Taler om et misforstått smykke, minner fra bursdag, og reflekterer om kjendiser og utseendepress.
08:08
En hjemløs periode har gjort meg både belest og bereist, samtidig som jeg reflekterer over TV-vaner og lydbøker.
11:30
Taleren uttrykker frustrasjon over lydbokinnlesere, samt sin preferanse for podcaster som beroliger, mens han reflekterer over ulike stemmer og lytteopplevelser.
16:24
I denne talen reflekterer taleren over smertefulle samfunnsdilemmaer, som urettferdighet i spill og presset fra kosmetiske inngrep.
25:08
Taleren reflekterer over utfordringer som kvinne i offentligheten og lengselen etter positiv anerkjennelse fra medmennesker.
Transkript
Lignende
Laster
En podcast fra Simpel. Er du sulten? Nei, jeg er lyden av en mage som har drukket melk og sitter på buss. Det skal jeg fortelle deg nå. Jeg hadde glemt at vi har ny jingle i podcasten. Har vi det? Ja. Så du vil bare ha det den ene gangen? Nei, vi har det. Har vi det? Ja.
Den er en ny jingle, overgangsjingle, den du lagde i statene. Men jo, hvorfor jeg fant ut av det, var fordi jeg fikk noen tilbakemeldinger på at vi var litt krasse når vi snakket om skal vi danse, og da tenkte jeg, det må jeg sjekke ut. Vi var jævelig krasse. Ja.
Men det er litt sånn det er med podcast. Man må liksom lage en holdning og gønne litt på det man føler på ting og sånn. Ellers blir det veldig kjedelig generelt podcast. Både bra og dårlig. Ja, og tilbakemeldingen var at vi også sa mye bra. Det var ikke noe krise, men jeg kjente at jeg måtte, når jeg hørte på, tenke
Denne satt vi på spissen. Så for dere som har hørt strekk om Skal vi danse? Stå for det. Jeg stopper. Da legger vi den du. Du kan ikke ha på deg de ringene hvis du skal drive og klinke de i bordet hele tiden. Klinke, klinke. Frida har fått seg en ny ring i hela. Den er veldig tung. Og de løy til meg. Den kostet 40 euro, noe jeg synes var litt voldsomt, hvis du skjønner. 40 euro fordi den skulle være sølvgående.
Gold plated. Ja, ikke sant? Så det vil si at den da kostet ca. 500 kroner, rett under 500. Og den var i sølv med gold plated. Den er ikke sølv. Så god pris for sølv med gold plated. Den er steel gold plated. Det ser jeg når gold platingen går av, og fingeren min får en slags grønn dur. Da er det ingen tvil om at de har løyet til meg i Grekeland.
Og det setter jeg ikke pris på. Det er bare litt kjipt siden det er favorittbutikken. Jeg kommer til å gå tilbake, for jeg skal dit nå i oktober i bryllupet til min far. Og hun kommer til å beklage. Jeg tror faktisk ikke det var meningen, for casen er at de hadde to steel-
Og silver. Og jeg tror jeg bare har tatt en, for jeg tok bare en ring og gikk bort til kassa og sa, what is this? Og da sa hun, it's silver, og så har hun mest sannsynlig bare trodd at det var silver. Fra silverstekket. Jeg tror det. Jeg tror dette er en åndest mistekk. Nei, så jeg skal gå tilbake og si, hi, I really love this ring, I've been wearing it everyday, but it's not silver.
And could I maybe get the silver one? I would love one in silver. Og det tror jeg du får da. Jeg tror det også. Kan du tilbake øredoblene dine i øynene? Se hva jeg har funnet. Se hvor blingd opp jeg er. I dag skulle jeg nemlig sette på en vaskemaskin, og da tok jeg shortsen jeg brukte i Hellas, og der fant jeg både de klissnye øredoblene mine som jeg fikk i bursdag av Elise. Hun visste at jeg digget dem. På bursdagen min tok hun de av seg og sa «De er dine fra nå».
Ikke sant? Ja, det var koselig. Så de henger i ørene nå, henger og dingler. Og ringen jeg fikk av deg i bursdag. The ring. Det lå også i lomma. Jeg hadde en følelse av at det var i lommen din. I en lomme. Bare fordi jeg trodde at man hadde hørt det på gulvet. Og så fikk jeg melding av...
eieren av huset som sa «There is no rings here, I'm so sorry». But there are sex cards. But there are a sex game på rommet til å åpne øynene. Jeg visste ikke at det var den sexy kinky bunken hvor jeg har tatt meg, men jeg har fått et spill av Linnea og Emil. Linnea Gukil. Nei, Emil Gukil. Er ikke de gifte? Myre Gukil, kanskje? Jeg vet ikke. Linnea Myre og Emil Gukil. Gukil Myre klinger bedre enn Myre Gukil, eller?
Jeg vet ikke om de har... Merge? Merge. Eller om de ikke har gjort det? Nei. De har jo veldig sånn på en måte tydelig navn. Og de er jo kjendiser i hvert sin felt, så de kan jo ikke ødelegge kjendiseriet. Men det gjorde Kim Kardashian. Kim Kardashian.
Kardashian West. Det er sant. Og det var kult. Det var kult. Men jeg husker noe Maria Haukos Storeng gjorde, og hun at Maria Haukos Maria Haukos Storeng. Fy faen, det klinga langt bak i der. Det var nesten sånn den trenden. Husker du det? De leser opp et random navn fra Facebooken din. Husker du Maria? Hun gikk ut av idol, fordi stylisten krøllet årene hennes. Ja, ja, det er legit. De synes jeg var støtt. Den beste
I Idol, kanskje noen sinne som har vært med En stemme av stål En stemme av stål Og hun er med, og hun er folkesfavoritt Og hun gjør det jævlig bra Og så kommer hun ut på scenen og ser ut som en sau Det er en permanent som er ikke Pem Men det har da ingen Det hadde alt Jeg tror ikke det ville hatt det utfallet i dag Nei, det var jo den tiden man sa til folk på Dishen Folk stemte mot, hva du sier Ja, men det var sånn på Dishen når vi var små på Idol Du har lykke, Pem er du
litt runde kantene, sånn var det jo. Ja, det var også sånn, du har stemmen, men jeg er usikker på om du ser ut som en post. Ja, de sa sånne ting rett ut, de sa jo bare folk går ned i vekt, og helt sånn der, sånn der, you have good features, but you're a bit chunky, og sånt, det var jo helt utrolig. Ja, nei, så det husker jeg var liksom, jeg husker det den dag i dag, jeg var noen av den sveisen.
Husker man hadde på en gul skinnjakke? Når du kjitter og spenner opp her. Jeg må ha filmet bildet. Maria Hauk og Storing. Og så et nydelig smil. Hun var veldig nydelig. Hun hadde hele pakka. Hun hadde hele pakka. Det var ingen film. Det var jo ikke heldig. Nei, det var ikke heldig. Se på håret.
