Hei og velkommen skal du være til Landbrukspodden fra Norges bondelag. Dette er podcasten for deg som er opptatt av norsk landbruk og som lurer på hva som rør seg i næringen vår. Mitt navn er Kevin Karlsen Nornes, og til vanligst å jobbe er jeg i avdelingen kommunikasjon, medlem og organisasjon her i bondelaget.
I dag så leverte jordbruket sitt samlet krav til staten i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger. Kravet ble offentlig for kun få timers sida, og hva vi krever er det vi skal gå litt nærmere inn på i dag. Og hvem passer veldig bedre å ha med i denne episoden enn deg, Egil Kristoffer? Hun er nestleder i Norges bondedag. Velkommen hit!
Tusen takk for det. Du har jo de siste dagene, ja flere dager, vært på jobb både tidlig og sent, og rett og slett jobbet med kravet. Kan du si noe om hvordan det er å sette jobb med et sånt dokument? Ja, for det første er det veldig, veldig moro å få den tilliten å få være en del av forhandlingsutvalget i Norges bondlag. Det må jeg starte med, for det er klart det er
du får lov å dykke helt ned i det innerste, kriker og kroker av landbrukspolitikken og være med å utforske alle ordninger som ligger der, så vi som får lov til dette her, vi er veldig privilegiert. Er ikke det vanskelig? Jeg må bare spørre. Jo, det er jo vanskelig noe av det, og det som kanskje er mest krevende er jo å se konsekvensene og vurderinger. Hva vil skje hvis vi endrer en ordning sånn eller sånn? Vil du legge på penger der? Vil du kunne få en annen negativ konsekvens på noe annet? Og liksom...
Sånne typer mekanismer, det må vi ha veldig med oss for. Landbrukspolitikken er veldig sammenvevd, så alt henger på en måte sammen med alt. Men hvem er det som sitter der, eller må du kunne alt om alt, eller har dere eksperter? Forklar litt. Ja, jeg kan prøve å forklare litt. Vi er et forhandlingsutvalg i Norges bondelag som er sammensatt av leder og førstehåndenestleder. Det vil si Bjørn Gimling som leder, Bodil Fjeldtveit som andrenester, og meg som førstenestleder.
Det er fast oppgaver i bondelaget som fungerer hos oss. I tillegg har vi
med oss sakkyndige, som vi kaller det. Det er ansatte i Norges Bondag som er spesialister på sitt område. Det er næringspolitisk sjef, det er andre fra næringspolitisk avdeling, vi har selvfølgelig med generalsekretær Sigrid Jørnegård, og har en veldig, veldig kompetent og dyktig stab rundt oss som har vært med på mange, mange jordbruksoppgjør tidligere, og som
som gir den tryggheten og rutinen og kunnskapen som vi i forhandlingsutvalget som tillitsvalget trenger for å bli spilt gode. Også dere sikkert får etter hvert også når dere holder på med dette, men du snakker om eksperter, og det var godt å vite at man trenger å kunne alt, absolutt alt om at man kan få hjelp fra eksperter.
Men i dag leverte vi inn dette felles kravet sammen med småbrukerlaget. Da må jeg spørre, er det sånn at man setter stemme og diskuterer over hvert eneste ord eller setning? Hvordan gjør man det? Nei, det er ikke så mye stemming. Men
Det er flere prosesser som leder opp til det vi har kommet frem til i dag. Og fra bondelags siden så starter jo det med innspill fra hele organisasjonen. Det er jo alle lokallager har mulighet til å spille inn, og vi har questbacker, vi har selvfølgelig alle organisasjoner og varemottakere, samvirkesselskaper som vil komme sine innspill til oss. En veldig brei prosess. Og så har vi jo representantskap i i
representantskapsmøte i Norges bondelag, var det jeg skulle frem til. Jeg sov bare en time i natt, så det er litt sånn... Jeg vet du har vært mye på jobb, så det er veldig... Tusen takk for det du sier til her. Det skulle bare være mye. Representantskapet som gir sin resolusjon til oss i forhandlingsutvalget, som er summen av alt det som vi bruker til innspill. Så du kan jo si at jobben til Bodil, Bjørn og meg er å omsette ønskene fra organisasjonen til...
et krav innimot jordbrukshandlingene. Og når vi har gjort denne jobben der, sammen med alle våre gode hjelpere som er ansatte i bondelaget,
Så møter vi bond- og småbrukelaget til felles forhandling, for det er jo sånn at når vi skal forhandle med staten, så skal jordbruket ha ett krav, og så kan staten komme med ett tilbud. Det ville vært veldig, veldig uoversiktlig hvis jordbruket skulle fremme to krav, og staten ett tilbud, og så skulle staten sitte og valgt hvilke av de to kravene den ville forhandle med, og det hadde jo ikke fungert. Så derfor må vi levere ett krav fra jordbrukets side.
