Øyunn har kløe og mistenker skabb. Hun besøker legen, som ikke er sikker, men utelukker veggdyr. Øyunn leter etter skabbkrem, og opplever utfordringer med å finne den. Hun diskuterer sine tanker og følelser rundt å ha en mannlig lege. Til slutt finner hun kremen og piller, og tar tiltak mot skabb. Samtalen dreier seg også om hvor man får de beste ideene, og hvorvidt man skal dele alt man gjør på sosiale medier.
00:00
I denne podcasten anbefaler Charissa at entreprenører bør starte med Shopify, som hun synes er en problemfri plattform.
02:21
Podkasten diskuterer erfaringer med legebesøk og personlige preferanser for kvinnelige gynekologer over mannlige.
05:27
Kvinnen beskriver sin frustrerende jakt på behandling for mulige skadedyr, med humor og personlige erfaringer.
12:31
Fortellingen handler om en personlig reise der fortelleren konfronterer minner fra et tidligere forhold mens de navigerer i hverdagen.
17:19
Personen diskuterer nervøsitet og ubehag knyttet til kløe og mulige insektbitt, samtidig som de venter på hjelp fra faren.
Transkript
Nämnd i episoden
Skabb
Øyunns mistenkte sykdom, årsak til legebesøk og leting etter krem.
Veggdyr
Skadedyr Øyunn frykter å ha i leiligheten.
Lopper
Skadedyr som kan komme inn gjennom åpne vinduer.
Oslo
Øyunns bosted, hvor hun oppsøker apotek.
Asker
Øyunns barndomshem, hvor hun henter skabbpiller.
Drammen
By hvor Øyunn må reise for å finne skabbkrem.
Drøbak
Alternativ by for å finne skabbkrem.
Shopify
Sponsor for podcasten, en plattform for nettbutikker.
Lindex
Merke som selger menstruasjonsundertøy, nevnt av Charissa.
Female Engineering
Merke som selger menstruasjonsundertøy, nevnt av Charissa.
Tromsø
Sted Øyunn fløy til, hvor hun brukte menstruasjonsundertøy.
LA
Sted Charissa fløy til, hvor hun brukte menstruasjonsundertøy.
Kaffeskål med Hollund & Krogh
Tittel på podcasten.
#220 Jeg tror jeg har skabb?!
Tittel på episoden.
Lege
Øyunn diskuterer sine preferanser for kvinnelige leger vs. mannlige leger.
Gynekolog
Øyunn foretrekker kvinnelige gynekologer.
Frostallegen
Nevnt i diskusjonen om mannlige gynekologer.
Apotek
Steder Øyunn besøker for å finne skabbkrem.
Boost Apotek
Apotekkjede nevnt i jakten på skabbkrem.
Sverige
Land pappa vurderer å kjøre til for å finne krem.
Voi
Transportmiddel brukt av Øyunn fra toget til barndomshemmet.
Oslo City
Sted Øyunn kjøper nytt sengetøy.
Beirut
Sted nevnt i forbindelse med ekskjæresten.
Grønland (Oslo)
Område i Oslo hvor familiens middagsklubb utforsker restauranter.
Etiopisk mat
Type mat nevnt i forbindelse med middagsklubben på Grønland.
Harry Potter
Nevnt i forbindelse med en ekkel drøm.
Petter Pittelputt
Figur fra Harry Potter, nevnt i forbindelse med en ekkel drøm.
Voldomar
Figur fra Harry Potter, nevnt i forbindelse med en ekkel drøm.
ADHD
Nevnt i forbindelse med søvnvaner.
Autisme
Nevnt i forbindelse med søvnvaner.
Deltagare
Guest
Øyunn Hollund
Guest
Frida Krogh
Host
Charissa
Other
Pappa
Sponsorer
Shopify
DL Index
Female Engineering
Poäng
Shopify er en enkel og effektiv plattform for entreprenører.
Charissa anbefaler Shopify på grunn av brukervennlighet og kontinuerlig optimalisering.
Menstruasjonsundertøy fra Lindex er et komfortabelt og praktisk alternativ til bind og tamponger.
Charissa deler positive erfaringer med menstruasjonsundertøy i ulike situasjoner.
Det er en utfordring å få tak i effektiv skabbkrem i Norge.
Frida beskriver vanskelighetene med å finne den nødvendige kremen på apotek.
De beste ideene kommer ofte når man er stresset og sliten.
Diskusjon rundt kreativitet under press, og sammenligning med blomster som vokser i gjødsel.
Det er viktig å sette grenser for content creation og prioritere egen velvære.
Refleksjon over utfordringene med å dele livet på sosiale medier.
Det er ikke alltid nødvendig å kommersialisere hobbyer.
Charissa deler sine erfaringer med press rundt å selge hekleprodukter.
Påståenden
Shopify optimerer kontinuerlig plattformen for å gjøre den enklere og mer effektiv.
Basert på Charissas erfaringer.
Menstruasjonsundertøy er et overlegent alternativ til bind og tamponger i mange situasjoner.
Basert på Charissas positive erfaringer.
Det er vanskelig å få tak i effektiv skabbkrem på apotek i Norge.
Basert på Fridas erfaringer.
Kreativitet blomstrer under press.
Basert på diskusjonen mellom Frida og Charissa.
Det er utfordrende å balansere content creation med å leve livet fullt ut.
Basert på refleksjoner fra begge programlederne.
Lignende
Laddar
En podcast fra Simpel.
Jeg er Charissa, og min anbefaling til alle entreprenører er å starte med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen. Nå tester du kostomt på shopify.de
Ykkesannonsør, DL Index og deres femtekkmerke, Female Engineering. Jeg har testet mennstrusene en god stund, og jeg vil bare si at de fungerer så bra. Og her er noen av de situasjonene jeg er mest takknemlig for å ha dem. Nummer 1, da jeg var på festival i sommer.
100% så glad for at jeg tok på meg mennstruset. Fordi toaletten der er for det første ikke veldig fristende, for det andre veldig lange køer, og for det tredje så har du ofte ikke toalettpapir. Og det å da ha en sånn truse som du vet at holder deg tørr, det er 10 av 10. Nummer to.
Da jeg fløy opp til Tromsø tidlig i sommer, for da satt jeg alene på vindutsplassen, og så satt det en fremmed dag ved siden av meg, så jeg måtte be vedkommende reise seg hvis jeg skulle gå på toalettet, noe jeg ikke er komfortabel med. Det er gøy at du sier det, Eun, fordi der er vi altså helt like, og derfor så var det helt
sykt digg å fly til LA en 11 timers flytur uten å måtte forstyrre sidemannen min en eneste gang. Å fy søren så digg det er å bare ha på seg den trusa og være helt sikker på at det går bra og for ikke å glemme når man skal sove. Det er så komfortabelt mot huden og et fantastisk alternativ til bind og tamponger. Og jeg vil virkelig
Lykkelig at alle skal prøve det. Alle som stiller seg litt skeptisk, det er bare fordi dere ikke har prøvd det. Gå inn på lindex.com, og der finner du altså et så stort utvalg av masse forskjellige varianter, både passformer og farger, og jeg er helt sikker på at du finner noe som passer deg. Kaffeskål!
Du hører på Kaffeskål med Holmert Råg, og i denne episoden så starter vi med å plukke opp tråden fra siste episode, og rett og slett prøver å finne ut hvordan bytt jeg har fått. Kaffeskål! Kaffeskål! Deluxe!
Tusen takk, pappa. Ha det. Det var pappa. Det hørte jeg. Han er og henter skabbkrem til meg. Nå skal jeg fortelle dere om min skabbhistorie. Ja, vi er spent på hvordan det har gått. Klør du fortsatt? Ja. Jeg dro til legen rett etter poddinspilling. Det fikk dere jo med dere. Så sier vi kom meg inn der da. Og det er det som er rart da, fordi legen har alltid vært som eldre, ikke sant? Ja.
Og nå er vi liksom i legealder. Så det er rart, jeg synes det er rart å komme inn til en mannlig lege som er maks fem år eldre enn meg. Bare fordi det er en rar dynamikk allerede. Jeg synes det er merkelig. Jeg vet det er skikkelig teit, men nå skal jeg åpne opp til deg om ting på kroppen min. Ja, det er kjempe rart. Ja, men det er kjempekleit. Det er kjempe rart, og jeg vet at dette er sikkert litt
litt kontroversielt, hva? Brannfakkel? Ja. Jeg liker ikke å ha en mannlig gynekolog. Nei, men det er ikke brannfakkel, det er en veldig populær opinion. Mannlig lege? Ja. Mannlig gynekolog? Nei. Nei. Jeg liker det ikke. Nei. Jeg vil ha kvinnelig gynekolog. Nei.
