‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

7/17/2024

Investorserie del 3: Alt du trenger å vite for å få SNÖ som investor, med partner Magne Uppman

Magne Uppman, partner i investeringsselskapet Snø, deler sin erfaring som gründer og investor. Han snakker om oppstarten av Snø, investeringsprosessen, og viktigheten av å ha et internasjonalt nettverk. Uppman mener at det er viktig for gründere å tørre å tenke stort og ta risiko, og at det norske gründermiljøet er i ferd med å bli mer ambisiøst.

02:22

Lederen deler erfaringer fra sin gründerreise, inkludert utfordringer med bootstrapping og tidlige forretningsidéer, som en kondomprototyp.

08:11

Vi fokuserer på å bygge en portefølje av oppstartsbedrifter gjennom investeringer og hands-on støtte til gründere.

25:34

Norden viser høy unicorn per capita, og fokus på internasjonal nettverksbygging er avgjørende for norske selskapers suksess.

32:16

Tidligere gründere arbeider for å bygge track record gjennom SPV-er mens de navigerer utfordringer med exit-markedet i dagens investeringsklima.

36:14

Investoren diskuterer vanlige investeringsmodeller, betydningen av produkt-markedstilpasning, og lærdommer fra tidligere investeringer.

Transkript

Nevnt i episoden

Snø

Investeringsselskap som fokuserer på nordiske tidligfase investeringer og global nettverksbygging.

Magne Uppman

Partner i Snø, tidligere gründer og ansatt i flere selskaper.

TripleTex

Sponsor av podcasten, programvare for regnskap, faktura, lønn, årsoppgjør, reiser og utlegg.

Theodor

Medgründer av Snø sammen med Magne Uppman.

Mathias Mikkelsen

Gründer av Timely, den første investeringen i Snø.

Timely

Selskap som ble investert i av Snø, et verktøy for å administrere tid.

Intellitech

Forsikringsselskap som ble investert i av Snø.

Investi Nord

En institusjonell investor i Snø.

KLP

En institusjonell investor i Snø.

MP Pensjon

En institusjonell investor i Snø.

Blommenholm

En institusjonell investor i Snø.

Peter Thiel

En investor og gründer som er kjent i tech-verden, og som er strategisk partner i Snø.

Max

Partner i Snø som kom fra amerikansk tech-bransje.

Klarna

Et svensk selskap som har hatt stor suksess, nevnt som et eksempel på et selskap som har tiltrukket seg internasjonal kapital.

Skype

Et svensk selskap som har hatt stor suksess, nevnt som et eksempel på et selskap som har tiltrukket seg internasjonal kapital.

Spotify

Et svensk selskap som har hatt stor suksess, nevnt som et eksempel på et selskap som har tiltrukket seg internasjonal kapital.

Kjartan Rist

Norsk VC-investor med lang erfaring, var med å starte DN Capital og drive New Concentric ut fra London.

Concentric

VC-fond som Kjartan Rist var med å starte.

DN Capital

VC-fond som Kjartan Rist var med å starte.

Bloomberg

Et finansielt nyhetsbyrå som Snø samarbeidet med for å arrangere Tech Excursion.

Kaj Rist

Bror til Kjartan Rist, jobber i mediebransjen.

Karat

Mediebyrå som Kaj Rist jobber i.

Sondo

Et VC-fond som har bygd opp en sterk track record i startup lab.

Kjetil

Medgründer av Sondo.

Henrik

Medgründer av Sondo.

The Voice

Et talentprogram på TV, brukt som et eksempel for å illustrere at noen gründere har en spesiell X-faktor som ikke kan fanges opp ved å lese et dekk.

Morten Harket

Sanger og låtskriver, brukt som et eksempel for å illustrere at noen gründere har en spesiell X-faktor som ikke kan fanges opp ved å lese et dekk.

Meta

Et stort teknologiselskap, brukt som et eksempel på et selskap som har oppnådd stor suksess.

Deltakere

Guest

Magne Uppman

Host

Nicolai Winther

Sponsorer

TripleTex

Lignende

Laster

Teksting av Nicolai Winther

Med TripleTex får du alt i et system. Regnskap, faktura, lønn, årsoppgjør, reiser og utlegg. Bli en av de 120 000 bedriftene som har valgt TripleTex. Besøk TripleTex.no og prøv gratis i 14 dager.

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag sitter jeg her med en tidligere gründer, og nå parter og medgründer av investeringsselskapet Snø. Velkommen, Magne Uppmann. Tusen takk for det. I dag skal vi primært snakke om investering og investor-businessen din. Men du har vært gründer tidligere. Ja. Kan ikke du fortelle litt om det? Jeg har vært gründer i flere episoder tidligere.

Jeg har også vært på selskapssida og vært ansatt i Skipsted, Finn og i det som du heter, Addevinta. Men før og etter det så har jeg vært litt gründer. Så det største gründeprosjektet mitt, og det som kanskje resulterte mest i at vi startet opp Snø, var ...

at jeg grunnet et digitalt byrå i 2009, som jeg etter kort tid solgte til Dentsu. Så jobbet jeg i Dentsu som deleier av mitt gamle byrå, og et byrå som de hadde fra før som heter iProspect.

Vi slo sammen de to byråene og så var jeg CEO og deler av Prospect i noen år før jeg sluttet helt å starte oss nå. Ok, så du var digital markedsføring på det, hva spesifikt fokuserte du på da?

I dag er jo i Prospect ganske bred i tjenestetilbudet, men det vi fokuserte på i den perioden da jeg startet opp, var jo mye marketing i søkemotorer. Ja. Typ Google AdWords, søkemotoroptimalisering, webanalyse og det som etter hvert fikk navnet performance marketing. Hva fikk dere til å starte det?

