211. VASKEENTUSIASTEN: en samtale om helse, hygiene og ren moro. med Caroline Heyerdahl

En samtale om helse og hygiene, viktigheten av håndvask og hvordan høye temperaturer dreper midden.
00:00
Podcasten diskuterer utfordringer med familieforhold og følelser knyttet til pengegaver, samt rengjøring og helseoptimalisering gjennom biohacking.
07:51
Snakk om gleden ved å vaske og hvordan det kan være både nødvendig og tilfredsstillende, spesielt med riktig metoder og produkter.
12:57
Det handler om å sette pris på at det er en tanke bak ting, uten å være for perfeksjonistisk.
15:53
Helse og miljøgifter diskuteres i podcasten med fokus på viktigheten av hygiene for å forebygge sykdom og miljøskader.
35:01
Høye temperaturer dreper midd, bruk sauna eller fryser, bytt pute og dyne regelmessig for bedre søvnhygiene.
Transkript

Ny episode av relasjonspodden, ute nå. Foreldrene til en av lytterne holder det mot henne at hun har tatt imot penger og ferier fra dem tidligere. Nå har de invitert henne igjen på tur med lommepenger, men hun vil jo ikke ha de pengene og de problemene som ofte oppstår i etterkant. En annen lytter har fått litt for en kollega. Ingenting skjedde, men hun har så dårlig samvittighet for mannen sin. Skal hun fortelle ham om forelskelsen?

Hør relasjonspodden gratis, der du hører podcast. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Monica.

Dette er Alette. Vi er biohacking-kolleger og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglas på trender og sisteforskning og snakker med verdens toppeksperter innen trening, lifecoaching, helse og biohacking.

Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp, og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår, og med smerke til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!

Gjett hva jeg har gjort, Elgin. Jeg har vasket vaskmaskinen, tørketrommelen og oppvaskmaskinen. Når jeg var i gang tok jeg til og med tørkeskapet.

Og dette kommer jo av at vi har lest boken til Karoline Heierdal, Vaskhjelpen. Den titelen høres kanskje ikke ut som den kuleste boken, men så feil kunne man ta. Jeg gruet meg litt til å sette i gang, men det var rett og slett en Paige Turner. Hun skriver helt utrolig bra og gøy alt, og klarte å gjøre et så kjedelig tema som vasking, hvertfall for meg, veldig, veldig interessant.

Men før vi går videre, hva slags forhold har du til vask og rengjøring, Monika? Først må jeg bare si at jeg elsker denne boken. Jeg kan lese den om igjen, for å si det sånn. Plutselig ble vask noe som var interessant.

Ganske avslappet. Jeg liker å ha det rent, men litt rot bryr meg ikke så mye. Det er ikke alle i huset som synes at bøker og en upakket væske på gulvet er like interessant, men jeg tenker at det ikke har så mye å si. Men jeg prøver å ta flekker, mer enn å vaske i hel klær. Mine klær er litt så vare evig, for jeg passer så kort på dem. De er ikke falmet, og så ser de ganske ny ut, ganske mange år etter de er kjøpt.

Jeg har også alltid vært ganske ordentlig. Jeg har et rykte på meg for å være hun som alltid går rundt med vaskespray. Uansett hvem jeg bodde sammen med, så er det meg som har tatt ansvaret for renål. Det kan være litt irriterende for andre, men sånn har det faktisk vært. Og hjemme hos meg er det veldig mange som snubler i støvsugeren, for den står faktisk fremme alltid, for den brukes nesten hver eneste dag.

Du verden, altså. Nei, du har vasket det da, du, Alette. Jeg lar meg ikke uroe så mye av litt støv. Men noe av det som jeg har vært veldig opptatt av som biohackere og helseentusiaster, det er å få i oss mindre giftstoffer, toksiner altså, og miljøgifter. Det er et stort problem i dag, og vi er eksponert for det som kalles for evighetskjemikalier. Dette gifter som ikke forsvinner, så målet må være å få i oss minst mulig av disse.

Vi, eller i hvert fall jeg, har vokst opp med klorin, salmiak, grønnsåpe, ajax, diverse skolemidler og salo. Alle bakterier skulle tas hasen på. Og veldig mye løfting. Vi hadde finne noe å åpne hele tiden, for det var veldig sunt å få frisk luft. Men er det blitt noe bedre helse på oss av den grunn?

Kanskje ikke. Etter at jeg bodde noen år i Kalifornien på 90-tallet, da denne grønne bølgen med vaske begynte å utvikle seg, så var det veldig sånn hippie-aktig. Synes jeg på starten. Veldig sånn hampete og sånne ting.

Jeg assosierte absolutt ikke disse produktene med renhet. Det var mer lukt for meg, en spesiell type lukt. Men dette har heldigvis Caroline klart å endre på.

Jeg har det også litt fra USA, men jeg kom hjem i 2017. Da hadde duftene begynt å bli ganske bra. Det var ikke noe annet enn bærekraftige produkter vi brukte. Det at Caroline Hedahl begynte å lage sine Sea Soaps, var virkelig en gave til meg og til mange her hjemme. Vasking begynte å bli litt sånn småsexy.

Så det var veldig kult. Vi kastet oss på, alle sammen. For her hjemme var det ganske traust marked før Kaoline.

Vi kastet oss på og fikk ut de kjemiske vaskemiddelene fra huset, og det føltes rent og fresht. Flotte flasker, deilige kluter og gode ingredienser. På benken min står såpeskål, børste og oppvasksåpe, og det er fint med urtene ved siden av.

Nå gleder vi oss til å snakke med Karoline Heierdahl om dette eventyret hun startet. Hvordan hun har revolusjonert det økologiske rengjøringsmarkedet, og ikke minst hva hun kan om rengjøring. Det er helt utrolig, hun er som et leksikon. Shit, jeg fikk meg noen smeller da jeg leste den boken, men dette skal jeg gjøre noe med.

Jeg likte spesielt dette madrassetrikset hennes og lærte litt om i forhold til søvnhygiene og hva man skal ta hensyn til for å optimalisere enda mer der. Det var mye godt å lese i boken til Karoline. Velkommen kjære lyttere til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse.

Kjære Karioline, så hyggelig å ha deg her, og i dag skal vi snakke om dette vaske-eventyret. Men først, hvordan har du den dagen med denne boken din og utgivelsen? Fortell litt. Tusen takk for at jeg får lov til å være hos dere. Jeg er jo først og fremst en trofast lytter, det må jeg si, og synes dere har vært veldig tidlig ute med å snakke om ting som ikke folk har hørt om før.

som jeg har lært masse, og nå har jeg det egentlig ganske bra, for nå har jeg nettopp hatt påskeferie. Men det sa jeg ikke rett før påskeferien, for jeg har jo skrevet en bok, og så driver jeg en bedrift, og det er jo litt mye å gjøre begge deler samtidig. Men det har vært utrolig morsomt, fordi at boken har blitt veldig godt mottatt,

Både bokhandlere, netthandel og også i bibliotekene for de som ikke har anledning til å gå og kjøpe en bok, som jeg synes er veldig hyggelig. Så jeg har det egentlig veldig bra, men jeg skal innrømme det at mange spør hvordan man får det til. Jeg er litt på lære, så jeg skal nok bruke litt tid på å ta med meg noen av de tipsene dere snakker mye om med hvile, ernæring og sånne ting.

inn i livet mitt videre for å komme meg til hekten igjen. Ja, det er hele tiden den balansen vi leter etter. Det er veldig gøy å jobbe. Men Karoline, hvordan startet det egentlig? Hvordan ble du en vaskekjæring? For det er jo ikke så gøy å vaske.

Nei, det synes jo selv ikke jeg. Eller jeg synes jo at det er veldig deilig når det er gjort. Og det tror jeg veldig mange føler. For det er jo noe man må gjøre i større eller mindre grad. Også kan jo noen være veldig ivrig og skal ha full strekk hele tiden. Og andre kan ha en litt mer avslappet tilnærming. Og begge deler er jo helt greit.

Men jeg begynte vel egentlig tidlig som vaskehjelp da jeg vasket huset på prærien, som vi kalte det hjemme i Bærum, hver torsdag som 15-åring eller noe sånt. Og det byttet broren min og jeg på, og da fikk vi ukkpenge for det. Så det var jo noe vi på en måte måtte.

