#279. Gallens utrolige effekter på fordøyelse, tarmflora, metthet, forbrenning og helsen vår! Med ernæringsbiolog Marit Kolby.
Lege Anette Dragland samtaler med ernæringsbiolog Marit Kolby om gallens rolle: fettfordøyelse, bakteriekontroll i tarmen, metthetssignaler via GLP-1, TGR5-reseptorer og tomgangskjøring som forbrenner energi. De kritiserer fettfattige kostholdsråd og diskuterer gallestein, galleblærefjerning og kvinners hormonelle risikofaktorer.
00:03
TripleTex' AI-assistent forenkler regnskapsoppgaver, slik at man kan fokusere på mer ønskelige aktiviteter.
03:47
Fettrik mat er viktig for galleproduksjon, tarmflora og metthetsfølelse, men fettreduserende kosthold kan skape helseproblemer.
Transkript
Nevnt i episoden
Marit Kolby
Ernæringsbiolog, forsker, høyskolelektor og forfatter, hovedekspert om galle.
Anette Dragland
Lege og programleder for podkasten.
Oslo Nye Høyskole
Høyskolen der Kolby underviser.
Hva og Når Skal Vi Spise
Kolbys bestselgende bok, kåret til leserfavoritt i 2022.
GLP-1
Metthetshormon diskutert i forhold til galle og slankemedisiner.
TGR5-reseptoren
Reseptor gallesyrer virker på, knyttet til energiforbruk og tomgangskjøring.
børstebilen
Kolbys bilde på tarmens rensing mellom måltider (MMC), som også får lite galle.
Tomgangskjøring / futile cycling
Term for hvordan kroppen brenner energi som varme via gallesyrer.
GLP-1-analoger
Slankemedisiner som etterligner naturlige metthetshormoner, omtalt nøytralt.
TripleTex
Regnskapssystem med AI-assistent, annonsert i starten.
Sats
Treningssenterkjede, sponsor med fokus på fysisk og psykisk helse.
Instagram
Plattform der lyttere kan nå Kolby og Dragland.
irritabel tarmsyndrom (IBS)
Knyttet til bakterieovervekst i tyntarmen.
Melkesyrebakterier
Gunstige bakterier som tåler galle og vokser i tyktarmen.
Deltakere
host
Anette Dragland
guest
Marit Kolby
Sponsorer
TripleTex
Sats
Poeng
Du bestemmer, den gjør jobben.
Om TripleTex' AI-assistent – den godkjenner ingenting uten at brukeren gjør det selv.
Melankoli betyr faktisk svart galle.
Marit Kolby om antikkens lære om kroppsvæsker og opphavet til ordet melankoli.
Gallen rett og slett dreper bakteriene i tyntarmen og sørger for at de ikke kan leve videre og dele seg.
En av gallesyrernes oversette funksjoner – kontroll av bakterievekst i tarmen.
Vi har gitt råd basert på masse antakelser, og så viser de rådene seg å fungere veldig dårlig i praksis.
Kritikk av rådet om å spise ofte, lite og magert.
Overskuddet blir brent som varme i stedet for å lagres som fett.
Om tomgangskjøring (futile cycling) – kroppens regulering av energiforbruket.
Hvis du blir sulten igjen etter to timer, da har du ikke spist nok og ikke næringsrikt nok, og kanskje ikke nok fett.
Marit Kolby om godt sammensatte måltider og metthet.
Når vi tror vi vet bedre enn naturen og drar fettet ut av maten, forhindrer vi systemene som er laget for at vi skal holde oss friske.
Kjernebudskapet i episoden om fettredusert kost.
Her har man fått rekkefølgen helt feil – gallestein er kanskje en konsekvens av slanking med fettfattig mat, ikke av overvekten.
Om årsaksrekkefølgen mellom vekt, slanking og gallestein.
Først kommer børstebilene, og så kommer det litt spiling med galle etterpå.
Marits bilde på at galleutskillelse følger etter tarmrensingen mellom måltider.
Spre det glade gallebudskap!
Marits avsluttende oppfordring.
Påstander
TripleTex har fått en egen AI-assistent rett inne i systemet, og brukere kan prøve TripleTex gratis i 14 dager på tripletex.no.
Annonse innhold i starten av episoden.
Marit Kolby er ernæringsbiolog, forsker, høyskolelektor og forfatter, og underviser ved Oslo Nye Høyskole.
Presentasjon av gjesten.
Marit Kolby skrev boken «Hva og når skal vi spise», som ble kåret til leserens favorittbok i 2022.
Tittel og utmerkelse kan sjekkes.
Marit Kolby er kåret til årets formidler under Matprisen og fikk Økologisk Norges hederpris i 2026.
Årstallet 2026 fremstår som usannsynlig (transkripsjonsfeil?) og bør verifiseres.
I antikkens medisin mente man at melankoli (tristhet/depresjon) skyldtes for mye svart galle, og ordet melankoli betyr svart galle.
Etymologisk og historisk påstand.
Galle produseres i leveren, lagres i galleblæren, og dannes utgangspunktet i kolesterol.
Etabler medisinsk kunnskap.
Fett i maten er det sterkeste stimuli for utskillelse av galle.
Fysiologisk påstand.
Når fettsyrer kommer til tyntarmen, skilles hormonet kolecystokinin ut, som får galleblæren til å trekke seg sammen.
Gallens bakteriedrepende effekt i fordøyelsespakter er kjent gjennom eldre forskning, men har ikke blitt koblet til tarmflorakontroll før de siste ca. 20 årene.
Påstand om forskningshistorie.
Melkesyrebakterier har mekanismer som pumper ut gallesyrer, slik at de overlever og vokser videre i tyktarmen.
Molekylærbiologisk påstand.
Overvekst av bakterier i tyntarmen er koblet til helseproblemer, blant annet irritabel tarmsyndrom (IBS).
Kan sjekkes mot medisinsk litteratur (SIBO).
Gallesyrer virker som informasjonsmolekyler som via reseptorer i tarmcellene stimulerer utskillelse av metthetshormonet GLP-1.
Sentral vitenskapelig påstand i episoden.
Gallesyrer virker på TGR5-reseptoren, som blant annet påvirker metthet, tarmens barriere og energibruk i kroppen.
Molekylær mekanisme presentert av Kolby (transkripsjonen skriver av og til TGF-5).
Tomgangskjøring (futile cycling) kan utgjøre så mye som 10 % av energiforbruket.
Størrelsesangivelse som kan sjekkes mot forskning.
I overføringsstudier der mennesker spiser 7 000–11 000 kilokalorier om dagen, går de mindre opp i vekt enn matematikken tilsier, fordi basal forbrenning og varmeproduksjon øker.
Henvisning til overføringsstudier.
I forlengelsen av «børstebilen» (migrating motorisk kompleks) mellom måltider kommer det en galleutskillelse.
Nylig oppdagelse presentert av Kolby.
Hvis gallegangene stenges hos forsøksdyr, utvikler de kraftig bakterieovervekst i tyntarmen og blir svært syke.
Dyreforskningsresultat.
Etter fjerning av galleblæren fortsetter leveren å produsere galle, men man mister muligheten til å regulere gallemengden etter fettinnholdet i måltidet.
Medisinsk fakta presentert i episoden.
Fettfattig kost, slankekurer og crash-slanking øker risikoen for gallestein og galleblærbetennelse.
Påstand knyttet til gallestase; kan sjekkes mot studier.
Huskeregelen for gallestein fra medisinstudiet er «F-ene»: fett, female, 40, fertile – men den er ifølge Kolby ikke korrekt; risikoen øker med alderen.
Om medisinsk huskeregel og dens begrensninger.
Estrogen og progesteron påvirker galleblæren og galleutskillelsen, og fettceller produserer østrogen.
Hormonelle påstander presentert i episoden.
Det er større risiko for galleblærbetennelse og gallestein ved insulinresistens og metabolsk sykdom.
Kan sjekkes mot medisinsk litteratur.
LDL-kolesterol ser ikke ut til å ha noe med gallesteindannelse å gjøre, mens triglyserider kanskje har det.
Anette Draglands påstand, utfordret/ikke avklart i episoden.
Sats tilbyr fri trening frem til 1. desember og fri innmelding ved innmelding innen 31. oktober med 12 måneders bindingstid.
Annonseinnhold i episoden.
Fysisk aktivitet frigjør anti-inflammatoriske signalstoffer, endorfiner, endokannabinoider, dopamin og serotonin.
