Sean Percival. Fra Silicon Valley til Norge

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag så har vi en veldig spennende gjest, nemlig Sean Perswell. Men før vi skal snakke med Sean, så vil jeg bare gjerne takke vår sponsor kolonial.no, som har sponset Skifters podcast og har nå også en stillingsannons ute på Skifter, hvor de søker til en performance manager. Så sjekk ut stillingen hvis du er i målgruppen, og tusen takk til kolonial som sponser denne episoden. Ja, da er jeg tilbake til Sean Percival, men før vi sier hei til deg, Sean, så har vi Maria Amelie med oss. Hei, hei. Kult å være her. Ja, hyggelig at du kunne komme her. Og nå vil jeg over til engelsk og velkommen vårt gøst, Sean Percival. Hei, Sean. Hvordan går det? Jeg er bra. Takk for at jeg har med meg. Så, Sean, du har en veldig spennende bakgrunn, og du har vært ganske prolifisert i det norske start-up-kommunitetet. Du er fra Kalifornien, er det rett? Ja, rett. Var du bort og født der? Ja, jeg ble bort i Los Angeles. En liten, små by. Hva heter det? Los Angeles. Det har bare omkring 10 millioner mennesker. Og det er på østkøsten? Nei, det er det ikke. Så, Sean, vi vil gå dypere inn i dine start-up aktiviteter her i Norge, men hvordan begynte det alt? Hvis jeg går veldig tilbake, så var jeg alltid den tekniske barnen. Min pappa brukte å joke at da jeg var fire år, da jeg programmerte VCR-en, så fikk jeg alle gadgetene i huset, eller tok dem bort. Jeg vet ikke om det faktisk skjedde da jeg var fire år, det er jo hvordan pappa likte å overbevare. Men jeg var alltid inn i teknologi, jeg var inn i boltenbordsystemene veldig tidlig. Så dette er en slags avgjørelse av internett før det virkelig gikk av. Men egentlig var det en slags vissning, da jeg flyttet til Vegas da jeg var 18 år gammel. Livet mitt var egentlig ikke noe. Jeg var i hjemmet, og jeg var en løsning. En venn kallte meg opp og sa at jeg hadde ekstra rom, og at jeg hadde en jobb hvis jeg ville. Og jeg trengte en jobb på den tiden. Og jobben, han var regjering av en janitor-kompani. Jeg var ganske desperat, så jeg tok jobben. Jeg trengte kass, jeg var i en ny sted, jeg trengte å betale rent. Og rett og slett var det som en gravedjørnskift, som er midnatt til 8.00. Så middelen av natt. Og jeg var åpne offis-byggene. Og en av offis-byggene var vegas.com. Åpenheten er 1999, så dette er begynnelsen av internettet. Alle er veldig eksitede. Og jeg skulle gå i dette offiset om 1-2 i morgenen, og offiset var fullt. Det var fullt av aktivitet, og folk spilte video-gamer og drikket Mountain Dew. Det var mye energi. Jeg stod der og tenkte at dette var mer funnlig enn å være janitor. Jeg vet litt om computere, jeg hadde satt det for en eller to år. Det inspirerte meg å gå ut av janitor-bukket og gå inn i teknikk igjen. Første jobb var å gjøre teknisk støtte, så jeg gjorde telefonkaller. et fag som heter Softbank, et veldig stort japanisk fag. Vi gjorde teknisk støtte for Adobe og alle disse store logitech, alle disse store amerikanske fagene før alt, som ble skjønt til India. Og det begynte bare. Samme greie, jeg fikk igjen en gravidjardskjøring, gjøre telefonkall i middelen av natt, og det skulle være en time eller to mellom telefonkallene, og jeg sitter bare der. Så jeg lærte meg hvordan jeg programmet, hvordan jeg gjorde design, og bare begynte å forvandle seg, forvandle seg, forvandle seg, Så fra der kom jeg til tekniske bedrifter. Noen var noe du kan kalle start-ups, men mange var mer som vanlige bedrifter som hadde en webseite. Jeg ble veldig overrasket over start-ups da de begynte å ta seg av igjen i 2003 eller 2004. Jeg har jobbet i flere steder i L.A. og har siden da kommet til Silicon Valley hvor jeg har samarbeidet med 500 start-ups. Jeg tror vi kan snakke litt om dem. Og da, om noen år siden, kom jeg her til Norge og startet den neste "Great Journey" eller "Crazy Journey" og det er egentlig der jeg er i dag. Ja, det er kult. Var du på en stund planlagt å studere, eller hadde du bare besluttet ikke å gå til universitetet? Nei, jeg hadde faktisk problemer i skolen, så jeg er en utløp av både høgskolen og college. Jeg utløp høgskolen fordi jeg var distraert, og jeg var mer inn i partying og kvinner, for å være ærlig. Jeg var ikke en dårlig student, jeg hadde gode grader, men spørsmålet i skolen var aldri fast nok. Jeg ble bort. Jeg gikk til uke for litt, men det var klasser som var gøy. Det var historie- og visualdesign og piano. Ingen vanskelighet. Jeg skulle nok vært borte, men i Amerika er det annerledes. Man må innføre mye innsats, og jeg ville ikke gjøre det. Da jeg dro ut av skolen, hadde jeg ikke alle gradene jeg trengte. Da jeg begynte å oppnå computere i 19 og 20 år, var det så mye de betalte meg. Jeg tenkte: "Hvorfor skulle jeg gå på skole? Hvorfor skulle jeg forlade min karriere for fire år, når jeg kunne begynne rett inn? Hva ville den perfekte skolen se ut som, i din syn? Det er interessant, for skolen i Amerika har ikke endret seg i 50 år. Hvor hele verden har endret seg flere ganger. Det er en del av mine langsiktige mål, å få mer inn i utdelingen. Å prøve å merke entreprenørskap og den akseleratoriske modellen jeg har jobbet på med utdeling. Jeg føler at du lær mer av å gjøre enn du gjør av å lytte til teori og en leksjon. For meg er det bare å gjøre mer. Jeg elsker at det er så mange entreprenørlige kurser her i Norge. Du kan få en grad i entreprenørskap, men jeg er også bekymret at du ikke lærer før du gjør det. Så jeg vil kanskje utfordre det på en sted i fremtiden, med å forstå min start-up-ekselevator-erfarense med den moderne klasserom. Så det er en veldig bred idé nå, men det er noe av interesse. Og så... Du gjorde en veldig kveldig historie om ditt bakgrunn nå, men hvis vi går tilbake til da du først begynte til Silicon Valley, hva gjorde du? Ja, så Dave McClure, som er founder av 500, investerte i min tidligere sammenheng. Og han investerte faktisk i en tid da ting ikke gikk bra. Vi var røyde av penger, vi hadde god utgave, men vi kunne ikke betale det kapital vi trengte. Han gav oss en kjøkken for 50.000 dollar og sa at hvis det ikke fungerer, så må du komme og jobbe for meg. Jeg lapp det ut og var så besvakt for penger at jeg prøvde å gjøre en payroll. Så jeg sa: "Gredt, gi meg pengeret, og jeg vil si deg." Og siste måned vi var ut av business. Jeg kallte dem opp og sa: "Business er gjort, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre." Han sa at jeg kunne begynne neste uke. Det var det som hadde brukt meg til å komme der. Jeg hadde alltid ønsket å være der. Jeg hadde jobbet i LA, og LA var litt langt. LA glemmer meg Oslo på den tiden. Det var langt å ta av grunnen. Det var ikke mye kapital. Det er alt forandret nå. LA er på mappen, og Snapchat og Oculus har gjort det. Men jeg ville ha noe annet. Jeg gikk der for å være der kapitalet og talentet er. Hvilken kompani var det? Det var en kompani som kalles Whittleby. Det var å selge barnes kløver på en abonnement. Jeg hadde blitt en parent. Det var veldig vanskelig å gå og kjøpe for barnene. Som en businessperson tenkte jeg at jeg skulle spense 2.000 dollar på kløver i dette året. Jeg kunne skapet en business rundt det. Hvis en kjøpere vil spense 1.000 eller 2.000 dollar med meg, er det en god business. Og ideen var å aldri gå på kjøkken igjen. Vi automerer bare skjermen. Så hver måned får du noen itemer. Når sesonen har forandret, så gjør du klærne. Og det er også tilverket til din interesse. Så hvis du sa at "min søn liker blå og dinosaurer", så har du ting som er blå med dinosaurer