Det var det jeg i og for seg jobbet med fra før. Jeg hadde bygd god kunnskap og litt sånn posisjon innenfor det området etter å ha jobbet som markedsjef i Finn, med fokus på digitalbiten. Jeg hadde blogget en god del. Jeg hadde begynt å bygge litt sånn personlig brand rundt det fagfeltet, og så var det

God timing. Det var sterk vekst i den perioden der, og jeg så muligheten for å starte noe eget. Var du såkalt holdt leader på SEO? Ja, kanskje litt. Men hvordan havna du inn i det? For du gikk jo på NHH. Det er ikke typisk å bli en digital markedsfører da? Nei, ja, altså marketing er jo en del ofte av det man studerer der, og det

Det var på en måte den vridningen jeg var interessert i. Så det var på en måte det jeg leste på fritiden, de bloggerne jeg leste, og det jeg prøvde å bli flink i. Hva lærte du av den gründerreisen der da? Det er jo veldig mye man lærer gjennom en sånn gründerreise, men jeg blir spurt om det for litt siden, samme type spørsmål. En ting som jeg

Jeg tror det var ganske viktig som jeg lærte da, jeg bootstrappa jo dette gjennom hele første perioden oppstart og fram til salget. For å si sånn, jeg kjenner godt til de utfordringene mange grunner har sett gjennom en periode med bootstrapping. Det er supertøft. Man tar mye personlig risiko,

Og ja, man vet rett og slett ikke fra måned til måned om man kan ta ut lønn, og det kan være veldig tøft. Men det er konsulentbusiness, ikke sant? Så det er litt lettere å bootstrape det kanskje enn å...

busstrap er noe helt teknologisk helt nytt, som de ikke har inntekter på før om to år, kanskje? Ja, det er nok riktig. Men samtidig så var det jo, jeg hadde ganske høy ambisjon, så ansettelsestakten

var liksom pushet til maks konstant da. Så jeg ansatte heller en ny enn å vite at jeg kunne ta meg ut lønn selv. Og da blir det av og til litt sånn... Høy risiko da? Høy risiko. Du er ikke risikovers type? Nei. Og det er jo noe som vi leter etter i grunndra. Vi liker jo grunndra som tar høy risiko. Og som, ja...

der det er virkelig venter oppside på tingene, og da må man gjerne ta høy risiko. Men før det, vi må bare snakke litt om det, så startet du et annet selskap, eller kanskje før det også, jeg vet ikke, men jeg har hørt rykt om at du har vært inne i kondombransjen? Ja, altså i studietiden, altså det var jo lenge før dette her, så

Så startet jeg med ulike venner, eller prøvde å starte litt ulike businesser. Så det var jo alltid fra byråsiden der også, type designbyrå til et eget klesmerke og et eget kondomerke. Ja, vi var innom litt forskjellige ting der. Ja, fikk dere noe salg? Har dere klart å selge en kondom?

Nei, vi kom ikke så langt. Hva var spesielt med disse? Så du et stort problem i kondom som du ville løse? Det som var spesielt med dette produktet var at det var utformet på en måte med noen slags strips på hver side som gjorde at du kunne ta den på på en raskere, mer hygienisk og sikrere måte.

Men vi ble etter hvert stoppet av patentutfordringer. Så vi gikk aldri fra prototypet til produksjon og salg. Men var det en idé dere hadde selv, eller var det et patent som dere så? Det var en kompis av meg som hadde den ideen. Det er en god idé da. På en måte hentet han meg inn som medgründer, men vi kom ikke i mål med det. Men det gir jo lærdom da, og tester ting, vil jeg tro.

Ja, absolutt. Og jeg tror jo egentlig det er lov til å prøve seg mange ganger som grunner. Du vet aldri hva tid du sitter på gull-ideen og

Og det er kjempe mye læring også i misslykka prosjekter. Så jeg husker helt feil, så startet dere opp snø i rundt 2016, 2015-2016. Ja, det er det. Vi satt jo samtidig på et samme kontor oppå siden, på Havnlagret der. Og hva fikk dere til å, det var deg og Theodor som startet snø. Hvorfor det? Det er et stykke fra digital markedsføring-

og konsulentvirksomhet til å gå inn i venture-businessen? Ja, nei, vi startet med det utgangspunktet at vi hadde jobbet som konsulenter, på en måte grunder slash konsulenter da, både deg og Theodor. Vi likte veldig godt å jobbe med, vi kan kalle det en portefølje av case eller prosjekter eller kunder eller

med ulike utfordringer, ulike bransjer og ulike team, som du på en måte gjør som konsulent. Men vi hadde ikke lyst til å bygge opp nye konsulentbyråer med 30, 40, 50, 60 ansatte og gå inn i en sånn type etter hvert driftsfase på nytt. Vi hadde lyst til å bygge oss opp en ...

en portefølje av kule start-ups som vi kunne bidra inn i. Og da ble vi en kort derifra til at vi tenkte at da hører det investeringer med på å bygge den type portefølje. Så hele grunntanken med Snø var ut ifra at vi skulle hjelpe andre grunner å bygge oss en liten portefølje med

kjempespennende selskapene som vi kunne supportere. Ja, en liten portefølje. Var det liksom drømmen? Eller var det å bygge en stor portefølje? Ja, i starten var det jo en liten portefølje, men det er klart det har jo utviklet seg deretter. Så vi er jo fortsatt ikke der at vi er jo ikke et start-up lab som investerer i hundrevis av selskapene.

