#109 "Det er ingen som bryr seg om karakterene dine!"

En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden så tar vi en liten trip down memory lane og besøker vår gamle videregående. Dette fører til at vi kommer inn på litt god snakk om utdanning og status. Så snakker vi litt om mingøls i generasjonen over oss, og helt til slutt så svarer vi på et lytterspørsmål. Kapuskål! Frida Holmend, da sitter vi i studio. Vi sitter i studio. Astrid Engang, og en ting som vi gjør nå, er at du skal til LA, så vi produserer episoder på samlebånd, altså. Men da er det jo bra at vi begge to er professional jeppers. Jeppers? Ja. Det er ikke måte for hvor mye vi kan snakke sammen. Det er faktisk helt sykt. Det er faktisk helt sykt. Det er enda godt det er levebrød. Det er enda godt, og det er også bra, for jeg snakker allerede ganske full i hodet på de menneskene rundt meg. Hvis jeg ikke hadde hatt denne podcasten hvor jeg kunne snakket fra meg, så hadde det vært enda mer. Ja, det er faktisk sant. For når jeg går ut herfra noen ganger, tenker jeg sånn, ah, da var det nok. Ja, nok fra deg i dag. Ja. Rodo. Ja. Ja, det er sant. Men nå skal jeg fortelle litt om våre. Fordi vi var jo i gamle trakter, vi. Ja, på skivegget S. På skivegget S. Det er mer. For en liten uke siden, fordi vi gikk der, det er jo sånn jeg og Frida møttes, på danselinja på skividregående. Stemmer. Og i år er det altså ti år siden vi var russ. 2014, da fle vi rundt i russetress og tull og tøys. Og... I forbindelse med liveshow så skulle vi låne litt kostymer fra kostymelagere til danserlinja på ski. For de damene der, de kjøper inn top-nordskostyms. Det skal de absolutt ha. Ja, fordi den linja er styrt av tre syv rå damer. De er helt rå. De er helt rå. De er syv tvenner. Det er Ingrid, Ingebjørg og Stine. Ja da. Og det er veldig kult når vi gikk der, for det var så tydelig sånn, kvinnedreven linje og det er dritkult de var helt rå liksom og de kjempet også vår sak også du vet sånn det var jo liksom egentlig litt med å tenke på det litt sånn klisjé videregående sånn at de må jo kjempe for at vi skal få budsjett i ny kostyme på danselinja og nå har idrett fått lov å dra på den og den turen og da skal vi ha sminkør som lærer jentene våre hvordan man skal ta på senesminke ja det er så bra de var liksom sånn I love it in our corner ja de var det skikkelig girls girls skikkelig girls girls og det er bare litt sånn et veldig sånn eget læreforhold føler jeg på en danselinje en sånn type linje så blir du veldig sånn de er så present på en måte ja det blir veldig mye mer intimt enn jeg føler det blir på de andre med lærerne sine ja i hvert fall sånn studiespes og sånt ja det er det jeg føler det er mye mer sånn upersonlig forhold ja sånn de er sånn det er deg liksom men det er ikke det samme nei de ser oss virkelig liksom veldig mye mer sårbart det blir mye mer sånn De ser deg virkelig le og gråte, altså. Ja, de gjør det. Så vi gledet oss litt. Det var utrolig rart, bare det å gå av. Og så gjorde vi det jo sammen også. Gå av i tog i ski. Og gå oppover der. Ja, den veien opp som vi gikk hver eneste dag. Det var veldig mye minner som kom skyldende tilbake. Jeg fikk bare sånn flashback til at når vi gikk nedover den veien, og noen gutter ropte bak oss, fordi Stine, vår venninne, er... trolig blest med sin nedre halvdel. Hun har en ordentlig fin rumpe. Det må jeg bare si. Ikke for å liksom... Men den har bare alltid vært helt knall, altså. Og da husker jeg noen gutter i bak oss, og da var det Stine Solvang, sykt fin rumpe. Og vi visste ikke hvem det var engang. Og Stine bare, yeah, I know. Ja, det er bare bredt seg inn. Det er sånne minner da, som kommer tilbake. Det er videregående. Ja, de gangene lukter det samme Og er liksom, ja. It's the same. Føltes litt mindre. Ja, skolen føltes litt mindre. Ja, jeg følte noe større når jeg gikk der. Ja. Nå føltes det mer knært. Ja. Og jeg har sykt mange minner som jeg har sett for meg i hodet mitt, så når jeg kom inn i de, så ble det mer sånn, oi, her var det lite. Jeg ble litt sjokkert over at det var liksom, det føltes smått. Spesielt den MDD-gangen. Ja. Musikkdansdramagangen. Den føltes veldig høy og veldig liksom... Men ikke noe. Nå var den en liten knert, ja. En liten knert. Den var sikkert fylt med så mye tanker og følelser på den tiden. Utrolig. Men det første som møter oss når vi kommer inn døra, det er Ingrid Danselærer, det. Herregud, i full sprint. I full sprint. Hun er alltid fartet. Hun er alltid i full sprint, hun. Ja, hun er alltid i full sprint. Og tar oss med ned i kostymelagret sammen med Stine Danselærer. Og da, de har lagt ut et Instagram-innlegg av oss fire der nede. Ja. Og det beskriver det veldig bra Veldig typisk sånn danselærer ting å skrive Kostymebonans da Men det var kostymebonans det der Ja, det var ballskjoler og bruderskjoler Og det var trikå 1 og 2 Og tja tja tja Hatter og handsker Og glitter og glam Det er så bra. Vi fikk alt vi trengte av dem, rett og slett. Vi visste vi kom til riktig sted. Vi visste vi kom til riktig sted, så da fikk vi noen sånne bovleratter med bling, og det var noen gullhalsker og akkumulater på. Jeg tror ikke Ryd noen gang hadde sett for seg det. Jeg skal poste det bildet og svire på Kaffeskal sin Instagram. Kaffeskal? Ja, for den heter Kaffeskal. Ja, men det er bare rart å si. Ja, men nå sa jeg det tilfellet. Det var noe som ikke fanns. Hørte du som en annonse? Ja, sant. Men jeg har Kaffeskalsninsa. Skal jeg poste Villa hos fire av de kostymelagere der som har kostymebonanza? Jeg kan ikke si at man dyrt Noen ganger hadde det sett for seg at vi skulle ringe de når vi var 29 og var sånn Hei, hvem er du? Når jeg var 29! Å fy faen! De skulle ringe dem når jeg var 29 og du var 28 og spurte om vi kunne låne de trikåene vi gikk med på danselinja med noe lite på. Takk! Vi skal bare ha et lite show på sentrumscenen, skjønner dere? Jeg og Frida. Det er helt fint. Hvis jeg går tilbake på videregående, så begynner jeg å tenke sånn