Jeg skjønner at de mannlige gynekologene er profesjonelle, og ikke bare sitter og runker til. Men det er jo liksom når man hører om han der Frostallegen. Jeg har hørt mange feminister som har langt sterkere statements enn det der. Jeg har hørt at menn burde ikke bli gynekologer og sånn. Folk er gærne.
Så det der var ikke ille. Jeg tror også bare det er litt den forskjellelsen at du også har en vagina. Ja. Det hjelper meg litt. Det hjelper masse. Også den. Og bare den der at jeg er mer komfortabel rett og slett med at en kvinne skal tape meg ned til enn at en fremmed mann skal tape meg ned til. That's it. Og jeg skjønner at kvinner også kan være seksuelt tiltrukket av kvinner, så det er liksom ikke det. Det er mer enn at du har den kroppen du har. Ja, for det jeg skal si er at jeg har egentlig ikke noe å si om hun er i lespe. Nei, det har du ikke noe å si. Det handler ikke om...
For det handler ikke om at mannen er seksuelt tiltrukket til vagina, det handler om at det er en mann. Ja, og det er jeg enig med deg. Du kan være lesbisk og gunne min, altså. Vi går videre, for jeg skulle jo ikke sjekke vaginaen. Det var bare random at du kom på det. Jeg hadde refleksjoner etter jeg gikk derfra, ikke sant? Men jeg hadde bare noen vitte, ikke sant? Og så må jeg på et tidspunkt dra ned buksa, og da er det liksom sånn, her sitter jeg inne på at det er lille doktor dropping.
Det er jo veldig naturlig. Boksa på knærne. Ja, jeg har veldig lite issues med det. Men i det sekundet tenker jeg jo sånn, åh, fjo, jeg har ikke på meg en eller annen sykt, sånn, grusom truse. Eller, synsukseksig. Ja, det er jo nesten verre. Utrolig plain. Ja.
Det er det diggeste når du har det så lekk. Det er chillest. I hvert fall, jeg ser han på disse stiksene da, stiksene, og så sier han sånn, hmm, ja, jeg synes ikke det ser helt ut som skabb, men det kan være så mangt, og du har klødd så mye på dem at det er vanskelig å se hva det er, men jeg er enig at det er bitt. Ikke sant? Og så...
sa han at du har ikke så mye på fingrene enda, men det har jo kommet nå da. Så jeg er ganske overbevist om at det er det, siden jeg har hatt det før. Jeg er jo ærlig på dine vegne. Ja, men han synes det var litt vanskelig, fordi han sa at det er faktisk ganske vanskelig at skab smitter med mindre du har ordentlig nærkontrakt. Skinn mot skinn. Han sa at folk er redde for at det smitter bare man sitter i sofaen, og det kan skje. Men skinn mot skinn er liksom sånn det egentlig smitter, for de skal gå fra huden til huden. Ja.
Så siden jeg ikke har hatt skinn mot skinn med noen, eller vært utro eller noen greier, så er det litt merkelig. Det er bra at du undersøker det. Det er veldig fint. Og så sa jeg, ok, men kan det være veggdyr? Nei. Og da ble jeg bare sånn. Da mister man jo helt. Da går jo tapeten helt ned, holdt jeg på å si. Jeg bare, nei, jeg kan faen ikke fått veggdyr i denne jævla drittleiligheten nå. Jeg passer ikke det. Så han bare, nei, ok. Nei.
Og jeg bare, ja. Og så sa han, har du husdyr? Jeg bare, nei, jeg har ikke husdyr. Fordi det kunne vært lopper, men det er veldig sjelden de kommer inn
med mindre du ikke har husdyr. Ja, fuglelopper liksom. Ja, så så har du vinduet åpent, og det gjør jeg jo egentlig. Da kan det være lopper som har kommet inn rett og slett bare derfra. Og det er jo på en måte det enkleste å bli kvitt, for da blir det kvitt skilden. Men hvis det bare er at vinduet er åpent, så er det egentlig ikke noe skilde hos deg. Nei. Men hvis du har husdyr, så må du på en måte fikse en loppekur til dyret ditt da, ikke sant? Jeg har hatt så mye fuglelopper, jeg. Ja, det ser ikke sånn ut. Det ser ikke sånn ut. Det klør helt utrolig, men mer som myggestikk, hvis du skjønner. Og det ser mer ut som myggestikk også.
Det ser litt ut som myggestikk. Det er litt mindre enn myggestikk. Myggestikk blir mer sånn... Men jeg har ikke fått mange nye. La meg fortelle hva jeg gjorde da. Dette er da min dag. Han sier, jeg kjører ut en krem til deg, og så fikk jeg noen tips til hvordan jeg kan sjekke om han har veggdyr. Og så var jeg sånn, ok, greit, da tar jeg denne kremen.
Så går jeg da hjem, er livredd, og skrubbsulten har ikke spist noe hele dagen. Klokken nærmer seg fem, ikke sant? Topp! Halv seks er den allerede, og jeg er helt ute av det. Går på apotek, først et apotek. Nei, den har vi ikke. Den har vi faktisk ikke på ingen apotek i Norge, våre apoteker er i Oslo. Hvorfor har du fått tresset på den da, liksom? Prøv apoteket borti her, en annen skjede, ikke sant? Går jeg på den. Nei, den har vi faktisk ikke i hele Oslo. Du må til Drammen. Til Drammen. Drammen er nærmeste, ja.
En time og 14 minutter med tog. Jeg har ikke bil. Og jeg bare, ok, jeg må til Drammen da. Så han prøver boost apotek da. Og da var jeg såpass smart at jeg gikk inn og sjekket på nettsiden til boost om de hadde den i sort og med sitt, og de hadde den ikke. Før du dro til Soli liksom. Dette var de to eneste apotekene som hadde den i Norge. Og jeg må enten til Drammen eller Drøbak.
Det er de nærmeste mulighetene mine. Og hvis ikke, så er det altså tre timer. Det er ikke sjans. Men klokka er jo halv seks, så fra min å dra bak sengen 60. Og så tenker jeg, fuck it, jeg må dra tidlig, tidlig, tidlig i morgen til å kjøpe den kremen da. Nei, det
Det er helgedag dagen etter Så hele Norge er stengt dagen etter Og jeg bare fy faen Så drar jeg hjem nå og tenker Ok, jeg ringer pappa, og pappa begynner å være sånn Jeg drar til Sverige, jeg kan rekke det hvis jeg setter meg i bil nå Så kan jeg rekke i Sverige Det er sånn pappaspråk da Ja, sånn pappa er god på nettet Men han er ikke så god, så jeg går inn og sjekker det Nei, det er ikke samme kremen Det er en mildere variant Og det skal jeg faen ikke ha
Jeg har vært igjennom de kurene før, og da var det så mange kurer. For jeg fikk jo ikke pilla. Åpenbart når han ikke trodde det var det en gang. Nå unnløkker jeg et memory jeg kunne faktisk fortalt deg for å roe deg forrige gang. Og det er jo at du fikk jo dette for mange år siden den gangen, og sa til meg når jeg fikk det rett etterpå, den kremen funker ikke, den kremen funker ikke, men jeg fikk det sånn et halvt år etter deg nå. Ja, og så funker...
Og så sa de til meg, jo men nå har vi en ny krem, og den er kjempesterk. Og det er jo det, for den funket på meg og ikke på deg. Fordi jeg var sånn, her, den kremen funket jo svips alle mine. Ja, for det er den nye kremen, og det er en grunn til at den er vanskelig å få tak i. Og den er ikke lov å sende, og det er ikke så mye greier. Helt sykt, den kremen. Og det var ikke lov i Norge før.
