‹ Tilbake til podkaster ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

3/11/2025

#187 "Det blikke no abort nå, Ådne.."

Podcasten Kaffeskål med Holden og Krogh diskuterer hjemmebleking av hår, og tar opp en lytteres spørsmål om abort. En lytter deler sin vanskelige situasjon med uønsket graviditet etter et one night stand, og podcastens verter deler sine erfaringer og gir råd. De diskuterer også en lytters utfordringer med en bror med ADHD og kontroversielle meninger.

00:00

I denne episoden av Kaffeskål deler vi erfaringer med hårbleking og svarer på spørsmål fra lytterne.

06:48

I denne episoden deler vertene erfaringer og råd om hvordan man kan håndtere graviditet og abort, og understreker viktigheten av å snakke med noen.

15:08

Abortopplevelser varierer sterkt, og det er viktig å ha støtte under den smertefulle prosessen.

20:59

Taleren diskuterer følelsen av å ikke være gravid, abortens emosjonale aspekter, og refleksjoner om å bli eldre.

26:50

Taleren reflekterer over de utfordrende og slitne følelsene fra 20-årene, og hvordan de har vært for harde mot seg selv.

Transkript

Nevnt i episoden

Hjemmebleking av hår

Diskutert som en prosess med uforutsigbare resultater, og følelser knyttet til det.

Abort

En lytter spør om råd og erfaringer, og vertene deler sine opplevelser og gir veiledning.

One night stand

Kontekst for lytterens uønskede graviditet.

Menssmerter

Nevnt som et symptom på graviditet og stress.

Unn

Podcastvert som har vært åpen om sin egen abort.

ADHD

En lytter beskriver sin brors utfordringer med ADHD og kontroversielle meninger.

Donald Trump

Nevnt som et eksempel på kontroversielle meninger.

Rasisme

Lytterens bror har kontroversielle meninger, inkludert rasistiske holdninger.

Laila

Frisøren til en av podcast-vertene.

Nikita

Salong hvor en av podcast-vertene går til frisøren.

Simpel

Podcastens produsent.

Punjab Tandoori

Øyunn og Fridas favoritt-spisested på Grønland, nevnt i episodebeskrivelsen.

TikTok

En plattform hvor en av podcast-vertene så en video om hår.

Snapchat

En plattform hvor Laila kontaktet en av podcast-vertene.

LA

En av podcast-vertene planlegger å dra dit.

Deltakere

Host

Holden

Host

Krogh

Host

Frida

Guest

Unn

Sponsorer

Simpel

Poeng

Hår blir finere med tiden, spesielt med litt sol.

Erfaring fra hjemmebleking

Livet er kort, og plutselig gjør man noe impulsivt.

Refleksjon rundt hjemmebleking

Det er ubehagelig å få voksenkjeft fra frisøren.

Frykt for frisørbesøk

Det er viktig å snakke med noen om vanskelige ting, som abort.

Råd til en gravid kvinne

Å ta abort kan være både fysisk og psykisk utfordrende.

Erfaringer fra abort

Det er viktig å ha noen med seg når man tar abortpillene.

Råd om abort

Det er forskjellig hvordan folk opplever abort.

Varierende erfaringer med abort

Det er lett å bagatellisere hvor ille en abort kan være.

Refleksjon rundt abort

Det er viktig å ikke sette for mye press på seg selv i 20-årene.

Refleksjon om 20-årene

Man kommer til å angre på å ikke ha følt seg fin nok i 20-årene.

Refleksjon om 20-årene

Det er lov å sette grenser i forhold til familiemedlemmer.

Råd til å håndtere en vanskelig bror

Det er viktig å ikke få den andre personen til å føle seg sett ned på.

Råd til å håndtere en vanskelig bror

Det er lov å si fra om man føler sterkt om et tema.

Råd om å håndtere vanskelige samtaler

Påstander

Hår blir finere med tiden, spesielt med litt sol.

Basert på erfaring fra hjemmebleking, kan være subjektivt

Abort kan være en fysisk smertefull opplevelse som kan sammenlignes med fødselssmerter.

Basert på erfaring, kan variere fra person til person

Det er viktig å ha noen med seg når man tar abortpillene.

Råd basert på erfaring, viktig for sikkerhet

Det er lett å bagatellisere hvor ille en abort kan være.

Refleksjon basert på erfaring og observasjon, kan være subjektivt

Det er viktig å ikke sette for mye press på seg selv i 20-årene.

Basert på erfaring og observasjon, generelt råd

Man kommer til å angre på å ikke ha følt seg fin nok i 20-årene.

Basert på erfaring og observasjon, generelt råd

Det er lov å sette grenser i forhold til familiemedlemmer.

Generelt råd, viktig for mental helse

Det er viktig å ikke få den andre personen til å føle seg sett ned på.

Råd basert på erfaring, viktig for konstruktiv kommunikasjon

Det er lov å si fra om man føler sterkt om et tema.

Generelt råd, viktig for å unngå konflikter og misforståelser

Lignende

Laster

En podcast fra Simpel.

Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden snakker vi om hvordan jeg fikk tissefarge på håret mitt, og så svarer vi på noen veldig fine spørsmål fra kaffeskålere. Kaffeskål! Frida, jeg tok og fikk en sånn der... Vet du, du gjør jo dette, det jeg skal si nå, litt oftere enn meg. Men jeg har jo ikke gjort det, det jeg skal si nå. Det er spennende. Siden... Hva? 5-6 år siden. Men jeg...

Hjemmeblek av håret Samtidig som deg som var veldig lol For jeg visste ikke at du gjorde det samme i kveld Og så plutselig bare ser jeg på story at du er akkurat samme som meg Var litt nødt da Men jeg satt i gang med hjemmeblek av håret Og det ble ikke som jeg ville Det blir aldri det da Det blir pissigult altså Ja, det blir litt styggere enn man tror, alltid Men det går seg veldig til da Det er veldig rart med farge, det blir finere med tiden To uker så er det jevnet seg ut Men det er ofte fordi det får faktisk spesielt Hvis du får eksponert for litt sol så hjelper det nesten alltid

Og det bare blir liksom, det blender bedre inn, og hvis du føler at det var liksom en flekk, så bare, noen uker så bare, så er det liksom helt greit. Ja, det er jeg enig i at det blir mye finere med tiden. Men, jeg så nemlig en TikTok hvor det var en jente som fikk det veldig sånn sønnkist vibe. Hun fikk det til så utrolig bra. Så tenkte jeg at jeg skulle få til det samme da. Ja, men det var et veldig, den videoen jeg har sett, det var jo

Det er rare. Det er rare, altså. Veldig rare. Og så gikk jeg inn på henne nå etter at jeg ser at alt kontentet hennes handler om hår. Ja. Så hun er jo ekstremt opptatt av det. Og da er du jo ofte litt flinkere ved etterhvert. Ja. Det er jo ikke mitt tilfelle. Nei, det er et styr. Og det blir, altså som oftest...

Det blir jo småst ikke så ille fordi vi er lyse. Så det blir jo bare sånn. Ja, og det er jo det du på en måte er en blessing. Det er ikke så risky. Det er bare mer sånn, det ble ikke sånn jeg ville, men det blir jo ikke sånn, oh my god, hvis du skjønner. Nei, men dette, jeg gjorde det litt før. Vi gjorde det mye, mye før. Og denne gangen ble det guler enn det har blitt noen gang. Ja, jeg skjønner. Og det tror jeg også er fordi at jeg gikk jo nå fra helt ubehandlet hår til, før så blek det jo så ofte. At det på en måte bare blekket.

ble jeg bedre. Ja, men det var også fordi man bregde seg ikke så mye heller. Ja, det er også veldig godt poeng altså. For det ble mye rart da å huske. Sånn her, oi, denne gangen ble det veldig sånn, eller veldig sånn, på en måte. Men ja, det varierte. Ja, det vil jeg si. Men jeg er veldig heldig at frisøren min, for jeg blir jo liksom flau, ikke sant? For jeg kunne jo bare gått i frisøren, men når du gjør noe sånn her, så er det jo akkurat det du vil gjøre det akkurat der og da. Det er jo sånn et innfall.

Det er ikke min ting, for jeg vil gå til frisøren. Fordi oppenbart, jeg stripper det selv også. Og jeg tar bare etterveksten min hver gang. Bare dette lille partiet her. Men det blir jo verre og verre og verre. Og lysere og lysere og lysere. Og ujevnt. Jeg er sånn, omg, jeg vil gå til frisøren. Men jeg synes det er dyrt. Jeg er gjerrig. Alt for dyrt. Og jeg er redd for å få voksen skjeft.

Fordi nå har jeg begynt med det her for nesten to år siden, et og et halvt år siden, fra jeg også hadde ubehandlet hår, og så har jeg gjort det kanskje fem ganger siden da. Tatt røttene mine selv. Så jeg føler at nå er det så mye vokst ut nedover der i ujevnheter i farger, at jeg kommer til å få skjeft. Og jeg bare orker ikke. Jeg orker ikke å få skjeft. Jeg synes jeg heller det er tillere å ha litt styggere hår enn å sette meg i den stolen og få en sånn, skal få en sånn guilt som der, ja, og hva har du lært nå? Dette gjør du aldri igjen, skal de alltid si, ikke sant? Og det er sånn, ja, men...

Livet er kort, og plutselig gjør man det, og så får man en impuls, og så gruer man seg mye til det hver gang. Og hvis jeg kunne fått lovet at du ikke får skjeft, for jeg åpenbart skjønner jo at det er dårlig jeg også, jeg skjønner jo at det ikke er bra, men jeg orker ikke å få en slags, oi, skjønner du hva jeg mener? Det er så ubehagelig at hvis jeg hadde lovet, en frisør kunne lovet meg ikke skjefte på meg. Bare prøve å fikse det? Ja, og bare vært sånn, jeg kan fikse det sånn du vil ha det, så hadde jeg gladelig gått. Men jeg tør ikke.

Det blir liksom både det at det er dyrt og at du skal ha voksenkjeft. Ja, jeg skal betale for å få voksenkjeft. Skjønner du hva jeg mener? Nei, eller slik. Ja, fordi jeg angrer jo ekstremt nå, fordi jeg er jo... Nei, og det er ikke sant, jeg var utrolig fornøyd at jeg klarte å gro håret mitt langt uten å gjøre noen ting med det siste gang. Fordi da fikk jeg så tjukt og langt og synd på det. Og så klarer jeg ikke å stå i de mellomlengdene nå, så jeg vil gjøre endringer. Og så står du der, og det er januar, ikke sant? En alt for lang januar.

Men du tok ikke mye da? Nei, altså... For det ser jo liksom så vidt var selv. Ja, jeg var egentlig ganske forsiktig. Men det har faktisk blitt ganske gult når jeg kan løfte det sånn. Ja, jeg ser det. Det er gult under her. Eller har mye varmere tone enn det ellers er. Enn min naturlig tone. For jeg har jo... Ja, det kan bli litt sånn mørkere, eller det blir jo veldig mye mørkere på vinteren. Men det blir ikke varmt, det blir kaldt. Så nå har det blitt varmt. Mørkere varmt. Det var nesten bare som jeg gjorde det fra...

kald, grålig tone til en litt varmere grunntone. Det trengte jeg ikke. Og så har jo Laila, som er frisøren jeg har gått til det siste halvåret på Nikita, hun er helt rå. Hun har jo også sagt at hun skal love å ikke gjøre noe selv. Jeg er kjempedårlig som vittighet. Det burde jeg jo ikke ha, for det er jo mye tår. Men man får det! Jeg får det skikkelig! Og når de sier sånn...

og så drar de den ut, og her ble det ujevnt, og så sier de sånne type ting, som man er sånn, ja, jeg vet, hvis du skjønner. Men Lara er egentlig ikke sånn. Hun er veldig, jeg liker veldig godt å sitte i stolen hennes, som du har sagt. Og så er hun litt sånn, jeg liker når frisører er litt sånn eksperimentelle selv. Hun er sånn som har plutselig litt sånn lilla, kjære håret, og jeg liker det, for da er det ikke sånn, da er det jo åpenbart sånn at hår er noe man kan, det er jo det.

Det er døde celler som har vokst ut av skallen. Jeg har hele livet hatt det forholdet til hår, at når jeg har vært et sted hvor jeg trenger en endring, så gjør jeg noe med håret mitt selv. Og ofte så blir det stygt. Ja, men det er også sånn at det er kjedelig å se på hår som et hold i ting, for det er slitsomt med...

Ja, det er bra med sunt hår og sånt, men når man får det fra frisøren at det er veldig sånn her, hvordan kunne du? Fordi, yolo! Literally, fordi yolo! It's not that deep! Det er kun døde celler som vokser ut av skallen min, og i verste fall er det ingenting! I verste fall ikke noe! Men jeg er helt enig, men så angrer jeg nå, fordi jeg var sånn, herregud, hadde jeg ventet tre måneder, så hadde det blitt solblekket, så hadde jeg ikke trengt å gjøre det. Men heldigvis så følger Laila meg på Snapchat, og

Så hun sendte melding, si fra hvis du vil, jeg skal fikse det. Ja, og det var sykt hyggelig. Ja, det er så snilt. Så jeg skal dra og fikse det på søndag da. For jeg tipper at hun klarer å få den kjæringen til å bli litt kaldere. Jeg vil jo bare at overgangen skal være fin, sånn at når det nå blir solbleka, så skal det være overgang. Og ikke liksom gult, og så... Gult og sånn. Gult og sånn. Jeg skjønner. Jeg gleder meg. Ja, før jeg drar til LA, så vurderer jeg...

Jeg vurderer, for da kommer det til å bli så fint. Da blir det fint uansett, da trenger jeg egentlig ikke gjøre noe, fordi sola gjør det fint. Sola gjør det så fint. Uansett, og når man får litt ettervekst og sol, så er det perfekt på en måte. Men så har jeg lyst til å gjøre det, jeg vil ha lowlights, jeg vil ha mer mørke striper, for jeg farger nesten aldri det håret under. Så det er mye mørkere enn det hår oppå, for det gir ikke å skade hele håret, så jeg tar bare det her. Så jeg vil ha bare litt lowlights.

sånn at når det vokser ut igjen når jeg kommer hjem fra LA da, så blir det finere på en måte, og det er det jeg ser på en måte en frisør kunne hjulpet meg med uten å på en måte jeg føler meg en sånn disclaimer ja, jeg vet det, unnskyld jeg må sånn langtale før de tar i håret mitt for jeg orker ikke å overraske dem at de blir sånn, åh! hvorfor gjorde du dette med det naturlige du har jo så fin farge ja, ja, ja jeg vet, men jeg likte den ikke, jeg ville men jeg ikke

Vi kan nesten bare lage en hel here-talk, for vi snakker jo så mye om vår. Ja, men det er kunnig å være så. Vår er en engasjerende tema. Det er det. Hei, min kjære favorittpodcast. Og så er det et hjerte med bandasje rundt, så det indikerer jo at dette blir en litt trist melding. Jeg fant nylig ut at jeg er gravid etter et one night stand. Wow. Og jeg sitter med klump i halsen mens jeg skriver dette. Oi. Jeg er ung, og vet med 100% sikkerhet at jeg vil ta abort.

Men jeg føler meg veldig alene og redd. For tiden har jeg ingen i livet jeg er close med, selv om jeg har mange venner. Jeg føler ikke at det er noe jeg kan snakke med dette om, og jeg kjenner heller ingen som har tatt abort. I tillegg vet jeg lite om hvordan selve prosessen foregår, eller hva slags bivirkninger man kan gjennomgå.