Jeg er så glad for at jeg gikk danselinja og ikke studiespesialiserende. Ja, det føler jeg er litt bortkastet med hvis man ikke skal bli lege eller advokat. Vi fikk jo fortsatt studiekompetanse, så du må jo fortsatt gjennom samme regler. Ja, vi måtte ha noen timer ekstra i uka med norsk og sånn. Men det var jo ikke noe stress. Nei, vi fikk jo danse masse. Det var jo bare å sitte der og sove i timen, og så få sekser i dansetimen. Så lenge du sto i norsk, så ble det bra på sluttummen av kassalappen. Ja, var du skoleflink for i dag? Jeg er vel en av de som var ganske sånn naturlig, jeg har klister i hjernet, så jeg får med meg ting uten å pugge eller gjøre noe spesielt ut av det. Så ja, jeg var sånn helt grei. Jeg glei gjennom det med ganske gode karakterer uten å gjøre left hand finger. Ja, vil jeg si. Jeg er også veldig heldig når det kommer til skole... Hvorfor er det matte da? Det er jo ikke husket. Det er husket. Jeg synes ikke du var gøy. Og da ble du sur også, for det var jo unormalt for deg å møte motstand der. Det var skikkelig vanskelig. Og det var om mulig enda vanskeligere på videregående enn på ungdomsskolen, hvor jeg også synes det var helt for jævlig. Jeg husker på ungdomsskolen var det. Men på videregående så begynte vi med GeoGebra. Og sånn der litt mer skjønn på på datan, og da kommer liksom mine to verste fiender, matte og data sammen, så det husker jeg at det ikke var gøy, jeg tror jeg kom ut på en treritt p-matte så jeg kan ikke si at jeg akkurat glei gjennom den Det ville jeg ikke si. Nei, matte er faktisk et av de fagene jeg er sterkest i. Det kommer lettest i meg. Det er nullkommasvisj. Ja, det synes jeg er ordentlig. Det er som et annet språk. Det er jo på en måte det der. Jeg synes jo språk var vanskelig. Det synes jeg var ekstremt vanskelig. Og det var min dårligste karakter fra videregående. Det er en trer i tysk, og det var vel den karakteren jeg jobbet hardest med å få. Ja, ikke sant. Men gikk hun med lekende 5,3 i snitt, så gjorde det. Det er utrolig. Og det eneste gangen jeg har hatt bruk for det, er som denne situasjonen her, men jeg kan skryte av det. Man trenger aldri ha godt snitt, det var tull. Så det er faktisk, sorry ass, men til dere som hører på denne og går på videregående, jeg skjønner at det her er liksom, ja, du vil jo komme deg gjennom skolen, ikke gjør det vanskelig for deg selv, pug litt og øver litt, men Please ikke la det ta over livet ditt, på en måte. Det er ikke så dypt. Det går bra. Jeg skjønner det, hvis du vil inn på en studie hvor du trenger de... Det er snittet. Hvis du skal backpacke og så begynne med noe random, så tre. Bare vær ærlig med deg selv hva motivasjonen din er. Hvis motivasjonen din er status, hvis motivasjonen din er at du skal få de karakterene fordi det er status i det, og ikke fordi du faktisk skal bruke dem. Det er unødvendig. Det er utrolig unødvendig. Den statusen kan du få billig av med. Du trenger ikke mer enn å komme deg gjennom det. Jeg er så overdrivet. Jeg var jo en typisk kvinnerelev, men jeg tror jeg kunne virkelig gitt så mye mer faen. Og jeg ga allerede såpass faen, men det var sånn at ingen har noen gang spurt meg hva jeg har fått i noe. Noensinne. Jeg mener det. Det var jo noen innleveringer jeg husker jeg stresset skikkelig med, som som bare sånn der, åh, shit, altså, det her liksom, her må jeg, for jeg følte at her måtte jeg være god av en eller annen grunn. Det ble noen ganger sånne plutselig random oppgaver som var veldig viktige å gjøre bra. Jeg tror det blir en sånn slags massesuggestjon, holdt jeg på å si, når noen i klassen begynner å gjøre det viktig, så blir det plutselig viktig for alle. Mhm. Sånn, ja, her må vi gjøre det drit ut av det blå. Og for helvete var det viktig at jeg skulle få noe sexy på den franske revolusjonen. Sånn i etterkant. Trengte ikke det. Men jeg tror det er viktig, det tror jeg er sånn, vil jeg egentlig si, er et tips generelt i livet, å prøve å identifisere motivasjonen din når du er i møte med forskjellige oppgaver, eller i møte med forskjellige ting. Fordi hvis egentlig du finner ut at motivasjonen din for å gjøre noe bare er for å få en høyere status, Og her er det på en måte en, hva skal man si, dette er fargelagt, fordi motivasjonen din kan jo være, jeg synes dette er skikkelig stas å bli spurt om, og ja, det er litt sånn status å få det, men jeg synes på ekte det er ordentlig stas, og jeg bryr meg om det. Da er det ikke sånn status, da er det jo det som er motivasjonen din. Ja, da vil du det jo. Men det skjer ganske ofte at jeg kan ta meg selv i å Egentlig synes jeg ikke dette er noe gøy, eller jeg bryr meg om at andre gjør det, men jeg vet bare at det er status i et miljø eller noe sånt, å få dette tilbudet å gjøre dette. Og så tar jeg meg selv og er sånn: "Men hvorfor gjør jeg det? Det er kun derfor." Da er det ikke verdt tiden min. Livet er altfor kort til at jeg skal legge masse energi og krefter og måle min egen verdi i om jeg gjør ting som er status. Når ikke jeg egentlig synes det er gøy. Det eneste jeg brøy meg om på første gang var å få bra danskarakterer. For da var det der jeg la stoltheten min. Og da brøy jeg meg skikkelig. Da ble jeg egentlig lei meg hvis jeg ikke fikk det til. Hvis jeg skuffet meg selv. Og fordi jeg puttet inn ekte krefter i det. Og hvis du putter inn ekte krefter i det, og hvis du går i SSB og putter inn masse krefter og ekstra timer, så skjønner jeg skikkelig godt at det er jævlig viktig. For da er det sånn at jeg vil gjerne ha resultater av hvor mye innsats jeg legger inn. Det er jo det du går på. Ja, og det er ikke en oppfordring til å ikke gjøre det bra på skolen, det er jo mer den der at det er et helt enormt karakterpress. Ja, ikke putte mer press på deg selv. Vær snill mot deg selv, fordi i det store bildet da, hvis man tepper litt ut og ser det utenifra på dette livet, så er det utrolig lite viktig med de karakterene, hvertfall de du bare vil ha for status og ikke du skal bruke engang. Så