Fortsatt etter ganske mange år nå så har vi jo ikke en kjempe stor portefølje. Nei, sånn rundt 10-12 spørsmål? Ja, vi har vel nå skal vi se vi gjorde tre investeringer helt i starten før første fondene og så gjorde vi seks på fond 1

Så har vi nå gjort 13 på fond 2. Ja, nettopp. Hvis jeg ikke husker helt feil, så var den første investeringen i han Mathias Mikkelsen. Ja. I Timely. Timely, ja. Hvordan er det å ta den første investeringen? Altså den aller første. Du vil ikke gjøre noe gærent. Samtidig så vil du satse. Ja, og vi brukte jo mye lengre tid på de investeringsbeslutningene i den perioden der enn vi gjør i dag. Ja.

og det har vist seg å stemme også i ettertid, at det å komme riktig ut fra hoppkanten som Vesefond, det tror jeg er helt avgjørende, for som Vesefond, det du på en måte lever av, det er jo brandet ditt, posisjonen din i markedet, og den blir til gjennom å gjøre gode investeringer, og at grunnerne er fornøyde, de anbefaler deg videre til andre gode grunnerer,

Og at du sånn sett får en slags snøballeffekt som bare ruller seg større og større. Investerte du også i det der forsikringsselskapet? Ja, det var vår investering nummer to, Intellitech. Hvordan gikk det? De driver fortsatt på, men ikke i sånn veldig stor skala, men de...

er så å si går i pluss, og de er fortsatt på virksomheten. Jeg husker dere skulle startet et fond, men så var ikke det helt sånn uproblematisk å starte et fond på den tiden. Så da ble det såkalt SPVR, altså en sånn single purpose vehicle. Men nå har du et fond. Ja. Og hvor mye penger har dere i fondene? I det fondet vi investerer for nå har vi 550 mil. Ja, og disse pengene, hvor har de kommet fra?

De kommer fra veldig mange ulike hold, men det er såkalt LPR, eller Limited Partners, som investerer i fond for at vi skal investere det videre i selskapet. Og det er en god, vi har ja, hva skal jeg si, veldig mange av the usual suspects i det norske LPR-markedet,

institusjonelle som Investi Nord, KLP, MP Pensjon, Blommenholm og flere, og ganske mange ulike family offices. Det som kanskje er litt annerledes med vår LP-base i forhold til veldig mange andre tidlige fasefond i

I og for seg både Norge og Norden er at vi har en stor andel internasjonale LPR. Så vi har tett opp mot 50% av LPR-basen vår fra utenfor Norge. Og det er en edge vi har, for det er på en måte med å validere det internasjonale nettverket vårt, og det bruker vi ganske mye. Hvordan har dere klart å få tak i den type LPR?

Ja, hva skal jeg si? Det er jo langsiktig arbeid mot LPA å bygge de relasjonene og bygge vår snøsposisjon også i et internasjonalt VC-marked. Også hjelper det selvfølgelig veldig at vi fikk inn vår tredje partner etter meg og Theo, som heter Max, som kom fra amerikansk tech-bransje og mer spesifikt så

hadde han jobbet de syv siste årene før snø hos Peter Thiel sitt familieselskap. Ja, Peter Thiel er jo ikke en hvem som helst. Neida, han er jo godt kjent i tech-verden, så vi endte opp med å få han som LP i fondet, og

I tillegg til å være ren finansiell LP så har han også tatt på seg hatten som strategisk partner i fondet. Sitter han da i Norge eller sitter han i USA?

Max eller Peter Thiel. Ja, ok. Dere fikk inn Peter Thiel i fondet som helpe. Men Max, du lurte deg på da. Max sitter i Norge. Han sitter i Norge. Han satt de to første årene i Oslo etter han kom over, og så flyttet han og familien til Stavanger der svigefamilien hans kommer fra. Ok. Nå skal vi gå litt på hva er det dere investerer i? Hva slags selskap? Hvilken fase har dere?

Er de revisterer? Hva slags selskapstype? Vi investerer i tidlig fase. Vi gjør aller mest rundt seed. Vi gjør mye pre-seed, og vi gjør ganske vanlig seed, vi gjør late seed. Hva er forskjellen på pre-seed, seed og late seed? Det har litt med hvor langt selskapet har kommet.

størrelsen på kapitalrunden de henter. Dette er hele tiden bevegelse. Pre-seed er før produkt som regel, er det ikke? Før du har et produkt, du merker det? Ofte er det det, ja. Pre-seed kan gjøres etter noen måneder med bootstrapping.

Det kan hende at de har hatt litt engelig kapital inn, men pre-seed er ofte den første betydelige runden. Vil du si at hovedvekten av deres investeringer ligger i seed? Ja, det vil jeg si. Da har man typisk et produkt ute i markedet og noen kunder, men enda ikke skalert ordentlig, men ganske tidlig fase. Hva er typisk sum dere går inn med da?

Gjennomsnittsinvesteringen vår er på rundt 17-18 mil nok. Så vi har variert fra 10 til 40 i initielle investeringer i datafondet. Men gjennomsnitt rett under 20. Kan dere være med på investeringer i fremtiden også? Ja. Vi

Vi har satt av en betydelig andel av fondet til oppfølgingsinvesteringer i senere runder.

