#127. Tarmbakterier, proteiner, hudflora, fasting, fruktose og urinsyre. Med Thomas Thrap Huse.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag så har jeg en veldig spennende gjest som faktisk har stått på lista mi veldig lenge. Han heter Thomas Trapphuse, han er norsk rapper og musikkprodusent fra Oslo. Han har også vært med på podkasten Leger om livet. Han er kanskje mest kjent under artistnamnet sitt Mr. Pimp Lotion. Og det er litt vanskelig å introdusere deg, Thomas, fordi at det at du er rapper og musikkprodusent er jo ikke veldig relevant for hvorfor jeg er invitert her hit. Men du er veldig dyktig i det også. Men du har utrolig masse annen kunnskap også, som omfanger helse. Og jeg har funnet ut litt om deg, Thomas. Du er jo fysioterapeut i bunn, og har studert mikrobiologi i USA. Men jeg tenkte at det mest treffende som introduserer deg, som er en alviter om kroppen. For du har et sånt vanvittig... omfang av kunnskap som omgår ikke bare er næring, men du snakker om kroppen på en veldig enkel måte, men jeg skjønner at du har veldig dyptgående kunnskap om hvordan vi fungerer. Og jeg har synes det har vært skikkelig spennende å høre på podkasten med deg og har tenkt at du er perfekt gjest hos meg. Så jeg er veldig glad for at du har kommet helt ute til Fornebu for å gjeste. Takk. Hva er det som har gjort at du har begynt å bruke lørdagene de siste sikkert ti årene på å lese forskningsartikler og kommunisere med forskere rundt om i verden, i stedet for å fæle på norskbil og leve det livet? Det er ikke bare lørdager, tror jeg. Det er hver dag. Nei, altså, det er jo ikke noe spesielt med meg annet enn at jeg sier at jeg har en superpower, og det er at jeg er ekstremt nysgjerrig. Så jeg har bare lyst til å lære ting hele tiden, og er det noe jeg hører om som jeg for eksempel ikke synes høres logisk ut, da vil jeg finne ut av hvorfor. Hvorfor er det sånn? Sånn har det vært hele tiden jeg var liten. Det var sånn i gymtimene, så sier gymlærerne «Nå må du tøye ut». Ja, hvorfor det? Nei, det bare er sånn. Jeg vil vite hvorfor vi skal ta i ut, hva er grunnen. Og det er veldig mange sånne oppleste og vedtatte sannheter som vi bare, sånn er det bare. Og så går vi videre. Men jeg dveler ved det da. Jeg vil vite hvorfor. Så jeg tror det egentlig bare begynner i en ganske sterk nysgjerrighet og ønske om å finne ut hvorfor. Jeg kjenner meg veldig igjen der. Jeg synes det er så... Altså når man skjønner hvorfor, så er det jo mye lettere å endre på hvordan man gjør ting. Men når man bare blir fortalt, ok, du må strekke ut, eller du må tøye, så gidder du ikke gjøre det. Men hvis du vet mekanismen bak... Så det er jo tusen ganger større sannsynlighet for at du kommer til å gjøre det. Eller ikke. Eller ikke. Fordi det kommer an på om man er på jakt etter den aktiviteten gir. Så hvis for eksempel uthøying gir X og Y, men det er ikke jeg interessert i, det har ikke jeg behov for, da dropper jeg det. Så jeg vil vite hvorfor. Men det som jeg har funnet litt ut av, er at du har den Dunning-Kruger-situasjonen kurven, fordi at i starten, det er så du sa som du får beskjed om å tøye ut, jeg liker ikke å bli fortalt Så det er veldig viktig for meg at jeg forteller ingen hva de skal gjøre. Jeg har ikke lyst til å formane opp med pekefingeren og gjøre ditten og datten og sånn. Det er jeg ikke for i det hele tatt. Det tror jeg bare dytter folk bort. Men i starten, når jeg begynte å utforske og dykke litt sånn dypt ned disse tingene, da trodde jeg at jeg kunne alt. Og da var jeg veldig litt sånn på såkalt misjonsutvikling. Jeg tror egentlig gjelder alle når de oppdager noe nytt, så blir de veldig giret og veldig opptatt av å fortelle andre om dette her. Jo mer jeg har dykket dypt ned i det, jo mer innser jeg at jeg ikke kan. Så nå er jeg nesten, hva skal jeg her å gjøre? Jeg kan jo ingenting. Nå har jeg funnet ut såpass mye at det jeg vet er at jeg kan ikke nok. Jeg trodde jeg kunne mye, og nå vet jeg at det er Det er masse jeg ikke kan. Det er så mye jeg ikke kan. Det er så komplisert. Ja, det er helt vanvittig komplisert. Alt henger sammen. Og det å få overblikket på dette, og det er egentlig kanskje det som, du snakket om at dette var leger som hørte på, jeg tror kanskje at det er sånn, Det er litt sånn dumme med legestanden, eller forskere, eller hva som helst, at ofte så har man litt sånn snevert felt, som gjør at man mister, man sitter med litt nesa rett ned i boka, og så får man ikke denne oversikten. For det er en av de tingene jeg opplever jo dypere jeg går inn i dette, er at nesten alt henger sammen. Så du holder ikke å kunne ett fag, man må ha oversikten over alt sammen. Ja, og jeg er helt enig med deg i det. Jeg tenker mye på det siste jeg har skrevet i bok om dette, at man kan... For å forstå hvorfor en liten celle fungerer akkurat sånn som den gjør, for det er veldig komplisert, bare en celle, hvordan den fungerer. Det kan nesten bli religiøs av mindre. Det er så spennende, jeg synes det er så spennende. Men for å forstå hvorfor den gjør akkurat som den gjør, så må du zoome ut, og så må du forstå helheten. Og så må du kunne helheten for å forstå begge veier. Det går begge veier, og alt henger sammen i kroppen. Og jeg ... Jeg klarer ikke å slutte å bli fascinert av hvordan vi fungerer, og hvordan forskningen begynner å se disse sammenhengene. Det blir mer og mer tydelig at vi kan ikke bare fokusere på et område for å bli frisk, for eksempel. Man må se på helheten, og det er så mange faktorer. Og bare det at den siste tiden hvor mye forskning viser at relasjonene har så mye å si for helsa vår, det er jo ingen som hadde tenkt bare for ti år siden at det at relasjonene skulle ha så mye å si, for at du skal leve en lenge og lykkelig og friskt liv. Ja, jeg tror jo det. Nå er det jo en aktuell film på Netflix med blues om, og jeg tror jo sånn ... Der har man en tendens til at man spiser akkurat det og det, og det er årsaken. Men hva er fellesnevnet for disse stedene? Det er kanskje først og fremst at det er sosialt, man har et fellesskap, et samfunn, de eldre kommer ut og møtes. Kanskje det er det som er, som du sier, det er en undervurdert mekanisme bak god helse og leve lenge. Ja, og så tenk at ... Det å ha en mening med livet, det at jeg har så trua på denne kraften sinnet har på cellene våre. Hvis vi går rundt og er smådeppa, men lever supersynt, så vil ikke cellene våre fungere optimalt. Det er en relasjon der som vi ikke helt fullt ut har forstått. Og det fascinerer meg veldig for tiden. Men Thomas, du har så mye kunnskap om så mye. Jeg har ingen kunnskap i det hele tatt, det er ikke det vi ble enige om. Det er det vi har funnet ut. Ok, men du har veldig mye kunnskap i forhold til de fleste om hvordan kroppen fungerer. Hva var det som gjorde at du ble så interessert i dette? Nei, som jeg sa, det har jo begynt med at jeg har vært nysgjerrig og litt ikke tatt sannheter for å ha gitt helt siden jeg var liten. Men jeg tror faktisk det begynte med første gang jeg ble fortalt om, det er ganske mange år siden nå, når noen kom og fortalte meg om dette lavkarbofenomenet. Ja. hvor det da var sånn, kjøttdei er sunnere enn karbonadedei, gullerot er usønt, det er jo ikke det. Men de tingene jeg da ble fortalt, ble jeg så provosert av da. De kom ikke her og fortell meg at alt det vi har lært, alt det vi har blitt fortalt av etablerte sannhetene, at det er feil. Så jeg ble sånn ... Dette skal jeg motbevise, så jeg gikk jo inn i dette her. Jeg kan ikke si at jeg gikk da inn med en sånn placebo-effekt at jeg var forutinntatt, fordi jeg måtte skulle bare finne svar på de tingene, eller lete etter det jeg ville ha svar på da. Jeg gikk inn i det for å motbevise visse ting, og så viste det seg at jo mer jeg dykket ned i det, jo mer oppdaget jeg at mange av de tingene jeg trodde kanskje ikke var sånn likevel. Så det begynte egentlig der, og da ble bare nysgjerrigheten min vekket, og etter det så har jeg bare lest bøker og og kommunisert med forskere rundt om i verden, og ikke se på TV lenger. Det er min underholdning. Ja, det er min underholdning. Jeg elsker å sitte sent på kveld og lese nye bøker om hvordan helsa fungerer. Men begynte du bare å google, rett og slett? Det begynte vel med google, ja. Det er jo en del år siden nå, og dessverre ... en sånn tendens som jeg her kanskje opplevde litt da, uten å bli konspiratorisk, men det er blitt vanskeligere og vanskeligere