Og så hadde jeg en ganske rotete mor og en far som jobbet ganske mye. Så jeg har alltid husket, men det var rent. Og så fikk vi ikke lov til å hjelpe til med vaskemaskinen. Det var akkurat som det var noe vanskelig. Så da jeg flyttet for meg selv, som 18-åring i Frankrike,

skjønte jeg at det var en del ting jeg ikke hadde lært. Jeg kunne skure gamle furugulv og antikviteter, men jeg kunne ikke fjerne blodflekker når jeg hadde et uheld, og den franske madamen kom, og jeg skulle prøve å forklare dette. Det var dødsflaut.

Men boken din, VASKEHJELPEN, er skikkelig kul. Monika, jeg har pratet om den i Dagesvis nå, og bare lært så utrolig mye. Du gjør jo vasking nærmest litt sexy, synes vi. Men synes du selv det er gøy å vaske nå?

Apropos det ordet du brukte, så er jo en av mine motorer, det er jo å vaske dusjen naken, faktisk. Og det er jo sånn folk ler litt av, og særlig menn, de ler veldig av det. Men som jeg sier, vet du hva, gutter? Her kan dere sette dere ned på knærne, eller på huk, uten at konen eller samboeren eller noen andre ler av dere, og skrubbe dusjveggen. Fordi at hvorfor, altså litt sånn alvorlig da, så er jo min bakgrunn fra at jeg jobbet i

med merkevarer i mange år, både litt hjemme og litt ute. Og så skjønte jeg ikke hvorfor vaskemidler skulle være usekse. Fordi det er akkurat som om noe man gjør hele tiden ikke blir tatt på alvor. Både ingrediensene som da er rett og slett, og det kan jeg jo si her når jeg sitter med dere som er jo i

cutting edge på helse, at det er jo giftig, rett og slett, mye av det, toksisk, og i tillegg den kombinasjonseffekten med alle mulige andre ting, både ultraprosessert mat, maling, interiører, alt vi ommiljøgifter, er farlig. Så hos meg var det en sånn

bondevett, tror jeg, instinkt, som slo ned som et lyn da jeg ble gravid i 2000. Jeg kom hjem og hadde bodd i USA og skulle vaske et hus. Jeg sto foran vaskemiddelhyllene, og så tenkte jeg bare sånn, jeg har ikke lyst til å bruke penger her.

Og bare den der følelsen som forbruker og har jobbet med kosmetikk og hvor alt er sånne ting du har lyst på bare fordi at forpakningen er så fin. Og så tenker jeg, her står jeg med lomboken full og et behov for å få noe gjort. Og så er det ikke noe jeg kan bruke pengene på.

Hva er det som ikke skjer, som burde skje her? Og så fødte jeg noen barn og gjorde litt andre ting, og så tok jeg imot til meg og startet min egen serie som heter Seize Hopes, som er foranledningen egentlig til boken. Selv om boken ikke handler om det, den heter Vaskehjelpen, for det er en generell bok om vask og andre merker og natron og salt og hva du kan bruke, men

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke vask, som er noe som er så deilig, ikke også kan føles nettopp litt deilig, da. Og det er det jo. Nystråket tøy, eller nybrettet tøy, eller at noen har ryddet kjøkkenet, vasket kjøkkenet for deg, det er jo på en måte en kjærlighetserklæring i at man chipper inn og hjelper til hjemme. Ingen har jo lyst til å bo sammen med en som gir blankef.

Nei, det er ganske uattraktivt hvis man gir blanke F, men på en annen side så kan det også bikke over til å bli overkontrollerende. Kjenner du litt på det også? Ja, og det er jo det veldig mange er opptatt av. Det er sånn som man ofte får høre som kvinner da, som er jo vi som ofte kjøper en ting at det er viktig å ikke bli hysterisk. Da kommer disse gamle fordommene i, og da er det sånn som jeg kan si hjemme. Det er sånn, hvorfor skal man egentlig suboptimalisere?

Akkurat som med helse og overskudd og sånne ting. Hvorfor er det galt å ikke ville ha gøgg på kjøkkenbenken? Eller snusposer på fortevet? Eller at det lukter vondt i gangen?

at jeg skal drive og unnskylde det at jeg er gæren for det, vet du hva? Det kjøper jeg bare ikke. Og da er jeg veldig ærlig, sånn personlig, at jeg synes det er mye kulere å komme hjem til noen det bør ikke være, ikke sant? Sånn som nå sitter vi i et kjempehyggelig studio hjemme hos en av dere, og en har nettopp kommet hjem fra ferie, og det er litt begger og rot og hyggelig å ha en trampoline på snei, ikke sant? Det er jo ikke sånne brettekanter her, men det er hyggelig å komme inn her.

Så det er ikke noe at man behøver å være gæren, men det har noe med at det er en tanke bak ting. Da betyr det for eksempel at hvis jeg hadde sett at kluten din lå veldig ekkel i kommen, så hadde jeg syntes det var litt sånn, ordentlig, hun har ikke fått med seg det.

Men jeg dømmer jo ikke noen for det. Da tenker jeg, ok, hun kan andre ting som ikke jeg kan. Men det ser jeg at du ikke gjør da. Men det er jo ikke noe om det er litt rotet eller støvet i kantene, men du behøver liksom ikke å være pertentlig, for det er ikke noe hyggelig. Ingen liker det at noen kommer og puffer puten i det du reiser det. Veldig gode poeng, og jeg er helt enig. Vi har jo sikkert alle våre triggerer til å ha med i livet generelt, men også når det gjelder vasking for eksempel, så hater jeg at det er

smør oppe i sultetøyet eller den kluten oppe i vasken. Det er sånn som virkelig for meg å plukke på alle kanter. Har du noen spesielle trigger på vasking og rydding som du bare, ja, du blir bare gærne av? Ja, akkurat det med kluten er litt interessant at du tar opp fordi det er noe som er veldig særskandinavisk. Fordi en av de tingene som redaktøren min har vært litt sånn på at jeg er jo veldig interessert i kulturhistorie og da blir jeg ofte

Stopp nå, ikke snakk for mye om det, men jeg må jo bare si det at det er noe av det som irriterer meg, og det er også noe av det som er veldig særskandinavisk, fordi at vi bruker klut, mens i resten av verden så bruker de jo svamp. Og der er det til og med vært et EU-prosjekt med, som jeg også skriver om, hvor man finner ut av hva som er mest miljøvennlig og mest hygienisk.

av kost og klut versus svamp, og da vinner jo rett og slett den skandinaviske modellen. Så noe av det jeg kanskje synes er det enkleste man kan gjøre, det er kluten, akkurat som du sier, kjøkkenkluten, at man bytter den ofte,

at man henger den opp. Jeg henger den helst ikke oppover kranen, for jeg synes det er litt sånn ekkelt når jeg skal ha vann. Her er folk veldig forskjellige. Nå kommer vi inn på de der detaljene som folk nå, det er lov å lære litt nå, dere som hører på. Men også er det å lære folk at du kan brette kluten i fire slik at den får åtte kanter, for eksempel hvis du vasker toalettet, som gjør at du sparer tid og vask.

Det er egentlig litt som en verktøykasse. At noe du har med deg i livet som du har først lært det, så er det bare veldig greit. Det er ikke noe jordel i med det. Det er bare praktisk, og så holder man seg sunn og frisk. Fordi man får ikke bakterier og blir forkjølet, i hvert fall i mindre grad.

Så helse er viktig midt oppi dette faktisk. Apropos når vi er på kjøkkenet og det med kluter, så har jeg skrevet litt, og en fyr jeg er litt opptatt av som var en lege som døde på sin sykehus. Han ble tvangsinlagt som heter Ignaz Semmelweis.

Og han var mannen som skjønte at man måtte vaske hendene fordi han jobbet på sykehus hvor man da både behandlet, man gikk fra likstuen og rett over i barsel uten å vaske hendene. Og kvinnene døde jo som fluer, ikke sant?

Og så var det han som turte å si at kanskje hvis vi vasker hendene, han så en sammenheng her, før bakteriene ble oppdaget. Og han ble jo rett og slett frapatt sitt medisinske, han kunne ikke praktisere lenger som lege, og han ble tvangsinlagt. Så det er jo noe med det med helse og at noen har banet vei for at, nå sitter vi her noen år etter korona,

såpe, hygiene og helse henger sammen. Og så er det en del ting du kan fikse hjemme selv veldig enkelt. Men man lærer det ikke lenger, hverken hjemme eller på skolen. Nei, og dette bringer oss over til miljøgifter. Vi snakket litt om det i stedet når du nevnte hvor omringet vi er av det. Men når ble vi oppmerksom på dette? Og hva er evighetskjemikalier? Og hvilke av disse miljøgiftene bør vi være mest redde for?

Dere har jo snakket mye om miljøgifter og hatt noen veldig gode episoder, må jeg si, før. Så jeg skal ikke nødvendigvis gå i detalj med hver enkelt av dem. De lister jeg også i boken. Men det viktigste vil jeg si er at jeg var på dette her da jeg bodde i New York.

Da var det en organisasjon som heter Greening Our Children på Mount Sinai Hospital i New York, som fant ut at når de sprayet alle lekeplassene til barn med sånne antikakkelakker og sånn, og mot ugress, så mente de at det ikke var så veldig smart.

med rett og slett ugressbekjempende midler som nå har fått det eufemistiske navnet plantevern i stedet for det det egentlig er som er en miljøgift. Det er ikke plantevern, det er en miljøgift.

Da begynte jeg første gang å lese om det som heter cocktail-effekten. Da jeg kom hjem og begynte, før jeg begynte med vaskemidler, så jobbet jeg som distributør av kosmetikk, økologisk kosmetikk og mat. Jeg hadde en matserie som heter René Voltaire, og så hadde jeg også introdusert en dansk serie, Rudolph Care, som dere kjenner på det norske markedet.

Da jeg skulle selge inn dette her i Norge, og jeg snakket om cocktail-effekten, så husker jeg at de innkjøperne den gangen, han ene, det var en godt voksen mann, han spurte cocktail-effekten, selger du drinkemikser? Det var i fullt alvor. Folk hadde ikke hørt om dette her.

Så jeg var jo litt sånn rar den gangen. Men jeg hadde en sånn veldig sånn teft om at dette her er kjempeviktig. Og dette kommer til å bli mye viktigere. Og dette er sånn litt sånn elefanten i rommet som vi ikke tør å snakke om enda. Så jeg vil si at det begynte rundt slutten av 90-tallet ble jeg kanskje bevisst på det.

Så lavde jeg min egen serie hvor jeg har en liste over ingredienser som jeg mener er helt uansvarlig å vaske med og har ikke noe i et vaskemiddel å gjøre. Grunnen til at det kom inn i vaskemiddelet var at det var billig, stabilt,

og at industrien kom på banen som tok over fra bestemor og bestefar som at man hadde soda og lut og salt og disse tingene og eddik hjemme. Så jeg vil vel si det at det kom i industrialiseringen og velstandsvekstene har vært viktige for at kvinner kan gå ut i arbeidslivet og sånn, men

Det har jo også vært et element av at man kanskje kunne, når man så hvor det gikk, så burde man være førevar og si kanskje vi skulle lansere et alternativ til det vi har holdt på med alle år, og ha klor og salmiak som antibiotika på samme måte som det, og så komme med bedre

Alternativer rett og slett til forbrukeren. Jeg går litt i fleisen på de store her, men det føler jeg er jobben min. Som noen sa til meg, at innovasjon kommer ofte ikke fra de store. Det er sånne små hissepropper som meg, eller sånne vaskekjæringer mot strømmen som jeg blir kalt.

Jeg gidder faktisk ikke å selge skyldemidler, for jeg mener at det inneholder blant annet noe som heter kateodiske tensider som skifter kjønn på mått utenfor renseanlegg. Et stoff som heter MI som er i maling og mye vaskemidler som var lov til og med i Svanemarket produkter da jeg lanserte. Nå er det ute da, og Svanemarket gjør en viktig jobb. Det er ikke det, men jeg kan hoppe over jæret der det er aller høyest. Vi har ingen hensyn til å ta, hvis det er en ingrediensferi tydelig om, ut.

Og det fine med dette her, det er jo at du behøver ikke kjøpe noe. Av meg i hvert fall, du kan lave ditt eget. Så det er jeg litt opptatt av at man rett og slett kan som forbruker, og særlig hvis du er ung. Vi har jo anmøtt og gitt fra oss de miljøgiftene vi skal.

Skrek og gru, men til alle dere som er yngre og lytter og hører på sånn, det med å bytte ut det du vasker med og smører på deg er så enkelt og en vanlig sak. Jeg er veldig glad du sier det.

at det er enkelt og en vanesak, for det er faktisk en av de tingene vi kan ta. Det er så mye vi ikke har kontroll over, sånn som vi lever nå, men dette er faktisk noe som gjemmer oss alle, hvor vi kan ta bevisste valg hver eneste dag. Jeg vokste jo opp med klorin og alt dette her. Jeg er helt gremmest når jeg tenker over det, men vi hadde kanskje ikke så mange andre gifter. Blir det rent nok uten denne klorin, Caroline?

Det er det du gjør, vet du. Og det visste jo faktisk åldre mødre, for det var jo de som vasket før. Og det som er interessant nå, også sånn kulturhistorisk, er jo at noen av generasjonene sett, og sånn, alle deler jo. Så det er sånn, liker du å støvsuge eller liker du å vaske badet? Du gjør det, og jeg gjør det. Men hos oss så var det jo som regel bestemødre eller åldremødre, eller også kanskje for vår generasjon i stort sett mødre som gjorde det.

Men det blir rent. Unntaket når det ikke blir rent, det er hvis det er alvorlig sykdom. Og det er litt viktig å si at har du for eksempel vært uheldig å få en kyllingfilet fordi du ikke kjøper fra en som er øko og godkjent, så må du klore for eksempel. For det tar 100% og dreper alt liv. Også de gode bakteriene.

Men vi holder jo en standard, altså alle som laver, som min serie, vi må jo følge noe som heter Vaskemiddelforordningen, som er et EU-regelverk. Så det er litt viktig å si at det er ikke noe sånn koselig vi laver, og så godt det lukter, og det ble litt blankt og fint. Nei, ikke sant? Vi må fjerne bakterier, og dette er regulert da. Så det er veldig viktig å si.

Når du bruker natron og salt og eddik og sånn, så er det enkel kjemi. Det bare fungerer. Så hvis du ikke har hatt en bikke som har kastet opp på gulvet, eller har hatt omgangsyke med et barn, eller har hatt et dårlig kyllingfilet som egentlig er den verste synderen, så er det ikke noe grunn til å bruke noe annet enn ting du kan lage selv, eller et miljøvennlig alternativ du får kjøpt i butikken.

Så jeg vil jo egentlig bare si at du kan lave din egen skurekrem, du kan kjøpe en skurekrem, du kan bruke salt til å skure fjøler med på kjøkkenet. Det er egentlig bare å liksom switche om i hodet, sånn som alt mulig annet vi har gjort da. Vi smører oss med, det var der det begynte for meg da.

at jeg bare hadde ikke lyst til å bruke parfymer lenger. Jeg ville bruke oljer på huden. Jeg hadde lyst på andre ting som jeg ikke fikk i Norge. Så fant jeg Rudolf Care og andre produkter som jeg elsket og fremdeles elsker å bruke. Men det er bare det der å gjøre hoppover. For man blir fortalt at du må ha det og det og det, men du må ikke det.

Veldig godt oppsummert. Og så tenker jeg også at vi alle sammen vil ha ting som fungerer, som vi har lyst til å få til den flekken, eller skrubbe møbelene på den måten. I fjor sommer var det første gang jeg klarte å skruppe hagemøbelene mine, som da er i en stålplastvariant rene. Vi har prøvd med Ajax, vi har prøvd med alle giffer og

Men da kom jeg på at jeg må bruke denne for døntrekremen din. Og hvorfor klarte jeg å få det så rent? Altså, det er ikke en flekk på møbene. Jeg gleder meg til å ta fart på det, for de møbene står jo ute hele året.

Det er jo alltid litt hyggelig med skryta, og det er jo den du holder der, er jo blitt en sånn liten folkefavoritt, kan vi vel nesten si, og får man jo liksom nå over hele landet, vidundekremen, men den kan man jo også lave selv, og de jeg jobber med sier det. Nei, men nå må du slutte å snakke om det vi kan lave selv. Vi skal jo selge produkter, men jeg tenker sånn at man kan jo gjøre litt begge deler. Kanskje man har en boks av den, og så kan man lave en natronpasta, som jeg kaller det, hvor du gjør på en måte det samme.

og at man kjøper en svamp ved siden av. Men det er et sånt eksempel på å ha oppført seg noenlunde ordentlig på sin vei, forhåpentligvis. Så har jeg en venninne som jobbet som oversettere. Jeg jobbet i L'Oréal, men jeg snakket jo derfra, så jeg var ikke med på de timene.

Vi snakket mye i gangen. Hun var gift med en nordmann som snakker norsk med en veldig mye fransk aksen. Hun sa til meg at jeg ikke hadde funnet noe som var like bra eller bedre. Det har jeg alltid vært veldig opptatt av når vi lanserer et produkt.

Hvis vi ikke matcher for eksempel gifta, som er lett å skylle bort og god i bruk for så vidt. De flytende økoskurekremene var helt elendige. Jeg hadde aldri gidd å kjøpe det hjem, så det hadde vi rett og slett ikke.

Og så sier hun til meg, har du ikke hørt om denne her? Og så kom hun med en sånn boks som de hadde hjemme i Frankrike. Hun er fra inni fjellene i Sør-Frankrike. Og så sa jeg, er dette her sånn tilsvarende sviks? At alle har en blåsviks på hytta?

Ja, exakt det må. Det er det det er. Så sa jeg, da prøver jeg å finne en produsent. Da vi lanserte den for eksempel, da var vi litt mer over på det grønne og tørre, så tenkte jeg at det verste som skjer er at jeg har kjøpt 5000 stykker og at jeg ikke får solgt dem og går med tap.

Og så fikk jeg en lang grunn, sånn som der innimellom, så skjønte folk det, og at man kunne bruke at det var tre ingredienser, leire, ikke så komplisert, og at det var litt sånn

Litt sånn likandes på en måte. Og lukte godt og øke og dufte, alt det der. Så den har jo blitt et lite eventyr for oss, så hun får jo årlige et par kasser som betaling. Men det er jo sånn å ha apropos gode folk rundt seg som kan si du.

kanskje du burde gjøre det. Det er veldig mange som vil bidra når man prøver å gå litt opp mot historien. Det har kanskje vært det morsomste å få det til å bli halvveis kopiert av en av nestorene i Norge, at de kom med sin egen serie som mange synes er litt overraskende like.

Vi er veldig glad for at vi kan kjøpe produktene. Det ene jeg ikke vil begynne med, er å lave egne vaskemidler. Det med den Vidunder-kremen er jo vidunderlig. Bare man har testet den, vil man ikke begynne med noe helt rene.

Møbler og alt. Ja, den funker jo som bare juling. Men vi må også snakke litt om boken din. For jeg synes du har så mange utrolig kule tips. Og så særlig dette her med lufting. Fordi det ble til meg veldig merkelig. For jeg er vokst opp med en helt ekstremt mye lufting og dyner ut. Og det at vi rett og slett kan bruke miljøet vi bor i til å få det renere hjemme er jo helt fantastisk. Kan ikke vi snakke litt om det med dyner og sånt ute om vinteren?

Ja, og det er en sånn ting som, da har du vært veldig heldig med foreldrene dine, og det vet jeg at du har, Arlette. Men jeg må jo også si det at akkurat det med at det er noen gamle triks som har blitt litt umoderne, at hvorfor ikke det gamle kan være litt kult?

Litt sånn som danskene kaller moromormat. Hvor deilig er det ikke å legge seg i en seng hvor du ikke nyser, for det er så støvete. For det er det vi vet nå, og dette visste jo ikke mødrene og fjedrene våre da de holdt på med det.

De bare visste at det var renslig, som vi sa den gangen. Men hvorfor var det så viktig? Det vi jo vet nå er jo at i tillegg til det de holdt på med, som var bare støv og at det var litt møkk og sånn, men litt ren møkk som vi sa i gamle dager, det er jo det at i støvet så bor det jo miljøgifter. Og det er det som er på en måte den, hvis det skal være en nyhet folk må få med seg, så er det det at

Skal du gjøre noe for helsen din, så er det å dra frem støvsugeren og få en god støvsuge med HEPA-filter som tar opp litt ekstra, sørge for at støvsugeposen ikke er full, og ikke minst lufte.

Vi bor jo i et veldig tette hus. Dette er jo lovpålagt. Dette er noe jeg ikke forstår. Dette tror jeg kommer til å bli forandret. Moren min var en av de første i landet som hadde radonmålet på soverommet. Jeg tør å prøve å gå henne i næringen og si at jeg tror det kommer til å bli en lovendring med at vi har bygget en hytte hvor vi måtte ha plast inni veggene når man isolerer.

Det gjør at man bor inne i en litt sånn klamm boks. Det er så viktig å få inn frisk luft hvis du ikke bor midt oppe i en highway i en stor by. For store deler av Norge er det helt ukomplisert hvis du ikke har alvorlig astma eller allergi. Og sjokklufte, for det er det som gjør det hardt.

og fort opp med alle vinduene på soverommet, mens du pusser tenner eller går på toalettet før du går på jobb eller på skole, og igjen, og da er det i orden. Og så benytter du da også anledningen til å ikke røre opp sengen, som jeg alltid sier. Det kan du gjøre hvis du skal være hjemme i helgen, men du bretter dynet til side, lar all fukt, alt komme ut. Da får du rett og slett sove bedre og får det bedre, mener jeg da.

Nå er vi rett inn i biohacking verden, for dette med søvnhygiene er jo kanskje det vi alle sammen holder oss til å begynne med først.

Kan du forklare dette madrass-trikset ditt? Det synes jeg var en skikkelig oppvekker i boken. Ja, tenker du på der hvor vi skal snu den rundt? Ja, og det har jeg jo lært av den store amerikanske gurun Martha Stewart, som var den første som jeg, kanskje hvor jeg så det der, bodde i USA, at alle lo litt av henne og sånn, men hun tok ting på alvor. Hun gjør ikke noe halvveis. Så en eller annen gang så jeg på et eller annet TV-program,

at hun satte en liten sikkerhetsnål i hvert hjørne, og så merker du da med dato og månt. Og så snur du rett og slett, for det første, du snur den opp ned som en pannekake,

Og så snur du den også sånn at hvis du er lettere enn partneren din, og hvis man har en partner, men også hvis man bor alene med hodet og føtter og sånne ting, sånn at vektfordelingen ligges på ulikt.

Så det skriver jeg også veldig greit om, og det er en sånn liten ting som man bare, det koster jo ingenting, og det gjør at sengen holder lenger, at madrassen på en måte belastes. Det er litt som du sjekker luften i dekkene på bilen på en måte, kanskje.

Helt topp! Det skal jeg praktisere, og jeg skal sette på lapper og sikret snål. Men du, hva med midd? Fortell oss litt om det, for det er jo noe vi må leve med, men hvordan kan man minimere midden? Ja, og der er det apropos det dere spurte om med å henge ting ut i kulla, at du skal ha ekstrem kulle over ganske lang tid. Så selv om vi nå har hatt en sånn fimbulvinter her, hvor det er 25 minus og sånn, så må det vare over faktisk ganske mange dager for å drepe dem ordentlig. Men det

Det er to ting med midd. Det ene er at det er bare et lite dyr som lever på støv og alle mulige rester fra kroppen vår, men det gir allergi. Dette er ikke ny informasjon for forskerne, men for allemannheten vil jeg si at det først har kommet ut nå. Norges Astma-allergiforbund har gjort en fin jobb av det å forklare at hos barn og småbarn er det veldig mange som har middallergi.

Altså man tror at det er nyser og hoster og at det er andre ting, men det er midd. Og det man kan gjøre med det er det du snakket om med madrassen. Så bør man støvsuge madrassen ofte. Man bør jo selvfølgelig ikke bruke en plastmadrassbeskytter på toppen, for det forseiler fukt. Men man kan i stedet bruke en ull-overmadrass som man nå har kjøpt, som også kan vaskes, som er mer miljøvennlig og puster.

Men det som dreper midden er høye temperaturer, rett og slett aller aller best. Så det er fint å legge dynen ut når det er kaldt og den tar mye av det. Men hvis du har tilbakevennende problem med det, så må du gjøre det de gjorde i gamle dager. Og det er hvis du er så heldig at du har en bastu.

Det er å kjøre alt inn i bastun. Og det var det de brukte bastunene til på landet i gamle dager, er at det har falt lus og lopper og alt av. Rett og slett. Så midd må jo da, hvis du ikke har en sånn superfryser,

Du kan for eksempel putte hodeputten, men hvis du har et problem med overmadrasser så må det sendes bort. Men ja, 25 minus over et par døgn er bedre enn ikke noe, men det er ikke sikkert du blir helt kvittet. Det er jo ikke en absolutt kunnskap dette her, så det er litt vanskelig å måle.

Jeg tror heller ikke alle vet om de har middellerei, for det er ikke noe du kan se eller oppleve annet enn hvis du får allergiske reaksjoner. Men hva er en bra kjøreregel i forhold til å vaske dyner, puter og madrasser, og hvor ofte skal man bytte dette ut, tenker du?

Det kommer helt an på bruk og hvordan man er. Ikke sant, sånn som noen svetter mye på natten, andre gjør ikke det. Noen sover som mus, andre snorker, vi er så forskjellige. Men hvis du vet at du for eksempel lukter av hodeputten din da. Det er sånn som jeg sier nesen er egentlig, men det er sånn man kan tenke litt sånn, æsj, men vi har nesen for en grunn. Det er egentlig en sånn radar for hva som foregår. Så hvis noe lukte funker, så bytt ut.

Det vil si at da må du ha en putebeskytter, det er det første trikset å ha utenpå selve hodeputen, da i et naturmateriale før du tar på et putevar. Og så bytter du putevar litt oftere. For noen må du kanskje gjøre det hver tredje dag, hvis du er en sånn svettetype. For andre er det nok å bytte på sengen en gang i uken som er det man anbefaler.

Jeg synes også det er veldig lurt å bytte pute to ganger i året ved at man har kanskje en vinterpute og en sommerpute. Samme med dynen, sånn at ting får litt hvile.

I og med at det er så store forskjeller med sesongen i Norge årstidene, så er det også naturlig å ha en vinterdyne og en sommerdyne. Men det viktigste er å bruke naturmaterialer. Et annet kulturhistorisk og kort fun fact er at i gamle dager så

så man jo i feller og ull, og jeg tror at en ny greie jeg tror kommer til å komme, er ullsengetøy. Det har jeg veldig lyst på å merke, og da tenker jeg at dette kommer, jeg har prøvd å få tak i det, men jeg er ikke liksom helt på plasse nå, fordi at det jeg sier professor Grimstad Klepp, som har skrevet veldig mye om vask, er veldig flink,

Hun forteller det at det der med bomull i sengetøy, det kom jo med industrialiseringen, at det skulle være lett. Det var handelsruter som kom med bomull, og da sydde man opp. Så bodde man i leiligheter, man trengte sengetøy, man kunne ikke bare sove i en skueseng med en fell over seg, eller et teppe.

Og det var flere som delte seng og så videre. Og da kom disse bomullsgreiene som krevet mye mer vask. Hvis jeg hadde hatt ull, så kunne det bare hengt ute. Så jeg trodde jeg kommer til å bli en sånn ting på hytter og sånn. Liksom en lekkert ullsengetøy. Det merker jeg har litt lyst på.

Og det merker vi at det må bli din nye forretningsidé, Karoline. Men hva er det da, det vi har å velge nå, hva med silke, er det bedre enn bomull? Jeg bare hører mange reklamerer for sånn silke-pute-trekk hele tiden.

Det er bare en smaksak, tror jeg. Jeg tror det viktigste er at du vasker nytt sengetøy før du legger det på, som veldig mange ikke gjør. Det skriver jeg også en grusom historie om i boken hvor jeg kom et sted hvor det var tykt plastbelegg.

Fordi at alle nye, om det er tøy, treningstøy, hva du bruker, så er det miljøgifter, altså det er behandlet, så du må vaske alt nytt, og gjerne ekstra skylling på maskinen før du legger det på. Jeg svarer vel kanskje egentlig ikke på spørsmålet ditt, men jeg tenker naturmateriale, liker du silke så gjør du det, liker du bomull så gjør du det, liker du flannell så kan du bruke det.

Helt topp! Nå har vi snakket om soverommet, og du har fått vasket skjermen her vi sitter og recorder. Vi kan vaske småting som så telefoner, men la oss gå over de litt større tingene som også trenger vaskeoppmerksomhet, Karoline. For det er ikke noe jeg vier mye tanker til. Nei, og det er der jeg har bestemt meg for å slutte å unnskylde meg for at jeg er en vaskenørd, at det har blitt faget mitt. Fordi at folk syns jo faktisk det er litt hyggelig.

Sånn som en ting jeg synes vi skal ta tilbake, det er kjøleskapet. Fordi at jeg skriver om det under julekapitlet i boken, og julevasken, at som jeg sier, jeg går oftere i kjøleskapet enn jeg går rundt juletreet.

Og da tenker jeg i hverdagen også, vi går inn om man henter vann, om man henter vitaminer, om man skal ha en blings, om man skal lage middag, vi er i kjøleskapet hele tiden. Og hvorfor behøver kjøleskapet å se ut som en garasje? Det er stygge forpakninger, det er liksom så grelt og grimt og trist. Jeg blir sånn, og jeg er veldig glad i mat, jeg blir så neffor når jeg går i kjøleskapet.

Så det jeg ville oppfordre de som er opptatt av det, det er for eksempel å tømme alt sammen, og så la av ditt eget kule kjøleskap som du blir i godt humør av, helde over på ting som var barnting, man samlet på fine glass,

kulebokser, legge inn ting som du liker, og få deg til å bli litt inspirert og i godt humør. Da begynner man jo selvfølgelig med clean slate, så da må du begynne med å vaske det ned ved å bruke en god, gjerne en vaskeprodukt med en dyse, en multispray eller en universalspray. Gjerne uten duft, og hvis du har duft, så må du gå over med en ren, varm klut etterpå og tørke så det blir tørt, fordi at i fukt så kommer bakteriene.

Og så kan man rigge sitt eget kjøleskap. Det er den ene store tingen. Har du mulighet, så vil jeg også da ha sagt at dra deg gjerne ut fra veggen. To eller tre i familien. Jeg gikk forbi et kjøleskap her som stod ute på gaten, hvor jeg bare så det var som det lå et vatt teppe av støv på baksiden.

Det er jo brannfarlig, apropos vi snakker om helse. Her er det veldig fint å ta med familien. Det er det jeg snakker mye om. Det er ingen grunn til at vi skal, man kan ta initiativ til ting, men man må liksom

Ikke unnskyld at en jobb skal gjøres, og bare CV ta. Dette her er hele gjengen, det kjøleskapet det går til hørs hvis vi ikke passer på det. Det er dyrt, det må byttes før. Alle må med. Ut med det. Få unga i arbeid. Som jeg pleier å si, er du gammel nok til å si at kan du vips med mamma, så er du gammel nok til å vaske.

Så kjøleskapet er det ene, og det andre er de to andre tingene du bruker veldig mye, som er vaskmaskinen, som jeg bruker mest, og noen bruker jo tørketrommel veldig mye. Der tenker jeg at det er veldig rimelig å bare tørke ting på snor, ute eller inne.

Det er liksom de tre tingene som vi får kanskje mest spørsmål om med at du lukter av vaskemaskinen, at de ikke vet at du skal åte opp en sånn liten ventil nede som må renses innimellom. Folk kan det ikke. Det er bare sånn, åja, det funker ikke lenger. Det lukter vondt.

Må bytter du ut? Nei, det må vi likeholdes, akkurat som vi holder på. Folk driver jo, går til tannlegen og blekker tenner og fjerner tannstjene og hva vi holder på med, men det er jo, hvorfor passer vi ikke bedre på deviceene som, sånn bilen også da. Hvorfor er ikke bilen digg? Hvorfor lukter det sterkt av sånne vaskemidler i bil? Det skulle jo være en fest å sette seg inn i en bil, som er sånn tett og mange sammen.

Så det er kanskje det viktigste jeg vil si man må passe på, og oppvaskemaskinen selvfølgelig, sammen med vaskemaskinen. Der er det også det å gi dem en vask med litt eddik inni mellom, og bare på høy temperatur.

Jeg husker jeg var på besøk hos en venninne av meg på fjellet, og da begynte hun å vaske oppvaskemaskinen, og jeg hadde faktisk aldri sett det før. Dette er vel lenge, lenge siden, så dette var en ting jeg visste veldig godt, men jeg har ikke vasket min vaskemaskine så ofte, så den har fått seg en god gjennomgang etter å ha lest boken din.

Men du har jo disse fantastiske produktene dine, og nå er det jo veldig mange andre. Du er veldig flink til å komme med tips og hva du liker gjennom hele boken din, men du som da er i denne bransjen og kan mye, er det veldig mye grønnevasking av sånn typ vaskemiddel også? Hva er det vi må se etter?

Det er egentlig det viktigste spørsmålet. Det er helt riktig at det er mye grønnvasking. Med egen serie også. Hva er det vi bruker som er surfactants? Altså det som vasker, overflater og fjerner fett.

Noe av det er uttrekket av beter, for eksempel, mens mye av det er også lavet i et laboratorie. Fordi det er mer stabilt, og dette er jo en sånn avregning av hva som lønner seg, og hva som gir minst miljøavtrykk. Fordi det er litt sånn at selv om det er naturlig, så er det alltid best. Slik er det jo ikke, slik som med alt mulig annet i livet.

