Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag skal vi snakke om beslutninger. Vi tar to millioner valg i løpet av livet. Tar du de rette valgene? Med oss har vi psykolog Jan Ole Hesselberg, som blant annet har skrevet boken «Bedre beslutninger». Velkommen, Jan Ole. Takk for det.
Vil du si at du er bedre på å ta beslutninger enn den jevne nordmannen? Det spørsmålet har jeg fått før, og det må man jo nesten få når man har skrevet den boken. Jeg vil si...
vil svare ja på det spørsmålet. Men det betyr ikke at jeg ikke har stort forbedringspotensial, og at jeg ikke går i de fellene som alle andre går i også. Du tar de rette beslutningene. Nei, langt derifra. For det er en forskjell mellom en god beslutning og den rette beslutningen. Ja.
Hva er forskjellen på det? Nei, altså en beslutning kan være god, eller en prosess, en beslutningsprosess kan være god uten at det nødvendigvis leder til et godt resultat. Og det er
er noe som mange ikke tenker nok på, tror jeg. Vi dømmer veldig ofte beslutningskvaliteten, altså kvaliteten på selve beslutningsprosessen, ut fra resultatet. Det høres logisk ut, men resultatet er bare en del av
det det er å ta en god beslutning. Så du kan si at Messi skal ta en straffe, og så bomber han, men det kan likevel være en god beslutning å la han ta den straffen. Ja, ikke sant? Ja, det er et veldig godt eksempel. Har du brukt det eksempelet før? Ja, jeg har brukt det eksempelet før, og så brukt et annet eksempel. Du kan dra til Vegas og ende opp med å vinne veldig mye penger på roulette, men det betyr ikke at det er en god beslutning å satse hus og
hus og bil på rødt på rulletten da. Altså jeg har faktisk vært i Vegas og vant 300 dollar på rullett. Jeg var veldig fornøyd med det etter en kveld. Og da tenkte jeg at jeg faktisk var god på beslutninger. For jeg tenkte sånn, jeg tar anverd rød og svart på rulletten hele tiden.
Men det er jo ikke god beslutning, for det kan jo bli grønn. Det kan bli grønn. Det er en grunn til at de klarer å finansiere de hotellene der. Men det er jo en sånn typisk felle å gå i, at man tror man vet hva som fører til en beslutning er riktig. Det er jo veldig lett å...
i ettertid av en beslutning, altså enten om det er etterlegalt, men forstå beslutningen sånn, ja, det skjedde på grunn av dette. Sånne sannheter som egentlig ikke er nødvendigvis fakt da. Er det en, er det riktig?
Ja, altså når det skjer oss noe i livene våre, og vi ser på tilbake, reflekterer over en beslutning vi har gjort, og sitter med resultatet klart, så forsøker vi veldig ofte å nøste i sammenhengene. Hvorfor ble det sånn som det ble?
Kanskje har du investert i en aksje som viser seg å gå ganske bra, og så tenker du tilbake, ja, nei, jeg så jo at den hadde beveget seg på denne måten rett før, og så et mønster, og så tenker du kanskje at det var det som gjorde at det måtte bli sånn, og at du tok en god beslutning på grunn av din analyse. Det vi glemmer, det er at det er et hav av ting som påvirker beslutningene våre,
både vurderingene våre i beslutningsøyeblikket, det er en ting, men også er det et hav av mulige påvirkningskrefter etterpå, etter at vi har tatt beslutningen, som kan påvirke utfallet av beslutningen, som vi har null kontroll over. Og de glemmer vi å ta med i beregningen. Vi klarer ikke å tenke
parallelle løp. Vi klarer ikke å se for oss at det hendelsesforløpet kunne ha endt opp på en annen måte, og at tilfellighetene som er i spill, de glemmer vi å ta hensyn til. Var det et eksempel på det? Nei, for eksempel da...
La oss ta Steve Jobs. Ledelitteraturen er full av dette her, ikke sant? Vi leser om hva var det Steve Jobs gjorde? Genial mann, ikke sant? Så får vi lese at når du leser Walter Isaacsons bok om han, så får du veldig godt fram hvor utrolig detaljeorientert han er. Han blander seg inn i alt mulig rart, og har sterke meninger om...
om alt fra designet utenpå produktene til til og med inni produktene, blander han seg inni. Da har det blitt trukket frem som en kvalitet ved Steve Jobs, som kanskje man bør emulere andre ledere bør se til av hver detaljeorientert.
Det vi glemmer da, det er at vi har ikke oversikt over universet av ledere. Det kan være at det å være detaljeorientert faktisk er negativt, og at Steve Jobs kunne fungert enda bedre som leder hvis han hadde gitt fra seg litt mer kontroll. For vi vet ikke om alle de feilede lederne der ute, som kanskje også var detaljeorienterte,
Og det er en normal feilslutning. Kan jeg legge til en ting der? Detaljerorientert er jo en egenskap ved SibJobs, men det er jo ikke den egenskapen. Han har jo mange egenskaper, som kan balansere ut den negative effekten av detaljerorientert.
La oss si da, hvis du er detaljorientert, men du er superdyktig på en eller annen ting, så er detaljorientering, kan det være en positiv, altså en retningslinje for hva som er bra kvalitet. Jeg har lest mange bøker, og det har mange andre også gjort, og jeg har snakket med mange smarte folk i denne podcasten her, og det som går igjen er jo at man har en...
eller at man setter beslutningen sin inn i en kontekst, kanskje gjerne i en rammeverk,
Og det som skiller de gode fra de mindre gode i mine øyne, er at de har evne å se prinsippene bak. Det å forstå driverne, og faktisk forstå driverne. Fordi noen baserer seg på rammeverk, og så forstår de egentlig ikke driverne. Og så tenker de at rammeverket er like fakta. Men det er noen grunnleggende drivere bak rammeverket.
Som man må forstå. Og det er ikke så mange som, det er ikke alltid alle gjør det. Nei.
Men ikke sant, nå er jo du også inne på, du lager deg en teori om hvordan disse driverne henger sammen og påvirker hverandre. Ja, det er ikke fellet. Jeg sier ikke at det er en felle, men jeg synes det er to ting som er fint med det resonemanget. For det første så peker du på interaksjoner, ikke sant? Du kan ha egenskapen detaljorientert, men den kan være negativ hvis du kombinerer den med noen egenskaper, eller den kan være ekstra positiv hvis du kombinerer den med andre egenskaper. Så
Så det blir komplekst med en gang. Dere hadde Inga Strumke på podcasten her, og hun beskriver også det, ikke sant, hvordan de maskinlæringsmodellene, de sliter med en gang. Det blir veldig mange interaksjoner, og det blir veldig kompliserte forhold. Det samme gjør vi når vi skal forsøke å se sammenhenger i dag.
Og det andre er jo at du med det resonemanget lager deg en egen teori om hvordan ting henger sammen. Den er kanskje litt mer kompleks enn de fleste andre, men samtidig så er den, den er liksom, den er dømt til å ikke klare å fange opp kompleksiteten uansett. Mm.
Det er så mye som påvirker deg, og jeg synes Steve Jobs er et kjempegodt eksempel på det, fordi hans karriere kunne ha sluttet etter at han fikk fyken fra Apple første gang. Det var en god del tilfelligheter i spillet der, det var ingenting som stod ikke i stjernen at han måtte komme tilbake og gjøre det han gjorde,
Så hans karriere kunne ha endt der, og litt tilfeldig etter at han fikk moment igjen og endte opp med å komme tilbake.
Og da hadde ikke vi lest bøker om Steve Jobs, da hadde vi kanskje lest at han var en litt sånn kantete sjef som ble skvist ut av Apple, og at vi ikke måtte gjøre sånn som han gjorde. Men han skapte jo Pixar da, i mellomtiden. Han gjorde det, men det var litt tilfellig at han kom dit også. Det er tilfellig når man skaper to store ting.
Han skapte Next også. Ja, som egentlig var grunnlaget for Pixar. Det er altså den datakraften i Next, men er det da tilfeldig? Det er ikke bare tilfeldig, men det er tilfeldigheter i spill også, som han ikke har kontroll over. Så han kunne ha blitt syk tidligere. Det kunne være at han hadde blitt utsatt for noen oppkjøp som han ikke har helt kontroll over, ikke sant?
Så poenget er bare at ingen enkeltmennesker har full kontroll på sin skjebne.
ikke engang Steve Jobs da. Selv om det sånn i retrospekt så ser det jo nesten sånn ut at det var forutbestemt at det måtte bli sånn som det ble. Men det er riktig. Og det poenget ditt er kanskje at ting er mer komplekse enn man selv tenker. Og selv når man lager en kompleksteori så er det enda mer komplekse enn det. Men samtidig, vi må jo vi må jo
ta en beslutning, ikke sant? Og vi er jo mennesker, så vi må jo gjøre det såpass enkelt at vi klarer å ta en beslutning, så forenkling er jo noe som nødvendigvis må skje. Absolutt. Og da er det jo snakk om å ha en forenkling som anerkjenner at det er komplekst og at det ikke er riktig, men samtidig tar inn over seg noe kompleksitet da. Ja, det er den store kunsten å finne den balansen.
Nå snakker vi om lederskap, men la oss si at du skal lage en playbook for din egen lederstil.
da er det en dårlig strategi å tenke at du skal plukke ut bare noen sånne få elementer fra ledelseslitteraturen der du leser om alle de som har klart det bra. Fordi det aldri vil danne et spesielt godt bilde. Og så bør du legge inn usikkerhet i det. Uansett hvilke beslutninger du skal ta, så må du på en måte være god på å tolerere
Du vet du kan ikke garantere for noe utfall. Og det viser også forskningen at de beste, de som er best på å gjøre vurderinger og prediksjoner, det er de som tåler usikkerhet. De som er bastante og selvsikre i sine vurderinger, det er de som bomber oftest. Ja, men de får ofte en fart.
De kan få fart og de kan få med seg folk. De kan bare skape seg, de kan gjøre en dårlig beslutning til en bra beslutning, fordi de skaper beslutning, de skaper resultatet selv. Det kan skje noen ganger, men det skjer også veldig ofte det motsatte, og det vet du ikke på forhånd da.