Den skabbende epidemien som jeg var en del av, som du kom på etterdraget til. Da skjønte vi at vi må inn med noen sterkere midler. Fordi vi alle kjøpte 15 tuber av den kremen til 600 kroner. Og smørte oss inn morgen og kveld, og ingenting skjedde. Og jeg kom jo med dine traumer til legen og sa akkurat til deg, jeg må ha pille! Og han var bare, nei, jeg lover, denne kremen er sterk! Og jeg trodde ikke på det, og jeg gråt, og det funket. Og det hadde jeg glemt helt til nå. Det er klart at det var det som skjedde. Men så ringer jeg da kjæresten min,
og klager, ikke sant? Så sier han, men jeg fikk jo piller. Han fikk den til slutt siste gang, ikke sant? Han sier at jeg har gått inn på nettet nå og ser at den har et år til før den går ut på dato. Og jeg har en pille til. Ingen er hjemme i barndomshemmet mitt i Asker, fordi pappa er på besøk her. Men du kan jo ta toget til Asker, komme deg hjem til barndomshemmet, låse deg inn, for de har sånn kodelås på døra. Genialt. Det er så dust å ikke ha det. Og jeg støtter det så mye. Ja.
kodeløst på døra, og så kan du gå i det medisinskapet i familien min og grave frem og se om du finner den pilla. Og han sa, jeg kan ikke love at den er der. Nei. For det er jo fire år siden han hadde det. Men du er, jeg vet ikke hvor desp du er liksom. Jeg bare, om jeg skal til Asker, ja.
Så da dro jeg rett hjem, endeventet leiligheten, har puttet, jeg har jo nesten alle klærne mine i plastdesker, så det var jo heldig. Men det resterende er nå strappa inn i plastsekker, og så vasket alle klærne som jeg må bruke nå, to ganger på 60 grader, og lagt de viktigste tingene i fryseren der skal det ligge.
Ikke sant? Helt enig. Så det er nå prostityren som er gjort. Støvsuget overalt, alt det jeg kunne, men jeg har jo sagflis inne på verkstedet mitt, som er soverommet. Det er masse sagflis der, som liksom det er et verksted. Men så godt jeg kunne, og så har jeg ligget med en lommelykt og forstørrelsesglats, hvor alle kriker og kroker på den senga for å se etter tegn etter veggdyr. For da får de sånn et bitt
små hjørnerne, bittesmå svarte prikker som er bæsjen deres rett og slett. Nei, nei, nei. Jo, avføringen deres er sånn at spor de legger seg når de... De kan bare ikke bli eklere liksom. De stopper ikke. Og så har jeg søkt opp da, og de er fra en millimeter når du blir født til fire millimeter. Så de er også synlige. Men problemet er at en millimeter er ganske lite også, så jeg har jo tatt opp en hver flekk jeg ser. En millimeter er jo ingenting. Nei, men du kan se en millimeter med en ditt. Det er ikke for lite, ikke sant? Nei, nei. En skabb har jo ikke sjans til å se. Nei, nei. Men
En veggdyr kan du, og når den blir 4 millimeter er den kjempebra å se. Jeg ser jo noe ordentlig godt. Jeg synes det er ekkelt at jeg kan se dem. Men det er også veldig rart at jeg ikke har sett... Nå har jeg... Hver gang jeg ser en bittrydning, opp med lommelykta og med forsøvelsesglass, og er helt sånn... Stirrer på den dritlenge for å se på vegglyset. Og så tar jeg bildene og zoomer inn, og sikrer å få de beste pikseler. Svagt flest, ja. Svagt flest, det var. Og bare svagt flest, men litt mørkere farge.
Jeg har blitt helt gæren. Det har jeg klart deg. Og så har jeg en venninne som har hatt veggdyr i nærlighet, og hun sa jo at det var ikke noe stress når du fikk inn de skadetingene. Det er veldig lett å bli kvittet når du vet du har det. Det er ikke lett, hvis jeg tror som er rett. Du må ta mye tiltak, men du blir kvittet. Det er ikke sånn som for eksempel skjeggre som er veldig vanskelig å bli kvitt. Riktig, riktig. De er ekle. Å, de er ekle. Ja, det snakker vi ikke om. Nei. Men i hvert fall...
Det er veldig mye skjegg i Oslo. Åh, Jun! Vi kan ikke snakke om det en gang. Jeg får helt sånn der... Men det har jeg ikke. Nei, det har jeg ikke. I hvert fall så tror jeg ikke det. Det var snart at det var ingen tegn til at jeg har de veggdyrene, annet enn at jeg har bytt. Ikke sant? Jeg tror ikke du har veggdyr. Nei, men det jeg har gjort er at man kan bestille gratis befaring. Så jeg skal få befaring av sånne folk for å bare... Jeg skal være på den sikre siden her. Og jeg har tatt denne pillen.
Og jeg dro til Asker Og da tok jeg en voi opp til Fra toget opp til De hadde ikke voi, de hadde et eller annet eget De hadde ikke bolt med noen loll Som jeg måtte laste en egen app da Ikke sant? Og så kom jeg med den der, og da måtte jeg også kjøre For vi er masse sånne ungdommer som vi snakket om Skummeleste som finnes Det er så skummel det er I hvert fall i sånn
12-17 års ålder? Ja, 15. Ja, verste. 15 er verste. 14, tør jeg også påstå. Jeg har så med respekt for dem, ikke sant? Dritskumle. Har det noen som håper deg, så er det dem. Jeg står så fort jeg kan forbi. Kommer meg til huset, låser meg inn, går inn i besynssynskap og drar ut. Dette var noe han hadde det, og hun hadde det. Det er jo skikkelig familie. Men det synes jeg at de har vært igjennom forskjellige ting, ikke sant? Ja, det er klart. Åja, hadde søsteren til å holde med det en gang. Å, altså...
Og så kom jeg meg inn, så finner jeg dette brettet med piller. Og jeg finner en sånn av den dårlige kremen. Men alt skal med. Inn på innerloba, våi tilbake, tog til Oslo, gå fucking forbi eksen min på veien opp til leiligheten. Hva i helvete? Du skulle jo gitt han en klem! Lang, lang klem!
Lang klem! Det var nesten sånn siste gang jeg hadde det, var du som ga meg det, og jeg vet ikke hvordan du fikk det, ikke sant? Så det var litt sånn nesten det irony at det er sånn i dag, på min reise, kanskje det var han som har vært inne i leiligheten og rullet rundt i senga di. Ja, akkurat det jeg sa til åpne. Jeg bare, hvorfor er han her, hvorfor kommer han fra der leiligheten min er? Har han plan? Og rullet rundt i senga min for at jeg skal få det?
Det har han. Har han egentlig en ekstra nøkkel og låser seg i leiligheten min? Litt sånn med tid og uttid, og tar seg en liten rull i senga for å gi deg div-ting, liksom. Det er ekstremt. Butter-tambørs mine duo.
Nei, det var dumt vi ikke tenkte på å klømme han i en time på gata der. Ja, det hadde vært så naturlig. Det var rart å ha meg og han alene, og jeg har fått så dårlig sykdøm, så jeg måtte stirre av i senk for å se om det var han, for jeg innbyr meg så ofte jeg ser han. Ja, man gjør jo alltid det med eksensene. Jeg tror jeg ser eksamen heldigere. Ja.
absolutt alle som er over 90 med dread så er jeg sånn, åh! Hei, hei, hei, eksmen! Åh, man passer meg! Åh! Dukker jeg og gjemmer meg. Det er veldig gøy når du tror du ser eksen din, og så kommer du nærmere, og så er det noen som ligner null! Det er ofte helt feil etnisitet da! Det er ikke i nærheten! Man blir liksom
Pikk rasist når man leter etter eksen sin. For da er det absolutt alle som ikke er norske. Det er eksen min som er høye da. Dukker jeg rundt og griser. Så jeg var sånn... Men jeg snakket ut telefonen med deg på det punktet. Og hadde lettis. Så det var ikke så vanskelig å vite om det var meg. Det var bare oss to på kata.
klokka 11 på kvelden. Det er sånn man ser for seg i brudd, at det aldri kommer til å skje i det du slår opp. Jeg har sett det to ganger. Ja, for det er sånn rart. Jeg er også sånn, du hadde ikke væske eller noe, jeg begynner å bli sånn, hvorfor loker du inne i smalgangen? For inne i smalgangen er det ingen grunn til å gå hvis ikke du skal noe inne i smalgangen. For det finnes andre veier til å gå akkurat som er like praktiske. Det er ikke praktisk å gå gjennom der. Så jeg var sånn, hvorfor er du her? Vi kjøpte leiligheten sammen, så det er ikke sånn du ikke
ikke vet at jeg bor her. Men uansett, whatever. Det har ikke noe å si. Han måtte inn om Beirut og prøve den nye kebab-varianten. Kunne du gått andre veien? Ja, jeg kunne det, ja. Virkelig, det er veldig lett å komme seg til Beirut og ikke gå gjennom smalgangen. Ja, kanskje han hadde en ny kjæreste i smalgangen. That would have been...