Krøller? Søkte du krøller? Ja, det var det. Lykkene var noe gull. Husker det jo. Vet du hva? Dette skal jeg legge ut på kaffeskålbrukeren på Instagram. Og så skal jeg også legge ut den ene gangen jeg var modell. Og de lagde sånn på deg også. Og fikk den size-en jeg også. I ginger? I ginger. Eller rødt, sier man. Ja, mora.
Du kan gi hva du vil, for du er en kjæreste. Da har du pass, Øyvind. Det vil jeg skal ut for dere som er rett og slett for unge til å huske dette. Det var da virkelig en favoritt. Hun er jo fortsatt i dag en av Norges vakreste stemmer. Synger hun fortsatt, eller? Ja, hun er en artist. Det var sjokkexit. Ingen skulle tro at den beste gikk ut.
Men det var på grunn av håret. Og alle husker jeg sa det hjemme, ja, det er ikke rart med det håret. Det var jo helt sånn felles konsensus når man kom på skolen dagen etter. Ja, det var det håret. Rake på grunn av det. Hvorfor kom vi på det? Jo, det var etternavn. Hun ble midtet, tror jeg. Jeg husker det bak der. Men...
Emil og Linnea, de ga meg et spill. Jeg skjønte ikke koblingen i det helt tatt. Koblingen var at om Emil og Linnea hadde tatt hverandres etternavn, så kom jeg på en artist som hadde byttet etternavn, og det var Maria Haukens-Toreng. Å fy faen, det er random å komme på hun. Det er random. Jeg husker så sykt godt, når hun er en av de første kjendisene jeg fikk med meg, heter hun ikke det lenger. Ja. Og vi var med i min etternavn på enda. Ja, men...
Du vet ikke om de har tatt det av og med. Men de har laget et spill for par, for å bli bedre kjent. Eller kanskje ikke det, men for å komme inn i de dype samtaler. Spicerat? Ja, tydeligvis også. Fordi jeg har jo bare fått med meg, jeg visste ikke at det var det en gang. Jeg har bare fått med meg at det finnes sånne kort som man måtte spørre om. Ja, forskjellige ting da, som graver i litt sånn, var det en pappa-jente eller en mamma-jente? Skjønner du? Ja, ting i barndommen om jordskjeller. Jeg synes det.
Det dårligste spillet når du lader frem sånn. Jeg tror på at det er mye bedre. Men det er faktisk veldig gøy. Hvis man er sånn, shit, skal vi bare stille på noen spørsmål, så er det gode på en måte. Det er gøy, det er gøy. Og det er ikke et spill. Har du pappa igjen? Men i hvert fall, en mer conversation card. Ja, det vil jeg si. Tok jeg med meg en bunke til, fordi vi kom til å skjede oss på tur i Hellas alle sammen. Jeg tenkte ikke at jeg og Odd Malene skulle drive og gjøre det. Jeg tenkte du er på rom. Tok meg en bunke for alle, og så...
hadde jo vi så fulle bagasjer med hjem. Ja. De var så fulle. Og jeg hadde glemt å pakke den, og det var ikke en sprekk å putte den oppi. Så du sløyf. Og da tenkte jeg, den er uåpnet den pakken. Det er en gave til John. Det er en gave til han. Jeg sjekket ikke om de var kinky de kortene, men det viser seg da at det ligger en sekskort på rommet til meg og Oddne. Han var da, oh. Han hadde gått på Google Translate og oversatt dem. Det er så typisk. Hva er det for noe? Jeg sa at det var en gifti. En litt
En liten gift dit i handen. Ja, men det er bra. Da kan han kose seg med det. Men ringene var det altså ikke. De var med hjemme i lomma, og de har jeg på hendene mine nå. Og det viser seg at man får litt...
oppblåste hender tror jeg er varmen for de fysøren så store disse ringene er nå de faller jo av det er ikke sånn at jeg har raset ned i vekt etter vi landet å jo, nå har du styrt ned i vekt nei, jeg tror det er mye med varme å gjøre og sånn flyfinger og lite salt og mye salt i kroppen er noe med det mye opplegg når det kommer til esing, alle leger som hører på correct me if I'm wrong alle dere leger som hører på det er noe ganske lerde folk som hører på denne podcasten apropos lerd
Gå på dem. Jeg har tenkt litt på det. En god snarvei til å bli både belest og bereist. Altså lerd. Og være hjemløs i noen måneder. Det har jo jeg vært. Og da har jeg blitt veldig belest og bereist. Det er noe jeg bare har funnet ut. Jeg satt på bussen og tok meg selv i å tenke. Fordi jeg har ikke hatt noen sted å bo.
Bodde hjemme hos folk og vært på besøk mens jeg lette til leiligheter. Nå har jeg fått meg et sted å bo. Jeg skal flytte inn. Jeg har ikke fortalt det til deg! Du har ikke fortalt det til meg? Å, men jeg la det ut på TikTok, og du har liket den, så da trodde jeg at du hadde registrert det. Ja, men jeg liker jo bare automatisk. Du har ikke lest engang, har du? Nei, jeg har ikke lest hva du skriver engang. Ikke kom her og kom her. Jeg vet at du faen ikke leser alt jeg skriver.
Nei, jeg leser ikke, men jeg liker ikke heller. Ja, nemlig. Men jeg tenkte at du hadde lest det. Ja, fortell. Uansett, når jeg har fått et sted å bo, som jeg snart flytter inn i, og da begynner alle disse tankene å komme om hvordan det har vært å ikke ha hatt et sted å bo såpass lenge, ikke sant? Ja.
Og det som har vært her, er at jeg ikke har hatt noe tilgang til TV, og ser på hva jeg vil på TV. For hvis jeg har sovet hos deg, så har jo ikke jeg bestemt hva vi skal se på på TV på en måte. Det gjør man jo ikke. Og hvis man er på besøk hos Elisa, har jo ikke bestemt det heller. Og jeg vil jo ikke holde noe våken med å sitte og se på TV. Du titter litt inn i andre slinn. Jeg titter litt inn på hva andre ser på, men da blir det til slutt bare ingen TV-titt, egentlig. Fordi man gidder ikke det. Man vil bare se på det man selv vil se på på TV. Så blir det at man er mye på rommet sitt, eller der man er, ikke sant? Ja.
da ikke har tilgang til TV og dermed lese bøker eller høre på lydbøker. Plutselig blir man belest helt uten å ville det. Ikke sant? Det er en fantastisk måte å bare bli litt smartere. Så hva er det du har lest nå? Se,
Jeg har lest så mye at nå har jeg fått, jeg tror den måten har jeg lest fire-fem bøker, men jeg har også hørt. Og jeg har da funnet ut at jeg har sterke meninger når det kommer til hvem som leser inn. Det ødelegger hele boka. Når de har for mye innlevelse, og det mener jeg, jeg ville ha en litt nøytral stemme, så liker jeg at de gjør til stemmene sine perfekt mengde.