prøv å gi deg litt løk. Det er ikke så mange år til det ikke er en fleks lenger å si sånn, jeg fikk sex i nynorsk, ok. Ingen bryr seg, ingen synes det er imponerende, for det var videregående nivå. Og da er folk på høyskole og bachelor, og ingen synes det er imponerende at du fikk korrektere på videregående lenger. Det går over sykt fort. Det er kun imponerende tredje året videregående, og etterpå så er det ikke ferdig. Det er ikke imponerende lenger, for noen. Fordi folk har above it allerede. They've realized above it. Ja, ingen bryr seg. Reisa forbi deg. Ja. Ja, men det er helt sant. Jeg tror siste gang jeg ble spurt hvilket snitt jeg hadde på videregående, aner ikke. Jeg har aldri blitt spurt, jeg tror jeg. Nei, jeg tror aldri jeg har blitt spurt. Da tror jeg det må ha vært en sånn drikkeleke eller noe sånt. Nei, og det samme tenker jeg litt sånn, jeg tenker, jeg har jo en bachelor, og den, igjen da, det her med å være, identifisere motivasjonen inni deg selv, det synes jeg var veldig viktig etter jeg sluttet å danse. Fordi på mange måter opplevde jeg, når jeg ser det i retrospekt, at jeg ødela for meg selv og min egen danseglede. Fordi Jeg var veldig glad i å danse, og jeg var flink til å danse. Så jeg hadde noe der å gjøre, liksom. Men jeg lot det statusjaget, hva som var sett på som på en måte høystatus i dansemiljøet, ta over. Så selv om jeg var sykt god i noe som egentlig nå jeg kunne kost meg med å jobbe ut med, så var ikke det status nok. Jeg måtte bli god i det som skulle vise seg, det var egentlig ganske umulig for meg, fordi du må ha en kropp som er leddende, må være riktig, alt må være riktig, og det at jeg ikke hadde det, var bare knusende for meg. Og sett i retrospekt, så er jeg sånn, fy søren, men hvorfor vil jeg det? Jeg synes jo ikke det var gøy å prøve å tenke at jeg må være med i carte blanche, en kompani som er høykultur og veldig særegent og sært. De som har de mest knoklete kropper, med de beste turnoutene og fineste pointen, men ting du ikke kan. Til slutt så er kroppen din kan ikke mer liksom. Nei, nei. Når egentlig jeg er ment for å showe. Ja, hvorfor skulle ikke du bare kose deg med å gjøre show? Hvorfor skulle ikke jeg bare showe musikal og background dancer og hadde gøy med det? Det kommersielle da, som ble sett ned på i den type dansmiljøet jeg var. Jeg skjønte ikke at det er det jeg vil. Fordi jeg ble ødelagt av hva som var status. Og etter jeg var ferdig med å danse, så bestemte jeg meg for at det skal jeg aldri... Nei, det tullet det. Aldri gjøre igjen, og det betyr ikke at du ikke skal ha noen standard, eller du kan ha noe du synes er sånn, sorry, men det synes jeg er lame, liksom. Selvfølgelig kan du ha det, men vær litt ærlig med hva er det som egentlig gjør deg glad? Hva er det jeg har det gøy med å gjøre? Ja, det er jo generelt aldri veldig lurt å jage veldig etter å gjøre ting som andre synes er kult. Det er jo aldri verdt. Men det skjer så sykt fort, og du kan bli forvirra så sykt fort, fordi det der statusjaget er så utrolig present. Spesielt i den alder nå da. Man er jo veldig søkende etter tilhørighet, og da vil man jo tilhøre i et kule sted da. Det gir veldig mening. Ja, og du vil liksom vise at du er en del av det. Så jeg var veldig glad for at jeg hadde den refleksjonen da jeg var ferdig med å danse. Da ville jeg ikke danse mer uansett, med tanke på at det var veldig vanskelig for meg å ha... et yrke eller en jobb som handlet om kroppen min, når jeg allerede slet så mye med den, at jeg ville bare legge bort Da ble jeg kvitt mye av fokuset ved å bare slutte å danse. Men da jeg tok denne bacheloren, i ettertid så merker jeg jo at det, hvertfall som influencer, med tanke på at det er et yrke som folk ser ganske ned på, som også er interessant, med tanke på at det er et av de eneste yrkene hvor det er kvinner som tjener mest penger. Og det er veldig, når man brekker det litt ned, så er det ganske komisk at det blir sett som en tullyrke når kvinner tjener masse penger og er virkelige. virkelig entreprenører i det yrket, liksom. Ja. Er det kanskje noen menn som blir litt trua? Ja, det er jo bare en gren av markedsføring å være influencer. Som bare rett og slett kvinner har hacka og fått det best. Ja, og gjort det mulig å tjene veldig mye penger på. Det er jo det som gjør at det blir hatet mer. Hvis du hadde blitt tjent lite, hadde du ingen brydse. Nei. Men i hvert fall, som influencer så er det jo ofte det at du møter på fordommer, og det er, jeg bryr meg om at jeg bryr meg null, liksom. Ja, ja, bare rett og slett. Men jeg merker jo at folk kan liksom være sånn, å, du har en bachelor, ja. Og da tenker jeg inni meg, når de er sånn, de gir meg en eller annen sånn stempel, fordi jeg har tatt en bachelor, ikke sant? At det liksom er, at da er jeg i hvert fall en utdanning. Og så tenker jeg bare sånn, den tullete tullutdanningen der, som var bare det letteste å komme meg gjennom. Ja, alt handler bare om liksom, ja. Ja, samfunnsstempler på en måte. Ja, det er bare et stempel. Fordi jeg vet jo selv at den er bare... Du bruker det null. Jeg bruker det null. Jeg bruker det null. Du bruker det null. Men den gir meg et eller annet stempel da. Og jeg synes det er så teit. Ja, det er kjempeteit. Herregud. Og det tenker jeg er... Hvis jeg skulle gått videregående på nytt, Så ville jeg gått tømrer. Ja, jeg tror jeg hadde gått kunsthåndverk og blitt smed. Det er veldig sånn der jeg, sorry, men det er veldig bortkastet at jeg nå er sånn, åh. Cunningham, det er Cunningham. Det kan jeg spotte med my bare eye. Ja, men hva faen skal jeg med den kompetansen? Det er det jeg skulle gjerne kunne smi. Det hadde jeg faktisk koset meg med skikkelig. Jeg bryr meg null om den dansekompetansen her. Det har jo vært å forme smaken min og sånt, men likevel, jeg tror det var gøy det. Men hvis jeg skulle valgt på nytt, så hadde jeg jo valgt noe jeg hadde brukt for litt lenger enn et kvarter, ja. Ja, men det var bedre å tveke danselinjen enn