A plot twist. Det er eneste forklaringen her, at han må være der. Så da kommer jeg og Admeleine, og så møter vi på de, og tar en kaffe. Kåp unna. Det blir bra. Men jeg gikk i hvert fall opp til leiligheten denne gangen. Unbothered queen, altså. Fuck det, jeg har verre ting i livet mitt akkurat nå. Ja, nå kan du gjøre det. Så kommer jeg opp til den nyvaskeleiligheten min, tar en dusj,
tar altså på klærne mine med handsker, legger de inn i oppvastmaskinen, 60 grader, tar en dusj, har da også på denne veien igjen klokka ti på stenging, vært på Oslo City og kjøpt sengetøy på kvinnen.
Fordi alt sengetøyet mitt var enten skittent eller vått. Ja, ja. Og da er det sånn, ja, jeg misforstår meg rett, det er dritekkelt å legge seg i sengetøyet rett fra butikken. Ja. Det er næste, fordi det er bare, det er dritekkelt. Det lukter kjemisk, men det går bra. Ja, og det har vært liksom mye verdt å ha tatt på og sånne ting. Ja. Men skal jeg fortelle deg noe? Heller det enn skabb. Åja, ja, jeg har gjort det mange ganger. Ja, jeg var sånn, heller det enn skabb. Nå var det enten, nå var det ikke noe valg. Så jeg kjøpte da, den ene dynene ligger jo i fryseren. Ja.
Den andre dina som jeg skal bruke, den har også frysende døgn, så lenge jeg klarte, for jeg måtte bruke den. Så da fikk den nytt sengetøy, så nå har jeg nytt sengetøy som jeg kan to ganger, så det andre rekker å bli vasket på 62 ganger og tørka. Det er ikke en kabal. Skrubba meg selv, smørte meg inn i kremen, svelget pillen, måtte ikke spise to timer før den, var ikke noe problem, hadde ikke spist hele dagen. Og så la jeg meg og hadde pannuk.
Hver gang jeg kjente... Han tok lyset mitt og...
Og det er jo sånn, det er da man faktisk skjønner hvor mange fnatt det er i et rom. For det er mange fnatt i et rom, og når du først er nervøs, eller de kveldene man er, det trenger ikke nødvendigvis være at du leter til skadeheder, men bare at man er nervøs og prinset også, så kan man bli opphengt av at håret sitt kiler av på skinnet. Små fnatt, og det er veldig mye fnatt i løpet av en natt. Det er masse fnatt i løpet av en natt. Og mange fnatt i en liten natt. Og det er også mye lyder og sånn, når du blir super aware. Det er ikke stille høyre. Ting høres ut som det er...
Ja, det høres ut som jeg hører. Og så er det også det at du begynner å klø veldig mange steder hvor du ikke har fått vitt, fordi du kløer jo ganske mye på kroppen egentlig til vanlig. Man gjør det. Men man bare ignorerer det, for man er ikke aware, for du kan ikke drive og klø hele tiden. Nå var det pappa som ringte, fordi nå har han rett og slett i dag tidlig kjørt til Drøbak og hentet ut denne kremen. Fordi nå har jeg tatt pille og dårlig krem.
Og om jeg i dag skal ta god krem også, ja. Jeg tar alt jeg kan ta. Enig. Akkurat her, super egoistisk. Hvis jeg gjør det resistent for noen andre. Så blir ytta, altså. Jeg skal bare bli kvitt. Og så må jeg deale med det neste gang jeg får det igjen. Ja, ja, ja.
Jeg skjønner. Du blir ikke resistent av litt krem og litt pille. Det går bra. Hadde du gjort det hele tiden? Men jeg gjør ikke det hele tiden. Du skal ikke ha skap igjen. Nei. I hvert fall så har jeg da, og så kommer han inn her på kontoret. Kjører helt fra Ås til Drøbbak og fra Drøbbak til Oslo. Det ordner seg. Som en prinsesse, altså. Det ordner seg for snille jenter med snille fjædre. Det er utrolig heldig. Så han kommer hit med den kremen. Så jeg skal rett hjem etter den podcasten her.
vaske hele kroppen igjen bytte sengetøy for tredje gang og rett og slett smøre meg inn og så kommer jo da også disse på befaring så jeg skal gi oppdatering og hvis det er lopper, får du ikke gjort noe da er de bitt, de er ferdige, de dauer det går bra liksom fordi du ikke har husdyr, så du har ikke noe skilde
Ja, og sånn vi har forholdt oss til det i oppveksten, det er mest når den skal lage. Jeg vasker sengetøy og... Ikke det engang, det har bare vært sånn her. Jeg har fått noen fuglelåper, som et myggestikk, vi har bare adressert det, og så har mamma vært sånn, ja, ja, det er mye fuglelåper på våren, og så går vi videre i livet. Ja, og det som gjør at jeg... Jeg har akkurat noen tiltak. Jeg er redd for at jeg vekker dyr, åpenbart fordi det har vært det verste i hele verden. Tror ikke det er det. For da må jeg betale sikkert ut med 30k, ikke sant? Det er det. Det er pengene som...
Fordi, ok, jeg må flytte ut av leiligheten min en helg. Det går bra. Og jeg har jo ingen møbler. Så jeg har ikke noen sofa, jeg har bare en seng. Så det er ikke så vanskelig å bli kvitt det sånn sett. Men hvorfor jeg ikke tror det er det, er at der hvor jeg har fått bytt, for eksempel i Rumpesprøkken, der er det kjempevanlig å få seng.
skabbbit, og ikke vanlig å få veggdyrbit. Ja, og håndledd, og kjempeskabb. Håndledd er også veldig vanlig, men det han sa da, er at han synes det ser ut som de er på der hvor det har blodåret, og da er det rart, fordi skabb går ikke etter blod, men det gjør veggdyr.
Kan det vært litt tilfeldig det også da? At du ligger liksom på en måte hvor du... Altså, skjønner du hva jeg mener? Ja, det kan være helt tilfeldig. Og han utelukket ikke. Han skrev jo ut skaddekurtet meg. Så han utelukket ikke det hele tatt. Og så sa han det er veldig vanskelig å se. Fordi når man skal se på disse stikkene, ser man jo til kanaler, men du har klødd så mye. At det er store sår i alle stikkene. Så det er veldig vanskelig å se. Så ja...
Det var, nå har dere fått, men vet du hva? Det er så mange som har hatt det her, så jeg tror de kjenner seg igjen. Ja, det her er ikke noe kontrasjelt. Det er veldig vanlig, altså. Men jeg har en kritikk da. Jeg må innrømme at jeg synes det var litt rart å skrive ut en resept som ikke finnes mer enn, altså du må over en time med tog.
Men det er menn på jobb, vet du Fordi det der hadde en dame sjekket Sagt sånn der, ja, på det apoteket kan du gå og hente den Det er jo ikke at jeg alltid får beskjed om det Jeg har alltid sagt til meg sånn, du Jeg skriver ut den her, for det er det som fungerer Men den er ikke noe annet sted enn Drammen og Drøbak Fordi hadde jeg fått den med en gang Så skulle jeg satt meg på toget og rukket den Og du dratt til Drøbak? Ja, men jeg rakte jo ikke, for jeg gikk jo hjem Jeg klarte det Jeg tørte ikke å sitte på T-banen eller buss ved siden av noen For jeg var så redd for å smitte folk Jeg vet det
Det har jo helt og slett ikke vært bare for deg siden siste innspillingen. Nei, det har vært mye greier. Og det var så fint å få det nå da, ikke sant? Men man sover ikke noe godt når man har potensielle skadedyr. Når du har noe å stresse over, så har du ikke plass til å stresse over andre ting. Så det tar over, det er nesten litt sånn befriende å slippe å stresse over jobb og leilighet og sånn. Når jeg har ikke plass til det, for jeg har kanskje... Det er det vi har snakket om, det er unntakstilsynet, ikke sant? Da må man bare...
