‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

11/4/2020

Derfor satser Schibsted på fintech

Dan Ouchterlony, Investment & Business Area Manager for fintech i Schibsted Growth, snakker om Schibsteds satsing på fintech. Schibsted startet med å investere i Lando i 2009, og har siden utvidet til forsikringer, boliglån, el, og mer. Ouchterlony forklarer at Schibsteds strategiske mål er å lære av fintech-startups og integrere denne kunnskapen i sine egne tjenester. Han diskuterer også trender innen fintech, inkludert digitalisering, regulering, og økt tillit til digitale tjenester. Ouchterlony ser store muligheter for fintech i fremtiden, spesielt i SMB-markedet, og er bullish på Norges B2C-potensiale.

03:13

Fintech har utviklet seg fra forbrukersjournalistikk i 2009 til en viktig del av virksomheten med fokus på kundeverdi og investeringer.

17:06

Digitalisering og regulering åpner opp bank- og finansbransjen, noe som gjør det lettere for entreprenører.

20:39

Neobanker vokser raskt med innovative tjenester, men stiller spørsmål ved langsiktig kundeverdi og lønnsomhet.

24:46

N26 og Lunarway utvikler digitale finansprodukter og senker barrierer for kundetilgang i Europa gjennom strategiske partnerskap og investeringer.

28:25

Podcasten diskuterer hvordan banktjenester og regnskap integreres for å forbedre kundeopplevelsen for småbedrifter.

Transkript

Nevnt i episoden

Schibsted

Et norsk medieselskap som satser på fintech

Lando

Et fintech-selskap Schibsted investerte i 2009, som tilbyr tjenester for å sammenligne priser på banker og kreditgivere

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere og bygge utviklingsteam i Bangladesh

Funding Partner

En fintech-startup som Schibsted har investert i, som tilbyr finansielle tjenester til småforetag

PST2

En ny regel som åpner opp for mer åpne strukturer for finansiering, folkefinansiering, og mer

Rocker

En fintech-startup som Schibsted har investert i, som tilbyr boliglån i Sverige

Capsito

En fintech-startup som Schibsted har investert i, som tilbyr finansielle tjenester til småforetag

Visma

Et programvareselskap som tilbyr regnskapstjenester, og som også satser på finansielle tjenester

Mitt Anbud

En tjeneste som brukes for å håndtere anbud, og som kan integreres med finansielle tjenester

Aprila

En norsk fintech-startup som tilbyr API-banktjenester, som kan integreres med regnskapssystemer

Caprila

En svensk fintech-startup som tilbyr API-banktjenester, som kan integreres med regnskapssystemer

Machine Learning

En teknologi som brukes for å automatisere oppgaver og analysere data, og som kan brukes til å forbedre finansielle tjenester

Handelsbanken

En svensk bank som har stengt halvparten av sine kontorer i Sverige

Klarna

En svensk fintech-startup som tilbyr tjenester for å betale i flere rater

iSettle

En svensk fintech-startup som ble solgt til Paypal

Spotify

En svensk musikkstrømmetjeneste

Minecraft

Et svensk videospill

Mojang

Et svensk videospillselskap

King

Et svensk spillselskap

Kahoot

Et norsk spillselskap

Quantafuel

Et norsk selskap som produserer biodrivstoff

Mindler

Et norsk selskap som tilbyr online-psykologitjenester

Breakit

En svensk nettsiden for nyheter om startups

Atomico

Et britisk riskkapitalselskap som investerer i startups

Skype

En kommunikasjonstjeneste som ble utviklet i Sverige

Nordson

Et norsk selskap som ble etablert i Sverige

IKEA

Et svensk møbelselskap

H&M

Et svensk klesselskap

Volvo

Et svensk bilmerke

Tibber

Et norsk selskap som tilbyr strøm

Le Web

En internasjonal konferanse om teknologi og startups

MySQL

Et databasesystem

Reuters

Et internasjonalt nyhetsbyrå

Deltakere

Guest

Dan Ouchterlony

Host

Unknown

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Hei og velkommen til Shifters podcast. I dag skal vi snakke med investor Dan Oktelone. Er det riktig uttalt? Ja, det er korrekt. Ja, det er så bra. I Shifter Growth, han spesialiserer seg på fintech-selskaper. Dan, du er jo fintech-eksperten blant Shifters-investorene. Kan det stemme?

Ja, men det stemmer. En av mange eksperter, men just fintech kanskje jeg har lengst erfarenhet av i alle fall, even om det er svårt å si at man er best seg selv. Men om du sier det så holder jeg med. Ja, jeg sier det. Kipset investerer jo tungt i fintech de siste årene. Hvorfor det egentlig?

Ja, precis. Vi har investert tungt i fintech. Det er det segmentet vi har investert mest i, i våre startup-investeringer. Det hele startet faktisk 2009, vår resa inn i fintech-verden, når vi investerte i Lando. Og Kibsteds vei inn i dette er at vi...

Vi tenkte på det som konsumentjournalistikk i en digital verd. Tidligere var du en reporter, du kanskje til og med har gjort noen sånne oppdrag tidligere,

Selv, og da fikk man ringe til fem banker, og så fikk man si hei. Vi har denne kunden, ungefær denne økonomien, og så fikk man et svar, 8 prosent, og så gjorde man det for noen banker, og så gjorde man en hel sida i tidningen, og det var veldig oppskattet journalistikk, og er til viss del fortfarande, fast man gjennomfører kanskje kaffeapparater eller

robot-græsklippere. Men vi tenkte at dette er noe for den digitale verden i stedet. Vi vil ha tjenester som gjorde dette jobbet til kunderne på riktig. Så i stedet for at det er en reporter som ringer, så er det våre datorer som hentet inn prisoppgifter og erbjudende fra våre partners. I Landås fall er det banker og kreditgivere.