Påstand i Sats-annonsen.
GLP-1-analoger (som slankemedisiner) etterligner kroppens naturlige metthetshormon GLP-1, som skilles ut i tarmen etter måltider.
Medisinsk fakta presentert i episoden.
Legemiddelindustrien forsøker allerede å utvikle kunstige gallesyrer som skal virke på disse mekanismene.
Påstand om legemiddelutvikling.
Laster
Jeg vet ikke med det, men jeg synes regnskap fort kan bli den oppgaven som havner nederst på lista. Man vet man burde sjekke tallene, registrere noen timer eller sende en faktura, men det blir liksom ikke akkurat i dag. Det som har gjort dette litt enklere hos TripleTex er at de nå har en egen AI-assistent rett inne i systemet.
I stedet for å klikke deg gjennom en hume i menyen, kan du nå bare spørre den akkurat som du vil spurt en kollega. Registrer 7,5 timer på kunde X og send en faktura. Eller purr på de fakturaene som har forfalt. Så ordner den det for deg. Og det som gjorde meg trygt på det, er at assistenten ikke gjør noe på egen hånd. Den har samme tilgang som du selv har, men alt som faktisk skal sendes eller bokføres, skal du godkjenne selv først. Du bestemmer, den gjør jobben.
For meg handler dette om å slippe å bruke søndagskveldene på bilag, og heller bruke tida på noe jeg faktisk har lyst til. Er du nysgjerrig, kan du prøve TripleTex gratis i 14 dager på tripletex.no. Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.
I dag er jeg så heldig å ha med meg Marit Kolby. Hun er kjent for de fleste av mine lyttere. Hun er ernæringsbiolog, forsker, høyskolelektor og forfatter, og en av de tydeligste stemmene i norsk ernæringsdebatt. Hun underviser ved Oslo Nye Høyskole, skriver bøker og holder foredrag, og er særlig opptatt av hvordan maten vi spiser og måltidsrytmen påvirker helsa vår. Hun
Marit står bak flere bestsellere, blant annet Hva og Når Skal Vi Spise, som ble kåret til leserens favorittbok i 2022, og er også blitt kåret til årets formidler under Matprisen og Økologisk Norges Hederspris i 2026.
Hun er også kjent for å utfordre etablerte sannheter og løfte frem betydninger av ekte råvarebasert mat. Hjertelig velkommen, Marit! Tusen takk, Anette. Veldig koselig å være tilbake i studio med deg. Altid hyggelig. Du har vært savnet. Jeg har fått masse spørsmål som har hopet seg opp, så jeg tenkte vi skulle ta litt i dag. Ja, så bra. Det er godt at ikke de er lei meg enda. Jeg har jo vært
ganske mange ganger hos deg. Jeg tror du var i min aller første sesong, du. Ja, det kan godt hende. Tror det. Og du har vært i hver ene sesong siden. Så det er veldig bra, og det er veldig artig at
Du finner stadig vekk ny forskning og ny kunnskap som i hvert fall gjør meg overrasket og tenker sånn, åh, jeg må lære mer om det her. Og nå har du i de siste tida snakket om galle med meg. Vi er nødt til å snakke om galle i en egen episode. Så vi får se da om en hel episode kan romme galle. Vi skal snakke om litt andre ting også. Men vi forbinder jo galle og galleblæra med fett. Det er jo det
Jeg har lært om på studiet. Galleblæra hjelper oss med fett og hvordan vi skal fordyre fettet. Men nå har vi fått masse ny forskning, og også ganske gammel forskning som bare ikke har kommet fram, om hvordan galleblæra og gallesyrene påvirker oss. Og i mye større grad enn vi hadde trodd. Kan du bare fortelle oss først hva er galleblæra og galle?
Ja, hva er galle, ikke sant? Jeg må nesten ta med litt sånn morsom greie der, for i gamle antikkens medisin, så kjenner du kanskje til disse lærene om kroppsveskene. Man var opptatt av slim og blod og galle, og så hadde de et konsept som de kalte for svart galle også, det var jo bare et fantasiprodukt.
Men det knytter man da til sinstemningen, ikke sant? Man tenkte det at hvis man var nestemt og trist og lei seg og deprimert, så var det fordi man hadde for mye svart galle. Og melankoli, det betyr faktisk svart galle. Nei! Ja.
Eller kolise, selvfølgelig! Ikke sant? Så det er litt artig det der. Og så har jo aldri vitenskapen bekreftet at vi har noen svarte galler, men hvem vet? Det er mye rart som plutselig kan dukke opp av ting man ikke...
Ja, man tror man vet hvordan ting henger sammen, og så er det noe vi har oversett. Så jeg tror egentlig ikke at vi kommer til å finne ut at det finnes noen svart galler, men kanskje noe som kunne knyttes til det konseptet da. Det kan jo hende. Men de har i hvert fall skjønt at galler var viktig. For vi har jo bare på en måte sjøvet det til siden og snakket jo ikke engang om temaet. Nei, og kanskje litt sånn i negativ ordelag og sånn også. Man snakker om edder og galler som en sånn...
negative konnotasjoner hvor edder betyr vist gift og galle skulle da kanskje også være noe negativt at man kaster edder og galle på hverandre men galle er veldig, veldig viktig og det kan vi snakke mye om
Og jeg snakker veldig mye om gallomdagen, jeg plager alle mine. Ja, ja, og jeg elsker det. I min nær kresse for å høre om galle, stakkars. Og min entusiasme, nyoppdaget entusiasme for galle, for det er jo som du sier at man har, det er jo mange ting som vi egentlig har visst fra før, og som vi kanskje har gjenoppdaget da, eller forstått betydningen av med nyere forskning, og det er gjerne sånn, ikke sant, man har kanskje sett noen observasjoner fra langt tilbake i tid, så har man sett at
Ja, for eksempel de som da ikke produserer galle. Galle produseres jo i leveren. Så de som har hatt leversykdom, for eksempel skrumplever og sånn, har produsert lite galle, og da får man problemer i fordøyelsesystemet. Så dette her er jo ikke noe nytt. Men man har ikke visst hvorfor det var sånn forholdsvis nylig. Men altså, de...
Vi snakker de siste 20 årene, og vel så det. Så det er jo ikke sånn at ting egentlig er helt nytt. Og derfor er det jo interessant da, når du går inn i lærebøkene nå, ikke sant, og ser på ernæringslære, grunnleggende ernæringslære for eksempel. Hva står det om gallet der? Jo, der er fortsatt gallet bare et hjelpemiddel for fettfordøyelse. Og så er det alle disse andre effektene, som vi jo skal snakke om i dag, som er så viktig. Men du spurte om hva gallet er. Altså gallet er jo da...
Det er flere forskjellige molekyler som blir til en samlet veske som lages av leveren. Leveren tar utgangspunktet i kolesterol, bygger om disse kolesterolmolekylene,
i mange finulige prosesser til andre typer molekyler og fester på litt av ditt og litt av datt og da får disse gallesyrene som vi kaller det de får da nye egenskaper og noen av de egenskapene de får er at de fungerer som en sånn løsemiddel for fett da
Så det er jo dette vi har visst lenge, at de kan da løse opp fettet vi spiser som kommer med maten, kommer i store fettdroper, og de store fettdroperne klarer ikke vårt fordøyelsesystem å fordøye sånn som de er, så de må finfordeles i bitte, bitte små partikler.
at de kan bli bruttende til sine mindre bestanddeler, så det er noe av det gallen gjør. Og så hjelper den også til med å lage noen spesielle transportpartikler, hvor gallesyrer går sammen med fettsyrer, som det heter, altså fettnedbrytingsprodukter, og frakter dette helt inn til tarmcellene, der det kan tas opp inn i kroppen fra tarmen. Mhm.
Så det er dette som står beskrevet i lærebøkene, at gallene gjør disse tingene her. Men gallene gjør altså veldig mye mer.
Ja, men ok, så vi har en galleblære som ligger under leveren. Ja, så leveren lager galle, og så sender den da gallen inn i galleblæra, og der ligger den som et litt sånn reservoir. Klar til bruk når den skal brukes. Yes. Og det er jo det vi også lærte på med sin studie, at galleblæra, den hjelper oss å fly fette. Og det var på en måte dens funksjon. Ja.
Jeg tror kanskje det er derfor også at vi er ganske røus med å fjerne galleblæra hvis noen får gallesteina eller får betennelse i galleblæra på grunn av gallesteina.
