‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

6/6/2022

68. HORMONER: innføring i de viktigste og hva de gjør

Denne episoden av Biohacking Girls podcast går gjennom de viktigste hormonene i kroppen og hvordan de påvirker organer og regulerer både kropp og sinn. De diskuterer østrogen, progesteron, testosteron, dopamin, serotonin, oksytosin, grelin, leptin og insulin. De forklarer hva hvert hormon gjør, hvordan det påvirker oss og hvordan vi kan biohacke for å optimalisere nivåene våre. De nevner også at de kommer til å ha en forelesning om hormoner på Norges første biohacking weekend i oktober.

00:00

Biohacking Girls podcast utforsker hormoners betydning for kvinners helse og oppfordrer til å forstå og optimalisere hormonbalansen.

17:05

Podcasten deler tips om mat og trening for å øke testosteron og lykkehormoner, samt viktigheten av hormonregulering for helse.

Transkript

Teksting av Nicolai Winther

Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.

Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast.

For et par uker siden hadde vi hormonlege Nina Williamsen på podcasten her. Det var en fin og oppklarende episode om hormoner. Det som var fint for oss, og for mange av dere lytterne som melder tilbake, er at noen setter ord på hvordan vi kvinner har det.

Vi mener at denne episoden burde være pensum for alle våre menn. Stakkard, de skjønner jo ikke hvordan det egentlig står til. Vi må nesten hjelpe dem og lære dem. Og denne episoden vi hadde med Nina Willemsen, den er vel en av de mest populære podcastepisodene våre, Monika?

Ja, den har vært ganske populær, og heldigvis kan man alltid lære noe mer om disse vanskelige temaene. Og jeg har faktisk delt denne episoden med mange menn. Det er faktisk ikke så lett for de heller, for de har jo ikke bodd inne i den kvinnekroppen som jeg har. Og det er jo umulig å forstå helt hvordan vi har det i vår kvinnekropp.

syklus, altså alt som skjer med oss både mentalt og fysisk, det er ikke lett de kan ha empati, men de kan ikke forstå det for de har ikke opplevd det hva skjer når vi blir gravide, de kan se de fysiske tegnene, men de er ikke med på rollercoasterne når vi ammer og mister hår og alt bare skjer og senere når overgangsalderen setter inn det som vi kaller for perimenopause og kanskje til og med er det litt skummelt for dem å se hvordan vi endrer oss

Ja, det tror jeg, og jeg tror faktisk ikke vi kvinner er så veldig gode til å forklare det heller. Jeg tror lenge har man ikke snakket så mye om dette her, så det går litt begge veier. Vi har også et lite ansvar å ta der. Men vi synes i hvert fall hormoner er såpass spennende at vi ønsker å lave en episode der vi forklarer hva de ulike hormonene gjør med oss, og hvordan de påvirker organer og regulerer både kropp og sinn. Så la oss fordype oss litt i dette.

Musikk, som mange av medisinske terminologier, stammer også hormon fra grekerne, og det greske ordet hormo-a-e-in, som betyr å sette i bevegelse. Jeg vil si at i det siste har vi blitt mer eller mindre obsesst av hormoner. Vi har brukt mye tid på det, Monika.

Eller i hvert fall så har vi satt hormonene enda mer i fokus. Kanskje det kommer med alderen, eller kanskje alt vi lærer via biohackingen vi gjør. At vi har skjønt hvor viktig det er å ta tak i hormonhelsen vår. Men vi blir stadig mer opptatt av hormoner, og særlig når det kommer til anti-aging-effekten disse herlige hormonene kan ha. Men Monika, når begynte du å tenke på dette med hormoner?

Altså, jeg begynte ikke å tenke på det, men jeg hadde skikkelig mens smerter når jeg var ung. Så det var jo ikke noe jeg forsto så mye av da, og jeg fikk det eneste som hjalp for meg var en medisin som man bruker for leddgikt, som heter naprosyn.

Den virket bare hvis jeg tok den med en gang. Du kunne ikke så vidt kjenne smertene, ellers gikk det ikke. Da måtte jeg ligge kanskje opp til to døgn. Jeg var så dårlig. Jeg hadde varmepute på magen. Jeg bare lå ikke i sengen. Dette endret seg etter at jeg fikk mitt første barn, heldigvis. Jeg var ganske ung da jeg fikk barn, så det var kanskje en tiårstid med skikkelig intense smerter.

Men nå hører jeg stadig flere unge som bruker en P-stav for å slippe å ha mensen. Tenk på dette. Kan du forestille deg å slippe å ha mensen? Uansett er det unge som faktisk aldri har blødninger, og det heter P-stav. Så det ser ut som en liten fyrstikksnor, en plaster, som legges inn under huden på innsiden av overarmen. Den slipper ut en daglig dose av hormoner og varer i tre år før den må skiftes.

Og her er jeg litt sånn old school, for det med den mensen og de smertene som vi hadde, så er det likevel noe som jeg føler er naturlig for oss jenter. Selvfølgelig er det ikke behagelig, men likevel. Så jeg brukte litt prevensjon i 20-årene, for det gjorde alle. Og jeg fikk veldig mye pigmentflekker i ansiktet, og det skremte livet av meg. Så det stoppet jeg med og gjorde ikke igjen. Så de forsvant jo da med tiden, de pigmentflekkerne, men det tok faktisk noen år. Ja.

Det er bivirkninger av hormoner. Jeg opplevde mye av det samme. Jeg fikk tidlig menstruasjon med kraftige blødninger og mye smerter. Jeg slet også en del med uren hud. Det jeg da fikk var P-piller.

Jeg vet ikke hvor lurt det var, men det hjalp veldig på huden selvfølgelig. Men hvor smart er det å sette unge jenter på P-piller for ikke å ha symptomer? Jeg vet ikke.

Jeg merker gjerne jeg husker flere av mine. De andre, jeg glemmer det aldri. Det var de sterkeste P-pillene du kunne få. Ja, det var mange med akne som fikk det, det husker jeg. Jeg fikk jo nydelig hud, men ja, det vet jeg. Men mine foreldre, de snakket jo heller aldri om hormoner. Jeg tror ikke jeg skjønte noe særlig av det. Men

Men hadde det noen bivirkninger med de Diane-pillene? Ikke som jeg kan huske, men jeg var kanskje ikke veldig inntjent med kroppen min på den tiden, egentlig. Så jeg bare gjorde som jeg ble fortalt. Men du, Monika, la oss først forklare hva hormoner egentlig er. Vær så god. Takk skal du ha.

Jo, hormoner er jo kjemiske budbringere som bringer beskjed til kroppen. Signalstoffer som skal lages i hormonproducerende kjertler. Og disse kjertlene er de endokrine organene. De skilles ut i blodet og påvirker andre organer i kroppen. Og de kan både starte, stoppe eller regulere en aktivitet. Og det finnes ca. 50 hormoner

som i varje grad sirkulerer rundt i blodet vårt. Sammen med nervesystemet samordner og kontrollerer hormonene funksjonen til kroppens ulike vevorganer.

sånn at de virker sammen på en hensiktsmessig, effektiv, koordinert og riktig måte. Veldig bra. Men vi må ta med hvilke organer disse endokrinene er, og de mest betydningsfulle hormonproduserende kjertlene i kroppen vår. For det er hypofysen, det er hypotalamus, det er skjoldbrukskjertlen,

Biskjoldbrukskjertelen, bukspyttkjertelen, binyrene våre, epifisen, thymus, eggstokker og morkaker hos damer og testiklene hos menn. Disse kjertlene er under nøye kontroll og regulering i kroppen, slik at de kan utskille den med akkurat den mengden hormoner som er nødvendig til enhver tid. Ja, til enhver tid, og disse hormonene har da til enhver tid også en jobb de skal gjøre i kroppen vårt.

Dette får vi stadig høre om, for eksempel via bemerkninger og fraser i livet som at du er så hormonell, og når man kanskje er litt stresset, og alle vet jo hva som ligger i dette. Du er da humørsyk og ustabil, og det er alltid rettet mot damer, og ikke bare det. Det er både å oppleve som kritikk. Er det ikke sant, Alette? Jeg kan ikke forklare helt hvordan ...

og hvorfor vi er som vi er, og så kommer noe med den kommentaren på toppen av det hele. Det føles ikke riktig. Da blir man ganske hisse. Ja, du bare fyrer opp enda mer under noe som du ikke helt kan forklare. Jeg synes i alle fall jeg har fått tilbakemeldinger på den episoden med Nina Willemsen fra MEN, som da har lært mer.

Vi har alle oppkjent på hormoner som kan løpe løpsk med et veldig svingende humør som resultat. Og det er ingen forklaring, og det kommer akutt. Men det som er så rart med hormonene er at de gjør så utrolig mye mer enn å styre humøret vårt. For uten disse mystiske og rare hormonene hadde kroppen vår rett og slett ikke fungert. Nei.

Et annet stigma med hormoner er ofte at det er forbundet med kjønnsdrifter i det daglige. Da snakker man mye om disse premenstruelle pikene og testosteronfylte unge gutter. Men hormoner er selvsagt så mye mer enn dette.

Ja, det er det, men det trenger ikke. Det er ikke alltid en sykdom som ligger bak hormonforstyrrelser. For ofte er det livsstilen vår som påvirker balansen på hormonene. For eksempel vil mye stress bidra til at kortisol øker og skaper ubalanse overalt, og det kjennes fysisk og mentalt.

Men også mange timer foran skjerm, på telefon, på tablets og særlig på kveldstiden vil det hemme melatoninproduksjonen og bidra til dårligere kvalitet på søvnen. Så i dag vil vi igjen belyse noen av de vanligste hormonene våre. Ja, det skal vi. Men først må vi nevne noe av det som påvirker hormonbalansen vår. Dette er ting som vi biohackere terper på hele tiden.

Vi får begynne med søvn, det er vel vårt første, ja, den må være på plass, og så er det kostholdet vårt, og at vi følger døgnrytmen vår, at vi passer på fysisk aktivitet, alt dette har dere hørt før. Det gjelder med hormoner også, stressnivået vårt, og det er mange som ikke tenker over at hormonene våre også styres av kroppsvekt. De regulerer sult- og metthetsfølelsen, de sørger for at vann- og saltbalansen er optimal,

De hjelper immunforsvaret å fungere optimalt. Og så er det kjempeviktig å tenke på dette med miljøgifter. Det forstyrrer hormonene. Vi får oss de gjennom maten vi spiser, gjennom plast, eksos, det er overalt. Og det er også en veldig hormonforstyrrer som vi ser mye av nå.

Ja, vi lever i en toksisk verden dessverre. Så her er det bare å ta ansvar hver og en og prøve å eliminere. For før man kan gjøre noe med sykdom, så må man forstå hvorfor sykdom kommer og prøve å jobbe og eliminere det som ligger under. Men vi skulle se litt på de mest vanlige hormonene våre. Så vi kan starte med østrogen som er en gruppe med steroidehormoner som spiller en stor rolle i den seksuelle og reproduktive utviklingen hos kvinner.

De produseres hovedsakelig i ekstakkene og i mokaken. Noen estrogener produserer i mindre mengder i leveren, binyrene og i brustene. Det er tre typer. Den første er strone. Det er et svagt estrogen som er syntetisert fra kolesterolet. Den er en forløper til estradiol som kommer mer og mer etter overgangsalderen.

