RiksTV-sjef Jérôme Franck-Sætervoll, om TV, streaming og ledelse

Teksting av Nicolai Winther Hei og velkommen til Skifters podcast i serien Topplederne. I dag skal vi snakke med en relativt ung leder av et selskap i en veldig konkurransutsatt industri. Vi snakker om TV og streaming, og med meg her har jeg Rikstevesjef Jérôme Frank Sætervold. Velkommen, Jérôme. Takk skal du ha. Takk for invitasjonen. Du, før vi begynner, Jérôme, du høres fransk ut. Det stemmer. Er du opprinnelig fra Frankrike? Jeg er fra Frankrike. Jeg har vokst opp i Frankrike og har bodd i Norge i 15 år. Du er leder av Riksteve, men du kom inn ved starten av Riksteve, gjør du det stemmelig greit? Ja, jeg har vært med hele veien, nesten siden selskapet ble etablert i 2006. Hvorfor vil du jobbe i Riksteve? Jeg ønsket å jobbe i Riksdv. Jeg kom egentlig tilfeldigvis inn i Riksdv som konsulent. Jobbet i Accenture, og Riksdv var et prosjekt som ble startet av NRK, TV2 og Trenor, og det var, som jeg så det på den tiden, Norges mest spennende medieprosjekt. Vi skulle etablere et helt nytt mediaselskap og konkurrere fullt ut med de store eksisterende aktører som Kanal Digital og Gett og bygge en helt ny organisasjon i løpet av veldig kort tid. Så jeg ble veldig trigget. Det var egentlig en liten startup og en veldig spennende eventyr, og det har vært en veldig fin plass å jobbe i alle de årene. Bare la oss snakke litt om eiesituasjonen. Du nevnte Telenor, det er TV2 og det er NRK, stemmer det? Ja, det stemmer. Tredje delverk. Men Telenor er jo også kanaldigital som nå er blandet til Telenor igjen. Hvordan er det å ha en eier som konkurrent? Du kan si at det er en spesiell konstellasjon av eiere, og det er både utfordrende og veldig spennende eiere å ha. Det er veldig trygge, gode, solide og langsiktige eiere. Og både Trenor, men også delvis NRK og TV2 er også konkurrenter på hver sin måte. Så alle er både leverandører og konkurrenter. Så Telenor blant annet leverer mye av den infrastrukturen som vi bruker i hverdagen. Og TV2 NRK er også veldig viktige leverandører, både i norsk bakgrunn, men også mot andre tjenester vi har. Men kan det skape problemer at konkurrentene dine også er dine eiere? Ja, det kan det, men det er også det som gjør hverdagen spennende, at det har blitt i større og større grad en bransje hvor du både distribuerer og konkurrerer samtidig. Det skaper friksjon, både med, det kan være eiere, men eiere i den forstand at de er først og fremst leverandører og konkurrenter, ikke som eiere. Ja, men ja, ok, så hvordan utøver de eierskapet sitt da? Selskapet er i den tredje delen av hver, så du kan si at de har egentlig hatt en langsiktig strategi og hatt et veldig viktig mål om å lansere og sørge for at digital bakgrunnen skal være levedyktig i mange år. Vi har fått etter hvert ganske mye rom og frihet til å utvikle selskapet slik at Riksteve kan bli et godt og trygt selskap for fremtiden. Ja, for det er vel kanskje ikke en ambisjon om at Riksteve skal bli ledende, eller er det det? Det er vår ambisjon at det skal bli ledende, og det er den ambisjonen som vi har delt med styret, og styret er bak oss, bak de målene vi har. Og de har også støttet de utviklingsprosjektene vi har hatt de siste årene, blant annet at vi har utviklet oss i fibermarkedet, men også at vi har lansert en spennende strømmetjeneste som heter Strim, som også er med å både levere, eller både distribuere innholdet som våre eiere har, men også til å konkurrere med dem. Tilbake til starten av Rikstevet, det ble opprettet fordi man skulle ha et digitalt bakkenett. Ja, det stemmer. Eller en leverandør på det digitale bakkenettet. Ja, vi hadde et analogt bakkenett som begynte å bli litt uddatert, som måtte fornyes, og det ble egentlig et fellesprosjekt for hele Norge, som Stortinget sto også bak. Tanken var å digitalisere det norske bakkenettet. Nettet ble bygd i 2006-2007. Vi lanserte våre tjenester over det digitale norske bakkennettet i 2007. og hele landet ble digitalisert i løpet av to år. Det ble et kjempesuksess fra starten, og vi vokste veldig, veldig fort fra null til 300 000 betalende kunder over en toårsperiode. Ja, for på digitale bakknetter, det kan jeg ikke så mye om, kunne man ikke hatt en situasjon hvor man hadde en slags åpen infrastruktur, og så kunne ulike konkurrenter konkurrere på det, eller går ikke det på et bakkenett? I teori så kan det gå. Det som er situasjonen i dag, og det ser vi i de fleste bakkenetter, er at det er teknisk vanskelig å gjøre det, og det er markedsmessig egentlig ikke rom for å ha flere som konkurrerer i dette markedet. Men når det er sagt, så konkurrerer det norske bakkenettet mot andre distribusjonsteknologi. Så vi har en veldig sunn konkurranse mot både satellitt, men også mot andre distribusjonsteknologi som fiber og kabel. Så spørsmålet er, trenger vi da et bakkenett? Det gjør vi. Hvorfor det? Det gjorde vi absolutt for 12 år siden. Det gjør vi fremdeles i dag, fordi i dag så dekker ikke internett og fiber hele landet. Og det er veldig mange husstander som er vengige av at det finnes et norsk digital bakkenett. Hvor mange er det? Altså i prosent? Det er ikke mange prosent. Det er cirka 12 prosent markedsandel. Ja, det er 12, men det er vel færre prosent som ikke... ikke har annen tilgang enn bakkenett? Ja, det er TIF. Du har ca. 10% av kunder som trenger et slikt tilbud. Ok, for du ikke kan bruke parabol? Ja, noen av dem vil kunne bruke Parabol, mange av dem ikke vil bruke Parabol. Så vi har en veldig konkurransedyktig produkt for våre kunder. Og så har vi et produkt som også er veldig etterspurt, hvor vi har også mange kunder som bruker, ikke bare hjemme, men på hytta, i bobil, på båt og så videre. Ja, for jeg opplever jo Riksteve som et veldig godt tilbud på hytta. hvor man kanskje ikke har så bra utbygd infrastruktur. Er det opplevelser også? Er det sånn der? Det er et stor andel hytte. Vi har et veldig godt tilbud på hytta, det stemmer. Men det er også en opplevelse som folk som bor i Oslo, og norske journalister som bor i Oslo her, De fleste kunder vi har bor rundt omkring i landet, og de har oss både hjemme og på huta. Vi har over halvparten av våre kunder som har oss i forskjellige steder, enten om det er på huta eller i båter eller campingvogn, i tillegg til å ha oss hjemme. Ja, fordi det er jo liksom... Så profilen på de som har abonnement hos dere, de bor i Sprette Strøk, de bor ikke midt i Oslo? Nei, vi har abonnenter over hele Norge. Vi har mange abonnenter også i Oslo, men vi har abonnenter over hele Norge. Men profilen er vel at de bor et sted hvor bakkenettet er kanskje det beste man kan bruke? Det stemmer. For oss som bor i Oslo, så ser man jo ikke like... Og så likestert poenget med et digitalt bakkenett, fordi man kan få TV på veldig mange forskjellige måter. Det stemmer, men det ser du etter hvert verdiene av Riksdv som selskap. Riksdv har begynt å konkurrere i andre merkeder enn digital bakkenettet. Vi tilbyr i dag våre tjenester både på fiber, men også via ren strømming via stream. Og da når vi i praksis hele Norges befolkning. Men dere har bygd ut fiber? Eller tilbyr kun tjenester på fiber? Vi tilbyr tjenester på fiber, og så har vi fiberpartnere som bygger fiber, og tilbyr ulike modeller. De fleste tilbyr en åpen TV-modell, så det vil si at du har en internettleveranse, og kunden kan velge fritt hvilke TV-leverandører de vil ha, eller om de vil ha TV i det hele tatt. Hvor mange er det på det markedet som konkurrerer om det åpne fibernettene? Er det mange aktører, eller er det kun dere? Nei, det er flere aktører her. Vi har et partnerskap med Håndnett og Lyne, som opererer flere steder i landet. Vi har også et spennende partnerskap med Åpenett, som ble kjøpt i fjor av Oboz. Og Oboz ønsker å satse mye mer på den modellen og tilby fritt tjenesteleveranse oppå en internettlinje. Ja, for det er jo ikke sånn det funker for mange i dag, at det er fri konkurranse på det. Nei, dessverre er det slik at det er det motsatte. For veldig mange er det en veldig begrenset konkurranse. de facto begrenset konkurranse. Det må du forklare nærmere. Det har vært i mange år en situasjon først og fremst i kabeltv-markedet hvor man ikke kunne kun ha bredbånd, men man måtte ha i tillegg tv. Det har vi kjempet mot i mange år. Vi har stått på forbrukerne sin side og klagget det mot forbrukermyndighetene og har fått medhold der. Det ble etter hvert forbud å tvangsbøndle TV og internett. Men Da det produktet ble forbudt, så ble det erstattet av et annet type tvang, som er en produktbundling og et TV-gebyr, eller internettgebyr. Så hvis du ønsker å, som kabel-TV-kunde i dag, hvis du ønsker å si opp ditt TV-abonnement, så må du betale et gebyr på 150-300 kroner. Hvorfor det? Det bør du egentlig spørre kanaldigital og Gett, men det er egentlig ikke noe god grunn til, bortsett fra at de kan, og de har gjort det. Men vi opererer i dag med andre partnere som ikke gjør det. Det er fullt mulig økonomisk til å ha en modell hvor kunden kan velge fritt, og kan velge fritt om de vil kun ha TV, eller om de kun vil ha internett. Er det sånn hos kanaldigital? Det er sånn hos kanaldigital, det er slik hos Gett, og så har vi sett de siste to årene også en utfordring veldig negativ trend hos Altibox og bønner de tjenestene på en slik måte at prisene på brevbånd går veldig opp, og du får en tilsynelatende gunstig TV-pris, men hvis du sammenligner totalprisen for TV pluss internett Hos Altibox mot for eksempel HomeNet, som er en av våre partnere, så er det veldig, veldig mye dyrere. Ja, og dere mener det hindrer konkurranse? Det er det som er problemet? Det hindrer konkurranse, det er dyrere for sluttbrukeren, og det gjør at sluttbrukeren ikke kan velge fritt hvilke TV-tjenester de vil ha, om de ikke vil ha en TV-tjeneste, om de ikke vil ha en TV-tjeneste. kun vil ha strømming, om de vil ha strømming fra for eksempel stream, eller fra kun kjøpe ulike apper fra Netflix og Sumo og så videre. Ja, for det er flere elementer ved dette her. En ting er kanaldigital som gjør det, og så er det deres eier. Så dere klager inn deres egre eier for forbrukerrådet. Hvordan er det? Nei, det... Samtidig så har vi en nøytral og selvstendig posisjon, så det går fint. Det går fint, men så må vi ikke ta opp det i styret. Vi advarer ikke i forkant at dere kommer til å gjøre det, og så... Vi tar opp flere forhold i styret, både til orientering og beslutning, men samtidig så er det... Er det noen diskusjon da, hvor NRK TV 2 er på lag med deg, og så er TV 2... Eierne har et veldig profesjonell håndtering av eierskap i Riksdivet og hvordan de åfører seg i styret. Så det her er egentlig ikke et problem. Ok, så det er interessant at du sier at dere er motet med bundling. Samtidig så er jo bundling det tilbudet de kan gi. Det er jo sånn de kan differensiere seg i markedet. Og så ser vi også en trend i andre markeder, for eksempel i USA, hvor Amazon bundler veldig. Du har Amazon Prime, hvor du får to dager shipping, samtidig får du en videostrømmetjeneste, ikke sant? Samme med Apple, hvordan de bøndler ting i forhold til sitt produkt. De kommer jo snart med en ny streamingtjeneste. Er dette en kant dere kan vinne? Er det ikke nettopp det det handler om? Å bøndle og bygge disse såkalt emotes eller voldgraver rundt produktet som gjør at kunden egentlig ikke slipper unna? Bøndling er utgangspunktet helt ok. Det er mange som driver med ulike typer bøndling. Problemet med bøndling er at når du bruker produkter som folk er vengige av for å bøndle med andre ting, og du gjør det uoversiktlig, det gjør det dyrere, det begrenser valgfriheten. Så problemet er at hvis det er noe man er avhengig av, er det det som er prinsippet? Ja. Ok. Og så da er det noe man er avhengig av på like linje med strøm og vann? Ok, så det er en utility. Riktig. Ok, så dere har klagdet innenfor forbrukerrådet, og hva er tilbakemeldingene da? De sakene går nå, så det her kan ta en del tid. Vi vet at forbrukemyndighetene og ganske mange i dette markedet, inkludert media og forbrukerne, er veldig interessert i den type saken. Så vi håper at vi får positiv utfall, men vi vet av erfaring av disse sakene at det er også lang tid. Vi håper også at forbrukerne setter krav til sine leverandører slik at de aksepterer slike typer praksis. Men er ikke produktene som TV-tilbyderne, som disse kabelselskapene tilbyr, er ikke ganske like egentlig på TV-fronten? Altså det produktet deres er ganske likt med Ghetto og Kanal Digital sitt? Jo, det kan du si. Det er mye som er likt, men det er også noen spesifikke punkter som kunder også er opptatt av. Vi har veldig mange kunder, for eksempel, som har oss på høyta og gjerne vil også ha oss hjemme, som du er inn på. Men bønder du det da? Ja, vi er egentlig en liten filosofi. Siden 2010 har vi lansert et produkt som heter Enpris TV 4 steder, som egentlig er det som forventes av forbrukerne, at når du betaler for TV, så får du TV overalt. Og det ser du for eksempel hvis du er en Netflix-kunde. Så du betaler ikke for veldig mange strømmer. Du har et tilgang. Eller du betaler ikke for PC i tillegg til å ha det på en Apple TV. Det er korrekt, men på hytta så har du ikke noen alternativ da. Jo, du har flere alternativer, og det er flere og flere alternativer i dagens marked. Ok, ja, fordi du har kabel-tv, eller unnskyld, parabol-tv. Du kan ha parabol, du kan ha mobilbreddbånd, du kan ha kun NRK som er gratis tilgjengelig. Du trenger ikke å ha TV hvis du ikke vil ha den. Så det er mange alternativer. Så dette er en slags type bøndling, på en måte, er det ikke det? Du får med hytta. For en forbruker og en forbrukers situasjon, så er det noe sånn at du får med hytta hvis du abonnerer på Riksdiv hjemme. Vi er ikke veldig... For oss er det like gyldig om du har TV på rom nummer to, på barnerommet, eller om du har det på hutta. Vi ser det som egentlig forbruker en helt vanlig og nødvendig sak, at forbrukeren kan ha sitt TV-abonnement hvor de vil ha det. Ja. og de vil kunne velge hvilken TV-leverandør de vil ha. Og du ser for eksempel i dag, så nå snakker jeg om TV på høyta, men det har vært ganske mye bråk i høst rundt TV2 Sport Premium 1 og 2. Hvem har tilgang til Champions League i noll eller ikke? Og det er ulike distributører, det har landet distribusjonsavtalen med TV2, og andre har ikke gjort det. Og da er det slik at hvis du er i et kabelnett hvor din distributter ikke har en avtale med TV2, så har du ikke tilgang til det nåle. Så det finnes forskjeller. Du kunne kjøpe det direkte fra TV2? Ja, men igjen så må du uansett betale til Kanal Digital. Må du det? Hvis ikke, så må du betale et TV-gibur på 150-300 kroner hvis du skal slippe å gjøre det. Kan du ikke streame direkte fra TV2 Sumo? Ja, men da må du kjøpe en egen pakke fra TV2 Sumo. Ja, riktig. Men nok om det. En ting er konkurransen som vi har snakket om internt her i Norge. En annen ting er jo den konkurransen som er ekstern. Som type Netflix og HBO og andre strømmetjenester som er forberedt. forstår også dere samarbeider med på deres plattform Stream. Men hvordan, vi ser også at linjært TV går ned. Det fortsetter. Og dere er i en veldig spesiell situasjon. Hvordan ser suksess ut for deg om fem år? Suksess for oss er å klare å aggregere relevant norsk og nordisk innhold for våre sluttbrukere, og ha de beste tjenestene i markedet ved å ha den posisjonen. Ok, så det er en streamingtjeneste som aggregerer alt? Det er både en streamingtjeneste og det er en tjeneste som er også relevant for norske bakkenet- og fiberkunder. Men akkurat det verdiforslaget der er jo nedgang, er det ikke det? Du kan si at det er fortsatt veldig stor etterspørsel etter Linear TV. Folk ser veldig mye på live-TV fremdeles. men de vil også ha andre typer tjenester. Og det er egentlig det som gjør oss unike, og som vil gjøre oss relevante også i fremtiden, det er å kunne bønnele de ulike produktene. Det er veldig mye innhold som egner seg veldig godt som live-innhold, som er ferske innhold, enten om det er aktualitet, sport, underholdning og så videre. Og så er det innhold som er on-demand innhold, som egner seg bedre som strømming. Ja, altså en ting er jo, det er forståelig riktig altså, men en ting er jo på en måte konkurransen i form av at man konsumerer antageligvis mer internasjonalt innhold, fordi tilgangen er lettere på internasjonalt innhold. Prisen er lavere, altså betaler 99 kroner i måneden og kan ubegrenset strømme som udevil, ikke sant? En annen ting er jo at disse, de nordiske, eller i hvert fall de norske og nordiske TV-kanalene har jo sine egne tilbud direkte til konsumer. Altså du trenger ikke det ledde distribusjon som du trengte tidligere, for de distribuerer direkte. De to elementene der, er jo veldig tøffe å konkurrere mot, er det ikke det? Ja, jeg merker det blir tøffere og tøffere, men jeg vil gå tilbake til hva du sa. Alle trenger distribusjon, uansett hvem du er. Så innholdet produseres et landsted, og så den distribueres av noen. Og du kan ha ganske mange ledd, du kan ha forledd, du kan ha folk som går direkte til skjuttbrukeren med det innholdet de produserer. Og så kan du ha noen som aggregerer på ulike nivåer. Vi tror det er et godt verdiforslag å kunne aggregere i mye større grad norsk og nordisk innhold. Hvorfor er det et godt verdiforslag? I dag kan du ha tilgang til Sumo som en egen app, du kan ha tilgang til Dplay som en egen app, men det er til få kunder som abonnerer til de ulike appene. selv om det innholdet som finnes på de tjenestene er veldig relevant, og den treffer nordmenn veldig godt. Grunnen til det er at det er kompleks. Du har mange apper du skal forholde deg til, du skal være abonnent flere steder, du skal ha ulike grensesnitt, ulike passord og så videre. Men tar ikke Apple TV den rollen? Det har de ikke gjort enda, og TV er et veldig kompleks marked. De har kanskje drømt, eller det har blitt spekulert at de skulle gjøre det i veldig mange år, og det har de fremdeles ikke gjort. Men de har jo det. De har jo, altså, Apple TV er en form for aggregator, hvor du kan ha HBO-appen din, du kan ha Netflix-appen din, du har alt på et sted. Er det ikke den forfølgen? På samme måte som en PC, egentlig. Ja, er ikke det da den... Jo, men på en måte, det er device'en, det er ikke nødvendigvis den tjenesten som du abonnerer på. Ok, så det er den sømløsheten i at de ulike programmene er i samme grensesnitt. Ok, så du mener at det verdiforslaget er såpass stert at folk vil ha det? Det er det vi tror. Vi tror at det er noe som er etterspurt. Vi ser at kunder som bruker de tjenestene er veldig fornøyde med det. Og vi ser også at innholdsleverandører er veldig interessert og veldig nysgjerrig. Og grunnen til det er at de er hver for seg litt for små til å konkurrere mot de aller største og de aller beste, og først og fremst Netflix og YouTube. Hvis du ser hvor mange kunder Sumo, HBO, Viaplay eller Deeply har i Norge, så har de for lav penetrasjon vært for seg. Hadde de gått samlet, hadde de klart å gå sammen i fellestjenester, så hadde de fått en mye større penetrasjon, og de hadde klart å eksponere sitt innhold i hverdagen på en mye bedre måte. Men er ikke det spørsmålet om innholdskvalitet? Det er vel ikke sånn at eksponering nødvendigvis fører til økt konsum? Riktig eksponering fører til økt konsum. Ja, men det er ikke nødvendigvis slik at jo mer du eksponerer noe, jo mer konsumerer man det, hvis innholdet er dårlig. Det motsatte er også helt riktig. Hvis du ikke er synlig, hvis kunden ikke ser hvor ditt innhold er, så blir du ikke brukt. Det er korrekt. Det du ser for eksempel, TV-Norge i dag har veldig høy eksponering på TV, men de sliter å ha daglig eksponering på Dplay. Og kan det ha noe med at kvaliteten på innholdet er for dårlig? Det er din påstand, det tror jeg ikke. Nei, jeg sier ikke det, det er ikke påstand. Det tror jeg ikke. Jeg tror de produserer veldig bra høy kvalitetsinhold. Vi ser for eksempel en ny serie som de lanserte i år, Oljefondet, gjør det kjempebra. Den gjør det veldig bra i våre tjenester, men den er kanskje ikke like eksponert som Netflix sitt innhold er. Jeg tror mye av det de gjør er mye mer relevant for norske forbrukerne, men dessverre ikke blir konsumert i like stor grad. Nei, for din påstand, eller det du tror på, det verdiforslaget ditt, eller deres, det forutsetter jo godt innhold på Norges, at det innholdet kan konkurrere mot internasjonalt innhold. Ja, det stemmer. Det forutsetter det, ikke sant? Og jeg vil jo hevde at det er vanskeligere å lage godt innhold i dag Fordi folk er mer kresende og har større utvalg og større tilbud enn det var for noen år siden. Vi så mer på middels innhold i gamle dager, fordi det var det eneste som var. Jeg tror det gjør det både norsk og internasjonalt, og jeg tror det er veldig riktig det du sier, men du ser også at det blomstrer av ulike initiativer, og det gjør også at de som skjerper seg og produserer bedre innhold, de blir mer inspirert, og de lager innhold som er skarpere. Nå har vi nettopp lansert innhold fra Nordic Family, som er et tilbud som er rettet mot familier og barn. Det er en norsk produksjon, og De gjør det veldig bra. Det er spennende innhold, og det er populært blant våre kunder. Det er ikke noe galt i verdiforslaget, men spørsmålet er om dere tror på. Men det kan utfordres, ikke sant? Fordi innhold og TV-kanaler har jo tradisjonelt stått for produksjonen av innholdet, tatt kosten med det, for å sende det i sin egen distribusjon. Men nå ser vi i økende grad at for eksempel Netflix og Apple, som nå 25. mars skal lansere en ny tjeneste, i større grad produserer det innholdet selv. Og Netflix har til og med produsert norsk innhold. Og den konkurransen der, hvis de store internettaktørene vinner den konkurransen der, hvilken relevans har da den tradisjonelle TV-kanalen? Og hvis den mister sin relevans, hvilken relevans har det å være aggregator? Ja, det er et veldig godt spørsmål. Det er helt klart at vi er helt avhengige av at våre partnere lykes og investerer i norsk og relevant og godt innhold. Og det gjør de i dag. De bruker mye penger til det. Og de lanserer nye serier og nye programmer som har stor suksess. Så ja, det er større konkurranse. Det er større konkurranse overalt. Og det gjør at folk skjerper seg og gjør ting som ikke var for noen år siden. Du må være enig at dere har et tøft utgangspunkt. Ja. og samtidig klarte å bekapre en OK-markedsandel med det tøffe utgangspunktet. Spørsmålet er jo hvordan det går videre. Blir det for tøft? Eller er det noe du ser som gjør at dette kommer vi til å klare? Vi har kjempetro på at det her kommer vi til å klare, men det er ingen walk in the park, det er ingen åpenbær sverd på hva er det som kommer til å funke. Hva er det som blir etterspurt av kundene om to til tre år? Så vi har egentlig en intern kultur og en intern filosofi som gjør at vi har både tro på det, men vi skal også klare å tilpasse oss til de endringene, til det som er eterspurt og det som er revant i markedet om ett til to til tre til fem år. Ja. Ja, altså jeg glemte å nevne, altså jeg nevnte jo Netflix og Apple TV, og jeg glemte å nevne Disney, som du også kjenner til. Jeg lurer på, hva er ditt syn på disse tingene? Altså, hva er ditt syn på Netflix og Apple og Disney som går direkte til konsumer da, fra produksjon til konsumer? Netflix er en kjempefin tjeneste. Vi er alle veldig glade for at Netflix har kommet til verden og til Norge. Det har skjerpet konkurranse, de har kommet med spennende innhold og spennende funksjonalitet. Kunder i dag setter større krav til sine leverandører på grunn av Netflix. De lanserer nye ting som gjør at vi må tilpasse oss, og det gjør også vår hverdag mer spennende. Hvilken vei tror du Netflix vil ta videre? Tror du de vil spise seg inn på det som jeg nevnte i sted? Tror du de vil spise seg inn på produksjon av norsk nordisk innover? Norsk og nordisk er jeg litt usikker på. De er veldig flinke til å markedsføre når de gjør det, men det er veldig lite produksjon av det. Men de har tilstedevalg over hele verden, så de kommer til å produsere litt i hvert land og ha større og større grep på innhold og produksjon. Og investere mer og mer i innhold som de har rettigheter til, som de kontrollerer. Så der ser du også at Hollywood prøver å skille seg i større grad fra Netflix. Du har snakket om Disney+, og prøver å ta kontroll igjen over strømmeverdenen. Hvorfor tror du det? Det er kanskje veldig ulike aktører her, men du var inne på Disney. Disney har vært i en utfordrende situasjon med tanke på sin... en av sine grunnpilærer, som er linjært TV, som har egentlig vært i en tøff situasjon både i USA og utenfor USA. De måtte finne andre måter å distribuere City Nol på. De har vanvittig mye i Nol, og det er ikke alt som nødvendigvis henger veldig bra sammen. Så det blir veldig spennende å se hvordan Disney Plus fungerer som tjeneste. Nå har de tatt en... De ønsker å ta en posisjon hvor de konkurrerer mot Netflix, men Disney har også masse... andre ting som kan utkonkurrere Netflix på helt andre måter. Hva da? Nei, det kan være musikk, det kan være spill, det kan være bøker. Det er veldig mange andre ting som de har, som ikke nødvendigvis er tv-sentrisk, som de kan også bygge videre på. Så de kan kanskje bygge mer en livsstilstjeneste? Ja, til barnefamilier for eksempel. Det vil de for eksempel trenge lokal distribusjon og lokale partnere. Tror du på den type produkter som er segmenterte produkter? Ja, jeg tror det er plass for gode tjenester, enten om de treffer i bredere nisje. Kan det være aktuelt for Rikstev å tenke mer segmenter? Da sier du at det kun var hytte da? Jeg vet ikke. Vi lanserte stream og prøver å nå det som i dag fremdeles er en nisje, som er kunder som kun konsumerer strømmeinhold. Så ja, vi prøver å adressere i større grad ulike segmenter. Er det nisje at kunder kun konsumerer strømmeinhold? At de kun gjør det er fremdeles en nisje. Hvis man gjør det en gang i løpet av et år, så gjør man ikke kun det. Jeg kan ikke huske siste gang jeg så på live-tv. Det er det ikke veldig mange som gjør. Det er ca. 10% av Norges befolkning som kun bruker strømvindhold. Det er fremdeles 90% som har tradisjonelt TV-abonnement. Og mange av de konsumerer strømming i tillegg til, enten via sine leverandører som RiksdV, eller direkte via andre strømmeleverandører. Jeg regnet vel på disse 90% siden jeg så på et fotball-VM i sommer. Det er litt spørsmål om du har et TV-abonnement. Ja, jeg har et TV-abonnement fra Gett. Da er du en del av de tradisjonelle. Ja, men jeg er jo ikke tradisjonell. Men ser du fremdeles TV via Gett? Nei. Hvorfor betaler du for TV-hoskett? Fordi det er bøndla. Så enkelt er det. Vi fikk en bra deal i bordslaget, som vi slo til på. Bra deal og bra deal. Vi vant oss i tre år. Men det er derfor vi har TV-appen mange. Ellers hadde vi ikke hatt det. Ja, når det gjelder din situasjon så ser vi også at det er en trend i markedet at det er flere sammeier og boretslags som går for brevbånd som en del av grunntilbudet, og så kan du fritt velge om du vil ha TV eller ikke på toppen. Nettopp. Kan man gjøre det? Så individuelt TV-valg i en korrektiv boligform. Ja, og så er det jo noe med at man ikke liker å ta valg. Det er jo en verdi i det også, at du bare får en pakke. Men du, apropos dette med at du er leder for en organisasjon, hvor mange er det som jobber i Rikstevet? Vi er cirka 70 som jobber i Riksdøvei. Ja, og på hvilken måte leder du denne organisasjonen? Hva er din filosofi når det kommer til ledelse? Min filosofi er at det skal være et gjøre Riksdøve til å være et spennende sted å være, og et godt sted å være. Så det er å sette spennende mål og være veldig åpen med organisasjonen, være inkluderende sørge for at alle er med og for å ta de beslutningene, for å styre hvilken retning vi skal gå, inkludere bidra til at vi er nysgjerrig Og så sørger vi for at hverdagen er bra, at vi har god mat, gode faciliteter, hyggelige lokaler og at stemningen er god. Nå svarer du som 90% andre ville svart. Hvis vi kommer et lag under der igjen, hva er spesielt ved deg? Hva er din sikkerhetsås oppi dette? Hva er det du tilbyr som andre ledere kanskje ikke tilbyr like mye? Jeg tror jeg er spesiell åpen. Jeg deler veldig mye informasjon. På hvilken måte da? Nei, for eksempel når vi har distribusjonsforhandlinger med kringkastene, så deler jeg så mye informasjon løpende som mulig. Og få med hele organisasjonen på det. Prøve å forklare hvor vi står, hvorfor vi gjør det, hvilke valg vi har, alternativer. Og egentlig være åpen hele veien. Er det du vil dele utfordringen med organisasjonen? Jeg vil være åpen. Jeg vil at alle som jobber her forstår hva vi gjør, hvorfor vi gjør det, og skjønner hvordan det henger sammen med hva de gjør i hverdagen. Er det viktig? Det er kjempeviktig. Hvorfor er det viktig? Det er viktig fordi jeg tror ikke du klærer å gjøre en god jobb hvis ikke du skjønner hvor vi har tenkt å gå. Du har hvertfall en forståelse på kompleksiteten, på hvorfor vi velger å gå i den retningen versus å gå i den retningen. Så det er kjempeviktig for å få folk med seg. Blir det mindre klaging og syting når folk skjønner kompleksiteten av spørsmål man står overfor, og det er lettere å forstå hvorfor de beslutningene er tatt. Ja, og så blir det enda mer utfordrende, fordi da får du enda flere spørsmål og flere debatter og flere diskusjoner, så det gjør det også til en mer spennende hverdag. Men jeg tror det du sier, Stær, at det er svære som alle andre gir, og det kan gå til ene, men vi måler også tilfredssett med jevn og mer omrom, og vi har veldig, veldig høy skår på trivstil i hverdagen. Så vi har en siste gang vi målte så hadde vi en skar på 9,1 på en skala fra 1 til 10 på trivsel i riksstudiet. Så en ting er å si det, det andre er å se effekten av å gjøre det. Og du tror det handler om åpenhet? Jeg tror det handler om åpenhet, men det handler også om mange andre elementer, og at vi har klart sammen, ikke bare jeg, det har vært et fint sted å være i mange år, at vi har klart å bygge sammen en fin kultur, en spennende sted å være. Vi er en selvstendig organisasjon som setter tøff tøffe mål og har spennende ambisjoner. Det gjør også at det er spennende å jobbe der. Vi ønsker å utfordre for kunden, vi ønsker å fornye oss, vi ønsker å drive med innovasjon og ha en mer spennende hverdag for kunderne både våre kunder, våre partnere og internt i organisasjonen. Hva er det som holder deg våkne? Hvilken utfordring er det du tenker, her kan det gå to veier? Jeg sover veldig godt, heldigvis. Men det er først og fremst det som plager, det er egentlig de små tingene som kommer i hverdagen som er til hinder for organisasjonen. Ikke nødvendigvis den store globale konkurransen, men de små tingene som gjør at vi får konkrete hinder som bremser oss i hverdagen. Det er de tingene som... som jeg også prøver å bidra til å til å gjøre enklere og til å løse egentlig for med andre. Tusen hjertelig takk for din tid, og lykke til videre med Riksdagen. Tusen takk. Teksting av Nicolai Winther Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.