Og da møtte jo vi norsk på noen småbruklag, og da har vi ulike typer møter. Vi har noen møter som er i såkalt fulle delegasjoner. Da er vi tre tilfalt forhåndsutvalg på begge sider av bordet, og så er det jo selvfølgelig generalsekretærene med, og så har vi med våre sakkyndige, så da sitter vi kanskje ti støkker på hver side av bordet, og så diskuterer vi møtet.
hva vi vil ha med inn i et felles krav, som med bakgrunn i våre primære krav, for småbruklaget har også sitt primære krav. Men er det snakk om å gi og ta da, fra begge deler, eller hvordan? Ja, det er litt forskjellige steg i den prosessen. Det aller første som skjer er at lederne møtes og blir enige om rammer. Vi først setter økonomisk rammer for årets krav. Så det er da Tor Jakob og Bjørn som ble enige om det.
For fem dager siden, tenker jeg. Og så møtes vi da med hvert våre krav. Når rammer er lagt, så møtes vi med kravene våre. Og da argumenterer jeg alt jeg kan for å overbevise småbrukere om at det er bondelagets standpunkt om for eksempel å innføre økte priser på melk, for å ta det som et eksempel.
er riktig, og så argumenterer du småbrukelaget for sitt, og noen ganger er vi helt enige, og da er jo saken... Det er ikke så mye overbevisning som skal til, da. Blir du god i overbevisningsteknikk, da? Ja, du må jo det, og det er jo alltid litt sånn taktikk i sånne type diskusjoner, og så skal jeg ikke gå for langt inn på det, men vi er jo, som jeg sa, ti støkker på hver side av bordet, det er ikke sånn at vi har et fast tema hver, her hjelper vi hverandre, og så...
Så bygger vi opp argumentasjon, og så prøver vi å overbevise motparten, for å kalle det det, om hvilken retning vi bør legge av krav i. Og i år ble det jo et felles krav som er normalt sett utenom, for eksempel i fjor ble det jo ikke det, men i år ble det i hvert fall det. Og vi må gå inn på dette med rammer. Hva er rammer i årets krav?
Ja, den totale ramme av årets krav er på 3,9 milliarder kroner. Hva vil det si? Det vil si at det er det beløpet som må til for at vi skal først dekke kostnadene våre, økningene i kostnadene fra 2024 til 2025. Deretter skal vi ha en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper i samfunnet.
Og så skal vi ha en ytterligere inntektsøkning, så vi skal få tettet så mye som mulig av inntektskapet mot lønnsmottakene. Og 3,9 milliarder for de som har følt med de to siste årene virker ganske lavt. Hvorfor er det det? Historisk er det jo enormt høyt. Det er veldig få jordbruksoppgjør som egentlig har vært i den størrelsen her. Men i og med at vi har to oppgjør bak oss med veldig høye rammer der også,
så er det jo sånn at vi blir jo litt blind på den nære fortiden, og tenker at årets krav var veldig lavt. Men det man ser på er jo ikke rammen i seg selv, man må se på hvor mye penger vil bonden sitte igjennom på konto, som følger et sånt krav. Og det må vi også innom selvfølgelig nå, for nå har vi jo et helt nytt system, nå vi forandrer på i år, hvor vi skal ha et...
inntektsmål på nivå. Frem til nå så har vi bare hatt en måling av inntekten til bonden som handler om utvikling. Altså bonden har fått kanskje 20 000 kroner i utvikling fra et år til et annet. Og Stortinget har slått fast at det inntektsmålet vi hadde tidligere, det var ikke egnet til å måle på nivå. Så nå er det nytt? Nå er det nytt. Nå har vi hatt, som alle dere som hører på denne podcasten er helt sikkert kjenne til, lange prosesser med både grytten, utvalg og
regjering som har...
Vi har hatt en ambisjon om å få opp bondeinntekter, og bondelaget har avgitt høringssvar, og det har vært kulminert opp, og kan si det er en stortingsbehandling. Og siste gang vi satt der, Egil, så var det jo stortingsmenning 11 også, ikke sant? Ja, så det er den stortingsmenningen vi snakket om i forrige podd, som er grunnlaget for det krav vi har lagt nå. Og som jeg sa da, vi gjentar nå, så vi kan mene hva vi vil om stortingsrettaket, men det stortinget vet at det må vi forholde oss til, og da er det som er grunnlaget for året.