Jeg var fire uker på vei, jeg har ikke fortalt noen om det, og sliter med å sove på nettene. Både på grunn av ekstreme menssmerter, fordi jeg er stresset. Jeg ser veldig opp til deg, Unn. Veldig koselig. Som har vært åpne om din abort. Jeg håper du kunne snakke litt mer om dette, og forhåpentligvis gi noen råd og erfaringer på forhåndtak. Uff av meg, stakkars. Det er jo en veldig vanskelig situasjon å sitte alene. Ja, virkelig. Jeg vil jo si at det første er at det

Og det kan være vanskelig, men jeg vil jo si at, og det skjønner jeg hvis ikke du klarer, men jeg anbefaler jo å snakke med noen om det. Ja. Og finne en venn du tenker sånn, ja, det er kanskje litt rart at jeg åpner opp om det her, men jeg trenger å snakke om det. Ja, det kan heller være litt rart, altså. Ja. Eller, det kan til og med være en kollega du føler dere liksom kommer veldig godt til hverandre, eller tante til og med forhånd. Og noen ganger så er det faktisk naturlig å si sånn, du, jeg har ikke snakket med noen veldig nært. Hvis du føler at denne personen kommer til å synes det er litt rart, kan du si sånn, jeg trenger å snakke med noen som ikke er helt helt inn til meg. Ja, det går noe an å si. Om dette. Ja.

Men selvfølgelig kan jeg snakke litt mer om det, eller si noe om det. Jeg synes jo det er vanskelig å vite akkurat hva denne kaffeskåleren vil høre, og akkurat hva denne kaffeskåleren vil ha svar på. Men jeg kan i hvert fall si at jeg har vært gravid to ganger. Den ene gangen hadde jeg en spontan abort etter to uker bare, så da var det jo ekstremt kort. Mens den andre gangen tok jeg en abort.

Da måtte jeg vente helt til det hadde gått over seks uker, fordi det var, som jo flere opplevde etter, at det var en ferie midt i dag jeg skulle ta. Helst ta aborten da, du skal jo på en måte ta den etter seks uker, men det havnet midt på røde dager, så da var det ikke noe mulighet til å ta. Det er jo veldig norsk. For etterhånden til den var over, i hvert fall, det var det.

Hvordan jeg på en måte opplevde det, var jo at jeg var veldig heldig i den forstanden at jeg ikke hadde noen psykiske vanskeligheter med å godta at jeg skulle ta en abort. For meg var det, som også denne kaffeskolen sier, var det på en måte en ting jeg ville og var helt sikker på at jeg ville. Og det vet jeg også, for mange kan være noe av det vanskeligste med det. Å komme frem til det. Hva man vil gjøre. Likevel så er det jo det at du kjenner på kroppen din at du er gravid, det er

Det er jo noen damer som ikke oppdager det før veldig sent, men jeg oppdaget jo begge gangene ekstremt tidlig. Og den gangen jeg da gikk og ventet på en abort, så var det jo da fire uker, fire og en halv uke til fem uker, hvor jeg måtte gå velviten om at jeg var gravid og skulle fjerne det. Og det synes jeg var ganske... Utrolig ubehagelig. Ubehagelig, ja. Også fordi jeg kjente så tydelig på kroppen min at den var i en prosess. Jeg begynte å gå saktere. Jeg ble ekstremt hormonel.

Det var jo det som gjorde at jeg tok testen. For nå har jeg et sinn inni meg som er helt uforklarlig. Lunta er så kort at det burde ikke være lov. Så nå er det noen hormoner her som er i høyger. Og det viste seg jo at det var helt rett.

Det var jo den gang nummer to, var det jo Frida som sa, jeg synes du burde ta en graviditetstest. Ja, men det var helt useriøst. Det var ikke noen forståelige grunner til det på en måte. Og da sa jeg, jeg er helt enig, og da tok jeg den, og så var den jo positiv. Det er også det at du på en måte kjenner at kroppen din begynner å gjøre seg klar, og får en som sliter med...

Med spisforstyrrelser i tillegg er det veldig vanskelig å akseptere at du er mer sulten, for eksempel, eller at du ikke har like mye kapasitet til å bevege på deg, og at du kjenner at kroppen din er i en endring når du ikke skal ha barnet.

Da føles det veldig bortkastet, på en måte. Ja, ja, ja. Man får bare baksiden uten noen gevinst på slutten. Yes. Det er jo hele greia med en graviditet, at det er jo sykt tungt for kroppen, men det er verdt det til slutt. Og når det ikke er verdt det til slutt, så er det bare jævlig. Ja, og det husker jeg at jeg følte litt som jeg ble ganske voksen, eller ble ganske mye eldre, før jeg skjønte at oi, en graviditet sliter

ekstremt på en kvinnekropp. Det er en veldig prosess for en kvinnekropp å gå gjennom. Fordi du har alltid tenkt sånn, å, fødsel! Når du er liten, gruder du deg til fødselen, ikke sant? Å, jeg gruder meg til fødselen, at jeg kan revne, og du begynner å høre de tingene og alt det der. Men det du på en måte setter, det å, hvis for eksempel man blir gravid med noen, og den vil at du skal beholde barnet, og kvinnen ikke vil beholde barnet, så er det også fordi at

Denne kroppen skal da gjennom ni måneder med å lage et barn inni seg. Ja, det er helt sykt. Og også da etterpå hente seg inn igjen. Ja, det er helt absurd. Det er ganske hevig for en kropp. Som faen. Jeg synes jo det er hevig å bare ha mensen. Ja, ja. Jeg tenker hvertfall et tips til henne som hun spurte om tips på en måte. Det er jo hvertfall å ringe sykehuset så fort som mulig så å komme deg på ventelist, holdt jeg på å si. Eller få time til en abort. Ja, ja, ja.

bare jo lengre du venter å være, blir det. Ja, og det betyr ikke noe misforstånd om rett, hvis du er sikker. Hvis du er sikker, og det er fortsatt tid til å omse seg helt, og du drar og tar den aborten, men bare er sikker at du får en dato. Når du er sikker, så er det jo veldig mye bedre å være kjapp enn sen, også fordi da kan det være at du ikke kan ta piller bort til slutt, da må man skrape ut. Mest sannsynlig, som prosessmessig, kan jeg fortelle at når jeg i hvert fall ringte inn og ønsket å bestille en time, så fikk jeg først beskjed om at da må du først til legen, for at de kan bekrefte graviteten din og hvor langt du er på vei, ikke sant? Og

Og da får du da en ny time som ditt sier at da er du langt nok på vei til at vi kan utføre en abort.