Da tar vi vanligvis ikke lid, da gjør vi vår prorata i de senere runderne. Er det noen spesifikke områder, er det noen spesifikke profiler på disse selskapene? Er det noen spesifikke områder dere går inn i? Eller er det agnostiske knyttet til det? Vi er ganske agnostiske. Vi er et såkalt generalistfond, som betyr at vi ser på tvers av mange ulike bransjer, og

Så basically så leter vi etter de største mulighetene og de beste teamene. Så om det er i edtech, eller om det er i helsetech, eller om det er i deeptech, så ønsker vi å ha mulighet til å investere i de. Men har dere da evnen til å kunne forstå den selve bransjen? Altså hvis dere er generalister, utfordring med det, vil jeg anta være at du ikke har, du har ikke dyp forståelse, du har en generalist forståelse for det meste. Ja.

betyr det at dere egentlig ikke tar til noen større stilling til det overordnede, men det er 100% teamet dere ser på?

Neida, det er ikke så enkelt. Teamet er superviktig. Med det riktige teamet så er det nesten sånn at man ville investert nesten uansett hva de skulle gjøre hvis de ellers var alene på ambisjonsnivå. Men det er jo viktig for oss også hva de skal gjøre og da bruker vi tid på å finne ut av det rett og slett og sette oss inn i det og

mye mye grunnleggende kan vi fra før, og så bruker vi spesialister rett og slett på der vi må gjøre det for å dykke ned i et case. Hva kjente en av et godt team? Et godt team kjennetegnes ved at de tenker stort nok.

Det er ofte der vi ender opp med å ikke investere, fordi vi ikke tror det er et venturepotensial i case. Så vi må være alene på hva slags reise man skal ut på. Vi er også glad i erfaring. Det er mye, mye enklere å skape en suksess hvis du har bommet noen ganger, eller lykkes noen ganger før. Så andre, tredje, fjerde gang grunner er superattraktivt.

Og så er det et eller annet med... Av og til så er det mennesker som bare har en slags X-faktor. Og det er jo noe som vi blir godt trent på etter hvert. Jeg tror jeg har møtt tusenvis av grunner. Når den sett, så merker jeg det ekstremt fort. Hvordan kjennetegnes motsatte X-faktorer? Hva er en sånn turn-off? Nei, turn-off er jo at du...

ambisjonsnivået ligger alt for lavt, at det er ingen unikhet i det som presenteres, og at du bare føler du har sett dette her mange, mange ganger før. Hvor mange prosent av de dere møter er i den kategorien, vil du si? Den siste nevnte kategorien? Ja.

Nei, etter hvert så har vi jo blitt litt bedre på å sile ut. Vi klarer ikke å møte alle lenger. Det gjorde vi i starten. Så vi klarer nok å sile ut mange av de før møtet, men så...

Men det er jo en viss andel, ja. Ja, altså alle investorer jeg snakker med sier jo det du sier. Så lurer jeg på, er det ingen grunnere som setter seg inn i dette her? Før de tar kontakt med investorer. Spesielt dette med å tenke stort nok, som er kanskje litt sånn typisk Norge, å tenke litt lite. Tenke at man skal lage en ordentlig, altså du kan lage en ordentlig business, men det dere er på skikket til er noe som er en svær business i verden.

Ja, ikke sant? Så møter man de som først skal ta Oslo Vest, og så skal de ta Oslo Øst, og så skal de gå til Bergen, og året etterpå skal de ta Stavanger. Det harmonerer ikke helt med det en venture investor må se etter. Fordi, altså hvis du på en måte, fordi, altså,

Er det ikke litt sånn at det er noen få, altså dere investerer i mange, så er det noen få som gjør opp for de fleste som feiler, eller gjør det i årleit? Ja, det er jo hele venture-modellen. Og tilbake til det med risiko, derfor så tar vi, vi leter etter selskaper og grunner som ønsker å ta høy risiko, og det er helt greit, så lenge oppsiden er superstor.

Og hele modellen går jo ut på at de fleste misslykkes til slutt. Men da, så lenge du står igjen med en outlier eller to i porteføljen, så lykkes du som investor. Så da trikset er egentlig bare å si at du skal ha verdensdominans? Nei, jeg tror ikke vi er lett lurt, men det er jo litt sånn, av og til så stiller vi jo noen sånne kontrollspørsmål, eller vi

hvis det ikke er et budsjett, så ber vi om å få noen tall. Ikke fordi vi tenker at det kommer til å stemme, men det handler litt om å teppe inn i hodene til grunnerne. Skjønne, er de der at denne businessen kan 50 dobles i valuation i løpet av 6-7 år? Så vi har jo en del sånn

spørsmål og grep vi kan bruke for å prøve å finne ut av det uten at de må si det direkte. Hva er det viktigste utover funding som dere kan hjelpe grunner med? Jeg vil si at det er to ting. Vi pleier å si at vi bidrar med lokalsupport.

og Global Access. Det vi legger i det er at vi er en relativt hands-on investor. Vi er lokal, vi setter nærhet til, vi har tidligere grunnebakgrunn, vi kan hjelpe med veldig mye stort og smått. Alt fra rekruttering til

til markedsstrategier, til generelle partnerskapssalg, mye på viderefunding. Når du sier alle disse tingene her, hvor mye kan dere hjelpe hvert selskap med dette her? Altså, hvor...

Det er jo på rådgiver-nivå. Vi går ikke inn og tar en operativ rolle, men i mange av selskapene så snakker vi jo tett med grunndagen hver eneste uke. Og så kan det være perioder der de er i en annen fase og ikke har så mye behov.

Men vi sitter relativt tett på det. Ja, men det er sånn at dere er tilgjengelige for rådgivning? Det er ikke sånn at dere maser? Nei, det er som regel styrt av selskapet selv. Og ofte så vekster de jo litt ifra det. Etter hvert så har de kjempebra utbygde team, stor organisasjon,

Og der mer og mer går over til å se gjennomstyret bidrag. Hvordan vil du si at det skiller dere fra andre VCR? Er det noe unikt i det, eller er det noe annet som er unikt i dere? Nei, jeg tror det er jo andre VCR som har grunnebakgrunn. Men det er ikke alle som har det, og jeg tror det er en viktig bakgrunn.

Men så tror jeg den unikheten kommer gjennom den globale accessen. Der har vi brukt, vi har vært så fokusert på det fra vi startet i 2016, å bygge dette internasjonale nettverket, og det har jo ført til at vi utviklet

Vi har på en måte, som jeg sa, nesten 50% LP-er utenfor Norge. I nesten hvert eneste case vi gjør, så har vi internasjonale co-investorer, og det er en viktig del av vår playbook. Vi tror det fører til at det er mye lettere å lykkes som selskap. Du har på en måte supplerende nettverk som bidrar,

mer kompetanse, signaleffekten det gir, dypere lomme for oppfølgingskapital og så videre. Det er jo også investorer som er vant til å betale en høyere pris for selskapet. Vi har jo relativt lavt priser i Norge, er vi ikke det? Jo, i forskjellig orden. Og det der er jo en viktig del av tisisen som vi er ute og selger til internasjonale investorer. At

at den nordiske muligheten er kjempesvær. Du har på en måte, på ene siden så har du mye lavere valuations på seed-nivå. Siste tallene vi sett med viser at gjennomsnittlig pre-money valuation på seed er på, i Norden er på 5 millioner dollar, i USA er det på 20 millioner dollar. Så du har på en måte det på den ene siden, på den andre siden så

Kan Norden sammenlagt sett vise til nest høyeste unicorn per capita andel i verden? Hva skjer da? Sverige er selvfølgelig viktig der, men Sverige er en del av vårt marked, så vi bruker mye tid der. Ja, ikke sant. Men majoriteten av selskapene du har investert i er vel norske, er det ikke det?

Jo, det er det jo. Og hele SPV-perioden og fond 1 var jo kun norsk fokusert. Så det var ved overgangen til fond 2 at vi utvidet til et pen nordisk mandate.

Jeg husker jo dere hadde jo sånn, dere har det fortsatt, altså tech excursion. Og dere hadde et event ganske tidlig, en gang dere hadde startet, og veldig sånn rett på. Kan det stemme?

Teksting av Nicolai Winther

Med TripleTex får du alt i et system. Regnskap, faktura, lønn, årsoppgjør, reiser og utlegg. Bli en av de 120 000 bedriftene som har valgt TripleTex. Besøk TripleTex.no og prøv gratis i 14 dager.

Allerede i 2016 hadde dere et event med kjartan Rist. Det var tydelig at dere hadde en annen approach. Det var viktig for dere å brande dere internasjonalt. Hvis du ser på en tosidig marked, så har du LP-markedet for dere, og så er det grunnmarkedet.

Det var egentlig en smart måte å få noen merksomhet rundt det på. Ja, jo, og takk for det. Både jeg og Theo kom jo fra å dreve egne businesser og vært vant til å bygge en slags sånn, jeg kaller det thought leadership-posisjon, som vi så betydde veldig mye i forhold til å lykkes. Og

Kombinasjonen av det og at våre analyser da vi startet Snø viste at det var jo ekstremt lite internasjonalt fokus på Norge. Så så vi til Stockholm, og de hadde jo allerede store suksesser med Klarna og Skype og Spotify og så videre, og hadde attrahert internasjonalt kapital.

Så vi tenkte at her er det en gylden mulighet til å være med på å bygge det fokuset inn mot Norge, og på en måte klare å ta en slags, jeg kaller det thought leadership, men bygge en posisjon med et internasjonalt mindset, kan jeg si. Så da begynte vi med Tech Excursion sammen med kjartene som du nevnte i Concentric.

Kjartan er jo norsk, har lang, lang VCR-erfaring, var med å starte DN Capital og drive New Concentric ut fra London. Han var en av de første vi møtte da vi gikk med disse VCR-planene, og vi connectet veldig godt med han, så vi har fortsatt å... Hvordan møtte dere han da?

Vi reiste rett og slett til London for å møte WC, på en sånn læringsreise. Og da hadde jeg hatt kjartans bror, Kaj Rist, som kunde i mitt tidligere byrå. Kaj Rist, det ser kjent ut. Ja, han jobber nå i, hvis ikke han har byttet, så jobber han i Karat, som er i mediebransjen. Ok, det er derfor jeg hørte om ham. Ok, så nettopp, og det var så tilfeldig?

Ja, det er jo summen av mange sånne ting. Men vi møtte Kjartan, vi fant ut at dette her har vi lyst til å gjøre sammen, for han er jo norsk, han satt i London, han hadde også lyst til å fokusere på Norge. Så teamet vi opp med Bloomberg, og på Bloomberg-kontoret i Oslo så hadde vi første tech-ekskursen, og

Jeg lurer på om vi gjorde det før vår første investering, så det var så tidlig. Og hele tankegangen var da som sagt å prøve liksom å få øynene på norske økosystemer. Altså dere teamet opp med Bloomberg, altså det høres liksom bare, altså bare teamet opp med Bloomberg. Ja. Men det må jo, altså hvordan gjorde dere det? Jeg lurer, jeg tror kanskje det var kjartene som hadde den connectionen.

Så har vi alltid lært å være fokusert på at det kan være smart å co-brande seg oppover. Det er jo litt sånn investeringsstrategi vi har også, at vi prøver å co-investere med tier one globale fonds.

Og i tillegg til alle de andre gode effektene det gir, så bygger det også vårt brand. Ja, ikke sant? Det bygger brandene, men det bygger nettverket også, ikke sant? Det er et tøytere nettverk når man har investert sammen enn når man har møtt hverandre på slørs. Ja, ja, helt klart. Så dette med internasjonal nettverksbygging har åpenbart vært noe dere har satt seg ordentlig på. Ja, og vi synes jo at vi får betalt før. Altså det er på en måte...

Vi har hele tiden trodd at det var riktig fokus for at norske økosystemer skulle lykkes, at våre portefallisesskaper skulle lykkes, og dermed vi og våre investorer. Det med internasjonalt nettverk, det er jo noe som, du treffer ikke et eneste VC-fond som ikke vil

på en måte skryte av sitt internasjonale nettverk, fordi at det er viktig. Men jeg mener på en måte at vi har liksom klart å bygge valideringspunktene også, som viser det, og det peker jo alle andre på. Så du vil si at det er kanskje det mest unike med dere? Altså hvis vi skal trekke fram en ting? Ja, hvis vi skal trekke fram en ting, så tror jeg det er den biten, ja. Ja.

Men hvordan har det vært å hente penger fra LPR? Hvordan har den prosessen gått etter hvert? Du var litt inne på at det krever noen bevispunkter. Der er det jo folk som putter penger inn. Hvordan startet du ut et VC-fond? Hvor...

Du har sånne som Kjetil og Henrik som startet Sondo og har bygd kjempebra track record i startup lab. Det er en veldig fin måte å gjøre det på. Men vi som tidligere grunner, vi hadde en helt annen type track record. Så våres måte var jo å kjøre disse SPV-ene i starten og så bygge track recorden gjennom det.

Når vi nå er der som vi er i dag, så er vi ganske sent i fond 2, skal på et eller annet tidspunkt ut og reise til fond 3, og da blir vi vel fortsatt kalt for en emerging manager, såkalt. Hva betyr det? Det betyr vel en tidlig VCPond ute i LP-språket. Og da er det fortsatt litt sånn...

å ha veldig mye track record å vise til. Så vårt første fond var et såkalt 2018 vintage fond. Og det er nesten ingen 2018 fond, til og med globalt, som har begynt å

og exit til noe særlig selskapet. Men når det er sagt, så har vi sånn urealisert performance, som er egentlig det som de fleste ser på da, så ligger vi helt i verdenstoppet med vårt første fond. Så urealiserte verdier, altså papirverdier? Papirverdier, ja. Og hva ligger det på?

Det ligger på 79% såkalt brutto IRR, som er på en måte årlig avkastning. Ja, nettopp. Men det forutsetter jo en exit da, for at det skal bli realisert. Det gjør det. Og er det sånn at dere blir med hele veien til en børsnotering, eller vil dere exitte så fort dere har muligheten til å ha en årlig avkastning?

Ja, det der er et super godt og relevant spørsmål, spesielt i dagens marked, fordi at veldig mange fond i dag setter med det behovet å få det at de trenger å få realisert før selskapene går på børs eller blir kjøpt opp. Rett og slett for å vise den track recorden og kunne reise nye fond. Ja.

Og for at LP-ene trenger å få penger tilbake de også, slik at de kan sirkulere og investere i nye fond. Akkurat den delen av markedet der har stoppet opp ganske mye de siste to årene. Altså LP-markedet? Exit-markedet. M&A og noteringsmarkedet.

som på mange måter gjør at store deler av LP-markedet også tørker litt opp. Så det er supertøft for fond å reise kapital i dag. Og nå, du sa du jobber med å reise kapital nå? Nei, vi er ikke kommet helt dit enda. Vi er

Ja, vi er litt tidlig i planlegging, men vi har ikke begynt med det enda. Ser det tøft ut fremover? Eller er det tøft nå, men du ser to-tre år fremover. Hvordan ser det ut? Det ser i og for seg ut som at ting begynner å løsne litt. M&A-markedet ser ut til at det begynner å ta seg opp. Det ser ut som at det er planlagt flere børsnoteringer.

Men det går tregt. Men vi tror jo at hvis vi tenker litt sånn inn i 2025, så skal det ha begynt å løsne litt mer, ja. Og modellen i et Vesefond hos dere, er det typisk at det er sånn 2%?

i administrasjonsavgift, om vi skal si? Ja, vi har en relativt vanlig modell. Den vanlige modellen er jo 2 pluss 20, det vil si 2 prosent av den kommitterte kapitalen fra investerene får du i en årlig management fee, som på en måte skal dekke løpende kostnader og lønninger og sånt i fondet.

Og så er det en suksesshonorar, splitt kan man si, på det som skapes av oppsider i fondet. Og da får elpene tilbake pengene sine først,

Og så er det det som er en der, får man en 20% kutt av, er det litt sånn? Ja, så det er ofte en liten mellomting der, en liten hurdle rate, som betyr at først skal investoren ha tilbake det investerte beløpet, så skal han ha det som er beregnet i en slags årlig rente oppå det, og så skjer det en splitt, det er den vanlige modellen. Har dere hatt noen ekseter, har dere det?

Jo, vi har hatt tre eksiter. Og har de gått bra? De har gått sånn OK bra. Ingen sånn outlier eksiter å snakke om. Nei.

Ok, vi har snakket litt om det å hente penger, unikt verdiforslag, og vi har snakket om team, men en ting er jo teamet, en annen ting er jo produktet de lager, og i hvilken grad det blir tatt godt mot i et marked. Så det som er product-market-fit, er det noe dere ser etter?

Ja, ofte gjør vi jo det, men det handler litt om fase igjen. Du kan si på mer sånn pre-seed-nivå så er det nesten alltid for tidlig å snakke om product-market-fit. I et seed, i hvert fall i et late-seed-selskap, så bruker vi mer tid på å prøve å finne ut av om de har product-market-fit. Ja, og hvordan definerer du det?

Ja, så den populære definisjonen av det er vel at når du har product market fit, så trenger du ikke lenger å lure på om du har product market fit og velge det. Fordi at da ruller ting. Det er ikke alltid at selskapene er helt der. Så da bruker vi mye tid på å se på hva slags traction har de, og

Hvordan ser pipeline ut? Hvordan er veksttakten? Det kan være at vi snakker med kunder. Ja, og beregne også litt fram i tid hvordan dette kommer til å utvikle seg om den kapitalrunden vi snakker med selskapet om, om det er en riktig runde i forhold til å ta de dit som vi tror de bør være

når de da bør hente mer i kapital. Hvor viktig er det at dere føler etter disse samtalene at dette produktet er faktisk noe som funker? Og har dere stoppet investeringen basert på at dere har funnet så fra kunder at dette faktisk ikke er et stikke nok produkt? Ja, det har vi jo definitivt gjort. Vi

Vi liker jo som regel at produktet er kommet ganske langt, og at det handler litt mer om en markedsrisiko enn en produktrisiko. Samtidig så gjør vi en del, vi ser en del på mer deep tech selskapet der det kan være lengre produktløp. Så det kan variere veldig fra sektor til sektor og

og case to case. Bærekraft og ESG og så videre har snakket mye om de siste årene. Hvilket forhold har dere til ESG? Jeg skal si at vi har et helt vanlig forhold til det. Vi er ikke et spesielt ESG-fond, og

Og det er ikke en superviktig del av vår investeringsbeslutning. Er det noe sånn at, har dere noen krav om x antall female founders, et cetera, i investeringen deres? Nei, det har vi ikke. Vi er relativt opptatt av det. Men våres, vi går såpass tidlig inn i mange selskaper at er det to eller tre ekssepsjonelt flinke gutter som har startet det, så

så er ikke det negativt på noen måte for vår del, men vi er ganske flinke til å sette det i fokus i selskapet etter at vi har kommet inn, både gjennom styret og gjennom den påvirkningseffekten vi kan ha da, som eier av å

Ofte så kommer vi ganske langt etter et år eller to, selv om ikke grunndirtimet er veldig diversifisert. Men har dere investert i noen kvinneledete startups?

Det er et godt spørsmål. Ja, det har vi gjort. Det hørtes som det ikke var veldig mange. Nei, det er faktisk ikke veldig mange, men vi har gjort det, ja. Hva tenker du er løsningen på å få flere, altså jeg ser mange debatter på LinkedIn, om disse tingene her, og noen har veldig fokus på

At det skal legges rette for at alle skal lykkes, og andre har mer fokus på at de må komponeres i andre enden. Hva tenker du, hvordan øker vi andelen kvinneledede startups? Jeg vet ikke om jeg har noen ekstremt godt svar. Jeg tror det er viktig at man i alle ledd er fokusert på det. Det kan godt være at ...

at enkelte LPA bør sette krav, og det kan godt være at en del Vesa, og du har jo en del Vesa som utelukkende investerer i kvinnelige grunner og så videre. Vi har jo valgt å ta et mer generalistfokus til det meste, skal jeg til å si, og er veldig opportunistisk.

Vi prøver å påvirke, men vi ønsker på en måte ikke å utelukke gode selskaper på et tidlig tidspunkt, fordi at de ikke er diversifisert nok. Men vi tror det er superviktig å gi masse positivt og være det, men da kan vi bygge det over tid da.

Ok, vi skal runde av snart. Dere har investert mange ganger nå. Er det noen feil dere gjorde i starten som du har identifisert og lært av? Det er det jo helt sikkert. Det er helt sikkert en drøss med feil. Sammenlignet er måten dere investerer på i dag og de første investeringene deres. Ja, ting har endret seg litt. Vi er jo...

Tidligere var det bare meg og Theo, og vi har fått høre etter hvert som det har kommet inn flere timer at jeg og Theo har liksom barndomskompiser, har en slags usynlig kommunikasjon og vet hva vi kan liksom fullføre kvalitetssettninger og så videre. Så vi har jo helt klart måttet bygge ut mer strukturer, sørge for at

at kommunikasjon og prosesser fungerer også med større team. Så det er jo en del av å gå fra bare være grunner til å bli flere. Når du snakker om feil, så når man ser tilbake på det, så er det kanskje noen investeringer man ikke skal ha gjort, kanskje noen investeringer man skulle ha gjort. Ja, men det er sånn ...

Det er umulig å si da, ikke sant? Jeg tenker mer på sånne der altså, hvordan dere at måten dere vurderte på var feil, ikke sant? Mer enn at det var sånn feil altså, du kan vurdere noe på en feil måte og likevel ha suksess ikke sant? Men det er fortsatt feil du kan fortsatt si det var feil måte å vurdere på

Men så kan du vurdere ting på en bra måte, og det mislykkes. Så det er mer den bevisstheten rundt hvordan dere vurderer ting, og om det er elementer ved det som dere har endret på underveis, fordi dere har sett at dette gir for mye bias den veien, dette gjør oss sårbare hvis vi tenker sånn, og så videre. Jeg tror kanskje den største læringen der er at gründerteamet bør

det er veldig lett å forelske seg i en gründer, men at man at vi ønsker at gründerteamet skal være litt bredere, litt ha litt komplementære egenskaper, og

ja, og der kan vi hjelpe selskapene ofte til å, vi er ikke helt et entler i forhold til å sette sammen team, men kommer det en superbra grunner, så bruker vi gjerne litt tid med de på å finne den riktige co-founder konstellasjonen. Men det å ha et godt utbygg grunner team som både er teknisk helt der oppe de skal være, men også kommersielt, det

Det er nok en læring som vi definitivt har fått på veien. Ja, første investering var jo solo-gründer, Mathias Mikkelsen. Ja, det var det. Men det vil dere kanskje ikke gjøre igjen, for det står for høy risiko å investere i en solo-gründer? Ja, ofte ser det vanskelig, men Mathias har vært superbra, så det er ingenting konkret om han, men

Men det er klart, det er en grunn til at veldig mange VSA ikke investerer i sologryndere. Det er bare å tenke på den stakkars grønneren. Skal bære liksom alt på sine skuldre helt alene, det er tøft altså. For det å stå i en sånn grønnreise er utgangspunktet, og hvis du skal gå ventureveien i tillegg, det er jo de færreste som kan lykkes med det. Og hvis du da står alene oppi det, det er forferdelig tungt. Ja.

Jeg vil bare stille en spørsmål rundt pitching. Hvor mye betyr pitching egentlig? Jeg vil si at det betyr ganske mye egentlig. Fordi at en ting er jo at du kan få et dekk og lese gjennom det og liksom danne deg et inntrykk, men

Men vi snakket i sted om disse grunndrene med X-faktor, og av og til så møter du grunndrene som, du kan sammenligne det med hvis du er sett som mentor i The Voice, og så møter du hundrevis av sangtalenter.

når Morten Harket plutselig står på den scenen der så merker du det med en gang det er bare sånn hårene reiser seg på kroppen og du det er en helt vanvittig følelse

Og det får du ikke gjennom å lese et dekk, da må det pitches. Og akkurat den opplevelsen der, den har vi fått noen ganger, og det er lite som slår det. Men er ikke det mer subjektivt, eller litt mer sånn der emosjonelt, enn at det er fakta og rasjonelt?

Jo, det kan du si, men jeg tror ikke det er noen investeringsbeslutninger som blir gjort uten at det er en stor dash av akkurat den biten i det. Så pitchen betyr noe hvis vedkommende er flinke på å kommunisere og pitche, og skape en god opplevelse, er det du sier? Ja, da betyr det veldig mye i positiv retning.

Det kan bety noe i negativ retning også, hvis man ikke evner å pitche i det hele tatt. For disse grunnerne skal jo evne å attrahere ansatte, de skal evne å selge til kunder, de skal evne å selge til investorer i de neste runderne og så videre.

Så den salgsevnen der, den er viktig altså. Det er interessant, for det viktigste med pitch er egentlig ikke det som står der, men det er evnen til å kommunisere og til å selge, selge inn et budskap. Det er det dere ser på, mer enn de konkrete tallene og et cetera, det som står der.

Ja, vi ser selvfølgelig på begge delene, men i den pitchesammenhengen der, altså akkurat i det halvtimers eller timesmøte der, så er den kommunikasjonsevnen, den kjemien mellom investorer og grunner, den er superviktig. Beskriv et positivt møte. Hva er det grunneren gjør som gjør at dere får et positivt inntrykk i en sånn pitchemøte?

Nei, det er jo gjerne at de tar om meg, og at de klarer å kommunisere til oss effektivt, at det er noe sykt unikt med dem, eller med det de skal gjøre, og at de kan noe som ingen andre kan, de forstår noe som ingen andre forstår, og at det er et eller annet her som, til og med i en global setting, så vil det skille seg ut.

Er det en korrelasjon mellom de øyeblikkene, de positive øyeblikkene du har hatt der, og selskaper som har gått bra senere? Ja, det tror jeg. Jeg har ikke satt meg ned og analysert det, men det har jeg sterk formening om at det er. Magne Uppmann, hvis du skal gi et siste råd til gründere der ute, basert på din egen gründereise og det du har gjort som innestor,

Hva er rådet? Ja, det er jo veldig mange ulike typer grunner da, og jeg heier jo på en måte på de uansett om vi skal starte en kafé eller om det skal bli den nye meta. Men det er klart, for å havne i den bolken som vi synes er attraktivt, så er det rett og slett å tørre å tenke stort nok, ta risiko,

klare å finne noe som også i en global setting er helt unikt. Er vi for dårlige på det, som generelt sett, i Norge? Hva skal jeg si? De som vi er nå oppe med å investere i, er jo ikke for dårlige. De skal nå være helt i verdens toppen, men

Jeg opplever at mye har blitt bedre siden vi startet i 2016. Kanskje ikke like mye som Jante Loven står med hua i hånden av type mentalitet. Jeg tror vi tør å tenke større. Jeg tror vi er kommet dit nå at en del av de suksesshistoriene som vi faktisk har begynt å få i Norge også smitter veldig fint over på neste generasjon av grunner. Hmm.

Og hvis vi kort skal fortelle hvor snø er om fem år, hvor er snø om fem år? Jeg tror vi gjør faktisk veldig mye av det samme som vi gjør i dag. Det kan gå til at vi fortsatt har et nordisk fokus. Vi har kontorer i flere byer i Norden.

Vi har helt sikkert et fond som er en del større enn i dag, men det er et eller annet med å fortsette å fokusere på det vi allerede er god på. Så jeg tror mye av det er det samme som i dag. Ok, tusen takk så da, Magne Uppmann, for at du kunne komme hit og dele din reise med oss, og så ønsker vi deg lykke til videre med snø. Tusen takk for det, og takk for at jeg fikk komme.