Og derfor er det i år spesielt at vi har det inntektsmålet, og vi har nivå. Hva vil det si da? Ja, nå har jo Stortinget bestemt at, og partene i jordbruksplaningen, altså det vil si småbrukere, bondelaget og staten, bestemt er at den regnemetodikken som Stortinget har til grunn,
sendte vi over til budsjetterne av fjordbruket, og de regnet ut av et tal som sa at bonden i Norge tjener gjennom sitt 525 000 kroner per år. Det er også sikkert mange som har fått med seg. Så er det jo ikke slutt med det, fordi at da skal jo det talet der sånn knase gjennom de forutsetningene som Stortinget la for oss. Altså da skal det være en avsetning til avskrivbar kapital, og det skal være en normering på 20%.
Og når de øvelsene er gjort, så kommer du ut med en sammenligningsintektsmøte på 521 000. Ja, og 521 000 vil si altså det som en gjennomsnitt tjener. Hva vil det si? Det er det talet som Stortinget mener, eller den metodikken Stortinget mener er riktig å bruke for å beregne bondesintekt. Nettopp. For å si det litt korrekt. Yes. Ja. Og det inneholder jo da
vedlag til arbeid og deler av egenkapitalen, for det er ikke all kapitalen vi får godt gjort for. Ikke sant? Og så har det jo også Stortinget vedtatt at vi skal sammenligne oss med sammenligningsgruppe, og det er gjennomsnittet Arønsbottakeren Norge minus de 10 prosent som tjener mest, og de 10 prosent som tjener minst. Hvorfor har man tatt hvert de? Nei, det er nok for å få ut det som de kaller for utliggerne. Altså, vi har jo noen i Norge som tjener enormt mye penger, og dem synes jo ikke det
Stortinget var riktig å ha med i beregningen. Også er det noen som tjener veldig lite, og så tok de vekk dem også, og så kan de mene hva de vil om det. Men igjen, det er jo Stortinget som bestemmer det. Og den måten har jo ført til at nå har vi fått definert at vi i 2024, igjen om sitt igjen, har et inntektskap på 135.900 kroner til andre grupper.
Og hva gjør vi med det? Hva er planen med å gjøre med det da? Nei, planen til Norges bonde er å tette det kjappest mulig. Også har regjeringen sagt at de ønsker å tette det på tre år. 2027? 2027, yes. Og det hadde jo ikke Stortinget møttes, men regjeringen har sagt at vi holder fortsatt fast i den planen om 2027.
Og så lurer jeg på, for det er jo flere ting som er viktige i kravet for Norges bondedag, men jeg snakker litt med folk i dag, og det er tre ting som skiller seg litt ut. Det er da betydelig inntektsløft, redusere risikoen for den enkelte bonde og øke selvforsyninga. Dette henger jo ganske mye sammen, gjør det ikke det? Jo.
Jo, absolutt. Som i antilomhuspolitikken så henger også dette sammen. Nå har du snakket litt om dette inntektsløftet, i hvert fall gapet da, ikke sant? Men redusere risikoen for den enkelte bonde. Hva kan du si om det? Det er viktig, og
Risikoen ved å være bonde har blitt større og større de siste årene av mange årsaker. Det ene er jo været. Det kjente vi særlig på mange av oss i 2018 og i fjor i 2023. Vi har to skikkelig tøffe væresituasjoner som har rammet en stor del av Norsk Landbruk på kort tid.
Og det blir villere og våttere dette å være rundt oss. Det er helt klart at vi har en større klimatisk risiko. Og en annen ting er at mange bønder i dag driver større omfang med større omsetning enn de gjorde for noen år siden. Altså,
Og risikoen for å gå på store økonomiske tap er faktisk mye større enn det var tidligere. Så det er veldig viktig nå at vi fortsetter å jobbe med risikoreduserende tiltak, og også i den forbindelse er det viktig for meg å penge på klimatilpassning. At vi skal tilpasse driftene våre til et mer uforutsigbart klima. Og det koster.