Men kroppen er jo finurlig, for den har jo ikke et vedheng som en galleblære uten at det har en viktig funksjon. Nei, ikke sant. Det er veldig mange viktige funksjoner som følger med den. Det er en grunn til at det er konstruert sånn som det er konstruert. Men vi kan jo snakke litt om hva det er som gjør at gallen kommer ut i fordøyelsesystemet.
Ja, for nå må vi bare få det litt sånn visuelt. Når vi spiser mat, la oss si at vi spiser et fettrikt måltid, så går det måltid ned gjennom spiserøret, gjennom magesekken og ned i tyntarmen. Og så i tyntarmen, så vil det skje ting. Fortell.
Det kan også skje noe som følger av at maten kommer ned i magesekken. For eksempel, nå sitter vi her med hver vår kopp kaffe, og kaffe inneholder noen sånne garbesyrer. Disse garbesyrene fører til utskillelse av saltsyret i magesekken, og den saltsyret vil også kunne påvirke litt galle utskillelse.
Så det er ikke bare fettet, men det er fett i maten er det sterkeste stimuli, som vi kaller det, for utskillelse av gallet. Det skjer da når fettet kommer inn i tyntarmen, og så blir det brutt ned. Da blir fett som foreligger i maten vår, som det vi kaller triglycerider, blir brutt ned til fettsyrer, som blir plukket av disse triglyceridene. Og de fettsyrene, det er det som tyntarmen reagerer på.
Det får tyntarmen til å skille ut noe som kalles for kolestustokinin, som er et hormon. Og det hormonet der, det får gallbladet til å trekke seg sammen.
Så kroppen skjønner det, og her kommer det fett i maten, nå trenger jeg galle. Og dermed skilles galle ut i fordøyelsesystemet, inn i tyntarmen. Og her hjelper det til med fettfordøyelsen, som vi akkurat har snakket om, men det gjør andre ting også, som jo er noe av det som er ekstremt viktig, og som ikke vi har snakket om før. Og noe av det som skjer øverst i fordøyelsen i tyntarmen, er at det virker som et bakteriedrepende stoff.
Og det er viktig fordi at når vi skal ta opp næringsstoffer fra maten, vi skal bryte ned maten vår og ta til oss næringen vår, så er det viktig at det er vi som får denne næringen, og ikke bakterier.
og andre mikroorganismer. Så det er både en kamp om næringsstoffene på en måte, men det er også viktig at ikke de vokser og deler seg og blir for mange i forbindelse med et måltid, fordi at bakterievækst i tarmen forstyrrer tarmens funksjon. Det vil rett og slett aktivere immunforsvaret vårt, og
oppleves som inntrengere, ikke sant? Som et faresignal da fra verden ute som immunforsvaret må reagere på. Ja, for tynt tarmen skal være inn for det meste. Ja, men også er det jo ikke det forbindes med et måltid, ikke sant? Der kommer det jo både mat inn, og det kommer matbakterier, og det kommer munnbakterier, og disse blandes sammen, og selv om en del av dem
blir jo drept av magesyren, så er det likevel bakterier i det som kommer videre fra magesekken. Og i tyntarmen så blir jo magesyren neutralisert, og dermed så er det duket for bakterievekst igjen. Så derfor så har tyntarmen dette systemet for å holde bakterieveksten nede, og det gjør den blant annet ved hjelp av galle. Så gallen den rett og slett dreper bakteriene, den løser opp bakteriene,
selveggene deres og sørge for at de, ja, rett og slett ikke kan leve videre og dele seg. Så det er en kjempeviktig funksjon for å holde tyntarmen, eller holde veksten av bakterier nede i tyntarmen da.
Og dette her har man egentlig visst om lenge også. Det er forskning som går langt tilbake i tid, hvor man har sett at hvis du tilsetter galle til fordøyelsespakterer, så dør de. Men man har jo ikke egentlig koblet dette på viktigheten av å få galle for å kontrollere galle.
tarmflora. Tenk det. Ikke sant? Og det er jo typisk når man ser på forskningen, så ser du at det skjer så mye forskning i silor
Og de snakker ikke sammen. Så de som driver forsker på galler, ja, men de holder på på en måte i sin lille silo, og snakker ikke med de som forsker på ernæring, som jo hadde trengt denne kunnskapen. Og det samme med de som driver med tarmflora-forskningen, er også alt for lite koblet på ernæringsforskningen. Så vi snakker alt for lite på tvers mellom disse fagfeltene, og dermed så får vi ikke med oss disse store oppdagelsene når man skjønner at, oi,
Denne gallen er faktisk helt essensiell for at tarmfloraen skal holde seg frisk. Tenk det! Det er helt vanvittig.
i det her. Ja, og nå tror jeg det som er litt fint nå, det er at nå er liksom dette med tarmflora ikke noe nytt lenger. De fleste har fått med seg dette nå, og i hvert fall de som følger din podcast har jo fått med seg at tarmflora er viktig. Hva som skjer av vekst av mikrober der, det har en stor betydning for helsa vår. Så det der premisset der, det er på en måte, det har vi liksom lagt. Det har folk akseptert. Ja,
Men så er det da, hva er det egentlig som styrer denne tarmfloraen? Og da har jo blitt fortalt noen ting, ikke sant? At du kan spise sånn og sånn, og noe av det vi har blitt fortalt, at det er veldig viktig å spise fiber for å mate de snille bakteriene, er på en måte narrativet som er der ute. Men det er minst like viktig å finne ut av, hva er det egentlig som hindrer vekst av skadelige bakterier? Og da er det jo denne gallen, som er så viktig i denne sammenhengen der. Og det som er viktig,
Nå følte jeg at jeg sa viktig veldig mange ganger. Men dette er veldig, veldig viktig. Det som er det vi må
stopp opp ved da, er det premisset at vi har fortalt at vi skal fettreducere maten vår. Og når man da spiser mat med lite fett, så får man jo lite utskillelse av gallet. Og dermed får man også da lite hjelp til å kontrollere tarmflorene sine på en måte, hvor ikke skadelige bakterier får lov til å dominere da.
Herre min, tenk deg det! Så det er jo noe av det som blir det spennende å koble det på, denne forståelsen med at vi ser at
overvekst av bakterier i tarmen, og særlig da i tyntarmen for eksempel, er jo koblet mot mye helseproblemer. Så da har vi jo typisk irritabel tarmsyndrom for eksempel. Mange av de pasientene som har problemer med det, og alle er jo ikke diagnostisert engang, hvis vi bare tar alle de som har kranglete fordøyelsesystem i det hele, og det er hjemme med mange av dem.
For da handler det ikke bare om disse symptomene som man diagnostiserer som IBS, det handler også om matintoleranser og slike ting. Hvis du begynner å legge sammen alle de som har trøbbel i fordelelsesystemet, så er det mange.
Og da kan det godt hende at mye av det kan forårsakes av at vi ikke spiser, eller at vi har endret maten vår på en måte som gjør at vi ikke får med dette biologiske samspillet. Vi har disse innebygde mekanismene som skal holde tarmfloraen vår frisk, og som skal holde forskjellige deler av fordøyelsesystemet, eller de skal få gjøre forskjellige ting. Tyntarmen skal drive med opptak av mat,
av næringsstoffet fra maten, mens tyktarmen skal drive med fermentering av materester. For eksempel er det veldig viktig at de to er veldig forskjellige. Og da har fordøyelsesystemet vårt laget systemet for å sørge for at tyntarmen skal være ren for bakterier, mens i tyktarmen skal det vokse masse bakterier. Men så skal det jo heller ikke vokse bakterier som er skadelige for oss. Og det gjør også gallen. Den virker faktisk litt selektivt, at den dreper bakterier.
en del bakterier som er problematiske for oss, mens noen av de bakteriene som er gunstige for oss, for eksempel det vi kaller melkesyrebakterier, de har mekanismer som gjør at de bare pumper ut disse gallesyrene igjen, så de overlever å følge med videre, og så får de lov til å vokse videre i tyktarmen hvor vi har behovet for disse bakteriene, fordi der hjelper de oss å bryte ned maten og nyttiggjøre oss.
matrestene på en måte. Så det er veldig fintunnet system, rett og slett. Ja, ikke sant? Det hjelper oss å få en bedre tarmflora. Det hjelper oss å kontrollere bakterievækst, og ikke sant, det skyldes jo at vi, altså bakteriene var jo der før oss. Vi har jo utviklet oss i et mikrobielt samfunn, og vi har utviklet oss til å dra nytte av disse bakteriene. Nå sier jeg bakterier, det er jo ikke bare bakterier, det er jo egentlig mikroorganismer da.