Fordi det er sånn at de kan ikke utføre aborten før det har gått seks uker for å sørge for at det ikke er noe feil med denne graviditeten. For eksempel at du er gravid utenpå livmoren. Så de må se embryo at det har på en måte startet å danne seg for å sørge for at det har dannet seg riktig plass i kroppen din. For at denne aborten skal lykkes. Og ikke skape enda mer komplikasjoner og det blir farlig. Så det er derfor du må vente så lenge da.

for å være sikkerhetsmulig, men det vil jo også si at du må gå gravid i 6-7 uker. Og det er ganske tungt hvis du ikke har noen å snakke med om. Jeg anbefaler å ha en.

en eller annen person i hvert fall. Ja, det er tungt, og jeg merket jo det nå når søstrene mine var gravide, og de kom til uke syv og åtte og ni, ikke sant? Bare rett over der jeg hadde vært. Og man så bare at kulen begynte å komme, puppene, mine pupper vokste jo også helt ekstremt. Jeg hadde store dagar, altså. Det var jo litt gøy å oppleve. Så kroppen din kommer til å endre seg mye

Kanskje, det er jo forskjell på kropp på kropp. Men du kommer til å kjenne det før du mest sannsynlig skal ta den aborten, og det kan være psykisk litt tungt. Ja, veldig. Også det faktum, det layeret som er en slags at man ønsker å fjerne det, og at man skal da få en slags tilknytningspølelse av vekst, er utrolig ubehagelig også. Ja, bare det at det er noe som skjer med kroppen din som du ikke skal ha. Du danner noe du ikke skal ha, og det er en skikkelig sånn der...

motstridende følelse i kroppen, på en måte. Sånn at dette ikke er mening. Ja, så det kan være tøft, og spesielt også hvis da han som har gjort deg gravid, eller dere har gjort dere gravide sammen, eller hva man sier, ikke vet om det, ikke sant? Det kan også være en litt... Ja, hvis det er en vondet stjern. Vondet stjern, den psykisk ting, sånn, jeg mener jo hvertfall at du har all, både rett

og liksom... Til å lene deg på han, ja. Til å lene deg på han. Ja. Fordi det er ikke sånn at det er en person som finner feil når man blir gravid, det er alltid to. Ja. Som har hatt like mye med det å gjøre. Det kan jo være et slags junomoment for dette, dere. Men så er du selve liksom denne aborten, da. Da er de veldig opptatt av at du skal ha noen ved siden din. Når du tar disse pillene, du kommer mest sannsynlig til å få en pille du tar på legekontoret, og så kommer ikke da aborten til å sette i gang for dagen etterpå når du tar

resten av pillene. Eller om det er noen timer senere, jeg husker ikke akkurat, men det får du opplyst om da, alt sammen. Men der sier de på legekontoret at det er veldig viktig å ha med deg noen når du tar de pillene som faktisk setter i gang aborten. Og ikke ta det med en klype salt. Så det er det du må...

ha noen tilgjengelig med deg da for det kan være veldig vondt og slitsomt og skummelt du får også noen smertestillende men det er fare for å kaste opp de fordi man kan bli veldig kvalm det gjorde jo jeg så det var ikke mulig å få ned noen smertestillende så da må du bare ligge og det er en form for rier så du kan bli veldig slått ut av det av smerten

Og jeg satt jo i gang uten Frida til stede, fordi jeg ville bare få det gjort, og Frida visste ikke akkurat når jeg skulle gjøre det. Så da måtte jeg liksom krabbe borti telefonen og ringe Frida og si nå må du komme. På

Hun selvfølgelig kom spurten inn døra. Man vil jo også ha en til å ta en slags vurdering på om det ser ut som det går riktig. Fordi man ser jo på en person som har smerte ganske tydelig om den går bra. Fordi når man sitter i smerte selv, så føles det veldig ekstremt. Men når man ser på smerte, så ser man også at her er det noe som ikke stemmer. Hun har blitt helt blå i ansiktet. Eller hun har blitt helt blid. Her må vi ringe noen ambulanse til hun har blødd gjennom app.

absolutt alle nattbindene, for man får masse nattbind man skal gå med og sånne type ting. Da ser man det på en måte, man trenger en å spare med da, rett og slett. Fordi man blir jo alltid litt redd for at sånn, er dette riktig prosess? Fordi det er jo veldig rart, og da er det sånn, skal dette være sånn? Og du får beskjed om ja, du skal blø så og så mye og hei og hå, men den vurderingen har man ikke lyst til å sitte og ta helt av regnet. Nei, og så tenker jeg at det er faktisk en grunn til at jeg er såpass

Såpass nøye på leksjonen. Det var det jeg tok til det. Det er jo min skyld på en måte. Men at de er såpass nøye om at du skal ha en annen med deg, er jo fordi disse smertene kan bli voldsomme og skumle for den som går gjennom det. Så det tror jeg er veldig, veldig viktig at du tar på alvor da.

Abort er så veldig, veldig forskjellige rykter, hvis du skjønner. Så hvis man skal bare basere det på hva man hører, så er det, det kan man bare ikke gjøre. For det er sånn, ja, noen da opplever sykt traumatiserende opplevelser, og bare smerte og psykisk ting, og andre sier sånn der, jeg bare tok noen ekstra bino og dro ut samme kveld, ja. Skjønner du hva jeg mener? Det er så forskjellig, at man liksom,

Man må ikke tro på noen av delene før, man må bare gå i det. Også håpe på det beste og ha noen som sier ikke tro på det beste tilfellet. Nei, bare forbered deg på det verste. Folk kan bagatellisere det også fordi det er veldig lett å fortrenger. Og det er veldig skambelagt. Ja, og det er lett å fortrenger hvor ille det er. Så jeg føler at veldig mange bagatelliserer det ut av rett og slett at man har glemt. Precis.

hvis du skjønner. Nå er folk sånn, eh, var det så vondt? Så jeg sånn, tror det. Ja, og det synes jeg var interessant, fordi etter jeg hadde gått gjennom en abort, så husker jeg at jeg måtte, da tok jeg kontakt med folk jeg kjenner som hadde gått gjennom abort selv, og bare sånn, var det så jævlig for deg også? Og da er det sånn, ja, det var vel egentlig det, altså. Det var faktisk rier. Og det var, vi har jo en veninne som hadde gått gjennom abort og fødsel, og hun sa jo, ja, ja, det er jo det nærmeste jeg har kommet til en fødsel. Sånn, det er jo

Det er jo det nærmeste jeg har kommet til å kjenne på den smerteterskelen. Det betyr ikke at det er like fælt som en fødsel i det hele tatt, men det er det nærmeste man kommer til å kjenne på hvordan type smerte det blir ved en fødsel, da. Så den bare ganger den litt opp? Bare at du ikke får noen fødselsbarn. Ja, men av den fødselen skal du i hvert fall få en gevinst. På denne aborten er det en null gevinst. Men det er jo hele greia med abort, at hele prosessen og alt er verre fordi du ikke har noe å se frem til. Du ser frem til ingenting.

Ser det frem til vondt, og så er det ferdig. Men igjen, nå ble det litt mørkt. Du kommer deg gjennom dette. Du kommer deg gjennom dette, og når du har gått gjennom denne aborten, så er du litt forskjellig der også. Noen har litt sånn at kroppen fortsetter å støte ut, eller å reagere på denne aborten en stund fremover, men det er ikke snakk om at det kommer til å ta mer.

mest sannsynlig veldig lang tid. Og da er du hentet deg inn igjen, rent fysisk. Så er du selvfølgelig det psykiske da, men hvis du er ganske klar i beslutningen din, og du vet at du er 100% sikker, så kan i hvert fall jeg si at jeg som også var det, sitter veldig godt i dag med den beslutningen. Men igjen, derfor må du fortelle noe. Fordi hvis du ikke, uansett om du er veldig sikker, hvis du da plutselig føler sånn ube...

uforklarlige følelser av anger, som er veldig vanlig. Sånn er det jeg angrer selv om jeg ikke hadde noe lyst på det barnet. Jeg angrer for det om. Og det er jo bare fordi man biologisk føler på random shit. Ja, og jeg kan jo si at hver gang jeg ser noen bli gravid nå, sånn som Hanna Martine som er gravid nå, og hun legger ut sånn uke, sånn ser det ut i uke syv, sånn ser det ut. Så får jeg jo sånn shit, ass.

Sånn så det ut når jeg tok abort. Men så er det også veldig gøy, for på ultrabildene er det sånn, oi, sånn ser det ut. Og så tenker jeg, ja, men det er jo en lillefingerneil. Sånn det ser så stort ut når du liksom... 100 prosent med bare syk til å ha noen man kan spare litt med. 100 prosent. For ellers kan det bli veldig intenst, altså. Å ha denne hemmeligheten på en måte. Og så tenker jeg sånn, det er også to ting. Det kan hende du føler veldig mye mer enn det du tror du kommer til å føle. Men du har heller ikke...

et ufølsomt menneske hvis ikke du føler det. Det kan hende du føler ingenting, og det går veldig greit. Men det er jo bare greit å ha muligheten til å snakke med noen, i alle fall. Og også snakke om det, at du ikke føler noe. Det er også noe å snakke om. Ja, det kan også være litt skummelt. Hvorfor føler jeg ingenting? Hvorfor er jeg så iskald? Ja, man er helt forskjellig skudd sammen, og det er en crazy ting å gjøre mot kroppen.