Estradiol er det viktigste kvinnelige kjønnshormonet. Det er involvert i reguleringen av menstruasjon hos kvinner og i reproduksjonssyklusene. I nivåene viser man at man er i en fryktbar alder når du måler blodprøver på denne. Det gjelder både menn og kvinner. Estriol er et svagt estrogen og et mindre kvinnelig kjønnshormon. Det viser seg best mens man er gravid. Da kan nivåene vises på blodprøver.

Østrogene hjelper ekstakkene å produsere egg, de sørger for tykkelse og fukt i vagina, holder livmorden frisk, og kroppen bruker også østrogen til å lage brustvev og stoppe produksjonen av melk når vi er ferdige med å amme. Østrogennivået måles via en blodprøve, det kan være for lavt eller for høyt.

Og er det lavt, så kan det skylles lavt stoffskifte, dårlig inntak av fett og kalorier, for intens trening, det kan også skylles genetikk, for høyt østrogen. Derimot kan skylles høyt alkoholinntak, medisiner, dårlig mat, sykdommer, insulinproblemer og p-pillebruk bare for å nevne noe. Så da er det enten for lavt eller for høyt østrogennivå vi ser etter.

Noen faktorer som spiller inn på mengden av østrogen i blodet, det er da graviditet, puberteten og overgangsalder, overvekt, ekstrem trening og underspising, medisiner og høyt blodtrykk, diabetes, PSOS, og bioheks for å optimalisere østrogennivået kan være å påføre kroppen, for eksempel en hormonbehandling med bioidentiske hormoner, som vi snakket om på hormonepisoden med Nina Willemsen.

Da er det østrogen, progesteron og testosteron. Men du kan også ta en dødstest og få et godt bilde av nivåene dine. Da vet du hvordan du kan ta kontroll på vekt, stress, søvn og døgnrøtmen din. Østrogen er vel det vi kan kalle et typisk kvinnehormon, men det betyr ikke at ikke menn også har det. Kvinner er mer påvirket av det i større grad enn det menn er.

Neste hormon vi skal snakke om er progesteron. Dette er et steroidhormon som dadnes i eggstokkene og morkaken hos kvinner, og i binyrene hos både menn og kvinner. Balansen mellom progesteron og østrogen bør være optimal. Man kan si at disse to hormonene jobber sammen.

Det er mange fordeler ved å få et optimalt progesteronivå. Det vil gi oss en liten antidepressiv effekt. Det vil også redusere den ettermiddagsslømpen, når man kan bli litt trett på ettermiddagen. Det vil hjelpe søvnkvaliteten vår. Det hjelper også på kramper i bena, som man særlig også forbinder med magnesium. Det kan være at man har dårlig med progesteron. Det kan være avslappende. Biohacks her er igjen ...

Bioidentiske hormonkrem kan være kjempefint å starte med. Og så de vanligste livstilsekene som vi alltid nevner. Vi gidder ikke å ta de igjen, for det har jeg hørt før. Men du bestilte en bioidentiske hormonprogesteronkrem fra USA, eller etter? Hvor er det fra?

Jeg gjorde den for å sjekke om søvnen min skulle bli bedre, og da smørte jeg den på innsiden av, det var den tynneste huden på innsiden av armen, før jeg gikk og la meg.

Hvor bestilte du den fra? Dr. Pratt Wellness er helt obsessed med progesteron og har utviklet sin egen bio-identiske. Men det vi skjønte når vi snakket med Nina Williams var at den var ganske svak, så det var i hvert fall ikke noe farlig å bare teste den.

Nei, ikke i det hele tatt. I den doseringen som jeg bruker mye høyere. Din er mye høyere nå, ikke sant? Jeg hørte forleden på Dave Esprit, og han har jo sagt dette veldig mange ganger før også, dette med østrogen, at han hadde girl boobs, og det kan man jo også se østrogen på menn som har litt kvinnebruster. Det er jo en balanse mellom det neste hormonet vi skal snakke om, og testosteron, som også Dave Esprit er veldig opptatt av.

For det er det viktigste mannlige kjønnshormonet, men det finnes både hos menn og kvinner. Men menn har da mye høyere mengder enn det damene har. Hos menn er testosteron en viktig komponent i den type stemmen sin, i hår, på kroppen, muskler og sekslust. Har menn lav testosteron kan de føle seg veldig trøtte og ha lav sekslust og miste muskelmasse.

Men testosteron er viktig for damer og for det spiller en rolle under puberteten. Hos jenter er det testosteron som gjør at kroppen starter produksjonen av østrogen, som igjen fører til at menstruasjonen starter. Så det henger sammen. Vektøkning spiller også en viktig rolle dersom testosteronnivået synker. Så det er også noe å tenke på hvis man føler at man går opp i vekt, så kan man sjekke testosteronnivået sitt.

Her er noen hacks man kan gjøre, og noen tips på matvåret som bidrar til å øke testosteronnivået. Du kan spise rå og ren mørk sjokolade, selvsagt uten sukker og fruktose og alle de tingene der.

Jeg har funnet en med 99% kakao, og gutter her hjemme, de brekker seg når de smaker på den. Den smaker så rått, den smaker så bittert, men jeg elsker den jo. Da får du den for deg selv. Ja, men den får jeg for meg selv. Nei, takk. Mørke bladgrønnsaker, vi kaller det for leafy greens, rikolade spinat, og alle krusiferosgrønnsakene er superbra. Spis en håndfull med nøtter som mandler, vannnøtter og cashew,

Frykt i form av grønne bananer, avokado og fersken vil også kunne øke testosteronnivået. Poteter skal også virke positivt, men da spiser vi de helst kalde, for da får du mindre stivelse og de inneholder probiotika. Gresskaskjerner er superbra, men vi må også slå et slag for trening. Vanlig trening, vektløftning, øker også testosteronnivået. Yes!