på det. Så det er prøvd å utfordre retale med nye e-commerce trender. Og hvorfor ikke? Hvorfor ikke funnet det? Det er det utroligste, for det har funnet veldig bra. Vi har fått 1 millioner i 9 måneder, som er ganske snabbt. Da jeg slet opp, var det 3 millioner i salg. Men markedet hadde endret. Det var lett å få inn kapital. Vi fikk god kapital. Google investerte. Når jeg gjorde series A, likte investerere ikke mer e-commerce. FAB.com hadde krasjert. Shoe Dazzle hadde krasjert. Jeg gikk ut på markedet, men det var bra. Det var ingen interesse i e-commerce. Man kan ikke alltid stå for å stjelpe penger. Vi kom ut av kasset, så det var vanskelig. Å skjønne ut en verktøy som fungerer er veldig vanskelig. Hvis det er lyst, hvorfor kan man ikke bare runne verktøyet som en vanlig verktøy? Hvorfor må det vokse? Ja, god spørsmål, men i Silicon Valley er det alt om voksen. Det handler ikke om fornøyelse. Vi var ikke fornøyde. Det var bare å vokse så snabbt vi kunne. Det er alt investerere har vært nødt til. De vil at du får så mye markedskjær som du kan, og at du får 100 millioner i utgave så snabbt som mulig. De vil ikke at du bygger en sannsynlig business. De vil at du bygger en stor business som grunner snabbt. Men du fant ut at produktmarkedet var bra. Produktmarkedet var bra, men vi hadde ca. 8000 abonnenter. Vi trengte ca. 15 til å være breakevene. For det er logistikk. Jeg hadde en stedstaff av 30 mennesker. Jeg hadde kjøpingsservis. Jeg hadde utviklingskost. Det er mange variabler som går inn. Det betyr at businessen ikke var til den skala for å være breakevene. Hvis jeg hadde sluttet på utviklingen, så hadde jeg sannsynligvis gjort et håndtattende business. Men alle mine investerer var på meg og sa: "Gå, gå, gå!" Jeg er jo en markedsfører, så jeg tenkte at jeg ville gå i businessen og vokse. Men jeg tenkte ikke så mye på unitekonomikken og fundamentalsene i businessen. Er dette en svikkelse med Silicon Valley-modellen? Er du faktisk ... å forsøke å utvikle mange bedrifter som faktisk ville være tilgjengelige i en normal scenarie? Ja, for det ville være et veldig bra bedrifter i Norge. I Norge vil folk gi deg et "Entreprenør av året"-avdelning og alt det. Fordi du kan oppnå 1 millioner, 3 millioner i utvalg. Jeg tror det er så, men Silicon Valley har høye toleranser for forfølging. Det handler ikke om et bedrifter som gjør Ja. Men du er rett, dette er Silicon Valley. Det er et forgrunnsmessig. Gjør det så snabbt du kan, bli så stort som du kan, og vi vil fundere hele tinget. Men vi vil fortsette å fundere, for hver gang vi funderer, får vi mer kvalitet, så vi kan kjøpe mer av verden. Så det er en liten drøm, det er som om du blir addikt til VC. Du tenker ikke om å bli fornøyd. Du tenker om hvordan jeg får neste runde, og mer penger, og mer penger. Jeg har en veldig stor problem med det. For på en måte er det ikke om å skape noe godt for mange mennesker. Det er om å gi penger til VCs. og hvor det kommer oss til å komme. Ja, det er bare sånn ting har vært gjort der, og jeg tror det er litt av den amerikanske grunnen. Og som jeg har sagt, det er et raketskjøp eller ingenting, og ingenting i mellom er av interesse. Men hvis du er en vc, og du får bare 1x din penger tilbake, så er du en dårlig vc. Du skal gå ut av business. Vc's vil få 5, 10, 50x på sin retur. Det er alt de er fokusert på. For meg som norsk, det hører for mørkt ut. Du vokser ut som en maniak, og vi kan få en tilføye, eller vi er ikke interessert. Det har noen positive aspekter, fordi det gjør at du går snabbt. Og voksen er god, på en måte. På den andre hand, er vi... Vi skaper de rette type businessene. Er hver business en utviklingsbusiness? Og skal alle gjøre det? Vil vi ha en god samfunn, hvis det er om å lage bedrifter på den måten? Har du noen refleksjoner på det? Det er som i San Francisco, der det er 100 apper for å bestille mat. I alle fall. Kanskje mer. Jeg tror det er mer om å gjøre alle disse betene, og se hvem som fungerer. Det vil være en konsolidasjon. Folk vil dø, eller de sammenlignes. Men det er bare, igjen, om å gjøre denne massive marked-vinneren. Den store, store vinneren. Den eneste utstillingen er at Uber er et godt eksempel. Det har vært mange som har prøvd å lage andre Ubers. Ingen er virkelig nærmere. Det er en annen i markedet som kjører dem. Men de er like hundrethet i stedet. Så det er derfor Uber får alle kasset. Det er bare markeddominans. La markedet bestille seg, og i fri markedet, la markedet bestille seg om hvem som vinner. Jeg har to barn. Er din ide opp for grabb her i Norge? Jeg tror du er begynt. Jeg tror du har en dagjobb. Men ja, det er opp for grabb. Folk kan alltid kontakte deg. Og ironisk, eller kanskje ikke ironisk, hver uke eller to har jeg en e-mel i min e-bokse. "Jeg har startet samme business i USA eller andre land. Kan jeg få noe råd?" Jeg føler at det er et model der, hvis jeg skulle gjøre det igjen, så ville det vært mer håndteringsfullt og det ville vokst mye langere. Men ja, jeg trodde på det, og jeg vil at noen får fram. Jeg har investert i noen bedrifter som er litt like, en del av min redeksforløp. Noen skal få dette til å fungere, og kanskje jeg får noe ut av det. - Ja, jeg har en spørsmål om Du hadde en periode i MySpace, er det rett? Jeg gjorde det. Ja, nesten to år. Hvordan kom du inn der? Jeg jobbet for en annen start-up i LA, og en dag begynte jeg TechCrunch, og det sa at min boss var den nye CEO-lederen av Myspace. Jeg var litt forståelig, fordi han var min boss, og jeg visste ikke at dette skjedde. Og fem minutter senere fikk jeg en e-mail som sa at jeg hadde vært høyt, og at jeg skulle bringe dere alle inn. Myspace er i tråd. De var stadig større enn Facebook på den tiden, men nummerene var ikke så gode. Hva var tidspunktet? Det var 2011. Ja, det var faktisk før, kanskje i 2009. De sa at vi må løse staffene ut, vi må få start-up-mennene inn her. Vi har blitt stort og bløtt. News Corp har puttet alle disse lager av byråkrasi. Ingen er mer drivende, alle har gjort sitt penge, eller de ikke bærer seg. Så vi skal løse staffene ut, vi skal forny det, og dere kan ha en mulighet til å forinventere siten. Det var en viss ting, som å gå inn i et bygget på fjellet. Men jeg likte utfordringen. Myspace var en av LA-herosene. En av de fleste store bedrifterne. Jeg ville ikke forlose det for lokalbefolkningen. Jeg ville se det overleve. Det var en stor utfordring. Jeg kom inn der og helpet dem å innvigere trafikken, gjøre en relaunch, og overleve. Og kjøpe opp den store blå beesten, Facebook. Så Rupert Murdoch kjøpte MySpace, ikke sant? Han gjorde det. Han var kjøparen da du kom inn der? Han var. Hvorfor ikke MySpace? Det er mange ting, og vi kan kanskje gjøre en hel podcast om det. Jeg vil si at de overmonetiserte sitet. De hadde bare bekymret seg for å få penger. Jeg liker å fortelle at de skapet MySpace Books. Du er en reddere, men tenkte du på MySpace som et sted for å finne andre reddere? Nei. Grunnen til at de gjorde dette, var fordi en stor publisjør gav dem halv millioner kroner for å skape sitet. Men igjen, det er som om du gikk til Myspace for å lytte til musikk, se venner og flirte med en mann eller en kjæreste du liker. Det var utenomt. Så de bare ble gjennomført mer og mer monetisering til et sted hvor opplevelsen ble dårlig. Og siten hadde dårlig design. I stedet for å forbedre infrastrukturen og designen av siten, bygget de Myspace-bøker og fem eller ti andre ting som var bare om å gjøre penger. Når du tenker på Facebook, veldig utilitært og veldig klart, bare