Ja, det er det. Jeg tror jo at jeg er gravid hver eneste måned før jeg skal få mensen nå, fordi jeg ikke går på prevensjon. Men jeg bruker jo denne overordningen min for å trekke, og vi er alltid nøye på at ikke man skal komme inn i, men selvfølgelig ekstremt ekstra nøye den uken du står at det er fare for at nå er det eggløsning. Da blir det blowjobs. Blowjob-uka. Nei, jeg gir lite blowjobs. Det kom jeg på nå, når du sa det nå. Kanskje jeg må gi litt mer blowjobs? Det er bra å bruke den uka til det, da.

For da er det jo ikke noe fare for å greie med ditt. Nei, men jeg er veldig sjeldent. Jeg gir blowjob hvis ikke vi har sex. Det skjer aldri at jeg bare gir en blowjob. Nei, gå inn og prøv. Det er liksom ikke helt min stil. Sorry! Kanskje jeg skal det. Biff og blowjob, Jukka. Hvis han lager biff, så kan det ikke bli noe blowjob. Ja, men det er jo bra. Fair trade, da. Ja, det er fair trade. I hvert fall.

Jeg er faktisk veldig dårlig på å gi seksuelle tjenester når vi ikke har sex sammen. Ja, jeg skjønner, jeg skjønner. Det tenkte jeg litt over nå, når du sa det. Men i hvert fall. Tilbake til aborten. Tilbake til aborten. Jo, jeg tror jeg er gravid hver gang før jeg skal få mensen, fordi det er jo lignende symptomer, ikke sant? Du får hormoner, du blir øm i brystene, og kroppen blir mer sliten, og du tar den vannet og legger på deg, eller du føler du blir tyngre.

Svakere. Svakere, ja, ikke minst. Og kvalmere. Jeg blir så kvalmere når jeg trener før mensen. Helt utslått. Ja, det er bare sånn å kallsette på nettene. Det er jo veldig rart. Vondt i leddene får jeg også. Det er ikke måte på. Og da blir jeg sånn «Jeg er gravid, tenker jeg hver måned».

Og nå er jeg sånn, når jeg ringte Odd, så er jeg sånn, kanskje jeg er gravid, vi får se. Og så sier jeg sånn, eller så skal jeg på mønsten i morgen, så kanskje jeg skal vente. Og så sa han sånn, ja, det hadde blitt et vanskelig valg. Så jeg, nei, beklager, det hadde ikke vært noe valg. Det er ikke noe, det skal ikke bli noe abort nå. Nei, det blir baby. Det blir baby. Ja, det er det jo, for nå er vi jo...

voksne en da, men voksne i parforhold og ha lyst på barn ja, og det handler også om den der jeg har ikke lyst til å utsette kroppen min for en abort når jeg ja, ja, men det er jo akkurat det, og så er det jo jeg tenkte på det, jeg ble veldig apropos det her, nå går jeg videre fra dette spørsmålet men hun fikk sikkert nok svar på jeg synes det var ganske utfyllende

Jeg synes du delte veldig bra. Fritt og godt. Ja, det skal du ha. Lykke til, forresten, med det. Veldig lykke til. Og vi heier på deg uansett, og du kommer til å komme deg inn. Så kommer du til å se tilbake på mange, mange år og tenke sånn, å, jeg er glad jeg kan ha en 12-åring. Ikke sant? Ja, det kan man også gjøre. Det kan jeg love deg. Det kan man gjøre. Og så vil jeg også si at det er ikke ytterst sjelden at kvinner har gått igjennom en abort. Så mest sannsynlig rundt deg så er det flere som har opplevd det samme. Og selv om man føler seg veldig alene, så er

er det bare, hvis man kommer på et forskjellig gang og det plutselig kommer opp, så kan jeg love deg at det er flere enn du tror som har vært igjennom det samme altså. Ja, det tror jeg også. Det tror jeg jo. Ja. Men minner du du er i en slags kult eller noe?

Og da er det kanskje flere som har gått gjennom det samme, men de har vært ekstremt skambelagt. Jeg begynte å tenke på det her, apropos at du hadde ikke tatt en abort fordi time to get a baby. Jeg går jo inn i min siste måte som 20-åring, eller i 20-årene mine, noe som er veldig emosjonelt. Jeg ble skikkelig emosjonell av det. Og det var akkurat det jeg følte på.

Når jeg ble 29, fikk jeg den samme følelsen. For når jeg ble 29, det var en ganske...

emosjonelle bursdag for meg. Og jeg trodde ikke jeg kommer til å oppleve det samme med 30, i det hele tatt fordi jeg følte det veldig på at dette er mitt siste år i 20-årene. Det med 20-årene jeg på en måte får en slags følelse av enn at jeg bryr meg om 30-årene i det hele tatt. Det kommer til å føles som nyttårsaften. At det er, oi nå får jeg en ny 10 år å farge. Så det kommer til å føles ganske håpefullt og deilig. Men det å vite at dette er siste siden på dette kapittelet, det synes jeg er skikkelig

Helt eklemosjonelt. Og det er også fordi jeg bare lå og tenkte, bare sånn, shit, jeg hørte den der sounden, det er jo supergrinch, men den der sounden på TikTok, den der, I was quite pretty in my twenties, I just didn't appreciate it at the time. Og så tenkte jeg, oi, nå blir jeg faktisk ikke i my twenties lenger, nå kan jeg høre den sounden og relatere for hele 20-årene mine. Og jeg har tenkt på det, for du har sagt det til meg, husker jeg, når vi var 20 har du sagt så mange ganger til meg, Øyvind, husk at du kommer til å angre når du ser tilbake når du er eldre, for at du ikke følte deg fin nok nå, for du er fin.

Ja, og man er 20, og man har en sånn youthful glow du aldri får igjen, uansett hvor mye botox man tar. Det er sant, det forsvinner ikke. Det er en sånn uskyld, som er å oppleve ting for første gang. Og det ser man i øynene på bildet av seg selv. Og jeg bare lå

lå og tenkte på det her, og så bare har jeg liksom sagt det, også ganske sånn casually, at jeg har vært sånn, vet du hva, tiårene mine, altså tenårene, var veldig, veldig bra. Jeg hadde veldig fine tenår, og det er veldig mange som sliter der, og har veldig tunge tenår, og finere sjuår. Jeg hadde motsatt, jeg hadde veldig fine tenår, og ganske tunge sjuårene. Jeg ser tilbake på sjuårene mine som...

en utrolig slitsom era. Jeg begynner nesten å gråte og tenke på det. Jeg har vært så sliten, og så stresset, og så forvirret, og så overveldet, og så utrolig rådløs, og jeg har følt meg så alene i, som jeg tror veldig mange gjør, men man tar seg lett på det, for det er sånn, nå er vi ikke alle sammen, men det er bare en sånn, så sykt

det er i 20-årene å skulle ha presse til en voksen person på en ungdom. Det føles altså... Jeg følte meg ikke klar. Og jeg bare ser tilbake på det som en skikkelig...

slitsom periode av livet mitt som har vært, ja, jeg har opplevd mye gøy, at jeg har hatt mye lull og alt det her, og det er på en måte det jeg trekker frem som de gøyeste tingene, er de morsomme tingene. Ja, og glad for at du har opplevd det, liksom. Ja, de morsomme tingene og på en måte carelessnessen og sånt, at jeg, ja, jeg setter pris på det fordi det er i past tense, på en måte, men hvordan jeg har hatt det inni meg, har vært veldig, jeg har liksom hatt en