Ja, dette var litt om kjønnshormonene våre. Men la oss gå over og snakke litt om de herlige lykkehormonene våre.

Den første jeg vil snakke om her er dopamin. Det er en av de mest kjente neurotransmitterne i nervesystemet vårt. Hovedoppgaven til dopamin er å aktivere belønningskretsen i hjernen. Det er som en slags rus. Det styrer instinktene våre som vil sikre at vi som art overlever det. Vi trenger både mat og vi trenger å formere oss. Her er dopamin som styrer dette.

Dette vil vi gjerne ha mer av, så la oss hacke. Først skal jeg forklare litt hvordan det kjennes ut, og det er følelsen etter en intens treningsøkt, da har du den følelsen av dopamin, sånn velvære, og følelsen under starten av en forelskelse.

Det er også denne dopaminen som skilles ut. Hvis du tar kalddusj, og hvis du er glad i å lave mat, så kokke læring kan også styrke dopaminen. Utdanning, interessante jobber, alle sånne ting som gir deg noe, vil utløse dopamin.

Også har vi noen matsorter som inneholder aminosyrene tyrosin og fenylalin, som også utløser dopamin. Eksempler på disse matvarene er kjøtt, fisk, kylling, epler, blåbær og jordbær. Så få dette i deg.

Herlig, bare husk å få de der blåbærene og jordbærene frossende og økologiske, de finner du i fryseren, særlig på kop og rundt omkring, økologiske, til en god pris, så de ikke blir sånn industriproduserte som er full av sukker. Men dopamin er herlig etter effekt av den dopamin. Du kan få et sånt påslag når du har trent og kjenner at du, og jeg tror faktisk at dette handler om at vi kjenner at vi har verdi, vi føler at vi har verdi som person, fordi man har skapt noe eller gjort noe som gir oss glede.

Serotonin er kjent som en av disse fire lykkestoffene som vi snakker om nå. Serotonin, dopamin, endorfin og oxytocin. Og alle disse har ulike oppgaver. Vi skal komme tilbake til de to siste, men nå er det serotonin, for alle disse fire stoffene er såkalt monoaminer. Monoaminene inkluderer også adrenalin, noradrenalin, melatonin og nordmelatonin. Her er det veldig mye å huske på. Serotonin er en signalsubstans i nervesystemet.

Serotonin synteseres i kroppen fra den essensielle aminosyren tryptofan, den regulere humør, søvn og temperaturen din, seksualitet og matlyst. Serotonin har en stor betydning for humøret og den følelsen av velvære. Vi har noen biohacks for å få mer serotonin, og det er å være masse ute i naturen. Få solskjen, beveg deg, jobb med å øke den dype søvnen, hør på musikk.

For å frigjøre serotonin trenger vi aminosyren tryptofan. Heldigvis finnes den i mange matvarer hvor proteiner er en bestanddel. Den er spesielt rikholdig i havre, melk, fisk, egg, kjøtt, sjokolade, tørkete dadler, pianøtter og noen oster. Man finner den også i belgfrukter, sopp og bokvete.

Så det er bare å spise på av disse deilige matvarene. Oksytosin er også kjent som kjærlighetshormoner. Jeg blir nesten litt varm i hjertet bare av å si det. Eller kosehormoner. Det produseres i hypotalamus i hjernen, blant annet under fødsel.

Oksytosin fremkaller følelsen av tilfredshet, det vil redusere angst, det vil gi oss en følelse av ro og en følelse av trygghet. Dette er viktig for våre sosiale relasjoner at vi har nok oksytosin.

Biohacks her for å øke oksytosin er at vi klemmer hverandre, at vi heier på andre, at vi viser takknemlighet. Det å ha kjeledyr er kjempefint og spennende og overraskende opplevelser, særlig sammen med andre.

Ja, du vet jo også at når du sitter og ammer da, og kanskje melken ikke kommer helt ut, så fikk man jo sånn oksytosin nesespray som skulle da stimulere det hormonet for at du skulle få lettere å melke ut. Visste du det, Alette? Ja, når du sier det så husker jeg faktisk det. Jeg synes det var litt sånn herlig. Ja, ikke sant? Så det er den assosiasjonen der. Det er de herlige lykkehormonene de assosieres med gode opplevelser og nærhet, sant? Men

Men det er to andre hormoner som også er veldig spennende. Og det er vi ganske opptatt av, både i forhold til at vi driver med kosthold, og vi driver med trening, og ikke minst biohacking. Og det er sult- og metthetshormoner ghrelin og leptin. Og disse kan måles via en blodprøve. Ikke helt vanlige hos fastlengen din, så de må man spørre om.

De er sentrale i reguleringen av sult og metthet. Grelinskonstrasjon stiger under faste, og leptinproduksjonen stiger når man er mette. Super viktig for å opprettholde stabil vekt. Grelin da, som er sulthormonet og stimulerer matløsten. Det hjelper også med å regulere insulin og glukose, smaksansen din og søvn. Slanke kurer og faste kan føre til at nivåene av grelin øker, derfor er veldig kalorifattige djetter ikke så veldig bra.

Grelin vil vinne til slutt uansett. Så våre gode tips her da er å spise keto og trene masse. En annen supplement som er godt å teste ut er dihydroberberin, som da er en biotilgjengelig form for berberin som kan bistå i å regulere blodsukkeret og hende med fettceller.