Ja, så det er fortsatt den stemmen, men de bare har en eller annen knekk som gjør at det tydeligere at det er en ny karakter. Den jeg hørte med deg på stranden, han var fantastisk, briljant lesestemme. Han føler jeg har hørt mye før. Han tror jeg er en av store, jeg vet ikke mye om sånt, men jeg tipper han har store miljøer. Det er litt rart at ikke de er kjendiser, for det er jo sånn, pappa har de på fornavn, han hører ikke på bøker hvis de ikke har lest inn av den og den og sånt. Ja, lest av hvem? Ja, han er veldig opptatt av det.
Og det har jeg blitt nå. Nå har jeg begynt å skjønne det. Fordi jeg vil at når det er en mann som skal være en jente, så vil jeg at du skal gjøre litt rand sånn her, men bare litt rand. Ikke, åh, ikke sant? Tenker vi nå blir en dame. Hva har du prøvd? Og sammen når det er en dame som leser inn, så vil ikke jeg tro at hun...
Jeg lurer bare på hvor... Jeg sa selv om det blir for mye. Vi skjønner det med en liten nyans i forskjell. At du bare går den litt ned, og nå har han... Og jeg har også da følt... I det siste var jeg prøvd å bryde meg på litt vanskeligere bøker som jeg har slitt med å lese før. Man har lyst til å lese en bok, så kan det være ganske vanskelig å lese en bok. Rett og slett fordi at du tenker på andre ting, og må stimulere deg med to ting samtidig mens du leser.
Så de tyngre bøkene jeg brydde meg på tidligere i livet, har jeg bare gitt opp rett og slett fordi det tar for lang tid, og jeg kommer ingen vei. Så jeg tenkte kanskje lydbok, for da kan jeg gjøre andre ting samtidig. Så jeg prøvde meg på det da. Og jeg merker at spesielt sånn gammeldagerbøker, når da leseren skal være...
Gjør det bra! Gjør det dratisk sånn. Med en sånn gammeldager måte å snakke på. Jeg hater det. Jeg får grøssninger, liksom. Og det ødelegger hele boka. Jeg tenker litt på det, da. At jeg ville si det. Har du enig? Det er bra, det. For meg er det også viktig, den som leser, ja.
Det er som en podcast du skal sove til Jeg vet at Erland Stenar ikke vil være en sovepod Men sorry, det er det, dere har mørke stemmer Det er sovepod, og det er sånn Det er rolig Perfekt å sove til Bære med veier kan sove til det også Men det er litt mer sånn I stemmene deres, hvis du skjønner Litt mer, men det er ofte bra å sove til Jeg tviler på at vi er en bra sovepodkast Går alt for fort, og det er alt for hysterisk Galt mye engasjement Med høy pitch Rett og slett
Ja, så begynte jeg bare å tenke litt på det. Jeg hører ofte på podkaster for å sovne, og så kommer det en skifteropodd, og da våkner jeg. En gang det kommer damepodd. Bare fordi det er som om min hjerne tar inn det og våkner. Alarm! Alarm! Men som skravler, det er vanskelig. De sier ikke noe viktig uansett. Det er bare å sove til. Men så kommer det en dame, og vi må høre hva som skjer.
Og jeg begynte å tenke, jo mer jeg dømte disse innleserne, jeg tenkte at vi er faktisk i samme fagfelt. Ja, vi er det. Vi er på lyd. Vi holder på med audio. Audio på fullt. Og vi leser, og vi preiker, og holder på. Vi gir audio inntil. Så han ene, jeg var på en date med en gang, sa til meg etter døyten, og jeg har blitt gammeldagt, jeg bare synes det var veldig gøy, jeg kom på det nå. Og siden dette er digresjonspodden i dag. Ja.
Så tenkte jeg kunne ta det. Jeg var jo på date med han, husker du hva han kalte? Seileprinsen? Ja. Ordentlig hyggelig fyr. Det blir aldri noe date nummer to. Fordi han gikk fra seiling. Å, nei, nå var det dårlig vær. Skulle vi dratt på Hopperslott? Nei. Opp til Polinepark. Ja, var spesiell. Veldig mange hadde digget det da. Ikke du. Ikke på date to? Ikke.
i det hele tatt er en anti- din type ting å si, ja, la oss gjøre det. Det er boman. Ja, og det skjønte han, fordi han sa, nå har jeg fått ny audio i Intel, og jeg trekker tilbake det røst trampoline park-forslaget, og legger seiling på bordet igjen.
Det var morsomt. Jeg er enig. Jeg ble litt selvbevisst i all mitt hat og grøssning over de dårlige innleserne. Men det skal damene ha. Det hender at damstemmer ikke liker så godt. Helt greit nok det. Men jeg vender meg fort til dem, for det handler mer om personlighet. Det var litt irriterende lyd, men så vender du deg til dem. Men det er
ingen damer som drar på som menn som drar på med sånn der skuespill på den der jeg snakket med jassen og jeg har hørt at du ikke har det det er bare menn som gjør jeg tror de koser seg, men det er et helvete å høre på for å spille ut masse karakterer de har i hodet jeg får noe opplegg så jeg bare blir litt selvbevisst det kan godt være at det er ganske mange som føler det
men også at de hører på en podd og så glir det over i oss og så er det sånn, skulle gjerne egentlig hørt på denne gode boka holdt jeg på å si, innholdet deres men fy faen, så vi får prøve å flotte oss litt til
Ja, vi prøver å dempe oss litt og være behagelige og myke inni ørekanalen. Ja, det er skjønnelig. Men jeg blir lest og bereist i hvert fall. Har du sett på spillet? Nei, det er masse ikke-kjendiser. Det er en ny sesong, og det er ikke-kjendiser som er med. Og jeg tenkte, hvorfor ikke ta en titt? Og det eneste som slo meg, altså jeg må bare innrømme at jeg gråt av første episode.
Og du gjorde det? Ja. Og det er ikke fordi det var, jeg vet ikke, det kan hende det blir spennende sesong, jeg har ikke noen favoritter nå. Jo, det har jeg jo. For det er altså da en som heter Simen.
Simen Bonevik, barnebarnet til Kjell Magne Bonevik. Han er med, han er politiker, han er for partisentrum. Kjenner ikke så godt til politikken de fører, men det er jo irrelevant. Han kom i hvert fall inn der, og bare tok hjertet ditt, Frida. Åh, han tok hjertet ditt? Er det sant? Ja, han var bare. Du kjenner at denne versjonen er bare god. Åh.
bare god og kommer inn og sier jeg er her litt for å bevise til vennene mine at jeg er ikke domsnill jeg er snill, men jeg er ikke domsnill og så stemmer alle han ut og det er ingen av ingen grunn, det er bare for de som ble det du vet, første gang tilfeldig, alle passer på seg selv og plutselig kommer det navnet opp og alle er sånn ok, skjønner du? og alle stemmer ut han og bare det, når hans navn kommer opp og han står der
Og har virkelig bare vært sånn... Og det var bare så vondt. Hjerteskjermet. Og det var så...