Ja, en del tiltak koster. Noe handler om god agronomi og sunn fornuft, og kanskje spre risikoen litt og sånne ting, men mange tiltak som vi er nødt til å gjøre i fremtiden, det koster penger. Ja, absolutt. Det med å øke selvforsyninger da, hvordan kommer det frem i dette kravet? Det har vi vært veldig...
hatt med oss hele veien i kravprosessen, og det synes jeg vi hadde veldig gode samtaler med småbrukerlagere rundt. Og det felles kravet vi har kommet med fra landbrukene, det mener vi er et veldig godt fundament for en fremtidig økt selvforsyning. Og vi tar Stortinget på ordet. Vi skal levere på Stortingets ønske om å komme opp på 50 prosent selvforsyning i Norge. Men det har selvfølgelig noen forutsetninger
Og så ser vi jo det at det er jo ikke markedsmuligheter for veldig mye mer kjøttvarer og melk i Norge. Noe går litt opp, noe går litt ned, ikke sant? Så det er sånn cirka, regner vi med, likt volym i 2025 som 2024, så vi har ikke mulighet til å øke smitt på det. Og så er det jo realiteten at mange bønder har slitet økonomisk, særlig nå gjennom 2023, både fordi at kostnadene økte, og ikke minst også på grunn av at mange av oss ble rammet av dårlig vær, dårlige avlinger.
Så vi tror faktisk ikke at 2025 blir det året hvor vi virkelig skal løfte produksjon mye i Norge, fordi det det handler om nå er å få på plass et godt fundament, et godt jordbruksoppgjør nå, tettere en stor del av inntektskapet, og vi skal få tilbake trua hos bonden, og vi skal sette bonden i stand til å litt mer langsiktig virkelig øke produksjonen for at vi skal kunne innfri på Stortingets målsetting.
Derfor har vi satt mye penger i år på, selvfølgelig melkeproduksjon er høyest prioritet for oss i år, men vi satser også på tiltak som drenering, langsiktige, viktige tiltak. Vi satser på mer norsk sortsutvikling av norsk tilpasset... Du snakker om drenering, det krever jo å øke tilskuddet med drenering med 100 millioner, ikke det? Det er til 168. Ja.
Og det er bare det at til, altså med 100 millioner til 168, det sier jo bare litt om hvor stor økning det egentlig er. Ja, og det er et veldig bo der ute, det er jo en enorm etterspørsel etter dreneringspenger, og det skyldes jo selvfølgelig også at vi økte satsene i fjor til 4000 kroner per dekar, og de satsene forslår vi å holde fast i 2025 også, men vi øker da potten mye. Hvis vi går litt inn på de spesifikke produksjonene etterpå, men jeg har lyst til å bare snakke litt om
velferdsordninger. Og det har vært snakket ganske mye om. Jeg ser det i kravet også. Der har man gjort, eller kommet med ganske mange krav når det gjelder velferdsordninger. Eller jeg skal ikke si om det er mange, men det er i hvert fall en del punkter som jeg har bidt med å merke. Hvorfor er det så viktig? Velferdsordninger er viktig...
Sikkerhetsnett for bonden er det ingen tvil om, og særlig for husdyrbonden som har ansvar for husdyr 365 dager i år, 24 timer i døgnet, og kan egentlig ikke bli syk, og skulle den bli syk eller trenge ferie eller trenge avløsning, så må den ha en mulighet til å kunne leie med seg folk i drift.
Og det sikkerhetssettet der, det vil vi være med å styrke i år. Absolutt en satsing på det, på flere måter, men den definitivt største satsingen vi gjør i år er jo det som har vært etterspurt lenge, det å fjerne den såkalte samordningsregelen. Og hva er det? Nei, det er jo litt enkelt og litt komplisert, men for å prøve å si det enkelt, så er det sånn at hvis du har en jobb ved siden av å være bonde, og du skulle bli syk og motta...
sykepenger fra jobben din, så vil du ikke få sykepenger fra gården, eller motsatt. Begge er samtidig, ikke sant? Selv om du jobber kanskje full tid på den jobben sin, og full tid på kvelden og helgen på gården,
så har det ikke vært mulig å få det. Så den regjeren synes vi er veldig urimelig, og det har fått mange, mange innspill på at den bør endres, og ikke minst så har vi sett veldig mange tøffe enkelthistorier de siste årene på folk som virkelig har slitet med det. Så
Da har vi faktisk satt av 170 millioner kroner til utgiftene dersom vi lykkes med å få fjernet den regelen. Og en ting er for dem som er syke, men en annen ting er jo de som skal for eksempel ha barn og er ute i fødselspermisjon, i svangerskapspermisjon. De er jo helt avhengig av å kunne opprettholde driftene på gården og både leie med seg folk på gården og samtidig ha muligheten for å få ytelser av NAV da.
