Folk som fikser verden: Garanterer bærekraftige matvarer

Aldri tre for prisen av to, og aldri mat som har reist langt. Kun mat som kommer fra dyr som har hatt det bra, og går av der arbeidsfolket trives og sprøytemidler er no-no. Butikkkjeden Lokal vil være som den gamle kolonialen, der innholdet i hyllene er valgt ut fra smak, dyrevelferd og bærekraft. Velkommen til Folk som fikser verden, podkasten der jeg, Randi Lillahlsten, og bærekraftrådgiver Kirstis Renning, snakker med gründere som har satset karrieren sin på å gjøre det lettere for deg og meg å ta bærekraftige valg. Gjestene våre har alle valgt å spenne på seg særlig tøyet og gå foran for å dra oss andre gjennom det grønne skiftet. Det høres ut som en tung jobb. Jeg ble litt drevet med av min egen metafor der. Inge-Marie Omedal har jobbet med mat i hele sitt yrkesliv. Hun har hatt egne restauranter, og i 15 år laget hun markedsføringskampanjer for IKA, Rimi og Rema 1000. Men en dag kjente hun at nå var det nok. Hun ville jobbe med mat på en annen måte. Hei Inge-Marie Omedal! Hei! Hva er det som gjør at du liker så godt å jobbe med mat? Jeg tror jeg var liten og satt og så på Ingrid Jesperli på fjernsynskjøkkenet, så skjønte jeg faktisk at jeg var spesielt opptatt av mat, og har alltid gledet meg til måltidet, og det å samles rundt måltidet, det er viktig, har alltid vært viktig for meg. Nå skal vi tilbake til 2015. Du er på et lutfisklag på Kampen Bistro i Oslo, og på dette årlige arrangementet, hvor det er rundt 50 damer, så blir alle oppfordret til å reise seg og snakke i ett minutt om noe som er viktig for dem. Og Kirsti, du var også til stede på dette lutfisklaget da Inge-Marie reiste seg opp. Hva var det du sa? Du, sånn som jeg husker det, så reiste jeg seg opp rak i ryggen og sa at nå har jeg sagt opp jobben for å satse alt på å snu opp ned på dagligvarubransjen. Hverken mer eller mindre. Stemmer det med som du skriver, Maria? Det var jo en litt stor og skremmende beflytning å gjøre det, og bare gå fra noe som var å jobbe med Rema 1000 og laget Middag for under hundelappene og store kampanjer som virkelig... Det var spennende å jobbe med det, men jeg merket at den priskrigen og hvordan det hadde bare tilspisset seg, det gikk på akkord med hva mat betyr for meg. Så da tok jeg den beslutningen at jeg skulle slutte i byrået og bare hoppe ut i det. Det var jo litt absurd å tenke at jeg skulle ut i verden og lage en egen kjede, når man vet at... Altså alle kjenner jo til hvor vanskelig og homogent egentlig dagligvaremarkedet er da. Og skulle gå inn der når ikke andre store kjeder klarer å trenge inn i det markedet. Og ikke sant, det blir brukt så vanvittig mye ressurser for å finne ut hva skal til for at man skal berede grunn for nye aktører i det markedet. Så skulle jeg bare gå ut og tenke at jeg skal lage en ny kjede. Det var jo virkelig et David mot Goliath-prosjekt som jeg ikke var dømt til å bare ha lo. Vi skal komme tilbake til hva som skjedde etter at du tok det valget, men først har jeg bare lyst til å høre hvordan du kom inn i dagligvariebransjen i første omgang? Jeg hadde da startet TAP, altså Østers i Hegdehusveien. Det startet jeg i 92. Og i 97 tok Tom kontakt med meg og bare, vil du jobbe sammen med meg? Og da var jeg litt usikker på hvem fikk jeg denne meldingen fra. Og så viste det seg at det var Tom Fjellheim som har jobbet med både Remathusen og Bama. Og han... Han skulle starte et nytt byrå og lurte på om jeg ville være med som partner i det og jobbe med Rema og Bama. Da var det tanken på det å kunne nå ut til så mange mennesker med det å kunne være med på å endre noe og få folk til å lage mat og det Det var jo da middag under hundrelappen. Så var det også en magisk oppskrift for middag for under hundrelappen til hele familien levert av en mestekokk. Det var liksom sånn, er det mulig? Og det å få den utfordringen og faktisk få muligheten til å putte mye mer innhold i Rema 1000 da. Så det var det som til slutt gjorde at jeg var sånn, ja, det kan, det skal jeg gjennom meg prøve. Og det var faktisk, vi så at vi faktisk fikk flere mennesker til å lage mat, og jeg så jo Det var tydelig at for eksempel hvis jeg