å google seg frem til ting. For det er en sånn, altså, Google opererer tydeligvis med en eller annen sånn algoritme som gjør at den svarer nesten aldri på det, eller ofte ikke, på det du spør om. Hvis jeg for eksempel googler om influensastatistikk, så får jeg kun svar på covid. Da har den bestemt seg at det er kun covid det jeg skal svare på her. Og så tror jeg også den gjør en sånn, det blir litt sånn ekokammer, for de har en sånn registrerer hva du har søkt på tidligere og sånne ting. Så den tror den kanskje skal gjøre deg en tjeneste da, for å gi deg svar som at det er i den samme gate som interessene dine. Sånn at jeg har merket at det var lett før, så kunne jeg google, så fikk jeg et mer nyansert søkeresultat. Men nå er det vanskeligere å finne ting på Google, fordi det er akkurat som at Google filtrerer ut litt hva du får av svar. Hvor er det du søker opp nå da? Det er jo fortsatt Google, eller jeg bruker jo sånn DuckDuckGo og sånn, men man må rett og slett bare inn på PubMed eller Google Scholar eller noe sånt, så søker i Google. i databaser der da. Ja, det gjør jeg også. Da får man studiene, og så kan man se om dette er bra studier. Men en annen ting som er litt sånn komisk er jo, for veldig ofte når jeg diskuterer med andre, om det så er leger eller hvem det er da, spesielt leger. Leger er de mest kritiske jeg vet om å diskutere med. Ja, jeg er enig i det. Men kanskje også litt opplever jeg at ofte er de kanskje de mest kritiske, lukke da, og som er sånn, man er veldig opptatt av at hvis det ikke er studier på det, så da er det fullstendig verdiløst. Og det, for det første, det er ikke alt det er studier på, det er visse ting det ikke går an å gjøre ordentlige studier på, enten på grunn av at det ikke er etisk forsvarlig engang, eller at det er i hvert fall ikke noen som gidder å finansiere det, Men det jeg liker å nevne, du har jo Richard Horton som er chief editor i The Lancet, en av de mest prestisjefyllte medisinske journalene, og han har jo en uttalelse som sier at kanskje opp mot 50 prosent av alle publiserte vitenskapelige studier er feil, er usanne, og at vitenskapen er i feil med å gå inn i en mørketid. Ja. Sånn at det jo bare, altså hvem som helst kan gå inn, og så kan de finne et studie som gir deg svaret du vil ha. Så det er ikke noe sånn, det er liksom ikke noe lenger noe vits å nesten slå i bordet med noen studier heller, for da kan jeg bare finne en motsatt. Så uansett hva man er på jakt etter, så finner man noe som støtter det da. Så det er rett og slett med en mørketid innen vitenskapen, som i hvert fall han hevder da. Ja, Det er veldig interessant, og så blir det spennende å se hva som skjer videre, men det som gir meg håp er at nå forskes det mye mer på ting som egentlig ikke gir så mye profit. For eksempel, veldig mye av forskningen på ernæring har jo blitt betalt av matindustrien. Nå ser det ut til at det er mer og mer forskning fra universitetene, fra uavhengige organisasjoner som forsker på det, og da får vi kanskje litt mer riktige svar. Forhåpentligvis. For det er også en sånn annen kvot fra en annen veldig kjent forsker, som er at jo mer økonomisk interesse det er i et felt, jo mindre øker sjansen for at vitenskapen kommer frem til det er sant. Ja. Så det at det ligger penger i bakhånd der, det er ikke nødvendigvis spesielt gunstig. Men ernæring er jo veldig vanskelig å forske på også. Egentlig er det umulig. Så da har jeg bestemt meg for at jeg heller forsker på meg selv. Om det så enn equals one er litt sånn ikke helt vitenskapelig, så er det i hvert fall, hvis det funker på meg, så vet jeg i hvert fall at det funker for meg. Hvor lenge har du forsket på din egen kropp? Det begynte vel så gradvis, men jeg har jo drevet med alt mulig av forskjellige typer kosthold og fasting og diverse, og så har det bare eskalert, så nå tar jeg mye blodprøver og gjør en del sånne egentlig mest, for det er så mange som spør. Hva er egentlig god helse? Er det noen tall man får i en blodprøve, eller er det å føle seg i skikkelig god form, ha masse energi, og rett og slett bare føle seg frisk? Det er ikke alltid man kan ha et tall på det. Ja, altså, det er så godt sagt det. Når jeg var veldig syk på medisinstudiet, hadde jeg gått gjennom, de som har hørt på podcastene har hørt denne historien flere ganger, så det er kjedelig, men det startet med en heftig antibiotikakur på tre uker. Jeg hadde ikke tatt en parasett før jeg var 16 år. Så begynte jeg å få mye urinvesinfeksjoner, masse antibiotika, begynte å få lungebetennelser, masse antibiotika. Jeg tok sikkert antibiotika tre ganger i året, fra jeg var 16 til jeg var 26 år. Begynte å utvikle mange symptomer ut av immunsykdommer, fikk mye leddsmert, migrene, hodepine. Hadde det helt jævlig, hvis jeg kan si det sånn. Og jeg tenkte at dette må jo slå ut på blodprøveren. Men blodprøvene var fine. Og da hadde du god helse? Og da hadde jeg god helse, ikke sant? Men jeg hadde jo ikke det. Jeg var dritsliten og følte meg elendig hver dag, og det gikk jo utover min mentale helse også. Så det med blodprøver er så vanskelig, for når jeg jobber som fastlege, så får jeg inn pasienter, og jeg ser jo på dem at de er syke. Men blodprøvene kanskje ... kan være helt fine. Men det handler om hvordan du føler deg, sånn som nå, nå er jeg 36 år og har aldri følt meg bedre og våkna med masse energi hver dag og har blitt kvitt mine lidelser. Så det er liksom, det er håp der for de som føler seg dritsliten og tenker at nei, dette er bare sånn og jeg kommer til å ha det. Så det du sier om at Det vi føler er kanskje det aller viktigste. Det er vanskelig å forske på akkurat dette. Hvis jeg hadde fortsatt den veien som jeg gikk, så hadde jeg jo sikkert utviklet mer sykdom og fått utslag på blodprøve etter hvert. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke fullførte den stien der og heller gikk på en ny vei. Så akkurat det der er et kjempeviktig poeng du har. En av tingene jeg er veldig opptatt av er dette med mikrobiomet og tarmefaget. og i det hele tatt bakterier på kroppen generelt. Og det er jo en, altså alle de rare tingene, jeg synes jo ikke det er rart, folk synes at det jeg gjør er ekstremt, mens jeg tenker, nei det er det dere gjør som er ekstremt, for det jeg gjør er egentlig bare leve sånn som man har gjort gjennom hele evolusjonen, siden før vi ble mennesker, som vi levde når vi ble til som art. Så jeg bruker jo ikke såpe, jeg bruker ikke drivstoff, ikke det også. Og det er sånn, jeg er veldig opptatt av, så jeg er sånn, hvis jeg mister, altså da er det en fem sekundersregel. Hvis du mister opp på gulvet, så må du plukke opp innen fem sekunder, for ellers er det for mye bakterier på. Jeg har vel en sånn fem minuttersregel, at man skal helst ligge der litt ekstra lenge, og det der å komme ut i naturen, ta på ting, kanskje ikke inn og desinfisere hendene rett etterpå, men bare få disse naturlige bakteriene som finnes i naturen. Og det er litt sånn, Hvordan er det man oppfører seg som menneske hvis man er litt sånn ur- måte å være på da, så er det sånn high five med en vinner, man skal klemme hvis noen gjør noe bra, så skal du liksom gi dem en god klem, man skal feire. Jeg tror alt dette her er en sånn måte, og jeg vil ha litt av bakteriefloran til han vinneren der borte, så jeg må gi den en high five da. Så jeg tror at veldig mye av den adferden vi mennesker har, fra på en måte sånn grunnleggende, er at vi faktisk ønsker og dele litt bakterieflora. Mens da under covid så gjorde vi det helt motsatte. Det var jo lockdown og antibak opp og ned i mente. Hvor man da ikke fikk noe spredning av flora. Og så ble man selvfølgelig ganske satt for alt mulig sykdom når man endelig skulle møtes igjen. Så det med antibiotika også, det er misbruk av antibiotika. En ting er at at det kan føre til en resistens, som er et problem. Men en annen ting er hva det gjør med bakterieflorene i kroppen din. Antibiotika er jo kjempebra hvis man må ha det, men hvis man ikke må ha det, så må man ikke ta det. Man må vente til de gangene kroppen ikke kan ordne dette her selv. Det som jeg synes er veldig fint å vite, er at man faktisk kan bygge opp tarmflorene sine igjen. Jeg er jo så glad i tarmflore at overlegen på ... En av mine veiledere på hud, jeg jobber som hudlegger i stedet, Han sa at han skulle kjøpe meg et glass med tarmflora, så jeg kan ha det på nattbordet mitt. For han ville ikke snakke om at jeg