Jeg har hatt det så slitsomt. Jeg har vært på jobb. Jeg har vært på jobb, altså. Det har vært liksom alle knapper på, på liksom høygir i ti år, at ikke jeg ser eldre ut. Det forbauser meg, fordi hvor sliten jeg er av de 20 årene. Det er helt liksom... Ja, jeg kan ikke tro det. Så da begynte jeg å bla tilbake, for nå tenkte jeg bare sånn, shit, ja. Jeg hadde masse... Jeg følte meg...

stygg i ti år, ikke sant? Og vært jævlig slem mot meg selv, og bare alt for feit, og alt for jævlig, og alt for stygg. Alt jævlig, liksom. Og den sounden er jo veldig sånn, real. Man tenker, det kommer jeg til å tenke når jeg blir en gammel dame, men allerede nå når jeg blir 30, tenker jeg jo sånn, ja, jeg var helt nydelig, liksom. Og man ser på en måte allerede så godt hva de mener, de voksne damene som sier de tingene her. Ja.

Så jeg ble veldig emosjonell av det, og tenkte bare sånn jeg gikk gjennom fra hvert år hele 20-årene mine, og så på meg selv fra hver era, og det var nesten umulig å velge bilder. Jeg synes hvert år har jeg så mange nydelige moments som jeg ikke så selv i det hele tatt, og jeg husker hva jeg sa til meg selv de samme tidene, og hvor på en måte sykt streng jeg var mot meg selv, og nå var det bare sånn jeg gikk gjennom kameraet min og var sånn, alle bildene er nydelige, jeg synes jeg er så søt, liksom jeg er så søt.

Og det var skikkelig trist. Skikkelig, skikkelig trist. Da var jeg sånn, nå begynner tradvårdene mine å...

jeg orker ikke å være sånn mot meg selv i ti år til. Nei, det skal du ikke. Og jeg var ikke så streng mot meg selv i tenårene mine i det hele tatt. Det kan ikke sammenlignes, ja, det var da jeg utviklet en spiseforskyldelse, men det kan ikke sammenlignes med hvordan jeg har behandlet meg selv i sju årene, for det er også presset av alt annet. Ja, tenårene er sånn, ja, jeg ville være digg på videregående, I guess, de siste årene, men jeg trengte ikke å tjene penger, jeg trengte ikke å være noe mer enn bare en elev som jeg ville være pen. Altså, det var ikke så ille.

mens når du skal både være pen og best og flink og imponerende. Det er så mye. Det er så mye press. Det er så mye press. Og jeg bare så tilbake på det og var sånn, jeg er så glad jeg er ferdig. Jeg fikk en sånn her, tenk at jeg kan gå ut av det kapittelet nå og inn i bare om en måned noe helt nytt. Det ga meg sånn nyttårsaften følelse på steroider. Jeg ble helt sånn, shit. Jeg gleder meg så mye til å ikke...

ha det sånn. Det er helt fantastisk, Brida. Ja. Det er skikkelig rørende. Ja, jeg synes det er skikkelig rørende, for jeg blir sånn, fy, så er det så grusomt unødvendig det var. Ja. Så unødvendig, liksom. Og også sånn... Og så mye, liksom, ja, smerte og pain, og det er jo sånn, og nå skal jeg trekke det til noe veldig rart annet, men det er sånn som når du, har du sett disse coach-eng, eller coach-magen, eller noen som sender disse meldingene? Ja. Nå sier du, du trenger ikke være viss for den, men selv, det er bare å endre seg, det er bare å endre seg, få flat mage, det er bare å, det er sånn, oi, du vet ikke hvor, hvor

hvor ekstremt ødeleggende av menneskers kjeler dette er. Dette er helt forferdelig. Dette er helt forferdelig. Og det at du har overbevist deg om at dette er noe som er bra, som er bra psykisk mat for deg, fordi du kan da, ikke sant, føle deg bra? Nei. Og det er så trist, fordi jeg føler at, som du sier da, når man nærmer seg 30, og når du nå virkelig vet at nå går du inn i det, så blir det bare så ekstremt tydelig også.

at de ti årene jeg har hatt der, man snakker til seg selv på den måten. Ja, de ti årene skal du bruke de ti årene på, og det er det å ha, og det var det jeg så. Hvordan var det egentlig? Og jeg husker jo ingenting, for det er som en slags feberdrøm hele sju årene, så når jeg så gjennom det, så tenkte jeg bare sånn, jeg husker, det eneste jeg husker er at i absolutt, og det var kanskje i vekt da, så har jeg vært 15 kilo opp og ned gjennom liksom hvert halvår, altså det har gått så mye opp og ned,

Hvordan jeg ikke har endset det. Jeg har ikke endset vekt opp eller vekt ned. Jeg har bare kontinuerlig hatet hvert eneste resultat. Paddeflat mage, ikke paddeflat mage, så ikke forskjell, synes jeg var helt for jævlig ekkel, uansett.

Og når jeg så tilbake nå, så var jeg sånn Hæ? Var jeg så liten her? Var jeg så stor her? Fordi jeg har ikke sett på meg selv Det har bare vært et fokus på Uansett, vil jeg være noe annet? Jeg vil være bedre Jeg var aldri fornøyd Nå fikk jeg den der sounden til Jenny Skavlan Jeg vil være noe annet Jeg vil være noe annet Jeg var aldri i nærheten av fornøyd Uansett da Kort hår, langt hår, who the fuck cares på en måte Jeg synes jeg der og da

synes akkurat det samme om utseendet mitt. Det er det eneste som har holdt seg gjemt. Det er det som har holdt seg gjemt, hva jeg synes om utseendet mitt, og hvordan jeg har sett ut, har vært opp og ned. Og hvor mye det har spist av livet ditt. Det selvhate på grunn av et utseende. Ja, ja, og bare følelsen av å liksom, ja, følelsen av å

å skulle prestere der, når det er liksom ikke noe man kan for. Nei, og det er alltid et prosjekt som liksom alltid pågår. Ja. Du får aldri pause fra det. Og hvordan jeg liksom, ja, da, det er liksom en sånn, ja, det er trist at man liksom har gidd i det, samtidig som jeg har...

Jeg føler ikke... Jeg føler alle andre steder også at det har vært utrolig slitsomt, hvis du skjønner. Det er ikke bare utsendt en gang. Og det er det man ser i øynene mine at jeg er helt utslitt. Alle bildene er sånn jeg er dev, liksom. Og når jeg er glad, så er det fordi jeg er jo flink å være i momentet, på en måte. Men jeg har...

vært så stresset, og jeg håper at det kan stresse litt mindre, for det er altså sånn, ti år går så fort, det får man også et veldig perspektiv på. Når jeg bladrer tilbake, så har jeg sånn, det her føles ut som i fjor. Det har gått ti år, hvor jeg har vært så stresset, og nå begynner jeg på nye ti år. Jeg gleder meg skikkelig til å kunne være på starten, og da har jeg ikke tenkt til å stresse meg gjennom de ti årene. Jeg har tenkt til å faktisk være i de. Ja, men det føler jeg at er

Det er jo det ofte større av folk som blir 30. At de føler at de kan puste. Ikke sant? At det var fantastisk å bli 30. Og det tenker jeg, det er noe i det, at du på en eller annen måte er ferdig med de 20 årene hvor du føler at du har et sånt enormt jag da. Det er litt sånn, ok, men det er ferdig. Det er ikke noe vits å fortsette å jage. Det er ferdig, liksom. Det er ferdig. Det er ferdig, det er nytt kapittel. Og det er det også, hvor mye rart

Som former deg i den tiden hvor du ser på det nå. Det er sånn, hvor er de menneskene? De er borte. Ja, og det var bare... Menneskene nå er borte. Det var gøy, for jeg tenkte faktisk over det her, Frida, når vi var på viksen. Men for da ser man de som er i den alderen nå, så ser jeg dem jage den kuleste festen vi er på etterpå. De kuleste folka å snakke med, de kuleste å sitte med, ikke sant? Og alt det der. Og da tenkte jeg sånn, det er så deilig å være tredje, da. Jeg gir så faen. Jeg gir så faen. Ja, man gjør det, altså, og det...

