#234. Den utrolige søvnen, søvnmønstre, og strategier for å skape god søvn. Med professor Bjørn Bjorvatn.

04:09
Mennesker er forskjellige når det gjelder søvn, og dagens samfunn tilpasser seg mer til B-mennesker for bedre trivsel.
11:09
Søvnbehov varierer individuelt, og det er viktig å sove nok for å føle seg uthvilt og fungere godt.
15:11
Dyp søvn er avhengig av våken tid, og ungdommer risikerer søvnproblemer ved å sove ut for sent i helgene.
19:21
Søvn er essensiell for helse, og mangel på søvn kan føre til alvorlige psykiske og fysiske sykdommer.
22:25
For å forbedre døgnrytmen er det viktig å bruke lys og mørke riktig, samt la ungdommer våkne av seg selv.
Transkript

Hei og hjertelig velkommen til Leger om livet. Før vi starter dagens episode vil jeg dele noe jeg er veldig stolt av.

Jeg har skrevet en bok som heter Hele deg, veien til bedre helse. Det er en bok jeg selv skulle ønske jeg hadde da jeg startet på min helsereise for over 12 år siden. Jeg ønsker å skrive en bok som kunne forklare hvordan alltid kroppen henger sammen. En bok jeg selv savnet da jeg begynte på min egen reise mot bedre helse. Hele deg tar deg med gjennom temaer som cellehelse, hormoner, tarm, søvn og stress, og hvordan tankene våre påvirker kroppen helt ned på cellenivå.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.

Med meg i dag er jeg så heldig å ha han Bjørn Bjørvatten som gjest. Han er norsk lege og forsker og er nestor innen søvn. Han jobber som professor ved Universitetet i Bergen og er leder for Center for søvnmedisin ved Hukland Universitetssykehus. Og man kan vel si at du er Norges fremste søvneekspert. Hjertelig velkommen, Bjørn. Takk for det. Jeg har lært masse av deg, eller?

Jeg har lest flere av bøkene dine, og du har virkelig fått søvn på kartet her i Norge. Og ikke minst har du fått søvn inn på medisinstudiet, som er fantastisk. Hvorfor er du så interessert i søvn?

Ja, det er litt sånn tilfellig egentlig. Jeg var et år i USA på Rotary Stipend før jeg begynte å studere medisin i Bergen, og da tok jeg ulike kurser. Siste kurset jeg tok var et psykologikurs, og da synes jeg hjernen var så fascinerende, så når jeg begynte å studere, så ville jeg gjerne studere hjernen.

Og så var det et søvnmiljø på preklinisk institutt, som det het. Så det var litt tilfellig egentlig, alle dere på andre året på medisinstudiet. Når var det? Det var 1985-86, det er lenge siden. Ja, for det var ikke så mye fokus på søvn på den tiden, eller? Nei, og da holdt jeg jo på med rotter og søvn. Så det var et basalforskningsprosjekt-

som jeg tok doktorat min på. Og så var jeg også et halvår i USA, og etterpå har jeg vært med katter og søvn. Høres jo rart ut, men katter er jo spesielle dyr, for de har jo ikke noe døgnrytme. De sover liksom når de har anledning. Og så gikk jeg over til menneskesøvn da i 1998, først i 1996 der omkring. Ja, for akkurat det der synes jeg er veldig fascinerende. Vi som er art, menneskeart, vi har jo

en type døgnrytme, men ser man på dyr rundt om på jordkloden, så har vi jo veldig forskjellig

Søvnfaser og søvnsykluser, hvordan har det vært med tanke på oss mennesker gjennom tiden? Har vi alltid sovet bare på natt, som de fleste gjør i dag? Eller har det vært bifasisk eller andre typer søvnerutiner før i tiden? Jeg tror ikke vi har vært mennesker slik at vi sover om natten når det er mørkt, og så er vi våkne på dagtid. Mens rotter er motsatt, så de sover jo på natten.

når jeg våker om natten, selv om det er mye likhet mellom mennesker og rotter når det gjelder hvordan man ellers fungerer. Derfor studerer man jo ofte på rotter. Katter er jo helt annerledes som jeg nevner. De har ingen døgnrytme. De har i hvert fall ikke noe etablert noe. Men det har vært litt forskjellig. Hvis du tenker lang tid tilbake, så var det jo slik at

Når man hadde mindre trygge hjem, så var man jo kanskje mer opptatt av at man sov litt på deling, slik at noen var våkne og passet på, så ikke man ble angrepet av dyr for eksempel, og så sov man litt mer i bolker. Men man har alltid tenkt at mennesker sover når det er mørkt om natten, og er våkne når det er dagtid. Det er jo flere teorier for hvorfor vi har A og B mennesker. Men hvordan teori er det du lander deg mot?

Jeg tenker veldig mye mer enkelt rundt det. Det vil jo være veldig rart om vi alle var like. Vi er jo forskjellige i høyde, vekt, nesestølse, ører, alt er forskjellig. At vi ikke skulle være klinklike når det gjelder søvn og døgnrytme vil jo være veldig rart. Så jeg tenker at vi A- og B-mennesker er bare en normal variasjon, sånn som vi ser annerledes ut og oppfører oss annerledes forskjellig personlig strekk. Det tenker jeg er det mer naturlige.

Så det du prøver å pekke på er vel mer evolusjonsmessig, om det er noen fordeler med det ene eller det andre, men det er vel ikke så lett å se på, siden det er fremdeles samme fordeling av å be mennesker. Så jeg tenker mer at det er

som vi skulle forvente. Men nå er det vel ganske fort å være et avmenneske i dagens omtrent? Ja, nå er det blitt lettere for vi menneskene enn det kanskje var tidligere. Altså, når jeg studerte, så stengte jo butikkene klokken fire, husker jeg, og bankene var jo aldri åpne etter klokken tre-fire. Treningsstudiet var også ikke døgnåpne slik at det er jo blitt mer fleksibel arbeidstid, det er mer døgnåpne butikker og så videre. Så jeg tenker at fremdeles er det nok

mange som vil mene at det er i favor av menneskene, særlig på skole, særlig for ungdomselevene og videregående elever, hvor jeg kanskje kommer inn på den problemstillingen, men ellers så tenker jeg at det blir mye som er endret i retning av at det gjør det lettere for B-menneskene, tross alt. Og så synes jeg det er litt synd på A-menneskene når det gjelder uteliv, da. Det er ikke så lett å finne seg kjæreste hvis du sovner klokken ni. Hahaha!

Så det er jo pluss og minus med alt det her. Sånt. Og så er det jo veldig fint, for det er jo mange bedrifter nå som virkelig tilrettelegger for b-menneskene. Vi vet at store konsensjoner som Apple og Amazon har gjort tilrettelagt så de ansatte som identifiserer seg som b-mennesker kan begynne litt senere og heller slutte litt senere. Så det skjer jo virkelig ting her. Men før vi går inn i dette store, viktige, utrolig spennende systemet søvn, så må vi vite hva...

Hva er egentlig søvn, Dier? Ja, det er ikke så lett å svare enkelt på. For søvn er på en måte, det er jo ikke våkenhet, man er jo på en måte ikke kontaktbar på samme måte, men man er jo vekkbar.

Men søvn er jo en tredjedel av livet vårt. Så jeg pleier av og til å spørre tilbake. Hvis jeg spør deg hva er våkenhet, så vil du tenke at det er vanskelig å svare på. Og sånn er det kanskje også med søvn. Tenk at vi er våkne to tredjedel av livet, og sover en tredjedel av livet rundt regnet. Så søvn er jo et fenomen, en eksistensiell ting som gjør at å forklare søvn,

akkurat hva det er, er jo på en måte litt vanskelig. Man kan forklare hva som, man ser hjernebølgene under de ulike søvnstadiene, man kan forklare en del av de tingene som skjer under søvn, og hvorfor søvn er viktig, men spørsmålet er,

er søvn? Det er jeg sånn særlig vanskelig å svare på. Ja, for før så tenkte man jo at søvn, altså når du sov, så hvilte hjernen og alt, men nå vet vi at vi kan ha høyere aktivitet i hjernen til og med under enkelte stadier av søvn enn i våken tilstede. Ja, og det som i hvert fall er veldig viktig å understreke, at søvn er ikke bare fraværet av våkenhet, for det trodde man jo gjerne,

Nå er man veldig tydelig på at søvn er helt vesentlig for alt liv på jorden. Alle mennesker trenger søvn, alle dyr trenger søvn. Konsekvensen av å ha en hjerne er at man må ha søvn. Det hjelper ikke å bare hvile, man trenger disse timene med søvn for å kunne fungere optimalt.

Men det svarer kanskje ikke akkurat på hva det egentlig er. Men vi ser jo under søvn, hvis vi måler hjernebølgeaktivitet, at hjernebølgene endrer seg fra våkenhet i lett søvn til dyp søvn og remsøvn. Så man kan jo beskrive søvn på forskjellige måter. Ja, og vi er vel den eneste arten på denne jordkloden som frivillig hindrer oss selv i å søve nok.

Ja, det er et godt spørsmål. Jeg har ikke tenkt på om det kan være andre dyreslag som gjør det samme, men det er jo i hvert fall riktig sånn som du peker på at vi har jo nok en tendens, en del i hvert fall, om å velge vekksøvn og heller prioritere å være våken. Og jeg har ingen problem med å forstå det. Altså, jeg synes jo også det er mye gøyere å være våken enn å sove.

For når du er våken så opplever du jo ting. Altså søvn er jo litt merkelig. Du legger deg om kvelden, og så våkner du neste dag, og så er det gått syv timer kanskje. Og så har du nærmest ingen ukommelse for noe som helst. Kanskje du husker en drøm, men i utgangspunkt så husker du ikke noe av det. Det er jo det som er spennende på en vis, synes jeg. Og så understreker du at det er viktig når man bruker så mye tid på det. Men jeg skjønner jo at det gjør å være våken. Det har vi jo et forhold til.

Ja, du skriver jo i boka di om en person som frivillig frarøver seg den viktige søvnen sin. Og når jeg leser hans historie, han er en gründer, han jobber i tillegg, han har små barn. Altså, av og til så tenker jeg sånn, tenk om vi bare hadde hatt fire timer ekstra i døgnet, hvor deilig det hadde vært. For jeg forstår at mennesker...

Jeg kan prioritere bortsøvn, for det er på en måte det letteste å prioritere bort i denne her lange rekka tingene man skal gjøre, men hvordan ligger vi egentlig an her i Norge? Søver vi nok i snitt, eller? Nei, for når du begynner på, og det var liksom bakgrunnen for denne boken, den utrolige søvn som kommer ut nå, det er nettopp å få fram hvor viktig det er å prioritere søvn, og ikke prioritere det vekk. Da vil jeg heller ha prioritert andre ting vekk.

men det er jo det at noen gjør det i veldig gjerde vekk, det er så mye annet å gjøre og så så man for lite og så prøver man neste dag med å kompensere med litt koffein, altså en redbull eller to kopper kaffe, og så tenker man at det går greit problemet er at

det er ikke noe man bør gjøre, fordi over tid så ser man en veldig tydelig risikoøkning for alt mulig, alt mulig negativt, og det understreker jo nettopp det at søvn er viktig for alle kroppens vindeseller. Man trenger denne søvnen for å på en måte restituere seg, for å

på ny energi for å bli utfylt, for at hjernen skal fungere, men også kroppen. Det er ikke bare hjernen som trenger søvn, men hver eneste cell i kroppen, leveceller, hjerteseller, alt trenger søvn, og det er jo viktig å få fram, og det var liksom hovedpoenget med denne boken.

Til og med tarmbakterien vår trenger at vi søv. Ja, det kan godt være. Det visste jeg ikke så mye om, men alt egentlig trenger søvn, fordi det er liksom, tenk over det, vi bruker en tredje av livet, slik at jeg som har passert 60 år har sovet i 20 år.

Det er jo ikke litt sånn trist å tenke på, helt viss. Jeg kunne jo fått gjort mye på de 20 årene. Men det understreker at det må være viktig. Det ville vært rart om det var ikke viktig hvis vi bruker så mye tid på det. Da var vi jo egentlig konstruert veldig håpløst. Så jeg tenker det sikreste beviset på at søvn er viktig, er jo at vi må bruke så mye tid på det. Men hvor mye må vi egentlig sø? Ja, og der er jeg veldig opptatt av en ting, at det varierer.

I motsetning til det man har hørt enkelte andre si, at alle trenger syv eller åtte timer søvn, så er det ingen som helst bevis for at det stemmer. Det som derimot er tegn til er at vi er forskjellige. Igjen, vi snakket om døgnryttene er forskjellige, og sånn er det også med søvnbehovet. Naturlig nok, noen har et søvnbehov som er kort, og noen som har et langt.

fordi de er forskjellige. Så det jeg vil anbefale er at folk sover lenge nok til å føle seg utvilt i løpet av dagen. Ikke egentlig vurdere akkurat i det man våkner, men at man i løpet av dagen fungerer godt. Men du kan jo si en måte å måle på om man har nok søvn er jo er man avhengig av vekkerklokke hver dag? Er man avhengig av en kaffekopp eller to hver morgen for å komme i gang? Og hvis man sover en time lenger hver helg,

Hvis man svarer på alle de tre spørsmålene der, så vil jo det peke på at man har et underskudd i løpet av ukerhagen i alle fall. Og så er spørsmålet, kan man og bør man gjøre noe med det? Og da er jo svaret egentlig ja, man bør egentlig prøve å sove lenge nok hver dag. Ja, fordi aller flest av oss trenger mellom syv og ni timer.

Ja, eller 6 og 9 timer pleier jeg gjerne å si, for jeg tror ikke jeg vil si 7, fordi det er ganske mange som sover mellom 6 og 7, uten at man så lett ser store helseeffekter av det. Så de fleste studiene som peker på

negativ helsekonskvensene har sett på de som sover under 6 timer. Så jeg vil gjerne, jeg vet noen sier 7 timer, men altså gjennomsnitt i Norge ligger rundt 7 timer. Gjennomsnitt i enkelte andre land ligger jo nærmere 6 timer. Og det er vel et poeng at vi lever jo lenge nok i dette landet. Vi lever jo ikke

for kort, kanskje, slik at jeg tror ikke man skal føle at man har et svømd underskudd hvis man ligger over 6 timer og føler seg utvilt. Men det som jeg ser hos mange, og også mine pasienter, er at

det er veldig lett å lure seg selv til å tro at du klarer deg fint med å si seks timer. Ja, men det går jo fint. Men de har jo tatt tester på disse menneskene som sier at jeg klarer meg fint på seks timer. Og så tar man og sjekker reaksjonsevnen deres og mange ulike tester, så skårer de jo vesentlig dårligere ofte hvis de søver for lite. Så hvordan skal man vite ordentlig? Så det du sier at hvis du føler deg utfylt og du ikke må søve

Lenger i helgen, så er det rundt der du skal ligge. Er det sånn vi kan... Ja, og du er inne på noe viktig at man har tatt folk inn i laboratoriet, så har man sett at det har vært vanskelig for folk å vurdere om man føler seg utvilt. Men husk at disse laboratorieforsøkene er gjort i dunkel belysning, uten at man har på en måte drukket noe koffein, eller gjort noe som kan virke aktiverende. Man sitter gjerne i en litt sånn lenestol, slik at man er ganske passifisert.

Så jeg tenker at man da lett kan se et utfall. Det trenger ikke bety at man er på alvorlig skadelig underskudd. Så jeg tenker at hvis man generelt sett klarer å komme igjennom dagen uten noen problemer, uten at man sovner på bussen, uten at man sovner på dagtid, uten at man sliter, så tror jeg man skal forholde seg til at man har nok søvn. Hvis ikke så vil man jo skremme opp hele befolkningen omtrent. Så jeg tenker at...

Jeg er mest opptatt av at føler man seg utvilt og fungerer bra, så skal man ikke være bekymret for at man så for lite. Og det er et litt uavhengig antall timer. Men kan man ta igjen søvn? Man kan ikke ta igjen det man har tapt. Du kan si at hvis man går et døgn uten søvn, så ser vi at søvnleggen kanskje har økt med en time. Man tar ikke igjen alle timene man tappte, men man tar jo litt igjen, og så tar man også igjen i dybden.

For søvndypten er avhengig av hvor mange timer du er sammenhengd våken. Det betyr at det er dypere søvn hvis du er lenger våken, som er en tegn på at den kompenserer for et eventuelt underskudd. Det betyr at hvis folk legger seg for sent fordi de prioriterer vekk søvn, så prøver hjernen å kompensere med å sove dypere. Det er jo hjernens måte å prøve å kompensere på. Heldigvis, ellers ville jo utfallene vært mye større.

Men det er ganske mange som prøver å ta igjen søvn i helgen. Du får aldri tilbake alle de timer du har neglisjert søvn av denne uka. Nei, man gjør ikke det, og derfor er det viktig å understreke at man trenger å sove nok også i løpet av ukeragene. Noen tar jo seg litt igjen i helgene, sånn kommer jeg litt på bak på plass, men ulempen man ser er jo at man ofte flytter døgnrytmen også, står opp vesentlig senere, og da kan man gjerne få problemer med å sovne natt til mandag.

Dette gjelder jo særlig ungdom som har en veldig tendens til å være bedre mennesker, som i helgen kanskje sover til 11-12. Altså når vi har gjort studier på videregående elever i Norge, så har de gjennomsnittlig ståptid rundt halv 12 i helgene. Og da har de egentlig flyttet døgnrytmen fra å stå opp syv i ukeragene til 11-30. Det er jo nesten som å reise frem og tilbake mellom Norge og New York det, hver helg. Og det er det som kalles sosialt dyre.

jetlag, og da får noen, ikke alle, men noen får da problemer med å sove natt til mandag, fordi de døgnrytmen har snudd seg. Og da anbefaler vi ikke å sove ute i helgene, for da blir jo det et problem da, at man får ikke sove når skolen skal begynne igjen.

Bør vi få ungdomsskolen og videregående til å starte litt senere? Ja, det har vært mye fokus på det, og vi har også en stor studie som går på det. Det har vært studier i USA som har vist at det gir bedre psykisk helse, bedre karakterer, mindre uhelp og trafikken til og fra skolestere. Men det de har gjort i USA er jo at de har flyttet skolestarten fra halv åtte om morgenen til halv ni.

Men siden Norge så begynner jo de fleste på videregående skole kvart av åtte, halv ni cirka. Så vi er jo litt mer usikre på om vi har samme gevinst hvis vi flytter etter halv ti. Skal dere forske på det? Ja, vi forsker faktisk på det. Vi har flyttet da tiden mandagen og tirsdagen. To timer senere skolestart på mandagen, en time på tirsdagen. Og så strammer vi inn igjen slik at rytmen skal holde seg bra igjen. Herregud.

Hva har dere funnet? Nei, vi har ikke fått analysert de dataene enda, så det er en pågående studie. Men vi tror jo at det vi vil finne, for det har vi jo tegn til fra andre studier, også som vi har gjort, at de vil sove lenger. Natt til mandag får de en time to lenger søvn, og det er jo gunstig. Slik at det er jo all grunn til å tro at de vil få bedre søvn. Og så er det også andre studier som ikke har vært akkurat sånn som denne studien nå beskriver, hvor vi ser at sover de litt lenger.

så blir de mindre utsatt for angst og depresjon. Og de kan ha bedre karakterer fordi de faktisk fungerer bedre på skoledagen. Ja, for søvn er så utrolig viktig for vår mentale helse. Selvfølgelig, og det er det som er så viktig å understreke, som jeg også kommer mye inn på i denne boken, nettopp det der med at sover man for lite, så er det særlig den remsøvn som blir skadelidende. Den dype søvn blir prioritert, for det regnes tross alt som den viktigste.

for å overleve og for å bli utvilt, mens remsøvnens betydning ser ut til å være mer på det å regulere følelseslivet, altså emosjonell regulering, som det heter, også viktig for problemløsning og å være kreativ. Og hvis da disse, særlig ungdommen, sover for lite, så mister de denne remsøvnen, som gjør at de da får mindre tid til å regulere følelseslivet, mindre tid til å bli kreativ, med de konsekvenser det kan ha for skolegang og humør. Ja, absolutt.

Jeg pleier å si at det er ditt daglige møte eller nattlige møte med din indre psykolog. Ja. Og det er så viktig, for jeg gleder meg skikkelig til å høre om hva den studien er kommer til å vise. Ja, det gjør vi også. Det er jo en spennende studie. Det som har vært vanskelig med denne studien, som også andre måtte rige seg problemet og få...

dette gjort? For det er litt vanskelig logistisk på skolen. Hvis du skal endre skolestart en time hver dag, så må man gjerne slutte en time senere. Og hvis man slutter en time senere, så involverer det så mye med busser og idrettslag og alt dette her. Så det vi har gjort på denne studien jeg snakker om nå, så har vi klart å ikke endre skoleslutt, men at vi tar vekk noen timer inn i mellom fritid eller pauser, slik at man slipper å

sluttet senere på skolen, for det blir ramaskrik med en gang. Både for skoleelever, men også for foreldre og andre forplikelser. Når får vi fasiten?

Ja, det er et godt spørsmål. Dataene er samlet inn mye av det, og hun som har ansvar for en stipendiat, hun jobber med dataene. Men det er jo slik med forskning at det tar litt tid. Ja, det tar litt tid. Men i boka di, Den utrolige søvn, som jeg har lest nå, utrolig bra bok om Den utrolige søvn, så skriver du også om hva skjer når vi ikke søvn nok, og hva skjer når vi søvn nok. Kan du ta oss igjennom hva skjer med oss,

om vi ikke søvner nok. Ja, jeg tror alle har opplevd det, å sove for lite en natt eller to, og blir jo da søvnig. Slik at det er jo den første veldig tydelige akutte effekten, at man da blir søvnig, uopplagt, ukonsentrert, sur, litt grinete, og dermed heller ikke fungerer så godt, slik at man ser jo at produksjonsnivået, altså evnen til å prestere, blir jo redusert selv etter en natt med lite søvn.

Hvis man ser på over tid, hvis man går med for lite søvn over tid, så ser vi at man får økt risiko for psykiske lidelser, men også for overvekt, diabetes, hjertekarlssykdommer, infeksjoner, kreft, demens har også vært inne i bildet, og også økt dødelighet. Så jeg tror nok at man kan ramse opp bare enda flere sykdommer etter hvert som man studerer, nettopp fordi

som jeg innledet med, han sier at søvn er viktig for alle kroppens syneselle. Så hvis man så for lite, så er det en risikofaktor. Som som dere ikke er risikofaktor for veldig mange ting, så vil også for lite søvn være en risikofaktor for veldig mye. Ja, nettopp. Så vi må prioritere søvnet våres, og jeg tenker veldig på ungdommer og videregående elever som

Vi vet søvn for lite, vi vet de får for lite søvn i ukedagene. Ja, og det er jo egentlig litt de voksne sin skyld, det er ikke bare ungdommene sin skyld at de legger seg sent og er på mobil og sånt, men det er jo fordi vi har en skolestart som egentlig er for tidlig i forhold til disse biologiske døgnrytme, slik at vi påfører på en måte mange av disse unge som skal jo bli framtidens ledere,

vi påfører de et problem da. Slik at vi ser jo at mange av de sliter. Nå vil jeg understreke at det er jo slik at mange klarer seg greit, mens jeg som behandler da sitter og ser jo de som det ikke går bra med, hvor jeg kan da heldigvis hjelpe de aller fleste. Og jeg har flere ganger opplevd å kunne behandle disse ungdommene som gjør at de kommer tilbake på skolen. Hadde en elev en gang som ikke hadde vært på skolen på et eller annet år, rett og slett for hun våkner ikke før skolen var slutt.

Da må vi jo jobbe med døgnrytmen, og det er en god behandling for det, slik at det går an å gjøre noe, men det kunne være vi skulle hatt en skolestart som var en time senere. Og det der må vi gå inn på, hvordan man kan endre litt på døgnrytmen vår. For det synes jeg er veldig motiverende, at vi kan bidra og hjelpe ungdommen, også oss selv, hvis vi har en forsøvet døgnrytme, litt med å få den litt på bedre spor.

Ja, det er absolutt, og det enkle er å forklare at utifra når man reiser over tidszoner, som mange har vært ute og reist til USA eller til Asia, da har man jo opplevd at man skal plutselig sove på en helt annen tid, så går det jo litt tid, så flytter man døgnrytmen. Så det er litt i samme prinsippen vi bruker til de som sliter på hjemlig base, altså at man kan bruke lys

stert lys og mørke, eventuelt også ved hjelp av melatonin, dette hormonet, til å flytte deg innretten. Det som er det viktige er jo at man da gir denne behandlingen på rett tid.

Fordi hvis man gir lys eller melatonin på feil tidspunkt, så vil man flytte døgnrytmen feil vei. Da blir man jo enda verre. Nadir. Kan du vel forklare litt om det her? Nadir betyr egentlig bunnpunkt. Det er det vi i min verden bruker for et begrep for døgnrytmens bunnpunkt. Det er tidspunktet på døgnet hvor man har vanskeligst forhold til å være våken.

Så hvis man har vært våkne en natt, så vil mange oppleve at man blir mer og mer søvnig, vanskeligere og vanskeligere å holde seg våken, frem til et visst tidspunkt, og så begynner man å våkne tidligere. Det tidspunktene av de pleier å ligge 1-2 timer før man våkner normalt opp av seg selv. Så hvis man våkner normalt opp og står opp syv hver dag, så begynner de å ligge i 5-6 tider. La oss bare ta det med en gang. Så før

de som ønsker å få en bedre døgnrytme, la oss si at de som lytter til har ungdommer i hus, eller kanskje vi er så heldige å ha en ungdom som lytter, og den personen har lyst til å forskyve, altså få en bedre døgnrytme, for de ønsker å tilpasse seg til samfunnet han eller hun lever i, så er det veldig viktig da at de ikke eksponerer seg for lys før nadir, så dem er spunnpunkt. La oss si at de som regel står opp klokka sju, la

La oss si at de som regel står opp klokka åtte. Når skal de da eksponere seg før lyset, slik at de får forsøve det i riktig retning? Ja, og der er det veldig viktig å gjøre det rett, for det er mange som gjør det feil. Altså det vi anbefaler disse ungdommene da å gjøre, er å sove til de våkner av seg selv, uten vekkeklokke. Og det vil jo for de som virkelig sliter gjerne være klokken tolv, tretten, fjorten.

15 på ettermiddagen, da vet man at man har passert nadir. For hvis en ungdom vanligvis våkner opp klokken 12, så vil nadir ligge klokken 10. Og da er det veldig dumt å ta lys tidlig om morgenen. Men det er jo det som skjer med mange av disse ungdommen. De blir tvunget opp for ikke å gå på skolen, så får de eksponering for stert lys tidlig.

tidlig om morgenen før nadir. Så det vi ser, la de sove til de våkner av seg selv, så tar du lys med en gang, og det lyset du tar denne første dagen vil flytte deg inn i rytmen, slik at du neste dag kan ta lys en time tidligere. Så du skal ta lys...

Først klokken 12 når man våkner av seg selv. Og dag. Dag igjen, og så neste dag klokken 11, neste dag klokken 10, neste dag klokken 9. Og så fortsetter man til man får det tidspunkt man ønsker å stå opp, og så fortsetter man med lyset på det tidspunktet. Og da er det jo morgen. Ja, og for det som egentlig skjer da, er at hvis man får bli eksponert for solløstert lys da, før Nadir, hva skjer med oss da? Mhm.

Ja, så hvis man får lys før den av dit, så vil man jo få synke deg i en rytme, og gjøre det vondt verre. Enda verre. Og det er det som er litt dumt, du snakket om det, om å sove ut i helgene, sant? Det som ofte da skjer med disse ungdommene, er at de sover ut 11-12-1 i helgene, og så kommer mandag morgen,

Og da har de i løpet av helgen allerede flyttet Nadir slik at det blir et problem. Så derfor er jo anbefalingen å prøve å holde døgnrytmen så stabil hele uken. Det er det beste rådet for å unngå at man får et søvnproblem.

Og det er jo ikke noe populært råd å gi alltid, men det er likevel et viktig råd. Da husker jeg når jeg vokste opp på 70-80-tallet, så hadde man jo sånn felles frokost med foreldrene. Det var jo noe vi syntes var helt håpløst som ungdommer, men da var det felles frokost. Kanskje det var noe man skulle ta tore for igjen, at man hadde felles frokost med foreldrene i elgene. Mens når jeg var foreldre, når mine barn var små, så tenkte vi jo at det var litt deiligere å ha litt stille,

helger, bare meg og kona liksom, men da loter jo ungdommene egentlig forskyve døgnrytmen, og det er gjerne ikke så lurt altså. Ok, det er veldig, veldig bra at du deler. Så bare en sånn kort oppsummering for dette, kanskje litt komplisert, vi har noe å si til Nadir som er på en måte bunnpunktet i vår sjøen, som er cirka to timer før du naturlig våkner av deg selv, og hvis man ønsker å forskyve døgnrytmen sin i riktig retning, så skal man få stert lys, altså effektivt

så etter den av de gir, og da kan man gradvis forskyve bak den døgnrytmen, sånn at du våkner litt tidligere. Det er det masse studier har vist at man kan gjøre. Ja, og det gjelder jo de som da har det vi kaller for sinkesøvnfaselig, så er det de som sovner sent, våkner sent. De fleste som sover, har søvnproblemer, har jo ikke på en måte denne lidelsen, slik at for folk flest, så er jo ikke dette her så aktuelt med den type behandling, det gjelder døgnrytmen, de lidelsene.

Men hvis du tenker på folk som sover normalt, så har man jo lys på øynene om kvelden og lys på øynene om morgenen, som gjør at øynerytmen holder seg stabil. Så er det jo mange som opplever at det er litt tyngre å stå nå i mørketiden,

Det er jo forklaringen på det. Det er så enkelt som at da har vi ikke rett til dagslyset til om morgenen. Nå står vi oppe og er mørkt. Vi går kanskje hjem når det er mørkt, så vi mister lyset til å holde døgnrytmen stabil. Og da opplever mange i mørketiden at man sover kanskje til og med litt mer, men er likevel mindre utfylt. Det er på grunn av mangel på lys.

Ja, så det er grunnen til at mange føler seg mindre utvilt i vinterstid er mangel på lys rett og slett. Mangel på lys, og hvis du har mangel på lys så vil også melatonin sannsynligvis da holde seg litt utenfor på formiddagen. Og melatonin kan gjøre en litt trøtt og sløv, slik at lyset er viktig for å stanse melatoninproduksjonen og utskillelsen. På morgenen. På morgenen, for du ønsker ikke å ha melatonin når du skal våken på dagtid.

Det er derfor det er så viktig å få det dagslyset tidlig i morgen. Det er det, og jeg hører at du er fra nord, så det er jo enda mer utfordrende med at det er så mye mørkere gjennom hele dagen. Og så har det også utfordring på sommerstid, hvor det egentlig er lyst hele dagen, og da kommer jeg ut til det andre aspektet, at det er utrolig viktig at soverommet er mørkt.

at det ikke er lys inn om natten når man skal sove, for det vil jo da hemme melatoninproduksjonen, som man egentlig tenker er viktig å ha mye av på natten når man skal sove. Så mørkt om natten, lys på dagen, det er egentlig det som er det beste for søvn- og døgnrytme. Det er så viktig, og det jeg hører med skrekk og gru, er at veldig mange av mine pasienter og kjente folk sier til meg at når de våkner på natta,

så tar de fra mobilen og så begynner de å scrolle, for de har ikke noe bedre å gjøre. Og hjernen går ut og setter på lyset. Og hva skjer da? Nei, altså, hvis man setter på lys, særlig sterkt lys, så vil det bremse utskillelsen av melatonin, og vil gjøre en også mer våken, uavhengig av melatonin. Altså, man blir jo aktivert av lys. Så melatonin er ikke hele forklaringen, men det at man

Man blir våken av lys, det er jo sånn lys fungerer her. Ergo er det jo viktig at man om natten, hvis man må på toalettet for eksempel, ikke nødvendigvis setter på lys. Man trenger jo ikke det hvis det er så mørkt i rommet at man må ha noe belysning, så er det viktig at det er veldig dempet. Bra. Men du har et kapittel som heter Hvordan kan søvn forebygge og kurere sykdom? Altså, det er helt i min gate her. Jeg elsker å snakke om dette med forebygging. Hva legger du i det?

Jeg legger i det at det å sove for lite da øker risikoen for disse sykdommene jeg nevnte. Det betyr at hvis man sover tilstrekkelig nok, så vil jo den risikoen da bli redusert, og det vil forebygge sykdom.

Det som er litt mer uklart er kanskje om det kan kurere, men vi tenker jo for eksempel når man får infeksjon, hvis man nå får influensa når man er på vei inn over Norge. Hva er det man gjør når man får influensa? Jo, man legger seg og prøver å hvile og sove. Og det kan se ut til at det å sove når man har infeksjon kan være med å sette i gang en tilhelingsprosess som går raskere enn hvis man er mye våken.

Så søvn kan kanskje av og til være viktig for å bedre eller kurere, men i utgangspunkt tenker vi at søvn er viktigst for å forebygge at man blir syk. Har man først fått et hjerteinfarkt, for eksempel, så får man jo ikke hjerteinfarkt frist igjen uten annen behandling. Da hjelper det ikke bare å prioritere søvn. Men hvordan er det hvis man går med kroniske, for lite søvn, søvnunderskudd?

Skjer det ikke noe med immunforsvaret på dette da? Jo, og det er jo det som kanskje er forklaringen på noen av disse mekanismene, at immunforsvaret blir påvirket negativt. Og det er det som kan være med å forklare økt risiko for en del av disse tingene som jeg nevnte. For immunforsvaret er jo da veldig sentralt i veldig mye. Og det har gjort eksempel på om man for eksempel har sett når man skal vaksinere seg, hvis man sover dårlig eller lite eller ingenting natten før vaksinen, så vil effekten av vaksinen være dårligere enn hvis man har sovet

normalt og godt dagen før. Tenk det. Det er akkurat som immunforsvaret ikke klarer å lære seg godt nok. Det er også gitt eksempel på at når man har satt inn forkjølelsesvirus i nesen, så har man sett på om man har sovet godt eller dårlig i nettene før, og da vil man

bli mer syk hvis man har sovet dårlig nettene før, som peker jo på det samme, som understreker den betydningen. Samtidig så er jo du og jeg leger, vi har jo gjerne ikke spurt pasientene om hvordan de har sovet før vi setter vaksinen. Kanskje det var noe vi skulle spørre om, å ikke sette en vaksine hvis de har hatt en veldig dårlig natt. At det var noe vi skulle tenke på. Sånn har vi jo vel ikke tenkt det.

Jeg tipper det kommer, særlig med den formidling du er så engasjert i, at vi faktisk spør om det når vi vet at det er så stor forskjell. For det er jo flere studier som viser at det kan være en ganske betydelig forskjell.

Ja, det er det. Og så er det, ja, så det er viktig. Ja, for nå har vi jo snakket mye om dette med å sove for lite, som på en måte kan bety forskjellige ting. Altså, vi har vært noe mest opptatt av de som prioriterer vekksøvn, der vi ser alle disse risikofaktorene. Men så er det jo en del som prioriterer søvn høyt, men får det ikke til. Ja. Altså, de som ikke har evnen til å sove, eller de som har et søvnproblem, og da kaller vi gjerne den gruppen

Det er litt viktig å skille risikoen, og det kommer jeg veldig mye inn på i denne utrolige søvnboken. Fordi det ser ikke ut til at risikoen for de som ikke får det til er like stor som de som prioriterer det vekk. Og det er et poeng å få fram, for det er klart du blir ikke noe bedre til å sove hvis du tenker på at du får kreft ved å ligge der og ikke få det til. Nei, nei, nettopp. Og det er jo mange som er kjemperedd.

Og jeg får jo mange av disse pasientene som er redde for at når de ikke får sove, at de da øker risikoen for hjerteinfarkt, diabetes og kreft og alt dette. Og der er ikke dokumentasjonen så veldig imponerende på det. Det er ganske god dokumentasjon på at de som sover dårlig har økt risiko for depresjon og psykiske plager. Men det at de da skal ha andre fysiske sykdommer er det dårligere dokumentasjon på. Hvorfor? Ja, det er et godt spørsmål. Og de har på en måte prøvd å beskrive

Jeg forklarer litt i boken, men det er ikke så lett å forklare det. Men en forklaring går på at vi tenker at stressresponsen er litt annerledes. Altså en som ikke prioriterer søvn, presser jo kroppen og prøver gjerne å kompensere med å drikke koffein og gjøre andre tiltak. Mens disse pasientene mine som ni er ikke dårlige til å prioritere, de ligger gjerne i sengen veldig lenger i.

Så de ligger her og slapper av og har en annen type stressrespons enn de som prioriterer vekk. Det er liksom den ene mulige forklaringen. Det er en del andre forklaringer også, og en forklaring har gått på at det kan jo være at disse insomni-pasientene sover litt mer enn de tror.

For det er ofte at man kan ligge der og føle man har ligget lenge våken, og så har man kanskje vært litt vekke. Så det vil jo også redusere risikoen på et vis da. Så denne lette søvnen som mange føler at det egentlig er et stadie mellom søvn og våkenhet, det kan kanskje være beskyttende sted også? Ja,

Hvis man er våken, så er det gjerne ikke beskyttende, men hvis man er i søvn, så er det beskyttende. Du kan si remsøvn, som er det søvnstallet hvor man drømmer mest, så vil jo mange når man er i en drøm, føle at man er våken. Det er jo først neste dag når man våkner og tenker gjennom drømmen, at man skjønner at dette kan jo ikke vært ekte. Men drømmer er jo alltid veldig levende, sånn at man føler jo at man er våken. Jeg har mange ganger våknet og tenkt at

Nå var jeg våken, men så tenker jeg over innholdet i drømmen, tenker at dette var jo tull. Og da er jo hjernen veldig våken, altså hjernen er veldig påskrudd under remsøvn, så det er ikke noen søvnstari hvor man blir utfylt, men det er altså en søvnstari hvor det er mye aktivitet i form av drømmer og sånt, og det skjer mye prosessering, så det er et viktig stadium for denne emosjonelle reguleringen og for kreativitet og sånt. Men det er søvn.

Det er viktig å understreke. Det er søvn, selv om hjernen er ganske påskrudd. Ok, men jeg tenker det du sier nå er jo veldig godt for folk å høre. For det er jo mange i Norge som lider av insomni. Det er mange som får diagnosen altså. Veldig mange, og det er en økende forekomst dessverre. Slik at nå har vi data fra våre studier her i Norge at kanskje 25-30% innfrikriterende for kroniske insomnisymptomer. Det er kjempehøye tall.

Og det er økende spesielt blant unge. Blant de eldre er det høy og stabil forekomst. Men før var det jo slik at

Det var mer innsom de blant eldre enn yngre. Nå er det et snutt, slik at nå er det de yngre som har passert de eldre, og det er vi jo veldig bekymret for. Og så blir jeg ofte spurt hvorfor, og det er jo lett å tenke seg grunnen til det. Altså det er mer bekymring blant unge rundt klima, krig i Europa, og så er det dette med skjermbruken som også er klart mest utbredt blant de unge, at dette er ting som da kan forklare høyt søvnproblemer hos de unge.

Vi har jo på en måte satt menneskeheten i en stor eksperimentboks også da, der vi beveger oss mye mindre enn vi gjorde før, vi har skjermer, så vi aktiverer hjernen vår sveldig på kvelden, sånn som vi ikke gjorde før, vi spørsmål.

Vi spiser annerledes mat, vi vet at maten og tarmflorene våre har mye å si for søvnene, relasjonene våre, det har endret seg med hvor mye vi vet at ensomhet kan bidra til søvnplager. Så det er jo mange faktorer her, stress, ikke minst stress påvirker søvnene. Hvordan påvirker egentlig stress søvnene våre?

Du kan si at stress er jo litt sånn uheldig begrep, for det forklarer så mye, og det definerer seg litt på forskjellige måter. Jeg liker bedre det engelske ordet distress, altså når det er et uheldig stress. Fordi at, jeg husker min

Min tidligere sjef som var regnursin, som var gift med Holgrusin, som var en av de fremste stressforskerne i verden, og de er begge døde nå dessverre, men han var veldig sentral på det, og han sa til meg, Bjørn, vet du hva, mangel på stress her, null stress, vet du hva det er? Ja, det er død, sa han. Så vi trenger jo litt stress i kroppen for å fungere, men problemet er hvis stresset blir, eller hvis ikke vi mestrer stresset,

alle oppgavene vi har, at det blir såkalt distress. Altså at vi føler at vi på en måte ikke klarer å komme i land med ting. Det er klart at hvis man legger seg om kvelden og føler at man ikke har klart å få gjort unna alle arbeidsoppgavene, man har en konflikt gående med kone, eller ungene gjør ikke bra på skolen, da blir det noe som åpenbart påvirker søvnen. Og det er negativt, selvfølgelig. Og det påvirker søvnen vår. Veldig. Det er klart at unge er jo da

kanskje ekstra utsatt nå når vi tenker på klima og krig og sånne ting, for de tenker jo liksom de skal jo leve veldig lenge, mens eldre har nok en tendens til å tenke at, ja,

det går seg vel til, eller kanskje ikke det er så alvorlig. Jeg vet ikke, det er i alle fall slik at mange av de ordentlig gamle som var gjennom en krig på 1940-tallet, de er mye mindre bekymret enn mange av de unge. Og bekymringen er kanskje et bedre begrep enn stress, for bekymring er jo veldig negativt. For selv om du legger deg ned og begynner å bekymre deg, så vil du jo bli aktivert, og det vil påvirke søvn negativt. Er vi mer bekymret

På natteski? I alle fall så er mange ungere, og det er jo en veldig økning i bekymring. Og så er det jo slik at ting har en tendens til å bli ekstra ille om natten. Altså man kan på en måte bekymre seg på morgentimen hvis man ikke får sove og tenker at alt er liksom katastrofe, og så våkner man litt ut på dagen og tenker at det var jo ikke så ille.

Det var jo litt overdrevet, og sånn er det vel gjerne at man har en tendens til å overdreve ting når man ligger her og ikke får til å sove. Jeg hadde jo slitt med søvn i mange år når jeg gikk på medisinstudiet, og da husker jeg at jeg leste meg godt opp om søvn, og syntes det var veldig fascinerende å lære mer om søvn i seg selv. Men det var en råd at jeg skulle skrive ned søvn.

på natta da, alle disse bekymringene eller tankene som jeg var redd for at jeg skulle glemme til neste dag. Og så begynte jeg å gjøre det, og det har jeg faktisk sagt til pasientene mine å gjøre det, fordi det tok ikke mange dager før jeg skjønte for noe

tøvde på. Jeg drev på skrivende mitt, men jeg hadde ikke på lys. Skriver jeg sånn, altså jeg bekymrer meg for det, eller jeg må huske på det. Og så skjønte jeg at det skrivende er virkelig uviktig. Så det er bare å bli bevisst at, ja, men det her betyr ikke så mye som jeg tror akkurat det er nå. Så det er en sånn kjapp, en

enkel måte å forstå at det man ofte tenker på klokka fire om natta er som en regel ikke så ille som man tror. Nei, nettopp. Men det er lett for å liksom, når man lirer det stille rundt en, så blir det så mye mer dramatisk og mye verre. Ja, og så er det klart at vi har jo alle også

reelle ting som er bekymringsverdig. Men det blir ikke lettere av å ligge og gruble på det på natta. Nei, så anbefalingen er jo da at det er bedre å stå opp. Det er kanskje det viktige rådet for de som ikke får til å sove, at da er det bedre å stå opp, bryte mønstre, og så være oppe til man igjen blir litt søvnig, og så prøve igjen. Hva skal man gjøre da? Når man er oppe? Det viktige er å stå opp og bryte mønstre, men jeg vil ikke anbefale å sette på mye lys.

Jeg vil ikke anbefale å se på mobilen på noe som du ikke har kontroll over. Hvis du kan lese at noe har gått inn i Nord-Norge, for eksempel, så vil jo ikke det være noe bra. Aktivere hjernen. Ja, så må du gjøre noe som man på en måte tenker kan være lite aktiverende. Men man kan da gjerne bla i en bok, man kan gjerne gjøre forskjellige ting. Man kan høre på en podcast, for eksempel, eller noe som i hvert fall ikke virker veldig aktiverende. En kjedelig, kjedelig lydbok. Men poenget med mobilen,

Men rådet er at man skal bryte mønstret. Og det vi opplever er jo at når man da sier at man skal ikke ligge her og prøve å få sove, så får man lettere det til enn hvis man ligger og prøver. Og sånn er jo søvn, at det er et veldig rart fenomen i form av at man kan ikke øve og øve på å bli bedre til det. Jo mer man prøver, jo verre blir det. Altså jeg kan mye om søvn, men jeg kan ikke legge meg ned i kveld og prøve å sette en ny innsovningsrekord. Da ville jeg brukt lenge tid.

enn vanlig. Så nettopp det med søvn som skiller deg fra veldig mye annet, hvor du kan trene deg til å bli bedre, så er søvn slik at du må egentlig ikke trene, du må egentlig ikke tenke på det, du må egentlig heller stå opp. Og ved å tenke på at du skal ikke bevigne deg, så er det mye lettere å sovne.

Ja, det er akkurat det. Men det er interessant at jeg ikke har tenkt på det sånn, men du kan faktisk ikke trene deg til å sovne fort der. Det er vanskelig akkurat det. Jo hardere du prøver, jo vanskeligere blir det for deg. Ja, det er det. Og vi gjorde en undersøkelse her i Norge der vi spurte folk om hvilke knep bruker man for å sove? Og da så vi at de som hadde insomni, de hadde jo langt flere knep og brukte mange flere metoder enn de som så godt, som ofte brukte ingenting. Altså de som sovet godt i

at de gjør egentlig vanligvis veldig lite. De har ikke noe knep, de teller ikke sauer eller gjør noe, de legger seg bare ned, og så kommer søvn og tar de. Mens pasienter som ikke får det til, prøver alle mulige forskjellige teknikker og metoder, mens det de kanskje heller burde gjøre, var å gjøre som de som sover godt. Ingenting. Og det er jo lett å si, og vanskelig å få til i praksis, men det er derfor dette rådet med å stå opp igjen, er liksom et godt råd, for da ...

Hvorfor hindrer du egentlig å ligge der og prøve? Og så gå tilbake når du kjenner at øyelokkene blir tunge. Nettopp, ja. Men da kommer vi jo til dette. Hvordan kan vi få bedre sønn? Og tenk først og fremst, for de som frivillig frarøver seg, så vet jo de fleste hva som skal telle det, og rett og slett prioritere det. Er det noe annet vi skal si til de som frivillig frarøver seg sønn?