skulle snakke om det i lunsjen. Men tarmflora er superspennende. Og det som jeg synes er så fascinerende med tarmflora, er at når jeg gikk på studiet, femte året på mitt medisinstudie, så gikk jeg til gastrologiprofessoren på universitetet, og så sa jeg, hvorfor er det sånn at tarmelidelse øker? Og de øker ikke bare litt, det er en eksponensiell kurve her. Og så sa hun til meg at vi vet ikke, men før så diagnostiserte jeg ulcerøs kolit og krons tre ganger i måneden. Nå diagnostiserer jeg det tre ganger om dagen. Hvorfor tror du det? Jeg gjør jo veldig mye for at tarmflorene mine skal ha det optimalt. Både spiser jeg fermentert mat, jeg spiser hovedsakelig økologisk. Jeg vet ikke helt sikkert, men en del av disse sprøytemidlene som bruker, hva slags effekt har de på tarmflorene mine? Kanskje det er en god idé å spise økologisk i stor grad. Det er jo antibakterielt mange av disse sprutemidlene. Det er jo for å drepe bakterier. Hva med lett brus? Hva gjør aspartam for? Folk sier at aspartam er forsket så veldig mye på. Du må ha en enorm dose for at det skal være kreftfremkallende. Kanskje det ikke er kreft som er problemet med det. Kanskje det er tarmflorene? Nettopp. Ikke sant? Det er akkurat det. Vi kan forske på en ting, at aspartam gir kanskje økt krefterisiko ved at du drikker fire liter i timen hele døgnet. Men hva skjer med tarmflorene dine når man tilføyer et kjemisk stoff som tarmflorene våre ikke er vant til i det hele tatt hvis man ser evolusjonsmessig på det? Jeg får lyst til å spørre deg om mange ting her, Thomas. Hva mener du med at du tar vare på tarmfloren? Hvordan gjør du det rent generelt i hverdagen din? Det er jo gjennom tarmflora, tenker du på? Ja. Det er jo nummer en at jeg spiser bare ekte mat. Hva vil det si for deg? Det er mat som mer eller mindre ser ut som den kommer fra naturen. Det nærmeste prosessert jeg spiser er ost. Så jeg spiser jo da ekte mat. Og jeg spiser en del fermentert mat. Fermenterer du det selv? Jeg har ikke kommet så langt enda. Men jeg er såpass heldig at siden jeg er litt offentlig person innen disse tingene, så er det ganske mange som tar kontakt. Så jeg har en del tilganger på folk som gjør det, som jeg får lov å kjøpe. Du har tilgang på, du blir pushet fermenterte mat på. Så både fermentert mat og da for eksempel upasteriserte melkeprodukter får jeg jo litt tilgang på. Men det kan godt være syrene, så da kan det være lovlig. Det er fortsatt lovlig hvis det er tilfeldig salg. Ja, det er lovlig. Og så spiser jeg, ja, så da er det på en måte sånn upasteriserte oster, yoghurter, sånne ting. Og så bruker jeg da, for det er en ting jeg tar med bakteriene, men jeg tenker bakterieflogram på hele kroppen, så jeg bruker jo da ikke noe antibakterielle ting da. Eller såpe. Men når du ikke bruker såpe, vil du ikke lukte etter hvert? Du som træner så mye. Du får komme og lukte da. Hahaha. Nei, altså, dyr i naturen lukter jo ikke svette. Grunnen til at du lukter svette er jo fordi det er en viss type bakterier som egentlig kanskje ikke hører hjemme, for eksempel under armene dine, som havner der fordi du driver og vasker bort hele tiden med såpe. Du vasker bort de gode. De gode, ja. Så nå har jeg da over veldig mange år levd på en sånn måte at den naturlige bakteriefloran, Den har da bosatt seg på kroppen min, og da blir det ikke svettelukt. Så vi har blitt litt lurt at vi er nødt til å bruke såpe for å få bort svettelukt. Du skal jo ikke så mange år tilbake i tid, for det var jo ikke noen sånn ekstremt såpebruk som det er nå. Selv sjampo er jo et relativt nytt fenomen. Da får man en naturlig bakterieflora, og da lukter man ikke svettet. Så ... Det samme med bakteriefloran i munnen også, for eksempel. Ved å bruke så innmari mye antibakterielle munnskiller og sånn, da ødelegger du den naturlige bakteriefloran. Og så ... Som igjen da, ikke gunstig for helsa da. Man vet jo for eksempel at bakterieflorene i kroppen har jo så mye å si. Det er jo ganske kjent at hvis du har en viss type bakterier i munnen for eksempel, så er det forbundet med hjertesykdom og sånne ting, fordi det sprer seg til andre steder i kroppen. Og igjen også dette med tarmflora, så er det jo, man ser jo at den connection mellom bakteriene i kroppen og resten av kroppen Jeg tror det er det neste man kommer til å lære mye om, og det får åpenligvis forskes mer på, men man sier det er en connection mellom hjernen og tarmflora, og også hud og tarmflora. Hvis man går en del år tilbake i tid, så er det mange grunner til at man kan få kiser og sånn, men det var sånn at det har ingenting med kosthold å gjøre, og det er ikke sant. Nei, det er ikke sant. Det er faktisk ikke sant. Det er jo studier nå for eksempel, jeg pleier å dra frem den, for jeg synes den viser godt dette fenomenet her, hvor man tok rotter og ga en fecal transplant, hvor man hadde rotter som viste... skizofren adferd og så ga man noen rotter som ikke gjorde det en tarme hva heter det på norsk? Fikotransplantasjon og så da utviklet de rottene da også skizofrenadferd, bare gjennom å få den samme tarmfloraen. Og det har vært mange sånne studier som har vært reprodusert med angstlidelser, fedme, utåimmunelidelser. Det der med at den tarmfloraen vår er heldig, det finnes jo en utrolig fascinerende slege som bor i Harstad. Han er egentlig fra Tyskland. Han heter Frank Hilpersj. Han driver med fekaltransplantasjon på sitt fastlegekontor, og da velger han de som får lov til å gi sitt mikrobiom. De må være unge, friske, aldri tatt antibiotika, helst leve ute på gården. Aldri, nei. Men han tar de friskeste, ikke sant? Og så har han forsket på å gi dette til syke mennesker som har veldig mange forskjellige typer type lidelser, men særlig i BS da. Og de blir jo så friske. Men ser man ikke ofte at den friskheten er litt forbigående? Altså han ser at for mange så vedvarder, men det har skjedd i resten av landet, har jeg hørt, at de sliter med at de får tilbakefall etter 3-6 måneder. Han tar ofte de inn igjen etter 3-6 måneder hvis det skjer, sånn at de får en ny runde. Men da er jo spørsmålet hvorfor får de tilbakefall? Jo, fordi den grunnleggende årsaken er jo da hvordan de lever og hvordan de spiser. Sånn at det er jo, det er en boost da, det er litt sånn som Vigovil, det nye slankemiddelet, som kan sikkert gi en bra boost hvis hvis man ønsker å gå ned i vekt. Men det tar jo ikke den grunnleggende årsaken, så man må jo ta tak i hvorfor. Ja, nettopp. Men hvis du har mistet veldig, for eksempel stått på 20 antibiotika-kurer, og mistet veldig mye av din bakterieflora, så er det veldig trua på at hvis du da klarer å endre adferd etter du får det, at du klarer å ta vare på de bakteriene. Fordi stammen der er jo helt helle. Før så hadde vi mange flere stammer enn det vi har i dag. Og ser man på Hadsa-stammen i Tansania og alle disse stedene, så har de en mye rikere bakterieflora enn det vi har. Jeg synes det er... Jeg tror jo også, dette blir veldig mye synsing, men jeg tror jo også at det er ikke noe fasitsvar på hvordan bakterieflorene man skal, for det kommer jo litt an på hvor i verden man lever, og klima, og hva slags mat man har tilgang på. Så jeg tror ikke at vi som bor i Norge trenger eller skal ha den samme bakterieflorene som Hadsa eller noe sånt i Tanzania. Jeg er så glad for at du sier det, fordi at Det som skjer, eller det som har skjedd, er at da må vi kjøpe goji-bær fra Himalaya-fjellene, og kjøpe eksklusiv mat fra hit og dit for å få en mer mangfoldig tarmflora. Men vi vil jo danne en tarmflora som passer det kostholdet vi spiser her. Det er heldig heldig overbeviset om. Så det er et veldig godt poeng som du tar opp. Det kan jo hende at vi ikke skal ha de samme stammer som de har i Tanzania, der de har helt andre kosthold og helt andre typer bakterier, parasitter, virus. Ja, for det styres jo av det miljøet du har rundt deg. Og man trenger jo ikke tenke så veldig dypt på det egentlig, for man ser jo alle disse problemene som du sier med IBS og en del sånne ting som er plutselig så veldig, veldig økende da. Det er jo ikke sånn at også våre forfedre som levde i Norge for 100 år siden eller 200 år siden som ikke hadde disse plagene, de drev ikke å spiste gojibeer og kjørte på. Sånn at det er jo en grunn til at helse, altså det har skjedd en enorm økning i veldig mye helseproblemer og autoimmunesykdommer nå på veldig kort tid. Så det er jo et eller annet som har skjedd nå la oss si de siste 50 årene da. Så som vi gjør feil. Og så ser vi at vestlige verden har veldig, altså vi har mye likt mikrobiom. Og så ser de også at når de importerer ape eller dyr fra andre land og setter de inn i dyrehager rundt om i vestlige verden, så får de veldig lik tarmflora som oss, og blir oftere syk. Så den tarmfloraen vi går rundt med i vestlige verden er sannsynligvis ikke optimal, i og med at vi ser at det er så masse sykdommer som øker. Men jeg tror på at vi klarer å snu denne trenden. I hvert fall gjennom å bli bevisste. Som sagt, veldig mye av det jeg praktiserer, det som jeg startet med å si, er at alt henger sammen. Hvis du får oversikten, så ser du at det er sånn Veldig mye av de tingene vi gjør, det er sånn som jeg trodde ikke hang sammen. Altså jeg har kanskje isbading, eller jeg har sauna, eller jeg har fasting, eller oppmullesån, og så ser jeg på det, ja, men Jeg visste at alle de tingene separat skal ha en positiv helseeffekt, og jeg merker det. Når jeg går enda dypere i det, så henger de sammen. Alle påvirker mitokondriene på en viss måte. Man må få helheten i det, og da ser man at ting henger sammen. Det er noe av det mest spennende jeg har hatt om for tida, er cellefunksjon og mitokondrifunksjon, og hvordan alt det der fungerer. henge sammen med vår helse. Jeg klarer ikke å la være å synes det der er superspennende, at vår mitokondrifunksjon, som er kjernekraftverket i hver celle som gir oss energi, det har så utrolig mye å si for vår mentale og fysiske helse. Har du hørt om om Christopher Palmer fra Harvard? Det er en veldig spennende fyr som har skrevet en bok som heter Brain Energy, der han beskriver hvordan mitokondrien i hjernen din, hvor stor innvirkning det har på din mentale helse, og hvordan han forsker mye på keto, og hvordan keto optimaliserer eller forbedret mytokondrefunksjon i hjernen, som gjør at mange blir friskere. Selvfølgelig ikke alle, men veldig mange av hans pasienter har fått en forbedring eller tilheling av sine alvorlige mentale lidelser, sånn som skisofrenier. bipolar lidelse, og det der synes jeg er veldig viktig at vi forsker mer på, fordi og nå har det kommet en god del forskning på det, så vil det si at vi endelig kan finne noe som faktisk hjelper alle disse menneskene i verden som sliter med mentale lidelser. Jeg tror det er 800 millioner mennesker i verden som lider av depresjon og angst og andre mentale lidelser. Hvis man tar også med avhengighetslidelser, så er det... Og demens. Ja, da er det jo hvertfall. Men det er jo en milliard med avhengighet, og så kommer demens, ikke sant? Og... alle disse neurologiske sykdommene. Så vi går inn i en veldig spennende stil. Ja, jeg ser lyst på fremtiden, faktisk. Selv om... Ja, både og da. For jeg blir også litt skremt av type nye kostholdsråd, som i hvert fall ikke... Nå har jeg en leveregel at jeg skal aldri uttale meg skråsikkert om noe, for jeg har opplevd så mange ganger at ting jeg har trodd på, har jeg senere funnet ut at kanskje ikke var sånn. Men ut fra det jeg har satt meg inn i, så er jeg ganske... uenig i mye av kostholdsrådene som vi får. Og så føler jeg nesten at det er nesten i farezonen for å kanskje bli ulovlig å spise sånn som jeg spiser. Jeg føler at det er hakket før nesten at det skal bli, for eksempel det å spise kjøtt, at det skal bli... godt fra å bare bli litt sånn skambelagt, til at det nesten skal gjøres vanskelig å få tak i. For eksempel var Oslo kommune snakket om at de skal slutte å servere kjøtt i barnehager. Det går en vei på visse områder som jeg egentlig er litt bekymret for, for helsa til befolkningen. Jeg tror ikke vi har sett på alle data når man tar sånne valg. Nei, jeg tror ikke vi har sett på noen data i det hele tatt. For det første så har vi den der Richard Horton som jeg sa, hvor 50% av alle studiene som blir publisert er feil. Hvis man har sett på data, så kan man bare plukke ut de dataene man vil. for å få de svarene man vil. Men problemet nå føler jeg er at det går ideologi og politikk i det. Og det synes jeg er også en skummel retning, at man putter politikk inn i ernæring. Men det jeg synes er litt interessant, er at i de blå somene rundt om i verden, så lever jo de veldig lenge og godt, de har veldig lite kreft, veldig lite demens, de... De levde, de blir hundre, veldig mange av de. Men... Ingen av disse stedene spiser mye kjøtt. Jeg er faktisk litt uenig. De blå sonene er litt plukket ut, litt cherrypicked, for at det skal fremstå sånn. Og mange av stedene spiser faktisk kjøtt. Og en av stedene hvor man, la oss si Loma Linda da, i Kalifornien, så er det jo en sånn religiøs, Det er vel adventister eller noe sånt. Og de spiser ikke kjøtt, og så lever de lenge. Men du kunne plukket ut mormonene, og tatt det samfunnet, og så har de akkurat samme positive effekt på helse, og de spiser kjøtt. Så da er det tydeligvis ikke kjøttet som er det som forårsaker at de får så god helse i Lom og Linda. Det er kanskje veldig mange av de andre tingene. De drikker ikke alkohol, de har dette som du snakket om i starten med sosialt fellesskap. Hong Kong er et annet eksempel der de spiser innmari mye kjøtt og lever lenge. Så har du for eksempel Okinawa, hvor man fant ut at ingen av de som ble over 100 år var vegetarianere. Så man brukte et eksempel at der lever de kjempe lenge, men når man gikk inn i dataene og så så man hvem det faktisk blei, 100 år eller mer, så var det ingen av de som var vegetarianere. Det var bare de som også spiste det animalsk. Ja, men det man ser er jo at man kan leve et friskt og godt og langt liv som vegetarianer, men man må være ganske nøye. For dette med proteiner er jo kjempeviktig for oss, og det viser jo bare mer og mer forskning hvordan proteiner og aminosyre, hvordan alt det der henger sammen med helsa vårt. og jeg tror det var du som sa det i en podcast at hvis man ikke får det enkelt aminosyre så får man ikke de riktige skruene for å skru sammen den komoden eller noe sånt, og Kan ikke du fortelle litt om dette? Hva er aminosyre? Aminosyrer er da, vi har 20 aminosyrer, altså det finnes enormt mange aminosyrer i naturen, men vi dyr, eller vi mennesker, trenger 20 aminosyrer, og 9 av dem er såkalt essensielle, det vil si at de kan vi ikke lage selv, så de må vi få gjennom kostholdet. Og hvis du ikke får de, så får du mangelsykdommer da. Dette kunne jeg snakket om i mange, mange timer. Når vi da hører kostholdsråd, så sier de at vi trenger 0,8%. protein per kilo kroppsvekt. Det er det minimum. Eller det er det som man anbefaler. Nummer en er at det er det minimale du trenger for å ikke få mangelsykdom. Så det er ikke det optimale. Hvis du vil være minimal, så kan du holde deg til 0,8 gram per kilo kroppsvekt. Hvis du vil være optimal, så burde du sannsynligvis få ganske mye mer. Men igjen er dette å forholde seg til protein som helhet egentlig også litt feil, fordi vi har ikke det vi har. Vi har et behov for en viss mengde aminosyrer, ikke protein. Aminosyrene er det som lager protein. For å gjøre en sammenligning, kan du si at du har et behov for en viss mengde vitaminer i kroppen. Ikke. Du har behov for tre vitaminpiller i døgnet. Du må gå ned på et lavere nivå. Det vi trenger er en viss mengde og den mengden må inneholde en del av disse essensielle, ellers hjelper det ikke om du har aldri så mange gram protein i døgnet, hvis du ikke har de essensielle. Men sliter vi med å få i oss nok proteiner i vestlige verden? Det kommer litt an på hvem man spør, og hva slags kosthold man praktiserer. Men hvis man spiser veldig mye kalorier, så får man sannsynligvis nok protein. Så det er det som er poenget her, at hvis du skal få i deg nok protein uten å overdrive kalorientaket, så er det lettere å få de seg gjennom å spise animalsk. La oss si at du trenger, La oss si du for eksempel trenger 100 gram protein i døgnet. Hvis du baserer det på bønner, så er da ratioen protein til karbo i bønner er 1 til 3, 1 til 4, la oss si 1 til 3. Så hvis du skal ha 100 gram protein gjennom å spise kun planter og få det gjennom bønner, så får du da 300 gram protein. med på kjøpet. Allerede da er du fastlege fortsatt? Nei. Men hadde du noen formeninger om hva du anbefalte pasientene dine av mengdeprotein, mengdekarbeidrater, mengdefett i døgnet? Nei, jeg var veldig på at de skulle spise helt ren mat, og da får man som regel i seg det meste. Og hvis de var vegetarianer, så var jeg veldig opptatt av at de måtte få i seg