I studio på SLS-klinikken i Stockholm prater Biohacking Girls med Torbjörn Ogéus om stamceller, eksosomer og regenerativ medisin. Han forteller om sin oppdagelse av små pluripotente stamceller i blod, behandling av artrose og autoimmune tilstander, før vertinnene prøver eksosombehandling.
00:00
I denne episoden utforsker vi stamcellebehandlinger og eksosomer med kiropraktor og stamcelleekspert Torbjørn.
12:11
Forskning på stamceller og eksosomer viser potensialet for behandling av autoimmune sykdommer og forbedring av generelle helseproblemer.
25:30
Torbjørn deler sin reise fra idrettsskader til å utvikle en kostnadseffektiv behandlingsmetode med egenbygd sentrifuge for kneskader.
30:28
Doktor Torbjørn diskuterer suksessene ved behandling med stamceller og eksosomer for ulike helseplager, inkludert autoimmune sykdommer.
44:36
Podcasten diskuterer effekten av peptider og kosttilskudd på kroppens helbredelse og anbefalinger for bruk etter behandling.
Transkript
Nevnt i episoden
Torbjörn Ogéus
Gjest, kiropraktor og stamcellepioner som oppdaget SPSC-celler og driver regenerativ medisin.
SLS-klinikken
Klinikk i Stockholm der episoden er innspilt og behandlingene gis.
Stockholm
Byen der opptaket og klinikken befinner seg.
SPSC (small pluripotent stem cells)
Ny celletype Ogéus oppdaget i blod; små pluripotente stamceller aktivert ved stress/kjøling.
Eksosomer
Nanopartikler fra stamceller som gir systemisk reparasjon; hovedbehandling i episoden.
Stamceller
Hovedtema; celler som kan reparere vev, diskutert i bredt omfang.
MUSE-celler
Kjent type pluripotente stamceller fra fett; nevnt som dyr og stor.
Yamanaka
Japansk forsker som fikk Nobelprisen for reprogrammering av voksne stamceller.
Dean Henry
Kontaktene vertinnene fikk til gjesten gjennom.
Bryan Johnson
Longevity-profil nevnt i forbindelse med Superhuman-konferansen.
Superhuman
Konferanse der Ogéus testet deltakernes stamcellenivåer.
Sandefjord
Stedet Ogéus spilte elitehåndball og pådro seg bicepsskade.
Volvat
Klinikk der en svensk lege mislyktes med meniskoperasjonen hans.
Apheresis
Blodrensing som kombineres med eksosombehandling mot bl.a. spike-protein.
Rema 1000
Annonsør i episodeinnledning.
Kjelds Markiser
Annonsør i episodeavslutning.
Deltakere
host
Alette
host
Monika
guest
Torbjörn Ogéus
Sponsorer
Rema 1000
Kjelds Markiser
Poeng
Worst case scenario er at man ikke kjenner så mye og at man har betalt penger.
Torbjørn om risikoen ved stamcellebehandling – understreker at behandlingen ikke er farlig, men økonomisk risiko eksisterer.
Det står i alle medisinske skolebøker at brusk ikke kan repareres. Det gjør vi hver dag på klinikken.
Kontroversielt utsagn som utfordrer etablert medisinsk kunnskap om bruskreparasjon.
Alle alderstesterne er ganske skitt. Gjør du fire stykker så får du fire ulike aldre.
Kritisk vurdering av epigenetiske alderstester – påpeker manglende pålitelighet og standardisering.
Om livet er en timer som tikker ned, så skrur vi den tilbake en gang.
Torbjørns metafor for hva én stamcelle/eksosombehandling kan gjøre for longevity.
Jeg var galen, dum i hodet, men veldig smart og ganske motivert.
Selvironisk beskrivelse av å injisere PRP i eget kne 100 ganger på et halvår for å unngå kneprotese.
Ikke farlig, mer enn for plånboken.
Om intravenøs stamcellebehandling der celler fastner i lungene – ikke farlig, men bortkastet penger.
Påstander
Torbjørn har fire masterutdannelinger.
Selvbeskrivelse av utdanningsbakgrunn.
Yamanaka fikk Nobelprisen for å reprogrammere voksne stamceller til fosterlignende stamceller (ca. 2012-2014).
Torbjørn er usikker på eksakt årstall. Yamanaka faktisk fikk Nobelprisen i 2012.
Blod tar ca. 12-15 sekunder per omløp i kroppen.
Angitt av Torbjørn.
Lungekapillærene begrenser blodcellestørrelse til ca. 6 mikrometer.
Torbjørn forklarer at større celler fastner i lungene ved intravenøs injeksjon.
Stamceller fra fett eller bein er typisk 10-25 mikrometer store.
Angitt størrelse på mesenkymale stamceller.
MUSE-celler (Multilineage Stress Enduring cells) utgjør ca. 0,5-1% av celler isolert fra fett eller bein.
Torbjørn beskriver subpopulasjonen av pluripotente celler.
Behandling med pluripotente stamceller koster fra ca. 25 000 dollar.
Torbjørn angir prisen for denne typen behandling.
Greske forskere publiserte en studie som hevdet 90 millioner pluripotente stamceller i tre prøverør blod.
Torbjørn beskriver studien som inspirerte hans forskning.
Torbjørn gjorde de greske forskernes protokoll 200 ganger og fant 20 millioner celler, ikke 90 millioner.
Resultat av hans verifisering av den greske studien.
Torbjørn oppdaget en ny celletype på 1 mikrometer som dukket opp ved stress.
Han døpte dem SPSC – Small Pluripotent Stem Cells.
Det var 100% korrelasjon mellom stressnivå og antall SPSC-celler i blodet.
Funnet fra Torbjørns forskningsprosjekt.
Ved å nedkjøle blod til 4,5 grader i en del av prosessen kan man aktivere 150-200 millioner celler.
Torbjørns metode for å øke celleantallet gjennom kuldestress av blodprøver.
SPSC-celler danner embryoid bodies i kultur, i likhet med fosterstamceller.
Bevis for fosterlignende egenskaper ved de nye cellene.
Torbjørn har differensiert SPSC-celler til alle tre cellegrounlag (ektoderm, mesoderm, endoderm).
Han beskriver at han har skapt celler fra alle tre grounlag inkludert epitelceller.
SPSC-celler mangler kreftmarkører og kan ikke danne fostre eller morkaker.
Viktig sikkerhetsmessig egenskap ved de oppdagede cellene.
Torbjørn rev bicepssenen under en håndballkamp for Sandefjord i Eliteserien.
Bakgrunn for hans interesse for regenerativ medisin.
En svensk lege på Volvat utførte en mislykket meniskoperasjon som førte til total artrose i Torbjørns kne.
Beskriver at operasjonen gikk galt og ødela brusken.
Torbjørn bygde en sentrifuge av en bordsplate og injiserte PRP i eget kne 100 ganger på et halvår.
Han var 30 år og ville unngå kneprotese.
Et halvt år etter PRP-behandlingen var Torbjørn så bra at han kunne hoppe og springe.
Resultat av selvdrevet behandling.
Eksosomer er aktive i 4 måneder etter intravenøs administrering.
Torbjørn angir virketid for eksosomer.
Stamceller er aktive i 6 måneder etter aktivering.
Torbjørn angir virketid for stamceller.
Klinikken har tusen før/etter-bilder på brusk som viser bruskvekst og reparasjon.
Om dokumentasjon av behandlingseffekt ved artrose.
Klinikken har ca. 80% pasienttilfredshet ved behandling av ledd og brusk.
Angitt av Torbjørn om resultater.
Klinikken har publisert 6-7 studier på sener og brusk.
Antall publiserte studier angitt av Torbjørn.
Klinikken har behandlet tusenvis av pasienter.
Om omfanget av behandlingsvirksomheten.
Kombinasjonen av aferese og eksosom-/stamcellebehandling har gitt sykdomsendrende resultater ved psoriasis og cøliaki.
Torbjørn beskriver resultater ved autoimmune tilstander.
Ca. 30 pasienter hadde påviselig spike-protein-aktivitet i eksosomer som ikke lenger kan måles etter flere ganger HEMPL-afarese.
Torbjørn hevder at blodrensing kan fjerne spike-protein.
Behandlingene koster mellom 30 000-35 000 og opp til 90 000 kroner.
Prisangivelse for behandlinger ved klinikken i Stockholm.
Aktiv kreft er en tilstand Torbjørn fraråder stamcellebehandling for.
Om kontraindikasjoner for behandling.
Man bør unngå antiinflammatorisk medisin (ibuprofen) og alkohol ca. 5 dager etter behandling.
Anbefaling fra Torbjørn om hva man bør unngå post-behandling.
Eksosombehandling tar ca. 5 minutter for pasienten.
Selv om forberedelsen tar 4-5 timer.
Det er en 100% korrelasjon mellom stress og aktivering av små pluripotente stamceller i blodet.
Torbjørn beskriver funn fra sin forskning.
Alderstester (epigenetiske tester) gir ulike resultater ved gjentatt testing.
Torbjørns kritiske vurdering av påliteligheten til disse testene.
Laster
Hos Rema 1000 er det enkelt å handle billig i hverdagen. Så hva med å teste noen nye høstretter med 480 gram kyllingfle fra Solvinge før 89,90, nå 69,90? Eller med minus 20 prosent på all fisk fra Gode Hav? Og har du glemt handlenett, så kan du jo ta med et nett med avokado til kun 19,90. Gjør høsten enkel og billig. Hos Rema 1000. Altid lave priser.
Musikk
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt fra nærmere.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
Assa, Monika, nå er vi i Stockholm, SLS-klinikken, og hva skal vi gjennom i dag, tror dere? Ja, det er veldig mye å gjennom.
Det er jo alltid litt spennende når man møter nye mennesker som vi har fulgt en lengre tid, og vi har vel egentlig blitt kjent med dagens gjest via Dean Henry, som er i Stockholm, og vi er kanskje også litt nervøse for det vi skal innom og prøve litt plasmaterapi, eksosombehandling for aller første gang, og det er jo noe vi har lengtet etter og vært ganske nysgjerrig på.
Særlig du, Alette. Særlig jeg. Jeg hopper inn med begge føttene, og vi har faktisk med oss Torbjørn og Geus, en internasjonal ettertraktet kiropraktor og stamcellepioner. Han er den virkelige shiten. Han har arbeidet med regenerativ medisin i mange år, og nå gleder vi oss sånn til å lære mer om disse behandlingene, særlig de vi skal gjennom i dag.
Vi skal gå litt nitty gritty inn og forstå hva disse type behandlinger er, hva de gjør for kroppen vår. Er det hundbøg, eller er det the real thing? Velkommen til ukens episode. Kjære Torbjørn, velkommen til vårt traveling podcast studio. Tusen, tusen takk.
Takk så mye. Trevlig å ha dere her, får jeg si. Så dere er velkomne hit til filmen også. Man kan jo si at det er ganske særlig å kalle meg kjørepaktor lenger. Jeg har fire mestreutbildninger i dagslæget, og stamcellsforskere er vel mer treffende, for det er det jeg sysler med i dag. Men ja, jeg begynte som kjørepaktor.
Så, men, låt oss hoppe inn i det nitty gritty som vi sier. Vi har en hel del å prate om og forklare og redde ut. Jeg kan på en gang si at det er absolutt ikke farligt. Worst case scenario er vel at man ikke kjenner så mye og at man har betalt penger. Det er vel liksom så. Men det finnes jævlig mye vi forventer oss å kjenne.
Vi må bare begynne helt på begynnelsen. Du må forklare eksosomer og stamceller. Ja, så en stamcell er en cell som har kapasitet til å dele på seg veldig mange. Og dessutom differensiere, det vil si at
utvikles inn i en ny retning. Det er en cell som har muligheten til å skape en annen type cell. Den første stamcellen som bildes når spermen og egget møtes, det er grunnen til livet, vil man si. Det er en embryonal eller en fosterstamcell. Den kan bygge alle celltyper og reparere alt. Hår, hud, nagra ben, muskler, nerver, hjerne, alt.
Problemet med en ekstra fosterstamcell er etisk litt halvklurig. Skal vi abortere foster? Nei, det skal vi ikke gjøre. For det andre har den en kanserrisk. Den har et spår åpnet og kan skape kanser. Derfor anvender man ikke noen klinisk. Det var en japanisk Yamanaka-
Jeg skal ikke si om det var 2012 eller 2014 som fikk Nobelpriset for at han opptekte hvordan man kunne reversere en voksen stamcell til en fosterlivnende stamcell. Problemet, og han fikk Nobelpris, og vi tenkte at nå har vi løst det her. Nå har vi jo mykken til den hele generalen. Problemet er at i sammenheng med at han gjorde det, da kom også kanserrisken tilbake. Så...
Det er den originale stamcellen. Sen har voksne mennesker også stamceller, så klart. Alle vevnader har en stamcell. En muskel har en muskelstamcell, en hud har en hudstamcell, ben har en benstamcell, og så videre. Det som hender om man skal reparere eller går sønder, er at du behøver ha tilgjeng til blod. Om muskelen går sønder i låret, til eksempel, så kommer du å begynne å bløde.
Når blodets delene koagulerer, da starter løkningen. Det som hender da spesifikt er at deler i blodet, blodpletterne, aktiverer byggmaterialet. Det byggmaterialet kalles for stamceller. Stamcellene i sin tur skjuter ut små signalsubstanser som kalles for exosomer.
Eksosomene i sin tur, det er nanopartikler, jettejettesmå bubblor, har med seg informasjon fra cellene, sier åt neste cell som den treffer på hva den skal gjøre, hvordan den skal bete seg, rekrutterer nye celler osv. Så det er kraften fra stamcellene som kommer i eksosomene. Sen kommer alltid inflammation som steg tre.
Den inflasjonen skaper celldeling, eller driver på celldeling, så du får mer av byggmaterialet. Hålet, eller sprikken, tettes igjen, og så blir du frisk. Problemet er så klart at når vi blir eldre, så får vi særlig blodforsøring, særlig kapasitet til å reparere gjennom blodet og starte løkning. Sen finnes det steder i kroppen der vi ikke har noe blod alls, inntil ledere til eksempel.
Der er det veldig interessant å forsøke å skape lektene i kroppen, ikke klare det selv. Sen finnes det noen vevnader i kroppen som har stamceller som har litt mer kapasitet enn bare å bli det de sitter i. I fettet til eksempel finnes det celler som kan bli fett, sena, ben, brosk.
Men ikke alt. Ikke nerver, ikke hjerner osv. Samme type av celler finnes i benmelk. Det er også samme type av celler som finnes i navelstrengsblod som er veldig populært å prate om. De kalles for messenkymaler. Bra, men absolutt ikke komplette. Men de har nesten ingen kanserrisk, som er bra ut av det perspektivet.
Nå har man hittet en pluripotent celler, som har nesten alle egenskaper som fostercellene har, men de har ikke kanserisken.
De kan heller ikke skape nye embryoner eller foster, og de kan ikke skape moderkaker, altså plasenter. Og det er fint, for det er ikke det vi sysler med. Men de har alle anleggelsene, så de kan reparere nerver, de kan reparere muskler og sena med muskler, de kan reparere organ. Så ut av et longevity-perspektiv, så er jo den typen av celler jettemykket interessantere enn sånne som til eksempel kommer fra fett eller velmede.
Det har vært krongelig og etisk er det svårt å jobbe med celler. For det er ekstremt hårdt regleret. I de fleste landene i verden får man absolutt ikke donere celler med mindre enn at du har cancer. For det gjørs
Stamcellsdonasjon gjøres oftest ved blodkanser, så det hender, men det er veldig begrænset. Og ut av et longevity-perspektiv så skulle det aldri skje. Med minne om at man er i Mexico, Bahamas eller Panama. Men det er krongelig og komplekst, og man behøver forstå og lære seg saker så man ikke blir lurad.
For det finnes veldig mange aktører og det finnes veldig mye penger i denne bransjen. Og disse pluripotente cellene har vært dyre av den enkle anledningen at det kreves veldig kompleksa prosesser for å få fram. Så den kanskje mest kjende av den typen av celler kalles for MUSE.
M-U-S-E. Multilinear stress enduring cell, noe i den stilen. Jeg tror det er til og med noe tilverd mellom, men det er en mathfull. Det er celler som finnes som en subpopulasjon. Så om jeg tar ut 100 millioner celler fra mitt fett eller din del, så kommer ungefær en eller en halv prosent til å være mjøst celler. Og de har de her pluripotente egenskapene som kan reparere alt.
Superbra. De er fortfarande litt for store for at de skal være bra til alt. Men de har egenskaper til å reparere alle celletyper. Så de er veldig mye mer anpasset for en allmenn behandling. Logitivitet som jeg har sagt flere ganger. Men de er dyre.
For det er klart at om vi tar ut masse celler fra noen sted, så må vi tvette bort alle de som vi ikke vil bruke. Bare det er en prosess som gjør at det blir dyrt. Det beskreves i en pelav, og det er krongelig. Så vi prater om 25 000 dollar pluss for en sånn behandling med tilgjengelig mye celler, og det er mye penger. Og nackdelen med dem er at
De er like de mesenkymalene jeg snakket om fra fett og bener. De er relativt store. Så size er noen steder mellom 10 og 25 mikrometer. Det er jo veldig lite selvfølgelig, men fra cellperspektiv så finnes det en nackdel. For hvis man tenker seg at man vil ha en systemisk effekt i hele kroppen, da er det absolutt letteste settet å behandle intravenøst. Ok.
at man skjuter inn det i blodbanen i armen. Og så kommer det snabbt til å gå rundt i kroppen. Problemet er at systemet er utformet så at du har flaskhalser. Det tar ca. 12-15 sekunder for et varv rundt kroppen for blodet. Den første flaskhalsen som blodet møter på er i lungene. Der blir blodcellene små, de blir så små som 6 mikrometer. Det betyr at celler som er 10-25 mikrometer kommer ikke å komme forbi.
Det er et jævlig problem. Om jeg vil ha en effekt i hele systemet og ha allmenn reparasjon, og så spruter jeg inn saker som bare fastner i lungene, det er ikke bra. Det er ikke farlig. Det verker ikke sånn, for denne typen av behandlinger har gjorts ganske mye, ganske lenge. Men du får jo definitivt ikke det du er ute etter å betale for. De fastner i lungene. Sannolikt kommer de da å skjute ut litt eksosomer, for det er så de fungerer.
Men det blir jo veldig tvilaktig å si at du får ikke den systemiske effekten av cellene som man er ute etter. Muse-cellene som vi prater om nå, de har kapasiteten å endre form litt, så de kan trykke seg igjennom i større grad, men det er fortfarande så at majoriteten kommer å fastne i lungene. Tar de seg igjennom der, så kommer de i så fall å fastne i elevene og njuren, som har samme mekanisme, der blodcellene blir små, for det er filtreringsstasjoner som kroppen har, kan man si. Så det er
Det er ikke farlig, mer enn for plånboken. Men det er veldig dumt å gjøre en behandling som ikke kommer til å treffe der man vil. Vi skal prate om min opptekt, og det kan være løsningen på alle disse problemer. Men krasst sett skulle jeg si at om man skal velge mellom stamceller og eksosomer,
så er jo eksosomerne betydelig bedre lempede for en intravenøs. For de er natto-partikler. De er så små, så de kommer aldri å stoppe noe sånt. Altså, for en innføring i dette her. Dette ble mye. Kan ikke du prøve å snakke litt gjennom det Monika og jeg skal gjennom i dag? Ja.
komme inn på hva du selv har opplevd og disse tingene også. Jeg behøver forklare min opptekt som skjedde forra året. For det er det vi skal utnytte oss av. Så, nå har vi jo pratet om hva stamceller er, litt grovt, hva eksosomer er, litt grovt.
Jeg har jobbet med stamceller i mange år. Vi har jobbet mest med sånne som vi får fra fett. Vi har gjort en fettsugning fra utom, for det er det vi har hatt tilstånd til å få det å gjøre i Sverige. Jeg har jobbet utomlands med andre celletyper. Selvfølgelig lærte jeg mye forskning. Jeg publiserte en hel del forskning selv. Jeg kom i kontakt med en studie fra et gjeng grekiske forskere for kanskje to år siden.
Det lærte seg som om de hadde hittet den helige kralen. Det lærte seg for bra for å være sant. De påstod at det fanns en celletyp i vanlig voksne menneskers blod som hadde fosteregenskapen, og at den var fem mikrometer stor. Det betyr at den kommer å kunne åke rundt. Det er logisk for at den kommer fra blodet, så den burde ha den storleken, for annars hadde den hele tiden fastnet. De påstod at det fanns 90 millioner
pluripotente stamceller av denne her, jättebra typen, i tre provrørblod. Og det, det, om man jobber med stamceller som jeg har gjort, så det lærte liksom bogus. Det lærte for bra for å være sant. Men, og jeg tenkte jo så her at om det ens, forskningen var bra, det var liksom
Alt var legit, det lukte ut i alle fall, men det løp ikke riktig. Jeg kjøpte alle utrustningene jeg trengte for å kunne teste deres protokoll. Jeg kjøpte et nytt mikroskop og en ny selverreknere. Alle utrustningene for å verifisere og det som behøves. Så gjorde jeg deres protokoll 200 ganger. Det var ikke 90 millioner, det var 20 millioner. Hvilket er bra, men det er langt ifra. Så det betyr at da behøver vi sannolikt ta ut mer blod, tenkte jeg.
Men det er her det begynte å bli kult. For det her gjorde jeg da det ble vel ett og et halvt år siden jeg holdt på med dette prosjektet. Jeg har alle wearables som finnes, to ulike ringer og en klokke og spårer hva som hender i min kropp noenlunde. Og opptekten var, jeg testet jo selvfølgelig mitt eget blod nesten hver dag i ulike sammenheng og så der. Og jeg opptekte en ny cell-typ som var mindre enn den som grekerne hadde pratet om.
Deres var 5 mikrometer. Den som ploppet opp på min cellerreknere hver gang jeg var stresset var 1 mikrometer. Og dette ble jo veldig interessant, for det finnes jo ulike celletyper som man har kjent til, eller stamcelletyper skal jeg si, som reagerer på stress. Og man har kunnet se at de aktiveres til eksempel ved en hjerteinfarkt. Og det er en backupplan som kroppen har. Den skal aktivere denne typen av stamceller for å hjelpe oss når vi blir riktig skadet eller syke.
Det som var det meste gledende i prosjektet, var at jeg stresset folk. Folk fikk hoppe inn i trykkkammeren i H-spot, de fikk bare kaldbad og kryoterapi. Vi testet hård trening, og det øket meg. Vi så en korrelasjon, en 100% rak korrelasjon. Det ble hyfsat ganske gode økninger.
Så det var et ganske rolig prosjekt, for alle rundt omkring meg fikk bidra og la av blod. Jeg så ut som en halvknarker som hadde blodmerker på armene hver dag. Sen er det slumpen rolig, for jeg har en kompis som heter Ash som startet en kul konferanse, eller "The Happening", som han kaller for "Superhuman". Tilsammen med Brian Johnson
Så startet det her Superhuman, og Ash kjenner meg, vi har hatt litt bolag, jeg håper på sånn der. Han sa i prinsipp, Tobbe har ikke du noe kul du kan gjøre med dine apparater? Absolutt, jeg var jo midt i det her, jeg ville jo bare ha folks blod til min studie, så å si. Så jeg tok med meg min kollega, og vi tok med oss tre centrifuger, og så stod vi på plass og tok ut blodet, og så sa vi, we come here and get your stem cell count.
Så det folk fikk var en pdf-fil med utrekning, der man så hvilken type stamceller de hadde og hvor mange. Og jeg var interessert, for det fanns intervensjoner på dette kommentet. Hypoxitrening, altså trening i en syrefattig miljø. Selvfølgelig at man hadde trykk og syrefattig og kjøld og sånn. Så vi fikk en del før- og efterdata, og det var spennende. Det så ut som vi hadde håpet på.
Faktum er at vi hittet noen saker som vi ikke forventet oss. Jeg var mest interessert i å få masse data, så jeg kunne utvikle et protokoll. Sjært klart, de her "Longevity" og "Biohackers"-menneskene som var der, de tykte at det var fantastisk. De hadde aldri noensinne kunnet teste sine stamceller i fullt, så det var en lang kø.
Jeg tror vi gjorde 75 prøver den dagen. Det er i hvert fall et måneds arbeid. Jeg svettet meg. Det var super science at superhuman. Jeg satt der og potnurret og pratet med journalister. Skittkul. Jettestressig. Det som hender er at til slutt innser jeg at nå har alle gått hjem. Jeg sitter her. Skal jeg sitte her til klokka tre? Nei.
Så jeg samlet opp tingene, tok med meg de siste seks problemerne, stoppet i kylen over natten, og så tenker jeg å analysere dem i morgenbitt i stedet. Kommer tilbake morgenen etter, og selv om det har tredubblats i antall over natten. Og der innså jeg ganske snabbt at jeg kan jo stresse blodet i stedet for å stresse mennesken. Og det er...
Det er noen antagelser som må gjøres. Det var jo en slump. Det gikk et rolig slump. Man må også forstå hva som skjedde. Man har blod i kylen. Det er så man forvarer det, om man ikke skal bruke det. Der man legger et blodtunn. Så det var ingen viss mulighet for at jeg la det i kylen. Poenget er at når man har gjort protokollet for å teste mengden stamceller, så konsentrerer man dem. Så når de ligger ihop som en pellet i botten av provrøret,
da kan det skje mye med såkalt crosstalk, så selv om man prater med hverandre og aktiveres, da skjer det, når man kyrer dem. Og den kyrningen som da skjer i 4,5 grad blir veldig mye kaldere enn blodet noensinne er i systemet. Så at, selv om vi hopper ned i -200 eller hva de sier at de har, cryotherapies, ditt blod kommer kanskje i verste fall på 36,5.
Nå er blodet 4,5 eller cellene da, og da blir de jettestressede. Så vi kan aktivere utrolig mye mer enn hva kroppen klarer selv. Veldig enkelt, gjennom å stoppe inn det i kylskåpet. I et visst del av prosessen. Og da får vi ut 150 millioner til 200 millioner celler. Og det er et jettet høyt siffra. Og
Vi har da to typer. Vi har den som grekene hittet, som kalles for small blood stem cell. Og så har vi den som jeg hittet. Jeg trodde først at det var en cell som heter B-cell, very small embryonic like stem cell. Det er ikke den. For nå har jeg gjort en masse studier og forskning på hva det er for noe. Så jeg har døpt denne blandingen av celler til SPSC, small pluripotent stem cells.
Jeg kunne døpe dem fordi jeg var den første som hittet dem. På den tiden visste vi bare storleken, at de levde, at de hadde en cellekjerne osv. Det jeg gjorde etter fyndet var at jeg var tvunget å eksponere dem for antikroppene og se hvilke celler det var. Det overraskende er at de har markører som man forventer seg å se på fosterstamceller.
Det var lett. Det var ikke alls svårt å få til. De reageret på alle de markørene jeg kastet på dem, som jeg håppades på. Så det publiserte jeg, og etter den publikasjonen så har mitt liv forandret seg radikalt. Jeg reiste 45 reser rundt jorden og pratet om mine celler. Men, selvklart så rekker det jo ikke med å bare ha ytmarkører. Man må jo bevise hvordan cellene også beter seg i praktikken.
Den første studien jeg begynte å gjøre for å bevise at de har disse fosterliknende egenskapene, var å se hvordan de begynner i kultur. I kroppen, men i dette fallet når de er i en inkubator. Da formar de en embryonalkropp, en embryobody.
som skiljer seg helt og hånden fra voksne stamceller. Voksne stamceller formar ingen spesielt. De klunger fast og gjør litt ulike saker, og merparten dør, eller noe annet. De her cellene klunger ihop og formar en helt perfekt rund boll, et klot, som kalles for erbøyd body, som vekser. Og det gjorde de, det har jeg publiseret, og det forventer man seg fra en fostercell, ikke fra en voksen cell.
Dette klotet kan man siden differensiere inn i alle grunnlagene. For alle celler har et grunnlag de kommer ifra. Og det finnes tre grunnlag som kan skape for eksempel nervevævnade eller
skeletal, om man sier skelett, og sener og brosk, og så har man organ, det er de tre grunnlagene. Jeg har gått og skapet alle de her tre grunnlagene. Jeg har dessverre i prinsipp skapet en epitelcell av mitt eget blod. Det vil si at først har det til hud.
Jeg har lært dem bare å vokse i 35 dager og sove og leve. Så det er jævlig rolig. Så vi har altså celler som kommer ifra deg selv, som har fosteregenskapen, som kan bygge og reparere alle celletyper. De sakner kanserspåret. De kan ikke bygge nye foster- eller moderkakplasenter. Men alle andre celletyper kan de reparere og bygge, så det er fantastisk potensial.
Det jeg gjorde etter alle disse forsøkene var å skikke prover på analys til et tredje-tarts lab, og fikk verifisert at alle markørene jeg hadde hittet kunne man hittet i et annet lab. Man kunne til og med se i deres eksosomer at de hadde foster-egenskaper i deres kargo. Vi har fem lager av evidens for funksjonen.
Jeg sa før at stamcellsbehandlinger og eksosombehandlinger er veldig hårdt regleret. I EU, og jeg er helt sikker på at det er samme i Norge, så må det være kroppseget. Man får ikke manipulere dem. Man får ikke endre deres funksjoner, man får ikke differensiere dem. Det må være en samme dag-prosess, så du må komme tilbake under samme dag. Og så finnes det litt sånn, hvordan man får återintroducere dem. De får ikke ha en annen funksjon
for at jeg byter plass. De her kommer ifra blodet, og stoppe tilbake med blodet er absolutt ikke å bytte funksjon, så det er veldig okontroversielt. Og det er kraftsett en del av din egen plasma, så det er en plasmafraksjon som inneholder de her heftige sakerne. Så regelverksmessig er de ekstremt, skal man si, fordelaktige.
for å stoppe inn dem i kylen er ikke manipulation. Å centrifugere dem i vanlig centrifug er ikke manipulation. Så jeg har liksom haft turen av at alle fynd har gjort at de passer veldig vel for alle regelverk. Og det har gjort at veldig mange utlænskere, både regjeringen, men også
myndigheter, men også andre leker og sykehus som kontakter meg og vil ha min metod. For den er for det første billigere og enklere, mer potent enn de fleste andre, og helt ofarlig og okontroversiell rent lagmessig.
Nå er vi jo veldig spente, for vi er jo her hos deg i Stockholm i dag. Jeg tenker jo litt på Brian Johnson, han må jo sikkert ha fulgt deg opp med stor ivær og interesse, det er det ene, men jeg lurer litt på, Torbjørn, hva er det som har motivert deg til å gå inn i dette feltet? Du har kiropraktor bakgrunn, du er smertespesialist, du har sett pasienter, og du har din egen håndball-elite erfaring med masse skader. Hva er det som gjorde at du begynte med dette?
Jo, det var jo veldig enkelt. Jeg spilte faktisk i Sandefjord på Stiff i Eliteserien, og slet av min biceps-seda på en match. Det var faktisk ikke så smertsamt, men det er veldig dårlig når kastarmen går av. Det var jo det som var med at jeg kjennet mitt leverbrød på. Det var en stor operasjon,
Jeg skulle være borte et halvt år med det, og da hadde jeg en skade på menisken som hadde størt meg litt. Faktisk ikke så mye, men lækerne i laget sa at når du er borte med dine arm så kan vi ta den menisken. Meniskoperasjonen gikk til helskånda.
Det var en svensk leker på Volvat som slaktet min meniske. Det var ikke menisken, det var brosket. Da de var inne i knæet, så fant de en liten broskskala. De gjorde en eksperimentell behandling som kalles mikrofrakturering, hvor man pikker opp i broskskalaen for å skape blødning. Teoretisk er det en ganske bra idé, som jeg har snakket om før, for blodet er det som krefter løkning og så videre. Problemet er at det
Det tar av. Det fortsetter ikke, for man har ingen blodforskjøring i knæet. Så det de gav meg i krasst sett var artros. Og rehabiliteringen som jeg skulle gjøre gjorde at det bare ble verre og verre og verre. Og etter ungefær fire måneder kunne jeg ikke gå. Så jeg var 30 år og var i topp form, men jeg hoppet på krykker og gikk med kjemp. Og da hadde jeg begynt å plugga i praktikk, for jeg var jo tvunget til å gjøre noe. Og den femte ortopeden, jeg treffet jo de beste ortopedene man kan,
Tyskland, Norge, Sverige og så videre. Alle sa bare at operasjonen har gått bra, men du måtte gjøre mer rehabilitering. Og jo mer rehabilitering jeg gjorde, desto særlig ble det. Og til slutt da, den femte som jeg treffet, sa jeg, nå må vi inn i knett og titte, for dette kan ikke stemme. Innen hadde jeg litt ondt i bland, når jeg sprang og hoppet lenge. Nå kan jeg ikke gå. Og så var vi inne, jeg var vaken og så bildene, og han konstaterer, oi, du har ingen brosk kvar på hele innsiden. Det er total artros liksom.
Og så begynte skjøterska brevet å si at protesen er så bra nå for tiden. Så sa de: "Du står først i køen, du har en bra forsikring, se til når du vil ha en protes." Jeg vil ikke ha en protes. Poenget var så her: Jeg tjener vel ikke mye penger på handballen, men de pengene jeg hadde tjena la jeg i en kontantinsats til en lekenhet. Så jeg hadde ingen penger kvar. Jeg var student. Jeg hadde ikke råd å kjøpe noen dyr utrustning.
Jeg har lest veldig mye studier og var veldig motivert til å løse mitt problem, for jeg vil ikke ha denne protesen. I alle fall ikke når jeg var 30. Så jeg kom frem til at blodpletter, der har vi jo svaret. Det er jo det jeg må få inn i knæet.
Min pappa er leker og jeg bollet ganske mye med ham og sa at om man skulle behandle en pasient, hvordan skulle man kunne gå til vei når man skal innvisere i et knæv? Og så bygde jeg en egen sentrifug. For jeg hadde ikke råd å kjøpe en dyr sentrifug. Så klassisk sett, jeg bygde en sentrifug av en bordsplekt.
Jeg trimmet motoren, borret hål i bladen, kunne stoppe i provrøret, og så snurret jeg dette hjemme. Dette er jo langt innen noen noensinne har gjort PRP i Sverige. Jeg fikk til det, og det så ut som jeg hadde forventet. Jeg sprutte inn det i knæet. 100 ganger på et halvår, så tre ganger i vekken, måndag, onsdag og fredag, så ingeserte jeg i mitt knæ. Jeg var galen.
dum i hodet, men veldig smart og ganske motiveret. Jeg vil ikke ha den protesen. Så tenkte jeg: "Om jeg mislykkes, hva kan hende da?" "Ja, visst, man skulle kunne få en infeksjon. Det er dårlig." Men da får jeg den protesen jeg skulle få. Men lykkes jeg, så er det en jettegreie. Og det lykkedes.
Det er ekstremt opraktisk. Jeg kan ikke behandle en pasient med 100 injeksjoner. Men et halvt år siden var jeg så bra at jeg kunne hoppe og springe. Jeg tok en ny røyke, og det så bra ut. Målsetningen da var at jeg skulle komme tilbake til min handbollskarriere. Jeg fikk et erbjudende fra en spansk klubb. De var på vei å takke ja, men sa at dette var større enn handball. Så har jeg fortsatt å plugga.
fire degrees senere så har vi kommet ganske langt og har veldig mye bedre sentrifuger og behandlinger enn jeg hadde hjemme i min kamer. Så det var så jeg kom inn på det. Og det blodpletterne gjorde var å aktivere stamceller i knæet. Men det er litt opraktisk for man bør gjøre så mange. Så det var så det började. Og når jeg hørte av meg da til Lækemedelsverket og Socialstyrelsen og frågde hva kreves for å få gjøre det her så fikk jeg jo ganske mye konstige frågor. Hvem er du? Hvorfor skulle du gjøre det? Og
Du er jo gyneoprekt og så videre liksom. Men jeg hadde jo lest på, jeg hittet jo sett, jeg har jo lækere i mitt team, og vi har skjøterskor, og det var liksom ikke noe konstig til seg. Og eftersom det bare er kroppsregler og produkter, så var det liksom, ja, det gikk å gjøre.
Nå når jeg hører av meg, er de sånn: "Jeg er du igjen? Hva vil du gjøre denne gangen?" Det har skjedd mye. Det har vært en rolig reise. Det hjelper mange mennesker. Arterios har vært hovedsynet. Det er der vi har publisert mest studier og data. Det var den opptakten nå, spesielt med eksosomer,
der vi merkte at det faktisk også kan ha en effekt allmenn. For det skal vi vel komme inn på, hva er det vi skal gjøre og hva er det vi kan forvente oss? Nemlig, så det er jo vi veldig nysgjerrige på, for nå har jo du satt dette i system, du har jo en thriving klinikk hvor du driver med dette, og vi må vite litt sånn hvem er det som kommer til deg, hva kan vi forvente, hvordan ser disse behandlingene ut?
Jeg skal begynne med å forklare. For eksosomerne skal jeg si er det som gir mest systemisk effekt, som vi også har tatt og sett på. Når vi begynte å bruke eksosomer så gjorde vi det parallelt. Vi gjorde en injeksjon intravenøst og vi stoppet inn stamceller i knæet.
eller høften eller aksen, hva vi nå gjorde. Og det som vi da merkte, det var at når folk kom tilbake, så sa de: "Ja, men knetet er ganske bra, men jeg har ikke ont i nakken, nei." Og vi rørte ikke nakken. Og en del sa at min IBS er bedre, og glutenintolerans har blitt bedre, og veldig mye bredere, positive bieffekter. Og det er jo forståelig, for annet er det alltid tvertom. Så folk har bedre søvn, at man når bedre generelt,
Vi siktet ikke på noe spesielt, men vi fikk veldig positive effekter i hele systemet. Og så har jeg jo publisert litt studier på hva som hender. Jeg har ikke møtt jævlig mange parametre det kommer å komme. Det jeg har møtt er knær, høyre og høyre med en tås på brosk. Men om man sier det som vi har sett, vi har behandlet tusentals pasienter. Det er et mer eksklusiv behandling, så
En opplevd økende energinivå, absolutt. Man opplever at søvnkvaliteten er bedre. Mindre behov av til eksempel læsglasøvning. Økende og forbedret morgenereksjon. Forbedret hudlækning. Veldig brede effekter. Og så har det vært individuelle saker som bare disse menneskene kan ha. Så det blir en lækning.
som øker i hele kroppen. Den er svår å styre. Hva du kommer til å kjenne og hva jeg kommer til å kjenne kommer å være ulike. Men gemensamt for de fleste er det just energi og søvn. Det bruker de fleste å kjenne. Man kan kjenne det litt mjukere i leder og sånn. Litt yngre. Men må man gjøre mange behandlinger for at du skal få denne systemiske effekten? Nei. Den effekten kommer etter en behandling.
Eksosomene lever i aktive steder i fire måneder etter at man initierer dem. Det kommer å skje nye reparasjoner i fire måneder etter behandlingen. Stamceller er aktive når de aktiveres i seks måneder. Det er ikke sånn at det plutselig bare blir dårlig så fort det slutter. Det vi har sett er at folk som har tatt igjen oss en gang, de mår bedre etter et år.
Men nå kommer vel tiden i kapp. Jeg bruker å si at hvis man vil ha en allmenn løsning, og det har en effekt på livslengden og friskhet, så kan man tenke at om livet er en timer som tikker ned, så skruer vi den tilbake en gang. Og det er klart at vil man ha den effekten, så får man vel fortsette å fylle på.
Jeg gillar ikke den typen av forselgning, for det er ikke det jeg sysler med. Jeg skulle absolutt ikke ville se det ved et abonnement. Det burde jo komme en gang i halvåret. Jeg har selv som en mulighet for at jeg sitter på utrustningen, gjør det man fjerner 50 måneder, for at jeg kan. Men i forhold til å mete dette, du som er en måler som sa oss, biohacking-doktor, kan man se det på epigenetiske tester? Har du fulgt noen progresser biologisk? Nei.
Så her, alle disse ålderstesterne, de er ganske skitt. Mange, om du har fire-fem sånne ulike, om de er til tjue-age og alt for noe, så kommer de å gi ulike resultat. De er ikke til for liklige.
Det er skitjobbigt, for man vil jo ha noe å møte det med, men i dagslæget har vi faktisk inget som er bra. Og gjør du fire stykker så får du fire ulike åldre. Her er alle organene ulike åldre og så videre, forholdsvis. Så det er klurigt. Jeg fikk kontakt med noen danskere. Jeg treffet et fyrtak nå, jeg var i Danmark i helgen.
som arbeider med plasmaproteomik. Der kan man møte flere variabler enn jeg kunne før. Vanlige blodprover er ganske trubbe, ganske svår å treffe. Men gjennom proteomik kan man se forandringer i plasmen veldig snabbt. Og da kunne man definitivt kunne gjøre før og etter. Så jeg har en hel del på gang.
Det som er publiseret og vi vet nå, det er egentlig mest deskriptivt. Det vil si at jeg spør mennesker, hva opplever du? Hvordan føles det? Men vi har såpass mye data at vi har statistikk på det. Men det man skulle ville gjøre er jo så klart å ha
Dette er så viktig perspektiv, for man kan ofte bare måle og se på prøver og alle de testene man holder på med, men like mye er jo symptombildet til hver pasient. Da tenker jeg på artroser eller kroniske smerter. Hva ser du der, så du kan melde inn? Absolutt. Det er jo
Det er veldig lettere å møte enn å se på bilder. Vi har tusen bilder før og etter på brosk der brosk vekser og repareres. Det står i alle medisinske skolebøker at det ikke går. Det gjør vi hver dag på klinikken. Knæ er det vi har absolutt beste resultat på. Høfter, aksler også ganske bra.
Det er det ene, at man på bildet med ultrahud kan se at det blir en økende ledspring og et økende bråsk. Så er det nummer to, hvordan måler pasienten? For der kan man jo fråge med frågeformulære som er valideret, smerte sin funksjon og så. Og der har vi også sett veldig fine fornøyninger. Jeg skal absolutt ikke si at alle blir bedre.
Men en veldig stor avdel. Så vi har absolutt siffror oppå 80% nøyde av. Det får man si er veldig bra med denne typen av behandlinger. Det beror så klart på hva vi behandler. Er utgangslæget jævlig dårlig? Det finnes ingen bross kvar. Det er ben mot ben. Og benet som bør gå sønder, da bør man kanskje stoppe inn en protes.
Men tar vi de tidligere skjeden, så har vi veldig god sjanse på forbedringer. Der har vi publiseret et antall, sikkert 6-7 studier på selstrukturer og brosk, der vi ser at det blir en veldig fin reparasjon. Veldig spennende å høre om dette. Hvis man har litt mer kompliserte kroniske tilstander, som type autoimmune tilstander, hvordan vil dette kunne virke da? Har du sett noen resultater her, doktor Torbjørn?
Ja, absolutt. Veldig kjempefint faktisk. Det store er vel at vi har behandlet mange som har den typen av problemer, autoimmunasjukdommer definitivt, ankyloserende spondylit, Bechtereld til eksempel. Vi har sett positive resultat, absolutt. Men jeg treffet en kille forra året som syslet med AFRES, det vil si blodrening.
Kombinasjonen av AFRES med eksosom og stamtsanspanning er vel det heftigeste vi noen steder har sett. I stedet for at vi bare får litt symptomlindring, så har vi fått resultat som er helt, hva skal man si, sykdomsforendrende. Så til eksempel psoriasis har vi sett jettefule hudlesjoner som har i prinsipp reverseret nesten helt.
seriakia, altså glutenintolerans på en alvorlig nivå, har forbetras veldig, veldig mye. Det er jo særlig at vi boter mennesker, men vi har hatt veldig fine resultat just på det. Kroniske sykdommer, autoimmune sykdommer,
skulle jeg si at ja, vi har resultat med grunnmetodene som vi kommer til å få, stamceller og eksosomer, men enda bedre resultat om vi rener grunnet, og da handler det om at man får bort mikroplaster, tungmetaller, toksiner,
om ikke minst spikkproteinet som ingen vil ha kvar lenger etter vaksinet og sjukdommen med covid så ja, absolutt vi har hatt veldig fine resultat men i mange fall så kreves det kanskje ikke større innsats enn bare det vi gjør her
Kan man virkelig med å rense blodet få bort spike-proteinet? 100%. Jeg kan ikke vise det, men jeg får avmaske. Vi har absolutt 30-tall pasienter som har haft spike-protein aktivitet i sin eksosomer når man har testet, som har gjort en såkalt help-apheresis flertallet ganger, og kommet ned på en nivå som ikke er mætbar i alle fall.
Helt utrolig. Så det får bli neste gang, i denne gangen så blir det ekstasommene på Monika og meg, men også litt nysgjerrig på, er det noen du tenker at absolutt ikke bør gjøre dette her? Ja,
Om man ikke har råd. For det er jo, selv om jeg sier at det er billig, så er det jo fortfarande ganske mye penger det handler om. Om man sier, de behandlingene vi gjør er jo noenstans mellom 30-35 og kanskje hele vegen opp til 90.000 broder på. Det er klart at jeg skulle aldri ville at noen tar sine livsbesparinger for å gjøre en behandling. Det er vel det, for at den risken, vi har vel to risker. Den ene risken er så klart at det skulle bli noen slags infeksjon,
Den er forhåpentligvis mest teoretisk, for vi skal ikke ha noen infeksjon, men det kan hende at man går gjennom huden med en nål. Den andre er jo da økonomisk, det vil si at man ikke får det resultat man håper på. Så det er jo en sånn faktor. Jeg kan ikke utlove 100% i resultat, selv om vi har jättefine siffrer, så iblant blir det ikke sånn vi hadde håpet på. Det blir ikke dårlig eller farlig, men det er iblant kanskje ikke rett i det.
Og sen er det jo så klart at det finnes jo visse tilstånd som ikke nødvendigvis at det skulle være farligt, men som jeg bruker å velge å holde meg ifra. Aktiv kanser er jo en sånn sak som
Men det er vel det viktigste liksom.
Når kan man vente seg resultatet? Hvordan ser det ut etter behandlingen? Hvordan ser den tiden ut? Det som nesten alle sier er at man...
Inom noen dager etter behandlingen kjenner man seg litt påverket, litt trøtt. Man kan få litt ondt i gamle skader. Hadde man et dårligt knæ når man var yngre så kan man kjenne avknæet. Og så videre. Meter man som jeg med ringer og saker så kan man se at HR-ben blir litt påverket. Bilopulsen kan gå opp litt. Det er noe som setter i gang. Jeg svettas litt mer.
og sånn der. Sellen at det er noe liksom jettestarkt. Enstaka fall som har hatt jettemykkelige skader som jeg selv kan få ganske ondt i, tror jeg. Men det forventer vi oss bare om man har en ja, en
Karriere bakom seg med ekstremt mye skador. Jeg har vel to avførende sider med skador fra min handbollskarriere. Det er ungefær det, og det ebber ut like snabbt som det kan.
Kanskje holder det i seg tre-fire dager, og det kommer etter tre-fire dager. Så kjenner man inget spesielt. Og etter ungefær fem-seks vekker, det er da de fleste bruker å kjenne at sømnen forbetres, man kjenner seg pigger og fræsjere, sterkere, litt mindre ondt i leden, litt mindre gubbstilhet og sånne saker. Og så blir det jo da ulike effekter på ulike mennesker som er jettesvåre å vite på forhånd.
Men IBS-problem opplever folk forbedringer med, så det er brede positive effekter, så kan man si. Og den løkningen pågår i fire måneder. Så eksosomerne kommer at leter etter trasige og dårlige celler og ser å de har bra fra början. Og da anvender du din egen DNA-karta, så du återskapar deg selv
Det var veldig bra. Er det noen hensyn du må ta hvis man bruker peptider eller andre kosttilskudd? Skal man ikke trene? Peptider er jo litt klurig. Jeg skulle vel si at det er noe med leklivet som man gjør. Kanskje at man skulle kunne forvente seg å få en litt sterkere effekt av peptider.
i børjan der, til eksempel at man blir litt mer tøtt, eller noe sånt. Altså, du skulle kunne få en forsterkt reaksjon for at man attackerer systemet fra to hold, så å si. Det er teoretisk, det tenker jeg at det skulle kunne bli så, men det er ingenting vi nødvendigvis har sett. Men normalt sett så skulle jeg si at nå lever livet som vanlig, men
Du skal unnike anti-inflammatorisk medisin, ibux, ibuprofen, sånne saker. Unnike alkohol, som återgår. Da prater man om fem dager eller noe sånt, i det første rett etter. Sen er det jo skillnad om man tar ett glas vin eller om man drikker seg jettefull. Det vil ikke være å gjøre i lørdaget. Men det er i prinsipp det. Så det er ingen direkte restriksjoner. Ja.
Jeg bruker å si at det er dumt å bade bubbelpool eller basta kvelden så man ikke får inn noe skrep. Ungefær så da. Men i øvrigt, ingen restriksjoner og ingen konstigheter.
Så rett og slett levende mål, så nå skal vi inn. Og hva kan vi forvente oss når vi kommer inn? Alette har jo litt vondt i hoften sin, eller så er det jo den systemiske behandlingen med intravenøs vi tenker kanskje? Ja, og det er klart at har man større problemer så hadde jeg vel vel hatt å initiere inn i hoften.
Det du kan tenke deg nå, om du har en litt halvdårlig høft, er at den skulle kunne gjøre litt mer ondt etter noen dager. Det kan man jo faktisk forvente seg. Det er trolig.
Men det blir sjeldent veldig, veldig vondt. Men det kan man jo tenke seg. Og i øvrigt så er det som jeg sa, at man kan bli litt påverket og trøtt. Ingen spesielt. Jeg kommer å gå inn med en babynål, så jeg bruker å være veldig snill. Vi hittar et bra blodskjær, og så smyger vi inn de her små sakerne. De fleste bruker å si, oi, er du redan ferdig? Du kommer ikke å sitte med en påse i en time, liksom.
Hvor lang tid tar hele operasjonen? Fem minutter. Så jeg holder på i 4-5 timer og fremstiller og forbereder og greier med det her, men med sjelva behandlingen, når det er en intervenans, den er veldig snabb.
Vi begynte tidlig med blodprøver, og det er tromling. Kan du fortelle litt om den tromleprosessen du har her nå? Ja, absolutt. Nå er det mine kolleger som hjelper meg, for vi sitter her og prater. Vi har en prosess der blodet sentrifigeres. Man separerer plasman fra de røde delene.
Plasman sentrifigeres ensomt en gang, og i botten av plasman legger seg en liten pellet av cellene. Den kyler vi ned raskt og får stressa cellene, så det aktiveres et større antall. Og så behøver vi kjøre en ytterligere sentrifigering når alt er ferdig for å konsentrere frem exosomene.
Man skulle vel kunne injisere hele plassmannmengden, men det er lettere å ha en mindre volym. Så det er en til sentrologering innen ni får behandlingen i eftermiddag. Så det er i prinsipp det.
Nå tror jeg bare vi sier at nå må vi forberede oss litt, Monika. Dette blir spennende, og søren, så gøy det har vært å snakke med deg, Torbjørn, så mye vi har lært om dette. Dette er et kjempespennende felt. Tusen takk skal du ha. Takk skal du ha.
Så håper jeg at vi kan invitere deg til Norge en gang også, så du kan komme og lære oss litt i Norge. Det kan vi sikkert. Det handler mest bare om at vi må få litt... Det finnes en kalender å ta i hensyn til. Sånn som vi har følt med deg i det siste, du er all over, så vi har svårt med å finne deg rundt oss. Takk skal du ha. Takk.
Høsten er den perfekte tiden for å oppgradere hjemme. Og hos Kjelds Markiser får du nå opp til 45% rabatt på sesongens favoritter. Vi senker prisen på Norges mest populære solskjerming, skredderskidegardiner, plissé, terrassemarkise, zipscreens og pergola. I tillegg kan vi fryste med et drømmetilbud på vår moderne garasjebord i premium kvalitet.
Se hele kampanjen og bestill gratis befaring