Men det jeg har et problem med, det er når man for eksempel sier at denne buksen kan du, nå er ikke det direkte vask, jeg kan kanskje komme et litt bedre eksempel, men det er sånn, for eksempel hvis folk holder på med gjenbruk, at du kan reparere en bukse, og så er den satt inn med Gore-Tex for eksempel.

som er en resistent miljøgift. Det er jo veldig fint det, og vi har jo alle noen plagg som har det, men det er litt sånn at vaskemiddelet sier at, se nå har vi fått en ny flaske som er av 60% reisirkulær plast, og så er duftene og ingrediensene fremdeles sånn at, når man har hvertfall min nese da, at du nesten liksom brekker deg når du lukter på det.

Så det er grønnvasking, og det er veldig mye grønne blade på ting. Vi kjøper lufte for eksempel fra bønder hvor de ikke brukes miljøgifter, til å sprøyte, eller sprøytegift. Og det har en kjempepris. I Frankrike sier de til meg, er du gæren? Hvor sett kokos er det bare fordi jeg kjøper ting som egentlig er i parfymet. Mens de andre da sier,

kan si en duft av hvitveis, ikke sant? Hvitveis? Det lukter ingenting. Hvitveis er giftig i naturen. Og så skal man si hvitveis, det høres jo veldig pent ut. Hva betyr det? Det betyr ingenting. Så det er vanskelig å være forbruker i dag. Så du må, som jeg skriver også, du må kjøpe av folk du stoler på. Og sånn som når folk spør oss, for eksempel ved dunderkremen, kan du ikke lave en bedre svamp som ikke er lavet av plast?

Jo, jeg kan lave en svamp som jeg har prøvd i mais, men den er ikke like bra. Da kan vi ikke lansere det. Da er det bra å bo i Norge hvor vi har gode resirkuleringssystemer. Det er en fryd å høre på deg. Det var like gøy å lese boken. Du er så utrolig god til å skape bilder.

Humor rundt tekstene dine, har du alltid vært en formidler og en person som liker å skrive og sette ord på ting? Her er jeg jo inne på å merke en helt ny time, eller hva jeg skal si, altså et nytt felt for meg, så jeg kvimer litt for å si det, men det er jo dette jeg egentlig liker, har jeg skjønt, men det visste jeg jo ikke da jeg begynte, og jeg var jo det faget jeg var dårlig på skolen, det var matematikk, og så endte jeg med å bli

drive min egen bedrift. Så det er jo veldig sånn til alle som er yngre som hører på at

Jeg har alltid vært gæren med bøker å lese. Det er det jeg virkelig har elsket. Men jeg har jo aldri skrevet noe, for det er det jo andre som driver med. Jeg har jo norske favorittforfattere som skriver Rune Kristiansen og som skriver så det synger.

Det har ikke hatt noe med meg å gjøre, men jeg har forstått det, og jeg har satt pris på det. Det har gitt meg kjempeglede fra jeg var liten, og jeg gikk på X-marka bibliotek og lånte Nancy Drew og flette med det. Da jeg måtte begynne å skrive produkttekster på produktene mine, da ble det en kombinasjon av ting, tror jeg.

Bare at jeg tenkte hvordan skal jeg gjøre det, og så er jeg jo lært at man skal lære av de som er flinkere enn seg.

Og da var det noen jeg syntes var kjempeflinke. Innocent juices i England. Og så hadde jeg bodd i USA, så de er jo flinke til å liksom kjøre litt på. Så da tenkte jeg at jeg må gi produktet en personlighet, og så tørre å skrive som jeg skrev til en som vil meg vel, og en venn. Og at man blir kvitt det der, og nei, det kan ikke jeg, for det er bare en produkttekst, det skal bare til, tenkte jeg.

Så satte jeg meg ned på et sted jeg elsker på Sørlandet, helt ut på en øye hos min gamle tante, etter et deilig bad, og så sa hun at nå må jeg ikke forstyrres på tre timer, for nå skal jeg skrive fem tekster som skal stå bakpå, og da kom

Akkurat halopodo kom av vår fellesvennine Camilla Kjeldrup økologisk som ga meg akkurat den overskriften som veldig mange synes er god og er veldig morsom. Men klart det oppvaskmøte, alle de der små tekstene,

Og så har det på en måte, har vi funnet det som nå på norsk heter en tone of voice, eller hva det heter, som byråer og sånn snakker om til oss, hvem skriver for det og sånn, og da tenker jeg at, vet du hva, det må jeg faktisk gjøre selv. Så jeg blir veldig, jeg leser masse, og så prøver jeg å bruke ord. Jeg er medlem av Riksmålsforbundet, jeg leser ordet, den avisen der, jeg er liksom kos, jeg sparer på ord på alle språk, det har jeg alltid gjort, jeg har favorittord på forskjellige språk.

Og jeg prøver å liksom, Elissa og meg er jo et eksempel på at man er veldig dødelig, men jeg prøver veldig å spare på de gode stemningene og de ordene, og tørre å bruke språket. Ikke være redd for å si rabbagast og alt det der tøys og tuller, for da blir det litt personlig, da kan ingen ta det fra deg. Så hva er dine favorittord innenfor vasking da, Karoline? Frekkeflekker og?

Skal jeg være konkret, jeg liker veldig godt oppvaskmøte, skommende, skyllebette, alle de der som har sånne dobbeltkonnotasjoner, såpekoker, som er jo et ord for å være imbesil, du er jo nærmest, ikke sant?

lavespent, hvis du kaller det såpekoke, for det var jo den enkleste jobben. Men jeg synes det er mange sånn, og André Bjerka har jeg jo, jeg har et dikt av han blant annet, så det er jo mange som har skrevet om såpe. Og når man leser romaner, så er det jo veldig ofte

Referanser til at hun kom hjem og vasket hendene, han vasket stekepannen, eller jeg hørte det at han trakk ned på toalettet. Det er jo en del av hverdagen, så det er jo noe trygt å gjemme med det med vask som gjør at man synes man skal ta det på alvor.

Absolutt. La oss snakke litt om klesvask også. Jeg synes det er utrolig inspirerende å få lufte tøy og få bort disse frekke flekkene i stedet for å vaske i hel. Jeg synes også mange ødelegger klærne mine. Jeg må skryte litt av meg selv og si at jeg ødelegger aldri klær. Klærne mine har samme farge fra de eventuelt blir levert til andre nye brukere. Jeg vasker de ikke i hel. Du snakket til meg, Caroline. Hvordan skal vi vaske tøy?

Og det er så bra, for nå er jo dette veldig i vinden. Dere har jo vært veldig tidlig ute med ting, med mye av det dere snakker om. Men nå er det jo veldig tiden med gjenbruk og sy om, og at du kan sette en liten lapp hvis du får en flekk og sånne ting. Og det er jo kjempefint at nå følger folk på.

Det er noen sånne utrolig enkle tips som har gått i glemboken, og da igjen er det jo bare å se, som det vanlige spørsmålet, follow the money. Hvorfor det? Fordi at man tjener penger på fast fashion, og at det bare er den der hvite t-skjorten, og at jeg bare går og kjøper en ny, ikke sant?

Det er fint folk skal jobbe og vi skal ha verdiskapning i samfunnet, så jeg er ikke imot det, men jeg vil heller kjøpe noe av skikkelig god kvalitet og lære folk det enkle bollevaskdrikset, som også høres litt rart ut, særlig for våre danske lesere, så hvis vi har noen av dem.

Men det vi da gjør, det er bare enkelt og greit at du har en muslibolle, eller noe du spiser frokostblandingen din i, eller spagettien din i, eller en liten bakebolle, eller en vask, eller bare noe som er tett i bunnen.

Så har du en flekk, så skyller du først. Flekker er førstehjelp. Det første du gjør er vann. Så er det proteiner, som egg og blod, og dette skriver jeg mer om. Så er det kaldt vann. Er det fett, så er det varmt vann. Så er du på byen på 17. mai og får softice på bunnhalsblussen din, så vet du at den er det sannsynligvis ganske mye fett i. Da går du bare, løper inn på nærmeste toalett,

Fra med bringa eller hvor du har fått del av ærmet, skylder du under masse varmt vann, og så putter du på litt såpe. Og da er det nesten det samme hva du bruker. Så er du i beit, for man går ikke rundt med et litt sånt fleksett på seg. Så da tar du bare litt håndsåpe og gnir litt på, og lar det sitte, og putter i maskinen når du kommer hjem.

Nå går jeg litt tilbake til det bolletrikset. Hvis du har fått en blodflekk på lakene, og da blir vi kvinner oppdratt med at det er noen som skjærer seg fingrene, eller at det alltid er blod som er akkurat som det er alt annet enn det vi er våre problemer, som er mensen rett og slett, som vi burde lære alle, og det er at har du hatt et uærlig løp av natten,

så er det ikke noe problem. Da bare tar du underbuksen eller lakene eller hva det skal være, skyller i massekaltene først, mens du går i dusjen, bare la det gjerne ligge, og så tar du en bolle med litt såpe på, gnir på den flekken, og så putter du

Akkurat det lille området oppe i bollen, og så lar du det ligge og virke. Og da kan det virke timesvis mens du er på skolen eller på jobben. Og det kan man jo lære for det første unge jenter til at det ikke er flaut. Det er en ting. Det er kanskje det viktigste. Og hvis de har brødre, at det er helt normalt at det ligger fremme.

Dette er noe med vår skam eller hva vi har vokst opp med, men dette kan brukes på alt. Det kan brukes på hvis du har fått tomatsaus på skjorta, bolognese, og har egentlig lyst til å se en film. Da legger du den bare oppi der over natten, og så kan du sette på en maskin dagen etter. Det er ikke noe som må fikses der og da, og det er det som er så fint. Da kan du skylle bare som regel det lille området.

Så henger den opp, og så sparer du vask. Ellers, hvis flekken ikke er helt borte, så kjører du den i maskinen. Alle de flekktipsene er helt magiske, faktisk. Jeg trengte alle de. En annen ting jeg opplevde her også, jeg var og kjøpte en ny Olabokse, og da utsa faktisk kassa-damen.

til meg at pass på nå at du ikke vasker ola buksen for mye. Den skal vaskes veldig lite. Da ble jeg ganske overrasket og tilbake til at folk begynner å henge med en svingende at vi har faktisk vasket tøy bort alt for mye. Hva tenker du om det? Å henge ut og lufte, er det helt greit?

Vi er så heldige i Norge som har ganske frisk luft og mye kald luft, så jeg er helt enig med kassadame, ekspeditør, kassamann at det er helt glittrende. Men det jeg er litt uenig i, som hun skulle sagt, det er at vennligst vreng buksen før bruk og vask den før bruk.

første gang for å bare bli kvitt de stoffene jeg er behandlet med, og så vask den så sjelden du kan. Da kommer jeg tilbake til nesen, at det er lov å ta en sniff, så lenge du ikke har en kjempeflekk som du kan behandle lokalt eller det andre ting. Det burde heller være sånn at det er om å gjøre å vaske minst mulig. For all forskning viser, og det er det forsket en del på, det er jo hva folk krangler om.

Og i tillegg til det første som veldig mange parre krangler om, som alle vet hva er, så er det også penger og husarbeid. Og det som har økt mest med husarbeid, det er tøyvask. Etter at bomullen kom inn, og at vaskemaskinen har på en måte blitt det nye kleskapet. At når man i stedet for å brette lukte, ta stilling til det med en gang, så ender det på den stolen på soverommet, eller bare blir slengt, og så går det i maskinen.

I stedet for at man sier, jeg lufter for å få bort lukt, for at det får litt fuktighet og at det strammer seg opp litt tekstilet, og så bretter jeg og legger på plass i skapet. Vi vasker alt for mye tøy.

Alt for mye tøy og alt for hyppig. Men hva skyldes det? Det virker helt sånn manisk, nesten ukontrollerbart, og folk bare vasker og vasker og hiver på store maskiner. Jeg ble nesten litt oppgitt selv. Jeg vasker veldig lite med mindre flekker da, og det lukter selvfølgelig. Og ull henger ikke ut.

Det er nettopp det. Ull er jo kjempefint å henge ut, men undertøy, t-skjorter, alle føler jo at det er greit å ta hver dag. Men det som er problemet er jo når man bor tre, fire, fem, seks mennesker sammen, og så er det ofte sånn at det er en som har litt hovedansvar for vasken, så det blir jo en overbelastning på en person.

Så det jeg vil slå et slag for, som også boken er et forslag på, det er for å unngå at vi klager over at alle er for mye på telefonen, for eksempel, så kan man si at sånn som man gjorde på gård i gamle dager, at det å jobbe sammen,

er litt kjipt å komme i gang. Ja, nå skal vi ha dugnad, gjesp, og så kommer han i gang, og så er det faktisk ganske samlende og bra, for det tvinger alle til å gjøre noe sammen, som ikke på en måte er noe akkurat du vil ha gjort, eller jeg vil ha gjort, eller det er ikke å hjelpe noen på jobben, men det er et felles prosjekt.

Så det allerede fra barna er ganske små å si at en gang i uken eller to ganger i uken så ettermiddag så parrer vi sokker for eksempel. Og at alle er med på det. Jeg var sånn prøveunge på Montessori og da hadde vi sånne brett med vask og skopussing og sånne ting. Det var kjempeviktig for det er liksom, kan man bidra?

Men hvis du kommer til en 14-åring og sier plutselig at nå skal du gjøre noe, så synes jo de at det er dødskjedelig, men det er noe med det å ta også foreldreansvar da, og si at i stedet for å nå kan jeg høre på podcast og være alene og ta tøyvasken, og de kan gjøre sin ting, så må man faktisk begynne ganske tidlig å si et eller annet.

Nå, vi bretter tøy sammen, og de lærer seg å se på ting om det er en flekk før det skal til vask. Det kan barn helt utmerket klare, men det er vårt ansvar igjen. Altså som voksne da. Vi må tørre å være voksne og ikke liksom, skulle være kompis og skjermtid og sånn hele tiden. Vi har rett og slett ikke fått det til, for vi har jo ikke helt skjønt hva vi har holdt på med. Med den telefonen.

Sånn er det å leve i et fellesskap. Man trenger ikke bare å bruke hverandre, men også hjelpe hverandre å finne at man har verdi, og vise barn at de har verdi som husmedlem ved å kunne ting og lære forskjellige oppgaver. Men du, Karoline, kommer vaskehjelpen til å bli en vaskeskole etter hvert?

Ja, det vet jeg jo ikke, men vi har jo prøvd litt på Instagram. Vi jobber jo veldig med å vise folk. Vi begynte med et studentkollektiv, hvor alt begynte med å vise hvordan man vasker. Dette har jo nå bredd om seg. Det er mange som driver med det.

Men jeg ser jo at det er et behov for, og det er det boken er et forsøk på da, at det burde jo, det er jo ikke skolens ansvar å lære alle mulig, alt mulig. Man får jo barn, og da må man jo ta ansvar selv, så kanskje det er, kanskje vaskeskolen er i den boken da, jeg vet ikke.

Jeg mener jo at det har veldig potensiale i Norge. Folk rydder jo til de blir blå i trynet på TV. Hvor er vaske-TV? Veldig godt poeng. Nå er det mange som sitter og lytter, og jeg skulle også gjerne gitt litt beskjed til mine barn for de til å lytte på dette. Hvis du er veldig uerfaren i forhold til det å vaske,

Hvor starter vi? Hvilket rom? For du har jo en kjempefin tur rundt i huset når vi leser boken din. Hva er det viktigste å starte med først, hvis for eksempel min søn skal flytte for seg selv, og jeg skal hjelpe ham i gang?

Det er å få kontroll på kjøkkenet og på tøyvasken. For det er det du møter hele tiden, og om det lukter litt vondt i gangen eller disse andre tingene jeg skriver om, og hvordan du kan fikse og fakse litt på soverommet og sånt, det kan man ta etter hvert.

Akkurat det med kjøkkenhygiene er kjempeviktig for ikke å bli syk, og for å ha det hyggelig, og det har også med selvrespekt å gjøre, å kunne ha litt folk over på middag, og kanskje til og med ha litt drage, fordi at ingen har lyst til å bli sammen med noen hvor det ligger en eller annen surkål ut på. Det blir veldig mange surer, for å si det sånn, som innledningsvis vi snakket om.

og få kontroll på kjøkkenet og kjøleskapet. Det vil jeg si er det første. Og det andre er tøyvasken. Å si at du trener sikkert kanskje mye, da bruker du tid på treningstøyet ditt. Og kanskje det aller viktigste tipset, som det Monika har spurt om, og ikke akkurat det med flekker, at du ikke behøver vaske så mye og kan lufte i stedet for å vaske, det andre er bløtlegging.

Dere er jo i superform begge to, og det jeg som har kanskje vært den største oppenbaringen for to barn, eller barn og barn, men på 20 og 23, det er å bløtelegge treningstøy. Fordi da slipper du å kjøre på veldig høy temperatur eller bruke mye vaskemiddel.

Så det de gjør er at hvis de kommer hjem fra en hard økt, eller at man jobber på kafé hvis man ikke trener, og har en jobb hvor det lukter mye av tøyet ditt, så slenger du bare tøyet i en bøtte med litt tøyvask, og lar det ligge over natten før du kjører det i maskin.

Det er surt treningstøy, alle man står foran på sats eller hvor man trener, alle har de der hvor det stinker, en gammel moro.

Det er bare borte når du bløttlegger. Og det er jo drevet man jo i gamle dager. Og igjen, hvorfor lærer man ikke det lenger? Fordi du behøver ikke å kjøpe noe. Du trenger bøtte og vann og litt vaskemiddel til tøy. Og du kan gjerne sette på timeren også på telefonen.

Sånn at du enten burde la det i hvert fall ligge et par timer, eller hvis det er helt krise kan det ligge over natten. Og det er kjempefint. Og så har jeg lært et trikk som jeg har faktisk lært av sønnen min, det hadde jeg aldri trodd at han skulle lære meg noe om vask, men han driver med sånn kampsport, og det de aller tøffeste gjør, for de blir jo så våte at det bare renner av alt,

Så de går bare rett inn i dusjen med treningstøy. Det er det jeg kaller min første metode. Det er bløtlegging a la bestemor i bøtte. Og så er det bløtlegging a la Rambo. Det er hans versjon. Da går du bare rett inn i dusjen, og så står du og skiller av deg alt før du stripper i dusjen og vasker deg. Så har du med en plastikkose og putter tøy oppi, og så går du hjem og putter i maskinen. Så da er det løst.

Så ikke noe mer stinky, sweaty greier altså. Så det vil jeg anbefale alle barn som flytter for seg selv. Du får hilse han sønnen, han har jo vært gjennom her en gang, og vi synes at dette var et skikkelig godt biohack, og jeg tror vi må sende beskjed til alle som driver med hardt trening og hopper i dusjen.

Men Caroline, vi lurer på om du har lyst til å gi oss og lytterne en liten vaskeutfordring. Det har jeg kjempelyst til, og det jeg kunne tenke meg da, det er at dere vasker noe nytt. Det vil si at dere finner noe dere har hørt, kanskje på denne podcasten, og så hashtagger dere det med vask noe nytt, og filmer og legger ut. Så kan du vinne boken din,

Og en liten vaskepakke på 6 produkter som vi sender hjem til deg. Kjør på bare! Du, det var helt fantastisk. Jeg gleder meg til å ta den ut for deg selv. Hva mener du, Letha? Jeg gleder meg veldig. Jeg kribler litt av denne vaskingen, rett og slett. Men du har egentlig vasket alt fra boken allerede, så du har kanskje ikke så mye lyst til å vaske, har du det? Det trenger du ikke å si høyt. Jeg kan jo ta det på nytt igjen. Hva med deg, Karoline?

Jeg skal helt ærlig innrømme at i dag, bare fordi man skal være forhåpentligvis et ærlig menneske. I dag har jeg bestilt full nedvask av vårt hus. Fordi jeg har jobbet så mye og skrevet denne boken. Så nå har vi en god gammeldags vårengjøring som man hadde i gamle dager.

Lister, vegger, men dette har jeg ikke gjort på tre år, altså, og det er innimellom å ta kjøkkenet og sånn selv. Men i dag får jeg hjelp til deg, og det er også veldig lov å si at det er lov å få hjelp og kjøpe seg litt ut av ting som er vanskelig. Og det synes jeg var helt fantastisk å avslutte med, at det er helt lov. Jeg er så glad for at du også er menneskelig, Karoline.

Oh yes, absolutt. Jeg er veldig glad i å få god hjelp, men det som er viktig hvis man har vaskehjelp, det er at de bruker de samme produktene som du ville brukt. Det er kanskje enda viktigere for de som er profesjonelle og går opp i dette hele tiden, at man viser dem respekt og har produkter hjemme som er minst mulig belastende for dem. Med det er det bare å ønske en god og ren vask og vår.

Tusen hjertelig takk for at du kom og delte din kunnskap, Karoline. Det har vært kjempespennende. Tusen takk for meg. Og veldig ekstra stors å være i dette fagforumet, vil jeg si. Ok, kjære lyttere, jeg håper dere har lært masse, og at dere blir med på utfordringen. Vi skal legge en link under til hjemmesiden til Karoline, til boken og til Instagramen. Så håper jeg at dere blir med på utfordringen.

Da er det bare å tracke husvasken. Og hacke alt rundt deg. Så bra!
Lignende

11/30/2024
Helsetipspodden
83. Trygg hud- og kroppspleie: Unngå skadelige kjemikalier, avslør grønnvasking og hvordan velge riktig. Gjest: Sine Stokke

Gjest: Sine Stokke, bioingeniør med spesialisering i miljøteknologi og master i ledelse av Teknologi. Leder og grûnder av Elm Organics Norge sammen med sin mor Linn Stokke. Visste du at kvinner daglig eksponeres for opptil 168 kjemikalier gjennom hår-, hud- og sminkeprodukter? Mange av disse kan være hormonforstyrrende og påvirke normale biologiske prosesser. I tillegg driver flere merker med grønnvasking, hvor produktene fremstår som renere enn de egentlig er. Sine deler sin ekspertise om: Hvilke kjemikalier du bør unngå, som parabener og syntetisk parfyme. Hvordan identifisere skadelige ingredienser på flaskene. Hva som skiller ekte sertifiseringer som Ecocert Cosmos Organic fra mindre pålitelige alternativer. Hvorfor klimakompensering og den såkalte «cocktaileffekten» er viktige temaer. Du får konkrete tips til hvordan du kan velge produkter som er trygge for mennesker, dyr og miljø. Innhold i episoden: Syntetisk vs naturlig parfyme Parabener; metylparaben, etylparaben, propylparaben PEG - polythylene glycol SLES - sodium laureth suflat Retinol vs. bukachiol Sertifiseringer: Svanemerket, Vegan & Cruelty free og Climate Nutral Certified. Sertifisering Sine anbefaler: Ecocert Cosmos Organic Coctaileffekt Klimakompensering Sine har vært så snill å gi lytterne av Helsetipspodden 15 % rabatt på alle produkter fra Elm Organics Norway med koden Helsetipspodden15. Nyttige linker: Sine på Instagram: @sine.stokke Elm Organics blogg: www.elmorganics.com Annette på Instagram: @annette_loeno Nervusklinikken: www.nervusklinikken.no Takk for at du lytter til Helsetipspodden! Abonner, del og legg igjen en vurdering for å spre kunnskapen videre. Merk: Episoden er ikke ment som medisinsk rådgivning. Konsulter kvalifisert helsepersonell ved behov. Reklame/rabatt: Rabattkode 'helsetipspodden' på rødlysterapiapparatet FlexBeam Rabattkode 'nervus' i helsekostbutikken Superstate Velkommen til VAGUS MAGI dagsretreat! Søndag 19. januar inviterer Asha Sundaran og Annette Løno deg til en dag viet helse, egenomsorg og tilstedeværelse. Gjennom kunnskap og praksis vil du få verktøy som styrker både kropp og sinn, og hjelper deg å finne ro i en hektisk hverdag. En dag for påfyll og balanse – velkommen!
Se mer
Loader
211. VASKEENTUSIASTEN: en samtale om helse, hygiene og ren moro. med Caroline Heyerdahl

Transkript

Lignende

83. Trygg hud- og kroppspleie: Unngå skadelige kjemikalier, avslør grønnvasking og hvordan velge riktig. Gjest: Sine Stokke

83. Trygg hud- og kroppspleie: Unngå skadelige kjemikalier, avslør grønnvasking og hvordan velge riktig. Gjest: Sine Stokke

24. CLEAN LIFESTYLE

#183. Munnhelse, salter, miljøgifter, søvn, mikrobiom og hormoner. Med Thomas Thrap Huse.

215. Ernæringsekspert og medisinstudent Temple Stewart om underliggende årsaker til hormonelle ubalanser og PCOS og hvordan fikse det (English)

91. Fem pilarer for et sterkt og balansert liv: Tilstedeværelse, nysgjerrighet, trening, planterbasert kost og rene velværeprodukter. Gjest: Linn Stokke

42. SHOPPINGDETOX: & Natur opplevelser

168. VANER: gir bedre helse med Torkil Færø

256. Treningsunivers for alle- ikke tynn, men sunn! Det kan gå bra! med Guro Fostervold Tvedten