satte grønnkål i oppskriften så handlet folk grønnkål. Og det var veldig positivt å se at folk faktisk begynte å lage mer mat hjemme. Alt det du forteller om her er jo flotte positive ting, men likevel så følte du at du ikke var helt komfortabel innenfor den bransjen. Kan du huske første gang du merket at du kjente på det? Jeg husker faktisk det veldig godt, fordi det handlet om at etter hvert som det ble, og det her er jo veldig kjent, hvor Kiwi og Rema Tusen går veldig strupen på hverandre i priskommunikasjon. Etter hvert så ble det veldig, det tok, mener jeg da, mer og mer fokus bort fra det jeg mente det burde handle om, mat og... og glede, det å lykkes med å lage god mat i hverdagen, så ble det strammet til seg veldig til med pris. Og jeg husker jo da det var med ribbe spesielt, som veldig mange har kjent med nå, men jeg husker liksom Både det var markedsjefen i Kiwi som sa vi skal kjempe for å være billigst til kirkeklockene ringer på julaften. Og da tenkte jeg litt om, det er jo så drøyt når alle vet også, og da handlet det jo også om ribbe og all priskrigen på alt som ble bare totalt umoralsk. Og det var sånn... Man kjente på hvor lavt man skal gå på det viktigste for veldig mange måltid i året, hvor man faktisk er villig til å betale mer. Da skal man bare kjempe for ribbe til 39 kroner kilo. Det ble uetisk for meg. Når du begynner å kjenne på følelsene, hva gjør du da? Det var litt sånn... Jeg hadde tenkt på dette med at det var plass for en ny aktør i Norsk Dagligvarie. Det tenkte jeg på lenge, altså også mens jeg jobbet med Rema 1000 som kunde. Og da, alltid når jeg er ute og reiser, så drar jeg jo på, det er liksom appetitten, det er kompasset liksom. Så var jeg også i New York, og da er det en kjede som heter Gourmet Garage. Dette er vel 15 år siden. Da hadde jeg også sett på den kjeden som var veldig sånn En sånn kompakt liten dagligvarebutikk med en liten del i avdeling og en liten kaffemaskin. Og det var veldig mange kokker som også handlet der, ikke sant? Og det var veldig varetrykk med veldig kuratert utvalg. Så jeg tenkte at det her hadde jo vært veldig kult å få til noen sentrumsbutikker med et godt kuratert utvalg med mye mer fokus på kvalitet. og det her er jo såpass lenge siden, for 15-20 år siden, så var ikke dette med bærekraft så oppe, men det var jo mer fokus på kortreist mat, og faktisk også veldig lite prosessert mat. Så jeg tenkte, det kunne jo være noe for Rema 1000, så da begynte jeg å tenke, Rema 1000 går med i garasjen, og jeg snakket jo også med Rema om hvordan ville det vært å etablere en ny kjede i Rema 1000? Rema 1000 går med i garasjen. Så det her snakket vi faktisk om en stund. Men så ble ikke det noe av. Så det var da jeg fant ut at da får jeg bare gjøre det selv. Hva var det som tok deg bestemt over at nå må jeg ta det steget? Ja, det var også at jeg følte at jobben min var gjort for det første var litt... Da jeg jobbet med Rema 1000 som kunde, så var det et sånt tidlig... Det så litt sånn... It's a gap in the market and it's up for grabs. Noen må jo gjøre dette snart. Jeg tenkte liksom... Det er jo ikke... Det må jo komme, men så jeg kombinasjonen at det var bare lave priser og så veldig lite. Markedet er veldig konsentrert om dagligvare, eller veldig mer high-end at det er. Du har jo bra butikker, gutter på haugen og marshmallows, men vi ville få til noe som var relevant i hverdagen til folk. Og så så jeg på hva det faktisk kjedene ikke klarer å løse. Og etter alle de her årene i dagligvarerbransjen, og med alle de... eller den disharmonien du opplevde der da, så bestemte jeg for nå, gå ut, si fra på lutfisklag, nå har jeg gjort det, og så startet du lokal. Hva er det du vil med lokal? Ja, lokal er liksom, du sa jo litt sånn innledningsvis, jeg tenkte det, også å starte en kjede med verdier fra den gamle kolonialen, og det ligger jo veldig mye i det, men det er jo i sett i lys av den tiden vi er i, så er det jo en viktig dimensjon som må legges til, i tillegg til det at du møter mennesker som kan varene sine, så handler det jo om denne bærekraftsdimensjonen som er fundamentet i lokal. Navnet sier jo veldig mye lokal, man tenker jo umiddelbart på lokale råvarer, men for meg så handler det veldig mye om også å lage en lokal møteplass. Så det handler også om å ha en lokal verdiskapning. Når vi skal etablere oss i et nytt område, så ser vi jo veldig hva som er rundt oss. Det var sånn at første butikken vi åpnet for et knapt halvannet år siden, så så vi hvilke byggeklosser vi har i lokalkassa. Vi er butikk, bistro, bar, blomsterbakkeri, ikke sant? Og det er bare sånn, vi ville vise fullversjonen på Harvids, på Hoff, da vi åpnet, og så så vi jo liksom, oi, det er en blomsterbutikk som skal være rett ved siden av oss. Da hadde jo vi avtalt med leverandør som skulle, ikke sant, selge oss bærekraftig, altså spiselige blomster, og så så vi at det, der går vi i næringen på blomsterbutikken, så det må vi jo bare droppe, så det handler om også å den lokale verdiskapningen, og det er veldig viktig. Men det viktigste er selvfølgelig det å være en lokal, en handelsplass for lokale leverandører. Det at folk skal komme inn og føle en trygghet på at vi har gjort en jobb. At når du går inn på lokal, så skal du ikke tvile på at her er det gjort en jobb, for at du enklere kan handle sammen med sunn og bærekraftig mat. Så det er en viktig, den der kurateringsjobben er en veldig viktig del av lokal. Det er jo både sosial bærekraft og det som nå kalles place making, det er å på en måte sette seg på å bygge små lokalsamfunn ut fra. Det er akkurat det, og det er faktisk veldig viktig for den dimensjonen med sosial bærekraft, som du, Kirstin, nevner nå, det er Det er så lett å si, vi har hørt veldig mye om grønnvasking også, men det å faktisk ha det med, det er veldig viktig for oss. Hos oss har vi jo folk som har falt utenfor i arbeidslivet av ulike grunner. Vi har flyktninger, folk som er i en rehabiliteringsfase. Det er en veldig viktig del det også å gjennomføre, selv om det har vært veldig tidkrevende å jobbe med NAV og kriminalomsorgen frihet og disse ulike som vi gjør, men det er viktig for oss, og det fungerer utrolig bra. Det er en viktig ressurs. Det du forteller om nå, så føler jeg at det er en veldig fullpakket tenkning som går på sånn som vi er nødt til å begynne å tenke for at vi skal få denne jorda vår å stå videre fremover. Men så skriver dere også på nettsiden deres at hvis målsettinga kan nås i løpet av en generasjon, så er den for liten. Og at det skal ta minst to generasjoner å endre dagligvarebransjen. Hva er det store målet der fremme for lokal og for dagligvarerbransjen generelt? For oss så tenker vi vi vil bli top of mind for bærekraft. Hvis man ønsker å handle sunn og god bærekraftig mat, så tenker man på lokal. Sånn som det er nå og fungerer, så Folks handlemønster, det er jo gjerne sånn at du går på den nærmeste butikken, fordi det er convenient, ikke sant? Så målet er jo at du går en ekstra mil, altså nå får vi se hvor mange lokal vi klarer å etablere etter hvert, og jeg mener at fysiske butikker er jo ikke den eneste løsningen heller, og det er vi også veldig opptatt av. For dere har hjemlevering av varer også? Via Amoy, som det heter på norsk, så leverer vi også hjem, og vi ser jo nå på andre distribusjonsløsninger, spesielt for det ferdigmiddagsprosjektet vårt som vi har satt i gang, som som er en veldig viktig satsing for oss, for da jeg jobbet med dagligvare også, så var det sånn, hvis du løser middagen for folk, så kan de kanskje også gå en ekstra mil, hvis du vet at du får en ferdig middag som er laget av en dyktig kokk som er økologisk og ikke prosessert og laget på lokale råvarer, og du samtidig er med på å redusere matsvinn, så kanskje at det er verdt å gå til neste butikk, eller få den levert hjem. Fordi vi vet jo, vi kjenner jo folks hverdag på vi vet jo hvor kort tid det er, alle har jo et ønske om å spise sunt og godt hver dag, men det er jo litt sånn strevsomt å få det til det er derfor vi lager disse middagene fordi at vi skal gjøre det enklere for folk å spise sunt og godt og bærekraftig hver dag da Kirsti, det her med å endre over flere generasjoner, det er jo noe som er litt i tida i mange bransjer, og som har et eget begrep, er det ikke det? Ja, og ikke bare i tida, men det har jo nettopp gått over lang tid. Det