Sen kan han vende han selv i lugner og gjennføre hva som ser best ut og ta et beslut.

Så det er jo startpunkten for oss inne i fintech-området. Og sen dess har vi jo ekspanderet, og det er jo forsikringer, og det er boliglån, og det er el, og så videre. Ja, men dere hadde ikke noe bevisst forhold til fintech i 2009? Altså, da var det en tank på at dette var en slags bedre form for forbrukersjournalistikk?

FinTechTrends fanns som begrepp da, jeg minns faktisk ikke riktig, men vi var ganske tydelige med at vi gjør oss inn i noe nytt her. Finansielle tjenester er jo litt annerledes enn media og reklam. Og å ene siden, affærsmodellen er jo også annerledes. Vi har jo ikke noe annet.

Vi har jo en tjenest der vi er litt tætere på våre partners enn når man er annonsør. Vi er liksom ihopbygda med deres...

i realtid. Vi hanterer også en helt annen nivå av kjennslig data. Det er kreditinformation og det er personoppgifter. Så vi visste at vi gav oss inn på noe nytt. Det var jo så klart veldig leskigt og veldig spennende. Det er også spennende derfor at vi så at det fanns

så oerhvert mye hjelp vi kunne gi til konsumentene. De ble i stort sett ganske så ensomme i sin relasjon med banken, det var svårt å gjennføre. Jeg vet ikke om du vet det, men det er svårt å gjennføre for at man

Man har liksom ikke transparent data. Altså om du går inn på et bankkontor og liksom fråger eller på en hemsida så kan det ta ganske lang tid og mye felt skal fylles i innan du har svaret. Så det er svårt å være homo economicus, den her rationelle konsumenten. Så det sluter med at mange bare tok det første beste de hittet. Og det er jo ikke alltid så smart å gjøre.

Det andre var at vi så at her finnes det en veldig interessant business for Kimstedt å bygge opp. Så det var en litt skrekkblandet forkjusning, som man sier på svensk der 2009. Men det gikk bra, og siden dess har vi bygget på. Så nå...

Det er en stor portfølje av bolag som vi satser på. Ja, for at rasjonalet da var jo en utvidet oppfatning av journalistikk, ikke sant? Mens rasjonalet nå er vel litt annerledes, er det ikke det? Jo, nå har vi nok ekspanderet den ganske betenkelig, og det er jo, det tycker jeg er positivt. I botten på kibs det finnes jo fortfarande det her «empowering people»,

in their daily lives. Vi tror veldig mye på å gi konkret kundnytta, så det ligger kvar. Det skal man være tydelig med. Men liksom, nå er det jo også en vei for oss å

å finne nye inntektsmodeller, finne nye kunder og helt enkelt bygge verdier. Så over de her deseniene vi har holdt på, så har vi også bygget en del kompetens og en del strukturelle verdier og en fin portfølje. Så nå er det jo en sånn...

en verksamhet i seg som også har i oppdrag å få bra avkastning på investerende penger og så videre. Så fra et eksperiment så å si der 2009 til noe ganske etableret i dag. Lando til eksempel finnes jo seks länder. Vi har også andre spennende bolag i Norge, delægere og investerer i fundingpartner blant annet, tillit i et annet og Carvest.

CVC, eller Corporate Venture Capital, som egentlig Chipstead forsovet er, eller Chipstead Growth er, har jo som regel to grunner for å investere. Det er den finansielle delen, altså du skal få en avkastning, og så er det mer strategiske delen. Kan du forklare litt, hva er den strategiske begrunnelsen for å investere i fintech, som er såpass langt fra kjernebusinessen, som er media?

Precis. Helt riktig. Du har jo forstått det her eksakt. Vi har som to mål corporate venture capital. Egentlig så burde det ikke fungere

corporate og venture capital egentlig ikke burde gå ihop. Men jeg synes vi har fått det å gjøre det, og visse store foreninger har lykkes med det. Det er nok fordi man kan verdesette to saker. Det ene er avkastningen på investert kapital. Det er egentlig det eneste måttet for de som jobber med bare venture capital.

Vi har jo et til mått som er interessant. Våre investeringer i Kibsted har hatt veldig fin avkastning for Kibsted, så vi er ikke dårlige på det. Det er ikke et svepskjel det her andre. Men det er jo det jeg kaller for strukturelt lærande. Vi investerer i start-ups, vi jobber sammen med entreprenører for at Kibsted skal kunne lære. Og det gjør vi på litt olike sett. Et sett er til eksempel at

våre bolag i vår portfølje av entreprenørsledde startups, de blir jo også kunder til Chibstedt og får hjelp å synas og bygge sitt varumärke i Chibstedt. Og det er klart, da blir Chibstedt per definisjon bedre. Vi blir modernere og vi henger med inn i fremtiden. Et annet sett er at vi skaper møtesplasser mellom

De som er anstelde i Kibstedt og de som er entreprenører og anstelde i de bolagen vi har investert i, der man kan lære av hverandre. Det finnes jo ganske mye å lære mellom de her, og det går faktisk på både hållene.

interessant noe. Og sen så liksom en nivå til av lærende er jo liksom portføljen i seg av startupbolag. De er jo mye i kontakt med hverandre. VD'erne treffas i et nettverk og marknadspersonene er et annet og det er folk som deler innsikter på compliance eller hva det nu kan være. Så fintech som sådant er jo et område som vi

Et er jo det at, som sagt, det var inne på tidligere, det er rent kommersielt et spennende segment. Vi tycker at det finnes mye kundnytta, mye hjelp som kunderne behøver, der vi kan bygge bra tjenester. Det finnes mye...

mye lærdommer da, også rent teknisk for resten av kibstets alle tjenester i Finn eller Aftenposten eller Aftonbladet og Blokket i Sverige. De tjenestene de tjenestene er liksom, de skal jo også bli fintech enabled. De skal også ha betalninger, identifikasjon, kvitton og alt det her som liksom er

grunnlagret innom fintechs. Så det er liksom en adderad fordel vi ser at denne her lærdommen vi gjør i fintech kommer resten av kjøpstedet til gang også. Ja, for da gjør du dette på en strukturell måte slik at, altså kan dere måle effekten på læringssiden? For det virker som læringssiden er jo et vesentlig argument for å investere. Får dere hentet ut den effekten, og hvordan vet dere det?

Jeg skulle ønske at jeg hadde et svar at det var 27 på en skala 1 til 30, men nei, jeg tror ikke at vi har et tilgjengelig bra sett å møte i dag denne kunnskapsdelningen. Vi gjør den, vi vet at den er oppskattet, det vet vi, altså

Våre kolleger, de entreprenører vi investerer i, synes det er interessant å treffe Kibstedt, og vi ser konkrete samarbeider.

ta form. Men vi har ikke satt et konkret verd eller en måttstokk på det, men vi jeg skal si at vi sjelva er ganske overtygge om at det går bra på den fronten. Ja, precis. Jeg kan vel, om jeg formulerer om meg, om vi ikke trodde på det så tror jeg ikke at vi skulle fortsette så å si, utan det er noe som vi faktisk legger mye energi på og

Det vi gjør er at vi bruker å fråge våre kolleger og entreprenører litt mer informelt, og kanskje med noen questback iblant, hvordan du synes det går, eller mer i dialog, som vi pratet om tidligere.

ok, hva er era problem just nå? Hvor kan vi hjelpe til? Ja, for en ting er jo å investere en liten sum, eller bli med og få en avkastning og lære. En annen ting er jo å kjøpe opp selskaper. Altså, Lendo kjøpte dere jo opp. Men det er ikke samme strategi nødvendigvis for disse nye fintech-selskapene dere investerer i nå, er det det? Da handler det kanskje i større grad om å bidra til å bygge dem, og kanskje til og med ha et mål om en exit, og på en underveis lære mest mulig.

Ja, precis. Nå er du inne på noe ekstremt interessant, for det du beskriver er egentlig en supersnabb gjennomgång av forutsetningene for å bedrive venture på 2000-tallet og sen 2020-tallet. Når vi startet Schibstedts første, om jeg skal kalle det venture-investering, det var

2003 eller noe sånt der. 2002-2003. Og da var det mer av et sånt her, man investerte så hadde vi en oppsjon å kjøpe oss opp og så hadde vi en oppsjon å ta kontroll og så var det liksom en ganske stor affær med komplekst avtal der man nesten så å si gjorde et forverv i steg. Even om man ikke gikk all in fra dag ett.

Den modellen beskriver en ganske omogen startup- og investerarmarknad. 2003-4-5. Frem til 2010 var det en ganske omogen marknad. Nå prater jeg om Sverige. Vi kan återkomme til det med Sverige og Norge senere. Men langsomt så vi at den der modellen er hverken spesielt smart eller spesielt oppskattet av entreprenørene. Så vi har jo liksom utviklet vårt

sett å investere, så nå er det ganske likt øvrige marknader. Vi investerer, vi tar en minoritet, vi har et enkelt aksjeegereavtal oftest, vi hjelper til med en del marknadsføring, det finnes et eget avtal på det, og så er vi som hvilken investerere som helst. Om man tenker blant de her investerere som er aktive, de fleste moderne venturebolag er jo ganske aktive med sine partier,

takk for at du så på.

Men Reisen Horowitz var vel kanskje pionjærer i det her, og liksom ha en liten større ambisjon å gå inn operativt og hjelpe bolagene, åtminstone erbjuda hjelp. Det var jo et antall år siden. Og nå spiller vi så å si det spelet som alle andre venturebolag gjør. Vi har ikke bare kapital, utan mye kompetanse og markedsføring. Markedsføring er åpenbart, men hvilken kompetanse kan dere tilbe start-ups?

Det beror på hva man befinner seg i for fas. Om man tenker en tidig fas startup, så kanskje det handler om kompetens inom produktutvekling, eller platform, eller sånne enkle saker som at vår

som chief information security officer hjelper en startup å gjøre en gjennomgång av sin plattform. Det kan være en slags kompetens. Det kan være relevant for litt mognere bolag. Men det kan også være å coache marknadsjefen i et bolag. Hvordan får man en datadriven, KPI-driven funnel fra acquisition til conversion-funnel?

Og hvordan jobber man med den? Og det kan jo dels være kompetens vi har eller som finnes i nettverket av startups. Så det kan jo være ulike. Eller så kan det være rett og slett ledelse, HR. Hvordan ser et bra anstellingsavtal ut? Har ni noen

noen mall i Kibstedt. Ja, men titta, vi har det her. Og liksom, da kan man tenke på Kibstedt som et ganske stort nettverk av nære kolleger og litt mer avleksne kolleger. Jeg tror at de fleste kollegene i Kibstedt skulle ta en kaffe med en entreprenør som fråger, hei, skulle ikke du kunne hjelpe meg med det her? Jeg behøver noen å diskutere med. Og så

og så tar man en diskusjon. Det kan jo være noen var som helst i Kibsted, at alle sitter på samme store slakk, og finnes ganske nære hverandre, skulle jeg si. Du har snakket om trender innen fintech, det har jo utviklet seg. De siste årene nå har vi sett mange av disse digitale utfordrebankene som har kommet inn i Norge. Det har vært, PST2 har vært relevant lenge, og ble innført nå

Ja, når var det? Nå nylig. For et år siden. Så det er både regulatoriske trender, og så er det jo produkttrender. Er det noen trender du ser som er veldig spennende i tiden fremover? Precis. Du har jo vært inne på noen av megatrenderne. Om vi liksom børjer der, så kan man jo zoome inn på saker som man

som jeg kanskje mer ser, som vil tydeligvis vite om det er en trend eller om det bare er en fæd, så å si. Men megatrendene er jo tydelige. Digitaliseringen den går jo i ganske rasende takt og har jo bare liksom akseleret nå med hele koronasituasjonen. Altså digitala ID'en

den slags bank. I det, tycker jeg, er et ganske unikt tecken på det. Og tenker man på Skandinavien, så er vi en del av Europa som ligger veldig, veldig langt frem. Så liksom, vi stopper inn mer og mer digitalisering og teknologi. Det andre som du tok opp der, er liksom reglering. Altså, regleringen

går litt frem og tilbake, men i stort sett så øpner den opp mer og mer den tidligere ganske stengde bank- og finans- og forsikringsbransjen. Den var liksom svår å komme inn i om man var entreprenør. Om man tenker seg for liksom

15 år siden, om man skulle starte en bank, da var man tvungen å starte en bank. Og det var ganske dyrt. Systemene var dyre, du behøvde mye kapital. Det var et stort og tungt bett. Mens i dag kan du starte en bank uten å være bank. Du behøver ikke ha en banklisens. Du kan ha en annen type av situasjon.

rent legalt når du starter, men du kan enda erbjuda banktjenester. Så det er den andre store trenden som jeg synes er en megatrend, at regleringen øpner opp mer og mer. Øppen data, PST2, det er mer åpne strukturer for finansiering, folkefinansiering og så videre. Jeg synes fundingpartner er interessant. Skulle man tidligere gi et lån til en

En småforetag, ja da skal det være bank liksom. Og det er jo hur svårt som helst for å anvende et svenskt uttrykk. Så liksom, men funding partner, ja det er ikke enkelt, men det er lettere å være entreprenør på det. Det andre, det er liksom det andre. Det tredje jeg liksom ser som en megatrend som vi prater om mye i Kibstedt, det er at kunderne, altså konsumentene,

...gjør i dag et mye større fortroende til digitale tjenester. Det er liksom ikke konstig lenger at du ladder opp hele din privatekonomi i en app, eller at du knapper inn ditt personnummer i telefonen,

At du kanskje gjør burshandel i telefonen, du kan teste nye apper med ganske låg friksjon, og så videre. Så barrieren for å ta til seg nye tjenester går ned. Kanskje ser man en liten flashback nå, at man er også litt trøtt på nye tjenester, men megatrenden er ganske tydelig. Man har flere og flere leverantører av finansielle tjenester.

Når man tidligere kanskje hadde en bankrelasjon, kanskje til og med en bankmann, det var jo oftest menn som man hadde en dialog med, og that was it, så å si.

Den siste er jo at banking blir jo mer og mer spritt. For i og med det her så er det ikke bare banker. Det er mange som gjør seg inn og vil gjøre banking-liknende tjenester. Teknologi, de store teknologibolagen, ikke minst. Facebook skulle jo ha en egen valuta her tidligere, Libra. Så det er ikke like tydelig hva segmentet er lenger, eller industrien en gang, så å si.

Så det er megatrenderne som jeg synes er interessante. Du var inne på en spennende, det er den app-mobildrivne neobanken. Hva er det? Det er en litt bedre opplevelse for å gjøre day-to-day-

Payments, kanskje en kredit, få litt oversikt, kanskje sette av og stenge på et kort som ditt barn har, enkle daglige...

features, kombineret med en overhøyd aggressivitet. N26, Monzo, Revolut, og så videre. De her har vært pionjærer og går ut veldig hårdt. Neobankene på det settet, de

De er som en egen kategori, tenker jeg. De er veldig spennende. Så det er en litt mer kortsiktig trend at de her kommer, og de verker alle ha en strategi som er at vi skal så snabbt som mulig ta så mange kunder som mulig, selv om relasjonen er ganske liten. Ja, apropos det. Det er jo en kritikk mot de at de er veldig flinke på å vokse, men hva slags kundforhold er det de egentlig bygger, og hvilken verdi er det egentlig klare å hente ut fra kunden?

Er det en fad, eller vil de klare å skape verdi på et eller annet tidspunkt? De taper jo penger. Det er jo liksom billion dollar bett, bokstavlig. Det har gått inn milliarder av dollar i det her subsegmentet. Det er jo bettet. Det bruker å være et skjent at ha noens betalkonto i banking. Det var jo en given forlustaffær. Ja.

Du må holde på med penningtvett, altså hvitvasking. Du må holde på med identifering, det som heter know your customer. Du må holde på med alle handla, dyre og svåre saker for å erbjude noen et konto. Det er kort, og folk tapper bort kortet, så skal du skikke et nytt. Det er klagomål, det vet alt det. Så kommer de her utmaningene og sier «Nei, nei, men det er produkten vi erbjuder».

Og dessuten så får du 100 euro innsatt om du øpner et konto. Det er en ganske aggressiv anskaffningsmodell. Og så undrer man jo da, men hvordan skal de der noensinne tjene penger? Det er jo kritikken da. Og sen liksom fra deres håndsredder, men hva da? Det er klart, det her er jo oppenbart. Vi, når man titter på deres pitch deck, ganske konsistent egentlig gjennom

gjennom årene, når man har tittet på de der. Vi skal skaffe mange kunder, sen kommer vi å begynne å selge nye produkter til dem, og det er de produktene som kommer å dra inn

Da er det typisk et kreditkort, lån, bolån, forsikringer, valutaveksling og alle de her sakerne som egentlig er pengegenererende i finansbransjen. Så det er litt grovt deres strategi. Sen har de så klart mye mer, men om jeg skal være litt svart og hvit så er det det. Da må man tro på at de lykkes...

få de her kunderne som de har tatt inn og egentlig taget en stor kostnad for at de faktisk genererer avkastning. Får vi se noen eksempler på at det er noen som har klart å konvertere såkalt dyre kunder, eller kunder som koster mye å ha, til å bli lønnsomme kunder? Ja, det bør man absolutt se tecken på. Frågan er i hvilken grad det blir tilrekkelig mange og tilrekkelig lønnsomt. Men man tenker...

N26, om jeg skal ta som eksempel, da har de lansert en kredit, et lån til sine tyske kunder. Det gjør de på egen bok. I alle fall sist jeg koller, til eksempel i Frankrike, da har de ikke lån på egen bok, men de erbjuder lån med en partner. Da jeg koller så heter den...

United Credit, det er et bolag som Schibsted har investert i tidligere. Da har man en inntektsmodell at du får så klart ersetning fra United Credit for å skikke en kund dit. Og så videre og så videre. Her tenker jeg at det finnes en akselererende monetisering er jo buzzwordet der. Også

Danske Lunarway har jo liksom samme utviklingstrend, og det er jo den relevante. Så først en landgrab, mange kunder, få inn dem i appen med kreditkortet, lojale, og sen børje å selge andre produkter på toppen. Jeg vet ikke hvor mange sånne neobanker jeg er kunde i. Jeg er medlem av de fleste, men jeg bruker jo aldri.

Så jeg bare mistenker at det gjelder veldig mange. Det ser gøy ut, jeg laster ned appen og så prøver jeg. Nei, jeg holder med. Sen er vel du og jeg kanskje ikke normala om man tenker, jeg ladder ned alt som kommer bare fordi jeg tenker at det er kul. Men hur många i världen tycker det är kul med fintech egentligen? Ja, vi är väl lite konstiga kanske. Men med din megatrend du nettopp beskrev, er det noen spesielle muligheter som chipstesserer?

man skal fokusere på? Vi om man skal sammenfatte hva vi satser på just nu så er det tre saker, litt grovt liksom det ene er jo

og forsøke å fortsette å vekse land ut i Europa. Så det handler jo om å se at denne digitale utviklingen som har vært i Norden, at den faktisk fortsetter også ut i Europa. Så vi satser på nye land der. Og det er klart det handler om å se det her behovet av at kunderne kan få hjelp digitalt med å gjennføre og hitte bedre krediter. Det andre er våre startup-investeringer, og de

De har vel et tema, skulle jeg si, og det er jo at de bolag vi tykker om å investere i satser jo på riktig, riktig bra produkter for sine kunder, men med en smart løsning så at de ikke behøver være fullt utreglerede som banker eller forsikringsbolag eller liknende. Så et smart sett å utnytte det faktum at det går å bygge en banktjeneste uten å være bank, om man skal gjøre

sammenfatte litt. Der inne finnes jo da for eksempel Rocker, og det er hypoteket som har boliglån i Sverige, og Funding Partner i Norge. Og det betyr at liksom teamet kan legge mer energi på kundnytta, kundupplevelse, tech-produkten på regulation, balance sheet, og så videre. Så man hittar andre veier. Så det er vel den

en liksom sammenhengende trenden. Sen er det en del mer mikrosaker, just fundingpartner og svenska Capsito som vi også har investert i, de er jo med på finansielle tjenester til småføretag. Og det er klart at det er et segment som jeg tror er spennende de kommende årene. Det har hendt mye mer på konsumentsiden enn hva det har hendt på...

på småføretagers siden. Så der tenker vi at det kommer å hende mye i årene som kommer. Det var vel lite av hva vi tenkte. Ja, SMB-markedet er jo veldig spennende, og ikke minst dette med hvordan banktjenester går over i nærliggende tjenester som regnskap, stjenter og så videre.

At man i stedet for å tenke bransjer med spesifikke tjenester, så tenker man heller en kundereise. Og prøver å løse en kundereise. For eksempel en kundereise til en... Hva trenger et lite selskap, et småbolag? Jo, du trenger det, det og det. Ok, la oss lage et produkt som server den kundereisen. Er det noe du ser du også der? Absolutt. Altså, og...

Jeg mener, bankene ser vel både muligheter og hot i det der. Altså, banken var vel en slags helig plass for liksom å hantere et företagspengar, og har alltid vært. Men som du sier, ja, men

Om Visma i stedet erbjuder finansielle tjenester inn i Visma, da kanskje man ikke behøver gå inn på banken, det kanskje man gjør og starter fra bokføringen i stedet. Absolutt. Eller, blant annet prater jeg med Håvard Bungum som

Det er jo litt annet enn å si at man skal betale sin hantverkere på mitt anbud. Du behøver kanskje ikke gå inn på banken og så videre. Eller tvertom, man kan skikke en faktur om man er småforetager innifrån mitt anbud. Så jeg er helt overtydende at disse tjenestene kommer mer og mer gå ihop. Og i det tror jeg at bankene ser problemer, og de ser muligheter. Og de...

investerer jo også ganske ofte i cloud-bokføring, eller bokføring i uttaget. Det vet jeg, DNB har gått inn i noe, og SCB og så videre. Så her finnes det absolutt en koppling. Hjelp av teknologi så blir pengene, de finnes overalt. Ja, i Norge har vi noe som heter Aprilabanket, som du kjenner til, Aprila. Absolutt. Jetteduktige, kule bolag, og liksom

bra tjenest. De kaller det en API-bank, altså de har banktjenester som er modulert, eller kredittjenester som de da tilbyr til regnskapssystemer. I regnskapssystemet kan du få kredit når du ser at likviditeten din er dårlig, så kan du kjøpe kredit. Det er jo bra. Jeg gillar deres erbjudende. Det er

Det er ganske likt i den svenske CapCity som har investert i. Ideen er at du skal kunne få bedre hjelp. Jeg pratet med en spennende startup tidligere. De skulle anvende machine learning for å liste ut likviditetsbehov. Så det hender mye der. Det hender mye i det segmentet.

Man tenker på hele det segmentet og funderer på til eksempel en sånn enkel sak som kreditverdering. Der har jo både Capcito og Caprila, ja, men da titter de kanskje på fakturerne og på bokføringen. Den er vel hyggelig up-to-date. Hvordan ser det ut egentlig? Skal jeg gi en kredit til dette bolaget? Er det faktisk et tilfellet problem?

De burde få en kredit, eller er det et langsiktig problem, så jeg kanskje ikke burde gjøre det, i jævn for å lese forra årets årsredovisning for å kreditbedamme et bolag. Så jeg tror at det hender mye der de kommende ti årene. Det er helt arriterende. Fintech, blir det ekstra hardt rammet av korona? Eller spørs det på hva innenfor fintech du sikrer til? Ja.

Den her overgrepende digitaliseringstrenden, den har jo bare forsterkt. Folk våger ikke gå ut, og da gjør de banking hemifrån. De som fortfarande gjorde banking på kontoren. Så det er liksom det ene. Det er jo egentlig en positiv drivare for fintech, om man gjennomfører med...

med det som er bare finans. Jeg så her om dagen så skulle, tyverr får jeg vel si, Handelsbanken kom ut og sa at de skulle stenge halva antallet av sine kontor i Sverige. Og det er klart, det henger kanskje ihop. Jeg vet faktisk ikke helt. Det andre er jo at når det kommer en sånn her stor økonomisk kris, for det er vel det, frågan er hvor stor den blir og hvor snabbt vi kommer tilbake, men da

Da blir jo alle som gir ut krediter av ulike slag nervøse. Og det har jo påverket negativt. Bankene undrer hvilke kunder vi kan gi en kredit til, hvilke vi kan betale tilbake. Borde vi forsøke å stoppe dette? Og det er klart, det gjør jo at fintech-bolagen i sin tur får problemer. Det blir helt enkelt...

mer risikofokus enn mulighetsfokus, også i bankene og blant kreditgiverne. Til eksempel på Lendo, om jeg kommer inn på Lendo som kund, så får jeg i gjennomsnitt færre erbjudanden fra våre partners, når det blir en sånn her økonomisk sjokk, så å si. Så det påverker jo negativt. Sen om man tar hele payments og e-commerce-

Den delen har jo gått veldig, veldig starkt, i visse segment i alle fall, så det tror jeg liksom sterker fintech-delen. Og så tror jeg det er mange som har fått opp øynene for det her med burs og sparande, at det kan være interessant å gjøre digitalt, og der finnes det også mange positive trender fra koronaen. Det er klart det blir nyheter når det går ned, og så er det nyheter når det går opp, og liksom interesset vekser. I summa så skulle jeg nok tro at fintech som sådant har fått en

veldig boost rent strukturelt. Altså megatrendene har forsterkt av korona. Men på det korte perspektivet så er det svårare å være fintech-bolag om man holder på med krediter til personer eller til småforetag. Når kreditriskerne blir så svåre å forstå, og da kanskje man heller er

gir ut en kredit, eller så gir man ut alldeles så mange til folk som ikke kan betale og så får man problemer med kreditforluster. Ja, og blir det også svåre eller vanskeligere å være et fintech-bolag med tanke på hvis du skal hente penger, altså funding? Du har skips. Når du står på noe verst, så leser jeg en artikkel i Reuters om at nå

Var det vanskeligere tilgang på kapital for store fintechbolag? Det er jo mange faktorer som spiller i det der. En ting er korona-usikkerhet, en annen ting er jo også

Denne skandalen vi har med WeWork og store VC-penger som har blitt kanalisert inn nesten ukritisk i kalle luftslott. Det har vært en oppgang lenge, så man har lenge ventet på en slags korreksjon. Men har chipset blitt mer konservative i sine investeringer som følge av korona?

På årsbasis 2020 så er vi ikke mer konservative enn tidligere. Men under Q2, der det der verste skjedde, og jeg tror ingen egentlig hadde spesielt bra siktdjup, hvort har det her vegen? Da var vi, som de fleste skulle jeg si, veldig konservative.

Vi gjorde en investering i et bolag som ikke er fintech mer, som jeg synes er veldig spennende, som heter Mindler, som er online-psykolog, precis i starten. Det visste jo ikke vi. Man kanskje hadde en aning, men jeg tror til og med han grunner den der, det er veldig rolig. Han gjorde til og med en intervju med Svenska Breakit. Så reser du penger fra...

riskkapitalisterne under en kris. Vi valgte å investere. Vi hadde kommittet til det, og vi investerte. Det er vi så klart glade for, å få være med på en sånn fantastisk resa. Men korona kommer, og hva hender nå? Efterfrågan har jo bare gått opp. Det er jo oerhørt interessant å se. Visse tjenester får jo en boost, men

i summa skulle jeg si at nå, om jeg kan tale for bransjen, og det er veldig, veldig svårt, men nå det jeg ser, det jeg ser, er at nå er vi tilbake litt. Det som har hendt er at visse affærsmodeller har tydelig fått problemer, for at de har problemer med korona, og andre har fått en boost. Men

eksempelvis Mindler, den er lett å forstå hva for den får en boost av korona så det er noe mer at en del vinnere og forlorere har sorterats ut og kanskje er vi enda mer nå prater jeg om bransjen, altså risikkapitalet er vi enda mer bullish på de case som har visat seg være robuste gjennom korona da er man liksom pandemi-proof på noe sett og det er jo liksom en styrke så kanskje er vi liksom enda mer bullish på just de casen, men sen er det jo en

Heldig del case som har fått problemer og dermed ikke er så interessante lenger. Men så er det jo en del caser som kanskje ikke hadde så god traksjon før korona, men som fikk veldig god traksjon under korona. Og hvordan vet man om den traksjonen vil opprettholdes post-korona? Det lurer jeg på. Hvordan vet du om dette vil vedvare? Eller om dette bare er veldig koronabestemt?

Det er million dollar question, altså, verkligen. Kanskje til og med billion i visse startups. Derfor at

Visse saker var på en slags megatrend på vei ned, og så kom det en koronaboost, konstgjort, og så kommer de fortsette å være på vei ned. Visse greier var på vei ned strukturelt, og så fikk de en koronasmell, og de kommer aldri tilbake. Visse greier var på vei opp og fikk en koronaboost. Der kan man tenke seg at man overinvesterer, og man

Hva vi forsøker å gjøre er så klart en grunnlig analys i hver case. Er dette en tilfellig boost eller en langsiktig boost? Men ta da til eksempel, vi fortsetter med nettpsykologene her. Det kanskje svåreste med det, det er vel å våge å prøve første gangen. Altså at for første gangen ha en digital...

psykologisession, eller i fallet hypoteket, at for første gangen ta et helt digitalt bolån. Det er kanskje en barriere for mange, om man ikke er early adopter, liksom, som du og jeg da. Men for folk flest våger jeg liksom, jeg kan faktisk ikke gå til banken, jeg tar nå det her bolånet med bank-ID i datoren.

«Shit, det funker det!» Og så beretter man det for sine kompiser, og så har liksom en barriær overvunnet. Jeg tenker kanskje mer så at det her har fått en hel del digitala megatrender å ta en boost, eller bestelle mat på nettet og få den hemmelevereret. «Ja, men jeg gillar å gå og titte nede i affæren. Ja, men det er fullt med virus. Jeg sitter og klikker på skjermen. Funker det? Det funker det! Jeg kunne lage middag. Wow, det her fortsetter jeg med.»

Mens visse beteenden kanskje man aldri mer tar opp igjen som man har sluttet med. Du har jo lenge jobbet med oppstartselskaper. Jeg tror jeg møtte deg i 2010, var det? I Paris, på Le Veb. Ja, det var tidlig. Det var tidlig. Det var vel ikke den gangen. Hva da? Ja, og da var det jo veldig fokus på...

en sånn oppstartsbølge, altså i hvert fall i USA og Europa, kanskje ikke så mye i Norge, i hvert fall ikke i Norge. Men du har jo følt utviklingen lenge. Hva vil du si kjenner til den utviklingen de siste tre årene blant oppstartsgjenskaper i Norden? Ja, men om man tipper liksom litt mellom länderne, så ligger jo altså

Sverige ligger jo fortfarande føre. Jeg vil ikke gi minne noen landskamp, for det er ikke helt skysst. Men om man bare titter på antallet investeringer og antallet kroner som investeres, så ligger Sverige føre. Vi har også en del større ledskjerner der ute. Klarna ble just verderet til 100 milliarder. Arbeiderpartiet

iSettle såldes til Paypal og det finnes Spotify og det er Minecraft Mojang og det er King og sånne her ledskjerner. Norge har jo Kahoot og andre som er framgångsrike, men kanskje mer har vært historisk fokus på andre segment. Nå kommer jo Norges

tech-sektoren enda i kapp, det skulle jeg si, de seneste årene. Så visst, fra en låg nivå, men i prosent så tror jeg at det går snabbere oppåt. Finland har også bygd en stark start-up-scene, mye kring slash og gaming-

bolagen og Danmark blir duktigere og duktigere, så er Norden som helhet tror jeg liksom vekser. Det er vel kult å se totalt sett. Det blir sterkere communities. Det er mye verdt for svenske startups til eksempel at de her grunderne fra

ikke fra denne vågen, men fra vågen før og før. De investerer i nye start-ups nå. Det blir engel-investerer av dem, og så går deres kunnskap og kapital tilbake til communityt, og så

blir det en positiv spiral der. Er det bare en teori? Nei, det er praktikk. That's real. Jeg forloret et case her til Daniel Ek tidligere. Ja, ok. Grattis, Daniel. Du fikk investere. Han er jo en superstar. Atomico er jo en profesjonell riskkapitalfirma i dag der Senstrøm investerer. Så det er klart at

Det er på riktig. Jeg tror det er for utviktig faktisk. Det er jo uten tvil så skjer jo det i Sverige. Det begynte kanskje med Skype hvor du virkelig fikk de. Men du kan også gå enda lengre tilbake med at man har jo industrieire i Sverige som i større grad tradisjonelt sett har investert i selskapsbygging

Mens man i Norge har kanskje investert mer i oljesektoren. Ellers har det vært mye eiendom og andre. Kanskje ikke vært like så mye på tech, selv om Nordson ble jo etablert i Norge. Som nå egentlig kanskje har blitt svensk. Men tror du at vi vil få den samme, kall det positive spiralen i Norge?

som vi har sett i Sverige? Eller er det noe som er unikt for Sverige? Det er litt svemt å si, kanskje det er Silicon Valley? Jeg tror at det er noen ting som...

som finnes i Norge. Det finnes jo spennende... Hva er forutsetningen for å begynne med risikapital? Da må du ta risikapital. Det var kanskje litt klisj, men finnes det norske investerer som er villige til å ta risikapital? Ja. Norske investerer tar veldig mye risikapital. Det er jo...

Det er enormt riskabelt å gjøre seg inn i olje eller fisk eller andre saker som det finnes en vana. Så grunnen finnes. Det finnes riskvillig kapital i Norge. Det tycker jeg er tydelig.

Sen handler det mer om å hitta bra investeringar. Jeg ser kanskje konturerne av at det kommer en del ny sorts riskvillighet, - - også inne i teknikkbolag, biotech. Quantafuel skrivs det mye om nå.

og de her generasjonene av bolag, så jeg tror at det kommer komme. Jeg tenker at vi må i alle fall forsøke å se til at det kommer. Jeg tror norske regjeringen kan gjøre sitt og se entreprenørens, grunndernes problem litt nærmere i øgat for å forsøke å hjelpe til. Kanskje styre litt bort ifra olje og gas, over mot teknologi, kan jeg tenke at det er relevantt.

en relevant innsats og få de her nätverkene og så videre på plass. Og da må jeg bare si at all kredd til deg og til skifter, at det finnes en plass der man prater om entreprenørskap, teknologi og oppstartselskap, det er enormt viktig. Du har bransjen en plass å prate og diskutere med hverandre. Og man kan også få oppmerksomhet. Det kan være for jævla jobbigt å være entreprenør, så kan man ha noen sånn

liksom guldstund i blanda, man har gjort noe bra og får litt oppmerksomhet nånestans. Så jeg tror at det kommer, jeg tror det er en fråga om man var litt systematisk og langsiktig og så videre, og Kibstedt forsøker å være en del av det i Norge. Vi har jo et team på plass i

som trykker på litt av hver. Ja, det stemmer nok at vi har penger i Norge. Det er ikke noe greit om det. Men mange av de investorene jeg snakker med, de foretrekker å putte penger i B2B. Og vi har en del penger tilgjengelig innenfor det som Norge tradisjonelt sett har vært god på. Altså offshore investeringer.

eller noe deep tech og så videre. Men når det kommer til B2C, så føler jeg det er en enorm forskjell mellom Norge og Sverige. Jeg har inntrykk av at det er mye mindre riskkapital tilgjengelig til B2C. Det investorene sier er at B2C er så jævlig dyrt.

Det er veldig høy markedsføringskost, og det er veldig, minst in B2B så trenger du egentlig å få en eller to kunder, så kan du bli lønnsom. Mens in B2C så er det et helt annet game, og vi har ikke noen tradisjon eller kultur i Norge for å bygge B2C brands. Om jeg får lov til at jeg avbryter nå, men ta bare hele Norwegian-skapelsen, altså hvilket fantastisk brandbyggende, og

Og ni har jo bygd masse med bolag, med starke brands, også innom banking. Så det finnes der, Kahoot, Tibber, fantastiske bolag. Så jeg tror at det finnes der. Jeg tror at det handler om risk og kompetens. Jeg tror at når de her

bør jeg snurre tilbake, så håper jeg at det også konsumentstartups kan hitte kapital. Jeg håper at vi også kan investere i noe. Vi kan ikke være hele bransjen, men kanskje kan Kimsted hjelpe til. Men kompetensen finnes. Det

Det er litt for enkelt å si at det ikke finnes. Jeg holder med at det er litt enklere å analysere et B2B-bolag. Excel-arket er litt lettere å forstå. Det finnes noen magic sauce i brandingen som kan være svår. Men det finnes. Jeg er bullish på Norge.

Du er bullish på Norge? Ok, så bra. Jeg er litt sånn bearish, hvis det er det det heter. Ja, vi får ødebygge det. Ikke på B2B, men på B2C. Vi har jo noen eksempler som Kahoot og andre, men

altså vi har ikke noe Klarna eller noen iSettle, eller vi har ikke noe, altså vi har liksom ikke de store internasjonale brandsene som IKEA, H&M, Volvo, altså jeg føler ikke at vi er på samme nivå der, men som jeg tror faktisk spiller inn, altså ikke minst på musikkfronten, så er jo svenskene, eller ja, Sverige lengre fremme, men jeg håper det er feil. Ja,

Er det noe konkret norske startups kan lære av svenske startups? Jeg vet ikke om det er noe gemensamt. Jeg tror egentlig alle grunnlærer kan lære av hverandre. Så sitter man selv alt for mye, så kan jeg virkelig rekommendere å ta kontakt, antingen med

som har samme investerer som du, eller om det er kompiser, eller man sitter på samme plass. Man er ikke ensam. Det kan kjennes ensammere enn man tror ibland. Det kan være kul å hitte kolleger å snakke med. Så det er vel det viktigste. Jeg tror at man har løst problemet. Eller hitte kolleger i store foretak også, som man kan prate med og diskutere svåre frågor. Inget unikt spesielt. Men er det noen sak, så kanskje at man skal våge sikta høyt

Det er en av tradisjonene som har satt seg i de svenske startup-communityene, at man våger sikta efter Spotify, man våger sikta efter MySQL, for å ta noe gammelt eksempel. Man våger ha veldig store ambisjoner, og det tror jeg er viktig. Dan Oktoloni, tusen takk for din tid, og lykke til videre med Chipster Growth. Takk så mye. Takk for at jeg fikk være med. Ha det så bra.

Teksting av Nicolai Winther

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.