Det var også et så utrolig godt bilde på samfunnet vårt, skjønner du hva jeg mener? Ja. Ja, det er jo bare et spill, og jeg er veldig for at man skal spille spillet. Men her var det jo en som til og med hadde samme dag sikret seg masse penger, og de hadde muligheten til å stemme ut ham. Og så stemte de ut, stakkarsen, han hadde fått null kroner. Han hadde null kroner. Og han var bare den snille. Og han var bare den snille. Ikke bondevik. Han var han som ikke kom til å juge uansett. Og det var bare så utrolig vondt, altså.
Det hørte skikkelig vondt ut av. Vet du hva jeg gjorde da? Jeg gikk rett inn og følte ham på alle sosiale mediekanaler han har. Som en trøst. Som en trøst. Som en plasser på såret. Og jeg håpte liksom alle andre som stod på gjorde det samme, så han i hvert fall kunne liksom få masse følgere den dagen da. Ja, han følte tilbake, så det ble en follow for follow.
Jeg digger det. Så hyggelig det er, Øyvind. Han sa også bare sånn, jeg kom inn hit for dere kona mi stolt, og lillebroren min synes sikkert det er så kult at jeg er med her, og nå ryker jeg meg en gang. Men nå kommer han til kjelleren. Han kommer i kjelleren. Ja, men da er det mer TV på han. Det er det. Apropos TV og alt det der. På vei hit så jeg en dame rett etter facelift med bandasje rundt hele ansiktet. Aldri sett før i virkeligheten. Tok du bussen liksom?
Nei, hun gikk på vei med moren sin som holdt den i hånda sin her, eller datteren sin da. Straight out of facelift. Nei, rett ut. Hun gikk ned her på gata og ble holdt i hånda, og hun var så strekt som det går an å være. Man blir jo det rett etterpå, jeg har sett på internett, så man blir sånn, ikke sant? Og hoven, og øynene, og blodutredelser, og sånn bandasje rundt hele her. Og jeg hadde en ganske interessant samtale med mamma om... Facelift? Nei.
Nei, men litt om at det er enda godt at vi lever i en tid hvor feminismen har vokst i takt med kosmetisk inngrep, på en måte. Sånn at vi på en måte ikke nødvendigvis alle benytter seg, bare principielt benytter vi oss ikke så mye av det, hvis du skjønner. Som vi kunne gjort hvis vi var litt mindre likestilt, hvis du skjønner. Og begynte å snakke litt om det, fordi
At menn begynte å kjøpe sånn facelift i damene sine. Nei, jeg mener bare rent sånn, egentlig bare fokus på verdien som kvinne, at du kan ha mye mer verdi enn å være en hott kone, ikke sant? For alle er det bare en generasjon over oss. Så er det en motstridende følelse i kvinner, at det er sånn de også vil ikke gjøre det, på prinsipp på en måte. For det er det som er litt, jeg snakket med mamma om det her, det er litt unikt i forhold til dems generasjon, og er åpenbart unntatt fra alle ting, og miljøer og sånt, men ofte så er kvinner av den 60-talls generasjonen, de er
veldig sånn... Det var jo ikke en greie, mamma sa det, men det var ikke en greie å gå uten sminke, for eksempel. Eller sånn som dere gjør, da. Da lurte vi på om de var syke, liksom, hvis en venn møtte opp meg bare...
er du syk liksom det var jo veldig sånn, man sminket seg mer og man dolla seg mer og man var litt mer 80-tallet var jo veldig det kommer spesielt på generasjonen da på miljø, for det var jo også det generasjonen som var motpolen til det jeg vet det, forklare det der jeg sa alt har unntak, men det var en, som det som vi ser på sånn populært nå da, det er jo veldig sånn clean, natural girl, hvis du skjønner det finnes jo unntak fra det jo, men det som var veldig populært da var jo 80-tallet, de som var ungdommer på 80-tallet var jo stort hår
Mye sminke, pene Barbie-dokker, pene, tæne, tynne, blonde, alt det der. Snakket vi litt om det, og så sa jeg, herregud, det var enda godt at det ikke var så vanlig med botox og filler som det er nå. Da? Da hadde det vært helt stappfulladet alle sammen. Ja, det hadde vi. Alle.
Alle vennene mine er sånn der, fordi Hvor mye solarium og sånt de tok før, for eksempel. Hvis det var så normalisert som det er for dere, for dere må jo virkelig liksom ha en slags moral, på en måte, hvis dere skal prøve å stå imot, hvis dere skjønner, eller for dere selv da, ha en slags prinsipp på det, eller et eller annet, for det er så vanlig. Det er jo ikke noe sånn,
du blir ikke sett på som en raring hvis du går og tar botox, det er helt normalt, ikke sant? Men da ville du blitt sånn, oi, du er litt ekstremt opptatt av utseende, ikke sant? Det ville vært litt ekstremt. Men du sa, hvis det var så normalisert som det er for dere, på min generasjon, når vi var ungdommer da, så tror jeg vi hadde sett helt syk ut.
Og det var bare en veldig morsom tanke. Det er en gøy tanke, jeg er enig. En gøy tenketank. Og det tenkte jeg på når jeg så hun, for hun var jo med datteren sin. Og så tenkte jeg akkurat det mamma hadde snakket om. Så hun var liksom med seg sin ungdom på 80-tallet. Og datteren gikk uten sminke. Ja.
Det er veldig gøy. Så tenkte jeg, ikke sant? Der ser man det. Der ser man det. Apropos tenketank, Frida. Du og jeg var jo hellas. Åh, uff. Ja, ja, ja. Og vi skulle, altså... Nå hadde vi lagt oss til rette. Vi hadde hatt en så dårlig morgen begge to. Og det var bare... Dritt på dritt på dritt på dritt. Ingen ting klaffa. Fuck det her. Nå skal vi kose oss. Det er ny episode av Erlend og Steinar i dag. Thank god. Og dagen før hadde vi sagt...
Altså, Erlend og Steinar, tror du de vet at vi snakker så varmt om dem? Vi gikk jo på videregående med Steinar, men vi har jo ikke noe kjennskap til han i dag, vi har ikke noe kontakt eller noe sånt. Men allikevel vet vi hvem vi er og hilser, liksom. Men ja, tror du de vet at vi snakker så varmt om dem? Vi konkluderte nei, vi tror ikke det. Vi tror ikke de vet at vi finnes en gang. Og så sa vi... Det er så jævlig gøy det hadde vært da på ferie med Erlend og Steinar.