nok proteiner. Fordi at de som spiser kjøtt, i hvert fall godt kjøtt, de tenker at de får i seg nok protein. Jo, sannsynligvis. Men poenget er at hvis du baserer deg kun på planter, og man skal få i seg nok protein, så ender man opp med å spise veldig mye karbohydrater i tillegg. Karbohydrater er litt sånn proteiner, det må du ha. Fett må du ha litt av. Karbohydrater må man ikke ha. Hvis du skal spise 300-400 gram karbohydrater i døgnet, da bør du være en ganske aktiv person for å ha behov for disse karbohydratene. For det du ikke bruker av karbohydrater, du kan lagre i muskulatur og i lever, og resten må gjøres til fett. Ja. Så sannsynligvis trenger en normal person kanskje 100 gram karbohydrater i døgnet. Så hvis du da må ha et kosthold for å få i deg nok protein, som er sånn at du ender opp med å spise mange hundre gram karbohydrater i døgnet, Så derfor er det i hvert fall mye lettere å få i seg disse proteinene gjennom for eksempel kjøtt, eller egg, eller ost, sånne ting. Så det jeg ville anbefalt hvis jeg var doktor Lauschen, så ville jeg anbefalt at man hadde kanskje en 1-1 rate mellom proteiner og karbohydrater, i stedet for 1- veldig mye mer, som er det som befolkningsvis befolkningen kanskje spiser. Fordi det kommer, det er jo hele dette med sånn og kanskje også snakk om longevity og sånn, så er det faktisk, og så er det sånn, er det kalori inn, kalori ut modellen som teller, er det kalorier som gjør deg tjukk, eller overvektig da, eller er det karbohydrater, eller er det fett, men det man kan si er at spiser du alt for mye kalorier, så vil du bli, det vil lagres som fett på kroppen da, og da er det, Er det dumt at du er nødt til å spise veldig mange kalorier for å få i deg nok proteiner? Protein er en fast ... Det kan du ikke inngå noen kompromiss med. Du må ha en viss mengde protein hver dag. Hvis du for eksempel er på en slankekur, eller du har blitt litt eldre, og du har mindre appetitt, så er det ikke proteiner som skal gå ned. Ja. Det er de andre tingene, for du må fortsatt ha disse 100-120 gram, eller hva det er som du har funnet ut at du trenger. Da vil jeg si at oftest opererer man med prosentandel fett, karbo og protein, men det funker jo ikke. Hvis du er en eldre person med lav, som ikke trenger så mye kalorier, så må prosentandelen protein bli høyere, fordi du trenger fortsatt det samme antall protein Og det som også er, du snakket om at du har mye kvinner som lytter deg. Fordi spesielt kanskje kvinner er de som ... kanskje sliter med å få i seg nok protein. For sånn er det bare. Det har noe med kanskje de ikke spiser ... Damer er ikke så ofte glad i å bøtte ned på svære biffer, for eksempel. Kanskje spiser mye salat, og at de generelt sett ... trenger mindre kalorier, så de spiser mindre, mindre appetitt enn menn. Men de trenger fortsatt den samme mengden protein i døgnet. Men hvorfor trenger vi protein da? Jo, kroppen består av protein, musklene våre er protein, organene av protein, kanskje 50% av kroppen består av protein, og det proteinet det brytes ned konstant, hele tiden så bryter man ned proteiner i kroppen og det må da erstattes men så heldigvis da, for cirka sånn For å generalisere kan man si at rundt 250-300 gram protein brytes ned i kroppen hver eneste dag. Det må da erstattes. Men heldigvis kan kroppen resirkulere veldig mange av disse. Når det bryts ned, så bryts det ned til aminosyrer. Heldigvis kan kroppen resirkulere veldig mye av disse proteinene, så man trenger ikke å spise 300 gram protein i døgnet. Men man må ha fortsatt en del protein. I leveren for eksempel, der brytes proteinene ned kanskje hver time. Insulin er et protein. Det brytes ned kanskje etter 15 minutter. Og musklene brytes ned kontinuerlig. Og det må da fylles på. Så derfor må du ha protein hver eneste dag, for ellers vil du da ikke bygge opp igjen det som brytes ned. Og den resirkuleringen som jeg snakket om, den er veldig effektiv når du er ung. Så når du er ung, så kan du slippe unna med litt mindre protein, både fordi at du har ... Hormonene på din side, så kroppen kan bygge muskler for eksempel, uten å ha så gunstig tilgang på protein. Men når du blir eldre, så blir den resirkuleringen dårligere, så en 16-åring kan kanskje klare seg optimalt med 1,2 gram per kilo kroppsvekt, altså en viss mengde protein. Men når du da blir eldre, så må du faktisk kompensere med å spise mer protein, fordi den effektiviteten blir dårligere. Sånn at når du bikker 30-40 oppover, så er det faktisk det å spise protein enda viktigere. for helsa di, enn når du er ung. Hvorfor er protein viktig? Nummer en er muskulaturen, og hvorfor er muskler viktige? Folk tenker at muskler er viktige for mobilitet, at du blir sterk og passer på at du ikke faller og sånne ting, men muskler er også en kjempeviktig funksjon for den metaboliske helsen, for det er der karbohydratene forbrennes, det er der karbohydratene kan lagres. Ja. I tillegg trenger du proteiner for alle disse metaboliske tingene i kroppen. Alle indre organer er bygd opp av proteiner, og enzymer, hormoner er proteiner, og alle disse har forskjellige funksjoner. essensielle aminosyrer som er da for de forskjellige tingene. Så hvis du har for eksempel for lite av en aminosyre, så kan det gjøre at da får du ikke nok av det som lager en sånn for eksempel liningen inne i tarmene. Eller hvis du har for lite av en annen aminosyre, så vil du ikke produsere det hormonet eller det enzymet. Sånn at det er en sånn ekstrem helhet da. Men må man spise forskjellige typer protein for å få i seg alle de forskjellige ni-essentielle aminosyrene? Hvis du spiser... Ja, for det som er greia er at... Planter har masse proteiner i seg, men de er da satt sammen av aminosyrer som er gunstig for planten. For at den kan lage blomsten og stengel og bla og alt mulig sånn ting. Så den er jo da ikke den ideelle aminosyresammensetningen for dyr, men det finner du i dag i animalsk. Så hvis du spiser hvilket som helst animalsk proteinskilde, så får du i deg den riktige aminosyresammensetningen som er gunstig for oss. Hvis du spiser så er det kanskje belgfrukter, der er det de og de aminosyrene som er veldig lite. Da må du passe på å spise belgfrukter, men så må du også spise noen kornprodukter. Du må ha forskjellige kilder for å ... bygge det sånn at du får til sammen de riktige aminosyrene. Men det er jo veldig viktig å si da, for de som er vegetarianer og hører på, at de husker på dette. Og det som er det dumme med det er at det er kjempekomplisert. Sånn at hvis du spiser animalsk, så er det bare å spise dette kjøttet, eller egget, eller fisken, eller hva du spiser, og så er det ikke noe mer å tenke på. Hvis du spiser, altså hvis du er veganer da, så om du ikke spiser noe animalsk i det hele tatt, så Da må du være litt skolert. Da må du jobbe ganske hardt for å sette sammen de riktige sammensetningene for å få optimalt med de riktige aminosyrene. Du kan ikke bare lese på innholdsfortegnelsen hvis du kjøper et produkt som er plantebasert, eller gå inn på nett og se hva inneholder en vann. eller hva inneholder sojabønner eller noe sånt. For det ene er jo hvilke aminosyrer det inneholder, men det andre er biotilgjengeligheten. Altså kan kroppen... få alle disse proteinene som står på pakka, og det kan de ikke i planter, for mye er bunnet opp i fiber som vi ikke kan bryte ned. Så det blir veldig, veldig komplisert. Ja, for man må spise mer protein hvis det er bunnet etter fiber, for å få ... Ikke alt tas opp. Ja, alt tas ikke opp. La oss si det står veteprotein. La oss si du spiser en frokostblanding som består av et eller annet vete, og så står det på pakka at det inneholder ... 