studiespesialisering. Mye bedre. Så jeg tenker sånn... I forhold til det da, for det var vel det jeg hadde valgt hvis ikke jeg hadde valgt danselinja, hadde jeg valgt studiespesialiserende. Og jeg vet ikke hvorfor når jeg tenker meg om. Det var bare at yrkesfag var liksom ikke aktuelt. Ja, det var det for meg jeg hadde på andre valg. Ja, det var veldig smart av deg. Fordi det var bare ikke aktuelt, og det tror jeg igjen var det her statusgreiene, eller det der som bare gjorde at jeg ikke tenkte engang at det var noe jeg kunne velge. Og jeg vil bare 100% slå et slag for yrkesfag. Ja. Fordi de som har valgt å få seg en ferdighet, er bare så sykt mye nyttere i det lange løpet. Enn å ha full studiekomposans. Enn å bare gå handelseskolen, bare hele gjengen rett inn der. Og det er også sånn, jeg husker eksen min, han var jo, hvordan var han? Tømrer, tror jeg. Gikk han snekke, liksom? Ja, han hadde gått til yrkesfag, og det var det han var med, så ville han bli kjølepraktør. Nei, vet dere, Fysioterapeut. Så da var han sånn, det er det jo da han har tatt yrkesfag, fått en ferdighet, kan bygge hus, men så tok han ett år ekstra etter videregående hvor alle andre backpacker rundt Bali. Da tok han ett år med påbygg, og så kunne han bli fysioterapeut. For det har han ombestemt han seg, men det var ikke akkurat som om det kostet veldig mye. Nei. Nei, det var det jeg mener. Da hadde det kostet veldig mye mer hvis du etter tre år med studiespess tenker, fuck, jeg burde bli tømrer. Det er det jeg mener, da må du gå to år til. Tre år? Ja. Jeg er eldre to år. Nei, du må gå et år i læring. Ja, men det er nettopp det. Så han var jo bare ett år etter alle oss andre hadde han full studiekompetanse, og på det året, hva hadde vi andre gjort? Ingenting. Jobba på Monkey og backpacka i Bali. Nei, det var jo ingenting spes som hadde skjedd. Så det var jo bare super. Og nå sitter han med både fysioterapeut og kan bygge sitt eget hus. Det er jo helt genialt. Det er jo helt genialt. Og jeg tenker sånn... Uansett nå, hvis jeg skulle godt videregå på med en, så ville jeg... Dette mener jeg med håndverte, det er ikke noe jeg sier for å... Nei, nei. Jeg ville godt yrkesfag. Ja, jeg ble veldig... Jeg er jo opptatt med veldig det da. Altså, jeg ble veldig oppmuntret til det hjemmefra. Og det var heller ikke... Jeg var også fra et sted hvor det ikke er sett så veldig nedpå. Det var veldig bra. Fordi jeg er fra bygda. Så der er det veldig normalisert. Og også encouraged, på en måte. Encouraged, så jeg... Jeg tror det er ganske mange bygder hvor det faktisk blir sånn... litt sett ned på der også. Sikkert, men jeg tror bare, ikke der jeg er fra i hvert fall, så jeg fikk mye hjemmefra, at det var sånn, du burde velge yrkesfag, du burde velge, det hørte jeg mye. Men det er sammen med pappa også. Ja, Det var ikke så en teiting før jeg begynte på videregående, og da skjønte jeg at her ser vi på de som en teiting. Men der jeg var fra var det ganske kult, fordi folk kunne jobbe i firmaene til fredagen sin og tjene masse penger. Så folk så på det som en veldig nice ting. De hadde skjønt det, rett og slett. Ja, de hadde skjønt det. For det er jo det som er... på landsbasis, så er jo problemet at det er for få som velger yrkesfag. Og det er bare... Det her er ikke noe reklame for yrkesfag. Det her er bare... det er bare når man sitter som voksen på andre siden av det. Nå er vi ferdigutdannet liksom. Så tenker jeg bare så utrolig idiotisk. Jeg hadde det jo bra før jeg gikk danselinja og hadde den passion i det. Men hvis jeg ikke skulle hatt det, så hadde jeg hatt det ti tusen ganger bedre på videregående hvis jeg hadde gått yrkesfag enn hvis jeg hadde gått til spesialisering. 100% Ja nei, jeg hadde jeg tror jeg hadde mediekommunikasjon på tredje og det er det morsomste at jeg hadde, sånn der mediekommunikasjon. Det var sånn som marerittet. Så det er kunsthantverk på andre og dans på første, men det var liksom ikke noe... For meg var det ikke noe spørsmål. Det var bare dans jeg ville gjøre. Ja, meg også. Det var liksom ikke noe sånn, kanskje jeg ville også tegne litt. Nei, jeg ville ikke det. Nei, vi skulle altså bli prima ballerinas. Ballerina, ballerina. Men det var veldig gøy da. Så... Jeg synes jeg var heldig som hadde en linje som var også sett litt sånn, det gjorde det, det var liksom en kul linje å gå på, når jeg søkte i hvert fall. Så jeg synes jeg var heldig med det. Det var win-win situasjon. Både var jeg populær, og jeg fikk dansa hver dag. Tid av tid. Tid av tid. Det ble litt skoleprat, men rett og slett bare fordi det er jo mange nå som skal ta valget hvor de skal gå til høsten. De har jo søkt og sånn, vi er kanskje litt late to the party. Jeg tror det. Men de skal vel begynne å velge snart, skal de ikke det da? Jeg vet da, søren jeg. Når hun kommer inn på det første og andre valget sitt. Jeg kan kanskje ikke komme inn og sånne ting. Det tror jeg man får vite i juni, juli. Ja, rundt der, ja. Ja, og jeg er veldig for at man kan ha sånn, nei, nå skal jeg jobbe hardt i disse tre årene og ha en tøff parode, for det er her jeg vil med livet sitt, livet mitt. Men det er bare sånn, du trenger ikke å gjøre det hvis det ikke er det du vil egentlig. Skjønner du? Bare... Du er ung. Det tar lang tid å komme seg til mål. Og det der studiepresset er... Helt usakelig. Ja, for utdanning er helt fantastisk, og at vi har det, det er en så utrolig gave, i hvert fall her i Norge, hvor vi har mulighet til å utdanne oss uten å ruinere oss. Vi er utrolig heldige, men det betyr ikke at det er en fasit, og det betyr ikke at det der stempelgreiene og... Og vi er også heldige. Hva heter det? Det stempel- og statusgreiene, det er bare tull. Det må vi legge fra oss, det er det som er greia. Vi må jo huske at når vi sier det sånn, ja, vi er sikkert heldige, men... så er det sånn, ja, vi har sikt heldig for alltid. Det vil si at hvis du vil begynne utdanningen når du er 40, så har du samme, du kan 100% få lån fra lånekassen, alt. Hvis