Man kan ta fra natten 150 milligram to ganger daglig, men de kipper ikke akkurat denne dihydroberbin til Norge. Så klart. Nei, men man kan få berbin i Norge da, så dihydroberbin

den blir lettere absorbert og raskere blir konvertert til berberin i plasman uansett. Men vi er så heldige å skal ha supplementation formulator Sean Wells på podcasten vår som skal snakke mer om dihydroberberin når han er gjest hos oss litt senere i år.

Det andre hormonet som jeg snakket om, det var ghrelin først, og så nå er det leptin. Det forteller hjernen at vi er mette. Det er en metthetshormone. Det produseres av kroppens fettlagringsceller, og leptin kan hjelpe i kontroll av kroppsvekten din. En studie på mus viser at fet mus som ble tilført leptin begynte å bevege seg mer og spise mindre. Det viser seg at under slanke kurer har leptinproduksjonen avtatt, for dette vil gi sultfølelse.

og kan forklare hvorfor de fleste legger på seg etter en slankekur, for da har man vært i underskudd lenge.

Ja, og de bioheksene som gjelder for ghrelin og for begge disse to monene, ghrelin og lepsin, er de samme. At man kan da spise ketogent, trene og ta tilskudd på berberin eller dihydroberberin. Så hvis du kjenner noen som bor i USA, har du så sjekk ut dihydroberberin, så er det mulig å få kjøpt dette her på Amazon og få sendt til noen i USA som kan sende det til deg. Mhm.

Disse to hormonene er faktisk veldig viktige at vi lærer oss å kjenne etter igjen. Vi har litt glemt det, vi har overstyrt det så lenge med å spise hele dagen og snekse og sånne ting. For å få et stabilt vekt har det lurt å være litt oppmerksom på disse to hormonene. Ja, det er litt det du sier, og så kjenner de igjen faktisk at de har et navn når man sa at de er for sneksete eller har lyst på noe, eller

For hvis man går rundt med sultfølelsene hele tiden. Ja, det er veldig greit å vite at kroppen skriker til oss og vil fortelle oss noen ting. Jeg synes dette med hormoner er superspennende. Det er jo virkelig noe vi har nørdet oss litt ned i det siste. Men vi har et siste hormon som vi tenkte vi skulle ta med i denne omgangen. Da synes vi at insulin passer inn.

fordi vi snakker mye om dette hormonet insulin. Det produseres i bukspikkjertelen og skilles ut i blodet. Det har en sentral rolle i regulering av blodsukkeret i kroppen vår.

Når blodsukkeret vårt stiger, øker utslippen av insulin for at blodsukkeret skal synke. Når blodsukkeret synker, blodsukkeret, minker utslipp av insulin. Type 2 diabetes er blitt mer og mer vanlig. Det var en sykdom for gamle for ikke så veldig lenge siden, men nå for også barn type 2. Dette er en sykdom som har med funksjonen til insulin å gjøre.

Med et dårlig kosthold bestående av mye hyperprosessert mat, sukker og planteoljer kombinert med lite trening gjør at vi blir mindre følsomme for insulin. Bukspyttkjertelen vil øke produksjonen av insulin, men til slutt vil ikke lenger normalisere blodsukkeret.

Så da får man jo da type 2 diabetes. Hacks for å kunne hjelpe til å få insulinene på plass igjen er å trene selvfølgelig. Det kommer vi alltid tilbake til. Og det å ha et stabilt blodsukker. Nå har vi prøvd disse glukosemålerne. Det hjelper jo veldig for å se hvordan man blir påvirket av maten man spiser.

Så det er jo et kjempehack, og veldig opplysende synes jeg, for der er vi også alle forskjellige. Det var jo så gøy når vi prøvde det sammen, Monika, hvor forskjellige vi var i forhold til hva vi kunne spise og ikke spise. Men det å kutte carbs, det var vi vel begge enige om at det funket. Helt klart, og det som går igjen da, det er at ...

Carbs, prosessert mat, med siden igjen og igjen, ekte bilskål og alt dette, det trigger inflammasjon. Og inflammasjon ligger i bunn av de fleste både autoimmunsykdommer, men også alvorlige sykdommer, så hjertekarsykdommer, og hvis man får utviklet diabetes. Så man må tilbake til årsaken på symptomene som kommer 20-25 år senere.

så må vi jobbe med dette her og nå. Men det som er positivt og fint å vite, det er at hvis man da er i en situasjon hvor man har fått insulinresistens eller er i ferd med å utvikle diabetes 2, så kan dette reverseres med kosthold. Og da er et ketokosthold blant annet noe av det viktigste du kan gjøre, kutte de kapsene som du nettopp nevnte. Kjempebra. Vi håper

Håper dette var litt oppklarende, at det var noen spennende hormoner. Vi har jo veldig mange hormoner, men nå tok vi for oss noen av de viktigste, og noen av de kanskje mest kjente hormonene for folk flest. Håper at dere synes det var interessant.

Ja, og så tenkte jeg da, vi må jo nevne på slutten her nå, at til høsten så har vi jo Norges første biohacking weekend det 15. og 16. oktober. Og vi vet at mange har meldt seg på allerede, og da skal vi ha en forelesning med next level biohacking Martina Johansson, som er skikkelig kul biohacker fra Sverige.

Hun har lang erfaring, hun studerer på sin egen kropp alle heksene og bioheksene hun tester ut. Hun skal ha en fantastisk forelesning om hormoner. Så er du nysgjerrig på dette temaet og vil lære enda mer og få et sånn ordentlig internasjonalt preg og inspirasjon på dette temaet, så kan vi bare anbefale deg å gå inn på kongresspartner.no.

og sjekk ut tilbudene våre der på Bletter. Vi gleder oss i alle fall til det, Alette. Ja, det gleder vi oss skikkelig til. Vi håper å se dere alle sammen. Ja, det har vært så hyggelig å se alle igjen. Nå ble det sosialt og alt åpnet opp, og vi føler vi kjenner så mange av dere som tekster oss hele tiden. Men uansett, tusen takk for at dere har lyst ut. Happy Fire!

Velkommen til IF-forsikring.

Nevnt i episoden

Biohacking Girls podcast

Navnet på podcasten

Nina Williamsen

En hormonlege som var gjest på podcasten

Biohacking Girls

Navnet på podcasten

Nina Willemsen

En hormonlege som var gjest på podcasten

P-stav

En prevensjonsmetode som bruker hormoner

Diane-piller

En type p-piller som ble brukt for å behandle akne

Naprosyn

En medisin som brukes for leddgikt

Dr. Pratt Wellness

Et selskap som selger bioidentiske hormonkrem

Dave Esprit

En person som er opptatt av hormoner

Amazon

En nettbutikk hvor man kan kjøpe dihydroberberin

Sean Wells

En supplementation formulator som skal være gjest på podcasten

Martina Johansson

En biohacker fra Sverige som skal holde forelesning om hormoner

Kongresspartner.no

En nettside hvor man kan finne informasjon om biohacking weekend

Keto

En diett som fokuserer på fett og protein

Type 2 diabetes

En sykdom som påvirker funksjonen til insulin

Glukosemåler

En enhet som måler blodsukkernivået

Next level biohacking

En forelesning om biohacking

Bletter

Tilbud på biohacking weekend

IF-forsikring

En sponsor av podcasten

Deltakere

Host

Alette

Host

Monika

Guest

Nina Williamsen

Guest

Nina Willemsen

Guest

Dave Esprit

Guest

Sean Wells

Guest

Martina Johansson

Sponsorer

IF-forsikring

Lignende

1/8/2026

Biohacking Girls

329. Hvorfor så mange trenger en hormon reset nå -lær å spise hormonvennlig

I denne episoden snakker vi om dagens kroppsidealer, hormoner og hvorfor så mange føler at de har mistet kontakten med egen kropp. Sammen utforsker vi hva som egentlig skjer fysiologisk og hvorfor løsningen sjelden handler om viljestyrke eller mer kontroll.Vi snakker blant annet om:Hvorfor dagens utseendepress og forventning om konstant kontroll er så belastende for hormonsystemetHva vi egentlig mener når vi sier at vi har “mistet kontrollen over kroppen”Hvordan et ultraprosessert samfunn påvirker blodsukker, insulin, stresshormoner og appetitt – ofte helt ubevisstHvorfor mange har sluttet å stole på kroppens signaler, og hva som skjer når vi overstyrer dem over tidForskjellen på sunn styring og destruktiv kontroll – og hvorfor struktur ikke nødvendigvis er fiendenHvorfor et fire ukers kurs kan være akkurat passe langt for å skape reell endringHva folk ofte merker først når hormonene begynner å falle på plass: ro, energi, klarere hode – før vektenErfaringer etter nær 2000 deltakere: hva er det som faktisk hjelper mennesker over tidHvordan man kan jobbe med mat og hormoner uten å føle på skam, perfeksjonisme eller rigiditet✨ Hormonkuren starter 12. januar Følg Trine her: @trinegrung og @hormonkurenI Hormonkuren tar vi hormonforståelse ut i praksis med struktur, fellesskap og konkrete verktøy som gjør det enklere å ta gode valg i en kompleks hverdag. Link til kurs oppstart 12 januar: https://www.hormonkuren.no/hormonkuren-bli-medTakk til vår samarbeidspartner:Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: BiohackingDesember @osloskinlabThe recipe: rabattkode: biohackinggirlsBoken vår BIOHACKING, - 21 uker på BESTSELGERLISTEN den finner du her:https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474Nysgjerrig på neste Biohacking Weekend 21 og 22 mars 2026? https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2026Redigering: Torgeir Johansen/Micdrop Media

Se mer

5/23/2026

Helsetipspodden

140. HORMONKUREN: Hormonvennlig mat og kunnskap for bedre helse og mer energi. Gjester: Monica Øien og Trine Grung

I denne episoden av Helsetipspodden har jeg med meg Monica Øien og Trine Grung – to inspirerende Stavangerkvinner som på hver sin måte har gått foran, utfordret normer og skapt nye veier innen helse, livsstil og personlig utvikling.Monica er forfatter, biohacker, podkaster og hormonterapeut under utdanning, mens Trine er tidligere radio- og TV-profil, gründer og en pioner innen personlig branding og nettbasert business. Sammen står de bak boken Hormonkuren – en bok som kombinerer hormonvennlige oppskrifter med kunnskap om hvordan mat og livsstil kan påvirke energi, søvn, hud, humør og hormonbalanse.Vi snakker blant annet om:Hva hormoner erHvordan hormonvennlig mat støtter styrker helsen vårHvordan stress, lys, søvn og mat påvirker hormonene våreBlodsukker, protein og fiber At vi døyver og avleder kroppens signaler fordi vi ikke orker å kjenne etterSammenhengen mellom hudplager og det som skjer på innsiden av kroppenBiohacking og det å bli mer nysgjerrig på egen helseÅ utfordre etablerte sannheter og stille mer kritiske spørsmålHvorfor mennesker i de blå sonene ofte lever lengreSkjermer, rytme og moderne livsstilSøken etter ytre bekreftelse versus det å finne trygghet og egenverdi i seg selvDet å våge å være hele seg og ta plass i eget livDette ble en varm, ærlig og inspirerende samtale om hormoner, helse, identitet, livsstil og det å bli sterkere i seg selv – både fysisk og mentalt.Målet er ikke perfeksjon, men å få mer energi, bedre balanse og en kropp som fungerer best mulig for livet du ønsker å leve.Du finner Trine og Monica her:Boken HormonkurenInstagram: TrineInstagram: MonicaInstagram: Biohacking girlsBiohackinggirls.noFacebook: TrineTrine: Online businesscoachLikte du denne episoden? Da blir jeg takknemlig om du deler og gir en god vurdering i din podcastapp.* Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand, ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell.Reklame:Rabattkode Helsetipspodden på rødlysterapiapparatet FlexBeamRabattkode Nervus i helsekostbutikken SuperstateKjøp boken Vagusnerven - kroppens skjulte superkraft