Men for enkelhetsskyld så kan vi kalle det det, og det er jo bakterier det er mest av også. Men i hvert fall, vi har jo utviklet oss til å samspille med disse mikroorganismene på en måte som gjør at vi drar nytte av dem. Men da må man også spise det som er naturlig mat for mennesker. Og naturlig mat for mennesker er også naturlige fettkilder. Så når vi da tror at vi vet bedre enn naturen, og skal dra fettet ut av maten, ja, så forhindrer vi sånne
som da er laget for at vi skal holde oss friske. Men dette er jo enormt. Dette er jo kjempeviktig, som du sier. Altså, vi vet det. Vi driver og tar bort fett fra melk, fett fra yoghurt, fett fra alt mulig av mat. Fett fra leverposteien til barna våre. Fordi at det skal være ikke så bra for de med innmannen.
Men hva skjer når vi tar bort fett fra kosthold? Ja, når vi da tar vekk fettet fra måltidene og spiser, vi spiser magre, ikke sant? Vi spiser magre produkter, vi blir bedt om å velge magre produkter, da får vi jo da mindre av, vi får mindre utskillelse av galler, rett og slett. Altså hvis man spiser fettfattige måltider, så får man mindre utskillelse av galler. Så hvis man da
Og hvis man da spiser ofte og lite, så blir man jo også fortalt at man skal gjøre det. Blir man fremdeles fortalt det? Ja, det blir fortsatt sagt at man skal spise ofte og lite. Og det som er paradoksalt er at det blir ofte også sagt i sammenheng med fordøyelsesproblemer. Da skal man spise ofte og lite.
Og så er det generelle rådet at man skal velge magert. Ja, men det som skjer da er at du stadig fyller på med noe som kan gi bakterievekst i tyntarmen, uten at du får den hjelpen fra gallen til å holde den veksten nede. Og det er jo blitt et problem. Det er et problem at vi har fått overvekst av bakterier i tyntarmen som ikke skal være der. Ja, absolutt.
Og så står vi og klør oss i hudet og lurer på hvorfor det vokser så mye bakterier i tyntarmen, hvorfor ser vi disse tilstandene med bakterieovervekst? Og så er kanskje svaret så enkelt som at vi småspiser på fettfattige måltider, i stedet for å søke større måltider med naturlig innhold av fett, som kunne både kontrollert bakterieoverveksten i tyntarmen, men også gjort oss mettet.
Dette må vi få ut til absolutt alle. Ja, og det der med metthet er jo også en annen ting, ikke sant? Som er kjempeviktig der. Førtår det? Ja, som også henger sammen med gallet.
Det er nesten litt fascinerende å tenke på. Nå lever vi i denne slankesprøyte-æra, hvor vi har fått disse medikamentene hvor man ingiserer metthet. GLPN. Ja, GLPN-analoger som de kalles, som etterligner et av kroppens naturlige metthetshormoner. Det skilles jo egentlig ut i ...
tarmen som følge av at man har spist og at maten har blitt fordøyd og har gått videre gjennom tarmsystemet og så videre, så kommer det en del sånn det kommer hele tiden signaler fra maten til tarmen som tarmcellene snapper opp det er jo ikke bare næring dette er, det er informasjon også
Så tarme- eller fordøyelsesystemet mottar hele tiden informasjon om hva det er vi har spist, og etter hvert vil denne informasjonen løse ut sånne ting som GLP-1-hormonet, som da sender beskjed til hjernen igjen om at nå er det mett når du har fått det du trenger å spise, så nå kan du avslutte dette måltidet.
Og så har vi jo da blitt fortalt at vi skal spise på en måte, altså vi skal spise ofte og lite, vi skal spise magert, som da ikke støtter naturlig utskillelse av disse hormonene. Så da får vi ikke denne bekreftelsen fra maten på at vi er mettet og ernærtet. Fordi vi faktisk ikke er det, ikke sant? Men der spiller også gallene en rolle da.
Fordi at disse gallesyrene virker ikke bare som bakteriedrepende stoffer og som fettløselige midler for fettfordegelsen. De virker også som informasjonsmolekyler. De går inn i tarmcellene og påvirker noen reseptorer.
Som det kalles. Antenna. Ja, vi kan kalle det en slags antenne, et mottaksapparat for signaler. Og der er det litt flere forskjellige typer. Men noen av disse reseptorene, de fører da til utskillelse av våre naturlige metthetshormoner. Blant annet GLP-1.
Og det er flere andre også. Det er flere metthetshormoner. Det er mange forskjellige hormoner som virker i samspill når vi spiser mat og får naturlige signaler fra den maten. Men noe av det som påvirkes er denne GLPN-utskildelsen. Så der har vi igjen, da kan vi igjen koble tilbake hva skjer hvis du spiser ofte og lite og magert? Ja, da får du mindre gallutskildelse, og da får du mindre av denne
signalene som skal løse ut dette naturlige
metthetshormonet i tarmen. Ok, jeg må bare oppsummere dette, for dette er så fascinerende. Så gallesyra, den påvirker oss på mange ulike måter, og vi har ikke fortalt alle enda, men jeg må bare oppsummere det du har sagt til nå. For det første så har det dette med fettfordyrelse å gjøre. Men det viser også at gallesyra
gallesyrene kan hjelpe tarmen vår i form av at den hjelper oss å bryte ned de ikke så bra bakteriene, og også kanskje få de gode bakteriene til å vokse. Men, og dette er jo helt vanvittig, Marit, det du sier, er at gallesyrene kan gi informasjon rett og slett
om at vi er mett. At nå skal vi avslutte måltidet. Og det der er så fascinerende, fordi at hvis vi da ikke får skilt ut gallesyre nok eller på riktig måte,
så kan det påvirke oss til å faktisk gjøre at vi ikke blir mett, altså at vi spiser mer. Ja, og at vi blir fortere sultne igjen antageligvis. For dette handler jo ikke bare om disse metthetshormonene som skilles ut i forbindelse med et måltid. De vil påvirke når vi slutter å spise.
Når vi sitter og spiser, så sitter vi og spiser til vi er mette, forhåpentligvis, eller det er det vi egentlig er ment til å gjøre. Vi skal spise til vi da kjenner at nå er jeg helt mett. Nå vil jeg ikke ha mer mat. Og det er jo da hormonelt styrt. Da får vi signaler fra fordøyelsen som går til hjernen. Og jeg liker å tenke på dette som et slags pusslespill, hvor du har mange forskjellige brikker som du kan legge,
Masse forskjellige hormoner, og også nervesignaler, og det er mange ting som samspiller her i dette bildet som sammen skal gi metthet i hjernen. Men det bildet oppstår i hjernen vår, i hypotalamus, som koordinerer disse signalene mellom sult og metthet. Så når du da har spist, så har du fått masse forskjellige signaler, og du trenger ikke nødvendigvis alle signalene hver eneste gang, men du trenger nok av dem til at hjernen oppfatter et klart og tydelig bilde «Nå er jeg mett».
Da trenger du blant annet disse bekreftelsene fra hormoner som kommer litt lenger ned i fordøyelsesystemet, sånn som GLP-1 for eksempel.
Hvis man da ikke får skilt ut gallet, så vil man jo mangle noen av disse viktige bekreftelsene på at man er mett. Og dermed så blir man kanskje, man kan jo kanskje føle noe metthet i forbindelse med måltid, men du blir antageligvis mye fortere sulten igjen.
Så det er kanskje noe av det som GLP-1 for eksempel har så sterk effekt på, at man ikke blir så fort sulten igjen, ikke sant? Og at man ikke driver så mye med denne matsøkende adferden, og det er også det brukerne av disse midlene rapporterer om, ikke sant? At de blir mye mindre, de sier at de har mindre av det man kaller for matstøy, som egentlig er
som hele tiden forteller deg at du skal søke mat, fordi du ikke egentlig er blitt biologisk mett. Så det har sannsynligvis med disse tingene her å gjøre. Det er både det der med avsluttet måltid, men så er det hvor fort blir du sulten igjen? Og det er kanskje veldig så viktig at vi da får de der ...
bekreftelsene på at vi har fått nok mat, sånn at vi kan gå og være produktive og gjøre andre ting enn å spise hele tiden. Og hvis man har spist nok og næringsrikt nok, så jeg mener jo at man bør kunne holde seg mett i mange timer etter et måltid. Hvis man blir sulten igjen etter to timer, da har man ikke spist nok og ikke næringsrikt nok, og kanskje ikke nok fett. Denne annonsen er gjort i samarbeid med Sats. For de som har fulgt med en stund, så vet dere kanskje at jeg de siste årene har blitt mye mer motivert for styrketrening.