Da hadde vi ledd og ledd, sa vi. Fordi vi satt på ferie, og vi hadde vært sammen i en og en halv uke, satt på middagsbordet, og så var det sånn,
Ja, litt skraltent i samtaleboksen holdt jeg på å si. Ja, vi kjede oss litt. Ja, vi kjede oss litt, og da var vi sånn, noe som hadde gjort det gøy her, hadde jo vært å ha to komikere, og tenk om Elina Stendal hadde sittet ved den middagen her, da hadde vi ledd da. Da hadde vi ledd, og vi hadde ledd. Og vi liksom snakket sånn om dem enda mer, og vi var sånn, å ja, se det for deg, og jeg bare, å der hadde vi tatt å diskutere politikk, og ja, og det og det. Å, men det hadde kanskje blitt litt karolant der. Ja. Vi levde oss virkelig inn da, hvor morsomme reisekompanjoner de sikkert hadde vært.
Og så er det kommet en ny episode, og vi tenker, shit, digg, da kan vi legge oss på stranda, høre den, og bare zone ut av dritten vi tenker på nå. For da tenkte vi oss på mye sånn, det hadde vært mye drittkommentarer til meg, og du stod i masse stress, og det var liksom dritt. La oss på stranda, satt på Erna Steinar, og tenkte, ah, og der ble Øyunkrog nevnt.
Ja, og det hadde vi også sagt dagen før. Vi sa sånn der, åh, vi nevner det hele tiden, vi er aldri blant dem, vi kommer nok aldri til å bli nevnt av dem, navnet vårt, liksom. Og så bare dagen etterpå så hører vi navnet ditt, og da ser jo jeg og deg på hverandre i glede. Nå blir du nevnt! Vi vet hvem jeg er! Og vi ser på hverandre liksom sånn, åh! Åh!
Og så, mind you, virkelig den dårligste dagen ever. Nå skal vi kose oss. Og Øyund Krog nevnes av Ærlen Mørk. Og så sier han følgende. Jeg synes det er synd for deg. Vi skal snakke om valgdekningen, da. Er det det samtalen om? Så sier han følgende. Ja, og så er det jo, man kan jo søke penger om valg, det er så rart det er. Fordi han, senere i podkassen, tar en utrolig klein...
samtale med Dan Birchoy, som det viser at han har på en måte tatt litt ære for tidligere jobb Erlend Mørk har gjort, og skrevet at i en søknad til valgdirektoratet om å få penger. For å smiske til seg penger har han brukt Erlends arbeid. Og så i denne historiefortellen skal vi fortelle om det, skal jeg forklare litt valgdirektoratet, der kan man søke penger
Som den podcasten som Øyvind Krog har jo fått mye kritikk for det. Rettmessig så. Som jeg for øvrig er enig i. Ja, jeg er Stine Enig. Ansiktene våre så på hverandre, for det her gikk så fort. Den setningen var kort. Det var veldig kort, og det gikk veldig fort. Så han sier, Øyvind Krog, vi ser på hverandre, men glittrer øynene. Og på ett sekund så bare slokkna ansiktet til øynene. Og jeg bare tenkte...
Og det var den verste dagen dette kunne skje. Og i går lo vi å dagdrømte om å bli nevnt, og så blir du nevnt. Vi virkelig manifesterte, men vi bare glemte å si at... Noe positivt! Ja, det blir nevnt! Positiv forstandtak! Så da blir det ikke så skyldig over resten av episoden, altså. Bare fordi det var allerede... Lokket var litt fylt opp med folk som stilte seg kritisk til deg, og stilte seg bak kritikken du får. Ja, det var også litt sånn...
Og så litt sånn, ah, hvis du bare skulle touche innom det, så kunne du like særlig ikke... Var dritig. Kan du like særlig være dritig, fordi du kan ikke si jeg er enig i kritikken, hvis ikke forklare hvorfor. Altså, jeg er fastlytter! Det var bare en bisetning for ham. Jeg er en rød slitter som skal høre på, og jeg får ikke engang forklaring! For ham var det helt viktig, det var en kjapp forbisetning. Jeg er enig i det. Og det var bare, ja, det var hjerteknusen da, så vi var sånn, ja, ja, for all del, det var bra. For det første fikk vi helt totalt lattekappe, og så...
skal jeg innrømme, jeg følte en tåre gjorde du det? det så ikke jeg men det var ikke fordi det var et glass som allerede var virkelig i veranden men jeg tror det bare var at det jeg var endelig sånn det er litt den der spesielt når man er i et så lite land som Norge og man er liksom en profil og man finner jo ofte andre profiler man tenker sånn, ok, men du synes jeg gjør mye bra jeg synes du velger mye bra jeg kunne også på en måte åpenbart
rett og slett kritikk mot noen ting her og der, men så er det sånn, åh,
Hvis jeg noen gang står i noen stormer, så hadde det vært veldig hyggelig kanskje å få et støttende ord. Det betyr veldig mye av de som... Som man respekterer. Ikke nødvendigvis denne stormen, men bare generelt. Jeg får jo enorme mengder hat av menn, og snakker mye av de samme budskapene jeg vil si Erlend Mørk egentlig sier. Og da er det bare skipt at når du først skal nevne meg, når du først skal trekke frem en kvinne som blir brutt ned, eller blir angrepet konstant for å tørre å ta plass,
så skal det være at du sier deg enig i kritikken. Jeg skjønner at det var akkurat denne kritikken. Ja, ja. Men jeg er liksom ikke så... Det var bare litt sånn... Nei, det var bare sånn... Jeg kjente at jeg ble litt sånn... Oh my god, skal det noen gang seriøst være en mann i det offentlige rom som
som sier noe fint om meg? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror ikke det. Så det tror jeg vi bare legger helt på hylla. Det er håpet der. Så kan det heller bli positivt overrasket, tror jeg. Ja, og det er fullt lov å være enig i podden. Det driter jeg jo i, liksom. Det var bare så gøy at du hadde vært hele dagen sånn, åh, fy faen. Det er så mange som stiller seg bak kritikk og aldri noe ros å få. Og så gikk det liksom...
et sekund, og så var det liksom de vi ser mest opp til i denne verden, i den jobben vi har, som vi synes er helt rå, liksom, å nevne navnet ditt, og vi blir liksom fylt med entusiasme. Det var bare det som var så komisk ved det. Og så var det sånn, og jeg også faktisk er helt enig i at hun, det var tur å teste, og da lever vi sånn, no, no,
Men på flyet til Hellas, faktisk. Jeg har jo en annen person. Jeg synes jo begge, både Erlend og Steinar, er jo veldig høyt oppi folk jeg synes er veldig morsomme i Norge. Jeg har Martha Leivestad på den listen. Jeg har forskjellige folk på den listen. Og kanskje helt øverst på toppen, så kroner Morten Ram. Morten Ram, ja. Morten Ram nevnte meg også i en podcast på vei. Ikke noe med meg å gjøre. Han...