Se mer

4/24/2022

Biohacking Girls

62. HORMONER: Dutch og bioidentiske HT med Dr Nina Willumsen

Vi har ønsket oss en norsk hormonekspert på podcasten lenge. I dag har vi endelig med oss en som kan sine saker. Vi har besøk av funksjonell medisiner Dr Nina Willumsen. Hormoner er ett komplekst tema, og veldig interessant. Når man først begynner å grave er det bare mer og mer man vil vite. I dag beveger vi oss tilbake til begynnelsen og spør Nina hva hormoner er og hvordan de virker. Hva slags hormoner har vi og hvorfor har vi så mye hormonproblemer idag? Hvordan er hormonpåvrikningen på oss i miljøet - fra maten og luften og alt vi omgir oss rundt? Dr Nina forklarer og snakker lidenskapelig om dette temaet som hun har jobbet med i mange år. Hun er spesialist på kvinnehelse ogg har lang fartstid med doktorgrad i klinisk biokjemi og har bl.a studert under hormonspesialist og antiaging lege Dr. Hertog og ved Cleveland Clinic på funksjonell medisin. Ved siden av full jobb på klinikken holder hun seg også oppdatert på alt av ny forskning. Vi snakker om hormonbehandling og hva forskjellen er på bioidentiske hormoner og syntetiske hormoner. Når bør vi starte hormonbehandling og hvor lenge kan vi bruke hormoner? Vi snakker også om hva vi kan gjøre i hverdagen for å bedre vår hormonhelse. Dr Nina deler hva hun ser som den største utfordringen for helsen vår nå. Vil du vite mer om Dr Nina Willumsen kan du gå til Nimonklinikkens hjemmeside og sjekke ut mange fine behandlinger der, og ikke minst om du ønsker å gjøre og få analysert din Dutch test så har Ninas team kunnskap på dette: www.nimo.no For dere som er interessert i å sjekke klinikken i Marbella, her er link: www.longlifeclinic.com

Se mer

10/11/2022

Leger om livet

#81. Hormonsyklusen, syklusendringer, Covid-19, vaksinen, hormonbalanse og trening. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

Dagens episode er om kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som menstrur. I dag går vi inn på hormonsyklusen vår. Hvordan fungerer egentlig hormonene til kvinner? Hvordan påvirker syklusen oss? Hva skjer egentlig under menstruasjon? Hvorfor har så mange fått uregelmessige blødninger etter både gjennomgått Covid infeksjon og etter Covid vaksinen? Hvordan skal vi trene i syklusen? Og hva er Guris beste tips for å få hormonene mer i balanse? Det og mer snakker vi om i dagens episode!Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/17/2025

Biohacking Girls

Hormonpodden - nå starter reisen mot å bli biologisk yngre

Ble du litt forvirret nå? Vel, her er forklaringen. Monica har nemlig denne uken lansert en solopodkast og vi har samme plattform på Podplay og da tenkte vi at mange av dere faste lyttere på Biohacking Girls ville ha glede av å vite om dette. Derfor legge vi ved første episode her, og om du liker den kan du gjerne gå inn og høre flere episoder og FOLLOW Hormonpodden: I første episode av Hormonpodden inviterer Monica Øien Dyvi deg inn i et nytt perspektiv på helse der kroppen ikke trenger å fikses, men forstås.Vi snakker om hvordan du kan bli biologisk yngre med peptider, biohacks og livskraft.Du får høre om:Hva hormoner egentlig er og hvorfor de styrer alt fra søvn og energi til vekt og aldring.Hvorfor så mange føler seg slitne, selv med “riktig” livsstil.Hvordan stress, kunstig lys og dårlig søvn forstyrrer kroppens rytmer.Hva biologisk alder betyr og hvordan du kan påvirke den.Hvorfor kroppen din er et økosystem.Sitater fra episoden:“Kroppen din er ikke en maskin, men et økosystem som trenger rytme og kjærlighet for å blomstre.”“Når du lærer å lese signalene kroppen sender, kan du endelig ta styringen tilbake.”Mini-oppdrag:1️⃣ Logg søvn, energi og magefølelse i 7 dager.2️⃣ Kutt én trigger (skjermlys, sukker, vin – du velger).3️⃣ Legg inn 10 minutter ro eller natur hver dag.Gjennom sesongen går vi innom fem hovedområder:Stress & energi, reproduksjon, hjernen & velvære, aldring & reparasjon og metabolsk helse.Link til Podkasten: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326Forskning og kilder nevnt i episoden:• Folkehelseinstituttet (2023): Metabolsk helse og forekomst av insulinresistens i Norge.• Walker, M. (2017). Why We Sleep – Unlocking the Power of Sleep and Dreams. Scribner.• WHO (2022): Endocrine disrupting chemicals and human health.• Bush, Z. (2020). Gut microbiome, soil health, and human resilience.• Sinclair, D. (2019). Lifespan – Why We Age and Why We Don’t Have To. Harvard University Press.• Seeds, W. (2021). Peptide Protocols for Human Optimization. Seeds Scientific Research & Performance Institute.Hormonpodden har en instagram konto: @hormonpodden - følg gjerne!!Takk til Torgeir Johansen og Micdrop media for redigering

Se mer

12/25/2023

Biohacking Girls

189. HORMONER: bioidentiske vs. syntetiske (re-run))

Gynekolog Helena Enger er gjest igjen på Podcasten og forklarer oss forskjellen på bioidentiske hormoner og syntetiske hormoner. Det har vært utsolgt i hele landet for plaster og Helena kan fortelle at Estrogel gele og Lenzetto spray er likverdige bioidentiske østrogener som kan brukes i stedet for Estradot plaster. De er resept pliktige, så kvinnene trenger resept fra sin lege. I tilfelle du skulle gå tom, og ikke får nok kan det være lurt å tenke på.Selv har jeg siste halve året skrevet ut reserveøatrigen i tillegg til plaster resept pga leveringsvanskene.Hvordan blir de laget og er disse trygge? Hva sier forskning om å bruke biodidentiske og hvilke blandinger skal man unngå i forhold til hvilke grad av renhet og hvilken gradering det er i hormonpreparatet (østrogener, østradiaol og østron). Vi snakker om Compunded farmacies, og hvordan ulike preparater blir brukt i markedsføring. Bioidentiske hormoner kan vise seg å være tryggere og er lett å få tak i på apoteket. De fleste i Norge får de gamle hormonpreparatene som er billigere - så vær oppmerksom på det og spør din lege om bioidentiske selv. Hva som virker best, kremer, tabletter, spray eller plaster. Lær også mer om overgangsalderen som Helena mener er en vedvarende østrogenmangelfase og hvor lenge man eventuelt vil ha glede av hormonterapi. Her er en god forskningsartikkel som Helena Enger deler med oss - https://thebms.org.uk/wp-content/uploads/2022/12/01-BMS-ConsensusStatement-Bioidentical-HRT-NOV2022-A.pdf Helena Enger har skrevet boken Hetetokter og andre kalde fakta- den finner du her: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/hetetokter--kalde-fakta-9788293428633 Her er vår forrige episode med Helena Enger, enjoy: https://www.podplay.com/no-no/podcasts/biohacking-girls-podcast-668806/episodes/121-overgangsalder-hos-menn-og-kvinner-og-hormonterapi-med-helena-enger-140261552

Se mer

2/23/2026

Biohacking Girls

336. Kvinnehelse som en livsreise i hormoner, syklus og biologisk robusthet med Helen Aasrud

Hva om kvinnehelse ikke handler om enkeltfaser men om en sammenhengende biologisk historie? I denne episoden løfter vi blikket fra symptomer og kortsiktige løsninger, og snakker om hormonhelse som en livslang dynamisk prosess. Fra første menstruasjon, gjennom fertil alder, til perimenopause og overgangsalder. Hvordan kroppen lagrer erfaringer gjennom livet. Stress, søvn, ernæring, tempo, traumer og livsstil former hvordan hormonene regulerer seg senere i livet.Dette er ikke en episode om å fikse hormonene. Det er en episode om å forstå kroppen som et intelligent system.Sammen med hormonterapeut, kostholdsveileder og menopause coach Helen Aasrud (En Glad Kropp) utforsker vi hvordan syklusen fungerer som et biologisk feedback-system, hvorfor eggløsning er en helsemarkør og hvordan moderne liv påvirker hormonell balanse mer enn vi kanskje tror. Som biohackere snakker vi ofte om optimalisering men denne episoden handler om regulering.Dette snakker vi om i episoden:– Hvorfor kvinnehelse må forstås som én sammenhengende livsreise– Hvordan pubertet og tidlig syklus legger grunnlaget for hormonhelsen senere– Syklusen som et speil på stress, næring, søvn og nervesystem– Hvorfor eggløsning er et tegn på trygghet og biologisk overskudd– De vanligste årsakene til uregelmessig syklus i moderne liv– Sammenhengen mellom stress, metabolisme og hormoner– Hvordan 20–30-årene påvirker opplevelsen av perimenopause og overgangsalder– Den største misforståelsen om overgangsalderen– Hormonell robusthet vs. hormonell ubalanse– Hvordan insulin, kortisol, skjoldbruskkjertel og kjønnshormoner spiller sammenDu finner Helen her: @engladkropp https://www.engladkropp.no Takk til vår samarbeidspartner:Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: BiohackingDesember @osloskinlabThe recipe: rabattkode: biohackinggirlsBoken vår BIOHACKING, - 21 uker på BESTSELGERLISTEN den finner du her:https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474Nysgjerrig på neste Biohacking Weekend 21 og 22 mars 2026? https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2026Redigering: Torgeir Johansen/Micdrop Media

Se mer

4/10/2023

Biohacking Girls

130. HORMONER: nervesystem, metabolisme og vekt og humør

Kroppen består av minst 50 hormoner som er kjemiske budbringere og disse styrer både vekt, humør og stress og søvn. Hormonene endrer seg mye i løpet av livet og det er derfor viktig å forstå disse. I dagens episode går vi gjennom de viktigste - vi ser på anti aging effekten av optimale nivåer, hva som utfordrer hormonbalansen og ikke minst gode biohacks som du selv kan ta fatt på. Hormoner er kjemiske budbringere, dette er signalstoffer som lages i kjertlene, de skilles ut i blodet og starter, stopper og regulerer forskjellige aktiviteter. De gjør en jobb i kroppen vår, og kan trigge humøret og sette oss ut. Men vi trenger hormonene og vi trenger å forstå hvordan de virker for å få det bedre med oss selv, og slik at folk rundt oss bedre kan forstå oss. Stress, Tv - titting, telefonbruk og miljøforurensning påvirker hormoner, og ikke minst kostholdet og søvnen. De regulerer også sult og metthetsfølelsen vår. Lær mer om de viktigste hormonene for å lære mer om din egen helse.

Se mer

Laster