heter katedraltenking. Det der å ha en sånn svær drøm om å få til noe, om det er en fysisk katedral som idar hos domen, eller om det er Sagrada familie som jo fortsatt ikke er ferdig. Eller om det er da å endre matsystemene, eller matvanene, eller mats... sammenhengen som vi er helt på med for da trenger du å tro på at den neste generasjonen klarer det du kan ikke mistro på dem foran deg og det er jo en litt stille ting for det er jo veldig tråd med der du er også det er veldig viktig og jeg tenker jo litt sånn når jeg sier det at en hvis ikke den ambisjonen er større enn det, og det er jo et veldig ambisjøst prosjekt det å endre folks holdninger, ikke sant, og da hvordan skal du gjøre det, ikke sant, og det mener jeg liksom, du må gjøre folk litt klokere, ikke sant, du må hjelpe folk å ta bedre valg da, og det selvfølgelig, det er jo en lang vei å gå, og jeg har jo sagt, jeg har jo to døttere som jeg tenker liksom, de er jo ligger litt der at jeg håper jo, altså begge er jo og jobber jo også med mat, er interessert i mat, men jeg har jo en eldsedatter som sier, mamma du puster lokal du, og det er jo litt sånn, det kan jo helt klart ha blitt litt mye lokal på hjemmebane også, helt klart. Men det er ikke sant, det er et livsprosjekt, og det er bare, dette tar jo tid, men så klart så er jo vi ikke sant, det Det er jo mer og mer fokus på det, og heldigvis så er det jo flere og flere som gjør bevisste valg. Det er det som gir håp også, at man ser at det er større og større bevissthet og oppmerksomhet rundt det å ta gode og bærekraftige valg. Dere har som mål å ha fem lokalbutikker over hele Norge innen utgangen av 2022. Hvordan ligger det an, og hvilke byer har dere på plan? Vi ligger skremmende godt an, holdt jeg på å si. Det er jo ikke... Vi startet jo opp midt i en pandemi, og etter å ha jobbet i fem-seks år med dette prosjektet døgnet rundt, har jeg absolutt satset alt jeg har, og med partner Rikard også. Vi har virkelig satset alt, og vi har gjort et godt forarbeid, og Vi har jo åpnet på Harvids, og så har vi åpnet på Hamar, og så ligger den til åpning i Stavanger i mars, mars-april, og Hegdausveien, lokal Homan, i mai. Så jeg vil jo si at vi ligger godt an, men lett er det ikke. Nei, hva er det som er de store utfordringene med å åpne nye plasser? Jeg sier som Tøyenholding, det er Frisk kapital! Så det er jo selvfølgelig det å skaffe penger i en pandemi, både det at den driften med de rammebetingelsene og stadig endrede rammebetingelser som det har vært under hele det første eller andre driftsåret, det har jo vært helt sinnssykt vanskelig. Vi som oppstartsbedrift, vi Og dette er jo ekstremt frustrerende, men vi fikk jo ikke noe kompensasjon heller, fordi vi hadde startet selskapet, eller det var sånn en måned for sent da, i stedet for å... Altså, så startet vi i april i stedet for... Altså, mars som var forutsetningene, så da fikk vi jo ikke noe støtte heller første runde. Så... Men likevel, det vi opplever er jo en sånn vanvittig heiegjeng. Altså, vi kaller oss lokalbevegelsen, og vi... Vi startet med en crowdfunding og fikk 80 aksjonarer. Vi opplever virkelig at vi har en stor heia gjeng som bare vil at vi skal lykkes. Det har blitt den møteplassen i nabolaget som vi håpet på. Det er veldig bra besøkt. Det er drivstoff til maskineriet. Kirsti, det her som Inge-Marie driver med, det går jo liksom rett inn i EUs store Green Deal, som jeg liksom, det er mye jeg hadde vennet tilbake til. Ja, jord til bord-strategien har du nå. Ja. farm to fork og det er jo kjernen egentlig i EUs svære omstillingsplan og hele systemet rundt matproduksjon utgjør rundt 30% av verdens klimagassutslipp og tiltak på dette feltet vil jo være viktig for å stoppe tap av biologisk mangfold og bedre matsikkerheten generelt Og i denne jord til bord-greia så er det ca. 20 handlingspunkter som er feil med å bli lovforslaget i EU, og deretter etter hvert, når det ikke kommer på, så kommer det til Norge. Et av punktene der handler om å innføre en felles merkeordning for at forbrukere lettere skal kunne velge sunne og bærekraftige matprodukter. Er det et virkemiddel som du tenker vil være til hjelp for å sikre bærekraftige