Det er jo en unntakstillstand. Jeg kan ikke ta stilling. Nå er unntakstilland tilstand, og det er ikke alltid det verste, synes jeg. Har du tenkt noe på? For apropos det her nemlig, så har jeg tenkt på en ting. Og det er, har du best ideer? Og da mener jeg sånn, ideer som du ikke får iverksatt i det hele tatt, fordi du har alt for mye å gjøre, fordi du er så stressa. Har du best ideer når du er i disse situasjonene, som er helt si stressa, eller når du har all tid i verden til å... Altid nødstressa. Ja, jo! Og det er, altså...
noe i det, jeg tror fordi jeg har tenkt sånn, de gangene man er på ferie da for eksempel, og du er på et inspirerende sted ikke sant, og du har ti dager til å ikke gjøre noe alt er gjort, alt er betalt ingenting er på deg, ikke sant nå kan du virkelig komme på gode ideer ikke en idé ikke en idé, og i det du kommer hjem og har 78 ting å gjøre på en dag og du har egentlig ikke tid til å sove beste ideene jeg noen gang har hatt i hele mitt liv får ikke bytt på de vet du hva jeg faktisk tror det handler litt om? jeg vet ikke
Vet du hva jeg tror det handler om? Jeg tror nemlig det er en grunn til at man sier at blomster vokser best i bæsj. De kommer opp av hjørtskyld, ut av dritten selv, så noe ting er mest mulig dritt, det er da de spirene kommer. Det er som hjørtskyld.
Skjønner du hva jeg mener? Det er som hjørsel for hjernen din. Fordi jeg tror, for da prøver man ikke. Så det er det som en sånn der, det bare skjer de mye mer ektefølte tingene fra sjelen din kommer igjennom. Fordi du bruker ikke hjernen din. Mens når du har masse plass, så bruker du mye hjerne. Da er du sånn, nå skal jeg tenke på ting, nå skal jeg komme på ideer. Nei, fordi de beste ideene kommer jo fra nesten sjelen, føles det ut som. Eller fra hjertet ditt nesten. Og jeg tror de vokser best i bæsj. Jeg tror litt på det, men...
Det må jo ha en sammenheng til at man faktisk, når man er utrolig sliten og skal sovne, rett før du er trøtt da, da kommer du på noe. Og det er ikke de nettene du ligger oppe hele natten og bare tenker og tenker og tenker. Det er de nettene hvor du faktisk er trøtt, og rett før du sovner, så må du ta notater for du vet jeg glemmer det i morgen. Og det handler vel også om hvilken state of mind hjernen din er i dag. Og det er jo, jeg så en sånn der TikTok om deg, så...
Det vet dere, det er min kilde. At du er mest fantasifull, og du har mest åpne i hjernen din for kreativitet, når du er rett før du sovner. Og det må være at noe forsvinner, at det er noe som gjør det lettere for andre. Jeg vet ikke, og kanskje det også er at når du er så sliten, fordi du stresser så mye, kanskje det også har noe med å gjøre. Ja, for det er det jeg er med på. Da tror jeg at hjernen din er ikke i veien, tanker er ikke i veien, fordi du er i en sånn fight-or-flight-mode, at det eneste som kommer igjennom er liksom sannheten, hvis du skjønner. Ja.
ekte sånn det som skal ut av deg egentlig, de ekte ideene dine kommer plutselig ut, for det er nesten uten å kødde, det er når jeg liksom står halveis på en voi, svarer på tre mails på vei til å podde fire podder, det er da jeg er sånn jeg må dra opp notater og skrive ned det her da kommer jeg på det beste jeg noen ganger kommer på hvorfor er det sånn, jeg blir så irritert jeg vil ha de ideene mine, jeg har masse tid
Masse tid og verktøy. Og kapasitet, ja! Nå har jeg penger, øy! Nei, de kommer når man er fattigst og slitnest. Men kanskje det er også en fin ting for samfunnet, ikke sant? Ikke de som har det mest behagelige, også skal være de mest geniale. Det er alltid de mest innovative, kule, fremoverlente og kreative. De er fattige, det har jeg alltid sagt. Men de har jo ikke midler til å gjøre noe med det. Nei, og så blir de rike. Så mister de ofte litt av den innovative, kule. Fordi da har de for mye tid til å tenke. Ja.
Det er helt sant, og jeg har tenkt mye på det, og det er jo den der klisjetingen sånn, å ja, diamanter blir laget under press, for det blir det jo. Du tar masse sånn der aske, og så presser du igjen sånn presset, så blir det til en diamant, ikke sant? Diamanter er bare laget under det hardeste press, ikke sant? Og det er liksom en klisjé at man kan bruke det på mennesker også da. Men det er faen meg sant, altså!
Men jeg må jo si at det her må jo også Jeg presterer jo bare under press Jeg presterer aldri hvis ikke jeg er press Jeg klarer ikke å prestere hvis jeg er press Nei, jeg presterer definitivt best under press Det må jo også på en måte ha en sammenheng med det At du kanskje da løser det bedre Fordi du er presset Og så har jeg en følelse av at i det jeg unlocker go-mode Sånn go, go, go Så kommer alt da Jeg tror jeg enten har go eller no Jeg tror kanskje jeg er allergisk mot noe i dette studioet Ja, det hadde jo vært dumt nå
Høysnue, men nå er du jo også bare pollen Jeg klør veldig ned, sa jeg også Kanskje jeg bare har fått pollenenergi? Det tror jeg Jeg snakker om at jeg har blitt så jævla pussy Ja, men det er fordi du er utslitt og utbrent Og kroppen din har ikke verktøy til å ta vare på sånne ting Jeg klør, og jeg føler allergisk reaksjon på å sminke Jeg har vasket ansiktet med en ny ting i dag Det er sikkert det Ja, det er nok det Funker ikke, kroppen er helt på sparebluss Så alt nytt blir bare De har ikke noe overskudd
Når du er så sliten som du er. Det er helt utrolig. Jeg føler meg som et skall av meg selv.
Jeg er Charissa, og min anbefaling til alle entreprenører er å starte med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.
Jeg er midt i flytting, skjønner du. Jeg må snart løpe midt i episoden, flytte ut all skitten min og komme tilbake. Det er så bra hvordan vi legger opp livene våre. Og apropos det, så har jeg åpenbart sovet kjempedårlig, ikke sant? Uhyret stresset for alt som kan gå galt. Og når jeg sover til vanlig, jeg er jo ikke på spektret, det er jeg ikke, selv om mange tror det. Fått beskjed om på gata av lyttere som kom bort og sa «Jeg er jo på spektret». Og jeg bare «Åja, ikke jeg!» Men uansett...
Jeg har ADHD, og det som jeg har lest med det, er at vi sover sånn. Med to sånne T-Rex. Ja, dere sover med hendene sånn? T-Rex. Gjør alle mann og døde det? Det er en veldig vanlig ting for ikke-neurotypical-folket. At de sover sånn og beskytter innsida arm. Og det har jo vært en veldig stor ting for meg hele livet. Jeg har ikke visst at det var derfor, men jeg sover sånn. Også forskjellige typer måter sånn. Det Frida gjør nå, for å forklare, er at hun tar liksom...
Hennesynet ned Du kan si T-Rex Eller du kan si liksom Knekken Ja Den der gay-knekken Ja, men jeg har kalt den T-Rex-arm Ok, ja Sånn, ikke sant? For de går sånn Men jeg er jo hypermobil Hypermobile led Det er også veldig ofte folk med ADHD Det er også hypermobile led Og de har hyperaktivt nervesystem De hyper alt Hyper, hyper, hyper, hyper Det er meg Flott
Men det som er problemet med å hype mobilled og T-rex-armer, det er at jeg klarer å bøye de helt enormt. Og over kapasiteten til egentlig fleksibiliteten min. Som jeg kan få skader mens jeg sover, for jeg kan klemme den så hardt. Og jo mer stresset jeg er, jo mer tøkker jeg den inn her, og så lager jeg en kanelsnur, og det tøyer, ikke sant? For jeg bare... Og jo mer stresset jeg er, jo hardere er T-rex-grippet. Så i natt, og da legger jeg meg på magen. Og da legger jeg meg på magen med de under sånn, og da sover jeg liksom
så vondt som det går an å sove. Men det er den eneste måten jeg får sove, fordi jeg liksom må bare knyte alt som er. Måkner du opp, håndleden er jo helt kjørt, ikke sant? Ja, har de gøyeste håndledene som finnes, fordi jeg er så stresset da. Så det har jeg kjent litt på i natt, så jeg verker litt i håndledene. Var ikke bare det jeg skulle si. Ja.
Ja, ordentlig vondt. Fordi du sover med de i et T-Rex-grip under deg selv. Under puta, oppå det. Og så liksom under puppene, sånn der ved puta, og så oppå der. Så det er så mye vekt. Det er hele kroppsvektet mye oppå de to T-Rex-klørene. Det er nesten som du lager din egen tvangstrøye. Ja, det er akkurat det jeg gjør. Og det er det man gjør også, fordi man skal liksom kødle seg selv. Og det er en soothing position for også folk med autisme og ADHD, fordi...