Det var vel et land som hadde litt dårlige regler, så han har ikke noen sånne der snorre, regn eller øyn, kroger, borti der som kan si fra. Ja, det er jo halvveit positivt. Ja, det var liksom ikke...
Det var ikke negativt. Nei, det var i hvert fall ikke negativt. Jeg må også fortelle litt her, vi tåler jo at nå er vi helt ydmyke her, men hva vi faktisk trøstet oss med, det var at jeg sa for hun sa, eller liksom, det var litt typ da, og så var vi sånn, ja, herregud, vi hører ikke på det, så gikk det litt tid, og vi var liksom stille, og tenkte litt på tingene våre, og så sa jeg, jeg følte en tåre, og så sa jeg, men Steinar, så sa jeg ikke en i dag, og så sier hun, nei.
Nei, det er sant. Og så ser vi på hverandre, og så sier jeg, jeg ser for meg at hvis Steiner hadde fått litt mer rom der, så hadde han mest sannsynlig vært uenig. Og det så jeg unn for seg. Og måten vi da smilte som om det var en sannhet. Ja. Og vi fikk så lett til. Og vi satt der og var sånn, jeg lover deg Steiner hadde vært så jævlig på vårt lag.
Nei, men vi må fortelle oss noe da. Så det funket der og da, og det funket så mye at vi følte på en ekte glede av fantasisen der i år. Det stemmer, og vi bestemte oss, fuck it, nå hvis universet skal fungere sånn her, at vi kan ønske oss ting, bare at vi må være mer spesifikke da, vi kan ønske oss vi vil ha en evnelse, vi vil ditt og datt,
Så må vi ønske oss mer Så da tok vi rett og slett, dro hjem Fant skjævære ark i kjelleren til John Gikk og kjøpte fargestifter på butikken Fargestifter til Og satt oss ned på The Bear Bar Med en frozen daiquiri vær Mango flavor Tente telis Og så
sketchet vi opp drømmelivet. Snellas drømmeliv. Ja, Snellas drømmeliv. Øyens drømmeliv. Og med fire kategorier da. Og så delmål, eller ikke delmål, vi hadde mål og...
Handling Handling var så bra Mål og handling Alle målene vi har innenfor hver kategori Og hvordan vi skal handle for å få det målet Nemlig Og det var bra Det var allerede Det begynner å manifestere seg Du har et hjem Fortell Det er så mange ting som allerede har gått i oppfyllelse der Altså
Det er helt utrolig. Det er noe magisk der nede. Det er å bare komme seg på en bear bar og ta en frozen downy. Så ordner det seg. Og nesten hver gang vi manifesterer noe der nede, vi er ofte der i litt sånne unntaktsfilstaner. Når ting er litt trått, så tar vi en tur til syden, ikke sant? Det er bra. Med en irish koffer der som de der damene bare har til bølger.
Uansett, så drar vi jo ned dit og ligger på bademadrassen og dagdrømmer om hvordan livet kunne vært litt bedre, og hvordan vi skal ha det neste gang vi ligger på bademadrassen, ikke sant? Og hver gang blir det akkurat slik, så det har nesten blitt sånn at jeg har blitt litt redd for ting man ønsker seg. Man sier det, ja. Ikke ønske deg å bli nevnt i podcaster, i alle fall. Nei, ikke gjør det. Nei, ikke gjør det. Da var du...
For tenk så mye vi koste oss med tanken på at vi var på ferie og lo oss i jern. Nå vil jeg ikke det lenger, for nå ser jeg for meg krangling. Nå ser jeg ikke for meg latter og sang. Så man må være be careful what you wish for, because you just might get it. Og det, Frida, skulle du si noe mer? Jeg skulle si at jeg hadde fire kategorier, og det var da bosituasjon,
personlig økonomi, karriere og skapelse, ikke sant? Og nå er jeg ved å oppnå i livet mitt. Og på bosituasjon, så er jeg nesten allerede ting ting ting, altså. Ting ting? Ja. Fordi nå skal du flytte? Jeg skal flytte inn i et lite hus. Mind you, det er ikke lite. Jeg sier lite hus. Det er digert, Øyvind. Ja, hvor stort er det? 146 kvadrat. Herregud. Det er fire soverom. Nei, slutt da. Du har gjesterom? Jeg har gjesterom, og
Benjamin har et musikkstudio og jeg har et malestudio så vi har to soverom så et gjesterom et soverom til meg og Benjamin og så to studioer nede i kjelleren da og så digerstue og vaskerom og boder altså det er så mye jeg kommer til å være redd på natta vet du bare vent vi gleder oss så mye så nå skal vi liksom bare når jeg begynte å finne
Ja, og det var det, og det gikk så kjapt. Jeg fant dette huset når jeg var i Hella, så avtalte jeg en visning, og så fikk vi begge egentlig en følelse at det blir nok der. Ja, der blir det. Og så kom jeg dit, og ja, det er jo klart at jeg er jo enebakking jeg, ikke sant? Ja, og tvilende vesentlig da. Ja, og jeg er enbakking, så jeg kjenner andre enbakkinger fra ekte enbakkefamilier, ikke sant? Så vi kjenner jo hverandre. Så jeg hadde jo ikke sett han på mange år. Han som da leide ut? Ja, han er tre år eldre enn meg, men ja, jeg kjenner noe liksom litt rand perifælt, så jeg var jo sånn, hei, hei.
Vi er fra samme gate, vår familiehjem. Vi er vokst opp i samme gate. Så det var veldig interessant, og veldig koselig, og da fikk jeg en god følelse inni meg, at det er noe trygt med å leie av noen man har kjennskap til. For da blir det med en gang sånn, jeg er ikke redd. Her er jeg liksom sånn, du tuller ikke og tøyser. Det er ikke noen skletter i skapene her. Og det følte sikkert han også, at det er litt trygt med en familie man har kjennskap til. Det er jo i å ta. Ja, så det var hyggelig, og jeg fikk en god følelse, men han skulle ha fem annerledes
andre påvisninger etter meg, som vil si seks visninger. Så jeg tenkte, kompetisj! Ja, jeg tenkte kompetisj, men jeg hadde en god følelse, altså. Så fikk jeg en melding da, hei, hei, vil du bo der, ikke sant? Og jeg bare, ja, det vil jeg. Pam, pam. Betalte posten, boom. Jeg bare lokket det med en gang, sånn at det var sånn, jeg kan ta frem av det huset her igjen. Nå skal jeg bo der. Hva har du gjort? Jeg har alltid gjort det, jeg flytter inn om 14 dager. Og da har jeg, altså...
Et hus i skogen? Ja, for da flytter jeg ut, så da flytter jeg til deg. Ja, kom, kom. Jeg har gjesterom, og da blir badet mitt totalt rennord. Ja, da har jeg gjesterom og hele pakka jeg. Herregud. To gjesterom du kan ha med deg enda flere. Jeg tenkte at nede i kjellerstue, der da, så jeg tenkte kanskje at nede der kan vi jo lage en sånn hjemmeski nå.