Ja, for det er liksom to forskjellige ting. Så de som egentlig ikke har et søvnproblem, men som på en måte har et søvnunderskudd, så er jo rådet veldig enkelt. Prøv å sove litt til. Og hvis du er usikker på om du er utfylt, så prøv en uke med å legge deg et kvarter tidligere, så du får et kvarter mer søvn. Hvis du da føler at det kvarteret gjør at du føler deg bedre, fungerer bedre, presterer bedre, så er det jo et poeng å prioritere det. Og hvis du søver åtte timer i helgen, og søver fem timer i ukedagene, så er det sannsynligvis mer mot åtte du trenger enn fem.

Ja, det er i hvert fall noe mellom der, men det er jo en annen ting vi kanskje ikke har kommet inn på, det å gå randt så for lenge, for det er jo et spørsmål. Ja, ja! Og det er jo interessant på et vis at ja, det ser ikke ut til at det er bra å sove lengst mulig. Det er ikke bra å sove mer enn det man trenger. Og det synes folk egentlig er litt rart kanskje. Jeg synes ikke det er så rart hvis du tenker over det, men altså jeg vil unnesreke det igjen, altså det er viktig å sove lenge nok.

Men ikke mer enn nok, det er mye data som peker på at de som sover veldig mye, de har også dårligere helse. Og jeg pleier å samle inn det litt med sånn som det er med de andre bærebjelkene for god helse. Du nevnte kosthold innledningsvis. Kosthold er jo slik at underernæring er jo farlig.

Men overernæring er kanskje det største problemet i dag. Vi er fedde med folk som spiser mer enn de trenger. Så når det gjelder mat, så er det viktig å ikke spise for lite, men heller ikke for mye. Men en gyldne middelvei. Sånn er det med søvn også. For lite søvn er farlig. For mye søvn er heller ikke bra. Så det er liksom ikke poeng å sove mer enn

det du trenger. Hvorfor er det sånn at man føler når man har sovet for lenge, for vi har alle vært der og bare, åh, jeg er våkken, jeg søver bare litt hele helgen, og så søver du en syklustel på en og en halv time, og så føler du deg grogg i resten av dagen. Hvorfor? Nei, det er det jeg også erfarer her, ikke bare personlig, men også når jeg snakker med folk, men det er vanskelig å forklare. Og jeg snakket med noen av de ledende forskere på det fra USA, de har siden, nei, det tror de ikke helt på, ja, men

Dette opplever jo veldig mange. Hvis du våkner om morgenen, men ligger og drar deg litt utover, så er du mer trøtt, mer grogge. Jeg tror ikke vi vet svaret på det, men jeg har en sånn personlig teori at noe av dette dreier seg om at da er du veldig mye ren søvn.

veldig mye drømmeaktivitet, og remsøvn er jo et veldig våken stadium, så du kan jo tenke deg at det blir litt trøtt rett og slett å være i en sånn voldsom aktivitet som da den søvnen som du for lenge vil være. Ja, for at hjernen er jo ganske aktivert,

enda mer enn i våken tilstand over til i remsøvne. Ja, så det kan være kanskje jeg forklarer. Jeg liker at du deler teoriene her. Det er skikkelig interessant. Dette vet vi jo egentlig ikke, men det kan jo være at det er bra for kreativitet og sånt. Men jeg anbefaler ikke å sove lenger enn nødvendig. Da er vi over på de som ikke får det til, for jeg tenker at en del av disse pasientene min som de tror nok at de trenger mer søvn enn de gjør. Så tenk deg nå at du er en person som klarer deg med 6 timer.

Men så har du hørt at du må ha minst syv-åtte. Så ligger du i sengen åtte timer hver dag, i håpen å få så mange timer søvn som du har lest om i avisen og i ukebladet. Men så har du bare behov for seks. Hvis du da ligger i sengen åtte timer, har behov for seks, så vil jo det være to timer med våknet hver eneste natt. Og tenk over det, hvis du ligger våken og ikke får det til to timer hver natt, natt etter natt etter natt, så tror jeg det kan være veldig...

risikofaktor for å utvikle insomni fra lærer man seg jo på en måte at sengen er et sted man ikke får til å sove. Så noe av det vi da gjør hos de som ikke får til å sove er jo å begrense tiden i sengen.

Altså gjør vi det motsatte av det vi egentlig anbefaler de som ikke prioriterer det. Vi reduserer tiden de får lov å være i sengen til den tiden de faktisk sover. Det betyr at hvis en pasient sover bare fem timer hver natt, så starter vi behandlingen med å bare tilate de fem timer. Søvnrestriksjon. Det kalles søvnrestriksjon. Det er for at de skal oppleve

øke søvntrykket, sove dypere, men sammenhengen de timene de har, og når de begynner å sove mellom de tidsrommene vi har avtalt det, så kan vi begynne å øke gradvis tiden i sengen. Så her gjør vi det motsatte av det vi egentlig anbefaler de som ikke prioriterer det, hvor vi anbefaler at du må bare øke tiden i sengen. Her reduserer vi tiden i sengen. Men dette er en ganske effektiv metode. Kjempeeffektiv metode, og den klart viktigste delen av det som kalles kognitiv vattfestterapi for insomni, som er det som er anbefalt til de som har kronisk insomni.

Der har vi mange studier også som jeg har vært involvert i her i Norge, men også en studie fra en rekke land rundt om i verden, som viser at har man kronisk insoni, altså søvnproblemer som har stått over lang tid, så er det denne kognitiv atvestterapien som er anbefalt behandling, som er langt mer effektiv enn sovemedisiner. Ok, fortell. Ok, fortell nå. Hvordan skal vi få god søvn? Hvordan? Nå kom du inn på kognitiv behavioral therapy. Hva er det, og hvordan fungerer det, og

Hvordan kan det hjelpe meg å få bedre søvn? Ja, jeg vil understreke igjen at dette gjelder de med kronisk søvnproblem her. Men du sa jo at det var 25-30%, så det er ganske mange som trenger det her. Det er ganske mange, men de 25-30% jeg nevnte, de har da kronisk insomisymptomer. Det kan være andre søvnsykdommer under der. Søvnapne for eksempel, som er jo en annen diagnose som krever en annen tilnærming.

døgnrytmeproblem, så skal jeg score ofte også høyt på disse skalene. Så jeg vil ikke si at det er 25-30% som trenger kognitiv vattfestterapi, men det er 25-30% som har søvnproblemer. Men hvis vi går til de med kronisk insoni, så vil jeg unneske at hvis det bare er problemer av og til, så er jo ikke denne kognitiv vattfestterapien kanskje

nødvendig å starte, for det er jo en krevende og tøff behandling, men dette gjelder de som har gått med søvnproblemer med insomnisymptomer i tre måneder eller lenger, så er det å

gjøre en søvndagbokvurdering. De fører søvndagbok i en uke eller to, så regner vi ut hvor lenge de da sover. Ganske typisk for denne pasientgruppen er at de ligger på fem timer eller mindre. Da starter vi behandlingen med søvnrestriksjon, hvor de ikke skal være i sengen lenger enn de fem timene. Så gir vi en annen behandling som kalles stimuluskontroll, hvor de får råd om at hvis de ligger i sengen og ikke får sove, så

så skal de stå, gå ut av sovrommet og være oppe til hjemlig søvn, slik som vi snakket om i sted. Så de skal kun være i sengen i maks de fem timene, og kun være i sengen når de sover. Så du skjønner hvor dette bærer hen. I begynnelsen så vil de være mye oppe og sove lite, og da ha et

bygge opp et underskudd som gjør at sannsynligheten for å sove mellom disse klokkeslettene neste kveld øker. Og målet er jo å få de til å sove da når de ligger i sengen. Om en gang de opplever å begynne å sove når de ligger i sengen, så kan vi gradvis øke tiden også, og det er

at pasienten opplever dette som kjempe kjekt å kunne oppleve å sove når de først er i sengen og ikke ligger her og sliter og ser i tak og ikke får det til å vri seg rundt. Så det er en krevende, tøff behandling, men veldig, veldig effektiv, som virker ofte i løpet av fem-seks konsultasjoner. Så det er ikke en sånn langvarig terapi. Veldig effektivt. Og så litt sånn mentalt trening. Hvordan man kan snakke til seg selv med tanke på søvn da, og de får jo kognitiv terapi. Ja, og

Nå har jeg tonet litt ned i den kognitiv terapien, for det ser ut til at denne adferdsbiten, altså i den kognitiv behavioral therapy, så er det behavioral, altså adferdsbiten, som er den klart viktigste, og veldig mange pasienter når til målet uten å egentlig gå så veldig mye på det kognitive. Men det er klart det har en kognitiv ting, bare det å si at du skal ikke ligge i sengen når du ikke får sove, at vi avdramatiserer problemet med å

på en måte stå opp igjen og ikke ligge der. Altså det er mye kognitivt i den atferdsmessig, så de går litt i hverandre. Men hvis man skal regne kognitivt, så går det jo mer på å identifisere disse katastrofetankene som mange av disse pasientene har. Altså man tenker at hvis man ikke får sove, så blir neste dag et helvete. Det går ikke an å fungere. Og så må man liksom utfordre litt. Hvor lenge er det du har hatt søvnproblemer? Og mange av mine pasienter har hatt søvnproblemer i fem-ti år.

Ok, så du har hatt søvnproblemer i 5-10 år, og du opplever å sove dårligere og oftere hver natt. Ja, det er ofte hver natt, sier de. Ok, og hva som har skjedd neste dag? Har det skjedd en katastrofe da, siden du er så redd for denne katastrofen? Neida, det har jo ikke egentlig skjedd så ofte, men jeg er redd for at det skal skje noe. Ja, hva er du redd for? Ja, jeg er redd for at jeg skal sovne på jobb, for eksempel, foran sjefen. Så spør vi dem liksom, ja, hvor ofte har du sovnet?

Foran sjefen din så har det jo aldri skjedd. Så det er mer en bekymring for at noe skal skje enn at det faktisk har skjedd. Og hvis du snakker med de litt om det, så vil man kanskje kunne få de til å endre litt som det kognitive kan endre emosjonene. Vanskelige tankemønstre som går igjen. Det er masse bekymringer som er veldig godt å få ut og finne andre verktøy, eller gode verktøy for å håndtere, tenker jeg.

Ja, og det er klart at hvis bekymringen for at du skal sovne foran sjefen ikke er en veldig sannsynlig bekymring, så vil du kanskje erstatte bekymringen med at du tenker at dette går bra. Og hvis du tenker at det går bra, selv om du ligger våken der, så vil du lettere sovne, for da har du tatt vekk denne angsten og bekymringen.

Så det er mer, nå var det sånn kort om det kognitive, men det er noe vi av og til legger til særlig mot slutten av behandlingen, men ofte så kommer vi til å måle med denne søvnrestilsjonen og stimuluskontrollbehandlingen. Men da kommer vi også litt til å

Fordi du har sikkert også sett det mye i din jobb at det er en del som kanskje søver nok timer, men føler seg ikke utvilt for det. Altså den søvnkvaliteten merker de ikke er god nok. Hva kan vi gjøre for å forbedre søvnkvaliteten?

Ja, og der tror jeg nok det er viktig å tenke at det kan jo være en søvnapne. Det er jo den andre vanlige søvndidelsen, insomni og søvnapne, er begge veldig hyppige. Og søvnapne er jo kjennetegnet at man har pustestopp under søvn. Så pasienten vil jo ikke være klar over dette, for det er jo under søvn. Så man kan ha en samboer som observerer at det er mye snorking og pustestopp, men hvis man bor alene er det jo litt vanskelig å vite det.

Men søvnapen er jo veldig kjent for at man våkner og er ikke utvilt, selv om man kanskje har sovet lenge nok. Når det gjelder ellers, hvis man føler at man sover for lite dypt, så er det jo slik at jo lenger man er sammenhengende våken, jo dypere vil søvn bli. Så jeg vil jo tenke på et sykehjem hvor veldig mange pasienter sitter og smådupper i løpet av dagen.

Og så sliter hjernen med å få god kvalitet om natten. Og det tror vi har med at de sover både dag og natt litt om hverandre. De får ikke noe. Bygger rett til søvntrykket. Og derfor er det viktig, tenker jeg for folk, at man har langvarig tid med våkenhet. Altså en lang, aktiv dag. Gjerne ute i dagslys. Være i aktivitet, motion. Og da vil man bygge opp søvntrykket så mye at man sover dypere.

Ja, det er kjempeviktig poeng, og hvis du sliter med søvn da, så er kanskje ikke det å søve på dagtid heldig, for da tar du jo ned søvntrykket igjen. Absolutt, så det første vi fraråder, kan du si, for folk som har søvnproblemer, er jo å sove på dagtid. Når jeg har sagt så vil veldig mange av disse pasientene med kronisk insoni ikke sove på dagtid. De har et problem med å sove både dag og natt, de får ikke til å sove, slik at...

Det er sjelden at de dupper på dagtid, da vil man egentlig tenke at det er en annen diagnose. Men det er et poeng å unngå å sove på dagtid hvis man har dårlig søvnkvalitet på natten. Også dette med dagslys og morgen, det har noe å si for søvnet. Ja, det er kanskje mest for døgnrytmen, men i og med at døgnrytmen i neste omgang er så viktig for søvnen, så er det da viktig med dette dagslyset særlig tidlig på dagen for å sette døgnrytmen.

Det gjør at man på en måte har en rytme som er på en måte stabil. Hva med måltid, Sint? Har du en påbyggelse om det? Det er jo litt mer fokus på det nå, men ellers har man egentlig snakket om at man skal ikke legge seg sulten. Da vil jo på en måte hjernen bli litt aktivert av sult. Man heller ikke må legge seg overmett, for da vil jo mye av blodet gå til magen og jobbe med å prosessere maten. Så man har egentlig sagt at man bør legge seg som passe, mett. Det er det man har sagt.

Ellers har det ikke vært så mye studier som har dokumentert at man kan gjøre så mye fra eller til med søvn når det gjelder mat. Nå har jeg akkurat kommentert en ny studie som pekte på at kanskje det er noe mer med noen grønnsaker og frukt og søvn, men jeg føler nok forløpig at jeg får dårlig dokumentert at ulike matsorter har avgjørende betydning. Men det man har håpet og trodde var jo om man kunne spise noen spesielle ting.

for noen år siden var det snakk om grønnkål, sånn at det var det TikTok-trendet, der kom jeg jo veldig på sånne det kan løses som en problem. Sånn spesifikke enkelt ting som, ja. Så Kiwi var fremme i bildet, og vi gjorde en studie med Kiwi uten at vi fant noen spesielt imponerende data der, men det kommer hele tiden sånne enkle løsninger. Mange har jo lyst til noen enkelt, altså ta en tablett, eller ta en Kiwi, eller ta en banan. Men dessverre så er jo søvn såpass komplekst at det er nok slik at man må

Altså det som er dokumentert er denne kognitiv vattfestterapien, og det er den vi anbefaler som første valg. Og se søvnene fra litt forskjellige innfallsvinkler. Kan det være relasjoner som er i bildet? Kan det være at du er litt i bevegelse? Bevegelse er viktig for alt i kroppen. Men hva er med koffein? Altså koffein er jo åpenbart noe som gjør en våken. Så det å drikke koffein om kvelden er jo ingen god idé.

Det var jo noen som tål å ha det godt, og kan si at de sover godt selv om de har drukket en kaffekopp, men hadde vi studert søvn i detalj, så hadde vi nok sett at søvn var litt lettere enn det hadde vært uten koffein. Ja, litt mindre dyp søvn, og det er faktisk signifikant, så det er jo interessant. Ja, så derfor fraråder vi alltid koffein om kvelden av den grunnen. Men det er store individuelle forskjeller der, som på alt annet, men har du søvnproblem, så er det i hvert fall det hendelsestundende å drikke koffein på kveldstid. Hva gjør du selv fra god søvn?

Hva jeg gjør selv? Godt spørsmål. Jeg prøver å ha en regelmessig døgnrytme. Jeg prøver å unngå koffe. Hvis jeg drikker en kaffekopp om kvelden, så blir jeg våken og får problemer med å sovne. Prøver å få dagslys. Prøver å være aktiv.

Men det er jo, jeg er heldig at jeg ikke har noe stort svømproblem, men jeg har jo levd så lenge at jeg har jo nettet som er dårlig. Jeg tenker at det er vel en del av det å være i livet, at man får oppleve dårlig nett rinne og ned. Av og til har man en forklaring, man drukker en kaffekopp for eksempel, eller så har man bare en dårlig natt. Det kan komme uten at man har noen spesiell god forklaring, og det klare rådet da er å bare gå videre uten å tenke noe mer over det. Hvis man begynner å bekymre seg fordi man har en dårlig natt, så er det lett for at neste natt kan bli

Men ellers er det jo slik at hvis man har en dårlig natt, så vil jo sannsynligheten for at neste natt blir bedre øke, fordi man har et underskudd. Så derfor hvis man kan klare å slappe av og tenke at ok, jeg har en dårlig natt nå, men da får jeg en god natt, så er det en lur strategi enn å tenke motsatt av.

Hva med alle de som bor i Nord-Norge nå som får lite dagslys på vinterhalvåret? Hjelper de sånn dagslys-lampen? Ja, altså hvis man sliter, også med humøret, så er jeg veldig tilhenger av å anbefale lys-lamper eller en sydentur. Det er ingen tvil om at det vil kunne hjelpe.

Men så er det også mange, kanskje overraskende mange oppe i nord som takler det godt, og det handler jo om at vi har litt mer evolusjon å gjøre. Altså de som blir boende der oppe er da på en måte mer resilient, eller mer, de tåler det bedre, mens de som absolutt

absolutt ikke tåler mørketiden der oppe, vil jo gjerne reise sørover. Så du får en naturlig seleksjon av folk med gode gener, som får barn som har de samme genene, og så går det bra. Fordi hvis man ser i studiet, så er det overraskende hvor lite problem det er, tross alt i nord. Så nordlendingene er harhusa? Ja, er de ikke det? Det vet du du valgte om. Ja, det vil jeg si at de er.

Er det noe mer du har lyst til å dele her nå på tompen, mens jeg er så heldig å ha deg her? Kanskje vi skal si noen ord om dette med disse smartklokkene? Ja, vær så god, kjør på! Jeg synes jo det er veldig fascinerende. På et vis vil jeg si at det er bra at det kommer måter å monitorere egen helse på, for det har jo vært noe helsepersonell har sagt man bør få, at man bør ta litt eget ansvar for egen helse.

Men jeg har jo en mer skepsis rundt disse klokkene, eller ringene for den saks skyld, og er litt overrasket at folk stoler så blindt på dem. Det er jo en klokke som sitter rundt et håndledd, og det den gjør er å registrere bevegelser på dette håndleddet, og så er jo mange av disse også en pulsregistrering, og puls er jo et uttrykk for hjerteslag, altså hjerte.

Men jeg vil bare veldig tydelig understreke at det finnes ingen søvn i håndleddet, eller ingen søvn i hjertet. Søvn sitter i hjernen. Ikke i lillefingeren eller fingeren heller. Slik at det de gjør med riktig ganske avansert metodikk, så er det en estimering av noe basert på puls og pulsvariasjon og bevegelse.

Det betyr at du kan altså ikke stole på det. Og jeg har jo likt disse og prøvd alle de forskjellige, og lurer jeg det. Altså jeg ser på en måte, legger meg rolig ned og bare slapper godt av, mediterer litt. Så vil jo jeg lure de veldig enkelt. En gang lå jeg i sengen i et mørkt rom og løste ganske avansert sudoku. Men jeg holdt jo hånden helt stille. Neste dag så trodde den klokken jeg hadde sovet dypt. Nå snakker vi med en av de klokkene som jeg regner som de beste. Så

Jeg stoler ikke på de blinde, og jeg synes det er bekymringsfullt når disse pasientene kommer med disse «Se her, jeg sover ikke nok»-typt. «Jeg sover ikke nok i remsøn». Man kan ikke bruke de til en sånn klinisk-diagnostisk... For man stoler nesten mer på disse måleren enn man stoler på seg selv, og det er et problem. Men det jeg ser er faktisk bra. Jeg sover ikke med den lenger selv, fordi man vet jo at den er ikke veldig sensitiv på sovepål.

på søvn, men det jeg lærte var hvordan alkohol påvirker meg. Du får jo ganske sånn, og så ser du, jo dårligere søvn du har, viser jo at jo dårligere er klokka til å finne ut om søvnene dine. Akkurat det der med at du ser at du ligger rolig, og ser du helt stille med handlet, så tolker han det som at du søv. Så man skal ikke stole på det på den måten. Men det jeg ser hos mine pasienter, så er det

veldig fascinerende å se hvordan

motivert de blir til å bevege seg mer, de blir motivert til å kutte de to glass vin, altså sånne ting tror jeg den er veldig bra for. Ja, og husk at noe understrekt er jo at jeg snakket kun om søvn, så jeg bruker jo disse klokkene når jeg trener og sånt, å kunne følge puls og hvor høy den blir og så videre, slik at det er mye bra med det, og så har den, når det gjelder søvn da, så er det for noen, så ser vi, og vi har gjort mange studier på disse klokkene nå, der vi ser at noen da blir jo motivert for å prioritere

Og hvis klokken er med for å motivere deg for å prioritere søvn, så er du veldig bra. Men det vi også ser i disse studiene er at noen da blir bekymret og følger med. Du har jo noe som heter ortoreksi når det gjelder økt fokus på mat. Så har du også noe som nå heter ortosomni. Man blir sykelig opptatt av å følge med sin egen søvn og får en bekymring rundt det. Og da er det jo blitt noe negativt.

Og det er dessverre noen som opplever det. Slik at det har sine positive og negative sider, som egentlig er alt annet i livet. Ja, men vær bevisst, det. Ikke sant? Vær bevisst. Hvis du merker at denne klokka du går rundt med, som veldig mange nordmenn har nå, stresser deg. Eller hvis du merker, sånn som når jeg brukte den på nattestid, så sjekket jeg

aldri den søvnmåleren eller HRV-en min, eller hvordan stresset jeg hadde på natta hvis jeg skulle gjøre noe viktig den dagen, for jeg ville ikke at den skulle påvirke meg. Jeg ville ikke at noe av

uten om jeg selv skal kunne påvirke hvordan jeg har det. Så det å være litt bevisst på hva er det som faktisk tilfører noe godt for deg og din søvn, og hva er det som ikke gjør det. Ja, for det var en studie som var gjort slik at man løy til pasienten litt. Man sa at søvn var dårlig, eller man sa søvn var bra, men det stemte ikke med klokken. Men det påvirket av dagen. Ja, tenk, men det er helt... Det er helt ulogisk, sant? Man blir jo påvirket hvis du blir fortalt at

Oi, du ser sliten ut i dag, så blir du litt opptatt av at ja, du er kanskje sliten. Ja, nettopp. Eller hvis man sier, åh, wow, du ser strålende ut i dag, har du sovet godt, så blir man påvirket av det. Vi blir så påvirket av dette med placebo, nocebo, ja. Så det er et eget kapittel i boken om akkurat dette med smartklokker, for det er jo så...

man er opptatt av det, og da prøver man å beskrive hva søvn da er, og man ser på hvordan søvnstand er, og man plasserer elektroner på hodet, hvor man da ser på jernaktivitet, og ser hvor komplekst og vanskelig det er å skåre søvn selv da, og så kommer disse her smartklokkene som bare spyr ut veldig enkle data, og så...

Det er jo interessant at folk er så... Altså, Stole er så blind på det. Det synes jeg er interessant. Men det jeg tenker har vært bra er at flere prioriterer søvn. Det er veldig viktig. Så det er så viktig. Så med det så sier vi takk for i dag. Hvor kan man kjøpe boka di, Den utrolige søvna? Den er tilgjengelig på alle bokhandlere nå, og kan sikkert også bestilles fra Kapelendam på nettbutikk. Alle nettbutikker. Og deg, er det noen sted å finne deg, eller dine artikler?

Ja da, jeg har jo skrevet noen andre bøker, også en sånn behandlingsbok mot kronisk insoni som heter Bede Søvn, som egentlig er en gammel om, men den kommer i en utgave, så den går du an å lese. Så behandler jeg også pasienter ved Bergens Søvnsenter, så det er jo selvfølgelig mulig å ta kontakt.

Det er mye spennende som skjer innenfor søvn i Bergen også. Absolutt. Og hvis du som hører denne episoden tenker at denne var nyttig, så del denne sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og meg når dere på doktoren Nette Dragland på Instagram og på min nettside annettedragland.no. Og med det så ønsker vi dere en skikkelig fin dag og en god natt. Ha det godt!
Lignende

1/20/2026
Leger om livet
#239. Resten av livet. Mening, mat og kunsten å leve gode liv. Med lege Trond Viggo Torgersen.

Hvordan finne mening og retning når livet tar nye former? Hvordan kan vi bevare en god livskvalitet gjennom hele livet? Hva som skjer når kroppen eldes – og hvordan kan vi møte det på en god måte?I denne episoden møter jeg Trond-Viggo Torgersen – lege, artist, forfatter og en av landets mest folkekjære stemmer.Sammen med sin kone Kristin Helle-Valle har han skrevet boken Resten av livet, en bok som handler om endring, livsvalg og hvordan vi kan leve gode og meningsfulle liv – uansett alder.I denne samtalen snakker vi blant annet om:Hvordan helsediskusjonen har endret seg gjennom Trond-Viggos liv som legeÅ være en offentlig lege og stemme i samfunnsdebattenHvorfor mat, næring og vaner betyr mer enn vi ofte tror – gjennom hele livetHvorfor vi aldri blir ferdige med å lære om oss selv og helsen vårHvordan søvn, kosthold og bevegelse påvirker livskvalitet over tidSamfunnets syn på alder, prestasjon og verdiHvordan mat-miljøet vi lever i har endret segTrond-Viggo deler egne refleksjoner om å bli eldre, de viktigste lærdommene fra en lang karriere og hvorfor han mener vi må ta ansvar for vår egen utvikling.For mer fra Trond Viggo:Boken: Resten av livetTusen takk til Northern Playground som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. Du kan nå få 10 prosent rabatt hos Northern Playground ved å bruke rabattkode Legeromlivet10. Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
3/23/2021
Leger om livet
#19. Søvn og hormoner. Og litt om hvorfor du er trøtt etter en natt borte.

I dagens episode går vi inn på søvn og hormonsystemet vårt!Vi går også inn på temaet A- og B mennesker. Har vi faktisk forskjellig døgnrytme, eller er det bare noe vi har funnet på for å slippe å ha dårlig samvittighet for å stå opp om morgenen?Og hva skjer egentlig med søvnen vår når vi sover i uvante omgivelser?Til slutt gir vi gode råd for hvordan du ikke bare skal få sove nok- men også godt! Send meg gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivet Ha en fin uke! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Laster
#234. Den utrolige søvnen, søvnmønstre, og strategier for å skape god søvn. Med professor Bjørn Bjorvatn.

Transkript

Lignende

#239. Resten av livet. Mening, mat og kunsten å leve gode liv. Med lege Trond Viggo Torgersen.

#19. Søvn og hormoner. Og litt om hvorfor du er trøtt etter en natt borte.

#239. Resten av livet. Mening, mat og kunsten å leve gode liv. Med lege Trond Viggo Torgersen.

#19. Søvn og hormoner. Og litt om hvorfor du er trøtt etter en natt borte.

Linnéa Myhre

Tomas Myklebust | SØVN | Søvnfaser, Søvnregulering, Søvnproblemer, Dagslys, Melatonin, Adenosin +++

Søvn, tarmflora, fiber, søtsug og yoga. Med fagsjef i Sunkost Monica Mathisen.

#JP114: Søvn, livskvalitet og arbeidsliv med Elisabeth Flo-Groeneboom og Kjersti Marie Blytt

#83. Hvordan få mer fokus og bedre hukommelse med lege og forsker Andreas Engvig.

49. Utbrenthet, helsefremming og hverdagsaktivitet. Gjest: Sonni Schumacher