Det handler om faktisk å imitere hvordan du lå inne i mor. Oi. Men Frida, tror du kanskje du burde hatt vektdyne? Jeg burde 100% det. Ja, vektdyne burde du hatt. Eller du kunne... Jeg har sett sånne der voksenblankets. Du vet som man pakker en liten baby i? Ja. Jeg har sett at det finnes det til voksne også. Ja. Fordi de sover bedre da. Ja, swaddle. En swaddle som har laget en liten human burrito. Ja, for jeg er jo i et forhold med en person som er oppe mye på natta. Han sitter og lager musikk. Og da...
er det veldig ofte at han legger meg, litt som et barn på en måte, at jeg sover under på sofaen, og så bærer han meg inn i senga, og da blir jeg liksom lagt. Og da tøkker han meg. Da tøkker han meg sånn strakt. Og da sover du bedre. Sover jeg mye bedre, vet du. Jeg trenger en sånn fangstrø. Ja, du skulle hatt vekt i deg og... Fangstrø? Ja, fangstrø. På dagblaktid. Og det...
og det er ingen gode ideer, bare mareritter du vet sånn, mareritter på mareritter på mareritter og du våker og jeg har vært våking fra klokka syv av og på og sånn, skal ikke denne alarmen gå snart? for jeg er så innmari klart til å være ferdig med en drittnatt av her drittnatt, liksom men jeg har kommet på noe i den natten
Vi begynner med sideskild. Jeg husker jeg hadde det før. Var det den geniale ideen? Nei, det var en av de ideene jeg hadde kapasitet til å utføre. Det er ganske greit å få til. Ikke penger, midler, ingenting. Du skal begynne med sideskild? Ikke veldig hissig sideskild. Ikke beøre, liksom, som man gjorde...
I 2012. Ikke der. Men jeg har jo egentlig bare tenkt på, jeg tror, man begynte med Mitchell for det, bare man gjorde det liksom. Det var liksom kult, og det var litt 90-tall, så ble det veldig trendy, og så var folk sånn, å, Siderkjellas fikk det, og så var man sånn, ja. Men, egentlig, særlig.
Så jeg er ikke så symmetrisk. Jeg er litt finere på den siden her. Så det var helt greit for meg egentlig å ha litt mer av den siden, synes. Hvis du skjønner. Ok, ja. Jeg har ikke noe imot det å ha sånn... Det er bare rart med en gang. Når man har vært borte fra sideskilen lenge. Jeg har ikke noe imot. Og jeg har også egentlig ganske greit med volym. Så jeg har egentlig ikke noe imot den her. Hvis du skjønner. Nei, men nå er det nesten... Det er utrolig... Ja, men det er ikke en stor sideskile vi har. Nei, det er en sideskile. Jeg vil over på den siden...
God siden min. Og så vil jeg bare ha litt mer hår over dårlig siden min, rett og slett. Og jeg tror jeg kommer til å være lykkeligere med det. Det var jeg i tenårene. Jeg digget det, og jeg vil tilbake til det. Så ja, det var det jeg kom på.
at jeg ville i natt. Det er veldig gøy. Sideskilden kommer tilbake, og så lå jeg og tenkte på hvilke rekkefølge jeg liker disse mønsterne følgende. Nå skal jeg spørre deg. Prikker, ruter og striper. Rate dem. Striper liker jeg minst, tror jeg. Nei, prikker liker jeg minst. Ja, soleklart minst. Ja, prikker liker jeg minst. Men faen, liker prikker bedre enn noen av de to andre? Ja, ja, prikker, men jeg begynte å tenke på sånn, hvis man prikker, jeg begynte å tenke på prikker. Nei, men hva er ruter og striper da? Ruter liker jeg best. Ruter?
Ruter er helt rått. Ja, ruter er best. Og det finnes jo mange typer ruter. Ja, ruter er best. Og så striper og så prikker. Ja, striper og pottapp, ja. Ja.
Har du stripper på trompet, så ruter og så prikker? Ja, jeg har det. Jeg ser så svagt på stripper. Og nå snakker vi om det veldig abstrakt, for det kan jo være både klær, interiør, bare et mønster, eller bare på bakgrunnen, bare hva som helst. Men alltid er det det som gjør øyet mitt mest happy, det er stripper. Og så er ruter en god nummer to der, altså. Men prikker, det kan du få billig av meg. Selv om det er noe polka-dott-trend nå, det...
Ja, nei, prikket kan du faktisk få billig av meg. Jeg synes det kan være kult med den polkadal-trenden. Jeg synes det er fint liksom. Men de har overdrevet litt nå, eller de har blitt litt sløyfer. Blitt nye sløyfer. Ja, det er det. Det går liksom for langt. Internet, vet du, ingenting er gøy lenger, fordi alle skal overdrive alt som er trendy. Ja, alle er sånn, å, det er tenner jeg! Alt det eier skal være pringer! I hele juni. Ja, det er liksom litt den der sånn. Bare ta en prikk her og der, da kunne vi dratt ut helt i september kanskje.
Hvertfall, ja. Ja, men nå er det jo over allerede. Det er utrolig kjedelig. Ja, og så være sånn, ja, ikke sant, å, prikkereien, da, neste gang jeg skal kjøpe meg noe, kanskje jeg er mer åpen for prikker. Ja. Jeg trenger ikke være sånn, nå skal jeg aktivt lete etter prikker. Prikkehund, liksom. Nå skal jeg gå rett inn på en eller annen side og bestille hjem åtte plagg med prikker. Ja, men det er sånn det har blitt, du, med fast fashion og internett. Ja. Det er djevelens verk. Det er djevelens verk. Det er djevelens verk.
Fordi jeg hadde også en drøm. Jeg hadde en drøm at det var en svær, feit du inne i leiligheten min. Du? Ja, som var menneskeaktig. Asj! Ja, det var skikkelig ekkelt. Asj! Ja, det er fordi det er fjollopper og dyr og insekter. Det gir så mening. Svær, feit du som var menneskeaktig, som så på meg. Asj!
Sånn som han i Harry Potter som er Rotte, Petter Pittelputt. Når han i overgangen, for at han gikk fra Rotte og ble menneske. Sånn halveis der et sted, eller liksom der var du av. Han er en av mine mest fryktede creations fra TV, da jeg var barn. Jeg var så redd for han. Akkurat den overgangen, hele den scenen. Jeg var så redd. Petter Pittelputt og Hufsa. Jeg likte heller ikke han der med Voldomar tilbakehua, altså.
Nei, men tok han en idé over det pittelpittelputt-kranet? For meg var det helt på grønsa. Det var det virkelig. Jeg fikk ikke sove, og det var grining av sovepann. Han gnagde seg innover på rommet mitt, ikke sant? Åh, æsj, Frida! Ja! Skikkelig ekkel! Og en gammel ekkel spær.
hver ekkel gammel mann som er inne i en bitte liten rotte. Så hvis jeg at han kan snikke seg inn på rommet sitt, og så bare blam, blam, så er han et menneske. Det er ikke gøy. Hva var det jeg skulle si? Jo, jeg har jo søskene, jeg vet ikke om du har fått noe av det, men jeg har noen søskene, og de har jo barn, ikke sant? Du er tante. Da min bror og min søster, med sine respektive partnere, og bestevenninnen til min søster, og hennes kjæreste, startet en middagsklubb. Hvor?
Koselig! Veldig koselig. Hvor vi utforsker steder på Grønland. Får du lov til å være med? Jeg er inkludert. Ja, det er veldig hyggelig. Selv om jeg ikke har barn eller en kjæreste som er til stede. Ja, men det er hyggelig å ta vare på de som er litt mindre heldige også. Og så skjønt at de skal drive og spise middag på Grønland, og så er ikke jeg invitert. Nei, vi er bare i nabolaget ditt. Uten deg. Vestvenn til søsteren min. Søsteren min er jo nesten fem år eldre enn meg, men på årstall fire.
Vestfjellene hennes er bare ett år eller mer igjen. Så det er veldig rart hvis... Jeg er enig at du burde bli inkludert, men man vet aldri. Noen ganger er det min neglisjering av enkeltindivider som ikke er i et par. Ja, og jeg har jo innsett at man er jo den tante, ikke sant? Det er jo det, sånn, alltid det... Det er gøy når du ser på filmer når du er liten, og tenker jeg er hovedkarakteren. Skjønt? Når du ser på. Så blir du eldre, og så er du faen meg aldri...