en veldig basert, ingen fuss, ingen statisk... Så de respekterte ikke brukerne, de prøvde å få ut så mye kass som de kunne, og brukerne gav seg på det. De ble bare utfordret. Og det store problemet var teknisk kreds. Vi hadde ikke Amazon eller AWS som kan skabe egen business. De bygget deres egen CDN på kost av hundre millioner av dollar. Det var veldig vanskelig å manage. Jeg kan fortelle en historie om at vi forandret logoet. Det tok oss tre uker. Normalt bygger du en webseite, en filer du forandrer, og den går gjennom. Logoet var 150 ulike typer i ulike steder. Fordi dette var en Frankenstein. Facebook var veldig nødvendig, de var som PHP og Lamp, en mer fleksibel stakke. Vi var Microsoft, en stor, utrolig kjærlighet. Vi kunne ikke gjøre forandringer så snabbt. Og verden var begynnende å forandre. Har du tenkt at det har blitt populært i musikkindustrien å kjøpe vinyl? -Hva synes du, kanskje de neste generasjonene vil gå til? -Ja. -De vil reanime MySpace og den vintage hipster-taken. -Ja, det blir... -Det blir også veldig gøy. Det hadde noe spesielt. I Facebook må du bruke din egen navn, men i MySpace kan du være noen. Du kan være Butterfly96. Ja, du er XXX420prinsess, eller hva du vil være. Så vil det bli retrocool? Jeg tenkte på det, og da jeg gikk, hadde vi en stor rume med swag, t-skirter og sånt. Jeg fikk den største kassen jeg kunne finne, fulgte den opp og gikk ut av byen med den. Jeg har alle disse kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære kjære Jeg vil selge dette til hipster i omkring 10 år. Jeg vet ikke. Det er en morsom skjerm. Det ville vært morsomt. Jeg vet ikke. Jeg ser ingen software- og hardware-familier gjøre dette. Apple gjorde det. Nintendo gjorde det. Lego gjorde det. Det er fysiske objekter. Hvis jeg tenker på Yahoo, er Yahoo ganske kult igjen? Kanskje ikke. Jeg synes det er annerledes med software. Jeg synes at når du lurer på ditt kult i software, er det umulig å få det tilbake. Det er ikke som om jeg glemmer Alta Vista. Ja, det er det. Du går inn, den nye oppgaven er så mye bedre. Selv om de kopierer den nye oppgaven, så har den stadig sannheten. Ja, og den har en funksjonsvalg, ikke sant? Og når du får en ny problemer, så er det mye bedre. Det er I stedet for Lego, det er en følelsesvalg. Man kan ikke gjøre noe bedre med Lego. Man kan ikke forstå det. En ny toy til Lego. Også generasjonalt, jeg har spilt med Lego, nå har jeg kjøpt min barns Lego. Så jeg vet ikke, kanskje i en ny generasjon vil foreldrene få dem til å bruke det igjen. Men kanskje ikke. Jeg tror at når du lurer på coolheten, er du ferdig. Ikke å forlånge om Lego, fordi jeg er en Lego-spesialist. Jeg synes Lego er en utrolig kompani. Som du sa, du spilte med Lego da du var ung. Jeg gjorde det også. Det er normalt for meg å kjøpe det til mine barn. Men jeg ser også at de bygger en massiv kontentunivers rundt karakterene. De har Lego Star Wars, Lego Let, og Min søn ser alle Ninjago og så videre. De bygger en veldig emosjonsfull gang. -Var det din søn som ser? -Nei, jeg ser Lego-moviene. Det er en god film. -Det er en fun film. -Igget er fantastisk. Det er den beste kommersialen i hele verden for et produkt. Nei, unngås om Lego. Du endte opp i MySpace. Og da begynte du din egen verksak? Ganske rett etter. Jeg begynte et inkubasjonsstudio som heter Science. Vi var i stedet for å utvide en egen verksak som Dollar Shave Club. En stor utgangspunkt. De fikk en billion dollar utgangspunkt. Vi har skrevet flere tilgjengelige bedrifter, og min var en av dem. Hva er forskjellen mellom inkubator og akselerator? Det er interessant fra en annen perspektiv. De blir sammenlignet mye, så det er veldig annerledes. For meg er en inkubator langtidig, 1-5 år. Det er mer som samarbeid med litt støtte. Akselerator er kort, 1-3 måneder. Det er ekstremt håndtatt, som styrer deg til å gjøre det til å skje. And the third variant is a startup studio, or a startup factory, which means you're getting a lot of money at the idea stage, you're also getting shared resources. So there's a marketing team, a design team, a developer team, that everybody in the studio can pull from. But I think Norway has had more incubators, not many accelerators. So things that take a long time, things that are more TTO-based research, that's an incubator to me. So when you joined 500 Startups... - Var du arbeidet på Accelerator? - Nei, jeg var bare ut av selskapet og vi var åpne det ned og selge de kjøpene. De kallte meg, og den som hadde lagt det tidligere, var på returnevn. De sa: "Vi vil at du kan sammenstille deg. Det er mange ting du kan gjøre. Vil du runde Accelerator?" Jeg hadde ingen opplevelse, uten litt arbeid i forskning. Jeg sa: "Ja, absolutt." Jeg ville ikke være en VC. Jeg liker ikke VCs så mye. Mange i Norge, men ikke mange. I Silicon Valley, jeg elsket ikke VCs, og jeg hadde bare gått gjennom en vanskelig fondsforskning selv, så jeg var mindre ægert. Men jeg så på 500, og det var veldig tidlig. Teamet var veldig internasjonalt, veldig diverse. Det var ikke en typisk fond. Hvis du ser på de største fondene, så er det som om en gruppe femårige hvite mennesker som er laget i en fabrikk, og alle har samme blå skjerm. De er typisk ikke så ærlige eller kandid. Da jeg så 500, så tenkte jeg at de var litt vildt og ganske direkte, og bare helt handhåndt på hvordan de hjelper mennesker. Så jeg ville ikke ha begynt en annen fond, og det var virkelig for dem. Jeg kjente hva programmet var, jeg hadde mentoret litt, og jeg var gledet av å prøve å hjelpe dem å lære "Level det opp og endre det." De gav meg en helt uavhengig beskjed: "Gjør hva du vil." Det var et dårlig oppgave å vise. Etter at du har sett så mange start-ups pitche i ditt tid, hva er den mest vanlige fordelen? For eksempel når det kommer til å pitche. Ja, jeg tror at mange mennesker fokuserer for mye på historien, eller visjonen, eller hva de skal gjøre i tre år. Og jeg vil ha det mer realistisk. Hva gjør du nå? Og numre, metriksdrivene. De vet ikke nummeret mange ganger, eller de inkluderer ikke nummeret i dekken, og da må jeg ta det ut av dem. Og de har ikke gode svar for det. Så 500 og meg er veldig metrik-fokusert. Hvor mye penger gjør du? Hvor mye penger skal du gjøre? Hva er unitekonomikken? Hva er konversjonsgraden? Jeg vil vite alt dette dataet. Jeg har en bakgrunn som markeder, så alt jeg vil kvalifisere, fordi jeg gjør maten i hodet, prøver å finne ut om dette er et virkelig business eller ikke. Og hvis du ikke har det dataet, er det vanskelig å finne ut. Jeg tror at her i Norge er det en av kritiskene jeg har, er troen i pitchen. "Bitch, I have to be strong. I have to believe in her, this guy or girl." I hear they're very somber, and these sort of traits. You're modest, and you don't want to brag. Silicon Valley, though, it's too much bragging. But I discount them a little bit. Because I know they're telling me a bit of a story. But yeah, passion, conviction. It's really hard to do a start-up. I want to know in year one, when everything's gone to hell, that you're still going to work hard. You're still going to make it happen. You're not going to give up. Etter å ha jobbet med start-ups de siste 7 månedene, har jeg blitt mer og mer innmærket av teamet. Teamet som er solidt. Det er der jeg har satt mitt penger. En annen måte er å bruke mye tid å finne den rette teamen for deg. Jeg føler at det er mange start-ups som ikke har noen ... Det er mange start-ups som har gode teams, men ofte er det en team som gjør at jeg ikke vil investere i denne firma. Hva tenker