Og for meg kom egentlig motivasjonen derfor stod mer om hvorfor det er så viktig. For når vi beveger kroppen påvirker vi så utrolig mye mer enn bare musklerne.
Da frigjør vi anti-inflammatoriske signalstoffer som kan dempe inflammasjon i kroppen. Vi påvirker produksjonen av viktige hormoner, vi frigjør endorfiner og endokannabinoider, dopamin og serotonin som igjen har stor betydning for vår mentale helse, for motivasjon, humør, oppmerksomhet og stressregulering. Og det er det jeg synes er så fint med trening. Fordi det er lett å bare prioritere fysisk aktivitet når vi har overskudd.
men fysisk aktivitet i seg selv gir oss overskudd. I oktober har sattes ekstra fokus på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Og det gjør meg veldig glad, for bevegelse har så enormt stor betydning for vår mentale helse. Hvis du er ny å satse, får du nå fri trening frem til 1. desember, og fri innmelding når du melder deg inn innen 31. oktober med 12 måneders bindings tid.
Og med det så sier jeg god økt! Men dette bekrefter jo allerede det du har snakket om i mange år, ikke sant? At vi trenger å spise
gode, næringsrike måltider og at vi ikke skal være redde for disse sunne fettsyrene som er kjempeviktige for oss. Og det jeg synes er så fascinerende og så artig da, er at det stadig kommer ny informasjon fra forskjellige vinkler om hvorfor dette er viktig. Ja, ikke sant? Jeg visste jo at jeg har ikke hatt tid tidligere, ellers hadde jeg bare ikke fulgt det sporet. Jeg visste at det måtte finnes noen
noen tydelige mekanismer der som bekrefter hvorfor fett er så viktig for metthet. Det har vi jo egentlig visst lenge at
at fettet er viktig for metthet, det har man kunnet måle på forskjellige... Leptin og grelin. Ja, eller at du bare rett og slett måler selvopplevd metthet etter et måltid, så kan man se at du må ha fettet det måltidet for at man skal bli ordentlig mett. Men jeg har ikke kjent så nøye til mekanismene, og jeg har tenkt at det måtte finnes noen mer biologiske mekanismer der som man kunne dokumentere denne effekten med. Og det var nesten litt tilfeldig at jeg kom over all denne nye galleforskningen,
Og da, jeg tror at, jeg stod bare og pusset tenner, og da står jeg ofte og hjernen min driver og vandrer, mens jeg pusser tenner eller dusjer, eller er i en situasjon hvor jeg ikke kan
forstyrres, så begynner jeg ofte å tenke på sånne ting. Lure på hvordan det og det er. Og da kommer jeg til å tenke på, lure på om det er noen andre effekter av galle, enn at det er fordøyelseshjelp for fett. Og så begynte jeg å søke på det, og så datte jeg ned i det største kaninolet noensinne, og der har jeg vært
lenge, for det blir jo ikke ferdig med å lese om galler. Jeg kan bekrefte hver gang jeg møter Marit så har hun snakket om galler siste halvåret.
Men jeg visste at det måtte være noe mer der, og det jeg har funnet er at den kunnskapen som ligger der er såpass kraftfulle effekter, og jeg skjønner bare ikke at dette her ikke har vært kommunisert tydelig tidligere, men der igjen så er det tilbake til det med at forskjellige fagfelter ikke snakker godt nok sammen med hverandre, og noen må gi disse galleforskerne litt mer formidlings...
eller tid, eller hva som helst, for her er det viktig informasjon som ikke har kommet ut. Så det der med metthet, så det trykker altså på disse metthetsfunksjonene våre, og gjør sannsynligvis at vi ikke blir så fort sultne, kan gå lenger etter et måltid, når vi da har fått et måltid som inneholder nok fett, sånn at vi har fått disse galle-baserte signalene i fordelelsesystemet vårt,
Så det har mye med metthet å gjøre, og det er spennende i seg selv, men det er også en annen funksjon der, som var sånn, det totalt blåste meg av banen når jeg leste dette her. Og det har jeg også feppret deg med, og det er dette som er, altså mitt forløpige uttrykk for det er det tobgangskjøring, og på engelsk kalles det for futile cycling,
Og futal betyr jo noe som bortkastet, omtrent. Altså bortkastede sykluser, kan man kanskje oversette det til. Men jeg har også valgt å bruke begrepet omgangskjøring, så får vi se om jeg endrer på det etterhvert. Men det som er greia her, igjen så er vi tilbake til gallen, og igjen så er vi tilbake til gallen som signalstoff, som virker på forskjellige celletyper. Dette er både i fordøyelsen, det er i...
i leveren og i fettvever blant annet så nå ble det litt nær dette, men dette er for fagfolket hvis dere vil slå opp dette her så virker de ved noe som kalles TGR5-reseptoren kanskje Anette er snill å legge ved en lenke ved denne podcasten til noen gode utvalgte studier som jeg kan sende deg men i hvert fall, denne reseptoren når den aktiveres
Den gjør mange forskjellige ting. Den virker på metthet, blant annet. Den virker også på tarmens barriere, altså tarmens beskyttelse mot den ytre verden og bakterier. Men det som er så spennende her, er at den virker på selve energibruken i kroppen etter et måltid.
Så det som skjer som følge av nok galleutskildelse, nok signalisering via denne TGR5-reseptoren, er at noen av kroppens vev, særlig fettvevet, setter i gang med prosesser hvor den driver og kjører biokemiske reaksjonsveier frem og tilbake og frem og tilbake. Det er det jeg kaller for tomgangskjøring.
Og resultatet av det er rett og slett at vi bruker opp energi og avgir den energien som varmer, i stedet for at den energien da lagres i fettvevet. Så det betyr altså at man har trodd på en måte at hvis du spiser mat med mye energi, og at du da spiser mer enn det du vil spise,
bruket, eller det du har behov for, så vil overskuddet lagres. Det er det vi blir fortalt. Som om dette er et enkelt regnestykke, hvor du kan se på inntaket, måle det mot behov, og så regne ut et overskudd eller et underskudd.
Så man har tenkt at alt det vil bli lagret. Det vil bli lagret i fettvevet i form av fett, hvis man spiser i overskudd. Men det som skjer som følge av disse reaksjonene her, er at overskudd blir brentet som varme, i stedet for å lagres som fett. Dette er kroppens måte å regulere energiforbruket sitt på.
Og det er jo egentlig helt logisk når man tenker på det, fordi vi mennesker spiser jo millioner av enheter med energi hele tiden. Og likevel så ser man at mennesker, i hvert fall tidligere, har hatt ganske stabil vekt gjennom sitt voksne liv. Og det er jo ikke sånn at vi driver og balanserer dette her med å regne på hva vi spiser.
Vi spiser oss mette, og så balanserer kroppen dette her. Vi kan være inaktive, vi kan være aktive, og vi kan endre veldig mange forskjellige ting i livet vårt, og likevel holder vi en ganske stabil vekt med det samme
Altså gitt at vi spiser det som er menneskens naturlige kosthold. Råvarebasert kosthold. Ja, ikke sant? Og man har sett dette her i studier. Man kan overfore folk, man kan sette dem på sånne overforingsstudier. Nå skal du spise 7, 9, 11 000 kilokalorier om dagen, og så ser man at de går litt opp i vekt, men de går mye mindre opp i vekt enn det man skulle forvente hvis man hadde gjort matematikken. Og det man ser er jo at den basale forbrenningen øker voldsomt.
varmeproduksjonen øker, så man vet jo at disse mekanismene egentlig er der. Det som man har funnet ut av nylig er jo hvordan det skjer. Og det skjer da via disse tomgangssyklusene, hvor rett og slett kroppen driver og kjører disse reaksjonsveiene frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake. Så i stedet for å bygge noe, så bygger de opp og bryter ned, bygger opp og bryter ned, og så avgis da energien som varmer i stedet for. Og det er ganske...
Det er fascinerende hvor stor effekten er. Effekten av det der kan være så mye som 10% av energiforbruket vårt.
Og det er ganske dramatisk store tall når man snakker om energiregulering. Ja, for det kan bety fem kilo ekstra i løpet av et år. Ja, da har ikke jeg gjort akkurat matten på det, men det betyr at du ikke bare lagrer overskuddet. Hvis du spiser mer enn det du har behov for akkurat der og da, så betyr det at du ikke lagrer nødvendigvis det overskuddet. Det kan brenne deg av som varme i stedet for overskuddet.
Fordi kroppen søker å holde en noglunde stabil vekt, og har reguleringsmekanisme for dette. Det er så interessant. Men vi må gjøre dette enkelt. Så kroppen vår har en måte å regulere vekten sin på, som vi ikke har visst om før.
Det er ganske ny forskning. Den er forholdsvis ny, den forskningen på disse... Ja, og det kommer stadig vekk. Kan du tenke deg medisinindustrien hvor mye de kommer til å forske på dette? Ja, det gjør de jo allerede, for nå forsøker de jo allerede å lage legemidler som etterligner disse her. Akkurat sånn som GLP-1-analogene som vi kaller dem, så prøver de nå å lage en slags kunstige gallesyrer som da skal...
trykke på disse mekanismene her som man kan gi som legemiddel i stedet for at vi rett og slett sier sørg for å få naturlig innhold av fett i matten din slik at du får utskille seg av det slik at du blir mett og får regulert kroppsvekten din.
Men jeg må bare, for at min jobb er å få forklart det godt du sier, få fram all den gode kunnskapen du deler, Marit. Så det du sier er at vi har noe å si til futsalcycling, som du kaller tomgangskjøring. Tomgangskjøring, veldig bra ord. Og den blir i gang satt ved at
Du spiser et, la oss si, fettrikt måltid, produserer gallesyre, gallesyre fester seg på TGF-5, var det det du kalte det? TGF-5-reseptoren. TGF-5-reseptoren. De tar denne informasjonen, og så sier de «Ok, nå har vi fått såpass mye næring at vi trenger ikke å lagre alt som fett».
Så vi brenner av rett og slett litt fett, og det kan være opp til 10% av kaloriintaket blir brent av kroppen din. Av energiforbruket. Av energiforbruket, det er viktig at vi er korrekt her. Av energiforbruket, som gjør at vi sannsynligvis regulerer vår egen kroppsvekt.
på en enklere måte da. At kroppen på en måte beskytter seg selv. Ja, det motsetter seg faktisk den vektøkningen da. Men dette betynger jo at man spiser det som er mat for menneske, ikke sant? Det betynger at man spiser naturlig, fetterik, råvarubasert mat. Fordi at vi vet at disse systemene fungerer jo ikke godt hvis man spiser det vi kaller et ultraprosessert kosthold. Det har vi jo sett på de studiene hvor man har undersøkt dette, så ser man jo at da, ja men
Den type matvarer slår jo åpenbart disse mekanismene ut av spill. Fordi da ser vi at folk overspiser og legger på seg uten å være klar over det. Så der er det noe som saboterer disse mekanismene. Så vi har disse innebygde mekanismene som skal styre både matinntaket vårt og energiforbruket vårt. Og de er avhengig av at vi spiser mer.
det som er menneskets naturlige kosthold. Med et råvarebasert, minimalt prosessert kosthold. Men dette kan kanskje være en av forklaringene for hvorfor man kan legge på seg mer ved å spise samme antall kalorier bare at det er ultraprosessert. Dette er så spennende, Mari! Det er jo...
Det er kjempespennende, og så er det også egentlig så logisk hvis man tenker over det. Vi har jo sett disse effektene lenge. Det har vært kjent i mange, mange, mange ti år at mennesker har disse reguleringsmekanismene, eller man har sett at reguleringen er i spill. Og så har man bare ikke kjent de molekylære mekanismene før forholdsvis nylig da.
Så det er egentlig bare noen nye detaljer som forklarer akkurat hvordan det skjer, men kunnskapen har jo vært tjent lenge.
Det er ikke sånn at alle er hele forklaringen på hvorfor folk blir for dårligere helset av å spise ultraprosesserte kostnader. Det er veldig mye mer sammensatt enn som så. Nå snakker vi egentlig bare om denne energireguleringen og dette med metthet og sult og så videre. Men det er jo utrolig viktig å...
og tar opp egentlig mye av samtalen der ute også, ikke sant? Handler om hvorfor blir, hvorfor er det så mange som strever med appetittregulering og med vekt og med slike ting, og folk strever med å gå ned i vekt, og så
blir man jo da fortalt at man skal spise ofte og lite og fettredusert og magert, ikke sant? Og så gjør man egentlig da en masse sabotasje på de systemene som skal opprettholde både en sunn tarmflora og en appetittregulering og en energi- og vektregulering. Så vi har gitt råd basert på masse antakelser,
Og så viser de rådene seg å fungere veldig dårlig i praksis, og det kan jo egentlig alle som har prøvd å slanke seg ved å spise ofte og lite og magert, de kan jo undertegne på det, fordi at det fungerer jo ikke. Og så har man da skjønt, det man skjønner mer nå er hvorfor dette her fungerer dårlig. Og det er jo rett og slett fordi at det saboterer noen av disse viktige reguleringsmekanismene våre.
Så dette er kanskje en til brikke i et puslespill da. Vi kommer til å finne mange flere brikker, men dette er en viktig brikke. Og det er viktig at vi er klar over denne mekanismen hvis vi ...
Ikke bare ønske å leve et sunt og godt liv, men jeg tenker, hvis du sliter med tarmen din, så er det viktig at du kan dette. Det kan være en av brikene som kan løse ditt problem med irritabel tarm, for eksempel. Eller vektnedgang, at du sliter med å gå ned i vekt.
Ja, ikke sant? Og det kan jo ofte være koblet sammen også, ikke sant? Det er jo mange som har både trøblete, kranglete fordøyelsesystem og
og oppleve at kroppen at man legger på seg uten at man liksom forstår hvorfor og ikke sant og så tenker man at man gjør de riktige tingene for det at du spiser ofte og lite og du spiser fettredusert og magert og så videre og likevel så vil ikke kroppen samspille godt med maten og da kan det hende at det er rett og slett noe så enkelt som at vi trenger å spise litt større måltider
litt sjeldnere å ha nok naturlig innhold av fett i de måltidene til at man både blir mett og er nært og får disse fordelene eller får rett og slett utnyttet gallens potensial. Men det er en ting vi tidligere må snakke om, og det oppdaget jeg faktisk helt nylig. Ok.
Jeg har jo vært hos deg før og snakket om børstebilen. Ja. Som er dette rensesystemet, som jo også handler om å holde fordelelsesystemet friskt. Mellom måltiden, når det har gått en stund, som vi har spist, og vi begynner å bli litt sultne, så kjenner jo ofte mange at romlingen i magen setter i gang. De som ikke kjenner børstebilen, så er det da mitt bilde på
hva som skjer i forbindelse med denne romlingen, og det er jo da at det går en serie med muskelsammentrekkninger gjennom tarmen, som rett og slett renser tyntarmen for matrester og bakterier.
børster det over i tyktarmen rett og slett så det er det som er børstebil så vi kan se på det som en liten børstebil som kjører gjennom gatene og børster det i rene for da matrester og bakterier i stedet for at den tar og soper alt opp inn i en beholder så dytter den det foran seg i stedet for å dytte det over i tyktarmen men det som jeg har funnet ut nå er at i forlengelsen av denne børstebilen så kommer det litt galle
Så kommer litt galleutskildelse. Så det er ikke bare sånn at børstebilen, børstegatene, den spiler med litt vaskemiddel også. Du tuller! Nei, det er faktisk helt sant. Og det er også egentlig helt logisk når man ser på hva børstebilen skal gjøre. Jo, den skal holde tyntarmen ren for bakterier mellom måltider. Og så kommer den da med litt bakteriedrepende middel etterpå. For å holde...
Akkurat som børstebilen kan spre på litt med såpe og sånn. Ja, ikke sant? Så det er også kjempeinteressant at gallen brukes jo ikke bare i forbindelse med fettfordøyelse og i forbindelse med måltider. Den brukes da også mellom måltidene for å gi en liten dash med bakteriedrepende midler.