8 gram protein, så kan du egentlig bare ta utgangspunkt i at du får bare opp fire. Det kan bare være halvparten du får i det. Det er også en av de tingene som bekymrer meg litt med hvordan barna våre er nært. Dette med barnehager, at nå skal det plutselig ikke være, jeg vet ikke om det var animalsk eller om det var bare kjøttet. Hvis du da spiser, la oss si en frokostblanding, som er vetebasert eller et eller annet basert, som jeg i utgangspunktet ikke synes er sunt. Men så har man jo da tradisjonelt sett tatt kumelk, som da inneholder ganske bra med protein, og så har det utjevnet seg, og så får du nok protein. Mens nå som det da har blitt litt mer fokus på plantebasert, og at det er så sunt, så kanskje har man da mandelmelk eller havremelk eller sojamelk eller noe sånt. Og så er det plutselig, og det vet jo ikke den gjennomsnittlige mamma eller barnehagetante, at da plutselig blir tilgjengeligheten på protein så mye lavere at man da, hvem vet, dette er komplisert, kanskje man ikke får i seg så mye protein som er optimalt for helse. Hvis du som barn ikke får i deg nok protein, så påvirker det muskelproteinet, og antall cellekjerner som er i musklerne, det blir satt litt når du er ung. Så det kan gjøre at du aldri vil få ut potensialet ditt innen muskelmasse som voksen. Og det er igjen da, du kanskje ikke kan bli olympisk mester i bryting, men det har jo dette med den metaboliske helsen å gjøre. Og når du blir eldre, så er det jo veldig viktig at du har en... muskelmasse som er livsreddende når du blir gammel da Det her er så vanskelig å diskutere, Thomas. Jeg synes det er, det som du sier, det er blitt veldig polarisert. Jeg er fullt ut trua på at man, og det har jo de vist i Lommelinda, at man kan leve lenge hvis man spiser vegetarisk. Også vegetarisk er jo en ting, for vegetar, da kan du jo spise egg og melk og sånne ting, og da er det ikke noe problem i det helt tatt. Nettopp, ikke sant? Så det er det som er så viktig å forstå det at veldig mange vegetarianer for å gi seg mye animalsk protein. Mens vegansk, det har vi veldig, veldig lite forskning på. Vi har ikke lange studier på det enda. Og Det er jo mange som rapporterer om at de får en mye bedre helse etter at de har gått over til vekansk kosthold, så jeg kan jo ikke si at det er ikke stemme. Men det er mange som rapporterer at når de har vært en stund, så får de veldig dårlig helse. Nettopp. Og det kommer jo an på, hvis du går fra den standard vestlige dieten, som er to... toroposer og veldig mye prosessert, så er det jo uansett hvilken retning man tar, om det er rett ut i venstre med vegan, eller rett ut i høyre med carnivore, så vil du få en bedre helse. Det er ikke da egentlig hva du spiser som gir deg bedre boost i helse, men det er alt det du slutter å spise. Og det er det som bekymrer meg også. Hva erstatter vi animalisk protein med når vi kutter det i barnehagene? Hvis man erstatter det med noe som er sunt og bra for barna, og gir masse proteiner, så kan det jo være bra. Men det jeg ser en tendens til, er at det er veldig sånn, ok, vi har ikke mer kylling, så nå har vi noe som smaker som kylling. Og hva er det laget av? 10 000 Det er ultraprosessert, deluks Det er ultraprosessert, og det at vi fikk det inn i kostholdsrådene dette med ultraprosessert mat er jo bare helt horribelt i og med at vi har såpass mye forskning på det nå Men det er en ting jeg vil si hvis vi skal fullføre dette med proteiner, som jeg kunne snakket om i timesvis. Fordi kroppen bryter ned protein kontinuerlig, så det må hele tiden erstattes, og det erstattes hele tiden. Og måten da for eksempel leveren erstatter sine proteiner, det er at den kan bryte ned muskler. Muskelen er på en måte et reservoir for aminosyrer, Når du sover om natta, så brytes musklene dine ned, og så bruker kroppen de aminosyrene til å gjøre alt det andre, metaboliske og alt som ikke har med muskelmass å gjøre, blir opprettholdt. Men for muskeloppbygging, det er litt annerledes når det kommer til proteiner, fordi det å bygge muskler, det er ekstremt. kjempe energikrevende. Så det gjør kroppen kun når den virkelig har en god dose med protein tilgjengelig. Og sånn som kroppen registrerer det, så er det spesielt en aminosyre som heter lusin, som er den aminosyren som da trigger muskelsyntese, eller mTOR, jeg vet ikke hvor... Som trigger muskeloppbygging. Muskeloppbygging, ja. Og da viser det seg at hvis du for å sette i gang, eller for å trigge muskelbygging, når du ikke spiser, så er du katabolisk, da brytes muskelen ned. Og så når du da får et måltid, så er jo da målet å snu dette, og utnytte at da skal musklene bygges opp igjen, og det skjer kun i forbindelse med måltid. Og da må man spise, da må man få i seg en viss mengde av dette aminosyren, lusin, for at den skal trigges. Ja. Da har vi dette med måltidstiming og hvordan man spiser. Det som vi har blitt lært, som har vært litt sånn Pløst å vete at, er at man skal spise mange måltider i døgnet, ikke sant? Helst ti. Ja, minst. Men hvis du da har sovet hele natta, og du er katabolisk, muskelen brytes ned, og så har det lurt deg at når du da skal spise frokost, så må du få i deg nok protein til å trygge muskeloppbygging. Hvis du da spiser... en veldig proteinfattig frokost da. Cornflakes. Cornflakes med soya melk. Eller, jeg vet ikke hva folk spiser til frokost lenger, men i hvert fall, i gamle dager. Luff med nougat i. Ja, ja. I gamle dager så spiste man egg og bacon og sånne ting, ikke sant? Men poenget er at hvis du da, det første måltidet, Hvis du går og småspiser, i stedet for å spise ordentlig på en kommitte til et måltid, så trigger du aldri muskeloppbygging. Så hvis du da våkner om morgenen, og så spiser du et måltid som er litt sånn 10 gram protein, så kanskje du tar deg en proteinbar som inneholder 10 gram, that's it. Så er du fortsatt katabol, da trigges ikke muskelbygging, og så går du noen timer frem, og så spiser du et lite måltid, noen snacks til. Da går du gjennom hele dagen uten å trigge muskeloppbygging. Det vi da lærte er at frokost er det viktigste måltidet i døgnet, og på en måte kan vi faktisk si at det er det, men Det kommer an på når du spiser frokost, for min frokost er jo på ettermiddagen. Men det første måltidet du spiser etter en lang periode uten mat, det bør være proteinrikt, ellers så setter du ikke i gang denne muskeloppbyggingen, og da vil du bare miste muskelmasse. Det her er superspennende. Hvor mye ... Hvor mange studier har vi på dette nå? Dette er masse, masse, masse. Så dette er ganske trygt å si nå. Igjen, Richard Horton, 50 prosent av alle studiene som publiserer seg feil, så jeg skal ikke være skråsikker på noe. Men jeg er jo så nørd at jeg kan ramse opp mine favorittproteinforskere. Det er liksom Gabriel Lyon, Doug Patton Jones ... Layne Norton, Stu Phillips og kongen av dem alle, Donald Lehman. Så det kan folk google hvis dere blir veldig interessert i akkurat dette. Men igjen, det blir det, det er veldig spennende. Jeg kan jo snakke med deg om tusen ting, for at nå får jeg veldig lyst til å snakke med deg om fasting, men det jeg skjønte at du... Vi snakket om tørrfasting i stedet for de... Ja, ja, ja, for at jeg drikker vann når jeg har fasta, men... Men igjen da, grunnen til at... at fasting, det kommer an på hvem du spør, men det er enkelt, hvis du er en proteinforsker, så vil du være litt skeptisk til fasting, fordi du ser den effekten det har på å tære på muskelmasse. Hvis du er en forsker som forsker på, la oss si, metabolisk helse, eller du er en... Da vil du være veldig profasting, da. Så det kom litt an på sånn... Men der igjen, da må man komme opp og få denne helhets... Ja, for det er veldig sprikende. Jeg har lest en bok fra Peter Atia, som er en lege i USA. Jeg kjenner ikke han. Han var jo før fasting, og nå har han blitt mer og mer skeptisk, fordi han mener at vi kanskje ikke får i oss nok protein, og han mener at muskelmasse er så utrolig viktig for helsa våre. Ja. Hva er dine tanker om det? Nei, altså jeg har jo inntil ganske nylig praktisert det som kalles OMAD, One Meal A Day, altså jeg har spist en gang i døgnet, og det Det har funket ekstremt bra for meg, vil jeg påstå. Jeg har ganske god track på kroppskomposisjonen min. Jeg vet hva jeg veier, og jeg vet hvor sterk jeg er, sånn at jeg har ikke mistet styrke eller muskelmasse, selv om jeg har praktisert å spise en gang i døgnet. Men hvis du spør disse proteinforskerne, så er det sånn at ... Jeg da optimalt sett trenger ut fra min alder nå, kanskje 1,6 eller mer gram protein per kilo kroppsvekt. Det vil si at jeg trenger kanskje 130-140 gram proteiner i døgnet. For at muskelmassen skal opprettholdes. Men så er det sånn at når du da, jeg sa at du må ha minst 30 gram for å trigge muskelbygging, Men det er en øvre grense også, for det viser seg at hvis du spiser mer enn 60 gram, så klarer ikke musklene å bruke det. Proteinene blir brukt, men de blir ikke brukt til muskeloppbygging, de blir brukt til alle de andre tingene protein trengs til. Så hvis jeg da har en intermittent fasting spismønster, hvor jeg da spiser en gang i døgnet, så i hvert fall i følge denne forskningen, så kan jeg kun få i meg muskler, 60 gram protein som