Alle andre karakterer. Alle. En hovedkarakteren. Det er helt sant. Du har blitt hun tante som kommer på besøk og bare kysser på dem, selv om de ikke har lyst til å bli kysset på. Nei. Men det har blitt det. Med kaffefond og levestift. Med kaffefond og levestift. Nei. That's me. Det må du ikke bli. Jeg drikker ikke kaffe etter klokka to, så det er ikke så mye kaffefondet. Og jeg har lipstain. Ja, det er enda godt. Det er enda godt. Men du har blitt den, ikke sant? Så nå har vi startet, og da...
teste ut forskjellige steder på Grønland. Så du, jeg har satt på gulvet her. Ja, i går satt vi på gulvet der de hadde mulighet til å sitte på bord, og så kunne du gått lenger inn og hatt eget rom hvor du kan sitte på gulvet. Ja, for det var veldig lounge-y, det likte jeg. Ja, det er jo ikke rett på gulvet, det er jo puter og greier og greier. Nei, det ser ut som om man er i Aladdin-land, skjønner du hva jeg mener? Ja, og så er det jo greit når man har to ettåringer, liksom.
Da er de på samme nivå som oss. Ja, og de bare løper rundt og kan tryne uten at det er farlig. Men det som også er veldig fint, er at jeg må innrømme at jeg kan ha litt imposter-syndrom når jeg går på steder på Grønland og spiser, som åpenbart er kusins, som ikke er norske, og hvor det er veldig få etniske norske nordmenn som sitter her og spiser. For da kan jeg nesten føle meg litt sånn
Jeg er også kulturell Skjønner du? Jeg digger aller best etiopisk mat Jeg er ikke som de andre hvite Jeg setter pris på krydder Jeg skjønner hva du mener Kan jeg få den ekstra sterk? Jeg vil gjerne ha sterk, sterk, sterk Jeg vil gjerne ha navnet på den der pannekaka Som de har maten på Du skal være den Og tygge på litt frø Mens maten kommer Kunne vi fått mer sånne frø? Ja
Jeg skjønner det. Man føler seg litt påtatt. Man føler seg litt påtatt. Så jeg er veldig cool. Kultiveret. Liv i en grønn land. Ja, jeg skjønner det. Og det er veldig teit. Jeg er kjempeteit. Det er kjempeteit å kjenne på de tingene. Det er skikkelig å bare være selvbevisst. Og skikkelig teit. Det er mat på en restaurant hvor du betaler for mat. Det er trinke og mer enn det. Jeg hadde ikke følt på hvis jeg var på ferie i London og dro på en etiopisk restaurant. Nei. Men det er det at jeg skal være så sykt den der er ute i meg for å være dritfet.
Hvis du skjønner, det er den følelsen Men jeg bare, bo på Grønland I'm one with the culture and the ambiance Ikke sant, sånn der Jeg er bare helt vibrant Ja, det føles veldig påtatt Det føles påtatt Og hvertfall hvis det
Vi bare er etnisk hvite nordmenn Ja Som går på denne stedet Det føles veldig som en performance av noe slag Ja Det er kjempeteit, for det er ikke det Og man burde komme seg over det Og det er skikkelig teit Men vi har en inn Ja Fordi kona til broren min er jo muslim og går med hijab Ja Så da har vi en inn Ja
Jeg føler ikke på imposter syndrom med en gang Fordi Da kan dere som en gruppe da liksom være der Fordi hun har tatt dere med Og ikke sånn at dere er på safari Og det er det også Fordi hvis man er alene og går sånne steder Så føler man seg veldig sånn I'm so cool, I'm so cultivated Men hvis man kommer med en gruppe, en hvitfamilie sin Så kan man føle seg litt sånn Vi skal sjekke ut deres mat
Hei, hei, hei! Litt sånn der, vi er familien, sjekk og sprek og grei! Jeg vet ikke, det er noe litt cringe med det jo, liksom. Det er noe cringe med det. Jeg skjønner, det er kjempegodt, ja. Det er kjempeteit å føle på det, men jeg skjønner nøyaktig hva du sikter til. Jeg føler det er som de store skoleklassene som går rundt på Grønland, og skal liksom oppleve Grønland. I dag, dere, skal vi bam, bam, bam! Ja, litt sånn, og så er det sånn, lol, vi skal bare spise middag. Det er ikke en big deal. Det er ikke en big deal. Nei, men jeg skjønner. Men, så ja, vi har en inn. Det blir bra.
Og vi har også en safe ting, fordi det var veldig gøy. Kjæresten til søsteren min snakker jo engelsk. Han lærer seg norsk nå, men han snakker engelsk. Vi snakker mye engelsk. Så det går veldig som språket. Norsk, engelsk, kastes frem og tilbake. Det er international vibes. Det er noen norsk ord, noen engelsk ord. Og i går så snakket vi først på norsk med servitøren vår, og så begynte vi å snakke med Manuel, og så ble det engelsk, og så var det sånn, jeg snakker norsk. Og så var det sånn, ja, men han snakker engelsk.
Skjønner du? Det var litt... Det var sånn, der har vi safecard der også. Ja, vi prøvde jo ikke å si ingenting. Nei, nå er det bare... Så vi har bare... Vi har liksom en inn på engelsk og en inn på hijab. Og da... Her er vel kongen, da kan man utforske disse stedene og føle seg ikke som en imposter. Så nå skal jeg gjøre det. Og så...
Har jo jeg en tidligere manager Som er veldig på, ikke sant? Og hun sendte meg en melding Hun var om du lager en liten guide, genialt! Og da kommer jeg ikke til å legge ut masse bilder Og sånn da, familien min Men at jeg bare kan være sånn, har kanskje et høydepunkt Min favoritter på Grønland Det får hele tiden spørsmål Det tror jeg er kanskje, i hvert fall i topp 10 Jeg har også veldig mye spørsmål om det Hvor burde jeg spise på Grønland? Grønland og Karla Millie Det er topp 10 da Så det kan jeg jo bare lage Null problem Nå skal jeg jo teste det ut
Folk tror så mye at jeg bor på Grønland, at det var en jente som skulle hente noen matematikk, så hun hadde ikke spurt hvor jeg bodde engang, bare møtte opp på Grønland. Nei! Jo, jo. Jeg bare, jeg bor ikke der. Jeg har ikke bodd der på den stunden, jeg. Hæ?
Hæ, har du flyttet? Følg med på podden, vet du. Du er ikke sikker på jeg har bodd på Ørøla. Du er sikker på beste Sinsen, du. Nei, beste Torsjøv. Best Torsjøv. Jeg skal ikke si akkurat hvor jeg bor, nå holder jeg på å si hvor jeg har bodd. Nei, det trenger du ikke gjøre. Jeg er litt redd for det, vet du. Det har vært to dager til jeg har flyttet. Ja, men to dager til med creepy stalkers. Men i hvert fall, så det kommer da, har jeg tenkt. Og så tenkte jeg også sånn, skal jeg ikke bare nyte dette? Ja.
Må alt være liksom Må alt være content Nei, det må ikke det Så det blir ikke en TikTok-serie Men jeg kan lage en liste En helt tilfeldig restaurant på Grønland Kan du si et helt tilfeldig land? Kan du begynne å si? Skal jeg gå på det på Grønland? Og familien min på en helt tilfeldig Det blir han gjort da I mitt helt tilfeldig land Og så må han gå på en sånn kursin-restaurant På et restaurant Ja, det hadde jeg likt I stedet for at han lagde det selv Fordi det soler jeg ikke på Når han lagde det selv så var jeg sånn Ja, ja, men det er sikkert ikke sånn de ville lagde det
Tenkte jeg da. Nemlig. Sikkert ikke så godt som det egentlig er. Ja, og det er en ting man lærer, fordi i går spiste jeg noe stekt kylling med ris. Det var syndsykt godt, og veldig mye mat og pengene. Og så, det føles jo eksotisk når broren min og kona...
De er sånn som skal ha banan ved siden av Fordi de spiser masse bananer hjemme Ja, de skjønner greia liksom De kan kusinen De vet hva som passer til hva Da lærte vi, fordi kodativbroren min Er veldig god på å lage mat Og da var det som hvordan få mat i sånn her ris For den risen er så mye mer juicy og saftig Og bare, jeg trenger jo ikke saus Nei, den har en umami smak Selve risen Den har så god smak Og da viser det seg at man steker den litt Med olje
Før man koker den Åja Mens den er helt hard Mens den er hard Mens den er helt rå Ja Det hadde jeg aldri hettet Og så da får den en eller annen farge Eller noe som man ser veldig fort Han sa man skjønner Eller hun sa man skjønner Den er ferdig Ja Og så koker man den Og det er samme koketid Vet ikke Det kan kanskje Det kan være en ordentlig oppskrift Men familien min er jo Obsess med ris Så det her blir bra At vi får en ny spiller på bordet Ja det blir bra At dere kan tilbe den risen Litt annerledes Den risen dere skal ha Til ribba på julen Nei Nei
Men i hvert fall, så nei, det var innmari godt. Det var så mye mat, og da også imponert over det er forskjellen på meg og søsteren min. Så mye mat at hun da har, for hun har så mye matbukser og sånt til kidden sin, at hun bare pakker med det som var til å overski bukser og ta dem hjem. Så smart!
Så den lista, den kommer. Den kommer når den kommer. Den kommer når den kommer. Det er liksom vondt med å være content-created, som vi akkurat var inne om, at alt må være content. Hvis du gjør noe gøy i livet, du kan ikke bare nyte det. Da er det sånn der... Content. Ja, og folk er også sånn, da burde du gjøre det ut av deg, en serie. Så er det sånn, ja, men kanskje jeg bare har lyst til å leve livet mitt, ikke sant? Ja. Eller...
som jeg sendte deg i går med hekling. Det er nøyaktig det samme. Jeg har jo levd et liv som hekler, begynte å hekle når jeg var ni år, og det har aldri skjedd at jeg har sagt at jeg har lagd noe uten at responsen fra fremmede er «Du burde lage en business». «Du burde selge det». Kanskje jeg ikke vil lage en business. Kanskje jeg har prøvd å selge det, og folk blir sinte når det koster det det koster. Og da vil man ikke selge det? Nei, folk blir sinte for at det koster det det koster, og det koster jævlig mye, så jeg går i minus hvis ikke det koster det det koster. Ja.
Og det er dere som vil at jeg skal selge det. Og så blir dere sure på hva det koster. Og så har jeg blitt kjempepopulær. Dritpopulær influencer. Men drit tror jeg podcast og alle bare vil kjøpe alt jeg lager og sånn. Jeg er ikke en fabrikk. Så når jeg har prøvd det de siste gangene, sånn, jeg selger noen gensere. Hvem skal lage de? Jeg. Skal jeg sitte og lage 70 gensere, liksom? Det går ikke det. Og 70 bestillinger, jeg skjønner at de...
Bianca Grås og sin verden er ikke det mye, men 70 gensere å lage. Det er plutselig jævlig mange bestillinger. Så når jeg vil ikke lage en business, jeg liker å hekle, og jeg vil gjøre det i fri. I ditt tempo? Ja, og få gøy. Og også den andre kommentaren folk kom med, da kan du lage noe til meg. Hvorfor det? Hvorfor skal jeg lage noe til deg? Jeg gjør jo det åpenbart, for jeg synes det er gøy selv. Å lage noe til meg, det er jo en del av driven, på en måte. At jeg lager noe til meg. Det er ikke bare gøy å sitte og lage det. Nei, jeg brukte 950 kroner på garn, og det er til meg. Ikke sant? Ja.
Fordi jeg vet at du ikke har lyst til å bruke 950 kroner på garn Nei, da blir du sur Og hvis jeg sier det til deg da, så sier ofte folk Ja, men da kan jo jeg betale for garnet Åja, hva med de 50 timene med hekling da? Det skal være ubetalt Ikke sant? Alle sammen kan sette seg på fingeren min og vri til det lugger når det kommer til det greiene Slutt å bestille hekleting av meg Slutt å bestille strikketing Lær deg det selv, det er kjempe lett Ja, du kan bestille av meg
Ja, bestill av høyen! Hun har oppskrifter og helt pakka, og der kan man lære deg. Holder deg i boks med oppskrifter. Ja, sips eller bimål, du får akkurat riktig mengde garn. Slutt å mas på meg! Jeg har ikke noe strikkebusiness. Fuck off! Men jeg har hørt den der, også den phrase'en. Jeg møtte en veldig snill fyr her en dag, han driver med konten selv, og han, det var gøy, fordi han ga meg et annet kompliment enn andre, som er sånn, wow, så flink du er med leiligheten, det er helt rått, ikke sant? Og han bare, wow, at du
at du har gjort det, og filmet det. Fordi han skjønte. Og det tenker jeg også når jeg ser folk sette i gang og skal, de har kjøpt seg et hus, eller de er ikke influencer eller content creator, og så tenker de vi skal dokumentere den prosessen, ikke sant? Og så setter de i gang, og så ser jeg det faller av etter hvert. Og jeg skjønner det så godt. Fordi når du gjør noe som er et prosjekt som krever
synssykt mye av deg og stjeler alt overskuddet du har, så underseller vi til oss selv. Det gjør jeg også hele tiden. Fordi det er en veldig enkel handling å trykke play på en mobil, ikke sant? Eller å sette opp et kamera. Men vi underseller veldig hvor mye det egentlig koster å sette opp et kamera og filme og så slutte og så... Når du for eksempel er sånn og kommer hjem fra jobb, nå har jeg bittelitt energi til å male den veggen. Jeg bare gjør det nå. Nei, fuck. Jeg må jo filme det.
Og så på kvelden skal jeg klippe det og legge det ut fortløpende mens folk følger med. For det er jo veldig mye av de opplysningsprosjektene som er sånn, jeg ser jo det, og jeg også begynner sånn, vi restaurerer et svensk slott, ikke sant? Så er man jo sånn, helt fantastisk, jeg vil følge med. Følg, ikke sant? Og så ser jeg i kommentarene at folk legger ut en dritlang, omfattende fem minutter lang video da.
Og så dagen etterpå, update! Update on the bathroom! Folk er jo helt gærne. Ja, men vi har ikke kommet noe lengre på 24 timer med det badet. Det er jo klart de har jo ikke det. Nei, for det matcher ikke hvor fort vi vil ha innhold. Nei. Hvor fort det går. Det tar tid å pusse opp og gjøre det sinne her. Da tenkte jeg sånn, du vet hva du snakker om. Fordi det er en egen greie ved det. Og det tenker jeg også, det er veldig mange som sier sånn nå, ikke, don't make content, docketing.
Document your life. Document what you are already doing. Og det skjønner jeg. Problemet er bare, jeg er jo ikke så mye spennende. Og det blir også sånn, sorry, men det er også et plassspørsmål for deg. Du må jo gå og filme de tingene som er interessant i content-verden, ikke sant? Som er sånn, vi gidder ikke å se, sitte og
Og at du skjønner hvordan en plugg fungerer, det har du kanskje brukt en time på. Det har jeg ikke visst å sitte og se på videoer, hvordan du skjønner hvordan. Så du kan ikke bare ha et kamera hele tiden heller. Nei, for det er kjempeskjedelig. Du må bare sette opp kamera når det gjelder. Og det gjelder ikke hele tiden. Så du må jo allerede ha en eller annen form for filtrering opp
plan på, ok, hva vil jeg ha med på kamera av denne prosessen og så sette opp kamera og filme da og en ting jeg burde gjort er at jeg er tullet av at jeg ikke har et annet kamera enn mobilen min jeg får jo ikke plass på mobilen og da kan jeg jo ikke høre på musikk fordi jeg filmer men også, en annen ting er at hvis ikke så må du ha et kamera, så må du overføre det til der du klipper så det er jo de tingene som gjør at dette tar det er en jobb, det tar tid det tar tid, så det er mer det at jeg har veldig respekt for de som puster opp
og hadde en plan om å filme og dokumentere det, og skjønner at det går ikke, da blir du ikke ferdig med opppussingen. Man må velge, fordi prosjekter som stjeler alt overskuddet ditt gjør at du har ikke overskuddet til å gjøre de tingene da. 100%. Så det er derfor disse filmene kommer 15 måneder etter at jeg har gjort det, for det er å bli ferdig til meg fokuset, og så får jeg håpe at jeg klarer å dokumentere det. Lage noe innhold av det, liksom. Det som blir. Ja, og det er det jo som, man må bare stole på at det er nok.
Nok å ta. Men ja, Frida, vi er ferdige med denne episoden. Det er vi. Da er det bare for meg å løpe hjem, for nå skal jeg hjelpe å flytte til noen pappesker og passe på at de ikke knuser vasene mine og knekker bildene mine og sånn. Det skal du. Kaffeska! Kaffeska! Kaffeska! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!
Jeg er Charissa, og min anbefaling til alle entreprenører er å starte med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.