Så det bekrefter jo bare at kroppen er smart og fantastisk, og har alle disse luremekanismene for å sørge for at den samspiller best mulig med maten.
Så det er også, der legger man på et ekstra lag på det der med børstebilene. Først kommer børstebilene, og så kommer det litt spiling med galler etterpå, og så er den tyntarmen gulne, ren og pen mellom måltidene, som jo skal være i normal tilstand. Så skal den egentlig være ren for bakterier.
Oi, dette er skikkelig, skikkelig interessant. Jeg bare tenker at alle burde få vite om dette. Og så tenker jeg på hva skjer når vi får fjernet galleblæra. Det er jo mer og mer vanlig. Vi har jo til og med gått ut i lege og ønsket at det skulle bli lettere å få fjernet galleblæra hvis du kommer med første gang galleblærebetennelse.
Ja, og det er jo, altså da er vi over et sånt medisinsk felt som ikke er mitt felt. Jeg er jo ikke god på dette her, jeg kan jo ikke egentlig det. Har ikke studert det, og heller ikke dykket ned i det kaninhullet ennå, hva er konsekvensen av det?
og mangle galleblære på disse tingene som vi har snakket om nå. Så lenge vi har lever, så lager vi jo galle. Så det vil jo bli skilt ut. Så den sender jo galle inn i fordøyelsesystemet, så man får jo galle. Det viktige er jo at man får galle. Det er når man ikke får galle at det går helt, helt gærent. Dette har man jo studert. Det kan man gjøre med forsøksdyr. For eksempel kan du stenge gallegangene
da får de jo en forferdelig overvekst av bakterier i tyntarmen og blir kjempesyke. Dette kjenner vi jo fra spesielle medisinske tilstander hos mennesker også. Så det viktige er jo at man får galle. Det er jo beroligelse til alle der ute som har fjernet galleblær, og det er jo ganske mange. Dere får fortsatt galle inn i tyntarmen, som er kjempeviktig. Men det man ikke får er jo muligheten til å regulere mengden galle.
med hensyn på hvor mye fett man får i et måltid. Så dette kan jo påvirke hvor mye fett man tåler å spise før man eventuelt får noen kjipe symptomer som følger av det. Og da tror jeg at det vil være ganske store forskjeller mellom individer, og at man vil bli nødt til å finne ut av det selv, hvordan det fungerer. Men
Da tenker jeg at det er i hvert fall viktig å ikke gå rett til den konklusjonen at da skal ikke jeg spise noe fett. Fordi at fett har jo viktige funksjoner. Vi trenger å få i oss noe fett, også på grunn av denne mettheten som fettet gir. Ja, også et viktig poeng der da, er at
For å forhindre galleblærbetennelse, forhindre gallesteina, så er det sannsynligvis viktig å spise fett. Man har jo sett på studier at hvis man spiser et fett fattig kosthold, går på slankekura, dette har du snakket masse om, så øker det risikoen for å få gallestein. Ja, ikke sant? Og det er egentlig også helt logisk, ikke sant? Man trenger faktisk å ha litt sirkulasjon i det gallesystemet.
Og det får man jo da hvis man både har pause fra maten, sånn at børstebilen får kjørt, da får man tømt litt galle mellom måltidene, og så får man også tømt galle i forbindelse med måltidene, når man spiser fett i måltidene sine. Så vi trenger å ha...
at det har sirkulasjon i dette systemet, og har man ikke det, ja, da blir jo gallen stående i galleblæra, og da kan det jo dannes gallestein. Det er rett og slett skilles ut krystaller av denne gallen, som følger at den blir stående stille i galleblæra, ikke blir tømt. Og så har man jo tenkt at
Og dette ser man jo særlig, man kan se det i forbindelse med overvekt og fedme, og så har man jo tenkt at ja, da er det sikkert en konsekvens av overvekten, men her tenker jeg at her har man fått rekkefølgen helt feil, fordi at
Problemet er jo at mange av de som kan oppleve vektproblemer vil typisk begynne å stramme inn på fettinntaket. Og derfor spiser man ofte og lite, så får man ikke tømt denne galleblæra, eller spiser ofte og lite magert, får ikke tømt denne galleblæra, hverken i forbindelse med børstebillen eller i forbindelse med måltidene. Og så oppstår da galleblærebetennelse og gallesteinene som en konsekvens.
Dette har man også sett i forbindelse med crash-slanking, som jeg kaller det. Det er sånne knallhare, lavkaloridietter som typisk også fjerner omtrent alt fett fra maten. Da er det en ganske vanlig komplikasjon som følger av det, at man får problemer med gallestein eller galleblærbetennelse som følger av det.
Ja, for vi lærte jo på mensinstudiet, og jeg synes det er bare en helt grusom huskeregel. Og den huskeregelen hadde vi aldri fått hvis det hadde vært på et typisk mannlig problemstilling. Men vår huskeregel for gallestein var...
F-ene. Fett, female, 40, fertile. Det er huskeregelen for de som får gallestein. Og det er faktisk ikke korrekt. Det er flere kvinner som får det. Men det er sånn at jo eldre du blir, jo større risiko for gallestein. Så det er ikke sånn 40-årene. Men det er en del som får første gang gallestein i 40-årene. Men det er en forferdelig huskeregel. Men jeg bare tenker at
Hva skjer når du er i 40-årene? Det skjer ganske store hormonelle endringer for oss kvinner.
som ikke vi kan påvirke. Vi vet at estrogen og progesteron påvirker galliblære og utskillelse her. Jeg skal ikke gå inn på det, for jeg kan heller ikke noe om det, men vi vet at estrogen og progesteron påvirker her. Og så vet vi at hvis man... Det er veldig mange kvinner som prøver å slanke seg etter at de har fått barn, som er en sånn... Det er en egen risiko, ikke sant? Det å plutselig skal...
kuttet ut fett, nedvektet fort, så får du ikke den naturlige utskillelsen av gallesyre som du sier. Da blir det stase, altså at det blir oppåpning av galleveske, og kan føre til konkrementer og krystaller og etter hvert steiner. Og
Det jeg bare tenker at i stedet for å ha en huskeregel om hvem som får det som ikke er helt korrekt i det hele tatt, så må vi heller tenke på hva er grunnen til at enkelte mennesker har større risiko for å få gallestein? Og da kan det godt være at det er slanke forsøk, og særlig da med fettfattig mat, og da kan man jo egentlig bare fide på den
den der onde syklusen med at man unngår fett og blir ikke mett og får ikke utskilt galle og får dårligere kontroll på tarmfloraen som igjen kan skape baktervekst og betennelse som igjen vil forstyrre både vekt og appetittregulering og så har man det gående med en kropp som til synlig at man føler at man mister kontrollen over kroppen sin og
Og da kan det hende at man skal gå litt tilbake til de grunnleggende premissene, og se på hva er det som fører til hva her. Og da har vi en tendens til å trekke feil konklusjoner om det. Og det er jo sånn du sier, ikke sant, man
Når kvinner, eller en grunn til at det kanskje også spesifikt kobles mot kvinner, eller kvinner er det større risiko for å bli rammet, er jo også at kvinner har jo en tendens til å legge på seg i forbindelse med både svangerskap, men også i forbindelse med overgangsalder. Det er veldig mange som kjenner på det. Jeg kjenner på det selv, at det er akkurat sånn kroppen
søker en litt høyere vekt og det er nesten ja, nesten håpløst å kjempe imot at det er akkurat som om den skal veie litt mer i forbindelse med overgangsalder men
Og vi vet jo at fettceller produserer østrogen. Ja, det kan jo hende at det er en slags kompensatorisk mekanisme der hvor kroppen søker, hvis jeg lager litt mer fettvev, så lager jeg litt mer østrogen, nå som dette forplantningsapparatet er nede. Så jeg vet ikke, men det er jo sikkert veldig mange som prøver da kanskje enda hardere å tanke seg, og vi vet jo også det at
at disse her slanke sykløsene, som typisk kvinner ofte befinner seg i, hvor man da har...
de gjorde jo slanke problematikken. Man har sånne perioder hvor man prøver å gå ned i vekt ved å kutte på matinntaket, altså kalorirestriksjon, og særlig da fettinntaket. Når man er ferdig med den perioden, så vil jo typisk alle gå opp i vekt igjen, og ofte mer enn det de gjorde før. Det er jo også en kjent greie. Det er som om kroppen legger opp litt ekstra
Så man ender ofte opp med mer kroppsfett enn det man hadde før slankeforsøket, som jo da igjen kan sette i gang ennå et nytt slankeforsøk etter en stund, og så blir man gående i sånne sykluser hvor man hele tiden prøver å kjempe mot kroppsfettet, og gjør det ved å særlig kutte på fettet i maten, og får da egentlig enda mer problemer som følge.
Og det blir vanskeligere og vanskeligere å kjempe imot dette her. Så kan det hende at det hadde vært bedre å prøve å jobbe litt mer med kroppens biologiske mekanismer og spise naturlig innhold av fett sånn at man blir mett og får disse reguleringsmekanismene også som kan hjelpe en med at det ikke drar i gang eller drar i vei i helt feil retning da.
Så jeg tror kanskje at det er noe av forklaringen til at det ofte rammer kvinner. At vi har også disse hormonelle påvirkningene som gjør oss mer tilbøyelige for å lagre fett. Lagre mer fett er jo forbindelse med enkelte faser i livet. Og svangerskap, da skal man jo lagre fett, ikke sant? Og dette skjer jo ikke som følge av at kvinner plutselig begynner å spise som gjerne når de er...
gravide, det skjer jo som følge av hormonelle endringer, som igjen kan påvirke matinntaket, men hormonendringene kommer jo først. Og vi skal jo legge på oss, og vi skal jo ha ekstra kroppsfødt som skal være energigarantien til barnet. Og da tenker jeg også at det er sikkert mange som...
Man vil gjerne tilbake til sin normale kropp etter at man har født. Men det kan hende at vi hadde hatt det mye bedre med å prøve å slå oss til ro med at kroppen skal være sånn til man er ferdig med å amme. Og kanskje det er ikke så veldig gunstig å feite det der, så lenge man fortsatt er i denne
denne ammefasen, fordi da befinner kroppen seg i en annen hormonell status. I hvert fall min erfaring er at ting regulerer seg mye bedre når man er ferdig med denne ammeperioden. Jeg bare synes det er så... Jeg blir så uvel av bare den der... Når du sier ordet feite, altså vi skaper et liv, og så driver vi å feite for å
prøve å... Det at samfunnet har skapt at kvinner skal bli syltinn etter et barn, det er bare helt... Jeg blir så uvel av den... Det der prinsippet i det hele tatt. Ja, og det er jo...
helt imot den biologiske forståelsen, fordi at disse føttereservene vi legger opp under et tvangerskap er jo der også for å dekke ammeperioden. De er der for å sikre at barnet får nok næring, og at mor har også nok energi til å kjøre hele denne perioden igjennom. Så hvis man driver og fighter disse systemene alt for mye i den perioden der, så tror jeg man kan ende opp i en veldig negativ spiral utenfor
som kan forplante seg videre i kvinnelivet. Og så kan man fort ende opp i en sånn situasjon hvor man
går ut og inn av en tilstand hvor man prøver å slåss mot kroppsfettet sitt ved å spise magert og ofte og lite og at det egentlig bare forsterker problemene da? Vi trenger å spise ordentlig gode måltid med nok fett og proteiner. Det er hovedregelen her. Og så vet vi også at det er større risiko for å få
galleblærebetennelser og gallesteiner hvis man har insulinresistens.
Hvis man har en metabolisk sykdom, så er det greit å bare vite om, og hva er måten å reparere det på? Jo, det er å faktisk spise råvarebasert, spise nok fett og proteiner, mindre karbohydrater. Det er det som er løsningen for veldig mange for å få det bedre.
Ja, og da kan man i hvert fall få litt mer fart i gallesystemene sine da. Ved å spise litt mer naturlig fett i maten. I hvert fall ikke være redde for den naturlige innholdet av fett i maten, tenker jeg da. Og du blir mer insulinsensitiv. Ja. Ved å få i deg nok så sunne fett
et kilde, selvfølgelig. Det er det vi sikter til. Er det noe mer du har lyst til å dele om galleblære og gallesyre? Nå har vi snakket lenge om galle. Jeg vet ikke hvor lenge vi har snakket om galle nå. Jeg tror vi har fått dekket det meste av det som er min nyvunne kunnskap om galle. Jeg håper at det kan være nyttig for noen andre også å
å forstå hvor viktig dette systemet her er, og at vi må jobbe med det, og ikke mot det. Det er jo en interessant greie, hver gang man kommer med sånne budskap som går litt på tvers av det vi blir fortalt, så kan jo det vekke mye motstand. Vi blir fortalt at det er viktig å fettredusere, viktig og riktig å fettredusere, blant annet med riprodukter og så videre.
Og noe av det man ser på er jo at noen av disse produktene blir jo da erstattet med andre ting som kanskje kan påvirke tarmfloraen negativt. Og da kan man jo få en sånn double hit, ikke sant? Hvis du da, tenk på at i stedet for at du da får
nok fett, nok gallutskjedelse, som vil påvirke tarmfloraen på en positiv måte, så får du da et produkt som er fettredusert, og så får du noen av disse emulgatorne, for eksempel, eller modifiserte stivelser, eller matodekstrin, eller sånne ting som kanskje kan påvirke tarmfloraen negativt, så får du da en dobbelt negativ effekt. Og det er liksom...
Dette her er jo ikke med i den samtalen som ernæringsfagfeltet gjør når man snakker om at det er viktig og riktig å fettredusere maten. Så har man jo ikke med dette perspektivet her. Det er ikke gitt at det er så bra å ta vekk dette naturlige fettinnholdet i maten. Så jeg savner jo at vi
litt mer helhetlig diskusjon om hva som skjer når vi bare gjør sånne ting og lager mye fettredusert mat, basert på en antakel som at det skal være bra. Så ser vi jo ikke at det har påvirket helsa i befolkningen på en positiv måte. Absolutt ikke. Vi har jo bare fått nye problemer som følge i stedet for. Jeg tror jo det at
Mye av de vektrelaterte problemene som finnes i befolkningen er delvis forårsaket av dette fokuset på å spise magert og fettredusert, og hva som skjer som følge av at man fettreduserer maten. Lager mer prosesserte produkter med tilsetninger som ikke er bra for blant annet tarmen og energiregulering og appetittregulering og så videre.
Som vi blir lært er at hvis du har høyt kolesterol, så øker det risikoen for kalistina.
Det ser man at LDL har ingenting med gallestein-dannelse å gjøre. Vi får jo vite at kolesterol lager gallesyre. Kolesterol er kjempeviktig for å lage gallesyre. Så har man tenkt at det er for mye kolesterol før at det er gallestein. Men i hvert fall ikke det vi kaller det usynlige anførselstegn i LDL. Kolesterolet viser ikke å ha noe å si, men triglycerida har noe å si.
Kanskje. Det er den store, vonde, vanskelige, fette diskusjonen. Det skal vi nok ta opp igjen senere. Det skal vi ta opp senere. Men tusen takk for at du ble med i dag, Marit. Har du noen siste galleråd til oss alle? Du hørte hvor merkelig det hørtes ut. Nei, men...
Nei, egentlig ikke. Jeg ante å ikke være redd for det naturlige i noe av fett i maten, rett og slett. Og ja, tenk på at det har noen viktige effekter som hjelper deg å holde deg frisk, rett og slett, og samspille godt med maten. Og hvis du synes at det var interessant, så spred det glade gallerbudskap. Hahaha!
Råd fra O.K. Marit. Da får jeg det kallet han også. Ok, med det sier vi takk for i dag. Hvor kan mine litter nå det?
De kan nå meg i mine egne kommentarfelter på Instagram, for eksempel. Ellers er jeg ikke så veldig tilgjengelig for direkte kontakt, for det blir litt voldsomt. Jeg kan rett og slett ikke holde samtaler gående med enkeltpersoner om deres spørsmål og ønsker og så videre. Men når jeg skriver om ting på Instagram, så pleier jeg å prøve å svare i kommentarfeltene der, hvis det er relevante spørsmål som...
Det er interessant for andre også. Tusen takk for den viktige jobben du gjør, Marit.
Til deg som lytter til, hvis du har lyst å dele denne gode, galle nyheten til resten av befolkningen, så del episoden, det er sånn vi får ut kunnskapen om meg når du kipper doktoren etter Dragland på Instagram. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Håper måltidet ditt består av masse gode fettkilder og proteinkilder og karbohydrater som er bra for deg. Og med det så sier vi vel tusen takk for i dag. Ja, takk for i dag. Ha det godt.