ikke du har brukt opp de årene. Ja, det er det jeg mener. Det er ikke noe sånn at du må begynne å studere med en gang. Du har så god tid du vil, du kan gjøre det når du vil. Langt liv. Det er det, men det er veldig bygd opp til en sånn der, du kan bare ta ett friår, og så må du begynne på, og så må du det. Og det er veldig sånn, du må ingen verdens ting hele tiden. Privilegiet er jo at vi får lov til å begynne å studere og være studenter når vi ønsker og når det passer oss i livet. Så bare gjør det når du vil. Det er veldig rart. Du får alderspoeng til og med. Det blir lettere å komme inn. Ja, og ikke skimse av å skaffe deg en ferdighet. Det er pinlig å sitte her som snart 30-åring og egentlig ikke ha noen ferdigheter. Man har jo det, men at det er sånn jeg skulle ønske at jeg kunne smie eller snekre eller et eller annet. Det har vært dritkult. Jeg er enig. Og det lånet er ikke tullelån, vet du. Dere får ekte lån, dere må betale det når dere er på vår alder. Da går ut av lønningen hver måned for at du skulle følge utdanningspresset og ta et random årsstudium. Ikke gjør det! Ikke ta et random årsstudium bare for å ha noe å gjøre sånn at du kan si til alle at du studerer noe som du egentlig bryr deg null om. Du må betale det! Ja. Jeg tror vi tar veldig lett på studielånet, noe vi skal gjøre, fordi det er et veldig lønnsomt lån å ha. Det er ikke så stress, men likevel er det fortsatt et lån. Du må betale det tilbake. Det er veldig rart at vi bare er sånn, ta et årslutt, bare gjør det. Sånn at du har noe å gjøre. Bare jobb, eller få deg en skill, eller et eller annet. Det er veldig usakelig mange som bare studerer og gjør sånn her, tar fingeren opp i bæret og bare går på det. Helt rart. Jeg er enig. Over til noe helt annet, Frida. Ukens annonsør, det er selvfølgelig ingen ringere enn lydbokappen BookBeat, som vi elsker. Og det kommer du også til å gjøre, for der finner du faktisk over 900 000 bøker du kan lytte på. Og det er en lydbokapp som vi elsker, Og med koden KAFFESKAL så får du 90 dager gratis lytting. Tilbudet varer frem til 16. juni, så kjøpp deg sånn at du kan nyte 90 dager i sommer med lytting. Enten det er på stranda, på trening, på flyet, Hvor som helst, i LA. Ja. Frida, for en liten stund tilbake så snakket du om at du har begynt å høre på Bridgeton. Ja, jeg tenkte at siden jeg er så utrolig unik og spesiell, så gidder ikke jeg å se det på Netflix. Jeg bare hører bøkene i stedet for. Da får man litt mer kjøtt på beinet, og det var veldig gøy. Nå har jeg blitt en av de som er litt sånn, boka er bedre, men boka er bedre. Er du sånn som får bilder i hodet når du hører på en lydbok? Ja. Ja, og fantasien min løper løpsk. Ja, og de ser akkurat ut som jeg vil de ser ut, og de fine skjolen som blir beskrevet er akkurat sånn jeg synes er fin. Du er både kost og mask, du har alt, du har grafi, du har alt. Jeg har casting, jeg har full regi. Men i hvert fall skal du fortsette. Jeg skal jo fortsette, jeg har jo bare hørt en bok, og det er jo åpningen, og det er den jeg allerede også hadde sett Netflix for lenge siden Så det var veldig gøy for da kunne jeg måle den veldig opp mot Men jeg har ikke sett de neste sesongene Hverken 2 eller 3 Og det er mange flere bøker enn bare 2 og 3 Ja Så jeg tenkte, det er jo en 15-timers flytur til LA, så jeg tenkte å laste ned da. Så fortsetter jeg på min reise, da tar jeg toeren på vei til, og så tar jeg treeren på vei hjem igjen. Så ta så litt til Bridgerton i sommer sammen med oss, du også. Og så tenk, du kan også være kostomask og alt mulig, inne i hodet ditt, når du hører på Bridgerton hos BookBeats. Kaffeskål! Ukes annonsør det er Lyko, og fra 10. til 16. juni så er det B-Day Week hos Lyko med opp til 25% rabatt på en rekke produkter. Det er perfekt timing for når det er sommer. Da må man ha shaving routine, og må man ha body lotion routine, og må man ha hair care routine on fleek. Det er riktig, og det å forberede seg på sommeren. Det er litt koselig. Jeg synes det er litt sånn sidenfølelse. Ja, og noen av våre produkter, det er jo for eksempel Olaplex. Hårpleie. Sykt bra hårpleie. Jeg føler at det vet alle nesten. Ja, virkelig. Så er det jo selvfølgelig K-Beauty da. Det er jo i vinden, og det er jo ikke rart at det er i vinden, for det er dritbra. Jeg sverger jo til Costa Rex-produktene. Bruker de hver eneste. eneste dag, og det er også veldig gøy når du deiter folk når jeg står og liksom tar på meg de produktene, så sier jeg sånn, vet du hva det er i den her? kan du flekse litt? så er det sånn, nei, så sier jeg sneilerslim så sier du det, ikke sant? og så er det sånn, nei, men det er syfra for deg og så vil du prøve så blir det en snakkes da, en cute snakkes at man bruker sneilerslim i ansiktet Jeg elsker i hvert fall de produktene. De er det også rabatt på. Og så er det en ting jeg vet at vi begge bruker, Frida. Lip stain. Lip stain. Ja, det er det beste prosessielt på sommeren når du skal bade og gjøre ting hele dagen og du har ikke lyst til å gå og sminke deg hele dagen. Jeg tror faktisk når det er sånn hva er den ene ting du ville valgt i sminkepungen din på sommeren, så er det lip stain for meg. På ekte? Ja. Jeg vil bare ha litt farge på leppene og jeg vil ikke stresse meg å refille hele dagen. Så de har lipstain fra Wonderskinn. Det er faktisk den vi begge bruker. Den er dritbra. Så ta deg en tur innom Lyko på B-Day Week, 10. til 16. juni. Da er det rett og slett 25% på en mengde varer. Kaffeskål! Kaffeskål! I går så kranglet jeg litt med en dame på Snapchat. Kranglet? Litt i raden for det. Fordi jeg la ut en story og så fikk jeg en melding som jeg syntes var annoying, og så svarte jeg på den. Ja, du tell. Ok, fordi jeg la ut en story og så fikk jeg den meldingen her. Hei fine, har du kink i nakken siden du alltid bøyer hodet ditt i en retning? Oi. Vet du, jeg er så glad for at du ble med deg selv, unik i deg selv, med hår og bryn og så videre. Nok bimbor i verden fra før. Kun godt ment. Hva betyr det det? Den