Åh. Ja. Wow. Det blir det ultimate. Dere elsker jo kino. Vi elsker kino. Og det blir det ultimate inne høststedet, hvis du skjønner. Det virker. Og der ved siden av er en liten damm. Så der sånn ut av vinduet mitt så er det en liten damm. Ja, nei, det er så utrolig idyllisk at Halle kunne vært godt nok, altså. Ja, visst. Men hvem skulle tro? Det fikk jeg, altså. Jeg skulle tro. Ja, jeg skulle jo litt tro, ja. Men jeg fikk dette huset til samme pris som jeg ville fått en 30 kvm leilighet i byen. Da hadde du vært...
jævlig heldig hvis du fikk 30 kvadratprisen i byen. Jeg tenker nesten 20. Nesten 25. Men det er på det nivået. Jeg føler virkelig jeg har skutt gullfullen, og nå skal jeg gjøre det så koselig der. Juhu!
Gleder du deg til å bygge litt hjem? Jeg har jo så mye fine ting. Jeg er jo en person som er veldig glad i tingene mine. Jeg er veldig glad i ting. Å ha ting rundt meg. Og nå har jeg ikke hatt ting rundt meg på, ikke så lenge, men siden juni. Og jeg merker bare sånn, jeg gikk og så opp i eskene mine i går og var sånn, åh, tingene mine, åh, jeg har så fine ting. Jeg gleder meg til å se de ute igjen, tingene mine. Ligge ute. Ikke være i boks. Det gjør meg veldig glad. Ja, det skjønner jeg. Så nei, gled meg innmari! Ja, det skjønner jeg. Ja, fordi da...
Du sa en ting i sted. Du sa, bli careful what you wish for. Because you just might get it. Nemlig. Og det er faktisk min... Nye kod. Nei, det er en tanke jeg har hatt mye i hodet det siste. Etter denne likestillingsdebatten har fått kjørt seg. Be careful what you wish for.
Because you just might get. Fordi etter jeg sto frem i VG, sammen med Passar og Frøya, så har jeg sett i kommentarfelt, fått noen meldinger, men mest bare takk skal du ha. Men noen meldinger er kvinner som er veldig opptatt av at, ja, men hva hvis jeg ville være hjemme med barna? Og der er jo det som jeg, det er misforståelse her, tror jeg. Det kan du. At det er...
ingen som ønsker å jobbe mot at du skal ha valget om å få lov til å være hjemme med barna dine. Og jeg opplever at det er også en litt sånn mangelfull forståelse eller mangelfull kunnskap om historie. For det er ikke sånn at det har noen gang i historien til Norge vært enkelt at en familie har syntes det hadde vært enkelt å klare seg med en lønning.
Sånn har det aldri vært. Det har aldri vært lagt opp til at det har vært enkelt at en av foreldrene skal være hjemme med barna. Det har vært veldig vanskelig. Det har vært enkelt hvis du har vært veldig rik. Og sånn er det i dag også, at hvis du er rik og privilegiert, så er det mulig å få til. Men det er ikke sånn at det noen gang har vært enkelt, og vi har hatt en politikk som har gjort det veldig enkelt før, at mannen har hatt en, liksom, at
At økonomien har lagt opp til at det har vært ganske enkelt for mann å forsørge en hel familie, uten at kvinnen også har bidratt til forsørgingen. Det har aldri vært enkelt, og det er litt det jeg føler at de nesten tror, at vi har tatt fra dem det, eller at feminismen har tatt fra dem det. Men det er ikke noe som har blitt mulig å ta fra dem det, for det har aldri eksistert. At før i tiden var det veldig enkelt for kvinner å velge å være hjemme,
økonomisk også. Så det er bare, vær litt forsiktig med hva du ønsker deg. Fordi hvordan skulle da økonomien i dag fått til det? Og så selvfølgelig vær forsiktig med hva du ønsker deg, med tanke på at du da, selv om du stoler på mannen din nå, eller selv om du ser for deg et liv som ville vært bra når du var avhengig av din manns økonomi, så viser jo også historien at det
Ikke det lureste alltid. Ikke er lurt. Men minner du du har en hell of en arv som kommer inn, kikker inn snart da, ikke sant? Da er det fantastisk. Da kan du slappe av. Det er det jeg mener. Hvis du er privilegiert, så gjelder ikke disse maktstrukturerne, da er det ikke deg vi snakker om. Det er ikke deg som vil da sitte i saksa. Det er jo det som det er på en måte å sitte og snakke om politikk som legger kjeppere hjulene for deg, som er veldig privilegiert og kan ta dette valget.
Det er vel litt skip hvis man... Eller er det en misforståelse hvis du ser at akkurat den politikken du prøver nå å angripe gjør at veldig mange, og flesteparten, av de sikrer seg sin egen økonomi og sin egen frihet? Ja, ja. Så jeg vet ikke, altså... Det er alltid sånn at man skal diskutere så voldsomt for ting som ikke...
angår dem, hvis du skjønner. Når det kommer til penger er det alltid den største elefanten i rommet. Med kunstskoledebatter også, så er det alltid folk fra kjemperike familier som argumenterer for at det er et utrolig ikke-problem å ta seg et studielån på 400-500 000 med en kunstutdanning. Det er ikke noe problem. Nei, det er ikke noe problem for deg, men det er jo et problem. Hvis du bare er flink og tegn og er fra Ytre-Enebakk med to håndverkeforeldre, så er det et problem. Det er ikke mening, og det er alltid de som
som er mest sånn, nei, disse reglene burde vi ikke ha, det er de de ikke kommer til å gå ut over. Ja, og det er, det er det også, ser jeg også mye sånn, jeg har lyst til å ha hjemme barna mine. Er det flere som kommenterer under oss, er det sånn, ja! Ja, hva er det da? Men,
Men da må du jo også se at det er jo også likestillingspolitikk. At man kjemper for for eksempel lengre permisjon, lønnet permisjon. Kjemper for at kvinner skal bli satt på alvor i det de sier i forhold til at de ønsker å være lenge med barna sine hvis de ønsker det. Det er jo også politikk, men dere kan ikke ta fra menn rettigheten til å være med sine barn igjen.
Vi kan ikke innskrenke et skjønn sine rettigheter for å utvide det andre hvis de rettighetene fjerner dem helt. Åpenbart må noen steppe til side for at andre kan få plass hvis de allerede har mer rettigheter. Men nå kommer det til at
men også skal ha retten til å ha fri med sitt barn. Og ved å si at ikke det blir stadfestet i loven, altså en rett, så fjerner dere jo rettigheten deres. Ja, det er det. Hallo! Men jeg har fått mye tilbakemelding om at du har ikke barn, så du vet ikke hva du snakker om.