Så det er nok av eksempler på historier der man har hatt de menneskene med de kvalitetene, og det har gått
skikkelig på trynet byggingen av Panama-kanalen er kanskje et av de virkelig store eksemplene på det, hvor tusenvis av mennesker endte opp med å dø og budsjettoverskrivelsen var helt hinsides Hva skjedde der egentlig? Det var en fransk mann som hadde vært med på byggingen av Suez-kanalen som gikk tålerlig bra som hadde en ambisjon om å bygge bygge kanalen gjennom Panama
og skaffet enorme summer og fikk med seg stater på å finansiere dette. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.
Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egne ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
Men det endte jo egentlig i en katastrofe til slutt, og jeg tror vi alle har de bildene av de investorene som klarer å dra med seg
dra med seg mange inn i den sikre død til slutt da. Han kom inn med sånne kanaler, det ordnet. Ja, dette fikser jeg, og vi må ha, og hans tanke var liksom vi må bare ha store nok ambisjoner, og så løse problemene seg etterhvert. Men når du skal fjerne, du skal grave deg gjennom et fjell på 300 meter for å komme til havnivå, så har du noen utfordringer som kanskje ikke funker, og når det tillegger litt malaria og sånne ting, så
Jeg tenker jo igjen på gründere, eller seriegründere, som hadde flaks første gang. Men alle investorer elsker seriegründere, eller de elsker å investere, for det er det de har gjort før, og da er risikoen redusert. Men det er ikke alle som har forstått hvor mye
Altså noen, ja, jeg generaliserer selvfølgelig, men det er noe med hvis man har lykkes med noe, så tenker man at man har skjønt noe. Det er rett å gjøre det, ikke sant? Altså, du bruker faktisk et resultat til å si noe om en, kaller det et prosess, men det kan du ikke gjøre det, nødvendigvis. Nei, det er ikke det eneste som betyr noe. Nei.
Så de tiltrekker seg mye kapital, kanskje mye mer enn det de egentlig fortjener. Og så kan det gå gærent, fordi grunnen til at de lykkes på projekten var at det er timing. De var tilfeldigvis med det rette produktet til riktig tid. Men så tenker de at de kan lage hva som helst, og så lager de noe som har dårlig timing, og da får de ikke den traksjonen, og det går dårlig. Så det å forstå ...
I hvert fall, man forstår ikke 100%, men det å ha nysgjerrighet, tror jeg, rundt alle forhold rundt, kan være en god egenskap, kan det ikke? Ja, det tenker jeg er helt essensielt, og du bruker jo nysgjerrighet, det er jo også det som kjennetegner de som er gode på dette, at de er undrende, hvorfor ble det sånn som det ble. De ser ikke på sluttresultatet og tenker at det er
Det betyr at alle handlingene på vei dit var gode. De begynner å granske og si, kan det være andre forklaringsfaktorer her? Kan det være at risikoen var kjempehøy for eksempel, og det førte til et fantastisk utfall, men at risikoen i utgangspunktet var uakseptabel? Ja.
Og det å stille seg de kritiske... Selv om du har på det, du får et godt resultat. Ja, et eksempel på det da, som jeg tenker favner begge sider av det. Dette fenomenet kalles jo survivorship bias på fagiskspråk. Vi ser på overleverne og trekker slutninger, og så glemmer vi alle de som har forsøkt det samme, men ikke fikset det, for de forsvinner bare fra historiebøkene.
Men noen favner jo begge sider. Ta Idar Volvik for eksempel, geni-erklært etter chess-investeringen og driften av chess. Etterpå sitter han igjen med over en milliard kroner som han skal investere i andre ting, og folk følger etter ham. Det er en hav av mennesker som putter pengene der han putter pengene sine, som går i dass etterpå.
da har du på en måte både den suksesshistorien, samme fyr antageligvis tenker litt på samme måte, veldig risikovillig, investerer i høyrisikoprosjekter, som ender da opp med å gå dårlig etterpå.
Så det å bruke den første suksessen som eneste kriterie for å følge etter, det viste seg å være dårlig i det tilfellet i alle fall. Du snakker i boka om ulike beslutningstyper, enten analytisk eller intuitiv. Hva ligger i det?
Nei, altså det tror jeg vi alle kan se for oss, blant hvis du ser for deg og vennene dine, så merker du at de har litt ulik tilnærming til beslutninger. Og i faget så deler vi hovedsakelig inn i to stiler. Den ene er analytisk, den andre er intuitiv.
Og de sammenfaller litt med det Daniel Kahneman beskriver når han snakker om de to systemene, altså måter å tenke på, system 1 og system 2, et intuitivt system og et reflektivt, analytisk system. Så intuitiv beslutningstid handler om at du følger følelsen dine, magefølelsen, intusjonen, logisk nok, og kroppslige fornemmelser. At du egentlig bare ...
Du tenker på hva du skal gjøre, og så kjenner du litt sånn gåsehud, og da er det et tegn på at jeg skal gjøre det. Impulsiv. Mens analytisk, det er de som er informasjonshungrige, samler mye informasjon, analyserer informasjonen, og veier fordeler og ulemper mot hverandre. Er det en bedre enn andre?
De er ikke gjensidig utelukkende, så de er litt sånn som personlighetstrekk, at du kan ha mye av begge og lite av begge, men det er nok en tendens til at vi har mer eller mindre av det ene og det andre. Er det sånn at du sa mer av det ene og mindre av det andre? Veldig ofte er det sånn, men du kan skåre høyt på begge deler fordi at du bruker det i litt ulike situasjoner.
Men spørsmålet er det bra eller dårlig, det finnes ikke noe ordentlig godt svar på det. Det er egentlig bare litt sånn vi er skrudd sammen, men det er klart at når du skal ta viktige beslutninger, hvor det er tilgjengelig informasjon, og det er sammenheng mellom hvor det er mulig å analysere seg fram til gode utfall, så er det jo et godt trekk å bruke litt tid på det, og ikke stole blindt på intusjonen. Nå skal du stole på intusjonen da.
Det skal du stole på hvis du snakker om gode og onde beslutningsmiljøer i faget. Du skal stole på gode beslutningsmiljøer når du skal stole på intusjonen din. Det er i miljøer hvor du har mange øvingsmuligheter, og du får tydelig feedback på beslutningen dine. Et eksempel på det kan være ...
Det kan være en fjellklatrer. Du henger i fjellet, du øver, du har mange muligheter til å øve, og du får tydelig feedback med en gang du tar en beslutning om å flytte hånden din til høyre og prøve å ta tak i det grepet. Hvis du dette ned da, så får du tydelig feedback. Det er et godt beslutningsmiljø.
Det samme er det hvis du er brannmann, for eksempel erfaren brannmann. Det er lurt å høre på en erfaren brannmann som sier «Jeg får en litt uggen følelse av det bygget her, jeg tror folk bør komme seg ut».
Det bør du høre på. Så du vil ikke ha analytiske brannmenn? Nei, for hva skal du gjøre i den situasjonen, ikke sant? Hvis du skal drive og analyse den situasjonen, vil det ta litt for lang tid da. Eller bygge brenten ned, og brannene sluker. Ikke sant? Da sitter du her med et utrolig fint dashboard i Excel, og bare... Og beregner vindhattigheten her nå. Ikke sant?
Så du skal lytte til den brandmannen, ikke sant? Fordi det er fordi du akkumulerer, intusjonen er jo egentlig bare mønstergjenkjenning. Det er, du kjenner igjen, du ser på et hendelse og ser noe du har vært borte i før, og så ekstrapolerer du ut fra det da. Mhm.
Så du snakker om, har du mye mengdetrening på noe, så er magefølelsen din godt tunet til det spesifikke problemet? Bare hvis du får tydelig feedback på det du gjør, og om det er en klar sammenheng mellom det du gjør og utfallet. Og det er det ikke alltid. Når er det ikke det? En aksjemegler, for eksempel, kan få masse trening.
Men det er jo så å si ingen sammenheng mellom det den aksjemøkeren gjør og utfallet. Fordi det er tusen millioner andre ting som påvirker bevegelsene til den aksjen. Jeg tror mange aksjemøkere vil være uenige med deg. De kan være uenige, men jeg har forskningen på min side. Det er så å si umulig.
å klare å velge ut noen som systematisk gjør det bedre enn index. Dette har det gjort masse forskning på. Og det er jo grunnen til at de får betalt en andel av det investerte beløpet. Blitt sikker så kunne de jo bare ha levd på provisjon hvis de går over index. Det er jo hele insentivstrukturen ...
skriker jo, dette har vi ikke kontroll over. Men du kjenner han der Ray Dalio?
Nei, ikke kjent med. Nei, ok. Da skal vi ikke snakke om det. Men han er jo veldig kjent for å ha veldig beslutningsprosesser, og man er veldig ærlig. Men han er jo en god forvalter. Men så du sier at du kan ikke... Altså, det finnes ikke gode aksjemeglere som er gode... De tar ikke rette...
Jo da, du kan jo være klok i diversifiseringen av hvor du putter penger. Du kan bare putte noe i indeksfallene, noe i obligasjoner. Så prosessuelt flink? Ja, og du kan være klar over din egen sårbarhet. Og tenke at jeg har ikke kontroll over alle disse tingene, så jeg skal ikke prøve å gjette det.
Og så kan du jo også se på aksjemarkedet, eller du kan tenke at jeg skal ta sjanser, jeg skal ta kalkulerte sjanser, jeg skal investere masse i dette markedet som er, jeg vet at jeg ikke har kontroll på utfallet, men sannsynligheten for at jeg får masse igjen her, er tross alt større enn om jeg putter alt i indexfond. Fordi da vil du jo bare følge index.
Så det er jo et valg å ta, men hvis en aksjemekel sier, den aksjen her, her bør du investere fordi jeg har en følelse at den aksjen kommer til å gjøre det veldig bra fremover, basert på X og Y.
det bør du ta med en klippesalt. Hvis ikke den personen har innsidig informasjon, så er det god grunn til å være skeptisk til det. Så du bruker ikke aksjemedel? Du bruker ikke indexfond? Nei, jeg har litt i bolig, litt i indexfond og litt i obligasjoner og pengemarked. Du som er bedre enn snittet på beslutninger, så må jeg høre på deg. Ja.
Ok, du snakker da om gode og onde beslutningsmiljøer. Så hvis jeg forstår et ondt beslutningsmiljø, så er det et miljø som er i veldig stor grad påvirket av eksterne faktorer. Ja, og hvor det er liten sammenheng mellom det du gjør og utfallet. Så det kan godt være en svak sammenheng. Så det kan godt være at det ...
Det er en statistisk sammenheng der, men så lenge den er konsekvent, så kan man lære av det. Og det er i de gode beslutningsmiljøene hvor intuitive beslutningstyper kan være positive.
Ja, der bør du, ikke sant? Der skal du høre på ekspertene. Du skal høre på akuttelegen som må gjøre en hasteoperasjon og som blir usikker på et eller annet. Det er absolutt mange av de beslutningene du tar som er godt egnet for intuitive beslutninger. Mens analytiske, hva er fordelen med det?
Nei, ta ansettelser for eksempel. Der er det ikke god grunn til å stole på intusjonen.
fordi intusjonen vår bommer, det vet vi. Det er så vanskelig, vi er veldig lett for å tolke mennesker, så når vi møter mennesker, så begynner vi å lese dem, og vi sitter med en ganske sterk følelse av at vi klarer å lese dem på en god måte. Og så bruker vi det inntrykket til å prøve å se inn i fremtiden, hvordan kommer de til å gjøre det i jobben, basert på den informasjonen vi har. Der viser det seg at vi bommer ganske grovt, eller en liten samling mellom de tingene.
Samtidig så vet vi fra forskningen at det er en del hjelpemidler som kan bidra til å gjøre at vi ikke går i en del feller, og at vi øker vår prediksjon, eller kvaliteten på vår prediksjon, for eksempel støtte ved hjelp av personlighetstester og evnetester.
Det er klassisk case for analytiske beslutninger. Der bør vi støtte oss på andre ting enn bare intusjoner. Så hvis man tar en personlighetstest,
Eller kjører det, så er man sikker av en god ansettelse? Nei, det er man ikke, fordi det er masse randomness der i tillegg. Så faktisk, selv om du bruker alle de tilgjengelige best case-metodene, så er det faktisk sånn at du antageligvis bare klarer å, at de beste metodene predikerer bare sånn rundt
rundt 30-40% av fremtidige jobbprestasjoner. Og det er jo veldig lite, med tanke på hvor mye innsats man legger i det. Og hvilken verdi gir det da? Hvis det likevel er random, hvorfor bruker du det da? Det er overhovedet ikke random. Nå snakker vi om en sånn
forklart varians, eller hvor mye forklarer det beste opplegget av fremtidig jobbrestasjon, og det er jo mye bedre
Å komme litt opp på det, så langt du kommer opp på den skalaen som mulig, er jo en payout som er kjempegod. Hvis du bare baserer deg på intervju og magefølelse i intervjuet og semistrukturert intervju, så forklarer det kanskje type 5%.
Og med tanke på hvor enorm investering en ansettelse er, så er alt du kan få kjempebra. Ja, og ikke minst kosten ved feilansettelse. Kosten er enormt.
En ting er investeringer i lønnen, men hvis det ikke fungerer, så er den kosten mer enn en. Fordi resten av organisasjonen bruker tid på det, den negative effekten av det. Jeg tror de aller fleste har vel opplevd noen som ikke fungerer i den stillingen de har, og hvor enormt det suger av krefter i en organisasjon.
Og det jeg bare tror, du spør, så da er det random hvis det forklarer rundt 30-40%, det var sikkert et lurespørsmål, men akkurat sånn tenker mange, at det forklarer ikke alt.
Så da er det litt bortkastet. Men man må slutte å tenke i sånne todelte skalaer på disse tingene. Dårlig god beslutning du kan ha. Alt du klarer å gjøre litt bedre er kjempeviktig.
når det gjelder beslutninger, for vi tar så mange ekstremt viktige beslutninger at det er ikke aldri snakk om enten eller. Men det er vel det. Det er jo enten en god eller dårlig beslutning, men så er det kanskje en skala da. God til dårlig med ti punkter, og så er det jo sånn, ok, det er en...
eller det er en syver. Men du vet aldri, ikke sant? I beslutningshøyeblikket så er det ikke enten eller. Når du har fått svaret, så ble det det ene. Jo, nå mener jeg ikke om det er en riktig beslutning, men om det er en god beslutning, kan du vite fordi hvis du har en prosess, om du har gjort tingene i henhold til prosessen, så vet du at dette er den beste beslutningen jeg kan ta med den informasjonen jeg har.
på dette nåvært tidspunkt. Men du vet, det er ikke en riktig beslutning, men det er sånn, hvis jeg følger denne metoden her hundre ganger, så vil jeg ha flere gode beslutninger enn det som ikke gjør det. Ikke sant, ja.
Vi må vende oss til å forsøke å se for oss litt parallelle univers, rett og slett. Vi må se for oss at du tar den samme beslutningen hundre ganger, på en måte. Du sitter i akkurat samme situasjon, med akkurat samme person, skal ansette akkurat samme person, og så ser du for deg at du gjør det hundre ganger.
og så ser du for deg ulike løp for den beslutningen. I et tilfelle kan det være at den personen krasjer på sykkel, slår hodet sitt og faller helt ut av arbeidslivet. I en annen sammenheng kan det være at den personen gjør noe helt fantastisk i jobben, og plutselig klatrer...
verver seg noen kunnskaper som de aldri ville ha gjort, og så er det 98 andre hendelsesforløp også. Men vil ikke en analytisk tilheng forutsette perfekt informasjon? Nei, det vil ikke det.
Perfekte informasjon, hva er egentlig det i de sammenhengene? Nei, nå mener jeg ikke at det er perfekte informasjon, men kvaliteten på informasjonen betyr jo veldig mye. Jeg tok en god beslutning, men så har man kanskje ikke vurdert kvaliteten på informasjonen. Det er jo litt lett å
bruke informasjon som en sånn pseudovitenskapelig måte, og så er det en måte det er ikke reelt liksom, det er bare en sånn ja, men det er disse fakta, nei det er ikke fakta hvis du ser på det
Så er det ikke lett å gå i den fella? Du bruker ikke nok tid på å validere informasjonen som er din grunnlag. Det har du helt rett i. Informasjon er ikke bare informasjon. Den kommer i kvalitetsgrader den også. Og hvis du ikke er kritisk til den informasjonen du mater inn i den analysen din, så kan det fort gå galt av sted.
Jeg har jo jobbet en god del med helseinformasjon gjennom programmet Folkeopplysningen.
Og det er et godt eksempel på hvordan folk kan ha en ganske analytisk tilnærming, men likevel bruke informasjon som holder veldig lav kvalitet. Som for eksempel hva? Nei, for eksempel supermat. Det er det mange som sverger til, og så henvises det til studier på noen mus, hvor man har gitt i denne maten. For de større muskler?
Så får de kanskje større muskler, eller lever litt lenger, eller et eller annet også. Og så er det kanskje aldri gjort noen studier på mennesker. Du har ikke noen god forklaringsmodell på hvorfor det skulle fungere på mennesker på den måten.
Et eksempel er antioxidanter. Det er jo noe vi trodde kom til å føre til at vi lever mye lenger hvis vi dytter de i oss. Nå er det studier som kan tyde på at mye som tilskudd av antioxidanter og vitaminer og mineraler og sånn faktisk kan bidra til å forkorte livet ditt. Så
Så ting er ikke så enkelt som man alltid skal ha det til. Vurderingen av den informasjonen, det er kanskje noe av det viktigste man driver med. Og i boken min sier jeg litt om forskjell på forskning. Jeg har et evidensirarkiv, hvilken forskning skal vi stole mest på? Men på den andre siden, du snakker om kompleksitet. Men noen ganger er det ikke den enkleste forklaringen ofte den riktige.
Det er kanskje feil? Jeg vil si at det gjelder ikke her, men i mange tilfeller så er enkle beslutningsalgoritmer likevel det beste. Det må du forklare. Et eksempel er på å snakke litt om det i boken også, at når
Når du opererer i et miljø hvor det er enorm uforutsigbarhet, og hvor du har masse variabler som påvirker hverandre, som interagerer og som er viktige for utfallet, så er det ofte mye bedre å stole på enkle algoritmer som bare tar hensyn til et par faktorer, enn å høre på eksperter.
Et eksempel på det er for eksempel når du skal predikere hvordan studenter fra high school gjør det i college, så lønner det seg ikke å spørre lærerne som har hatt dem. Da bør du bare lage noen enkealgoritmer som tar hensyn til de karakterene de har fått og bare beregner ut fra det hvordan det kommer til å gå fremover.
Det finnes flere sånne eksempler. Ikke spørre lærerne? Hvorfor ikke spørre lærerne? Fordi de begynner å blande inn andre ting. Der er ikke intuisjonen god. Så de treffer ikke dårlig, men enkle algoritmer treffer bedre. Også hvis du skal vurdere om folk blir innlagt igjen i psykisk helseværen, altså hvis du blir lagt inn i
på grunn av psykiske problemer. Om du blir lagt inn igjen, ikke spør psykiateren eller psykologen. Bruk heller enkle algoritmer som bare tar utgangspunkt i for eksempel hvor syk du har vært, hvor lenge du var innlagt, om du har vært innlagt før, for eksempel. De er mer precise i å beregne det. Dette vet du jo for sikringsselskapene sikkert?
Ja, ikke sant? Det er jo et klassisk eksempel på det. De stoler jo veldig hardt på en del av de algoritmene, selv om de kan bære masse negativt med seg også. De kan...
Det snakket dere kanskje litt om når vi snakket om maskinlæring, at man kan fort kopiere en del av de problematiske tendensene vi har i våre vurderinger når man skal lage sånne algoritmer. Men er ikke det, for meg i mitt enkle sinn, så er det det beste leveregleren.
Ting er for komplekst uansett. Så bare velg noen enkle parametre som du forholder deg til. Så det er liksom indexfond. Det slår vinner 8 av 10 tilfeller mot forvaltede fond. Er det ikke litt sånn? Jo, det er litt sånn. Og når det blir veldig komplekst og du har gode data på det, så bør du gjøre det. Men veldig ofte så er det jo ikke sånn.
Hvis du skal starte en bedrift, og vurderer om du skal starte en bedrift, for eksempel, så har du ingen andre datapunkter på det. Du har ikke gjort det 100 ganger før. Så du må basere deg på noe mer enn det. Du har ikke noen algoritmer å lage på en måte.
Så da må du tenke litt annerledes om det, og du må bruke litt informasjon, hente inn litt informasjon da. Ja, det er riktig. Samtidig så er det jo sånn at action betyr mye. Ja. Og bare gjør det, liksom. Det er en kraft i det, som egentlig er sånn, innenfor beslutningsteori helt galmatig, men sånn, gi det å bygge business, så bare ikke tenk, gjør.
Ja, jeg vil utfordre det litt da. Jeg vil utfordre det litt, for det går jo an å kombinere de verdenene litt. En av de tingene som Nobelprisvinner Daniel Kahneman har sagt, er det en felle vi går i som han ville ha satt strek over, hvis han skulle ha valgt blant alle de fellene vi går i, og kuttet det en, så er det overkonfidens. Altså at vi har litt for stor tro på egne ferdigheter.
Og da er det jo en del som sier, ja, men ville vi fått gjort noe som helst da, hvis vi ikke hadde hatt litt for stor tro på oss selv? Jeg tror for det første at vi ville ha gjort en del. Det kan godt være at vi hadde kuttet en del av de mest hasardiøse prosjektene som faktisk endte opp med å gå bra. Kanskje det hadde aldri blitt noe Panama-kanal eller noe Syrisk kanal, for eksempel. Ja.
Men samtidig spør deg selv hvis du skal sette i gang med et prosjekt, du skal starte en bedrift. Hva tenker du? Er det bedre å være langt over optimistisk
Eller er det bedre å være litt overoptimistisk? Jeg er langt over. Nei, jeg er selvfølgelig litt over. Det finnes grader av det, er poenget. Nå er det 7 av 10 norske bedrifter går dukken etter fem år. Ja.
Det er fint å minne seg på i oppstartstidspunktet. Men er det nødvendigvis feil at det skjer? Nei, det trenger ikke være feil, og vi kan ikke si at det er et resultat av overkonfidens heller. Hvis alle hadde vært like gode som deg på beslutninger, hadde det vært fem av fem eller fire av fem? Nei, det er ikke poenget. Det bør være en kalkulert risiko. Når du spør de i oppstartstidspunktet, så tenker ikke folk det. Det er ikke...
Folk er ikke bevisst på at det kan gå galt i de tilfellene. I det oppstartstidspunktet så tenker jeg at det er nyttig å angripe det analytisk. Du kan starte med utgangspunkt i den statistikken, og så bør du stille deg selv spørsmålet «hvorfor er min posisjon annerledes?».
I utgangspunktet må jeg regne med at om fem år så er det 70% sjanse for at bedriften ikke eksisterer. Du bør starte med det i utgangspunktet, og så bør du spørre deg selv hvorfor er det annerledes for meg? Hvis du da sier jeg har en god idé, og jeg vil jobbe hardt. Alle sier at de har en god idé. Ja, ikke sant? Det er akkurat det. Da må du spørre deg selv, hvem av de som startet var det som ikke tenkte det? Var det noen som startet som bare, det er noen middels i det, men jeg kjører på. Ja.
Så det er et konsept, en fremgangsbåte som kalles reference class forecasting, at når du starter med et prosjekt, så bør du finne et referansepunkt, eller
Eller du bør finne en referanse klasse. Er det andre som har tatt lignende beslutninger før? Og så bør du bruke det som blir resultatet av det som et startpunkt. Og så kan du justere sannsynligheten opp og ned basert på dine argumenter som du mener er gode. Altså du må se etter andre som har startet et selskap? Ja, ikke sant? La oss si du starter med det da. Ja, men sånn innenfor samme kategori da? Er det samme ting som du driver med? Jo mer spesifikt, jo bedre. Og så er det en slags indeks som du skal prøve å slå da?
Riktig. Så må du starte med det som utgangspunkt, så sier du at det er min utgangssannsynlighet for at jeg skal lykkes. Og så har du kanskje noen argumenter som trekker opp, som øker sannsynligheten, og kanskje noen som trekker ned. Og så kan du gjøre den øvelsen, og bare sette opp noen punkter og justere opp og ned. Og det er nok...
Det er nok en veldig god strategi i en sånn startfase. Det betyr jo ikke at du skal screenlegge prosjektet, det betyr bare at du tar en mer kalkulert risiko. Så sitter du kanskje igjen med, ja, kanskje det er 40% sjanse for at det går dukken da. Men den risikoen er jeg villig til å ta. Jeg tror det kan gå bra også. Jeg tror...
payouten kan bli kjempegod så da er det selvfølgelig fantastisk å ha en 60% mulighet til det
Dette gjør de faktisk i Storbritannia, så gjør de det offentlige byggeprosjektet nå. Der ser de, skal du bygge et svømmebasseng, et lokalt svømmebasseng, så har de oversikt over hvordan det har gått i andre lignende byggeprosjekter. Hvis det står der at det i snitt går 60% over tiden, som byggeprosjekter ofte gjør, så skal de sjablonmessig legge på det i estimatene sine.
Det tror jeg vi alle har, selv om det kanskje stopper noen svømmebassenger å bli bygd, så tror jeg likevel det er bra. Jeg kommer fra Drøbak, der har vi nå en svømmehav som har kostet kommunen mer enn den burde gjøre, og som fører til kutt andre steder. Men er det sånn at du vil den koste, ved å gjøre den røvelsen, vil den koste noe mindre?
Eller er det mer at du vet at den koster så mye, så da er det det du skal bruke, så da er det ikke sånn at du blir sånn uforutsett til å kutte de andre ting? Ja, ikke sant? Vi tror vi, selv om det kan stoppe noen prosjekter, tror jeg vi ønsker oss de realistiske estimatene der, fordi
Det påvirker andre ting. Hvis vi tar utgangspunkt i at det svømmebasset skal koste 100 millioner kroner, og så ender det opp med å koste 200, så er jo ikke den beslutningen tatt på et godt grunnlag, og det fører til at andre ting må lide uten at man hadde muligheten til å prioritere det. Og det samme gjelder i livene våre.
Hvis vi tar dårligere beslutninger på et sted, så påvirker det prioriteringene våre andre steder også. Så bare tilbake til oppstartselskapet. La oss si at du skulle vært investor i oppstartselskaper. Hvordan vil du vurdere et oppstartselskap om du skulle putte penger i det, eller ikke? Hvordan vil du vurdere de folka?
Nå er jo, jeg skal ikke påberope meg å kunne si så veldig mye om det. Det krever jo at man setter seg inn i beslutningssituasjonen, ikke sant? Og så ser hva er det som faktisk er, hva er det som er viktige momenter? Du nevnte for eksempel seriegrunner, ikke sant? Har de gjort det før? Det kunne jo være et sånt element man ser på. Jeg ville kanskje vært...
Jeg ville kanskje vært usikker på hvor mye man skulle vektlegge da. Jeg ville undersøkt hva forskningen egentlig sier om, er det en sammenheng mellom om man har gjort det flere ganger før, og sannsynligheten for suksess senere. Og så ville jeg, jeg ville ha forsøkt å fjerne veldig mange personlige faktorer fra det. Så den følelsen man får når man møter
grunderne, den ville jeg vært ekstremt skeptisk til. Og er det litt sånn at jo bedre følelse, jo mer skeptisk? Ja, jeg ville ha forsøkt å fjerne det mest mulig fra regningen, ikke fordi at jeg ikke tenker at personligheten til grunderne er viktig, ikke sant? Engasjement og arbeidskapasitet og evnen de har til innsalg,
er jo viktige, men problemet er at vi klarer ikke på en god måte å lese av de egenskapene. Vi lar oss lure. Vi ender opp med å fokusere på noen enkelte elementer alt for mye. Det er det som kalles glorieffekten.
at vi henger oss opp i noen positive egenskaper, og så fører det til at vi overser en del negative egenskaper. At vi prøver å bekrefte de hele tiden, som blir sagt. Førsteintrykket har masse å si. Utseende har uforholdsmessig mye å si, for eksempel. Så jeg ville nok ha jobbet veldig for å fjerne de elementene fra å blinde meg selv for de faktorene. I
i mest mulig grad, og gjøre så objektive vurderinger av disse kvalitetene som man tenker er viktige da, som mulig. Hvilke kvaliteter er viktige da? Nei, det må man nesten spørre de som kan det feltet om, men jeg tenker jo bare sånn fra min hønsj da, så vil jeg jo tenke det evnen til en grunner å faktisk selge inn konseptet sitt.
og viljeten til å legge ned tid og investere i det,
investere tid og egne ressurser i det, må jo være kjempeviktig. Hva tenker du? Jo, det er superviktig, absolutt. Så da er jo spørsmålet hvordan man skal klare å vurdere de tingene. Det å bare sette seg ned med en person og snakke med en person og vurdere det ut fra det, det er en dårlig søtter. Så du vil egentlig ta ut noen elementære ting som må til for å lykkes?
med startselskap, og så vil du finne ut vurderingskriterier, altså en prosess for å klare å identifisere om disse menneskene er sånn eller ikke. Mer enn ideen og
den der hockey-stikken de har på grafen som viser om yndlingskvaliteten. Ja, det ville jeg vært veldig varsom med. Det kan man jo presentere på x antall ulike måter. Jeg ville ha bestemt meg for noen kriterier man ser etter, forsøkt å se hva forskning egentlig sier om hvor prediktive de tingene er. For eksempel, har man gjort det før eller ikke? Og så...
Selvfølgelig blir det en subjektiv vurdering av «ser vi på denne ideen som god? Fyller den et behov i markedet? Er det skalerbart?» og alle de tingene. Men man bør ha en strukturert prosess likevel, tenker jeg, fordi man så utrolig lett lar seg blinde av ting som kan virkelig føre deg gatt av sted. Ja.
Kanskje du skal bli investor? Kanskje det, ja. Har du investert i noe? Ikke i noen enkeltselskaper, nei. Vi har snakket litt om noen tankefeller, men hva er de verste tankefellene? Du nevner mange tankefeller i boka di. Hva er de to-tre du mener de må være mest opps på?
Den ene har vi vært inne på, det er overkonfidens, eller selvsikkerhetsfellen som jeg kaller det. Det er en liten sammenheng mellom graden av selvsikkerhet og presisjon. Så det må vi klare å koble de tingene litt fra hverandre. Og så er det det som kalles bekreftelsesfellen, som vi så vidt var innom her, at vi har en klar tendens til å
til å bekrefte de antakelsene vi allerede har. Så hvis vi tenker at dette tror jeg er en god investering, så kan du banne på at det er en superinninformasjon som støtter det, og er flink til å ignorere ting som ikke støtter det. Hei sånn, Lukas her. Neste episode med Jan Ole Hesselberg kommer neste uke, og da snakker vi om ulike tankefeller vi typisk går i når vi skal ta en beslutning. Da ses vi neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.