12/4/2019

Tesla, Google og skitne data

I denne episoden av Shifter-podcasten diskuterer Lukas og Salvador Baie Teslas Cybertruck, Googles nye bankkonto, Googles restriksjoner på politisk reklame og Telenors teknologitrender for 2020. De diskuterer om Cybertrucken er en gimmick, om Google er en trussel for bankbransjen, om Googles restriksjoner på politisk annonsering vil være effektive og hva som menes med "skitne data". De snakker også om utfordringene Europa står overfor når det gjelder kunstig intelligens og IT-sikkerhet.

00:01

I denne episoden diskuterer Salvador Baie Tesla's Cybertruck og de tekniske og lovmessige inkonsistensene rundt den.

07:10

Store teknologiselskaper beveger seg inn i banksektoren, men bankene er godt rustet mot denne trusselen grunnet reguleringer.

16:15

Podcasten diskuterer hvordan datakvalitet og selvregulering i teknologi kan påvirke samfunnets sårbarhet og politisk reklame.

Transkript

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi igjen med oss Salvador Baie, som er rådgiver i Intellis. Velkommen Salvador. Takk, Lukas. God morgen. God morgen. Hva synes du om det flotte været vi har for tiden? Du som... Jeg som ikke er så vant til det.

Nei, vet du hva? For å være helt ærlig, noen ganger synes jeg at dette landet er velsignet av Gud, med masse energi, masse...

Masse plass og masse vann, og noen ganger som i dag er det regnens skilde, det er snø som det gjør det, så tenker jeg, hvorfor dette landet? Men det var stort sett bra. Stort sett bra, så fint. Du, i dag skal vi snakke gjennom en del temaer. La oss gå rett på sak. Tesla's Cybertruck, de lanserte jo en...

Hva skal man kalle det? En truck som ser ut som den kommer fra Mad Max? Ja, det er en blanding av Mad Max og den DeLorean som er i Back to the Future. Du skjønner at han er en generasjon X, akkurat som jeg. Han har de ikonene fra før, ikke sant?

Ja, nei, men det var i hvert fall interessant. Jeg så på presentasjonen, og min første reaksjon da jeg så den trucken komme på siden var «What? What is this?».

Og så begynte han å snakke, ikke sant? Og det som sjokkerte meg egentlig var for det første at han presenterte den bilen som det var en gatebil. At det var bare å ta imot bestillinger. Og den bilen som den er i dag er mest sannsynligvis ulovlig. Altså det har både når det kommer til shape, hvordan hjulene er plassert, og ikke minst

Noe som er veldig viktig, den bilen er laget, i hvert fall etter det han sa på scenen, av en veldig hard stål som kommer fra romskip, fra romskipindustrien, og hele bilen var laget av den. Og det som skjer er at biler må ha deformasjonssoner.

Du må ha noe veldig hardt i midten hvor du sitter, men rundt deg må du ha deformasjonssoner. Men tror du ikke de hadde tenkt på det? Jeg tror ikke. Som han presenterte det. Vet du det bedre enn... Nei, men det som han presenterte det, så snakket de ikke noe om det. Og det var en del andre ting som gjorde at jeg begynte å tenke, hmm, dette var rart. Han snakket om eksoskeleton. For en type struktur som heter unibody, som har vært rundt sin 60-tallet,

Det er mange inconsistencer med den bilen. Men jeg synes at det som var mest inconsistent var prisen. Den prisen er litt høyere enn en tilsvarende bil fra Ford eller General Motors eller noe annet.

Og når du tenker på at materialet på utsida, eller hele strukturen, er laget av stål fra romskip, det er ikke uvanlig at ting fra romskip, teknologi fra romskip, går inn i automobilbransjen, men da går det til toppremium biler, fordi det er

Det er ny teknologi, og det er dyrt. Så bilen er for billig i forhold til materialene, er det du sier? Og det har også pneumatisk fjæring, og i tillegg her må han kjempe stort batteri. Så alt sammen, altså den bilen, for min del, altså, jeg kan ikke si at det er feil, men når du ser den bilen, og du ser utover det som Musk sa, og begynner å analysere

karakteristikkene, så tenker du what? Det er ikke lovlig, og den er for billig for det som egentlig skal være. Men er du åpen for at du ikke sitter på alle informasjoner? Ja, selvfølgelig det. Og at det er sikkert noen som har regnet seg frem til at dette er... Ja, men det er det som har skjedd. Det er folk også som har regnet det ut. Jeg er ikke den eneste som sier alt dette her.

Og i tillegg kom, altså, aksjekursjonen gikk ned 6% med en gang. Det var akkurat da han shuttert disse vinduene, ikke sant? Det var ikke helt... Det virket på meg som alt gikk alt for fort. Det ble litt sånn rusjet ut. De har jo mer enn 250 000 bestillinger. Ja, på 100 dollar. Og så jeg har sett, for jeg går ganske grunnig i sånne greier, vet du, så jeg gikk på YouTube,

Og så på alle de som hadde brakt deg, ok, nå har jeg bestilt. De fleste var ikke folk som var i den bransjen, altså folk som bor på bygda og så videre. Men uansett, det var noen av dem. Men det de sa, jeg bare kjøper en sånn forholdsbestilling for jeg har bare 100 dollar. Altså,

Jeg tror at Elon Musk var veldig interessert i å vise et eller annet til aksjemarkedet. Han kom rusjende med en bil. Han tok imot 100 dollar bare fordi han ville vise detaljene. Så det er bare en gimmick? Jeg tror det er mest alt en gimmick. Men det er ikke noe som vil velte Tesla?

Nei, det er ikke det som kommer til å velge Tesla for å si at de har mange andre problemer. Det har gått ganske bra med Tesla de siste årene, har det ikke? Nei, de tok 2 milliarder dollar i gjeld for ikke så lenge siden. Det som har gått bra med Tesla er et kvartal, det siste kvartalet. Og jeg tenkte, hæ? Virkelig, jeg tenkte, det tror jeg ikke det er på.

Og så begynte jeg å se på tallene, og så begynte jeg å se på hva andre også hadde analysert, og ingen skjønner hvordan det skjedde. Altså, teoretisk, hvis det er mulig, altså hvis Elon Musk har klart det, så har han klart et binakel, så øker effektiviteten med 20% på et kvartal i produksjonen av bilen, og det er ganske usannsynlig. Men hvorfor er det så mange Tesla-akser da, Salvador? Hvorfor er det så mange Tesla-akser?

Hvorfor er det så mange Tesla? Hvorfor har du så mange Tesla? Jeg har ikke en i det. Men det som er utrolig viktig med det der er at hele greia rundt Tesla og det som kommer til å være avgjørende for Tesla, og jeg tror det er en av grunnene hvorfor han tør å komme med en så billig pris, er prisen på batteriet, ikke sant?

Og sannsynligvis så tenker han at prisen på batteriet kommer til å droppe som bare ved på to år, og da har det enten drømmer han, det er det første, eller han vet han nå. Altså fordi han har kjøpt en del start-ups.

Han har kjøpt en del selskaper som har egen teknologi. Han er ikke den eneste som har gjort det. Ford har gjort det, og Volkswagen har gjort det, og alle er supersultne etter start-ups som vet om batteri. Og det er der jeg tror at den største krigen egentlig foregår. Det er ikke en gimmick her og der, det er ikke en modell her og der. Det er batteriteknologien som kommer til å definere. Vi skal videre. Vi skal videre.

For noen uker siden så annonserte Google at de skal åpne at du kan få en Google-bankkonto. Dette er da i samarbeid med en sånn liten bank som heter Stanford Federal. Og en stor bank. Og en stor bank. Citigroup. Citigroup.

Og dette er jo litt interessant. Du har jo Apple som har et Apple-kard med er det Goldman Sachs? Med Goldman Sachs, ja. Og så har du jo disse Walmart og

samarbeid. De som ikke gikk noen steder. Ikke sant? Og så har vi jo til Facebook sitt valutaprosjekt, Libra. Og Facebook Pay, som kom for et par uker siden. Poenget her er at det er veldig mange av disse store tech-gigantene nå som beveger seg inn i bankbransjen. Men er dette...

Ser du det som en veldig stor trussel for bankbransjen til de beveger seg inn der? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det, for å være helt ærlig. Så jeg tror at bankene sitter veldig godt inn i det. Jeg tror de har infrastruktur, og jeg tror at det er noe som beskytter dem, og det er regulations.

Altså, ingen av disse gigantene har blitt banken nå. De kunne ha gjort det. Det er ikke vanskelig. Revolut ble bank med en gang de hadde lyst til å gjøre det. Men de har ikke lyst til å involvere seg i enda mer regulering. De har ikke lyst til å bli enda mer undersøkt.

av myndighetene, ikke sant? En liten feil, og jeg kan tenke meg hvordan det hadde eksplodert over hele media. Og nok en gang, nok en høring for senatet, ikke sant? Det er ikke det. Det har vært snakket om i mange år, at nå kommer de store tech-gigantene og utfordrer bankbransjen. Men det er jo ikke det som skjer egentlig. Man inngår partnerskap, og at bankbransjen står ganske bra. Det som de kommer til å lide er fintech.

Hvorfor det? Fordi det som fintech gjør, de fleste av dem, er at de starter med en applikasjon som er på toppen av bankene. Men det spaceet og alle de gode ideene kommer til å bli kopiert av Google og Facebook. Ok, så du tenker at det blir en kamp mellom fintechs og de store tech-gigantene om å kapere grensesnittet? Ja, det kommer til å gå ganske fort også. Mens bankene kan fortsette å kose seg med å levere infrastruktur?

Ja, og ikke bare infrastruktur, men også andre tjenester som er mer regulert og mer vanskelig, og der du trenger etter hvert en form for menneske å snakke med. For kanskje ikke neste generasjon, ikke mine sønner. Men er ikke marginene høyere jo lenger du kommer opp i verdierkjeden mot nærmere bruker? Ikke når det kommer til fintech. De fleste ting fintech tjener ikke penger.

Ikke foreløpig? Nei, det har vært der i ti år. Da begynner vi å snakke om det samme. Det kommer, det kommer, det kommer. Så går det fem år, så går det ti år, så går det femten år. Og ingen som tjener penger. Jeg tror det er veldig tålmodige aksjonærene. Og noen av disse fintek blir banker.

Hvorfor blir de banker? Jo, fordi akkurat det som er deres mål. De vet veldig godt at å ha et lag på toppen når du egentlig råvaren kommer fra en annen, ikke nødvendigvis er den beste i den. Og alle disse tjenestene er veldig enkle å kopiere. Men med regulation som er inne i Europa med PTC2, hallo,

Men det som de prøver er å kapre kundemasset, kapre eyeballs, kunder, og dermed bli en fullverdig bank og begynne å tjene penger. Hvis du ser hvordan alle disse selskapene har utviklet seg, de fleste går den veien.

Men jeg tror ikke at Google og Facebook kommer til å bli bank for de regulasjonene, og jeg tror ikke at de trenger det. Jeg tror heller ikke brandmessig at man ønsker at man vil ha penger i Facebook-banken. Nei, men Apple-banken har jeg stolt på. Vil du ha penger i en bank som er positiv til regimen i Kina?

hvilken bank er det ikke er positiv til regimen i Kina? Nei, jeg vet ikke. Det skjer overalt. Altså plutselig, altså, hallo? Men går vi ikke imot at vi ønsker produkter som gir oss mening og som har en form for verdi? Ja, og så skal vi ha bedre gjenbruk, og så går folk med an i huset for å kjøpe på Black Friday.

Ja, kanskje. Men antageligvis vil de ikke bli bank, men de vil ha data, de vil ha veldig gode tjenester for sine kunder, eller for brukere. De vil ha oss enda mer knyttet til deres ekosystem. Så det gir mening.

Men å bli bank akkurat, i hvert fall ikke akkurat nå. Vi skal gjøre det videre. Vi skal holde oss til Google, som nylig annonserte at de skal begrense muligheten for å drive politisk annonsering. Det vil si at de skal ikke begrense muligheten for å annonsere, men de skal begrense mulighetene til å kunne målrette annonsene. Så fra å være veldig finmaska skal de nå

Kunne tilby at man skal kunne målrette på kjønn, på alder og på lokasjon. Det er bare bones, altså. Bare bones. Bare bones. Og det er litt interessant, synes jeg. Veldig. Men hvorfor synes du det er interessant? Jeg synes det er interessant fordi det er... Hva skal det hjelpe for?

Hva skal det hjelpe til med det? Tekkekanten har blitt beskyldt for å være et verktøy i å kunne påvirke valgresultat. Det kunne man sagt om TV også, men det er det den har sagt. Jo, men når det er så finmaska og de sitter på så mye data om deg, så er det litt annen ballgame. Så dette er en slags respons på det.

Ja, og jeg synes dette er veldig interessant, fordi hva som har skjedd egentlig, det som har skjedd er at politikere skriker med alle de, ikke sant? Politiker, en del journalister, mange samfunnsdebatanter som har kritisert både Facebook og Google, og har sagt at nei, det de gjør, de hjelper, de kan være en færre for vår demokrati, for de gjør at andre kan påvirke resultatene, ikke sant, av våre valg.

Men ingen har sagt hvordan de skal kontrollere det, eller hvordan de skal gjøre det bedre. Ingen som har kommet med en piece of regulation som sier ok, nå skal du gjøre det på den og den måten og den måten. I USA for eksempel, på TV, så er det en del ting som du ikke kan si, du ikke kan gjøre. Det er en regulation for det. Og så hva må disse selskapene gjøre? De går til bare bones.

Er det bra? Er det dårlig? Plutselig har vi både gjort at malicious reklame ikke når deg, Lukas. Men også at kanskje ikke reklame du er interessert i, som er helt lovlig og helt ok, ikke når deg heller. Men politisk reklame, er ikke det greit?

Men det er samfunnsdebatt. Og er det viktig at denne reklamen når folk? Jeg tror det, men det er samfunnsdebatt. Du er jo kjent for å være imot reguleringer. Jeg er imot reguleringer. Og ikke minst av Facebook og Google. Jo, men det er det jeg prøver å si. Her kommer overraskelsen.

Det som skjer er at fordi det ikke er regulert, så må de oppføre seg på den måten. Bare bones. Men det som er også i tillegg er at jeg ikke tror at det kommer til å hjelpe.

Fordi det som kommer til å skje er at folk med sterke meninger, la oss si det på den måten, eller andre som vil påvirke valg, de kommer til å bruke WhatsApp og Messenger og iMessage og whatever. Og det er akkurat det som skjedde i Spania for omtrent seks år siden, tror jeg det var. Det er et veldig radikalt parti som heter Podemos, veldig venstreorientert, kom til spansk Stortinget, kan man si. Og nå faktisk er de nesten i ferd med å gå inn i regjering.

Hvorfor det? Fordi det var en liten gruppe med intellektuelle fra universitetet som visste veldig godt hvordan man skal bruke for social... Unnskyld. Messaging. Whatsapp. Alt gikk på Whatsapp. Og beskjeden var...

Pabla Ibleis-Iglesias vil være president, altså sende videre. Og det ble veldig effektivt. Jeg tror ikke at å gjøre en sånn gå tilbake til bare bones, jeg tror ikke først at det hjelper, og to at det er bra. Facebook og Google kontrollerer jo 70% av annonsemarkedet. Så hvis de gjør noe, så har de jo en effekt.

Men jeg er også enig med deg i at de gjør det jo for å komme i forkant av potensielle reguleringer fra politikere. Blant annet Elizabeth Warren, som er demokratisk presidentkandidat, har tatt jorde for. Så det handler jo om selvregulering. Det er bedre med selvregulering enn at staten skal regulere det. Ja, det kommer vi til å sette med, ja. Ja, men det utforskeres også sammen med media. De vil unngå skandaler. Det er det de vil, ikke sant?

De vil gjøre det mindre attraktivt å regulere politisk. Ja, nettopp. Og det er jo smart fra dem siden, men det må jo også måne da. Ja, og det har en andre sin. Bladpolitisk reklamen når det her er ikke, og så har de andre kanaler som folk kan bruke for å spre fake news. Det kan andre gjøre.

Du, vi må videre igjen. Telenor lanserte jo såkalt teknologitrender for 2020, altså ting som de mener gjelder i 2020. Ja, av Bjørn Dahl Sandberg. Jeg kan bare nevne noen. Det ene er at de spår en sånn grønn bølge, og at de kaller det fra tomor til grønt alvor. Og så er det, nummer to er kroppenes internett, eller IOB, eller Internet of Bodies, altså i motsikt til Internet of Things, at vi blir mer connectet med kroppene våre.

Du vil også se det du kaller revolutionerende teknologiekteskap, at man kobler 5G, IoT, kunstig intelligens som vil skape helt nye former, kommersialiseringsmuligheter.

og ikke minst tjenester og produkter. Og så er du også inne om dette med skittende data, som er de nye falske nyhetene. Og det hang du deg litt oppi. Skittende data, jeg synes det er fascinerende med det. Ja, hva er det som fascinerer med det begrepet? Ja, fascinerende på det som skjer at hvis du vil, altså du kan ha dine AI og maskinlæring av algoritmer,

Men du husker den søppelinn-søppelutt-setningen, ikke sant? Og her kan det skje akkurat det samme. Hvis noen begynner å fore disse algoritmene med data som ikke er riktig, data som er feil,

som er tenkt for å være feil, da kan det komme noe ut av de algoritmene som ikke har noe som helst med virkeligheten å gjøre, eller måter å skape nye medisiner. Du kan faktisk skape medisiner som er skadelige for deg og for meg, Lukas.

Så det som jeg synes er fascinerende er at vi kommer inn i en ny, frem til nå har det vært hakker, ikke sant? Og at vi sier at noen land har hakket seg i andre land, og så videre. Men nå er det ikke bare å hakke og hakke og prøve å

få informasjon ut av et system. Nå er det å putte informasjon i en system. Litt grann som vi snakket om face news og som du sa, og reklamer, politisk reklamer. Nå begynner vi å, vi kan begynne å, hva kan man si, korrumpere databaser fra Statoil, fra Hydro, fra Beier, fra alle disse. Som sabotasje? Som sabotasje.

Og de beslutningstakere som skal ta en beslutning og lage bedre produkter og tjenester, så plutselig kan de lage produkter og tjenester som er veldig farlige og dårlige, og som ikke gir mening.

Dette blir en ny form for krig også, mellom organisasjoner og... Det er en sårbarhet da. Det er en veldig stor sårbarhet. Kanskje spesielt når stadig flere områder tas over av kunstig intelligens, hvor det er kunstig intelligens som faktisk styrer tapersutningene. Og hvis man da mater systemet med dårlig data, så kan du få... Det kan være katastrofalt, rett og slett. Vi har vært veldig opptatt nå i det siste om at data er biased.

at de data scientists, hvordan kan jeg si det på norsk? Data forskere. Data scientists? Ja, data scientists. De som egentlig analyserer hvilke data som skal gå inn i algoritmene og så videre, at fordi de for eksempel er menn og vite at det kan ha en bias på resultatene, og hva slags data de bruker. Det har skjedd med Google også, til og med der.

Men så plutselig kommer vi til en helt annen nivå, ikke sant? Fordi det er ikke bare beier, det er impurpose, gjort feil, og kanskje veldig feil. Så det blir veldig interessant å se, fordi det kommer, så det blir veldig interessant å se når de første sånne casene duker opp.

Jeg ser jo en potensiell ny forretningsmulighet der. Det er sikkert noen som allerede har kapitalisert på det, men det er jo det å sikre gode data. Sørge for at man har gode data, eller tilby tjenesten som ønsker dataene dine. Det er også andre ting som du kan gjøre. I de øyeblikket kan du begynne å putte data inn i andre systemer.

Altså, du kan ha reverse hacking, ikke sant? Nå tenker jeg på det. Altså, du kan ha reverse hacking, så det er en hacker som vil ekstere data. Det er en hacker som putter data steder noen serverer hos oss i Hydro da. Og så ringer de Hydro og sier «Du, vet du hva? Du har data som vi har ekstert fra andre steder, og du har data her og der, og du vet ikke hvor de er, og du har ikke kontroll over de data».

Enten betaler du, eller vi ringer datatilsynet. Hvordan sikrer vi at dette her... Da går vi inn i GDPR, og hvordan GDPR kan brukes som våpen. Noen som for to år siden allerede folk har begynt å si, men ikke med så stor klarhet. Nå begynner vi å se en måte dette kan gjøres på. Hvordan beskytter vi oss mot dette her da, Salvador? Hvordan beskytter vi oss mot...

bias på data. Jeg tror at det som kommer til å skje, vi kommer til å bruke mer og mer ressurser på å, som du sier, sikre datene. Vi kommer til å... IT-sikkerhet. Det har vært et tema lenge, men det blir større og større tema. Jeg tror at det kommer til å absorvere alle ressurser vi kan få. Og det er også en stor sak, fordi

Altså, de fleste som jobber med IT-sikkerhet, de fleste som jobber med AI, du vet hvor de er. De er ikke i Europa. De er i USA, og de er i Kina. Og Russland. Og Russland, og de er stort sett i Europa, jeg synes ikke USA og Kina. Og de vandrer dit, for det er de beste lønnene, de beste betingelsene, de kan ha fått tilgang til data uten så mye sånn dill og dall. Og hva betyr det? Det betyr at...

Jeg tror at det betyr at Europa kommer til å bli mye mer sårbar, for vi kommer til å ha vår egen teknologi. Og vi kommer da til å kjøpe teknologi fra USA og fra Kina. Og så har vi et Europa som blir stadig mindre samlet. Det blir vanskelig å samarbeide rundt det der. Vi flytter til USA eller Kina da? Nei, det som jeg tror, for det var helt ærlig hvis du spør meg, så det som jeg tror er at vi...

hva er det jeg prøver å si til de når jeg snakker med store og særlig små selskaper? Jeg sier, ikke prøv å gå mot Google og mot Facebook, det gir ingen mening. Eller Apple, prøv å finne din nisje i deres strategi. Hvordan kan du profitere av det som de allerede har bestemt seg for? Og jeg tror at det samme skulle være med Europa. Hvordan kan Europa

Hvordan kan Europa tilpasse seg til strategien til USA og Kina? Spesielt til USA, for vi har i hvert fall en viss allianserelasjon som allierte. Hvordan kan vi samarbeide med dem? Hvordan kan vi tilpasse oss til den strategien og lage noe spesielt og bra sammen? Du har et USA som blir stadig mer i salur i sort.

isolasjonistisk. Ja, og det synes jeg faktisk er veldig synd. Men isolasjon, altså, vi kan prøve litt bedre i Europa også, for vi prøver da, Europa prøver å isolere seg også, med 20 milliarder som vi skal, euro som vi skal pøse på i året, som vi skal pøse på Artificial Intelligence og ML, når vi er egentlig, når vi ligger så bak de to andre,

Jeg mener faktisk at Europa bør ha en mye mer samarbeidsorientert policy når det kommer til ML og teknologi. Du får si det til Senterpartiet og til Brexit-bevegelsen i UK, Salvador. Ja, det kan jeg si til dem nå som helst. Denne sendingen er dessverre over. Tusen takk for at du kunne komme, Salvador. Tusen takk til deg, Lukas. Og lykke til ute i snøværet. Takk skal du ha. Ha det.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egne ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Nevnt i episoden

Tesla

Et selskap som produserer elbiler, kjent for Elon Musk som CEO

Cybertruck

Teslas nye bilmodell, en pickup truck med et futuristisk design

Mad Max

En filmfranchise som handler om et post-apokalyptisk samfunn, Cybertrucken minner om biler i denne filmen

DeLorean

En bilmodell som ble brukt i filmen Back to the Future, Cybertrucken minner også om denne bilen

Elon Musk

Gründer og CEO av Tesla, kjent for å være en innovatør og en kontroversiell figur

General Motors

Et stort amerikansk bilmerke, nevnt i sammenheng med Cybertruckens pris

Ford

Et stort amerikansk bilmerke, nevnt i sammenheng med Cybertruckens pris

Google

Et tech-selskap, kjent for søkemotoren og andre tjenester, de har nå lansert en bankkonto

Apple

Et tech-selskap, kjent for sine telefoner og andre produkter, de har lansert et kredittkort i samarbeid med Goldman Sachs

Goldman Sachs

En stor bank, samarbeider med Apple om et kredittkort

Facebook

Et sosialt medie-selskap, de har lansert et valutaprosjekt kalt Libra og en betalingstjeneste kalt Facebook Pay

Libra

Facebooks valutaprosjekt, et forsøk på å skape en global digital valuta

Facebook Pay

Facebooks betalingstjeneste, et forsøk på å konkurrere med andre betalingstjenester

Revolut

En fintech-applikasjon som tilbyr banktjenester, nevnt som eksempel på et selskap som har blitt bank

Fintech

En betegnelse for selskaper som bruker teknologi for å forbedre eller erstatte tradisjonelle finansielle tjenester

Walmart

En stor kjedebutikk, nevnt som et eksempel på et selskap som ikke har lyktes med å tilby banktjenester

Stanford Federal

En liten bank, samarbeider med Google om en bankkonto

Citigroup

En stor bank, samarbeider med Google om en bankkonto

Podemos

Et spansk politisk parti, nevnt som et eksempel på et parti som har brukt WhatsApp for å spre politiske budskap

En meldingstjeneste, nevnt som et eksempel på et verktøy som kan brukes til å spre politiske budskap

Messenger

En meldingstjeneste, nevnt som et eksempel på et verktøy som kan brukes til å spre politiske budskap

iMessage

En meldingstjeneste, nevnt som et eksempel på et verktøy som kan brukes til å spre politiske budskap

Telenor

Et norsk telekommunikasjonsselskap, de har lansert teknologitrender for 2020

Internet of Bodies (IOB)

En teknologi-trend, refererer til en økt tilkobling mellom kropper og teknologi

Internet of Things (IoT)

En teknologi-trend, refererer til en økt tilkobling mellom ting og teknologi

En ny generasjon av mobilnett, nevnt som en teknologi som vil drive frem innovasjon

Kunstig intelligens (AI)

En teknologi som gjør det mulig for maskiner å utføre oppgaver som krever intelligens

Skitne data

Begrepet refererer til data som er feil eller manipulert, kan ha negative konsekvenser for AI-systemer

GDPR

En europeisk lov om personvern, nevnt som et eksempel på en lov som kan brukes som våpen i data-sammenheng

Statoil

Et norsk olje- og gassselskap, nevnt som et eksempel på et selskap som kan bli utsatt for sabotasje av skitne data

Hydro

Et norsk aluminiumselskap, nevnt som et eksempel på et selskap som kan bli utsatt for sabotasje av skitne data

Beier

Et norsk byggevareselskap, nevnt som et eksempel på et selskap som kan bli utsatt for sabotasje av skitne data

Senterpartiet

Et norsk politisk parti, nevnt i sammenheng med Europas teknologipolitikk

Brexit-bevegelsen

En politisk bevegelse som argumenterer for at Storbritannia skal trekke seg ut av EU, nevnt i sammenheng med Europas teknologipolitikk

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap, nevnt som sponsor for episoden

Deltakere

Host

Lukas

Guest

Salvador Baie

Sponsorer

Cefalo

Lignende

5/2/2018

Shifter

FaceDate og Apple Pay

- Facebook lanserer dating-tjeneste. What? Eller, kanskje det ikke er så dumt? - Bør alle bedrifter ha en GAFA-strategi? - Apple Pay til Norge. Hva med Vipps? - Hvilke styrker og svakheter har Vipps i møte med Apple Pay?I studio:Salvador Baille, Intelis Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/5/2017

Shifter

Telenors smarte nett, Googles hardware og Ikea som satser på tjenester

Telenor lanserer en plattform for å gjøre "dumme" mobilnett smarte. Google lanserte en rekke nye hardware-produkter på onsdag, og Ikea kjøpte opp tjenesten Task Rabbit. Mats Staugaard, tidligere redaktør av Mac1 og daglig leder i Kickback diskuterer disse temaene med fast gjest Salvador Baille og journalist Lucas Weldeghebriel. Og ja, vi gir deg også en kort oversikt på GDPR og hva det vil bety for alle andre enn Facebook og Google. I studio: Salvador Baille, daglig leder i Intelis. Mats Staugaard, daglig leder i Kickback Lucas Weldeghebriel, journalist i Shifter Kjære lytter. Gi oss tilbakemelding på denne episoden. Enten til [email protected], eller skriv en anmeldelse på iTunes 😊 Det hjelper oss å nå ut til flere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/28/2023

Dine Penger - Pengerådet

#362 Hallgeirs oppsummering av økonomiåret 2023

Boligmarkedet, renten, inflasjon, aksjer og fond. Hvordan gikk det egentlig med 2023? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

8/17/2018

Shifter

Tesla, Kolonial og Alexa

Salvador Baille er tilbake i studio og diskuterer Kolonial-emisjonen, Tesla-sjef Elon Musks tweet og økonomistyring, samt Alexa, som ennå ikke har knekt koden for hvordan vi kjøper varer ved hjelp av stemmen.I studio:Salvador Baille, daglig leder i IntelisLucas Weldeghebriel, journalist og gründer av Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/30/2018

Shifter

Nyhetsrunde: Netflix, Telia, DNB og GDPR

Vi tar for oss noen av nyhetene i den digitale internettøkonomien den siste uken.Ukens gjest er Salvador Baille, som er rådgiver innen teknologiledelse og innovasjon i selskapet Intelis. Tema vi diskuterer: 1) Hva er de første utilsiktede konsekvensene av GDPR?2) Netflix er mer verdt enn Disney. Er det virkelig det?3) Telia vil kjøpe Bonnier. Really?!?4) DNB investerer i oppstartsselskapet Payr Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/21/2017

Shifter

Årskavalkade: Det viktigste som skjedde i 2017

Vi har helt sikkert gått glipp av noe, men i denne episoden om internettøkonomien, diskuterer Salvador og Lucas de viktigste tingene som skjedde i 2017 (ifølge dem). *Disney vs Netflix *Bitcoin/blockchain og ICOs *Smart speakers og digitale assistenter. *Corporate Venture i Norge begynner å røre på seg. *Vipps vant kampen mot mCash og Mobilepay *PSD2 *Amazons trussel mot både nett- og fysisk handel God jul og enjoy! Hilsen Salvador Baille og Lucas Weldeghebriel Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/1/2018

Shifter

Ekstrasending! Hva kan vi lære av Mary Meekers Internett-rapport 2018

I denne ekstrasendingen snakker om Mary Meekers årlige rapport som ble sluppet torsdag. *Hvem er Mary Meeker og hvorfor er rapporten viktig?*Future of retail*Kineserne kommer*Er Amazon blitt et ustoppelig monster?*Mye mer…I studio:Anette Melbye, som tidligere var sjef for Aftenposten Mobil og utviklingsredaktør i Aftenposten. Nå er hun konsulent i eget selskap, Rekode. Salvador Baille, rådgiver innen teknologiledelse og innovasjon i selskapet Intelis. Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer av Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/9/2019

Shifter

Hvordan Telenor og Hafslund bygger plattformstrategier

I ukens episode skal vi snakke om plattformer og digitale økosystemer. Hva er egentlig en plattform og hvordan ser vi at store norske selskaper nå begynner å orientere seg mot dette?Jon Andreas Pretorius, CIO i Hafslund Nett og Anders Morthen, direktør for innovasjon og tjenester i Telenor Mobil Norge diskutererHvordan orienterer tradisjonelle selskaper som Telenor og Hafslund seg mot fremtiden?Hva er de nye vekstområdene?Hvorfor det er viktig å ta eierskap til egne data?Bør alle norske selskaper tenke plattform og kunderelasjon?Hvorfor Telenor skiller ut selskaperSamarbeide med Amazon?+ mye mer.En liten oppfordring:Vi setter stor pris på om du kan rate Shifters podkast på Apple Podcast:⭐⭐⭐⭐⭐Send meg en mail på [email protected] hvis det er et tema du synes vi skal ta opp i podkasten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster