🖥️ Hvordan påvirkes kreativitet og innovasjon av å jobbe remote? – med Øystein Tønnessen fra Egde
Denne episoden av Lederpodden ser på hvordan fjernarbeid påvirker kreativitet og innovasjon. Gjestekspert Øystein Tønnessen, som har doktorgrad i kreativitet og hybride arbeidsformer, deler sine innsikter fra forskning og erfaringer under COVID-19. Han introduserer begrepet "kollektivt kreativitetsparadoks" der digital samhandling kan hemme og fremme kreativitet. Tønnessen fremhever viktigheten av tillit, god planlegging og bevissthet om tilhørighet for å lykkes med hybridarbeid. Han understreker at det ikke finnes noen universal løsning og at kontinuerlig læring og tilpasning er avgjørende.
00:00
Podcasten diskuterer kreativitet og effektive samarbeidsformer i hybridarbeid, med vekt på hvordan teknologi påvirker kreativ prosess.
02:19
Podcasten diskuterer kreativitet, organisering av arbeid, og hvordan digital samarbeid påvirker innovasjon og entreprenørskap, spesielt under og etter pandemien.
Transkript
Nevnt i episoden
COVID-19
En global pandemi som førte til økt fjernarbeid og endret arbeidsmønstre
Egde
Et selskap hvor Øystein Tønnessen er ansatt, som fokuserer på koblingen mellom folk og teknologi
Coworking
En arbeidsform hvor personer fra ulike organisasjoner deler kontorplass og ressurser
Mural
En digital plattform for samarbeid og brainstorming
Miro
En digital plattform for samarbeid og brainstorming
IBM
Et internasjonalt teknologiselskap med avdelinger i Norge og Danmark
NRK
Norsk rikskringkasting, et norsk mediehus
Danmarks Radio
Danmarks nasjonale kringkastingsselskap
Kunstig intelligens
En teknologi som kan generere kreativt innhold og utføre komplekse oppgaver
VR
Virtuell virkelighet, en teknologi som simulerer en virtuell verden
AI
Kunstig intelligens
Hololens
En type VR-briller som skaper hologrammer
Grimstad
En kommune i Agder, Norge
Kristiansand
En by i Agder, Norge
Borsgrunn
En bydel i Skien, Telemark, Norge
Tromsø
En by i Troms og Finnmark, Norge
Hybridarbeid
En arbeidsform som kombinerer fjernarbeid og arbeid på kontoret
Selvledelse
En ferdighet som gjør det mulig for ansatte å ta ansvar for eget arbeid og karriere
Lederpodden
En podcast om ledelse
Execu
Et selskap som tilbyr lederutviklingstjenester og sponser podcasten
Stand-up møte
En kort møteform for å oppdatere hverandre om status og planer
Hjemmekontor
En arbeidsform hvor ansatte jobber fra hjemmet
Remote arbeid
En arbeidsform hvor ansatte jobber fra en annen plass enn arbeidsgiverens kontor
Fjernarbeid
En arbeidsform hvor ansatte jobber fra en annen plass enn arbeidsgiverens kontor
Team
En gruppe mennesker som jobber sammen for å oppnå et felles mål
Bedrift
En organisasjon som driver forretningsaktivitet
E-post
En digital kommunikasjonsform
Nyhetsbrev
En periodisk e-post med nyheter og informasjon
Deltakere
Host
Thor Ågeik-Rapen
Guest
Øystein Tønnessen
Sponsorer
Execu
Lignende
Laster
🖥️ Hvordan påvirkes kreativitet og innovasjon av å jobbe remote? – med Øystein Tønnessen fra Egde
Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene å utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. Lær mer på execu.no.
Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Ågeik-Rapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder og ledergrupputvikling i Execu. Og dette her er en podcast om ledelse.
Hybrid og heimekontorbasert samarbeid har kommet for å bli. Mange av oss jobber sømløst på tvers av landegrense og tidszone, og vi nyter godt av å kunne samarbeide med de flinkeste folkene, uansett henne de måtte bo. Men å si egentlig forskninger om kreativitet,
innovasjon og samarbeid på de digitale flaterne. Er vi like kreative sammen på de digitale arenene som på de fysiske, og hvordan kan vi kompensere for den daglige kaffepraten der små og store problemer blir løst ganske så uformelt når vi kun møtes på skjerm?
Dette er Øystein Tønnesen ekspert på. Han leverte nettopp sin doktorgradsavhandling som nettopp handler om kreativitet og hybride samarbeidsformer. Velkommen til lederpodden, Øystein. Tusen hjertelig takk. Veldig stas å være her. Øystein, fortell. Hva er det som er din faglig lidenskap? Først og fremst har jeg en lidenskap for kreativitet. Min bakgrunn er egentlig musikk.
Både utdanningsmessig og praksis, og det med å skabe og dette med samspill, det har alltid vært veldig, veldig fascinerende. Så er det jo sånn at mange forbinder kreativitet med kunst og kultur. Men det finnes jo egentlig overalt, og ikke minst i arbeidslivet, innenfor alle bransjer, på alle nivåer.
Dette med å skabe nye og anvendelige ideer og løsninger, og dette er jo en forutsetning for for eksempel innovasjon og entreprenørskap. Så er jeg jo fascinert av organisasjoner og har studert det som fag, hvordan arbeid organiseres, og organisasjonen gir struktur og systemet, men først og fremst folk. Og så sist er det jo dette med
koblinger mellom folk og teknologi. Og det er jo noe som jeg jobber med i Egde, der jeg er ansatt. Så dette skjeringsfeltet mellom det fysiske og det digitale synes jeg er veldig spennende. Så du kan si at min faglige lidenskap kan vel egentlig oppsummeres med tverrfaglighet. Så i forskningen har jeg jo prøvd å koble ihop
to vitenskapelige felt, der det ene er kreativitet i et sosialt perspektiv, og det andre er organisering av fleksibelt arbeid.
Og så husker jeg, når COVID traff oss, så mener jeg, husker jeg sett det i gangene for meg, holdt til litt sånn i det samme kontorfellesskapet, og der, jeg tror jeg husker det feil, men jeg tror jeg pratet med deg litt før COVID traff, og da hadde du noen tanker om at du skulle skrive denne doktorgraden, men så husker jeg at det tema ble veldig sånn fokusert litt under. COVID, det skjedde et eller annet der. Hvordan var det du landet på denne tematikken? Jo...
Ja, du vet, her var det en møtefellighet, men dette begynte jo med coworking. Jeg var jo med og drev det som heter coworks, et coworking space, her er ikke det sånn sant. Delt kontorfellesskap, tradisjonelt for grunner og freelancere, og så så vi at det var en trend
internasjonal som begynte i 16, 17, 18, der en del ansatte fra større etablerte bedrifter valgte å jobbe remote fra coworking space. Det ble en del av et kreativt miljø, og det synes jeg var veldig interessant. Hva skjedde med den dynamikken mellom folkmulige bakgrunner, koblinger på tvers, potensialet for ny idé og samarbeid?
Gøy, dette kan man tenke å forske på. Så var jo dette i 2019. Og det er klart, som alle husker, så skjedde det jo noen ting i mars 2020,
Og da måtte jeg jo snu meg rundt, ikke bare i forhold til å gå på heimekontor som veldig mange andre, men også gjøre en ganske betydelig endring i forskningsprosjektet. Samtidig som det på en måte handler om det samme for det at
Fjernarbeid eller remote-arbeid betyr jo at du som ansatt jobber en annen plass enn på arbeidsgiverens sitt kontor. Og det kan være fra et co-working space, men som de aller fleste på en måte gir et forhold til, på et eller annet vis, hjemmekontor.
Så da ble det på en måte å endre konteksten da. Jeg så på det samme, og det var på en måte den sosiale interaksjonen og kunnskapsdelingen, og også innvirkningen det hit på kreativitet i bedriften. Og så må vi ha en liten begrepsoppklaring til å begynne med. Kreativitet er jo et godt sted å starte, og er det du legger i kreativitet i denne sammenhengen?
Kreativitet, den vanlige definisjonen på det i en jobbsammenheng, det er jo når det skabes nye og anvendbare ideer og løsninger. Og det kan jo være en produkt, det kan være en tjeneste, det kan være en ny måte å jobbe på, eller det kan være et problem som du skal løse. Men det må altså være to kriterier der, en at det er en...
Det hender nytt med seg, det hender originalt med seg, og det må kunne brukes i praksis. Så det er på en måte den evnen til å gjøre dette, enten i en veldig liten skala, en liten tilpassning, eller en revolusjonerende oppfinnelse. Her har du et svært spekter
Og så er det også et resultat av en prosess, men det er også selve prosessen. Så kreativitet er jo veldig komplekst, men jeg har sett på det som det fenomenet og definert det som nye og nyttige ideer og løsninger, for å si det litt enkelt. Og så kan det ikke minst være noe som skjer individuelt,
og kollektivt i samarbeid med andre. Og det er klart, det er jo veldig interessant å se på, mener jeg, i en setting der du faktisk sidder fysisk alene og har kun digitale verktøy å forholde deg til. Hva skjer med din egen kreativitet, og hva skjer med kreativiteten i forhold til de du skal jobbe ihop med? Begge deler.
Også har vi jo fått ulike begreper når det gjelder grad av hybrid samarbeid. Det er om vi snakker om noen som jobber fullt remote, eller fullt, hva kaller du for noe? Skal vi si fjernarbeid, eller er det noen gode norske ord på dette her?
Ja, altså det å fjerne arbeid er nok det som brukes mest. Men altså i praksis, hvis du er ute i arbeidslivet og holder på å se på gader, så bruker folk mye arbeid.
Det er engelsk version, altså. Remote funker, det synes jeg. Ja, og da har vi altså noen som jobber fullstendig remote, altså som i nesten ingen grad er inne på et kontor i sin daglige virke, men de har altså en tilknytning. Og så har vi den hybride arbeidsformen. Hva er det du har forsket særlig på, og hva slags organisering er det du har kikket på? Jeg må jo si det at for meg så kom jo
Sånn rent videnskapelig sett kom korona
På selvfatt. Det må jo være... Det må jo være ærlig å si. Det gir jo med å gjøre at jeg fikk en unik mulighet til å dykke ned i disse her fundamentale endringene mens de faktisk skjedde. Og det er klart, hjemmekontor, det var jo på en måte det som dominerte gjennom 2020, 2021. Når vi kommer til 2022...
Så er vi over i en ny situasjon der pandemien slipper taget og ting åpner opp, og vi færer den store trenden hybridarbeid, som jo er en ulike type blanding av vanlig kontor og remote-arbeid.
Så jeg så egentlig på hjemmekontoret gjennom hele pandemien, og så så jeg på hybridarbeid etter pandemien.
For å si det litt enkelt. Og det har jo vært utrolig spennende. For jeg har jo intervjuet mange ansatte, og det har jo i all hovedsak vært IT-folk. Og deres opplevelse av denne reisen som de har vært på, som har vært utrolig innholdsrik og uforutsigbar og ekstrem,
med voldsomme endringer på kort tid.
Og litt sånn retrospektivt, når du snakker med folk i 2022, hvordan har du opplevd korona og der vi er nå, hva vil du si er din preferanse videre? Og det som viser seg da er jo at folk er ufattelig forskjellige. Altså du har hele spektret av de som synes at hjemmekontor
er det beste som noen gang har skjedd i verdenshistorien. Og det å få den muligheten, det har reddet hele jobbkarrieren og ser bare fordele. Mens du har på den andre siden, de som sier at korona var korona, helt grusomt, aldri mer hjemmekontor. Og så er det fryktelig mange som er i plass midt i mellom.
Så det er jo perfekt utgangspunkt for å gå inn og prøve å grave litt og prøve å forstå hva er det som foregjenger her egentlig. Det er gøy, du beskriver at du var jo midt i dette her, og da vil jeg jo tippe at de her forskningshypotesene dine, de endret seg litt underveis, fordi at du gjorde nye erfaringer over veien verden gikk videre gjennom pandemien, men...
Og er det som har overrasket deg mest når du har gått inn her og gått i dybden med utgangspunkt i det du kanskje trodde og de antakelsene du hadde på forhånd? Jeg ble overrasket allerede første empiriske studiene hadde. Det var jo rett og slett under den store nedstengningen mars-april 2020.
Et av funnene der var at det var en positiv sammenheng mellom bruk av digitale verktøy og kreativitet. Det vil si at mange opplevde at den eksplosive økningen i videomødebruk ga faktisk en kreativ boost.
der og da. Det var litt sånn overraskende, og så er det klart så kan en finne mulige forklaringer på det, men dette er jo også noe som endrer seg underveis og senere i pandemien. Og så vil jeg også si at en ting som har blitt veldig fascinert av, det er jo
Når jeg prater med alle disse 30-40 IT-ansatte, både i Norge og Danmark, så har de vært kategoriske i forhold til det at teknologi aldri kan erstatte naturen. Altså digitale kommunikasjonsverktøy.
Det er umulig å få like bra som den naturlige ansikt-til-ansikt-kommunikasjonen når noen stender eller sidder og øverforandrer i et fysisk rom.
Og det er klart, dette er jo de mest begavet teknologene og de største teknologioptimisterne som er her på kloden. Og når faktisk de sier dette, så tenker jeg, wow, det må vi lytte til. Det er viktig. Og en ting er jo hva vi holder på med i dag, vi sidder med videomøter.
hva er det vi gjør om fem år til sier vi med veibrille sier vi med hololens og et eller annet hologram inn på møderommet altså fantasien kan jo bare løpe helt løpsk samtidig så er det sånn
Du kan aldri fullt ut slå naturen. Det er noe litt sånn trygt og fint med deg, synes jeg. Slutt. Du bruker begrepet det kollektive kreativitetsparadoxet. Hva er det for noe? Ja, altså, det høres jo nektelig litt akademisk ut, og det skal jeg innrømme. Men enkelt forklart, digital samhandling
hemme kreativitet samtidig som det fremmer kreativitet. Og det betyr at den manglen på fysiske møter
når du jobber remote, den kan nødelegge for kreativ samhandling. For det at du mister mye av den naturlige spontaniteten, du mister viktige nyanser i kommunikasjonen, kroppsspråk, du føler ikke på stemning i rommet. Bare det. Det er jo et fenomen, ikke sant? Du kan ikke få det digitalt. Men så ser du jo det...
at digitale sesjoner, digitale møter,
kan fungere minst like bra som fysiske møter, men forutsatt at de er godt planlagt, godt organisert, godt fasilitert, og at de bruker felles plattformer og felles verktøy som fungerer hensynsmessig. Og der har vi fått veldig gode verktøy, og folk er blitt kjempeflinke. Altså,
altså til brainstorming, altså mural og miro og mange ulike alternativer her som kan brukes i kreative prosesser. Det er jo ofte effektivt. Det kan være tidsbesparende, ressursbesparende. Det er jo ikke noen geografisk begrensning, så du kan jo håndplukke deltakere og ekspertise i prinsippet fra hele verden om du vil.
Så du kan inkludere flere, du får et bredere tilfang av kunnskap og perspektiv og idéer. Så dette her som vi kan kalle for et paradoks eller dualitet eller hva du vil, det gir jo en indikasjon på at ulike jobbformer har hver sine styrker og utfordringer, men så er det en tendens, og det så jeg jo også
I løpet av disse studiene som jeg har hatt, jo mer komplekse problemer som vi skal løse, jo større behov er det for møtes fysisk.
Veldig godt poeng. Da begynner vi å nærme oss en oppskrift, for det er jo jeg litt nysgjerrig på. Vi har mange kunder og ledere som vi jobber med, som sitter rundt forbi Europa, og har mange medarbeidere som jobber remote, og har jo liksom veldig lyst til å gi deg en sånn oppskrift, og du sa jo noe om at det må være godt planlagt, godt fasilitert, men kan du si enda mer konkret, og er det de som gjør dette til? Helt konkret, da. Mm.
Altså, jeg tror jo, hvis vi skal se dette her fra et ledeperspektiv, så tenker jeg det er noen forutsetninger som må være til stede. Kanskje det viktigste av alle er det med å vise tillit. Altså, det å ha medarbeidere som jobber remote, det forutsetter at de behersker
selvledelse, og for å få til selvledelse, så må lederen vise tillit. Lederen kan også være en veldig god rollemodell i forhold til dette med den uformelle sosiale interaksjonen. Det må også ta seg tid. Det er å prioritere det selv. Og så er det jo mange konkrete tiltak og aktiviteter som man kan gjøre her. Og folk gir jo
en sånn ugentlig stand-up-møte, som det kan kalles. Noen hittil med sånn daglige ti minutter med team, ikke sant?
Også er det jo mer jævnlige, månedlige fellesmøter for hele bedriften, der det er gjerne både faglig og sosialt innhold. Vi har jo det for eksempel i Egde, der vi har et hybrid-Egde-treff på tvers av våre fire lokasjoner, Grimstad, Kristiansand, Borsgrunn og Tromsø.
der de enkelte ansatte møter på det kontoret som de er sågne til, mens de andre kontorene er med digitalt. Og så skaper jo dette en tilhørighet, både lokalt og til organisasjonen som helhet. Og der har du et annet nøggelord, det er å være bevisst på hvordan du kan
bygge tilhørighet også i digitale kanaler. Det er noe med frekvens å gjøre, det er noe med tillit å gjøre, og det er noe med inkludering å gjøre, og en sånn check-in hos hverandre, og være mer bevisste på det. Det tror jeg kan være noen tiltak. Og så tipper du at du har sett noen ledere som bommer, som ikke fer det helt til,
der det skjer seg litt, og de ferker til den samhandlingen som en kanskje skulle ønske seg. Hva er typiske fallgrufer å gå i? For det første vil jeg si, det tror jeg en skal ha veldig stor forståelse for. For dette er et komplisert landskap, og det har skjedd så mye på så kort tid, og der er jo ingen...
etablert kunnskap på akkurat dette feltet nå etter pandemien. Det er for tidlig. Det er ikke noen tydelige guidelines. Det er ikke noen tydelige best practice. Så da blir det jo veldig mye å eksperimentere. Og det er jo masse fallgrupper som man kan gå i. En av dem er jo at du blir så opphengt i å skape det perfekte digitale arbeidsmiljøet.
at du glemmer litt kontoret. Og den verdien det gir, at folk faktisk møtes fysisk. Og jeg tror det er veldig farlig, med mindre du er rigget som en ren remote-bedrift. Så tror jeg det er veldig lite gunstig å jobbe 100% på hjemmekontoret. Det er
det gir mange utfordringer med seg, både for den enkelte og for kollegaer på driften som helhet. Så det er jo en fallgruppe. Men det er jo også andre veien. Nå er jo mange opptatt av at nå skal kontoret redesignes, nå skal det bli sosiale zone, det skal bli så attraktivt som det aldri har vært før, og
med fantastisk mat og masse opplevelse og kule kunstverk og alt mulig. Og så glemmer man at det skjer så mye på teknologifronten.
og en vil være mer avhengig av det fremover, og holde tritt, og være oppdatert, og utvikle egenskapet og ferdighetene på det feltet. Så her må ting gå parallelt, og det er jo ikke lett å få til. Så derfor tror jeg det er viktig å ha en åpen innstilling,
være villig til å eksperimentere og du kan si ja, så går den på noen smelle, men det tror jeg bare er det er bare noen må ta med seg og prøve å lære av og gjøre seg erfaringer og dele de erfaringene det er en god idé
Når du så på Danmark og Norge nå, nå blir jeg litt ekstra nysgjerrig, og det er ikke sikkert du egentlig er, men jeg innbilder meg jo at det er noen forskjeller, for eksempel knyttet til grad av hierarki, grad av grense mellom medarbeidere og ledere, så opplever jeg i noen sammenhenger at det er en forskjell mellom Danmark og Norge. Så du noen sånn type kulturelle skillelinje? Ja, til en viss grad, ja.
Og så er det litt... Akkurat i dette prosjektet så var det nok litt vanskeligere å trekke opp akkurat i den nasjonale skillinjen Norge-Danmark. Men jeg er jo helt...
Jeg er jo helt enig i hvordan du beskriver det, og det så jeg jo i masseoppgaven min for 20 år siden, når jeg sammenlignet NRK og Danmarks Radio. Da var det masse av det. I dette tilfellet så gjorde jeg et case-studie av IBM, og IBMs avdeling i Norge og i Danmark.
Og det er klart at der hinder jo et annet fenomen for det at du er i et gedigent amerikansk selskap med en amerikansk tilnærming og en organisasjonskultur som er veldig kompleks for det at du er 270 000 ansatte spredt på 170 land, ikke sant? Så her er...
Her er det mer på en måte, ok, enn det er skandinav, en del av det skandinaviske arbeidskultur og verdisett i en global sammenheng. Så det var nok mer opplevelsen her, det var ikke noe sånn funnet i den studien der som tilsatte herre
danskene fullstendig forskjellig fra nordmennene. Det vil jeg ikke si. Vi er jo heimekontoret, det er noe som har vært mulig lenge i mange bransjer, og vi har hatt muligheten til å samarbeide digitalt, men det var liksom først da covid kom at vi slo på kamera. Kamera var der, men vi hadde ikke slått det på.
Hvis vi tenker inn i fremtiden nå, AI, VR, det er mange ting vi kan fantasere om. Trenger vi en ny runde med COVID for å få det store spranget til den neste teknologien? Ja, det kan du godt si. Jeg håper jo ikke det, altså. Det var litt drastisk. Men...
altså endringen skjer jo hele tiden og du kan jo bare se siste året med kunstig intelligens og en ser på en måte bare toppen av et isfjell av et helt formidabelt potensiale uten grenser og det er klart det er jo hvis vi kan snakke om kreativiteter så er det jo en veldig
hatt diskusjoner om dette med at nå kommer kunstintelligens til å utkonkurrere den menneskelige kreativiteten, særlig innenfor musikk og film, men også i andre bransjer. Og det er jo sånn, ja...
Det kan en kanskje hevde for det at kunstig intelligens kan generere noe helt vanvittig med for eksempel idéer på forferdelig kort tid.
Hvis ikke folk i nærheten har sjans til en sånn mengde og et sånt tempo. Men så er jo spørsmålene, hva er disse ideene egentlig for noe da? Hvis du skal inn og vurdere ting litt kritisk, er det originalt? Er det nytt? Er det anvendbart? Er det verdifullt?
Og da kan vi begynne å se litt mer nyansert på dette her. Og så er det jo noe med at jeg tror jo veldig på den interaksjonen, altså det med å forene menneske og teknologi. Der vil det jo skje veldig mye. Og jeg ser på det som en kjempe mulighet, en forsterkning
av det vi allerede er i stand til, og en forbedring. Og det kan jo frie masse verdifull tid, og ressurser, og overskuddet hos den enkelte da, til masse gøy kreativt arbeid. Og innenfor remote og hjemmekontor, og
Det feltet også, så kan jo nye teknologier brukes på en helt annen måte enn det er i nærheten av i dag. Og så bare det med helse, helseaspekter, for det har jo vært ting som har blitt diskutert ganske mye i forhold til hjemmekontor, med opplevelser av isolasjon og en del
en del mentale utfordringer i forhold til det, så har du jo muligheten etter hvert med kunstig intelligens å overvåge en del helseindikatorer, gi tilbakemeldinger, påminnelse, og kan forutse en del sånn type risikoer. Det er jo fantastisk verdifullt. Og så er det jo noe med dette med
jobbopplevelsen altså det å så blande disse her verdenene ikke sant, i en sånn altså det virtuelle med det fysiske og det er jo klart det er jo gøy masse gøy det er jo viktig å ha det gøy på jobb Øystein, er det noe du har lyst til å melde ut til lederpoddens lyttere som ikke er spurt deg om?
Ja, altså, jeg tenker jo dette med hybridarbeid, jeg tror det er veldig vesentlig at vi diskuterer det på et strategisk plan. At det ikke bare blir en sånn der hverdagslig greie som en, på en måte bare sånn tilfeldig, ja, er det en dag i uka eller to dager i uka som folk er lov til å jobbe hjemmefra.
For det er mye mer komplekst enn det, og det gir så mange innvirkninger. Det har jeg sett og hørt når folk forteller hvor langt inn i bedriftets kernevirksomhet dette her stikker. Så det å løfte opp
Dette feltet med fleksibelt arbeid på et strategisk nivå, det tror jeg er veldig, veldig vesentlig. Og så bare være bevisst på at det der er ingen one size fits all, og det er i hvert fall ikke noe quick fix. Så jeg tenker at vi må jobbe med å frambringe...
enda mer kunnskap. Og det var hyllelsen til akademia. Å være åpen for å lytte og lære og tilpasse seg hele tiden.
Øystein, tusen takk for at du kom til Lederpodden. Takk skal du ha. Til deg som hører på, hvis du er nysgjerrig på alt som skjer i vårt lederunivers, kom deg inn på lederpodden.no, trykk på den rette knappen og skriv inn din e-post, og du vil få vårt ferske nyhetsbrev i din inbox hver eneste fredag. Takk for at du hører på Lederpodden. Vi høres igjen om en uke.
Lederpodden er gitt til deg av Execu.