går til muskelmasse, og det er da ikke nok for meg. Så nå spiser du flere ganger om dagen? Så nå prøver jeg i hvert fall å spise flere ganger om dagen, men det blir jo fort at jeg ikke klarer det, for tiden går, og plutselig er det middagstid. Men også er det sånn, ja, den forskningen sier det, men den stemmer jo egentlig ikke helt med min min oppfatning av hvordan jeg forsker på meg selv, sånn at jeg har til og med diskutert dette med han Don Lehman. Kan det være sånn at hvis du lever sånn og sånn og trener sånn og sånn, at det faktisk, og du trener opp kroppen til å spise kun en gang i døgnet, kan den da ta opp mer enn disse 60 gram? Han trodde ikke det da. Men derfor så har jeg hvertfall hatt som en intensjon å prøve å spise i hvert fall to ganger denne. For hvis jeg spiser to måltider med minst 60 gram protein, så er jeg i hvert fall oppi 120 da. Ja, så jeg leste en artikkel om det i Aftenposten der han... og kan hete, Sondre Sundby hadde sjekket deg på Holmenkolmen treningslab og han hadde jo ingen trua på noe av det du gjorde, men han sa jo at du var i sjokkerende skoform. Nei, jeg synes det. Det er jo veldig lett, det er jo bare å og ikke spise godteri, ikke spise kake, ikke spise pasta, ikke spise pizza, ikke drikke øl, trene to ganger om dagen, sove 8-9 timer i døgnet. Det er jo hvem som helst som kan gjøre det. Men er det ikke da fascinerende at våre toppidrettsutøvere spiser pasta og godteri og ris og alt som er av karbohydrater? Ja, det er helt sykt. Hvorfor er det sånn? Nei, vi er jo opplest å vete at det er sukker vi må til for å prestere. En av mine favorittforskere, en som heter Dr. Richard Johnson, som egentlig er en nefrolog, altså en nyre, men dette her er så ekstremt interessant at dette burde vi kanskje bare hatt som en egen podcast. Jeg inviterer deg tilbake, ja. Det er dill. Men han begynte egentlig å forske på blodtrykk, og det var jo salt, det var jo det opprinnelige, det man trodde var problemet med høyt blodtrykk. Og så gikk det litt videre, og så fant han ut at det var jo ... Urinsyre er en ting som er veldig forbundet med høyt blodtrykk. Men hva er det da som skaper urinsyre i kroppen? Jo, urinsyre er veldig forbundet med sukker, spesielt fruktose. Å, det er så spennende! Og så er det bare en kaskade av hormoner i kroppen. Da ser man... den enorme skaden som sukker gjør, og hvordan det egentlig sånn, altså det bunner i at, jeg leser fem bøker samtidig nå, og en av bøkene jeg leser er den siste boka hans, men som da bunner i at spiser du så trigger du en sånn switch i kroppen, som egentlig, det er en fantastisk switch, for det er det som gjør at vi fortsatt eksisterer som art nå, det er at du går inn i en sånn, du blir insulinresistent, du får lavere forbrenning, og du lager fett, og hadde det ikke vært for det, så hadde vi ikke eksistert som art lenger, men det er veldig lite gunstig for oss nå i vestlig verden som har tilgang på mat hele tiden, for da er vi konstant i denne kraften, skrudd på denne bryteren da. Og selv om du da, altså det forskningen viser er at han på en måte mener at det er fruktose da, som er en av de store, store grunnene til metabolisk syndrom og overvekt og nesten alt som er av sykdommer. Men så viser det også da, når man har gjort studier på råtter da, for man kan jo ikke gjøre dette her på mennesker, at hvis man får Så høyt kalorintak er et av problemene med fruktose, for det gjør at du blir mer sulten, og du blir leptinresistent, det vil si at du blir ikke mett. Men hvis man da fortsatt ... Så det er jo det virkelige liv. Grunnen til at vi overspiser er sannsynligvis fruktosen, som igjen lager den urinsyren, og som gir en stress på mitokondrien vår, og gjør at forbrenningen blir lavere, og sulten blir høyere. Men så viser det seg at hvis man ... I et laboratorisetting gjør at man fortsatt spiser en høy karbohydratdiett, men man begrenser kalorientaket, så legger ikke disse råttene på seg. Men hvis du er inne i dem ... så var de fortsatt de samme problemene. Da var de fortsatt fettlever, høye triglycerider, høyt blodtrykk, insulinresistent, høyt blodsukker. Så disse idrettsutøverne som driver og bøtter ned på så veldig mye sukker, Og så ser de slank ut på utsiden, fordi at de forbrenner alt dette. Men hvordan ser det ut på innsiden? Det lurer jeg på, da. Og hvordan helse får de etter karrieren er over? Fordi rett og slett denne mengden sukker, den har en sånn... trigger en kaskade av hormonelle ting som skjer i kroppen, som gjør at du rett og slett blir vetabolsk syk. Akkurat dette har jeg blitt veldig fascinert av de siste par årene. Hvordan glukose påvirker kroppen vår. Ja, men egentlig fruktose da. Ja, men i borsukker er det jo glukoset, Det er 50-50. Så vi får jo i oss veldig mye fruktose. Ja, det er jo ingenting som inneholder kun glukose. Eller jo, poteter og stivelses... Men det som da også viser seg, er at hvis du har spist... nok sukker over en periode, så trigges et enzym i kroppen som gjør at, som du da plutselig får, som gjør at kroppen kan omdanne glukose til fruktose. Så når du først har trigget det, jeg tror det heter... Aldos reduktase, tror jeg det heter, det enzymet. Det vil si at når du er ung, og du ikke har det enzymet, så kan du spise masse poteter og holde på det som du legger ikke på deg, men når du først har gått for lenge med å utsatte kroppen for sukker, så begynner leveren å produsere dette enzymet, Da vil du produsere fruktose av stivelsespoteter og sånne ting. Da hjelper det ikke at du ikke spiser fruktose, for da lager kroppen fruktose. Det som jeg synes er så komisk, var at det var i stund der fruktose var sett på som sundere enn glukose. Fedon hadde egen produkt som var rent fruktose. Så viser det seg at Fruktose er det absolutt verste. Det finnes noen som har en sykdom som heter fructoseuria. De mangler et enzym, fruktokinase, som gjør at de kan ikke fordøye fruktose, i hvert fall i den pathwayen som den foretrekker. De kan spise så mye sukker de vil, og det legger ikke på seg, og de får ingen metabolisk sykdom. Nå viser det seg at de som har det, har ikke så veldig interesse av sukker heller, men de som da ikke kan forløye fruktose, de tåler sukker som bare det. Og igjen, nå skal jeg ikke være konspiratorisk, men Dette er en sånn ting som bare irriterer meg noe voldsomt. Jeg fikk med meg at det var flere legemiddelfirmer som hadde forsøk å utvikle en fruktokinaseinhibitor, som ville gjøre at du ikke kunne metabolisere fruktose. Det så skikkelig lovende ut, og alle har bare lagt ned De har avsluttet prosjektet uten å lage noe sånn. Det er sånn, jeg begynner nesten å lure hvorfor det. Kan det være fordi at hvis det kommer en sånn fruktokinase-inhibitor på markedet, så vil det gjøre at veldig mange av de metaboliske sykdommene vi har, vil bare forsvunnet da. Ja, men igjen, jeg har ikke så trua på sånne easy pathways. At du ikke tror på det? Sånne lettvinte løsninger. Nei, jeg er helt enig. Det har jeg ikke det hele tatt jeg heller. Men det er superspennende saker det du snakker om her, og det er kjempeviktig informasjon, og det er alt for litt snakk om. Og jeg tenker at ... I alle de sånn ultrareprosesserte matvarene, så er det veldig mye high fructose corn syrup. Og det er verre, for som du sa, så er jo da bordsukker, sukrose, det er jo på en måte krystallisert, så det er 50% glukose, 50% fruktose. Men i da flytende high fructose corn syrup, så kan de justere det helt selv, og da er det jo ofte mer fruktose. Og grunnen er jo at glukose, det er jo det ... Det er det kroppen kan bruke som energi. Det er ikke så veldig søtt. Mens fruktose er det som gjør det veldig søtt. Ja, det er tre ganger søttere. Jo søtere en ting er, jo mer fruktose er det i deg. Ja, og det er jo det de gjør med godteri til barnet. Også er det billig, ikke sant? Så det er veldig, veldig søtt. Og masse fruktose i masse av de små godtene og ... Ja, men igjen tilbake til sånn prosessert måte, jeg har jo, jeg vet ikke om det er noe sånn, de som lytter her er de samme som også lytter til blant annet Olsgang V og sånn, men jeg har jo lenge snakket om at jeg skal ta en sånn grunnig gjennomgang av salt, for det er også en ting jeg er ganske opptatt av da. Så jeg kan jo bare tease litt da, for jeg er jo egentlig veldig prosalt, men det kommer jo, alt er jo så komplisert, og det er jo så mange ting som spiller inn, men så viser det seg at det, Hvis du spiser mye salt, eller hvis du er dehydrert, så fører det også til denne ensymen som omgjør glukose til fruktose i blodet. Så hvis du har litt høyt blodsukker, og i tillegg spiser saltmat, eller du bare er dehydrert, så produseres det masse fruktose i kroppen. Hva i alle dager? Det forklarer blant annet hvorfor for eksempel at det pomfritt er så fetende For da har du alle disse karbohydratene som er i potet, som da ikke inneholder fruktose, men så er det jo gjerne salta ganske bra. Så da får du høyt saltkonsentrasjon i blodet samtidig med at du får høyere blodsukker. Og da er det bare full fres på å omdanne til fruktose. Egentlig så omdannes det først til sorbitol og så til fruktose. Så det vil si at ... Hvis du spiser tygg i en del sånne ting, med en sånn kunstig setning, eller med sorbitol, og tenker at det er sunt, men da må man ha i bakhodet at sorbitol kan gjøres som til fruktose. Det er superspennende å høre. Jeg må invitere deg tilbake, Thomas, for vi har masse, masse å snakke om. Men før vi avslutter, så må vi også snakke om at Nå har vi snakket om animalsprotein, vi har snakket om fruktose og glukose, men det er jo veldig viktig for tarmflorene våre, bare for å ta en full circle, at vi får i oss grønnsaker, at vi får i oss fiber. Du rister litt på det. Jeg er ikke uenig. Veldig ofte når vi vokste opp, så var det sånn at du må spise ... Du må spise fiber, for det er bra for konsistensen på avføringen. Men det kjøper jeg ikke. Men det er en del tarmbakterier som trenger at disse fiberne som mat. Det vet vi jo. Det vet vi jo. Så derfor trenger man eventuelt fiber, det er for tarmbakteriene og ikke for konsistensen. Så det passer jeg på. Ja, det er veldig bra. Men spørsmålet er da hvor store mengder trenger man? Men så tenker jeg, vi er jo opportunistiske etter, ikke sant? Vi hadde ikke tilgang til kjøtt hele tiden, vi hadde heller ikke tilgang til fiber hele tiden, vi spiste det som var. Så jeg ser for meg da at vi kunne gå ganske lenge uten å få i oss animalsk protein, og kunne leve da på bare plantefiber over lang tid, og motsatt. Mhm. Så jeg tror at kroppen vår er robust til å takle veldig, veldig mye. Jeg har egentlig også litt tro på sesongbasert spising. Jeg tror at mye av de tingene vi spiser har hormonelle effekter på kroppen, som kanskje også forteller kroppen hvilken årstid vi er i. Så kanskje i visse tider av året forventes det kanskje at vi spiser ... bær og frukt og sånne ting. Også på andre årstider, så kanskje ikke. Men spiser man da for eksempel masse bananer i januar, så tror jeg kanskje man kan lure kroppen til å tro at det er en annen årstid enn det er. Og det ser man jo i dyreverden, at hvis du da for eksempel altså dyr har en tendens til å følge en syklus, hvilken tid på året de legger på seg, og når er de minst kroppsfett, når er de mest, og sånne ting. Og tar du å ... gjør at et dyr sulter, og så ved å ikke gi det mat, og så gir det tilgang på mat igjen, så vil det faktisk ut fra hvilken tid på året det er, påvirke hvordan det begynner å spise igjen. Sånn at hvis det er på høsten, da vil den ha økt Fett masse, mens hvis det er tidligere på sommeren, så vil den ikke det. Så det er faktisk mye som tyder på at det er naturlig for oss å spise sesongbasert, og da spiser man heller ikke det samme året rundt. Vi er mye mer komplekse vesener enn vi tror vi er. Det er vel kanskje konklusjonen her, fordi det er så mye vi ikke vet. Men jeg synes det er skikkelig, skikkelig artig å snakke med deg om dette, fordi du er også veldig fascinert over det, og du er sånn som meg som leser fem bøker om gangen. Jeg klarer liksom ikke å lese en bok om gangen, fordi det kommer jo an på humøret mitt. Noen ganger er det sånn at jeg leser den ene boka jeg leser, for hver kanskje femte boka, linje jeg leser, som jeg legger ned boka og sitter og tenker, wow, det var fascinerende. Her må jeg bare legge den frem, for dette her må fordøyes litt over tid, så da kan jeg begynne å lese en annen bok i mellomtiden. Jeg leste nettopp boka The Gut-Immune Connection av Emmeren Mayer, og den var altså så komplisert. Den var ganske tung. Han har en veldig mye enklere bok tidligere, men den har han gått i dytten på hvordan ... Immunforsvaret og tarmflora og alt hengt sammen. Og da måtte jeg jo, altså jeg gulet alltid ut, men jeg måtte nesten gulet hver side, for det var så mye nytt for meg, og det er veldig sjeldent. Man har jo opparbeidet seg ganske mye. Og da bruker man mye tid på en bok. Men igjen så setter jeg litt lengre. For det er jo forskjell, hvis man leser en krim, så kan man jo bare skumme gjennom. Men skal man lese en del sånne fagbøker da? Altså det er jo ikke en skolebok, men det er jo skrevet av ... fagpersoner, så føler jeg at det kan man ikke røsje gjennom. Det må rett og slett synke litt inn. Det kommer an på hva type bok, men hvis man ikke gjør det på den måten, så vil nesten alt bare glemmes. Ja, nettopp. Vi går inn i en skikkelig spennende tid for dette. Det er så mange forskere og leger og folk som har veldig mye engasjement her som denne kunnskapen og den kunnskapen er mye mer lett tilgjengelig for flere enn du så vi går inn i et sånt kunnskaps i en kunnskapsrevolusjon vil jeg si og så dessverre blir det også et stort kunnskapsskille fra før så var det kanskje et mer skille om hvem som hadde best økonomi og hvem som ikke hadde det men nå er det mer sånn hvem som har kunnskapen til å leve friske gode liv kroppen er fantastisk Ja, men det er det. Ja, virkelig. Den tar vare på oss, og det er utrolig hva den kan tåle. Nå skal vi avslutte for dagen. Allerede? Ja, dette er jo nesten rekord i min podcast. Det har aldri vært så kort, det. Du er så vant til å være som Volkang som går i tre timer. Sju og en halv er vel lengst det jeg har fått. Å, herregud. Jeg lurer på hvor mye lytt den fikk. Jeg merker at jo lengre episoderne mine er, jo mer lytt får jeg. Folk liker lange episoder. Jeg tror faktisk at det er en liten motreaksjon til at veldig mye radio og TV og sånn er veldig kortformat, og man kommer aldri i dybden. Akkurat når det begynner å bli spennende, så er det sånn, nei, nå må vi avslutte. Så jeg tror det er en av de tingene som har gjort podcast så veldig populært. Men en og en halv time er jo langformat. Ja. For det driver jo ikke de vanlige mediene med så lange diskusjoner. Når jeg startet så sa alle at du må bare ha maks 20 minutter. Og mine episoder har blitt lengre og lengre. Fordi man vil jo gå i dybden, og man vil jo forstå hvorfor det er sånn. Og du har en podcast, Thomas. Ja, så jeg har to eller tre, kanskje fire. Hahaha. Men jeg har jo holdt på med podcast selv i veldig, veldig mange år. Men nå er jeg i tenkeboksen om jeg skal bli konkurrent til deg, eller kollega. Vet du hva, jeg blir så glad hvis du kommer ut med en helsepodcast. Vi trenger flere, vi trenger så mange som overhodet mulig. Nå synes jeg det har poppet opp at det er innvare mye, men det jeg egentlig kanskje føler mangler i Norge i hvert fall, er noen helsepodcaster som kanskje er litt mer retta mot menn da litt mer sånn maskulin tenkning og jeg liker jo å være litt sånn ekstrem og teste ut ting dra litt langt tenker at jeg kan gå inn i da ja, det er veldig bra jeg gleder meg til å høre på den og du får se ifra når den kommer så skal jeg lufte det til mine litter da jeg har et siste spørsmål for deg ja Hvis du måtte forlate planeten i dag, og så fikk du vite at du fikk lov til å gi tre råd til hele verdens befolkning, hva ville det vært? Kast TV-en, lag maten fra bunnet, kom deg ut i naturen. Veldig bra. Det likte jeg. Tusen takk for at du har delt så mye god kunnskap med meg og mine littere i dag. Jeg kan ingenting, det er det jeg har funnet ut. Det er så mye jeg ikke kan. Du kan veldig mye mer enn de fleste, kan vi i hvert fall si. Og har du et sted mine littere kan nå det? Det er vel kanskje enklest på Instagram da, MrPimpLawson. Det renner jo inn med Med DM's. Ja, det gjør det virkelig. Ok, så MrPrimplotion også på Twitter. Er du ikke der? Nei. Nei, ok. Nei, men tusen takk for at du ble med. Kjempehyggelig. Og hvis dere synes denne episoden var til nytte, eller synes den var spennende, tenk at noen har behov for å kunne dette, del den med deg, det er sånn vi får ut den viktige kunnskapen. Og med det så sier vi takk for i dag. Har du lyst til å rate podcasten, så er jeg kjempetakknemlig, da når den ut til enda flere. Og med det så sier vi tusen takk for i dag, ha en nydelig dag. Ha det godt.