du om det? Ja, team er viktig. Det er en grunn til at du ikke bør være en enkelt founder. Ikke som på en dag, men på din egen. Fordi du ikke skal være god på alt. Så jeg vil se en veldig bra balansert team. En person er den tekniske personen, den andre personen er den selskapende. Så de har alt de trenger for å være et komplett pakke. Har du bare to ledere, eller? Jeg liker ikke for mange, og jeg ser flere mennesker her som har fire eller fem ledere. Hver gang jeg har sett det i forhold til tidligere, så breker en eller to ledere opp. Og så er det en vanskelighetssyn, og en utbyggelse av kvalitet, og bare dårlige følelser. Så jeg prefererer de to. Jeg vil være ok med tre, men om det er fire, fem, seks, så er jeg sikkert mer bekymret. Så du vil aldri investere i Coronel Doudano? Det er jo alltid en utlærer. Men de har en utrolig mye ledere. De har 10, tror jeg. Det er ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske Jeg tror de er alle inne, men de har gjort det bra. Ja, det er en annen ting. De har kapital, de gjør det bra, men noen blir ganske glede, noen blir ganske jævla, og dere skal skrive historien om dem å forløpe, det blir en vanskelig utkastning. De er sponsørene, vi blir nærmere til dem også. Men det er alltid utslippere, men ja, Silicon Valley, det skulle skade investerere. Hva annet skulle skade investerere? Har du aldri investert ditt eget penger i ikke har de rette metrikene der, men du har bare gjort en ønskelig bet? Jeg har. Ja, de fleste av dem har ikke funnet ut. Men det er også vanskelig i Accelerators. Når jeg ser på en, så ser jeg alltid en som er fantastisk, som er den beste i batchen, nesten hver gang denne kompanien blåser opp og ikke fungerer. Og det er den eneste kompani jeg ikke var sikker på, som gav dem en mulighet, og de tok av. Dette er hvorfor du gjør Accelerator. Jeg har gjort 30 bedrifter i Kalifornien. Jeg vet ikke hvem som vil vinne. Jeg vil prøve alle, og så får vinnere mer kjærlighet og mer penger, og fortsette. Selv Y Combinator, et annet veldig stort program, på åpningstid har de 100 bedrifter, og de sier at en av dem er den billiondollars bedriften. Hvis vi vet hvilken, så vil vi putte all vår tid inn i deg, men vi vet ikke, så vi skal finne dette ut sammen. Så det er den større forholden, den indeksende forholden, å se om det er den beste forholden å finne ut. Jeg føler at det krever mye emosjon og kjærlighet. Det er et nummer-spill. Ja, det er det. Men jeg liker den andre siden av å gjøre program. Jeg gjorde et program med 7 bedrifter i Stockholm. Det var fint, for det var et mye senere sted. Jeg hadde ikke risiko for at noen av disse ikke skulle fungere. De hadde allerede prøvd seg selv. Jeg likte det fordi alle hadde samme nivå av kjærlighet. Jeg forstår. Det ser litt bruselig ut. Det er som en slottesøkning. "Jeg vil ikke gå rundt så snart." Men i Silicon Valley er det mye mer enn 5-10.000 mennesker på denne stasjonen på alle mulige tider. Så du prøver bare å ta ned nettene på noen av dem, og jobbe med de som kan overleve. Så du begynte på 500 startups rundt 2011, kanskje? Ja, jeg er litt i fjell på datene nå, men ja, noe rundt det. Det var tre år siden. Tre år siden, ok. Så det var 2013? Ja. Og da gjorde du noen program? Ja, jeg gjorde to program i Kalifornien. To program i Kalifornien. Og da ble du spurt til... Tre, faktisk. Hva var det? Så ble du spurt om å komme til Nordisk? Hva var ideen? Hvordan begynte dette? En venn av meg, Tyler Crowley, er en Stockholm-hype. -Er det en amerikansk? -Ja, en techfest-dude. Han prøvde å få meg til å komme, men jeg tenkte: "Hvorfor skal jeg komme til Sverige? Det er fred." Amerikansk forstår ikke Nordisk. Det har endret seg litt nå. Han sa: "Jeg har kjøpt bilen. Du må komme til eventet." Så sendte han bilen. Jeg sa: "Fint, jeg er der. Hvis du flytter meg ut, så kjenner jeg det." Jeg gikk der og var sånn: "Dette er veldig interessant." Jeg forstod ikke hva som skjedde her. Jeg møtte Stina, som var i Stockholm på den tiden, men her i Oslo. Hun fikk meg her for en uke for å forstå Norge og hva som skjedde her. Hun vokste meg inn og fortalte meg med alle. En liten samfunn, så vi kunne møte alle snart. Men jeg satt i en Airbnb i Oslo, og jeg skrev til Dave, og jeg var sånn, hei, det er mye mulighet her, dette er utrolig spennende, det er alle veldig tidlig, vi kan gjøre en impact. Det er en løkning av mentorskap, og en løkning av tidligere kapital. Og det er det vi gjør. Vi bør putte dette inn der. Og Dave, givet den friheten han har, skrev tilbake og sa, ja, gå for det. "Skriv meg hva du vil gjøre, og du bygger det ut og utfører det." Det var veldig serendipøs og uansett. Jeg kom her, og jeg gikk. Jeg gikk i kjærlighet for området, menneskene, kulturen, muligheten, og skiftet hele livet rundt dem. Det er også litt som å gå tilbake til dine grunner? Ja, det var det. Som amerikaner har jeg flere ulike høretider, men de fleste er norske. Mine storebarn kom her i 1903-1904, fordi ting ikke gikk så bra her. De gjorde det klassiske norske ting, de gikk til Minnesota, Han gikk til Minnesota og møtte en norsk kvinne der. Men det ble aldri passet ned. Jeg møtte ikke min godfathers søster, men han var veldig norsk. Jeg tror han har sagt tre ord til meg i hele livet. Han var veldig stille. Han var også norsk. Jeg var så støv. Det ble aldri passet ned. Jeg brukte det som en mulighet for å forstå hva det var. Hvem var de? Jeg gikk til byen de var fra. Det var fint å stå på fjorden i Hardanger. Det var en fin by. Noen hundre levde der. Det er en sammenheng som bygger bøyene. Jeg har bare fått i touch med det igjen. Det var bra, det var veldig utfordrende. Som jeg sa, amerikanere, jeg tror ikke vi forstår eller forstår vårt kjærlighet fordi vi kommer fra to eller tre ulike typer. Så det er vanskelig å fokusere på noe. Du er i Skandinavien og Dave McClure har bare givet deg en gå-over på å gjøre det mer funnet. Hva er din første behov? Hva gjør du? Ja, så jeg tror at jeg var tenkt, la meg snakke om 500 og utvide folk om hva det var. Og jeg gjorde en snak i Startup Lab, og jeg gjorde en veldig Silicon Valley snak. Og publikumet var veldig, jeg vet ikke, det var vanskelig å beskrive, men jeg følte at de var i skjøk. Og jeg var sånn, gud, hva sa jeg? Og noen kom til meg etter og sa, fantastisk snak, du skjønte bare ut av alle i dette rommet. Fordi jeg snakket om valuasjoner i Valle, og forventninger, og alt dette stoffet. Jeg hadde ingen annerledes forståelse av hvor ekosystemet var og hvordan ting fungerte. Men jeg gikk der for å prøve å rekruttere mennesker til å komme til Kalifornien, og jeg rekruttet noen. Jeg begynte å bringe mennesker til programmet, og jeg begynte å investere i sted i noen mennesker her også. Jeg tror en av de første var Film Grail, og noen andre som det. Jeg prøvde bare å forstå det. Jeg ville vise at vi var seriøse, at vi skulle spenge penger, at vi skulle være her for å hjelpe, og prøve å bringe denne skilsetten her. Så jeg begynte å investere, og for å være selvsustanserende innen 500, så måtte jeg ha en fond. Jeg ville ha mitt eget kapital for å investere som jeg måtte, og dedikere det kapitalet til denne områden. Det var vårt model. Så 500 ville gjøre 500 start-ups, de gjorde det. De gjorde ca. 1600. Deres neste steg var hvordan de gjorde 500 VC's. Så 500 venture-fond som opererer i hele verden. De hadde allerede gjort Korea, India og noen andre, og Nordisk var den neste. Det var det jeg prøvde å jobbe på. Så hvordan bygde du et team, og hva var din strategi? Ja, jeg hadde ikke mye budsjett, jeg hadde nesten ingen. Så jeg skulle ikke være på grunn av å jobbe med mange mennesker. Jeg jobbet med Stina, fordi jeg gledet meg til å jobbe med henne. Jeg hadde tro på henne, og hun hadde tro på meg. -Hvem er Stina? -Stina Leland, kreatør av Startup Norway og Startup Extreme. Hun har gjort mye i ekosystemet de siste årene. Vi hadde en god sammenheng og god tro. For jeg begynte å føle norsk skeptiskitet og en liten wall for å få til å kjenne folk. Så da jeg prøvde å engasjere folk var det vanskelig noen ganger. Og jeg kunne se i deres øyne at de ikke trodde eller vet hvorfor jeg var her. Kanskje fordi spørsmålet er: Hvorfor er du her? Hvorfor i Norge? De var bare veldig skeptiske. Men hun kjente på 500, hun hadde prøvd å få 500 til å komme til regionen. Jeg følte at hun skulle være den beste allieren. Jeg kjente også at jeg ville kunne løpe programmer rett ut. Hun skulle være en god regjering av disse programmene. Både i forhold til å finne mennesker og sponsorer og logistikken til å gjøre en program tilgjengelig. Hvilke kulturelle forskjeller har du sett mellom norske og amerikanske? Hva har du forandret deg selv? Jeg tror det er en del av grunnen til at jeg ikke var så utsatt. Jeg var langt fra å forstå og langt fra å forandre. Jeg trodde at de skulle være overrasket av at noen begynte å bevege seg snabbt og var aggressiv. Og det er ikke sånn. Så jeg har kanskje stått et par folk litt for langt eller for snart og stått i en relasjon eller ikke fikk muligheten til å jobbe med dem. Så jeg forstod ikke det. Jeg forstod ikke tro, fordi jeg tenkte at jeg hadde opplevd at jeg kom fra 500, en ekstremt velestableret, virkelig entitet, Men ingen vet hva 500 var. Kanskje noen som deg har hørt om det. Men når jeg snakker med korporatene og prøver å stjålte penger fra kjøttelige, vet de ikke. Jeg tror at det er klassiske amerikanske overførsel og overensomhet. De støtter litt for langt. Jeg har ikke respekt for kvaliteten i livet. Jeg kommer fra Kalifornien, hvor kvaliteten ikke er så god. Det er en god sted å være, men man jobber hele tiden. Litt ting, som folk snakker om cross-country-skiing. "Vi bør gå!" Jeg sier: "Ja, sikkert!" I Kalifornien ville de si, ja, la oss gjøre noe. Ja, greit, la oss gjøre det. Kanskje du ikke er så seriøs om det. Jeg har ikke forstått at det var de som prøvde å åpne døren, og jeg skulle ha kjøpt inn mer av de kulturelle forståelsene. Hadde jeg gjort denne kross-kontra-trippen, jeg tror at det hadde funnet ut. Men faktisk at jeg ikke kjøpte på det rett ut, de har ikke spurt igjen, så... Det var mange lille nøyanser, men jeg tror det var bare meg som var for amerikansk i noen fall. Det er også en veldig ung start-up-scene. Er det en viss spørsmål om produktmarkedsfittighet? For du selger jo produkt, ikke sant? Men er det på riktig marked? Er det riktig produkt på riktig marked? Det er en god spørsmål. 500-modellen vår var radikalt i Kalifornien. Det er litt normalt nå, men da var det veldig radikalt. Y Combinator var i stedet for å prøve ut deres model fem år siden. Så å bringe en radikalt model fra Kalifornien til et tidligere økosystem var mye mer radikalt. Og faktisk at det var en høy utgaveprinsipp, og å gjøre mange investeringer, og vi støtter dem med acceleratere, men ingen vet verdien av en acceleratere. Jeg tror at tidssikkerhet er viktig også, og jeg lurer meg alltid at i kjærlighet og business, tidssikkerhet er alt, og det er veldig vanskelig å få disse tingene rett. Jeg tror at hvis jeg hadde kommet i dag, hadde jeg en mye bedre mulighet. Bare i en år? Ja, det er nesten to. Nå er det som om ekosystemet er faktisk åpnet, og det er flere akseleratører som rører. Det er folk som rører akseleratører, og de sa at de ikke tror på modellen, og de vil aldri røre en akseleratør. Nå rører de deres andre akseleratør. Så det er som om... Vi hadde et effekt, og nå forstår de verdien. Jeg tror jeg var to år for tidlig, prøvd å støtte et model som ikke var klar for ekosystemet. Jeg ser to produkter her. De 500 start-ups, som Accelerator-programmet, og de 500 VCs, som gjør fondsfond i ulike land og områder i hele verden. Er du sikker på at den akselerererte delen ikke fungerte her i USA? Jeg har faktisk lagt en eller to her for å vise hvordan det fungerer, vise verdien og la forholdene snakke. Forholdene er den beste markedsforskningen. Og når forholdene går ut til markedet og sier at det var en god opplevelse. Jeg vil også snakke om en annen taktisk fordeling. Vi snakket om disse regionale fondene. Å gjøre en nordisk fond var en fordeling, skulle jeg si. For meg var det sånn at Norge er for små, og selvsagt er Stockholm for små. Jeg må sammenføre alle disse landene sammen for å ha nok mennesker å jobbe med. Men det betød at Stine og jeg, vi prøvde å være i fem land på en gang, ikke funnet. Alle følte alltid at de ikke hadde nok kjærlighet. Hvorfor spiller du mer tid i Finland? Hvorfor går du til Norge? Hvorfor gjør du ikke alt i Stockholm? Så jeg tror at vi prøver å holde alle glade, hvilket betyr at vi har ikke holdt noen glade. Og en annen nyans jeg ikke forstår er at andre nordiske land ikke liker hverandre så mye. Eller at alle tror at du er bedre enn hverandre. Jeg forstod ikke det. Jeg forstod ikke den svenske-Norge-bror-søster-relasjonen og historien av alt det. Så til meg var det bare, ja, kumbaya, la oss alle kjære hverandre. La oss gjøre dette sammen. Jeg forstod ikke hvor segmentet det var. Så for å gjøre det igjen, hadde jeg gjort en norrlendende fond, en svensk fond, en dansk fond. Fordi når jeg snakket med en svensk om å ta penger inn i en nordisk fond som kan bli givet til norske, så sa de: "Nei." Og Danes er sånn at du kan gi det til noen annen enn Danes. Hvorfor kan du? Så det var et annet mistøy. Det burde vært land for land. Jeg var på Slush. Var det i forrige uke? Ja, det var i forrige uke. Det var så langt vekk. Og David McClure var på stedet. Ja, det var en brekk. Ja. Han hadde en fireside-sats med... Hvem var det? Jeg tror hun var skrefter eller noe sånt. Journalist fra Finland, tror jeg det var. Ja, og han sa at... Han snakket om Nordisk Funn. Han sa at det må ha noen sider. Sverige og Norge. som ikke er nok for å investere. Ja, ikke nok konsumenter og kanskje ikke nok firmaer. For vi vil investere i 100 firmaer veldig snabbt. Vi vil ikke bare gi det til alle. Vi var bekymret at det ikke var nok. Men jeg tror du har gjort en stor effekt på scenen. Jeg føler at du har gitt mange start-ups og generelt noen tro til start-ups scenen. Da jeg lærte at du kom her, var jeg sånn: "Wow, kult!" Så faktisk er det noen fra USA, fra Silicon Valley, som tror på potensialet av region start-ups. Så det var et veldig godt signaleffekt. Jeg tror kanskje noen valgte mye interessant fra din akselerator, siden du sa at det er mye mer akseleratorer som går på. Ja, for meg er det tøff å snakke om utfall. Det betyr ikke at det ikke er vanskelig å managere. Jeg sier det til mange lokalt hvor det er sånn at vi har forstått fondet, og de kommer tilbake og sier "Nei, nei, nei, du har ikke forstått. Du har ikke støttet penger. Du har hatt etterpå. Det gjorde meg veldig god. Jeg ville ha 100 ganger mer effekt. Men jeg føler at det har gjort det litt mer spørsmål. Det har gjort folk bekymret her også. Andre spiller begynte å reagere mer. Jeg er fra Amerika, jeg tror ikke på monopolier. Dere elsker monopolier. Selv din vinestore kalles monopolier. Det er faktisk ganske bra. Men for meg er det ikke så mye system hvor en eller to partier har mye kontroll. Det betyr at forståelsene har mindre valg. Jeg vil ha mange muligheter, jeg vil ha markedet til å bestemme seg. Da jeg kom inn, følte de noe konkurranse, som kanskje ikke har hjulpet meg å få tro på noen. Men hvis det har hjulpet dem å begynne bedre, så er det fantastisk. Det er det jeg vil ha. Hvilke drømmescenarier har du for det norske start-up-ekosystemet? Jeg elsker Norge, jeg tror på Norge, så jeg vil se det utføre seg. Jeg vil se det overpasser Sverige. Det er kanskje et krasjelt mål. Jeg har snakket med norske forståelser om hvorfor de ikke lurer på at du er i Sverige. De har bare gått over deg. Får du ikke noe lokal pryd? Gå og utfordre dem. Du kan være et par år bak. Jeg vil se et par store hit bli skapet, fordi det genererer kvalitet og interesse. Det samme med Spotify. De har pågått dem på en mapp. Minecraft har pågått dem på en mapp. Hvordan kan vi skap et par store hit? Vi skal begynne å skap en sykkel av bevegelse. Start-ups blir skapet, de skjønner, de utgår og får kvalitet. De putter kapitalet tilbake til ekosystemet. Storleikere får mye penger, og de blir angelinvestorer. Denne syklen fungerer bra i Silicon Valley. Denne syklen eksisterer ikke her. Jeg vil lage denne syklen på en måte, og få flere mennesker på markedet, og få ting til å gå snabbere. Mye mer akseleratorprogram, mer utvikling, flere norske tilbake til København og andre marked. Jeg tror på det, og jeg vil se det skje. Hvilke fem norske mennesker tror du at vil skje? Det er et godt spørsmål. Jeg tror alle vil si Kahoot, fordi de har skala. De har 35 millioner aktiver i måneder. Om de kan komme til 100 millioner, er det en stor business. Det er en business som er veldig attraktiv. De har et utgangspunkt som gir kjøp og penger til forholdene, medarbeidere og alle investerere. Så de vil dyve ned og bli mer glede. Det som interesserer meg, det er vanskelig at vi snakket litt om Remarkable. Jeg har notert mye mer fokus på harddisk. Ikke isolasjon. Disse er bedrifter som skrur mange andre investerer. Men jeg tror at Norge kan ta dette bort. Det er fantastisk design, høy kvalitet av ingeniører og ikke bekymret for harddisk. Det er to ting som er interessant. Hvis jeg vil gå tilbake til noe jeg har investert i, det er Iris AI. Hun var en som var litt av et teambet. Jeg så henne på stedet på Oslo Innovation Week, og jeg skrev til henne, og jeg var sånn, jeg vil være veldig kandid, jeg er ikke en ekspert i AI. Jeg er faktisk en slags AI-dum. Men det er noe spesielt om hva du gjør og hvem du er. Jeg vil at du gjør programmet, og de gjorde vår Accelerator. Så jeg tror at det businesset kommer til å gå i noen ulike direksjoner, men teamet er bare veldig dynamisk, veldig bold, veldig diverse. Det er ikke full av norske, det er full av andre mennesker fra andre kulturer. Så jeg tror på denne typen av kjemisteri også. Jeg hadde lyst til å kjøpe min eneste. Ja, for du har jo også... Ja, diversitet. Du har jo sagt at teamet i 500 Startups var veldig diverse, og du har noen kikass kvinner som leder noen av de. Ja, det er fantastisk. Og også du... -talket om diversitet til for eksempel vår minister for integrasjon, Silvi Listaug. Hvorfor bør vi være nødvendige med diversitet, særlig når det gjelder start-ups? Det som er vanskelig med henne er at jeg ikke kjenner hvem hun var. Jeg kjenner ikke hennes bakgrunn. Og noen sier, kan du snakke om, kanskje det var deg, kan du snakke om diversitet og hvorfor immigranter er viktig? Og jeg la det inn til henne, og mann, hun var så ulykkelig med det jeg sa. Det var greit. Og Nina, som jeg har ansvaret til, sa, takk for det. Og så fortalte noen på bakgrunnen, og jeg er sånn, å nei, jeg tror hun tenker at jeg har sett henne opp. Jeg trodde det var en plan til å drive alle disse tingene hun hater. Men ja, diversitet vinner. Det er mye data på det. Du trenger ulike kulturer, ulike forhold, ulike historier for å få et team. Og Jeg vet at samfunnet her ikke er så mye som det, men det vinner definitivt. Det er ingen tvivl om meg. De er mer gøy. De har bedre sammenheng. De gir utskillelser som du ikke finner med tre mennesker med samme bakgrunn og samme kultur. Jeg er en stor forståelse for det. Dere har rett til det her. Tror dere at disse visene er refleksert av VCs? For jeg tror ikke det. Nei, jeg tror at VCs, særlig for folk som ser ut som Mark Zuckerberg, og det er en 22-årig hvit mann. Fordi de har sett at det er en suksess mange ganger. De er alle om pattern-rekognisering. Så mange mennesker sier at det er et pipeline-problem, vi må oppføre det på den første utbildningsstasen. Jeg tror ikke på det. For jeg vet at det er mange utrolig kvinner og minoritetsfondere der ute. Jeg ser dem hele tiden. De får ikke samme mulighet. Men VCs er bekymret for penger, ikke sant? De er i spillet for å få penger. De har to jobber: å forbedre kapital og å generere tilbud. Det er deres eneste jobb. Ja, men objektivt, hvorfor ikke hvis forskning støtter denne diversiteten? Why wouldn't they put money in diversity? I don't understand it, because it's actually in their self-interest. I don't know, yeah. But they haven't seen the pattern. They haven't seen as many female entrepreneurs succeed as they've seen male entrepreneurs. No, but that's like the human mind. They should be able to put them, you know, å ta seg selv ut av det og bare se på numrene. Jeg vet ikke om de er korrekte eller... - Dette er studier fra Harvard og IT, veldig legitimt. Men noen gjør det, Dave McClure er en av dem, og han blir veldig kandid og sier "Ja, det er det rette å gjøre, men jeg er en viss viss viss." Og hvis du ikke vil fundere de beste kvinner og minoriteter, så gjør jeg det. Og det er bra, det er min vinn. For nå må jeg ikke konkurrere med deg. Og jeg skal få dem på en kjøpere prins. Og jeg skal få mer kjøp, og de skal selge. Så noen har kommet ut, og jeg har sett noen kjøp som er alle minoriteter, eller alle kvinner, og så er de fokusert eksklusivt på det. Så det er bra for dem. De skal ta den markedet. Og 500 har gitt seg av det. 500 har alltid vært et velkomstplass for internasjonale founderer og kvinner. Og så har vi fått de beste kvinner. Og hvis du ser på akseleratorene jeg har kjent, så var det 30-45% kvinne ledere. Og hvis du ser på YC, så var det 6%. Til deres kredit har de gjort mye mer nå, og de har også fokusert på det. Men de hadde ikke fått gode kvinne ledere, vi fikk dem alle. Så det er bra for oss. Det er en mulighet. Så det er en mulighet for de som fokuserer på det her. Ja, det liker jeg. Abner har også investert. Men du er rett. De investerer ikke. Abner har investert på behalve Bakken & Beck. Men det er rom. Jeg vet at hun har gjort noen ting, men hvis andre har samarbeidet, så er det flere finansiering som er her, de har ingen kvinner i seniorinvestering. And they should, and then they immediately get a lot more deal flow out of it. Babu has launched a website that looks very good that is called It's Time. It's also about this topic. Yeah, and I helped her a little bit on that, sort of recommending female founders that are interesting. So yeah, it's an opportunity. But I feel like, I don't know, I feel like you don't want to talk about gender here, because I feel like a lot of people will be like, oh, nope, it's figured out, it's worked, and it's like, not in this community. We do need to have a discussion a little bit here. Jeg tror vi snakker mye om det, og jeg synes det er bra. Mer så tidlig, men jeg tror kanskje jeg tenker på en år siden. Er du mener i start-up-kommuniteten, eller generelt? I start-up-kommuniteten. Jeg synes du har et godt kjøkkenbete i Norge, ikke sant? Ja. Så nå er du ut av 500 start-ups? Du bestemte deg for å flytte til Norge. Jeg bestemte meg. Det var så vanskelig. Jeg har vært i en av de siste 500-trippene, og jeg ville gi opp. Det var dårlig. Jeg ville bare gjøre siste tripen. Jeg hadde noen forslag som skulle slås, og jeg skulle slås i Stockholm. Det var den siste gangen. Jeg kom til Oslo igjen, ikke for business, men for å se noen venner. Men jeg tenkte at dette skulle være den siste gangen jeg gjør dette, og jeg vil gå tilbake og finne noe nytt å gjøre. Og jeg kom her, og jeg forstod at jeg ikke kunne gi opp på det. Jeg kunne ikke gå bort. Og jeg bestemte meg for å, litteralt da jeg flyttet tilbake, jeg var sånn, ja, jeg skal ikke stoppe. Jeg skal doble ned. Jeg tok så mye av min tid og forsøk og andre ting til å komme her og kjenne på folk, og jeg trodde fortsatt i det. Så jeg flyttet hjem og bestemte meg for å gjøre det. Har du noen personlige investeringer? Nei, så 500 ikke la meg gjøre personlig investering. Det var en av våre mandater. Jeg kan gjøre noe av det nå. Jeg arbeider også med en ny fond som er forstått. Det er faktisk annerledes da. Når du investerer din egen penger, er det vanskelig. Jeg elsker å investere i andre mennesker. Det er mye funn. Hvis de sier ja, så vinner jeg. Det har ikke impaktet meg. Jeg har aldri gjort en angel-investering, fordi det eneste investeringen jeg har gjort med 500 er med deres fond. Jeg var ikke i behov av å gjøre det personlig. Hvilke er dine grunnsaker? Hvorfor skulle folk jobbe med deg? Så jeg tror det er litt av det, ja. Hvis du vil ha den amerikanske buttkicking-ethikken. La oss få en navnversjon. Ja, men mer sånn, ja. Hvis du ville ha denne attitude, så ja. Men jeg tror det er mer praktisk eller taktisk, er utvikling og marketing. Jeg har gjort det i 12 år. Jeg har jobbet med så mange første-stage-familier, hjelping dem å få liftet opp. Yeah. Så nå er du i halvøyretiden i Stavanger, i X2 Labs. Hva er X2 Labs, og hvorfor ble du involvert? Ja, det er en god spørsmål. X2 Labs kaller seg en hyper-akselerator, og de skal gjøre 10 akseleratorprogrammer i neste år, hvilket er mye. Jeg hadde kjent dem litt. Vi var i prosess med å sette opp vårt tredje program, Instabagger. Vi kom ut av tiden, det kom ikke sammen, så vi måtte ta plukken. Men jeg elsker byen, for den har press. Den er depresert. Det går ikke bra der. De skal faktisk gjøre noe. Jeg elsker Oslo, det er hjemme nå, men det er ingen urgensy. Ingenting skjer snart her. Så jeg så en sted i transformasjon, og jeg er sannsynlig enig, de er litt krasse og vilde, og de vil bare begynne å begynne så snart som mulig. Jeg kom til Oslo i to-tre måneder siden og sa at jeg kom her og begynte å komme med. Jeg ville bli engasjert med noen mennesker, og jeg hadde fem eller flere kropp som jeg snakket med. De alle drang seg i høyre, eller de alle var i samarbeid. Jeg vet ikke om det var at jeg ikke hadde gjort det, men det var en klassisk Oslo-kompanie. Jeg er her, jeg vil hjelpe, jeg vil jobbe. Oslo-mennesker her er ikke så opptatt. Amerika, Kina, du er virkelig opptatt. Vent, noen er tilgjengelig. Gå på dem så snabbt som mulig. Takk for at du så på. Så jeg er veldig ambisjøs, og som jeg sa, litt gal, men det er greit. Jeg er litt gal. Det var et godt match. Ja, og så mentorer du, og du er direkteur. Ja, jeg er en partner, så jeg hjelper med å investere, og hjelper til å skapere disse akseleratorprogrammene. Det andre som har betraktet meg, er at disse er akseleratorer i nye områder for meg. Ting som spes, og fisk, og vannteknologi, og ting som jeg ikke har gjort i det siste, men som a lot of interest to do them and try to do something different than doing just another food app or doing another Uber 4 kind of thing. There's a lot of those like I want to do something a little bit more deep and meaningful. And so I'll be there helping to shape those programs, helping to integrate corporates who also have been wanting to get involved a lot more. So they have a lot of experience doing corporate innovation. Corporates don't know how to do accelerators, so we can match them up and create a really top-notch program for them. Men det andre store er å få til internasjonal kompetanse. Jeg får med mange mentorer fra Silicon Valley, og jeg prøver å få med start-ups fra Amerika og andre steder til å komme til denne lille byen på køkkenet. Hvorfor tror du at forholdene bør være involvert i Accelerator? Det er en god spørsmål. Mange mener at de ikke bør, fordi det er det samme som de er. Forholdene har ikke... Du hører at innovasjon blir lagt rundt omkring. Forholdene ønsker innovasjon. Vi elsker innovasjon. Jeg har noen tanker om det også. Jeg vil ikke gå opp på denne randen. Forholdene ønsker ikke innovasjon. Forholdene ønsker status quo. De vil ha status quo med bedre margin. De vil ha marginen til å forbedre seg over tid. De snakker om innovasjon, men de forstår ikke det. Det er ikke tilgjengelig. De vet at de må gjøre det nå, fordi verden begynner så fort. De blir forvandlet. Jeg liker forvandling. For meg er ting som Uber greit. Det er mange flere som driver taksier i Oslo, men det er ikke en god service, det er for kjørende. Så de bør kanskje gå bort for en bedre opplevelse. Det er en god ting for meg. - Kan jeg besvare deg litt der? Det er en norsk uttrykk. - Veldig godt besvaret når du snakker om Uber. - Jeg vil gjerne gå inn i etikken med Uber. Jeg synes det er et virkelig unethisk samfunn. - Hvordan så det? Driverne er der bare temporært. Det er ikke som om de bærer seg for driverne, de bruker dem bare nå. Og så kommer det til at de har selvdrevingskarer. De gjør faktisk mindre penger enn de gjør for å drive i kjøkkenet. Men du targeter faktisk en segment. som et voldelig segment, for å få kjøpere, og faktisk bare for å stegne sammen. Det som kunne være bra, er at Uber faktisk hadde en skjermprogram for cab-driverne, Det var faktisk så de kjente på det. Men, sorry. Det er faktisk en firma i New York som begynte å gjøre dette. Uber på etikstrunkene. Dette er det nye Uber. Jeg glemmer navnet, men jeg har hørt det. Det er et veldig godt punkt. Men på den andre hand, jeg elsker forhold som Uber. Det vil virkelig fordrepe markedet, fordi ting ikke har vært gjort Et par måneder siden tok jeg en kjøp fra Oslo sentral stasjon. Da jeg kom der var det et langt taksilag. Det var ca 25 biler. Jeg spør kjøpere hvor lenge de begynner å vente på kjøp. Det er mye tid som er vanskelig. Det er så ueffektivt. Mange av tida er ikke kjøpt. Jeg betaler for det. Det er derfor de er så kvalifiske. Ja. Det gamle cab-systemet er absolutt, og det er derfor jeg elsker at noen støtter på det, som Uber. Men jeg ville håpet at det var mer etisk. De er drivet av en veldig libertarisk CEO. Jeg er sikker på at han ikke er for bekymret for noens velbevaring. Og du har rett, de kommer til å være roboter etter noen stund. Det eneste jeg vil utfordre deg på er at det er en vulnerable segment i markedet. Det er en marked som er i forandring. Det er en freelancersøkonomi. De ønsker fleksibilitet. Millenialer vil ikke ha biler og hus, de vil ikke ha jobb på 9-5. De løper inn i en utdannelse som er stigende, kanskje ikke så mye i Norge, men i alle andre marked. Freelancerekonomiet går bare gjennom. Du kan jobbe en time eller to, og så gå ut. Og din tid blir mye mer effektivt spist. Ja, jeg er med deg. Det går i denne veien. Du har iallfall to nivåer. De høye profesjonale som får betalt for deres arbeid. Og så har du de andre Det er et av de nye utvalgene som kommer til å bli tilbakeplasset av roboter. Og eksperter kommer også til å bli tilbakeplasset av roboter. Jeg ser at det er tilgjengeligheter, men det er også etikale spørsmål som kommer til å stå. Det er en klassisk amerikansk høyt utviklingskompani, men amerikansk er utfri. Det er viktimene i vannet, for det er sånn de har bygget alle de største industrien der. Det er mye stoff som jeg ikke er stolt av, men det er den amerikanske mindseten. Jeg vil vinne, og jeg er utfri. Dette er en ting. Når jeg begynner å forstå at norsk kultur, tro, Originally I criticized a lot of it, and now I'm actually thinking, wow, that's why I moved here. This actually is a much better society. So my view will probably temper the more that I'm here. I feel that there is, with everything, the American ruthlessness, arrogance, and then the complete opposite side is the Norwegian ethics and modesty and high values. There's probably something right in the middle that's really, really good, where I can get maybe Norwegians to be a little more aggressive, but not go full Americans. Ja, men, sorry, I shouldn't be talking, we're interviewing you, but you elected Trump. Jeg valgte for ham. Nei, nei, det er bra. Men, du vet, som Per Ivar, min samarbeider i Shifter, skrev en artikkel om at det er mange mennesker som nå føler seg forlatt. De ser ikke noen value created for them when society is progressing. The differences are getting larger and tech companies have a responsibility here because they're actually making the solutions that are taking away these people's jobs. And we have to be able to provide some sort of transition for them. Otherwise you will have deep conflicts between divided sider i populasjonen og dyre konflikter. Og jeg tror at du ser noe av det i å velge populist politikere som sier at vi vil ta faktoriene tilbake. Men det er bare vi kaller det bullshit, ikke sant? Fordi progresjonen går sånn, men vi må gi noen slags transisjon for de andre. Så samfunnet vil Ja, det er dårlig å tenke på, men mange av disse menneskene vil skje ut av samfunnet. De vil gå bort, og de vil bli forplasset av yngre generasjoner, digitale nativ. Jeg tror dette er den ene gapen, hvor de menneskene som er forvirret i Midt-Amerika, de har ikke vokst opp med teknologi. De har ikke hatt det nivået til tilgjengelighet. Jeg var å snakke med min søster en gang i uke, og hun hadde en spørsmål, og jeg sa: "La oss bare google det." Jeg måtte kanskje illustrere at man vokste opp i et veldig spesielt tidspunkt. Hvis du har noen spørsmål, kan du google det. Jeg hadde ikke denne valgen. Jeg kunne alltid få noe jeg ville, men de andre hadde ikke denne tilfelligheten. Jeg er med om at det ikke er bra. Det jeg liker med Norge er ulikeligheten. Jeg liker at du ikke har dømt ditt middelklass som vi har i Amerika. Men jeg lurer på de menneskene, ikke på dem, men jeg lurer på dem. De jobbene kommer ikke tilbake. Han brukte dem for det, forståelig. and we'll see. But also that wasn't really technology that drove that, that was the ship manufacturing leaving. But I don't know, this is where I'm really conflicted, because to me, like the Uber stuff, self-driving cars, me not having to drive a car and find parking, I want humanity to have more time to work on meaningful For meg er å kjøre en bil ikke viktig. Det er bare en måte å komme til A og B. Hvis jeg ikke måtte kjøre, og jeg kunne sitte og gjøre en telefonkall, hvis jeg kunne bygge noe, hvis jeg kunne skrive noe, kan jeg skrive under den tiden. Så hver gang teknologi er til å forbedre tid til å jobbe på større problemer, Jeg er helt enig i at du er enig i det. Det heter jo "progresjon", ikke sant? At du ikke må gjøre ting du ikke må gjøre. Jeg har bare en liten kommentasjon. Da jeg gikk av jobben som journalist og begynte å skrive bøker og intervjuer over 50 investerende fra Norge, var en del av grunnen til å forstå den norske måten vi innoverstår. Hvordan skaper vi bedrifter i Norge, og hva er den norske kulturen i det? Because I felt like everybody was talking about Silicon Valley, or we have to be like Silicon Valley, we have to be like Americans, but we will never be Americans. We are Norwegians. And I totally agree that there are some values we have in Norway, like gender equality and middle class, og respekt for folk som er syke eller som ikke har de samme kapabiltetene som vi må huske og ta med oss når vi begynner nye firmaer. Vi må ikke... Hvordan heter det? Vi må ikke ta babyen med vann. Vi må ta noen av de kvaliteterne og kombinere dem med kvaliteter fra Silicon Valley. Da kan vi ha veldig, veldig gode firmaer som er både... etikalt, tror jeg, og også kanskje har denne utrolig amerikanske forbrukere. Jeg tror det. Det var min poeng tidligere. Ja, la oss blande disse to sammen. Og å forandre userbehøvning er veldig vanskelig. Å forandre en samfunn og kultur er nesten umulig. Ting er på vei her fordi dette er hvordan de har vært, og du kan være i stedet til å forandre det litt. Men ja, jeg vil ikke at norge er gøy amerikansk, for sikkert. Jeg vil at du finner lille ting som du liker, og la oss ta dem av og supplementere Og som jeg sa, ting som jeg kritiserer nå, er at jeg respekterer, forstår og oppfatter naturen igjen. Norge åpner øynene mine i mange, mange måter. Du skal gå skid. Og jeg skal gå cross-country skid. Jeg har kjøpt skier, så jeg er klar. Ja, så kan alle sammen stå og pitche Sean. Nei, jeg hørte at når du cross-country skier, du ikke snakker. Jeg gjør ikke cross-country skier. Ja, men da du har smelt oransje og rød. Ja, det er en del av det. Ok, jeg tror vi må slutte her. Jeg har mange flere spørsmål, så de er nok ikke helt klare. Ja, det er nok det samme. Takk for at du har tatt med deg oss i denne podcasten, det har vært veldig interessant å høre dine synner. Vi er veldig overraskede over din neste ventur i X2 Labs, så la oss poste om progresjonen der. Maria har en annerledes annerledes. Jeg har også noen annerledes. Jeg går først. Du sa at du hadde din første norsk-klass. Jeg har den i en time. Er det noen norske ord du vil dele med oss? Jeg kan si ting som "jeg drøk evang". Lyssere kan ikke se det. "Azhegul". Jeg lærer litt fraser også. Jeg er bekymret om at pronosenen min blir vanskelig. Jeg vil bare kunne forstå folk, og høre dem. Hvis de snakker norsk til meg, tenker mange at jeg er norsk. Hver gang jeg er i en sted, snakker de norsk til meg. Jeg vil bare forstå dem, respondere i norsk eller snakke engelsk. Dette er en del av meg prøver å forstå her. Det viser at jeg er nødvendig for å lære språket. Hva er annonsene? Jeg har to annonser jeg vil snakke om. De er i det første stedet. and you've helped me with one of these as well too, but I am writing a book based on my experience. Really? And so the book is going to be called The Loud American's Guide to Doing Business in Norway. And so I'm taking everything I've learned, all the mistakes, all the good stuff, I'm going to put it in a book because I do want to encourage more Americans or other cultures to come here. This is vital to me, I think, to sort of help them come here and sort of have a lot of Det er en bedre opplevelse enn jeg har, men en bedre integrasjon og forståelse før de lander. Det er en stor del av det. Vi har lagt ut at det er for mye innovasjon, og at alt handler om innovasjon, og at det er en hel uke om innovasjon. Neste år skal vi gjøre en annons snart. Vi skal faktisk gjøre noe som heter også Disruption Week. Takk så mye. Musikk Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.