Og det er åpenbart et helt legit argument. Men det blir også veldig vanskelig hvis ikke jeg som kvinne skal få diskutere likestillingspolitikk fordi jeg ikke har barn. Da kan jo aldri menn noensinne gjøre det, fordi de kan gå til gravide. Det blir jo også sånn, det handler jo ikke om at du
skal ha definisjonsmakten. For jeg synes hvis noen skal ha det, så burde de kanskje ha barn. Men det er en diskusjon. Du må jo få tanke rundt det tema, selv om du ikke har barn. Jeg er jo ikke imot at vi skal utvide foreldrepermisjon. Jeg er ikke imot det. Jeg er veldig for det. Jeg er også, hvis det kommer til meg personlig, jeg er for borgerlønn. Så ville det gjort det mye lett.
for at kvinner ikke har vært mer hjemme med barna sine, eller menn for den saks skyld. Så det er på en måte feil å bruke det. Det legger jo ord i munnen min på hva jeg mener når jeg sier at det betyr ikke at vi kan fjerne kvotering, eller fjerne retten til pappa og pappa. Ikke sant? For meg henger ikke det på grep. De to tingene er ikke motstridende i det hele tatt. Og jeg tror noe vi snakket om for i dag, som jeg føler at kanskje ikke vi snakket om noe i siste gang, var bare den at det
Det er jo slik at, jeg vet ikke om vi var inne om det, men disse eldre kvinnene har jo kjempet veldig mye for å ikke være symbiologibare, ikke sant? Å være mer enn det. Og jeg forstår at det er veldig provoserende når det kommer yngre kvinner på banen, som på en måte sier, jo, vi er biologien vår, ikke sant? Vi har mensen, og vi har vondt. Og der er det det skjer, da, tror jeg. Det skjer det at vi ikke klarer å møtes. Fordi jeg er jo veldig for at vi skal anerkjenne
alle de fysiske smertene og utfordringene som følger med å ha en syklus. Og ikke å overse dem i det hele tatt. Men igjen,
Det er ikke det samme som at jeg da, det betyr ikke da at jeg også er mot kvotering. Det er utrolig for at vi skal sørge for at vi er representert inn i de stedene som bestemmer reglene. Ja, ja. Ikke sant? Så ja, nei, jeg måtte bare få det på blokka, fordi jeg opplever at det er en misforståelse blant kvinner om hva vi kjemper for. Ja, det er det jo. Det er jo det som er slitsomt med den kampen her, føler jeg. At det er følelser som vi bare snakker til.
Ingen av oss hører på hverandre. Begge gjør sånn... Hvis du skjønner, vi bare snakker forbi hverandre veldig. Ja, men jeg stemmer for hjemmebarnene mine. Ja, vi er hjemmebarnene dine! Ja! Vi hører hva vi sier da! Selvfølgelig kan du være hjemmebarnene dine, men jeg vil bare helst at de som ikke vil være hjemmebarnene dine skal få slippe. Hvis du skjønner, det er jo med det også at alle skal få gjøre hva de vil. Du får lov å være hjemmebarnene dine. Det er ikke så tatt fra deg retten til å være foren. Det er bare at folk også har retten til å jobbe. Ja. Det er bare...
begge deler. Eller, igjen, nei. Åh, så kjedelig, for jeg blir så... At man går rundt i sirkelen. Ja, jeg synes ikke det går noe vei, og jeg synes det er skikkelig lite engasjerende, faktisk. Ja, det synes jeg er jo trist, jeg synes det er utrolig engasjerende. Ja, ja, men det blir lite engasjerende når det blir så... Det er så repetativt, synes jeg. Ja, det kan jeg forstå, og det er også frustrerende når man stiller i en artikkel, og så er det veldig tydelig at folk bare...
det som jeg merker nå er at veldig mange damer er sånn, nei, sinne av feminister, vi vil faktisk være hjemmebarn av våre. Og så er det bare som om det er jo ingen her som har sagt at dere hverken ikke vil det, eller ikke skal få lov til det. Jeg skjønner ikke, hvorfor bruker kvinner nå å slenge sinne av feminister rundt?
og bruker alle disse skjeldsordene som menn har brukt på kneble kvinner nå tar dere de i deres egen munn og da blir jeg sånn blir careful what you wish for because you're just my get men da blir jeg også litt sånn karma bare vent det at du får lov å skrive en kommentar eller en kronikk i en avis
Det er det vi kjemper for. Det er det vi vil at dere skal. Og hvis dere begynner å fjerne de strukturer som sørger for at kvinner er representert, der vi bestemmer disse tingene, så er ikke det en given. Nei, og det er det bare... Du er bare ikke i posisjonen til å snakke om
at du vil reversere feminismen på en måte, hvis du har valgt selv hvem du skriver med, hvis du fikk lov å få barn når du ville selv. Alle disse typer tingene her, hvis du kanskje har tatt en abort en eller annen gang, eller har vært med noen som har gjort det, som du er glad i. Nei, fordi du yter veldig av den likestillingen. Så det er bare slutt å tulle.
Det betyr jo ikke at man ikke skal fortsette å diskutere likestillingspolitikk og hvordan man gjør det best mulig. Og se på hvor lenge kvinner burde ha rett til å være hjemme med barnet sitt. Jeg tror de fleste forskere ville sagt at det er bedre for barnet å være enda litt lenger hjemme før de dro i barnehagen. Det vet jeg ikke om jeg tar feil på, men det hadde påbaustet meg hvis det var noe annet. Jeg tror de fleste skjønner at det er veldig godt for barnet å være med foreldrene sine
så lenge som mulig. Så det er jo ikke noe... Det ligger jo ingenting i veien for å diskutere disse spørsmålene. Men det da å gå så drastisk ut at dere sier likestilling har gått for langt, vi har en feileslåst likestillingspolitikk, det er jo ikke veien å gå over hodet. Og det blir... Det er det som er farlig ved dette her. Å overskygge alle de viktige debattene vi fortsatt er nødt til å ha.
for å oppnå likestilling. Og likestilling handler ikke bare om likestilling overfor kjønn, det handler om for minoriteter. Altså, likestilling er noe vi konstant må kjempe for. Så det er på en måte umulig at det har gått for langt. Du kan heller si «Jeg synes denne politikken heller fører til mindre likestilling enn mer».
Da er vi jo inne på å diskutere det, ikke sant? Da er vi inne på å diskutere hvilke tiltak som må til for at vi skal bli så likestilt som mulig. Og likestilling handler jo ikke om at alle skal bli behandlet likt. Det er ingen som mener det. Det er ingen som mener at alle skal bli behandlet likt, uavhengig av sine behov. Likestilling er jo at vi skal se begge kjønn, se minoriteter og se hvilke behov som er nødvendig for at vi skal ha like muligheter.
Takk for meg. Jeg er helt sann. Takk for denne episoden. Vi sier kaffeskål. Kaffeskål. Og vi går ut på den. Kaffeskål. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk.