Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss Erik Modig som er forsker ved Stockholm School of Economics og forfatter av boken Dank for the Buck som handler om effektiv kommunikasjon. Og han hadde også The Marketing Book of the Year med den boken i 2017. I dag skal vi snakke om effektiv markedsføring i koronastid. Så velkommen Erik, hvordan går det?
Alt er fantastisk. Vi har det jo ganske bra her i Sverige, gjennomført med øvrige verden. Så jeg skal virkelig ikke klage, alt er bra med meg. Tror du på Sveriges strategi rundt flokkimmunitet på korona? Det er en feil person å uttale seg om det. Det jeg kan si er at det finnes en stabilitet i den. Jeg tror vi kommer til å kunne ha det sånn under veldig lang tid.
på så sett med restriksjoner. Og jeg tror at strategien er bra på mange deler. Sen så har vi også misslykkats i å begrense smitten
fra eldreboende på ulike sett. Så jeg tror at det er noen bra strategier. Implementeringen er ikke alltid gått helt rett, men jeg tror at vi kommer til å kunne ha det sånn som vi har det nå under veldig lang tid. Hvilket i hvert fall viser på en holdbarhet i strategien. Så får man se hvordan andre länder setter opp sine ulike strategier over lengre tid. Ja, og det at man har det sånn over lang tid, det vil jo ha noe å si også for hvordan man skal markedsføre til mennesker som er under
som lever under slike omstendigheter. Og du skal sett hvert kjøre et markedsføringshus på skifter, vi skal snakke litt mer om det senere, men er det så annerledes å drive med markedsføring under denne krisen versus normale tider?
Ja, jeg skulle vel si at det er to saker som har skjedd på grunn av den unike delen i korona. Det er jo at digitalisering og en rad andre aspekter som vi kanskje skulle vilje å gjøre, og som vi tenkte at vi skulle gjøre, har tvingats fram til å skje mye tidligere.
Så på et sett så er det sånn at nå gjelder det virkelig å gjøre sitt beste, og at det kommer virkelig avgjøres hvilke som kommer lykkes under denne tiden, og hvilke som kanskje ikke lykkes like bra.
Så det er den ene delen. Den andre delen handler mye om at kunden opplever en osikkerhet, en stress og forandringer i denne tiden. Og da gjelder det å anpasse seg så man fortfarande er relevant for de kjensler og tanker og de forandrede beteendene som kundene faktisk har. Så hva er andeledes for kunden i dag, vil du si?
For det første så forandres jo beteenden, så det er det første vi måtte titte på. Og der kan man se at folk har endret rutiner. Tidligere styrte vi vår vardag gjennom at vi gikk til jobbet og treffades der og gjorde ulike saker. Nå er rutinerne endret, og framfor alt ser vi at folk tilbringer mer tid hjemme, og de flytter også hjem.
online, hvilket gjør at nye behov oppstår. Her må vi anpasse oss både til hvilken typ av erbjudende vi har, kanskje hvilke deler i et erbjudende som blir mer eller mindre viktig, samt også kringliggende
for at vi levererer vårt erbjudende som til eksempel reveransvilkår har endret dramatisk. Møyligheten til å avboke har også endret dramatisk på grunn av denne osikkerheten som man har. Så jeg tror at just når det kommer til beteenden så er det veldig viktig at
gå tilbake og titte på ens kundresa. Hva er det de gjør, og hva er det som har endret der, og hvordan må vi anpasse både i hvordan våre erbjudanden ser ut, men også hvilke deler av erbjudandet som blir mer viktig, men også om det oppstår noen nye saker der vi må anpasse oss.
Du har jo betendel eller adferd som en kundereaksjon, men du snakker også om tanker og følelser. Hva legger du i at man får andre tanker under koronatiden?
For det første får folk en endret budsjett, endret penger. Det ser man kanskje både mot konsumenter, men også i företag som har endret budsjetter. Her blir det viktig å...
å anpasse seg. Kanskje minsker sitt erbjudende, kjører på de mer kjernprodukterne, de som virkelig levererer verdier, just for å se til at erbjudandet av et høyt verdier kvarstår. Og vi kan også se at folk blir mer engasjeret og fokuserer just på at de skal få et verdier her og nå. Og
Og det her blir jo veldig viktig for oss som bolag om man skal selge eller kommunisere noe, at man just fokuserer på hvilken situasjon befinner seg kunden i her og nu, og hur kan vi leverera värde här och nu. Och vi vet också att de är mer engagerade. Tidigare har man pratat om hög- och lågengagemangsprodukter. Nu kan man nästan prata om att alla är högengagemangskunder. Och därmed så blir det ännu viktigare att vi har med de här olika...
prisjennførelser kanskje, men framfor alt at vi kan motivere vårt verde og ha med de her aspektene i vår kommunikasjon. Du får det her, du får det her, og vi løser det her problemet redan nå. Altså,
mye, mye tydelig fokusere på hvilket verdier vi levererer her og nå. Nettopp. Fordi du skiller jo mellom alt det som vi er inne på. Tanker som, hvis jeg forstår deg riktig, så handler det om den rasjonelle tanken. Exakt. Og så har du da det siste som er følelser, som er mer emosjonelle verdier.
Det handler om at vi opplever stressen og osikkerheten. Om det er noe man kan se på kunder, så er det så at i gode tider ifrågasetter vi ikke hvilke venner, hvilke relasjoner, hvilke företag vi har i alls like høy utstrekning. Det gjør vi oftere i mye høyere utstrekning i særlig tid. Da ifrågasetter vi om dette virkelig er
de företagen, de varumærkene, de personene jeg gillar og vil fortsette å ha en relasjon med. Så at vi omdefinierer relasjoner, og det gjør da også at vi vi
er mer øppne for å ta inn nye företag. Så det finnes utrolig store muligheter nå for bolag å knyte nærmere relasjoner med sine kunder. Og det handler veldig mye om det her med henger dere med oss i dårlige tider, så kommer vi også å henge med dere i bra tider. Så der handler det just om å virkelig lyssne inn kunden og bygge de her kjenslene og virkelig forstå dem. Så her finnes det...
veldig store møyligheter just at bygge de her langsiktige relasjonene som kan bli ekstremt lønnsomme når vinden vender og det blir litt godere tider. Så du mener at en del sånne mentale posisjoner vi har for ulike selskap og brands er liksom up for grabs? Ja, eksakt. Det handler egentlig om alt at vi i høyere utstrekning enn fråga setter. Stod det her bolaget virkelig med meg nå når jeg hadde det som svårast? Om de da ikke gjorde det
ja, da kommer vi nok ikke vilje å fortsette å gjøre affærer med dem. Men om det er et bolag som sier, du, vi forstår at ni har det riktig tufft nå. Vi er villige at liksom anpassa oss, hitte en kompromiss, vi løser det her, så kommer man i gode tider og sier, ja, men de var virkelig der, og da bygger vi de her emosjonelle bandene. Og det tror jeg er en
Det kan være viktig å ta med seg at i kriser bygger man oftest for gode tider. Selvklart skal man fokusere og løse situasjonen her og nå, men det finnes også en mulighet til å bygge de her mer langsiktige relasjonene.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
Mye av den markedskommunikasjonen vi nå ser fra etablerte selskap virker litt gimmick-aktig, hvor man prøver på en slags måte å profitere litt på korona. Forstår du hva jeg mener? At man prøver å finne sin rolle uten å nødvendigvis ta noen større grep. Kan det slå negativt ut?
Selvklart, og der kan man jo se om man oppfatter at det skjer en... Man vil kommersialisere folks osikkerhet eller den situasjonen folk befinner seg i. Så kan selvklart det slå negativt. Utan her handler det just om at det finnes en tydelig koppling
Både til det verdet man erbjuder. Vi anstrenger oss nå for å gjøre et erbjudende som erbjuder så mye verd som mulig for deg. Vi forsøker virkelig å lyssne inn hva du har behov av.
Og at man også følger opp de verderingene. I gode tider nå, når vi har hatt ti år, så har jeg jobbet med masse bolag som har hatt verderingsoord og verdioord og masse fantastiske planer der det viser opp hva man skal stå for og hvordan man skal gjøre business. Nå er tiden da man skal vise opp og stå bakom de orden.
Det finnes et klassisk sier, «A principle is not a principle until it costs something». Og det tror jeg mange får tenke efter kring nå, at er dette virkelig noe vi bygger langsiktig kring, eller er dette en kortsiktig strategi som vi anpasser? Og i så fall så finnes det jo selvfølgelig en risk at det kan slå ut negativt.
Ja, mange selskaper nå strammer jo inn i budsjettene sine og har veldig fokus på kjernevirksomhet. Er det en smart strategi når dette her skjer, hvor mentale posisjoner blir litt mer løskopplede og det er store muligheter for å ta nye markedsposisjoner og ikke minst markedsandeler?
Er det da smart å stramme inn på markedsaktiviteten, eller blir det man satser, eller dobbel down og satser ekstra hardt? Her tror jeg det beror i høy utstyrkning på hvor hårdt man er drabbet. Selvklart, det finnes visse boliger der man har drabbet seg ekstremt hårdt, der 80-90 prosent av ens affær har forsvunnet, og da må man jo selvklart dra ned. Men om man ikke har drabbet seg så ekstremt hårdt, så skal man virkelig ta seg en funderere hva det er man drar ned på.
Forskning viser at å minse marknadsinvesteringen har ikke lett til høyere vinst. For ofte drar man ned så får man mindre affærer, hvilket gjør at ofte har man ikke reddet vinsten av å dra ned på marknadsinsatser, for da forsvinner også forskjellningen. Dette er forskning som har studeret tidligere kriser.
Dere ser at på grunn av at det finnes kunder som er up for grabs, så finnes det muligheter til
faktisk sterkere sin posisjon. Og det handler helt enkelt av at et, det er at det finnes en hel del osikkerhet der mange ifrågasetter sine eksisterende relasjoner. Sen er det også så at svage bolag frodas i gode tider. I gode tider så starter vi nye bolag hele tiden og det kommer opp nye bolag som kanskje ikke har en sund affærsmodell eller sund lønnsamhet eller klarer en kris. Hvilket gjør da at
mange kunder kanskje forlorer sin leverantør, og framfor alt innom B2B at det finnes broer eller konsulter som ikke klarer av det, hvilket gjør at det finnes enda mer mulighet til å hitte de nye kundene. Det finnes også bolag som drar ned på kommunikasjonen. Her ser man at om man bibeholder sin marknadsinvestering, eller til og med øker sin marknadsinvestering,
så ser man at det finnes en veldig positiv, en mulighet å ta en sterkere posisjon. Og de har også viset seg at de her effektene kvarstår etter krisen.
Jeg holder helt med om at man ikke skal legge all sin budget på en ny lansering av en produkt som har tiltalt til noen få personer eller en perifer del av marknaden, utan du skal fortfarande legge sin budget på ens viktigste produkter til eksisterende kunder.
og gjerne de produktene som er mest lønnsomme. Men helheten av investeringene i marknadsføringen viser forskning at det er et bra tilfelle at man har muligheten til å investere. Og selv om det blir en kostnad nå, så får man tilbake den i gode tider. Og det handler jo om hvilke muligheter man som bolag har til å investere.
Det finnes et klassisk sier, «Don't waste a good crisis», og det handler om muligheten til å ta marknadsandeler når krisene er, der det snarere er veldig svårt å ta marknadsandeler i gode tider. Er det noen forskjell på B2B og B2C når det gjelder markedsføring?
Ja, det finnes selvfølgelig skillnader. Alle er jo mennesker på så sett, så folk inom B2B opplever en osikkerhet, og kanskje enda flere opplever en osikkerhet. Så her ser man at samme mønster kvarstår. Dra vi ned på marknadsføringen har det faktisk ikke lett til økad lønnsomhet.
Utan det handler just om møyligheten å nå kunder. Men selvklart så må man vel da titte på hvor mange kunder det finnes. Er vi i en B2B-
Industri med kanskje bare fem kunder eller femti kunder så kanskje det ser annen ut enn om det er en B2B-affær med 2000 kunder, da kanskje det bør lukne mer enn B2C. Så selvklart finnes det spesifikke forandringer, men slutsatsene her kring å satse på marknadsføring viser seg være like holdbare både for B2C og B2B.
Så hva er dine råd til markedsførere, eller gründere, eller andre ansatte i selskaper som har ansvar for markedsføring? Er det noen generelle råd du kan gi til dem?
Ja, et er jo da å titte just på era kunders kundresor og forsøke å forutsige hvilke som kommer ifrågasette er relasjon og framfor alt sitt kjøpeteende med. Og at ni kontakter dem førre. Nå kanskje det redan har gått et tag inn i denne krisen så denne proaktiviteten kanskje er forlorad men vi ser da at
at bolag som har en proaktiv innstilling og er de som hører av seg først til sine kunder, har oftest en større mulighet til å finne en bra løsning på dette. Vi må også se hvordan dette flytter online. Hvordan har vår kunderesa digitaliserats, og i så fall må vi anpasse vårt erbjudende, leveransvilkår, settet ...
Alle ulike saker i høy utstekning. Så gå tilbake til kundresen og se over den, og bygg opp et agilt team som hele tiden forsøker å følge med kunderne. Og en annen ting som mange skal tenke på når kunderne har ifrågasatt rutiner og relasjoner, og vi får et nytt normalt,
Da er det veldig viktig at ni også går over til og viser opp at det nye, normale funker.
Det er fortfarande vissa bolag som klager på at det her funker inte. Det er ingen som kommer til våre hotell, det er ingen som gjør det her, det er ingen som kjøper mat på våre restauranger, det er ingen som gjør det her. Det man gjør da er at man bare sterker kunders opplevelse av at saker funker inte inom den här bransjen. Det bidrar til at folk kjenner at de formodligen ikke skal kjøpe det her nu, for det verkar inte funka.
Her må man gå over til et mer løsningsorientert kommunikasjonssett og si, kolla, av våre restaurangkunder har nå 70% begynt å kjøpe online. Av dem var 90% nøyde med hemmeleveransen. Her har vi en intervju med de her personene som var supernøyde.
og vise opp det her sosiale beviset, altså vise opp så her funker det i det nye normala, og folk er nøyde og glade, og det funker. Så at i stedet for å prate om det gamle som ikke funker, legg over og fokusere på det her, og anvend just så kallet sosiale bevis, altså visa på kunder som
Nå interagerer dere med det nye normalt og viser hvordan nøyde de er. Samle inn data og vise og anpasse. Så man kan vise opp for alle kunder at dette fungerer veldig bra. Alle er supernøyde med at vi gjør dette digitalt. Så dere ikke må kjenne osikkerhet. Der tror jeg det er viktig nå, når restriksjoner begynner å slå seg, at man viser det nye normalt.
Så du mener at dette med sosial bevis er kanskje ekstra viktig?
Ja, når folk ikke riktig vet, er det ok å gjøre dette? Selvklart skal man ikke gå imot restriksjoner, men man får vise på at det fungerer å få hemmeleverans, det fungerer med dette, det fungerer med å holde utbildninger via webinars. Folk er supernøyde, folk har vant seg ved det. Man viser opp at det nye settet å konsumere, at det fungerer.
det faktisk er akseptabelt. Og det tror jeg er utrolig viktig for at vi nå skal få fart på ekonomin, og få fart på at flere engasjerer seg i denne nye typen av utdeling. Men da må vi gå fra å si at alt har endret til å si at det nye normalt er veldig bra, og det kan se til og med mye bedre ut.
Apropos ny normal, så skal vi arrangere et webinar på skifter fredag 15. mai med deg. Og til dere lyttere så kan dere finne informasjon om dette i show notes, hvordan du kan melde deg på. Men på dette webinaret Erik, hva skal du snakke om da?
I og med at det blir så utrolig viktig å gå gjennom sin kundresa, hva er det som påverker våre kunder når de går fra at de opplever at de kanskje er interessert i våre produkter, til de har kjøpt og til de har konsumert våre produkter, så må vi ha...
alle de her psykologiske innsiktene kring, hvordan kunder resonerer, agerer, og vi må bli bedre på å kartlegge kundereser, og forstå, hvordan skal vi påverke dem på det absolutt beste settet, i de ulike stegene. Så,
Seminariet kommer å handle om å lære dere psykologi, lære dere å analysere en kundresa, gjerne så konkrete verktyg som mulig om hvordan dere skal gjøre det her, hvordan dere skal rite opp den, just for å få inspirasjon om hvordan dere kan øke effekten av kommunikasjonen og marknadsføringen og påverkan under denne kundresa. Og det er det vi skal fokusere på.
Supert. Tusen takk til deg, Erik. Og da ses vi på webinaret 15. mai. Det gjør vi. Det skal bli superkult. Ha det fint. Detsamme. Teksting av Nicolai Winther
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.