Folk som fikser verden: Gjør alle hverdagsvalg til klimavalg

Kommuner kan ta i bruk elbiler, skoler kan bli enda flinkere til å sortere søfler, og bedrifter kan satse på flere teamsmøter framfor dagsreiser. Men hvor månner det mest? Hvilke tiltak bør vi sette inn for å minske klimafotavtrykket mest mulig? Hva er det vi skal gjøre? Det burde finnes en kalkulator for å regne ut det her. Og vet du hva? Det gjør det. Dette er podkasten Folk som fikser verden. Her snakker vi med dem som har startet bedrifter, som jobber for å gjøre det lettere for deg og meg å leve mer bærekraftig. Jeg heter Andi Lillaltern, og hun som gir denne podcasten faglig tyngde og troverdighet er selvstendig rådgiver innen bærekraft og sirkulær økonomi, Kirsti Sending. Hallo, tusen takk for det! I dag skal vi snakke med Silje Strøm Solberg i Døkki. De utvikler programvare og kalkulatorer som beregner hvor stort klimafotavtrykk vi har. Musikk Hei Silje! Hallo, hallo! Velkommen hit! Du Silje, vi skal begynne med å dra 8-9 år tilbake i tid til rundt 2013-2014. Da er du og mannen din, eller han var kjæresten min da, dere er studenter i Trondheim. Og sånn bortsett fra sånne nyforelsket ting, hva var dere spesielt opptatt av på denne tida? Nei, jeg tror jo at vi hadde en felles øyneåpner i hvor viktig bærekraft var for fremtiden. Så det var ikke sånne personlige... Han hadde nok en personlig reise i de her årene som arkitektstudent og industridesignstudent. Han brukte prosjektene våre til å utforske hvordan oss som individer kunne påvirke det faget som vi jobber innenfor i en mer bærekraftig retning. Hvor kom den interessen fra, tror du? Nei, jeg tror nok det kom definitivt fra at det var så voldsomt mye kommunikasjon rundt denne klimakrisen. Og så var det så tydelig at det var ingen som tok grepp. Og det begynte å stille oss virkelig spørsmål hvorfor. Hvorfor gjør ikke politikere mer for å klimaomstille samfunnet, når dette er vår tids største utfordring? Og hvorfor, hva kan jeg som individ gjøre? Det var jo definitivt en ting som kom opp. Og der viste det seg at det var vanskelig. Vanskelig å skjønne hva kan jeg gjøre i min hverdag som drar i den retningen, for da hadde jeg jo veldig lyst til. Så jeg tror... Jeg tror jeg også kjente på en sånn her type klimafrustrasjon, en sånn indre dissonans mellom at man liksom gjør en ting og har lyst til å gjøre noe annet da. Som jeg vet veldig, veldig, veldig mange andre må kjenne på. Men veldig mange går jo og kjenner på det, og så fortsetter de bare å kjenne på det fordi man ikke får gjort noe med det. Men dere bestemte dere jo for å faktisk gjøre noe for å få gjort noe med det. Ja, når jeg kom ut i arbeidslivet så møtte min kjæreste da, mann nå da, i sin første arbeidsplass. Matt Simonsen, som var co-founder i Medgrinder i Dukki. Og de begynte å utforske hvordan kan man påvirke sin egen arbeidsplass for å på en måte pushe de til å ta på seg prosjekter for kunder som også pusher industrien i en mer bærekraftig retning. Det handler om at oss som individer har lyst til å kunne påvirke positivt der oss er. Og det viste seg å være litt utfordrende, fordi bedriften hadde jo en strategi hvor oljekunder var veldig viktige, så de fikk en del motstander. Så i denne gemensamme følelsen av å ha motstand på jobb, og ikke vite hvordan du skal gjøre grep som individ, så... Så begynte også å stille spørsmål til hva kan gjøres? Og jeg tror langt som denne dosen med å ha med seg i bakgrunnen at ha med seg verktøy fra design thinking. Altså hvis du beveger deg på en måte djupt nok ned i materie og stiller spørsmål, så vil du etter hvert begynne å skjønne hvilke type mekanismer som bidrar til status quo. Altså hvorfor beveger seg ting til? Og det gjorde det også. Så det var vel en dose, vet Litt sånn ungt mot, og absolutt en holdning til det at det er et problem som alle andre problemer. Det må det gå an å løse. Og da bestemte dere for å starte et firma av dere tre sammen. Hva var tanken helt i starten? Nei, oss... Altså firma var kanskje litt lenger fram i tid, men oss lærte ganske tidlig at to tredjedeler av utslippen, av klimautslippen, de stammer fra oss som enkeltindivider. Altså de... De valgene vi gjør hver dag, altså reise til og fra jobb, hvilke mat vi kjøper, strømmen vi bruker, to tredjedeler. Når du har anerkjent dem, så begynte du å skjønne at verden består bare av individer i forskjellige grupperinger. Og da har jo også individet mulighet til å gjøre noe med dette. Så jeg startet med en nysgjerrighet for å forstå om individet har noen mulighet til å påvirke. Og så lærte jeg ganske tidlig at det for første gang var... forskning som muliggjør å kvantifisere, altså beregne, hva det vil si å sykle til jobb i stand for å kjøre bil for et individ. Dette var jo da i 2014 på våren. Med den bakgrunnen, med denne banebrytende forskningen på NTNU, på klimadataet, Så satt oss i gang en test med dette start-up-weekend-prosjektet som finnes på denne coworkingplassen her i Trondheim, som heter DIGGS. Og da dannet vi et konsept. Basert på det lagde vi en prototype som vi fikk testet ut i litt større skala i Trondheim i august 2014. I løpet av den tiden var det så stor respons for at dette er det behov for. Det er behov for å se eget klimafotodrykk. Det er behov for å forstå hva, hvem er som individ å gjøre. Og så fant det seg ut at folk flest som har lyst til å gjøre noe med det, de har også behov for hjelp til å påvirke de rundt seg. Sånn at det blir en positiv påvirkning, ikke en pekefinger. Så jeg tror da var vel, dette var en lørdag i august, og mandagen etterpå gikk oss til advokatefakt på en måte stiftet. For da var det nok innsikt til å kunne si at dette går an å satse på. Her er det et eller annet. Og da var prototypen gikk ut på en litt enkel versjon av den kalkulatoren dere også har nå, på hvor enkeltpersoner kan beregne sitt klimafotavtrykk. Da var det en ganske enkel klikkbar prototype, en digital flate, hvor du da kunne se hvilke tiltak som månede, og hvor mye du kunne spare av CO2. Så det var jo en kjempeenkel første start. Ja, men populær. Ja, det var det som var så interessant. Kirsti, de her fotoavtrykkene som vi snakker om, de er jo ganske heftige, de som vi setter her i Norge. Og føtteren som vi setter dem i, de æser ut år for år. Ja, altså verdens overforbruksdag, eller så er det Earth Overshoot Day, som det heter på originalspråket. Det ble jo markert første gangen i 1970, så vi har jo målinger på dette i over 50 år. Og det er en dag som symboliserer når jordas befolkning har brukt opp naturressursene for det året. Og så ser vi at denne dagen havner stadig tidligere på året, fordi vi ikke klarer å redusere forbruket vårt selv, men vi vet at vi må. Og overforbruksdagen i Norge i år, den er 12. april. Oi, det var fort! Det var fort, og i verden er den 29. juli. For der var den jo ikke i fjor. Nei, den har flyttet seg. Hvis all snart åtte millioner mennesker i verden hadde levd som vi gjør i Norge, så ville vi jo trengt nesten tre og en halv jordkode. Vi har bare en brugkode. Vi har bare en klode. Men det var sant da, det er sant nå. Men altså, Silje, sånne målinger og fakta som det her, er det noe av det som har vært motivasjonen bak døkket? Er det liksom adferd som er litt av... problemet? Det er et ledende spørsmål. Jeg hører det. Så skal jeg prøve å svare på det på en litt større måte, kanskje. Nei, jeg ønsker egentlig å dra spørsmålet ditt opp på det vi må prate om. Det handler jo om at hvis vi skal få ned utslippen våre globalt, så må vi jo måle de tingene. Og per dags dato så er jo De fleste finnes det da utslippsbaserte målinger, og det er jo sånn som land har satt seg mål om, eller ganske mange land har satt seg mål om, og som det er ganske mye fokus på. Men så er det sånn at utslipp som da er knytt til forbruk, de blir ikke nødvendigvis synlige på de her regnskapene. Så utslippsbasert regnskap, det er jo der du slipper ut innsatser, innenfor en fysisk granse som for eksempel Norge eller en bedrift. Men hvis du for eksempel importerer ting fra utlandet som er produsert i en annen plass, så vil jo ikke dette være synlig på det regnskapet. Så det som påtager hvor en stor elefant i klimarommet, hvis det går an å si det, eller kanskje en blindflakk, er jo det at det også er nødt til å prate om forbruksbaserte klimaregnskap i tillegg. for å faktisk kunne se hvordan det samlede utslippet i hele verden går ned. Og da begynner du å kunne vise til hvordan du har sammenhenger mellom produksjon og forbruk som ikke har vært synlige i den måten vi har sett klimamål på og beregnet å rapportere på i dag. Men du spurte litt om det var motivasjonen vår. Ja, jeg vil påstå det. Fordi at i dag så pøses det jo ut, eller hvordan skal jeg si det, de siste årene så har det jo begynt å komme en økning i bevilgninger til tiltak som skal få en utslipp. Men når to tredjedeler av utslippen i verden er knyttet forbruk, og det er minimale investeringer i hvordan man skal redusere dette, så er det jo et spørsmål om å si hele tatt legge, altså egge vårt i riktig korg, vil jeg poste. Så ja, det er en motivasjon for oss å kunne synliggjøre dette, og så ser vi også at klima... Basert forbruk gir oss en unik mulighet til å samarbeide om og når klimamål. For i utslippsbasert regnskap så har ikke individet en synlighet, det har ikke et ansvar for den adferden eller på en måte det forbruket oss har, mens i forbruksbasert klimaregnskap så er det en så mye tydeligere. Og engasjement og samarbeid er helt essensielle stikker for at det skal kunne nå klimamålet. For nå er det sånn at hvis... en kjole som jeg har lyst til å kjøpe på nett produseres i Bangladesh så er liksom utslippene og klimafotavtrykket til den kjolen blir i Bangladesh, er det ikke litt sånn? Ja, det er på Bangladesh sitt klimaregnskap. Og så når jeg da får den kjolen og eier den og forbruker den på et vis da det blir jo en del av mitt forbruk Så viser det ikke deg når regnskap? Nei. Så det er jo det som er det utfordrende her, og som det begynner nå å bli en veldig stor forståelse for. Skandinavia går foran med å etablere nå mer eller mindre et forbruksbasert klimaregnskap for land. Hvordan gjør man det da? Sverige er jo de som går foran med Hvordan de gjør det? Ja, eller hvordan kan man da liksom få puttet det på mitt klimafotoavtrykk da? Det at jeg faktisk har kjøpt den kjolen som er produsert i Bangladesh og transportert hit? Nei, det er jo en utfordring, så det har jo også gjort til meg. Jeg har også laget et verktøy hvor du har muligheten til å gå inn og se ditt klimafotoavtrykk i et sånt felles landsterkende fotoavtrykskart. Og så leverer vi også til eneste at for eksempel du kan se klimafototrykket ditt i bank, eller hos energiselskapet ditt, slik at du får den informasjonen i de situasjoner hvor du faktisk kan gjøre noe. noe med det. Og så gir også muligheten til at bedrifter kan hjelpe deg med å finne gode, grønne løsninger for å redusere fototrykket ditt. For det er veldig viktig å få fram at skal vi redusere utslippene våre, så må det til strukturelle endringer. Det må det. Politikerne er nødt til å legge et rette for at det blir enklere å reparere, for eksempel, eller at det er mer lønnsomt å ta til offentlig transport. De klimavandlige tiltakene må være default, som det heter på godt norsk, altså normalen. Samtidig som vi også er nødt til som individer å ta grep for å få til dette her. Men hvis vi går litt tilbake igjen, så startet dere jo med gamification, hva heter det for noe? Spillmekanisme? Spillmekanisme, ja. Overfor skoler og sånn, for å skape engasjement omkring det her. Hvordan funket det? Vi startet med det, og så hvordan vi kunne skape størst adferdshandling for oss barn. Skal du få til å dulte en industri og dulte politikere til å skjønne at forbrukere ønsker endring, så må du også få en større masse til å ønske det. Så for vår del var det veldig viktig å øke bevisstheten til folk flest. Ikke bare prate til de som allerede tar grep i eget liv, Men å da offne opp og synliggjøre at du som en verdig nordmann har ganske mange ting du kan gjøre som er lavterskel og enkle å få til, og som på en måte gir et signal til bedriften eller til politikeren at nå er det på tide at dere begynner å gjøre litt mer for oss. Så startet jeg med å bygge en storstil konkurranseverktøy, slik at bedrifter eller skoleklasser kan konkurrere om å være det mest bærekraftige klassen eller teamet i en to-tre ukers periode. Og det har vist seg å være ekstremt engasjerende. Og det virkelig liksom... Altså den tilbakemeldingen vi får fra de som deltar er jo at dette her er ekstremt meningsfullt å få lov til å gjøre dette sammen med kollegaer eller med elever. Nå har vi akkurat avsluttet noe som heter Klimakonkurransen 2022, der masse forskjellige bedrifter har samarbeidet, eller konkurrert om å være det mest bærekraftige bedriften, og nå var det Unilever, så vidt jeg forstod, og så Mills. som hadde konkurrert fordi de er i samme bransje, og da hadde den ene syklet fra det ene sitt hovedkontor over til den andre, levert sine mest bærekraftige produkter, og så hadde de andre syklet over dagen etterpå, liksom «Her er våre», sånn at de begynner å konkurrere om å være grønn. Og dit mås, og så må på en måte komme dit at dette handler om muligheter, og at det blir en positiv omstilling. Ja. Når du snakker om de tingene her, og det engasjementet, og det her trigger jo konkurranseinstinktet hos oss, ikke sant? Og så klarer jeg liksom ikke å la være å se at de her bedriftslederne som sykler over og leverer de bærekraftige produktene sine, de fær hjem og så bestiller de seg en ny bil på nettet og kjøper seg en ny telefon, og så bestiller man seg den ferien og det huset i Italia i tillegg. At det er litt det der at... I hvert fall sånn som jeg opplever Norge og folk rundt oss, så er vi fremdeles ganske godt sunke ned i denne forbruksmyra. Absolutt. Hvordan går det med motivasjonen for å fortsette å få oss til å snu? Nei, den var supert. Det er jo en enorm økning i antall folk som faktisk ønsker å leve mer bærekraftig. Nå under koronapandemien så fikk vi en fersk undersøkelse fra Europa som viser at hele 72 prosent av folk ønsker å leve mer bærekraftig. Og da begynner du virkelig å prate om at dette her er en stor kundemasse. Da er det for bedriftslederne å begynne å skjønne at bærekraft er sånn nice, fint å ha på siden. Det her må inn i forretningsstrategien vår. Dette her er måten vi er nødt til å jobbe med våre produktutviklinger og våre tjenestutviklinger fremover, hvis det skal være relevant. Så dette her er jo en overlevelse fremover, men nå begynner det å bli noe som kanskje er mer bevisst. Alle begynner å bli mer medvisne, og så har du jo det neste poenget, det handler jo om å rapportere. Altså at når ting begynner å bli stilt krav til, der begynner det å bli mer av. Så der ser den jo gjøre at du akselererer fokuset på hvordan du skal ha tiltak og ting som kan gjøres. Og så vil det jo være, som du sier, alltid et paradoks i at du gjør noen ting, og så gjør du noe annet. Og det handler om at oss mennesker er på forskjellige stadier i livene våre, der oss har forskjellige typer kunnskap og forskjellig motivasjon til å gjøre noe med det. Og det er jo en av de tingene som oss ønsker å få til en litt mer strukturell andring på. Og det er jo det at vi kan synliggjøre den klimafototrykket og hjelpe det med den adferdsandringen. For eksempel i nettbanken din. Eller når du skal ut og fly, altså gjennom bookingsselskapet eller flyselskapet, at du synliggjør hvor mye fotavtrykk du får ved å gjøre denne handlingen. Så bevisstgjøring i alle de leddene hvor du skal ta et valg, det er kjempeviktig for at du skal få en storstilt adferdshandling. Så det Ducky tilbyr, det er både konkrete spillopplevelser og konkurranseverktøy for å gjennomføre sånne konkurranser som du snakket om, og også programvare som kan integreres i andre digitale løsninger. Stemmer det at det er to forskjellige deler av virksomheten? Ja, vi har tre produkter som er ganske godt sammensidd. Det ene er jo det der med engasjement. som vi prater om, som er klimakonkurransen som skal være hvert i hvert. Og så har du den integreringen av klimadataen, altså oss tilgjengeliggjør de kalkuleringene våre, som er mer eller mindre de beste som finnes på markedet per dagstato, sammen med vår kunnskap om matferdshandling. Så hjelper driften sy inn den informasjonen på en sånn måte at du ser, du hjelper sluttkunden da, og gjør andre valg, Og så har vi et verktøy for å sy sammen dette til en dugnad. Og det er et automatisert klimaregnskap for fotodrykk. Og det er visualisert som et kart. Og dette er et verktøy for miljørådgivere og ansvarlige på bærekraft og klima i kommunene. Og her gir da dataintegreringen fra for eksempel Fjordkraft, som er en av dem som donerer data nå, eller Sparebank N, dømmers data kommer da til hjelp, slik at de kan hjelpe klimarådgiveren å få bære forståelse for hvordan. Lev innbyggeren i Trondheim kommune, eller i Oslo, eller i en hvilken som helst kommune. Og Det som har vært utfordringen frem til i dag, har vært at det er kjempevanskelig å sette sammen en sånn fototryksregnskap. Så oss har gjort det offentlig tilgjengelig gratis på et godt nok nivå. Og så er det da en sånn betalingsnivå for å gi kommunen mulighet til å simulere hvilken fototryksreduksjon kjennen får til hvis du gjør tiltak om å oppgradere en gang- og sykkelvei eller at du setter inn andre typer busser for eksempel med elmotor. Altså Altså sånn er det scenariebygging. Ja, så da kan på et vis kommunene finne ut hvor er det vi, hvor er det største delen av vårt klimafotavtrykk kommer fra, og hva må vi gjøre for å redusere det? Det er å hjelpe våre innbyggere å redusere det. Ja, nettopp. Og der vil jeg bare presisere også at vi har ganske kort tid på å få til en omstilling for å redusere nok utslipp. til å få katastrofale følger. Så jeg merker jo at vår motivasjon, Kjersti, når du spør hva det er, så er jo det faktisk at vi har det litt travelt. Ikke bare litt, 20-30 kommer stadig nærmere. Det gjør jo det. Så jeg kjenner at for at det skal få til det, så må alle bedrifter bidra, individer og kommunepolitikere. Og det må måles. Det jeg også gjør, for at det skal få til den andringen. Og det tilbyr oss med våre produkter. Dere har jo holdt på lenger enn det er igjen til 2030, egentlig. Ja, faktisk. Men du, Silje, du snakker om at dere har et gratis verktøy som vi som enkeltpersoner kan bruke for å gjøre en grov beregning av våres fotavtrykk. Og jeg og Kirsti satt og fiklet litt med dette før du kom. og la inn, og jeg var jo overbevist med min dieselbil og mitt store hus og mine masse mange bilturer og flyreise til Europa i løpet av det siste halvåret og hva mer er det da jeg holder på med? Har det varmer i huset? Det er jo helt sånn, så jeg tenkte hun kommer ut og bruker en tredjedel så mye som meg bare. Gjorde du ikke det, vet du? Nei, for når vi da la inn så hadde jo hun høyere klimafotavtrykket med. For du, Kirsti, du var jo også... Jeg prøvde jo begge to å legge inn sånn realistisk at vi ikke skulle prøve å skryte på oss noen ting. Nei, ikke vet du. Men hva i all verden kan være grunnen til at Kirsti fikk høyere klimafotavtrykket med? Riktig nok ikke så veldig mye. Det var sånn type... 8000 tre på meg og 9000 et på deg. Ja, men det er jo undersnittet det. Vi er undersnittet, ja. Sykkel og elsykkel, begge to. Ja, ja. Nei, men det har veldig mye å si. At du kan for eksempel fordele de utslippen som ligger på strøm og hus og bil på flere personer. Ja, for vi er fire og Kirsti er en i husholdningen vår. Så en sånn her tommelfingerregel, så er det det som på en måte er utslippsgivende. Så det er forklaringen da? Men så kan man jo si det sånn at mye av de her talene er jo da gjennomsnittsnormene. Så de integreringen oss tilbyr, og det her fototrykskartet som jeg pratet om, den går inn i den offentlig tilgjengelige dataen som finnes i dag, og så bygger den en estimering som er mye mer knytt opp til ditt fototrykk. Så da gir det oss et mye... mer relevant bilde av hvor du står an. Hvis jeg har lyst til å finne ut av det her mer nøyaktig enn det jeg følte jeg fikk nå, hva kan jeg gjøre da? Da kan du blant annet ta i bruk Sparbank N sin nettbank. De har integrert klimafototrykk i sin løsning, og da tar du utgangspunkt i i transaksjonene du har gjort i løpet av en måned. Og så kan vi, utifra det du har brukt penger på, gi en veldig detaljert forståelse for hvordan fototrykket ditt var forrige måned. Så kan du følge meg på utviklingen og få tips til hvordan du kan redusere det. Ja, hva slags tips kunne jeg ha fått da? Når det kommer til forbruk så handler det jo gjenne om de gode gamle tipsene som for eksempel å kjøpe kvalitet. fremfor kvantitet. Ja, men kan nettbanken si liksom, å nå ble det kjøpt tre litt sånne slafsade genser på en som hører ut, så det skal du ikke ha gjort. Nei, det er veldig dårlig klimakommunikasjon, skal jeg si det. Det er ikke det du får lyst til det. Nei, men den vil kunne gi etter en forståelse for hvor er det du har størst utslipp, og så gi det mer eller mindre relevante tips til hvordan du kan redusere de kategoriene. Ja. så det er på en måte det nivået som det er på i dag, men for at det skal på en måte fått en mye større, storstilt endring, så det må det til at for eksempel banken kan gi deg tips om hvor finner du de mer bærekraftige produktene, og liksom peke i retning og gi deg tips til denne. Hmm. Fremtiden. Ja, det kanskje, ja, virkelig. Forhåpentligvis kommer den ganske snart. Ja, vi har jo som sagt litt dårlig tid. Ja, det blir på tide. Men du, kommuner, bedrifter bruker verktøyene deres for å finne ut hvor de har størst utslipp, og hvor de da bør sette inn tiltak for at det skal måne mest utslipp. Hva konkret har kommet ut av dette? Har du noen eksempler, noen historier om hva som har kommet ut av dette? Det som kanskje er noe av det beste er jo at man begynner å se at bedrifter i de ulike kommunene, altså regionene, begynner å samarbeide mer spesifikt med kommunene, både om hvordan de kan kommunisere denne historien om dugnad til innbyggere, men Så der ser vi oss blant annet i Stavangerregionen. Viken tok nå akkurat grep og vil tilby gratis til alle kommuner i viken fylke at de kan delta på Earth Day-konkurransen som vi skal ha sammen med Earth Day-organisasjonen nå i april. Så det er en bynne å se at de får mye mer sånn backup til å sette i gang med tiltak hvor du involverer innbyggeren mye mer aktivt da enn de har gjort tidligere så jeg tror kanskje det er på engelsk sier det empower jeg vet ikke om det finnes et godt norsk ord for det men det er liksom her å støtte og gi folk trygghet til at de skal kjenne sette i gang med tiltak som betyr noe da ja Nå begynte jeg å tenke på hva slags ord man kunne si på norsk. Jeg har ikke funnet noe godt nå etter åtte år. Det kan vi jo oppfordre dem som hører på podcasten. Oppover ryggmarksrefleks. Det tenker jeg litt det samme. Men det er tullet jo. Vi kan jo oppfordre lytterne i podcasten til å sende oss gode tips på hva er et godt norsk ord for empower. Jeg tror jeg kan legge til at noe av det som en ser ut, er litt suksesshistorie nå, er jo denne private og offentlige samarbeidet som oppstår i kjølevattene av de her verktøyene våre. Ved at for eksempel energikonsumt leverandør som fjordkraft, da donerer sine data til sånn at kommunen kan få større forståelse for hvordan de kan jobbe med energieffektivisering for sine innbyggere, så begynner du liksom å forstå at oss virkelig bør og kan og har muligheten til å samarbeide mye tetere. Så det å bygge de her lokale samarbeidskoalisjonene, det er kanskje det som er det viktigste av det verktøyet, tenker jeg. Men du Kirsti, vi har jo snakket om det her, og Silje nevnte jo at det var over 70 prosent som har lyst til å redusere klimagassutslippene sine og leve mer bærekraftig. Men så er det jo fremdeles vanskelig å vite hvordan vi skal gjøre det. Og hypotesen til dere var jo at folk vil redusere klimagassutslippene, men vet ikke hvordan man skal gjøre det. Men nå kommer det jo hjelp i en ny rapport. Ja. Det er så mye rapporter, men det var en veldig morsom en som kom her om dagen. En forskningsbasert rapport fra C40 Cities, som jo er en sammenslutning i en klimaorganisasjon som samler 97 av verdens største byer. De lagde en rapport som sier at det er livsstilsforandringer som trengs hvis vi skal redde klima. Det holder ikke med politiske beslutninger. Det vil si akkurat det døkkes i også. Og så foreslår de seks konkrete livsstilsforandringer. Den første. Spis mer vegetarisk med så lite svinn som mulig. Det er gjennomførbart. Kjøp ikke mer enn tre nye klesplagg per år. Interessant. Det er nesten litt lite. Før jeg da, men da føler jeg at det ikke handler så mye. Da er treet litt lite. Det er veldig spennende. Kjøp tre favorittplagg da. Det er sant. Ordentlig, ja. Ja. Behold elektronikk i minst 7 år. Da må vi jo få hjelp så det skal være mulig å reparere litt. Det må være enkelt å reparere. Den fjerde er fly ikke mer enn en kort flyreise hvert tredje år og en lang flyreise hvert åttende år. Så det er ingen som har sagt at dette skal være enkelt? Nei. Det kan bli veldig enkelt i forhold. Ikke ei et motorkjøretøy hvis du ikke har bruk for det. Hvis du har bruk for det, behold det så lenge som mulig. Ja, det her er kjempegode tommerfingeregler. Den siste er, og da er vi kanskje over på det du snakket om i stedet også. Gjør minst ett miljøsmart valg for å påvirke systemet. For eksempel å velge miljøvennlig fond for å spare pengene din, eller velg en grønn strømleverandør. Men ut fra denne oversikten her, eller tommerfingereglene, for du har jo jobbet lenge og har jo en del data, vil jeg tro. Hvor langt unna er vi i Norge for å få til det her, tenker du? Det er litt vanskelig å si overordnet på det, men jeg kan jo gi litt tall for å gi en størrelsesorden. I dag er gjennomsnittet nordmanns fotattrykk ca. 12-12,5 tonn CO2. Og Og der må ned på cirka 3 tonn CO2 i 2030 for at det skal på en måte holde klimamålet på 1,5 grader da. Og det kan en jo begynne å spørre seg om vi har sjans. Men, igjen, den veit med omstilling er jo at det går trekt i starten, og så kan den se på de fleste som jobber med teknologi og utvikling, at den har en eksponensiell utvikling etter kort. Så hvis vi får på til et godt grunnlag i starten, så kan den omstillingen gå kjapt. bare enn en kan klare å forestille seg i dag. Når du drar fra det der, Kirstin, så får jeg også litt lyst til å prate litt om at dette kanskje ikke er så vanskelig som det høres ut som. Fordi det vi ser er at det er ganske mange lavt hengende frukter, altså av ting som kan gjøres i hverdagen, som alle samlet sett har veldig mye å si for å få redusert utslipp kjapt. Og et eksempel er jo fra de her klimakonkurransene våre. Altså, oss ser de tiltakene som for eksempel beste laget i en klimakonkurranse gjør. Så hvis du sammenligner det om hele Norge skulle gjort de samme tiltakene hele året, så hadde de da kunnet spart, eller redusert sine klimafotografier med 30%. Og det er liksom sykle til jobben i stedet for å kjøre bil, eller spise vegetarmåltid en til to ganger hver kvart. Altså å endre seg fra det du har som standard til å da bevege seg og gjøre de tiltakene som du nå nevner ofte er. Så samlet sett, og det er jo det som ligger dugende, samlet sett, så kan oss sammen få dette. Men det som jeg synes er så interessant med det som du sier nå, det er jo at vi hører jo så ofte, hvis jeg diskuterer med venner og sånn, det er jo ingen vits at jeg skal spise et vegetarisk måltid i uka når Kina driver å pushe ut kull. Det månner jo ingenting. Det er jo sånn at man er litt deterministisk. på det der, men det du sier nå er jo egentlig akkurat motsatte, at det er de der enkle tingene som faktisk, hvis alle gjør det kan utgjøre en stor forskjell Ja, det gjør det, at det har så mye større ja, altså mer å si enn oss faktisk har å tegne over oss Fordi at denne historien har ikke vært kommunisert. Og det trenger vi også å gjøre fremover. Fordi alle verdens innbyggere kan gjøre ting hver dag som er litt mer klimasvart. Eller hoppe over de mindre klimasvarte valgene. Og så hjelper Kina til å hoppe over. Men vi må jo begynne med oss selv. Og det er jo også litt interessant at oss som er et av de mest forbruks... De som har mest forbruk i verden, oss kan gå foran og vise at dette er den nye trenden. Vi skal leve bærekraftig. Vi må vise at det går an. Alle vil jo egentlig ha det sånn som oss. Men Silje, hvor er dere om tre år? Ja, nå er vi på en utrolig spennende reise. Nå har vi brukt åtte år på å komme dit oss her i dag med en produktportefølje som gjør at vi kan akselerere kjappere. Så nå får vi inn nye eier, spennende bra eier på eiersiden, som også investerer for bærekraftig formål. Og da har vi mulighet til å bevege oss litt kjappere utover. Om tre år er det nok å se i alle de europeiske landene. Nå startet vi med Sverige allerede og har etablert kontor i Stockholm. Fordi det er landet som går foran forbruksbasert klimautslipp. Så ble det litt interessant å se hvilke andre markeder vi bør inn i. Men det er jo ganske mye... Og ta av i Asia, som er en økonomi som er i en enorm vekst, så det er viktig å påvirke. At de da, som jeg pratet om tidligere, hopper over og går mot de mer bærekraftige løsningene en gang. Så ja, om tre år så tror jeg nok at, eller håper og har en visjon om at klimadata er noe du og jeg er helt vant til å se i alle flater som oss... og oppholde seg i det, som digitalt. Wow! For nå er dere 29 ansatte, og om tre år skal dere være at skille i flere. Ja, bare i år er planen å doble. Så da får vi se hvordan det går smertefritt, eller om det blir litt nirking i knær og kontorer. Helt til slutt, Silje, hva er ditt bærekraftige hverdagstips til oss og dem som hører på denne podcasten? Ja, det synes jeg var en kjempegod utfordring. Nå har jeg allerede pratet om alle de mer konkrete tingene du kan gjøre for ditt eget fotodrykk. Der kjenner jeg at jeg har litt lyst til å dra opp. Det handler om engasjement. For hvis vi tar dette bakteppet med at hele verden egentlig bare består av individer, og dette er jo oppriktig noe jeg begynte å skjønne litt mer av for ikke så veldig lenge siden, at all politikk, for eksempel, blir jo utformet av individer som engasjerer seg, eller endring i en bedrift er jo også individer som gjør en jobb som engasjerer seg. Så det å... Tørje å på en måte kjenne etter hva det er jeg kan gjøre, og hva det egentlig betyr noe for meg. Det tror jeg er noe av det viktigste vi kan gjøre hver dag. Og jeg merker i hvert fall det for min egen del. Jeg føler meg jo så heldig å få lov til å jobbe med det her, selv om det er kjempeutfordrende. Så det er jo det meningsfullt. Så det å liksom tørje å engasjere seg og kjenne på meningsfulle oppgaver i hverdagen, er kanskje den viktigste livsvalutaen. enn kan ha. Så jeg håper at folk kanskje kan ta det litt med seg videre og tenke litt mer på det. Hva betyr noe for det? Hvor bør jeg engasjere meg? Hvor er min glød? Ja, det trenger oss. Tusen takk for besøket, Silje Strøm Solberg fra Døkker. Rondi Lillaltern og Kirtis Vending sier takk for i dag. Tusen takk for i dag. Dette er podkasten Folk som fikser verden. Takk for at du hører på, og tips gjerne en venn om oss. Folk som fikser verden er laget av historiebruket for Skifter. Vi har fått støtte fra Fritord, og redaktør er Per Ivar Nikolaisen. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.