Og det er jo flere krav når det gjelder velferdsordninger. Det er et tilskudd til avløsning ved sykdom eller fødsel som har som forhold å medvirke til å dekke kostnaderne til avløsning når det trengs. Dagsats øker med 150 kroner, blant annet står det der. Landbruksvikaretilskuddet per år økes med 20 000 kroner fra 305 000 til 325 000 kroner.
Og en million kroner tar dekket kostnader ved avløsning i akutte krisesituasjoner. Nå ramser bare opp noen av de punktene som står i kravet. Men jeg tenker jo at vi må litt innom på disse spesifikke produksjonene. Det er jo mange som sikkert da når de så kravet, sier hva krever de for min produksjon i år? Hvis vi går på melk da, hva kan du si om det?
Og det har jo vært en viktig produksjon for oss. Ja da, melk er jo en veldig viktig produksjon for norsk landbruk, og melk er jo på mange måter bærebjelken i distriktslandbruket. Og vi har jo fått overveldende mange innspill på å prioritere melk og groforbasert produksjon i år, for det er dem som har slitet tøffest i stort de siste par årene. Ja.
Så vi har prioritert melk, vi har prioritert en samlet økt melkepris på til sammen 78 øre per kilo, men det er jo kombinasjon av et nytt grunntilskudd som vi forslår innført og en økt målpris. 44 øre i økt målpris og 34 i et helt nytt grunntilskudd.
Og grunnen til at vi ønsker å kan gå med et sånt grunntilskudd er det at nå gjør vi en stor endring i årets jordbrukslanding. Vi tar melka ut fra målprissystemet. Det vil si at vi frigjør plass i den såkalt gule boksen. Det handler om et iordregelverket. Da har vi mulighet til å legge på et
produksjonsavhengig tilskudd som VTO definerer som ikke konkurransenøytralt. Hvordan bokser han av det da? Det er den gule boksen. Så tidligere har vi ikke kunnet legge på noen fast pristilskudd per liter fordi det havna i den gule boksen. Nå gjør vi det grepet. Håper virkelig at staten blir med på det. De siste årene har det, som du startet med, blitt brukt mye penger på budsjettmidler i jordbruksoppgjøret.
Og vi har økt tilskuddet veldig mye. Nå trenger vi å øke tilskuddet som handler om per liter produsert, eller per kilo, eller per stykke. Det er det som du sa, bare for å oppsummere. Økt melkepris på 44 øre, og nyttig grunntilskudd innføres på 34 øre. Det kravet som...
en del av det som vi har satt i kravet om melk. Vi må også snakke litt om korn, Egil. Jeg synes vi må litt mer inn på hva dette betyr. Det er ikke bare melkeprisen. Vi har økt mange andre tilskuddsordninger som også treffer melkebonden. I sum vil et gjennomsnitt
melkebruk i Norge, som er en del av disse referansebrukene som vi bruker når vi fordeler disse tilskuddet for å se hvordan det slår ut. I gjennomsnitt vil det referansebruket ha en økt inntekt på 134.500 kroner per årsverk fra 2024 til 2025. Det er en kraftig inntektsvekst. Fra i år til neste år, ikke sant? Ja, fra 2024 til 2025. Og i tillegg også, hvis vi får gjennomslag, så skal vi også øke
innføre grunntidsskuddet fra 1. juli i årsvis, og så få litt inntektsvirkning av det i 2024. Det blir en liten detalj, men det er viktig for melkeprodusenten at du får styrka likviditeten sin nå. Så melka er virkelig prioritert nå, og en økning på godt over 100 000 per årsvekt, det håper jeg det fortjener melkeprodusenten etter disse tøffe årene han har vært i mellom. Og
Det trengs fordi vi må få optimismen tilbake og vi må få investeringsløsene tilbake. Det finnes veldig, veldig mange
Hør det etter hvert, for å si det sånn, og putte de penger i ute på bruker. Dette håper jeg vi klarer å komme gjennom med oss staten. Det blir jo veldig spennende å se hva staten kommer med slags tilbud. Er du ferdig med melk? Kan vi hoppe over på horn? Jeg tror vi skal gå mye mer om melk, men hvis vi ikke skal sitte her i tre timer, så tror jeg vi kan gå litt videre. Vi går litt tatt på kornene. Hva du kan si om det? Ja.
Jeg sa melke har vært satsing, og andre grofer basert har også satt seg på. Bare for å nevne det, både Savo og Ameku har fått en god prisøkning. Ja, det skal vi inn på. Så da kan jeg sveipe inn om kolen først. Det er en...
Høy kornpris for tiden. Vi økte kornprisen veldig mye gjennom de to siste, eller foregående år. I 2022 ble kornprisen økt vesentlig. Så den er på et høyere nivå enn den var tidligere. Men vi foreslår å øke litt nå i år også. Vi krever 10 øre økning på forkorn og 20 øre på matveite. Ja.
Vi ønsker å differensiere mer på det, og så har vi jo et spennende grep som jeg regisserer har blitt veldig godt mottatt hos skolenprodusentene, det er at vi nå vil ha et ekstra arealtilskudd for de som dyrker veite per dekar, og også et ekstra tilskudd for dem som dyrker såkalt proteinvekster, det vil si oljevekster, erter, åkerbønner, de vekstene. Og det er et
Flere årsaker til, men det viktigste er for det første at vi ønsker mer matveiteproduksjon i Norge. Vi trenger mer matveite. Det handler om selvforsyning. Det handler om det oppdraget Stortinget ga oss.
Vi ønsker også mer produksjon av protein, så vi kan importere mindre råvarer til kraftvåres. For å lykkes med det må vi ta ned risikoens bonde, for det er litt større risiko ved å dyrke mat og etter, og det er litt større risiko ved å dyrke proteinvekster enn det er for eksempel å dyrke bygg.
Hvis vi lykkes med den satsingen, hvis vi får flere bønder i de sentrale kornområdene, til å faktisk bytte ut noe av bygget sitt med matverte og proteinvekster, så frier vi plass til å satse på mer bygg i rannsonen, som vi kaller det, altså de litt mindre gunstige kornområdene,
Så dette er en litt langsiktig plan for å øke kornproduksjonen i Norge. Så er vi nødt til å starte med å rydde plass for mer bygg, for å si det litt enkelt. For noen år nå har vi vært nesten...
selvforsynt og kanskje litt i overkant mye bygg i Norge. Det skulle vi ikke tro det, for vi protesterer alt for litt i kolen, men bygdyrket har blitt veldig populært. Da må vi styrke noen andre, også må vi prøve å gjøre plass for å få det ut i zone 3 og 4 og 5.
Det er jo viktig dette med både protein og belgevekster å vite. Og så har jeg også hørt at man øker satsingen på utviklingen av sorter som er mer tilpasset klima i Norge. Hvorfor det?
Det er jo et område vi har forsømt oss litt på i Norge de siste årene. Vi har tidligere hatt en veldig satsing på norsk genetikk, som vi kaller det. Det er kanskje det vi tenker først og fremst på nå når vi snakker om norsk genetikk, så er det jo Norsvinn sin grisepurker, eller det er NRF sin kur. Ja.
Men kall det før i tiden, eller i gamle dager, hvor det virkelig var satsing på dette, så var det jo mange folk som jobbet med å utvikle nye potetsorter, og de der med kornsorter, som jobbet på miljøene rundt Ås, det som i dag er Landbysøskolen, eller NMBU, og Nibio.
Så nå ønsker vi å styrke Gramminor særlig, for å få i gang en mer foredling av norsk plantemateriale, for å få opp nye sorter, teste ut nye typer sorter. Da snakker jeg ikke bare om korn, da er vi gjerne på grønt sida og poteter, så vi har store ambisjoner for å
for å få sorter som er tilpasset norsk klima, norske dykingsforhold og et mer ustabil klima. Det er også den selvforsyningsplanen. Bidra til mer selvfølgelig, eller økt selvforsyning. Da må vi tørre å tenke litt langsiktig. Vi tar sjansen opp, vi satser nå på å putte litt
midler til disse her veldig viktige områdene. Sortsutprøving blant annet. Det kunne vi nesten ha den egen episode om dette området, men det har vi ikke tid til akkurat i dag, så vi går videre nå fra koren til, det er vel at sier egentlig Amekul og Storfø, hva kan du si om disse produksjonene da? Ja, på Amekul Storfø kjøttproduksjon så er jo markedet i
Ubalanse, det vil si at det er mye kjøtt på lager. Så vi kan ikke forvente at vi får et stort prisuttak, eller stor økning i prisen inn mot 2025 dessverre. Vi må bare håndtere den overproduksjonen som er. Samtidig så er jo økonomien i den produksjonen veldig svak. Det viser jo referansebruka, det viser jo tilbakemeldingen vi får. Så er det viktig for oss å stimulere til en bedre økonomi for kjøtt.
storfiskjøttprodusenten uten at vi stimulerer alt for mye til øksproduksjon for da vil jo markedet bare bli enda mer oversvømt av storfiskjøtt og det vil jo ikke være noe vits i
Men vi har brukt en god del penger på tiltak som treffer AMEQ-produsenten også, så med det opplegget vi legger til grunn nå, så regner vi med at det vil gi Søvnslaget en økt inntekt per årsverk på 75-100 000 kroner per år, eller i 2025. Og det...
Nivået på de brukere er ikke veldig høyt allikevel, men vi tør rett og slett ikke å prioritere den høyere, fordi vi er veldig redde for overproduksjon. Og det vil da bare bli litt ristegen bak, hvis du stimulerer til for mye, så får du bare enda lavere priser i året som kommer. Og så har vi gjort noen andre omlegginger for å prøve å premiere litt mer det
kjøtt som blir produsert på litt lavere vekter. Vi har gjort noe med indelingen på klassene på kvalitetstilskuddet for stor kjøtt. Kan jeg bare spørre, jeg har fått vite at kvalitetsklasser O og O+, slås sammen, satser 8,20 kroner per kilo. Hva betyr det? Tidligere hadde vi en sats for O og en for O+, og så var det mange som ønsket å fore dyra sine tunge og så seg tjent med det, og nå...
Så tror vi at vi har gjørt det grep her for et mer incitament til at vi ikke tar på like mye for å levere litt lettere slag, sånn at vi skal få bygd og lagret. Ja, enkel måte å si det på. Ja, jeg håper det. Du, vi går videre. Sau, det må vi også ta med. Hva kan du si om servikraler?
Jo, Savo synes vi har kommet godt ut. Det ligger midt i mellom Ameku og Melke på utslag på referansebruk. Litt forskjell utifra hvor mye Savo du driver med, men det største Savo-bruket er forventet å få en inntektsvekst på nesten 120 000 kroner per årsverk. Og det er jo litt samme historien som Storfe, men der er det ikke mye kjøtt på lager, men det er en produksjon som akkurat er i balanse.
har hatt det for så vidt. Hvis vi ser noen år tilbake, så har særlig bruker kommet seg nå opp i inntekt, men vi synes det er riktig å stimulere til at de får tatt et godt i avstemmel av inntekts...
opptrappingen, så SAU nå får en utvikling som ligger godt over gjennomstitt for landbruket. Vi mener vi absolutt har prioritert SAU-bruket gjennom flere ordninger. Vi har puttet penger både på husdyrtilskudd og vi har puttet på grunntilskudd og arealtilskudd, beitetilskudd. Så her har vi brukt mange forskjellige ordninger for å treffe SAU-bond og prøve å få det så rettferdig som mulig.
For det er ikke bare å treffe 7. Vi skal jo treffe 7 i Troms, og vi skal treffe 7 på Vestland, og så skal vi treffe dem som har 30 sever, og så skal vi treffe dem som har 250 sever. Det må være ganske litt. Det blir ganske likt, i hvert fall per årsverk, så må vi prøve. Og det klarer vi jo ikke helt, men vi prøver så godt vi kan å bruke veldig mange forskjellige
tilskuddssystemene for å få en så jamn utvikling som mulig. Ja, ikke sant? Det er jo en funksjon der på å gjøre det. Så lurte jeg bare på en ting. Organisert beitebruk økes med 9 millioner kroner, står det. Eller kreves det? Hva betyr det?
Jo, organisert beitebruk er et viktig område for dem som driver med utmærksbeiting. Det vil si de som har organisert seg i beitelag, flere naboer sammen, eller det er folk som kommer litt lenger unnafra og har et stort fellesbeite, dem kan danne et beitelag, og da kan du søke om støttemidler til å utføre fellestiltak. Det kan være gjerder, det kan være ferister, det kan være noe annet.
mange ting som et beitlag kan trenge, og det er jo sånn at vi blir jo færre og færre bønder, og etterhvert så blir det jo veldig få til å ivareta beitebrukene, hvis du har beitlet tidligere 10 beitebrukere på, og nå er det bare 2 igjen, så blir det veldig mye jobb for de to, og da
Tror vi at det er helt riktig å styrke det organiserte beitebruken, så det blir lettere å være beitebruker. For beiting har jo så mange kvaliteter i seg, både med fôreopptak og med kvalitet.
kulturlandskap med lavere CO2-utslipp, dyrevelferd, ikke minst bondevelferd. Du kan legge veldig mye gode verdier inn i økt beiting. Så organisert beitebruk, men vi er gode investerer, i alle fall kan vi jo slå fast.
Vi har holdt på en stund, men vi er ikke helt ferdige. Vi må innom frukt, bær, grønnsaker og poteter i kravet. Hva har du lyst til å si om det? Mye. Vær så god. Nå høres det ut som vi har satt seg på absolutt alt. Når den har vært inne i denne bobla som vi har vært nå i to uker og bare jobbet med jordbruksforhandlinger og stortingsfettak, så blir det jo
kanskje litt blind for det de har gjort på et vis, men vi er nok godt nivelert mot det taggrunnlag vi har med oss. Vi vet hva vi driver med, men det føles jo nå som at du har jobbet med å satse på alle kulturer. Når man ser på referansebruka, så er det også sånn at grønnsaker kommer ganske godt ut i inntektsutvikling. Det har vært veldig bevisst for oss, både å styrke økonomien til grønnprodusenten,
Men ikke minst det å prøve å nå starte å finne noen systemer som kan gjøre det mulig å starte opp eller fortsette som småskalig grøntprodusent, gjerne litt utenfor Osloområdet, for å kalle det det, eller Trondheimsområdet. Vi er veldig negative i den utviklingen som skjer ved at mer og mer av grøntproduksjonen samler seg på færre og færre enheter sentralt rundt de store byene.
Og der har vi jo nå ønsket om blant annet å sette i gang et prosjekt hvor vi skal vurdere mulighetsrommet for å gi tilskudd til felleseide pakkerier. Altså hvis produsentene går sammen og bygger et pakkeri eller et lager, så skal de få en godt med tilskudd der. Fordi at når du har et sånt felles anlegg for fruktbæregrønt,
Så vil det da være mulig å være en småskala produsent, levere inn til det fellesanlegget som for eksempel kan være i Troms. Og så blir det plutselig ganske mye grønnsaker eller frukt eller bær på det anlegget. Og så vil det bli attraktivt for kanskje Bama å komme og hente der. Men Bama vil aldri komme til å hente at det er alle de, hvis det er ti produsenter, så vil ikke Bama reise ut alle ti, men vi har samlet det sammen. Og ved å få da gode produsentmiljø, så vil det også kanskje kunne bygge opp...
sterkere miljøer da også utenfor de tradisjonelt tunge distriktene. Og det er jo et mål. Ja, og så har vi mange andre ordninger på frukt. Jeg har jo nødt til å nevne industripotet. Vi krever å innføre et tilskudd i industripotet som er veldig viktig for den delen av potetbransjen i Norge. Hvor stort er dette priset i skuddet? Det er på 2500 kroner per kilo. Ja.
Jeg skulle se om du hadde fått med deg, Arne, for dette her. Du er jo et uniker, her du sitter. Dette tar du jo uten manus, Egil, og det er jo kjempebra, for kravet er jo på 186 sider. Så jeg har jo ikke fått lest gjennom hele, men det er veldig godt å høre du fortelle hva du har vært med på, og hva som står i det.
Men nå er jo dette levert staten, Egil. Vi kunne ha snakket mye mer om selve kravet, men tiden går ifra oss. Nå er det levert staten. Hva er veien videre nå? Ja, nå er veien videre for min egen del at jeg i kveld skal endelig hjem til familien min på første gang hjem på 14 dager, så det gleder jeg meg veldig til. Og så skal jeg være litt bonde, kjøre litt våron, prøve å unngå alt for mange boligdagsmøter den neste uka, og så
Skal vi tilbake til Oslo 6. mai er datoren, for da skal staten komme sitt tilbud. Og da er det inn i en ny runde med beinharde forhandlinger, prioriteringer, kjemping for å få best mulig resultat på vegne av den norske bonden, frem til da vi skal være ferdig 16. mai. Med mål om å inngå en jordbruksavtale da. Og det er tøft hvert år, og det blir helt sikkert tøff uttak i år også. Men vi har veldig tro på at den
de signalene man har gitt av at man skal satse på landbruk og sats på matproduksjon, og at det vil ligge gode myndigheter til å få i hand et godt jordbruksoppgjør i år. Det fortjener, og det har den norske bonden behov for.
Ikke sant? Men jeg vil jo bare si at det er unnt veldig å komme deg hjem. Jeg hørte du sa at du bare hadde sovet en time her i natt, så det er jo ganske lite. Det blir absolutt noen spennende uker fremover. Som du sa, 6. mai legger staten frem sitt tilbud, og 16. mai er altså fristen for å avslutte forhandlinga.
Egil, takk for at du tok deg tid til å komme i studio. Landbrukspodden kommer til å holde deg oppdatert om jordbruksforhandlingene fremover. Vi høres snart igjen.