meldingen gjorde meg irritert. Hva mener du med unik deg selv? Har du blitt annerledes? Ja, den meldingen gjorde meg irritert av flere grunner. Hva er dette for en melding å sende? Hva er det du vil med det her? Tror du dette er et kompliment? Nei, det tror jeg ikke. Så da svarte jeg. Meldingen som dette er virkelig de verste. Please, slutt. Og da skrev hun, hva? Hvorfor? Please, forklar. Jeg mener det virkelig godt at du har skink i nakken. At det ser ut som om skink i nakken var ment til godt. Skriver jeg. Det er opplagt, som jeg også har fortalt på sosiale medier tusen ganger, at jeg ikke er komfortabel med å filme meg fra min høyre side, så å spørre om jeg har en skink i nakken, det er bare en slem og utspøklert måte Og få meg usikker på at jeg bare filmer fra en side. Alle skjønner at hvis du filmer fra en side, som jeg gjør, så er det fordi jeg liker den siden best. Ja, det er ingen som tror du er skink i nakken. Ingen tror jeg er skink i nakken. Det er bare fucka å skrive. Det er en voksen dame. Og jeg vet at dette var ikke en sånn hatfull melding som jeg får, sånn der hore eller hold kjeft eller noen sånne ting. Men dette er en melding som er så utspeklert slem, ikke sant? Ja, det føles sånn. Og da skrev jeg også... Og påpekelig at jeg plutselig har blitt mer meg selv utsendemessig. Også en veldig rar påstand for det første, fordi det er rart at du har definisjonsmakten på hva som er meg og ikke. Og så skrev jeg også, og fordi jeg ikke har gjort noe annerledes med utsendet mitt på fire år. Hva er det du mener? Du har blitt mer deg selv med øynbrynet? Det ser kjemperart ut. Det var kjemperart, og det er sånn, jeg har ikke gjort noe. Altså, jeg gikk bare uten sminke. Og det er også sånn, det er så gøy når folk skal hele tiden si hva som er mer meg og mindre meg. For det er sånn, men Men jeg har jo vært helt like alle år. De kjenner jo heller ikke deg. Nei. Og så skrev jeg også, å snakke ned bimbor synes jeg også er utrolig unødvendig. Jeg synes det er teit. Det er ikke nok bimbor hvis det vil være flere bimbor. Whatever. Og så skrev jeg til slutt, og tips neste gang, hvis du må signere en melding med kun godt ment, så er det like så greit å kanskje ikke sende den meldingen du har helt tatt. Ja, da er det ikke noe hyggelig melding. Nei. Men så skrev hun, var hun sånn sorry, og hun la seg flat, hun var redd og vakker, men var slem. Og så så jeg etterpå at hun var en dame som var over 40, og tenkte, sånn er det. Jeg føler at vi i den nye generasjonen er mye flinkere til å avkle sånne type meldinger. Sånn, åja, men dette er jo en hater. Det er ment slemt. Det er ment slemt. Tror du du kan sende en sånn melding? Men det er sånn, jeg tror mange damer snakket til hverandre før. For å bringe hverandre ned. Ja, damer er ikke så veldig hyggelige mot hverandre. Det var som på Dixen som sa sånn, oi, nå må du begynne å spise mer. Ja, det er mye sånn det er det som de kom unna med. Ja? Ja, nei, vi har kommet litt lengre i at vi ser gjennom patterns av usikkerhet og sånn. Gaslighting og liksom alle de greiene der. 100%. Nå er vi mye flinkere på å arrestere hverandre på sånn. Men jeg tror faktisk på ekte at de ikke har gjort like mye selv. Så jeg er ikke klar over det. Når jeg sier at jo, dette er en slem melding, la meg brekke ned hvorfor dette er en slem melding. Det er ikke en hyggelig melding at du får spørre om jeg har skink i nakken fordi jeg filmer meg fra høyresiden. Nei, venstresiden. Eller at du sier at nå er jeg mer meg selv enn det jeg var før. At fremmede mennesker påperker det, og det er så godt å se, for det er nok bimboer i verden. Det er ikke en hyggelig melding å sende til noen. Nei. Nei, jeg vet det, men de er nesten fra en litt annen generasjon, hvor de ikke er aktivt klare over det selv. De ekter på sine impulser som man gjør på sjalusi og sånne type ting, og så brekker de ikke ned at det virker sånn og sånn. De tenker bare ha-ha, liksom, og så sender de den meldingen som bare vanlig kommunikasjon. Og det har jeg tenkt på med voksne menn nå, hvor jeg har hørt mye sånn der i fjor, sommer eller noe, hvor det var sånn der... Fy søren din appetitt, jeg har aldri sett noen spise så mye som deg og sånne type ting av voksne menn. Jeg har jo aldri hatt unge folk. Og som er, du er alltid sulten du, ikke sant? Og så var jeg sånn, det er en jalousi der av overvektige eldre menn som har sagt det her til meg. Og det er jo en sånn der viss, men de skjønner det ikke selv. For dem er det en cheeky kommentar. Men det er både slemt for meg å høre, det er ikke hyggelig, og du virker dum, og virker bitter, og du virker... Ja, for du mener at det er menn som er svære selv, og så kommenterer de deg, fordi de synes det er en nøying at du kan spise så mye egentlig. Ja, og det er utelukkende kommet fra overvektige eldre menn, at de kommenterer på hvor utrolig appetitt jeg har, og tenk at du er sulten igjen! Er du sulten igjen? Å herregud, du er sulten, du kan bare spise og spise og spise og spise, og så er det sånn, ja, for du tenker mye på mitt inntak, fordi du lurer på hvor det blir av. Og det skjønner jeg nå, for jeg ser rett gjennom den kommentaren, men jeg tror ikke du har tenkt over det. For når jeg sier det, blir du flau. Åja, det var ikke meningen. Åja, det skjønner jeg at det virket som. Jeg tror det som er forskjellene, for jeg føler at vi kanskje sjekker oss selv litt oftere, og sjekker venninne våre og de rundt oss. Hvis en venninne hadde sagt det til meg, så hadde jeg sagt sånn så utrolig slemt å påpeke at jeg hadde sagt det. Det er skikkelig hyggelig av deg å påpeke, for du skjønner jo du også at det er fordi jeg liker venstresiden min best. Vi leker ikke så dummelige på det måtet. Vi trenger ikke late som at det er noe jeg skal føle meg flau over at jeg gjør, for jeg er jo fullt klar over at jeg legger bare ut bilder og videoer fra meg fra venstresiden. Så jeg trodde ikke at det var veldig usynlig at jeg likte venstresiden min best, liksom. Og så i tillegg, også den der «Åh, du er så utrolig mye finere nå når du bare er...» Altså sånn... Ikke si at jeg er finere. Det er frekt på deg. Det er bare frekt. Hold kjeft, liksom. Du kan si at jeg er fin, men slutt å si at jeg er finere og mer naturlig og bedre med det hår. For det er jo sånn, fordi jeg har klippet meg, og da er jeg sånn, men jeg liker det lange håret. Slutt å si at jeg er en bimbo for det. Skjønner du? Det er bare så limiting. Og det var det jeg prøvde å... Det er de type kommentarene som egentlig jeg synes er mest provoserende. For det er sånn... Det gjelder fra damer For meg gir det veldig damer Som pusher sine egne usikkerheter opp på andre damer Og det er ikke noe hyggelig Og jeg tror ikke hun mente det Jeg tror faktisk på ekte hun mente det godt Men skjønte kanskje litt når jeg sa hvorfor At det er sånn, ja Det er bare så unødvendig. Det var kanskje ikke så utrolig hyggelig å spørre om jeg hadde kink i nakken. Men det er jo den generasjonen som er litt sånn, hvis de ikke har noe fint å si, så ikke si det. Så jeg er litt sånn... Ja, men derfor så sier de det heller på en fin måte. Det de ikke finner de hadde å si, prøver de å pakke inn. Jeg synes det hadde vært mye bedre med en kommentar som er sånn der, synes du burde vende deg til å filme deg fra begge sider. Det er bedre. Det hadde ikke vært en hyggelig kommentar det heller, men det er mer tydelig hva du vil med det. Jeg vil mye heller det, enn en sånn der, har du skink i nakken? Sånn der, det er ikke noe gøy. Nei, det er jo obviously en usikkerhet jeg har. Det er jo litt sånn tydelig kompleks å være, er du kald? Jeg synes du er skikkelig fin fra høyre også. Skulle ønske at du også synes det. Vet folk på stranda som går med klær, det er som å si til de sånn, er du fryser du? Det er sånn, nei, det er jo åpenbart en usikkerhet liksom. Det er åpenbart fordi jeg ikke har lyst til å gå i bikini. Men det er alltid noen, det er alltid noen som synes at det er Det er gøy å adresse det på en mobbet mål. Det er mobbet, synes jeg. Jeg er helt enig. Det satt bare en sånn tanke i meg at jeg tenkte sånn, jeg føler faktisk om noe, vi har fortsatt Mean Girls, men om noe føler jeg at vi har blitt litt mer avkledd den generasjonen her i sånne type kommentarer. Vi har blitt flinkere på å se gjennom det. Vi er flinkere på å se gjennom oss selv da. Og jeg føler liksom sånn, Hvor mye av det jeg føler når jeg ser eldre mennesker snakke sammen, og jeg tenker sånn, å fy faen, de er dritfrekke mot hverandre. Jeg vet det. Sånn, jeg tenker sånn, å fy faen, så frekke de er. Voksne er ikke veldig hyggelige mot hverandre, det har jeg også tenkt over. Jeg synes det er veldig sånn, utrolig mye insecurity som de driver og pusher frem og tilbake, altså. Mye backhanded compliments, og det er ikke bra. Det er ikke bra, det er ikke sånn på familien til hverandre, og på feriene du drar på. Ja, det er veldig mye på ære og skam også. De er veldig på det der. Men det tror jeg, kanskje vi kan dra det litt tilbake til det vi har snakket om egentlig før denne episoden da. Hvis man på en måte har basert livet sitt mye på det statusjaget, og så ender man opp med at det var ikke så viktig heller, så er man kanskje litt bitter. Ja, jeg synes generelt å være bitter er en følelse man burde jobbe veldig mye med å unngå. Det er noe av det minst skjarmerende med folk. Det er utrolig uskjarmerende, altså. Alle mennesker har et register med alle følelsene, og vi kan føle absolutt alle følelsene, men jeg synes når noen er dominert av å føle følelsen bitterett, så er det veldig fremtredende. Det burde man jobbe litt aktivt med. Og det sier jeg til meg selv, og det skal jeg jo jobbe aktivt med, uansett hvor skinkige situasjoner jeg havner i. Jeg prøver å tenke at det som ikke spiller meg god nå, det er å være bitter. For det spiller deg veldig lite god. Ja. Ja, veldig lite god, og det er noe sant det med det der. Folk som har det bra og er fornøyde har ikke noe behov for å rakne på andre. Nei, de har ikke det. Komme med backhanded compliments og spydige kommentarer pakket inn i at de er så all righte. Det er ikke som om Hailey Bieber hadde slidet noens DM og sagt det ser ut som om hun har skink i nakken. She's pregnant with Justin Bieber. She's happy. She's chilling. Hun bryr seg ikke hvilken vinkel du filmer deg i. Det stråler ut en veldig mye mer større glede i ditt eget liv når du ikke bryr deg så veldig mye om veldig rare ting å bry seg om på andre. Det kan aldri bli noe. Hvilken hårlengde de har, og gure i land. Vi har et spørsmål fra en lytter. Hun står nemlig i en litt skinky situasjon. Nå tenker jeg at jeg ikke skal kalle den navnet sitt, fordi det er jo litt utleverende, så jeg velger navnet Lotte. Lotte. Hei, jeg er desperat etter litt kaffeskål-assistanse. Vi har vært sammen en fyr siden desember, og vi er hverandres første kjæreste. Jeg er 20, og han er 22. I det siste har jeg skjønt at ting ikke klaffer like godt som før. Vi ser litt forskjellig på ting og prioriterer tiden vår annerledes. I tillegg er han veldig sjalu, og jeg har mange guttevenner. Og dette har vært et problem. Det kan jeg se for meg. Men han er verdens snilleste mot meg, og gjør så mye for meg. Han plukker blomster til meg, og andre småting som får meg til å føle meg veldig spesiell. Derfor får jeg også veldig dårlig samvittighet at jeg lar han holde på sånn når jeg ikke lenger føler like stert. Nei, jeg sa det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det, eller hva jeg skal si eller gjøre. Jeg føler liksom at jeg er så ung, og at jeg ikke har hatt noe tid der, at jeg er helt alene og bare for meg selv. At vi elsker hverandre føles liksom ikke helt nok. Please, hjelp. Må du slå opp? Må du slå opp? Det er det eneste svaret her. Jep. Lotte, som du ikke heter, men vi kaller deg, du er 20 år, og du er sammen med en fyr som er fantastisk. Det er jo... Utrolig hyggelig. Utrolig hyggelig. Og veldig kjelden vare, men det hjelper ikke det når du ikke liker en godt nok. Og jeg tenker sånn, det er nå du burde slå opp. Ja. Fordi det... Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du lar han så lenge du er i det, er du i det. Og du må få lov til å føle usikkerhet, selv om man er i et forhold. Du vet ikke hva han føler heller. Plutselig føler han usikkerhet, og man skal ikke ha dårlig samvittighet for følelsene sine. Det er tullete. Det er helt tullete. Men jeg tenker at hvis du nå kjenner at du egentlig har et behov for å være alene og har lyst til det, så burde du også la han få lov til å være alene. Da må du rett og slett ta den kjipe avgjørelsen. Og så tenker jeg at hvis det er meant to be, jeg vet det er lei ting å høre, men hvis det er meant to be, så blir dere to sammen igjen uansett. Ja, det gjør det. Men det er sånn det er. Og da tror jeg også dere har hatt veldig godt av å kjenne på å ikke være sammen. 100%. Det høres ut som du uansett... vurderer for mye å slå opp til og ikke slå opp til. Når man har begynt å vurdere det så mye, så må man bare gjøre det. Jeg er helt enig. Det er ikke noe mer å si på det. Det er ikke noe mer å si på det. Det er veldig rett frem. Da kommer du til å ta to år til, og så kommer du til å tenke, fuck, jeg skulle gjort det for to år siden, for nå er jeg right back where I started, og nå kunne vi vært to år i å vært single, og funnet ut at vi kanskje ikke hadde vært sammen igjen. Ja. Men nå ligger vi bak. Du må bare, ja, da er jeg litt for ung til å skulle... Ride it out, det synes jeg er unødvendig. Da begynner vi å snakke i 60-årene. Da rider vi det ut. Det er litt vanskelig nå, men vi rider det ut. Du er 20. Ikke ride det ut. Så det var egentlig bare veldig enkelt svar for oss. Vi skjønner at situasjonen ikke er så enkel som det vi gjør den her nå, men så enkel kan du faktisk også la det være. Det er jo bare litt svart på hvitt noen ganger. Noen ganger må man jo bare høre at du burde slå opp. Og du burde slå opp. Det er så nyansert. Du lurer aldri på om du har lyst til å slå opp med en du ikke har lyst til å slå opp med. Nei. Jeg lover. Ja, helt enig. Vet du hva jeg ba snekkeprinsen gjøre? Nei. Fordi jeg var litt sånn, han bor langt unna, og det er jo super tidlig, det er jo ikke sånn at vi, men ja. Så var jeg sånn, nå har jeg fått hans favorittpodcast, så skal jeg høre på den, for å høre om jeg synes det er gøy. Ja. Om jeg liksom liker den humoren, og så har han fått min. Bære med vei liksom? Nei, enkeltarmering. Og så skal han høre om han synes det er gøy. Det er gøy, hva er hans favoritt da? Det er ganske mainstream. Men jeg har aldri hørt den. Nei, hvilken? Storhuset. Jeg vet ikke. Mikkel Niva og... Ja! Men de er veldig morsomme gutter da. Ja, så det er jo obviously gøy. Vi har jo valgt noe av det morsomste i hele Norge. Mest kjente podkastene ever. Så ja, det er jo morsomme folk. Men likevel da, det er litt sånn bare gøy at det er det her du velger å høre på. Det her er det jeg velger å høre på. Det er jo to forskjellige podkaster. Vi kunne jo hørt på samme. Det velger vi ikke. Nei, det er sant. Så... Ja, var ikke det en litt morsom måte å bli bedre kjent på? Jo, veldig. Ja, takk. Jeg tenker hvis jeg skal høre det Benjamin hører på, han hører på The Office Ladies, det vil si de damene som spilte i The Office. Ja, kult. Ja, det har jeg fått med meg. Vi har en podcast. Ja, den hører han på. Det høres gøy ut. Det er den eneste han hører på, og jeg hører ikke på noen podcast, men den eneste jeg har hørt av, den jeg ikke helt husker hva var. Husker du? Jeg fortalte deg om at jeg hadde hørt noen episoder, fire-fem episoder av en podcast for første gang. Og det var den der, er det noe fashion eller noe sånt? Det var på engelsk, og jeg husker ingenting som gikk som inntrykk. Så jeg gikk og puttet han på den, liksom. Nei, det tror jeg du ikke trenger. Men... en annen ting som en av våre venninner hadde gjort med sin nåværende kjæreste da, men før de ble sammen. Fordi jeg synes sånne ting er litt gøy, fordi det er jo liksom, det er ikke at man skal drive og teste hverandre før man liksom i datingfasen, men det er jo litt gøy å liksom gjøre ting som kartlegger litt. Man blir jo kjent. Ja, det er jo en måte å bli kjent på. Og hun fortalte jo at hun hadde dratt på en fest, Hvor de begge to bare skulle liksom observere og ta inn inntrykk. Og begge var på samme fest da. Og så hadde hun gitt han på en måte oppgaven i å observere de andre og ta inn inntrykk og tenke over hva han følte om de andre menneskene og situasjonene som oppstod og sånne ting. Og så skulle de liksom sette seg ned sammen dagen etterpå. Og fortelle hva de syns om de forskjellige menneskene der, og hvordan liksom følelser de hadde, og situasjoner som oppstod, og hvilke vibe de hadde, og se om de da hadde oppfattet det likt, eller veldig ulikt. Ja, for det er veldig givende. Det er viktig. Jeg synes det er liksom noe av det viktigste med en partner, at man har liksom likt syn på ting. 100%, og det er sånn, hvertfall sånn, Hvor irriterende er det ikke hvis dere er på en parmiddag da? Se for deg at du er på en parmiddag med kjæresten din. Og så er det noe du oppfatter veldig stert, så har du jo bare lyst til å vite inni deg sånn, det her vet jeg at min partner oppfatter også, og vi to skal snakke om det når vi kommer hjem. Og ikke komme hjem og si sånn, ja, men det ble tensjen når hun tok opp det. Og så er han bare sånn, hæ, ble det? Jeg tror du synes at de hadde en supergod kjømiddag her på TV. Ja, det er skuffende. Ja, hvis det er sånn hver gang, så er det som du må ha en som er på liksom samme, føler samme frekvenser som deg. Jeg er helt enig. Jeg synes det er dritviktig. Så det, eh, vi får se da, om man kommer dit et sted. Det får du gjøre med snekkeprinsen, ta han med på en viss da. Ja, eller kanskje en annen prins. Ja, ok. Jeg må føle at det blir veldig sånn, ja. Gjennomsiktig at du liker han. Blir det. Da sier vi takk for denne episoden. Vi høres på søndag. Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!