Man gir liksom faen samtidig som det er ikke sånn at det gir du opp. Det er mer en sånn at jeg gir opp og får til absolutt alt i alle situasjoner. Altid. Fordi det tror jeg er en sånn barnlig fantasien om at når jeg blir voksen skal jeg mestre alt.

sammenlagt med at nå er du faktisk voksen. Nå har du mulighet til å mestre alt. Det presset er helt enormt. Du står midt i mellom det du har sagt til deg selv i hundre år fra du har barn, at sånn, det skal jeg gjøre, det skal jeg gjøre, det skal jeg gjøre, det skal jeg gjøre, det skal jeg få til en nullstress for meg, og faktisk presset av virkelig verden, og du står og nå skal utrette disse tingene og ikke skuffe barnet i deg på en måte. Det er altså helt utholdelig press man putter på seg selv. Så jeg bare sier til alle som er i kjenne i 20 år nå, at sånn,

prøv å ikke. Ja, og jeg ser jo, jeg opplever at det er lettere sagt enn gjort da. Men bare prøv i hvert fall å tenke, i hvert fall når det kommer til utseende og sånt, altså prøv å tenke sånn,

Du kommer uansett å synes den jakka du valgte over for den andre jakka er kjempestig om ti år. Jeg synes alt jeg har sett tilbake på er helt gru. Så det at du brukte flere timer på å bestemme deg for det, og var så stresset over at den var kulere enn den, og nå var hun kulere enn den. Når du ser tilbake på en gammel bilde, synes du absolutt alle var dårlig kledd. Så det er liksom ikke noe å tenke på en gang. Alt er sikt, fordi det er ikke inn lenger. Det er en ting, så det er liksom it's not that deep, og så er det også det med sånn

hvor på en måte fin du er, som er sånn, det kommer du aldri til, fin og ung, og du er ung, og det kommer aldri til å være ung igjen, fordi jeg er fortsatt ung, jeg er ung voksen, men så ung som jeg har vært, kommer jeg aldri til å være igjen, og det er trist at den unge personen skulle på en måte putte så mye

mye hat på seg selv, i stedet for å bare lene seg inn i at sånn, jeg er ung og jeg er nydelig, og det er vi så flinke på å akseptere når vi er 10 år. Da er vi sånn, åh, det er så søt jeg var da. Jeg var jo ung, ikke sant? Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme litt når vi er 20? Ja, så tror jeg bare at jeg tror det aller beste tipset er kanskje sånn, du kommer ikke til å bli fornøyd hvis det er jaget ditt, hvis

hvis jaget ditt handler om å bli fornøyd, hvis jaget ditt er om å oppnå noe, at ikke du er fin nok, da blir du ikke fornøyd. Og det her igjen, selvfølgelig handler det ikke om hvis du har skikkelig helseplager, og du er nødt til å ta tiltak for å leve sundere liv. Det her handler om det som vi har mest av, og det er helse på å være det perfekte. Og det er bare sånn, det er så trist å se deg selv i retrospekt, altså se deg selv når du på en måte den tiden er forbi, og se at det presset

gjorde at jeg liksom jeg nødte aldri den jeg var for jeg bare prøvde å bli noe annet. Ja. Og det er veldig trist. Det er kjempetrist å se. For du vet at jeg kunne hatt det bedre. Jeg kunne hatt en bedre opplevelse av livet. Ja. Og minnet dine fra...

disse tiårene kommer ikke til å være knyttet opp til hvordan du så ut nå. At også når du ser, jeg synes ofte det er veldig interessant da, når jeg ser bilder, som jeg husker jeg var veldig fornøyd med å la ut da, så er det de bildene jeg liker minst. Fordi det er de som føles minst som sånn jeg husker det.

Skjønner du hva jeg mener med det? De bildene som ser mest ut som sånn jeg husker det, er jo de bildene hvor jeg synes jeg var stygg da, som er at du ser noe, på en måte. Og det er jo fordi man gjør så mye man kan. Jeg gjorde meg veldig til, ikke sant? Og det...

Det er jo veldig naturlig at man gjør det, men når jeg ser det nå, så er det sånn at det gir meg ingenting. Det gir meg ingenting å se på, jeg vil se hvordan jeg var, hvordan jeg hadde det, jeg vil se det jeg husker. Og det er de morsomme snapsene og videoene man har med venner og sånt, det er jo da man kjenner seg igjen og går inn i det og sier, åja, stemmer det? Ikke det perfekt kuraterte Instagram-bildet da, med den outfiten også.

Bleka hår og sykt hend. Nå bleka hår og sykt hend. Det var helt sykt. Det er jeg jo fortsatt da. Ja, men du er ikke sykt hend. Nei, det skal du ha. Du er ikke sykt hend, Frida. Nei, så nå blir jeg 30 om en måned til. Jeg går inn i det siste målet min som 20, så jeg tenker å bare...

Slapp av å sove meg gjennom det, når jeg er drittlei og er 20. 20-something. Ja, men med tanke på at jeg er nærmere 30, jeg har også en innstilling på at jeg har lyst til å gjøre noen endringer. Endringen, det jeg ønsker, det jeg hele tiden kjenner at jeg klever hver dag, er jo å ikke jage noe. Det er der det ikke er noe jaging. Ja, og du trenger ikke å ha så mye forståelse for alt. Nei, slapp av. Ja, man trenger ikke å forstå alt. Nei.

Fordi man er veldig sånn, jeg skal forstå meg på det og forstå meg på det. Trenger ikke det. De forstår seg ikke på det, for de er borte når du er 30. Ja, det går fint det. Det er det hvor folk blir borte. Ja. Når jeg så tilbake på deg, halvparten av de folkene her, jeg aner ikke hva de driver med. Nei. Livet skjer. Livet skjer, ja. Hei, Kaffeskål. Skulle ønske jeg kunne komme på Q&A-en deres, fordi dette problemet har så mange lag at det er vanskelig å få med alt på melding.

Det passer dessverre ikke, så jeg prøver å forklare her. Jeg har en bror som er veldig ulik meg. Han har både ADHD og flere kontroverse meninger, for eksempel om Trump. Og så skriver hun også raser og så videre. Og da mener hun selvfølgelig etnisiteter, fordi raser ikke er et ord man bruker lenger. Noen ganger blir det så drøyt at jeg kunne lure på om det er tull. Denne kombinasjonen gjør det utrolig vanskelig for meg å være rundt han. Å prøve å snakke med han hjelper ikke.

Han må få mene, si oppføret som han vil. Han er utrolig rigid, og dette med ADHD gir også flere lag til denne historien. Men det blir så utrolig langt. Men ja, spørsmålet er vel om dere har noen tips i hvordan jeg kan håndtere dette. Tusen takk. Kaffeskål. Det er jo litt vanskelig da. Det høres ut som en ganske vanskelig situasjon hvis du har en veldig bastant bror som da også på en måte kan ha en fremtoning som kan være vanskelig å forholde seg til fordi man ikke selv har ADHD. Ja, ja. Kanskje ikke forstår det så godt. Så.

så er det jo også sårende da ofte jeg, hvis det er mennesker jeg er veldig glad i som jeg opplever har for eksempel da faktisk rasistiske holdninger eller ikke klarer å se for eksempel med Trump jeg hadde blitt veldig såret hvis en mann i livet mitt hadde ment at Trump gjorde noe riktig med tanke på at jeg opplever han som en ekstremt mannsjovenist og kvinnefintlig så hadde jo jeg synes det vært veldig sårende ja, det er jo liksom fakta men

Ja, det vet jo sikkert hun som sender inn spørsmålet hva. Det er veldig vanskelig, og det handler det på en måte ikke om. Hva skal man si da når man allerede har sagt alle faktene? Ja, han har jo 12 voldtektsaker. Så er det sånn, hva med det? Men når ingen av de tingene hjelper, da blir det vanskelig. Da må man heller komme til damma, heller komme til en slags... Fordi jeg tror selve problemet her er jo at det er broren din, så du har jo veldig mye kjærlighet for han, og du synes det er vondt å føle på at du er så uenig

og provosert av broren din, som du også er veldig glad i, på en måte. At det blir en sånn der, jeg vil liksom litt hate deg som sier de tingene, men det gjør jeg jo selvfølgelig ikke. At det blir en sånn, ja, vanskelig ting. Og det tror jeg jo at man må, jeg tror kanskje jeg hadde sagt det da, at sånn der, frem til du på en måte kommer deg litt over det her, eller bare litt nedverdigende når du kommer til de tingene, men fordi det virker litt som du er i en slags epoke, som ikke er klar til å ta helt

Jeg klarer ikke å ta et stilling til det en gang, for jeg er så uenig. Og du er broren min, så jeg vil heller at det ikke skal være sånn. Og jeg vil selvfølgelig at du skal innse

at det du sier er helt absurd, men du har jo åpenbart prøvd å diskutere. Og hvis diskusjonen ikke funker, så er det sånn, frem til du tiller litt, så er det veldig vanskelig for meg å være rundt deg og snakke om sånne her ting, så da kan vi faktisk ikke snakke om noe sånn her. Det er bare å være sånn der. Det synes jeg er lov å sette en grense, at vi kan ikke snakke om disse tingene, fordi for meg er det sårende. Det må jeg lov å sette en sånn grense. Det må være veldig lov. Men jeg tror også kanskje, to tips jeg tror...

igjen, dette er jo nytt for meg også, jeg vet ikke om det kan funke, men to tips jeg bare får inn i hodet mitt. Det ene er at jeg tror det er veldig viktig å ikke få han til å føle seg sett ned på. Jeg tror det er viktig da. Altså du må prøve å være sånn, ok, jeg respekterer at du mener de tingene her, og jeg også mener at det er viktig at du vet at det er fullt lov å ombestemme seg. Ok.

Det hadde ikke vært rart. Nei, nei. Akkurat som jeg også kan bestemme meg, ikke sant? Akkurat nå er vi uenige. Og så får vi se i fremtiden da. Det tror jeg er litt viktig. For å ikke gjøre det vanskelig for han, og eventuelt at han blir da... Innrømme at han ja. Innrømme at han har tatt feil, eller innrømme at han har skiftet mening, eller fått ny info, ikke sant? Gjør det enkelt for han å føle at det ikke er at han da...

Det er sånn som når du er barn, og du har vært sur for noe, og så skjønner du at det har vært urimelig. Så må du liksom bare stå i det, fordi du synes det er flaut. Ja, ja, ja. Litt den. Og så tror jeg også at kanskje da, og det er jo

på en måte å lure han litt, men prøv å kanskje diskutere disse tingene, sånn, ikke gå direkte på, ja, men Trump har jo voldtatt 12 kvinner, liksom. Men vær sånn, ok, men synes du at hvis man har liksom dommer på seg, kan man da bli valgt til, liksom, det her gjelder i Norge også, synes du man burde kunne stille til liksom stortingerepresentant hvis man har blitt dømt for voldtekt? Mhm.

å snakke litt rundt om det å være så viktig med Trump at det er akkurat han nå, eller at vi må prøve å snakke litt de etiske dilemmaene rundt det da, i stedet. Det kan være et tips til å diskutere det. Fordi ofte når det blir sånn, ja, men hva med Trump da? Det er Trump, ikke sant? At det blir, det er ofte en veldig sånn

at man prøver å gå litt bort fra disse navnene og disse menneskene, for det er ofte dem det er veldig mye følelser knyttet til og opp til, og prøve å diskutere faktisk litt. Og så kan man se da om etter hvert denne personen begynner å tenke, trekke litt konklusjoner seg selv,

Ja, men det er jo altså Hvis vi hadde visst svar på det her så hadde vi jo vært fred i verden Hvis alle kunne bare være enige om ting Hvis du skjønner Men det er jo mulig å overbevise folk Hvis de er overbevist Det er akkurat det Så det er vanskelig å endre meningen til folk Og det er også vanskelig å late som ingenting Hvis det betyr mye for deg Hvis det er ting som engasjerer deg Men som vi sier helt først, det er lov å sette en grense Det er lov å si det her går faktisk ikke For meg å snakke om Fordi da merker jeg at jeg ser litt Jeg synes mindre om deg, og du er broren min Og det vil jeg ikke, jeg vil ikke det

Men jeg synes mindre om det når vi snakker om de tingene her. Så ille synes jeg det er. Og så bare sette en grense der. Ja, og jeg er helt enig i det. Og jeg føler at noen ganger så kjenner man på en måte seg selv best. Og da er det lov å si til folk sånn... Jeg har jo gjort det noen ganger når jeg har vært på forspill. At jeg har sagt sånn... Ok, nå kommer vi inn på et tema. Jeg føler veldig mye sterke ting rundt. Jeg var på et forspill en gang hvor noen begynte å gå inn på at...

hvite mennesker opplever også mye rasisme. Hvor jeg tenkte sånn, dette kommer til å bli enormt dårlig stemning. Og jeg vet at hvis vi beveger oss inn her, så kommer ikke jeg til å klare å holde meg selv i tøylene. Så man kan si at kanskje er en svakhet jeg har da, men vi drikker også alkohol, ikke sant? Hvor jeg på en måte liksom sier, jeg er nødt til å si nå at hvis vi beveger oss inn på dette tema, så kan jeg ikke love at ikke jeg blir veldig følelsesladd.

og det kan skape dårlig stemning. Drama i gåsetegn. Drama i gåsetegn. Jeg anbefaler at vi nå bare bytter tema. Vi setter strek her, vi skjønner at dette... For jeg klarer ikke å stoppe meg. Å gjatte med, liksom. Å gjatte med. Nei. Eller å svelge kameler. Når vi skal i tillegg drikke pils, så liksom... Nei. Det kommer ikke til å bli lett, da. Og da kommer jeg til å føle ting som dere kommer til å synes er urimelig, at jeg skal føle så stert. Men det vet jeg kommer til å skje. Så nå må du velge.

Enten så må du tilate meg at jeg må få lov til å føle stert om disse tingene, eller så kan vi kanskje bare bytte tema. Hvor selvfølgelig vedkommende var sånn, jeg tror vi bare snakker om noe. Ja, det er ikke så viktig som oftest. Nei, det er jo oftest ikke det da. Nei, på forhold. Det er lov å si det også. Jeg føler veldig mye rundt det, og da må du, jeg vil si på deg på forhånd, da må du liksom, hvis du er så behov for å snakke med meg om disse tingene, så må du også godta at jeg føler mye om det. Ja, ja, ja. Ja, nei, det er veldig lov å bare si fra. Ja, ja. Nei.

Nei, vi går ut på det tipset der, Frida. Så håper vi at det hadde vært fantastisk hvis det endte med en nydelig prat og en god klem og begge helt rørt.

Når jeg har tenkt litt på det. Når jeg har tenkt litt på det. Ja, det hadde vært fint. Det hadde vært fint. Vi går ut på den, og så høres vi om ikke lenge. Og om ikke lenge, så er vi også 30 år. Kappeskål! Kappeskål! Kappeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!