiser, vi sover, vi søker tilknytning, og vi gjør det som vi trenger for å overleve.

Grunnleggende menneskelige behov og drivkrefter.

Traumatiserte mennesker, de klarer ikke [å dekke behovene sine] lenger. Det stopper opp.

Definisjon av effekten av traumer på funksjon.

Det er viktig å forstå at det er en... Det er ikke en objektiv ting. For vi mennesker opplever verden veldig forskjellig.

Understreker den subjektive naturen av traumeopplevelsen.

Mennesker har en fantastisk evne til å lage noen indre murer. Hvor vi putter det her vekk, rett og slett. På en måte later vi som det ikke skjer.

Forklarer dissosiasjon som en beskyttelsesmekanisme.

Hvis du er fem år, og så er det på en måte det som femåringen opplever, ikke mulig å takle, ikke mulig å bære, blir frosset fast bak en dør, så blir det som om du har en femåring inni deg.

Metaforisk forklaring av hvordan ubehandlet traume kan leve videre i en person.

Behandling, nei det er de som i første rekke er behandlere. Sånn er det med alle mennesker. For å kunne gjøre endringer, så er vi nødt til å handle.

Kritikk av begrepet 'behandling' i psykisk helsevern og fremheving av pasientens aktive rolle.

Alle symptomer du ser hos traumatiserte mennesker, det er erstatningshandlinger. Det er det som de gjør for å prøve å dekke behovene sine. Men de når aldri til mål.

En nyansert forståelse av symptomer som forsøk på selvregulering, som dessverre ikke er effektive.

Stå på dere selv, og stå på, ikke gi dere, stå på.

Oppfordring til de som lytter og sliter, om å holde fast ved sin egen sannhet.

Påstander

Vi lærte jo lite på psykologstudiet om vold og overgrep og traumer.

En påstand om mangelfull utdanning innen feltet på 90-tallet.

Folk som hadde opplevd veldig mye vold og overgrep og omsorgssvikt i en hel oppvekst, så funket [EMDR] ikke. Det ble for mye for folk.

Kritikk av at en spesifikk behandlingsmetode (EMDR) ikke er tilstrekkelig for kompleks traume.

Det kan være leger og psykologer for den saks skyld. Vi har vokst opp i familier som ser veldig greit ut på utsiden, men der det skjer grove overgrep på innsiden av dørene.

Påstand om at traumer kan skjules bak en fasade av normalitet, også blant profesjonelle.

Du kan ikke finne følelser i hjernen. Det trenger en hel organisme for å kunne kjenne på trygghet. Det er ikke bare hjernen vår, det er hele oss.

En utfordring av det tradisjonelle fokuset på hjernen alene i psykisk helse.

I psykisk helsevern, så er det nyere studier som kom i fjor, metastudier, der det snakker om oppi en 30-40% av folk i psykisk helsevern som har kompleks PTSD.

En statistisk påstand om utbredelsen av kompleks PTSD i helsevesenet.

De tre [PTSD-symptomene] er altfor lite i forhold til folk som har opplevd mye massiv overgrep i barndom og oppveksten, som da har et mye, mye større symptombilde.

Kritikk av den smale definisjonen av PTSD og dens manglende evne til å fange opp kompleksiteten av barndomstraumer.

Myten er disse gamle tingene. Det er bare skuespill. Det er manipulering. Hysteri. ... Det må ikke tas på alvor. At det kan gå igjen dessverre i psykisk helsevern den dag i dag.

Påstand om vedvarende stigma og feiltolkning av dissosiasjon i dagens psykiske helsevern.

Psykisk helsevern gjør erstatningshandlinger, for oppgaven er for stor. Hvis du skulle virkelig ta innover deg, for de menneskene som har opplevd å leve et traumatisk liv, de trenger ofte årevis hjelp. Og det har dessverre ikke psykisk helsevern tatt innover seg enda.

En sterk kritikk av systemet for psykisk helsevern, som påstås å ikke møte behovene til traumatiserte pasienter på grunn av ressursmangel og manglende erkjennelse av problemets omfang.

Traumatisering koster samfunnet like mye som kreft og HIV til sammen, samfunnsøkonomisk. Men innsatsen for å gjøre noe med det, var 1 til 100 [sammenlignet med kreft og HIV].

En sjokkerende statistisk påstand om den økonomiske byrden av traumer og den underfinansierte innsatsen for å løse det.

Lignende

3/6/2024

Snakk med Silje

SmS #18 Peder Kjøs om psykoterapi og hvordan våre egne emosjonelle sår påvirker relasjoner i dag

I denne episoden snakker både jeg og Peder om våre egne emosjonelle sår, om å gå i psykoterapi, terapeutrollen og om psykologers forskjellige faglige fokus i psykoterapi. Peder er en erfaren...

Se mer

6/1/2022

Shifter

Hvordan bygge robust mental helse

I ukens episode snakker vi med Cathrine Moestue, hun er psykolog, som tidligere har vært daglig leder og tekstforfatter i reklamebransjen. Hun jobber nå som klinisk psykolog og jobber blant annet med en rekke gründere.Tema:Mental helse blant gründereDette sliter gründere mest medNøkkelen til å forstå seg selvVeien ut av tunge tankerEnkle grep med høy effektProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/25/2025

Helsetipspodden

89. Hvordan traumer påvirker nervesystemet vårt. Dype spor, bryte fastlåste mønstre, regulering og trygghet. Gjest: Pernille Wabakken

Gjest: Pernille Wabakken - traumebehandler, massasjeterapeut, yogainstruktør og pusteveileder. I denne episoden utforsker vi hvordan traumer – både store og små – kan prege kroppen og sinnet, og hvordan disse opplevelsene setter spor i nervesystemet vårt. Pernille Wabakken er sertifisert somatic experiencing-praktiker og medgrunnlegger av Kraftklinikken i Stavanger. Pernille deler sin innsikt i hvordan vi kan hjelpe nervesystemet tilbake i balanse ved hjelp av metoder som somatic experiencing, kroppsbehandling og nevroplastisitet. Vi snakker om hvordan traumer kan bearbeides for å skape helbredelse og bedre helse. Bli med på en spennende og lærerik samtale om traumer og nervesystemet. Stikkord for episoden: Traumer, overlevelsesrespons, mobilisering, nervesystemet, overlevelse, triggere, glimmere, følelser, atferdsmønster, eksponeringsterapi, stress, regulering, trygghet, mobbing, drukning, omsorg, tenknikker, stresstester, moro-refleksen, sanseapparat, bilder, kommunikasjon, miljø, hjertemeditasjon, natur, barnedelene og lek. Du finner Pernille her: Du finner Annette her: * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell Takk for at DU lytter til Helsetipspodden! Jeg blir takknemlig om du gir en god omtale i din podcastapp og deler episoden. Ønsker du å automatisk få de nyeste episodene av Helsetipspodden? Trykk abonner. Reklame/rabatt: Rabattkode 'helsetipspodden' på rødlysterapiapparatet Rabattkode 'Nervus' i helsekostbutikken

Se mer

5/29/2023

Biohacking Girls

141. TRAUMER: stress, sykdom, og behandling med emosjonell terapi

Vi snakker om traumer og stress denne uken. Traumer kan sitte dypt og det kan gå så langt at de kan endre vårt DNA uttrykk og direkte lede til sykdom. DNA gir beskjeder på celle nivå om hvordan vi skal agere og håndtere ting. Når vi opplever traumer vil miljøet i kroppen endres og påvirke alle prosesser. Genetikk og epigenetikk spiller inn. Hva er traumer, kan de behandles, hvilke symptomer gir traumer? vi har med oss Therese Tonning som er EQ terapeut, pedagog og underviser på EQ instituttet. Traumer er emosjonelle sår som kommer etter ulike hendelser og relasjonsskader. Selvfølelsen kan bli skadet og vi bærer på smerte vi ofte ikke vet hvor kommer fra. Følelsen tar vi med oss gjennom livet og dette påvirker inntrykk, reaksjoner og opplevelser i verden rundt oss. Traumer heles ikke så lett og man trenger ofte hjelp for å bearbeide og forstå og kunne bevege oss videre i livet. Theres mener de fleste har traumer som ofte ikke anerkjennes eller bearbeides. EQ skiller seg fra kognitiv terapi. EQ jobber med undertrykte følelser som ofte overstyrer det kognitive. Tilknyting er essensen i traumer mener Therese, fra barndom av. Skal vi la barnet gråte for eksempel eller kan dette skape traumer hos en liten baby? Vi snakker også om hvordan traumer kan arves gjennom vårt DNA, men Therese mener at dette også kan behandles. For å komme videre med traumer må man si ifra og sette ord på følelser og stå opp for seg selv. Det er en krevende men også en forløsende prosess. Det er mange symptomer på traumer, hodepine, spiseforstyrrelser, angst, selvskading, uro som lagrer seg i systemet. traumer påvirker immunsystemet og hjernens immunsystemet og alt henger sammen. Følg Therese Tonning her: @terapeut.theresetonning Hjemmesiden for booking av timer hos Therese: http://www.relasjonsterapeut.com Epost: therese@relasjonsterapeut.com EQ institutt: https://eqi.no Anbefalt lesing - Gabor Mate sin bok "Når kroppen sier nei"

Se mer

4/2/2024

Leger om livet

#146. Traumer, mindset, hva vi demper uro med og det å trene hjernen. Men Tim Rudi Veiteberg.

Tim Rudi Veiteberg er mental trener, lederutvikler, foredragsholder og forfatter av boken “Det ingen lærte meg om mindset”. Han trener mennesker og organisasjoner i hvordan de kan bli sterkere mentalt og utvikle seg. Han har startet Heart mentality med Anja Hammerseng-Edin og Marius Sørlie, et treningssenter for hodet.00:00 Intro01:40 Hva vil det si å trene hjernen?02:49 Hvordan oppdaget du at mindset har noe å si for livet ditt?08:00 Boken som introduserte mindset til verden10:20 Kan man endre seg hvis man har hatt en oppvekst og et liv med "fixed mindset"13:13 Det handler ikke om å tenke positivt15:58 Bare 5% av tankene våre er bevisste19:13 Hvordan Tim endret sitt eget mindset25:25 RAS - Retikulære AktiveringsSystemet32:02 Mindset som hjelper deg takle de vanskelige tingene i livet35:36 Alkohol som et redskap for å takle hverdagen46:52 Hva førte til valget om å slutte med alkohol?49:25 Å jobbe med traumer57:48 Problemstillinger med å slutte å drikke alkohol01:03:16 Hva gjør du når du kjenner at uroen kommer?01:06:11 Hva er hjerte-fokusert pust?01:12:12 Hva Tim anbefaler å gjøre om man ønsker å erstatte en dårlig vane01:14:31 Hvor du kan finne Tim01:15:18 AvslutningFor mer fra Tim Rudi:https://www.instagram.com/timrudi/https://www.instagram.com/teamheartmentality/Boken "Det ingen lærte meg om mindset": https://butikk.heartmentality.noAlt godt,AnnetteFor mer:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/13/2024

Helsetipspodden

76. TRAUMER. Er det mulig å bli fri fra traumer? Helhetlig tilnærming, utviklingstraumer, kroppslig uttrykk og hvordan vi kan forløse traumer. Gjest: Anneli Mjøen

Gjest: Anneli Mjøen, traumeterapeut NARM, yogaterapeut og forfatter. Anneli har en holistisk tilnærming til traumer og har mange års erfaring med behandling og kurs innen dette, i tillegg til at hun underviser innen traumesensitiv yoga/øvelse/metode. Denne episoden gir oss et utvidet syn på tidlige traumer og hvordan det kan påvirke identiteten. Vi snakker om hvordan traumer påvirker relasjonene våre, yngre deler og hvordan kroppen må med for å løse ut traumer på en varig måte. I episoden får du blant annet høre om: - Hva traumer er og hvordan det setter seg som uttrykk i kroppen - Utviklingstraumer (sår) og nedarvede mønstre - Hvordan vi kan løse ut kroppslige traumer - Traumeresponser, reaksjoner og triggere - Ressursorientering (barndom og nåtid) - Yngre deler og autentisk voksen - Regulering av nervesystemet - Relasjoner og traumer - Emosjonell validering og regulering av følelser - Tidlige opplevelser og erfaringer skaper reaksjonsmønster og overlevelsesstrategier - Metoder for å senke stress, skape trygghet og ro Det er viktig å se på traumer i et mer helhetlig perspektiv, og Anneli gir et innblikk hvordan traumer påvirker oss og hva vi selv kan gjøre for å bli mer trygge og autentiske voksne. Dette ble en ekstra lang episode som jeg håper du vil lytte til. Anneli finner du her: www.instagram.com/annelimjoen Boka til Anneli: Traumefri - 8 kraftfulle steg for å ta tilbake vitalitet og øke tryggheten i nervesystemet ditt Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.instagram.com/helsetipspodden www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd eller behandling. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 10% avslag i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus' - 1200 kr rabatt (frem til 14. oktober kl.1300) på rødlysterapiapparatet Flexbeam med koden 'helsetipspodden'. Kr.650,- i rabatt etter det. Norgespremiere på Helsetipspoddens aller første live podcast søndag 17. november på Sola Strand Hotell utenfor Stavanger. Jeg blir veldig glad og takknemlig om du abonnerer på Helsetipspodden og legger igjen en god vurdering i din podcastapp (hoppende glad av 5 stjerner). Det er også stas om du deler episoden med dine nære og på sosiale medier. Takk for at DU lytter! Har du et produkt eller tjeneste du ønsker å reklamere for i Helsetipspodden? Send forespørsel til post@nervusklinikken.no

Se mer

4/29/2025

Leger om livet

#198. Traumer og hvordan hele. Med psykologspesialist Karen Kollien Nygaard.

I denne episoden har jeg besøk av psykologspesialist og yoga- og mindfulnesslærer Karen Kollien Nygaard. Hun har lang erfaring med å jobbe med traumer, og kombinerer moderne psykologi med kroppslige og helhetlige tilnærminger i sitt arbeid. Vi snakker om hva traumer egentlig er – ikke bare de store og akutte, men også de mer diffuse og langvarige belastningene som mange bærer på uten å være klar over det. Vi er innom blant annet: Hva er traumer?Hvorfor traumer ofte er mer utbredt enn vi tror Hvordan traumer kan påvirke både kroppen og sinnet Hvorfor kroppen ikke alltid registrerer at faren er over Hvordan vi kan hele fra traumer og langvarig stressbelastning Hva TRE og somatic experience er, og hvordan det kan hjelpe Hennes tre viktigste råd til deg som lytter.For mer fra Karen Kollien Nygaard: https://kolliennygaard.no/Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/16/2023

Helsetipspodden

27. TRAUMER. Beskyttelsesmekanismer, nervesystemet, PTSD, toleransevindu, trygghet og hvordan vi kan jobbe med traumer. Gjest: Marion Ørzeng

Gjest: Psykologspesialist Marion Zoe Ørzeng 55.000 nordmenn sliter med traumatiske opplevelser (tall fra 2013). Tall fra Norges første befolkningsstudie om PTSD (2017) viser til at cirka 22 360 voksne nordmenn hvert år utsettes for situasjoner som kan gi traumer – og at nær 2500 nye tilfeller av PTSD oppstår i befolkningen hvert år. I denne episoden får du blant annet høre om: - hva traumer er - hvordan traumer kan påvirke positivt og negativt - hvordan man kan forholde seg til traumer - hvordan traumer påvirker hele systemet vårt - både fysisk og psykisk - hvordan vi kan forholde oss til og jobbe med traumer Marion kan du finne her: www.instagram.com/traumepsykologen www.traumepsykologen.no Annette kan du finne her: www.instagram.com/annette_lono www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å kontakte fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Tips: Annette holder foredrag og workshop: Pulskuren workshop: Vagus. Kunnskap og verktøy som styrker kroppens evne til selvhelbredelse Synergi foredrag: Vagus, stress og bærekraftig helse. Kunnskap som styrker din fysiske, psykiske og emosjonelle helse. Rabatter: 30 dagers gratis lytting i lydbokappen Storytel 10% avslag i helsekostbutikken Superstate.no med koden Nervus 40 euro avslag ved kjøp av Oura Ring Takk for at du lytter til Helsetipspodden. Gjerne legg igjen en vurdering av Helsetipspodden i din podcastapp og det settes stor pris på om du anbefaler Helsetipspodden til dine venner og følgere.

Se mer

Laster