matsystemer i norsk matproduksjon og forbruk, eller er det merkeordningen? Hva tenker du om det? Nei, jeg tenker ikke sånn, det er den dessverre, så har den merkeordningen blitt litt sånn misbrukt, og den har dessverre blitt, hva skal vi si, litt sånn vant ut, og jeg tror veldig mange ikke har helt tillit til den merkeordningen. Dessuten så blir det en sånn jungel av ulike merker, jeg mener sånn, Det er jo noen, altså debio, den har jo tillit folk kjenner til stort sett, altså ikke alle, men den har i hvert fall en tillit hos folk, og de er strenge og det er bra. Og debio er for økologisk mat? Ja, økologisk mat, ja. Og det er sånn, den er lett å forstå hvis man først, altså det er for økologisk mat, og så har man jo ulike sertifiseringer også for restauranger og sånn. Så det er krevende, og det er bra, men ikke sånn som veldig mange har hørt om nøkkelhull, og det er jo norsk mat og norsk produsert, men jeg tror du kan gjøre veldig mange andre ting sammen. enn å satse på merkeordninger, tror jeg. Jeg tror det ikke er... De foreslår jo det som en av mange, men det er jo interessant å tenke seg, vil en europeisk merkeordning kunne ha noe bra for seg i en norsk kontekst, eller er det bare... Ja, hvordan skal man liksom respondere? Det er jo en merkelig ting også, all den tid du tenker på ja, altså blå bergiske okser med anabolisk steroider liksom. Ikke sant? Ja, ikke sant? Alt er jo ikke sånn i Europa, jeg misforstår meg rett, men Du kan jo si også at Europa, det kan jo være en bra kraft. Du ser jo sånn som Frankrike har jo vært langt foran oss, for eksempel med å forbi plast, og også når det gjelder matsvinn og sånn. De har jo muskler som gjør også som har... som leder an, også det med å si så det er også positivt, men samtidig så er det jo, det er jo veldig komplekst dette med bærekraft og hva er best, det er vanvittig vanskelig og komplekst, men jeg er av den overbevisningen at jeg tror, altså sånn i all hovedsak, at mat som har reist kort er bra, altså det er litt sånn min overbevisning, og så kan man jo si at ok, tomater i drivhus som er varmet opp med strøm da, som ikke har en mer bærekraftig energikilde som restenergi fra andre. Men det er jo så vanskelig, er denne tomaten, er det mer bærekraftig fra Spania? Det er ofte det, så kanskje er det en lengre reist tomat har kanskje et mindre miljøavtrykk, men så er det jo flere aspekter ved dette. Det er jo også hva, hvis man ser måler, næringsinnhold, det er kanskje sunnere når den er ferskere, for eksempel. Så vi bruker jo mye tid på det å å sette oss inn i faktisk hva er best da og det merker jeg det er ganske vanskelig å orientere seg i det men vi gjør hvertfall det vi kan til enhver tid for å gjøre det beste valgene ut fra våre forutsetninger da og da er det bruker jeg litt det at maten er kortreist altså jeg tror på det i tillegg da til den lokale verdiskapningen da sørge for arbeidsplasser lokalt også mm Hvor er lokal om tre år? Ja, da håper jeg at vi både har åpnet flere butikker selvfølgelig, at vi er et sted nær der. Vi ser jo når vi skal etablere, og så ser vi jo litt utifra, vi må jo liksom kløstre butikker for å skape lønnsomhet, så vi ser jo, jeg tror jo at vi har flere butikker i, jeg sa jo vi skal åpne i Stavanger, og da ser vi jo på Stavanger, Gjeren, Rogaland, at vi har flere butikker der, og at vi har flere butikker i Østlandsområdet. Og ikke minst at vi har utviklet en sterk merkevare som har flere distribusjonskanaler enn våre egne. Så deres merkevare skal selges i andre butikker også? Ja, det er i hvert fall i andre butikker og... Det bør ikke være andre dagligvarerbutikker. Det kan være også andre, når man ser på eiendomsutvikler og hvordan de jobber nå, annerledes og samarbeider mye mer med... Ja, altså med andre type første etasje leietakere da, enn tidligere. Og det er litt sånn spennende å se. Jeg tror jo at vi vil se et litt mer fragmentert marked på dagligvaremarkedet, og at vi håper at vi er en del av det om fem år da. At vi syns på flere gategjørner, men Vi tenker jo at det å være omstillingsdiktig, det er det viktigste vi kan være, og at en liten sentrumslokal kan være en liten butikk med ferdigmiddager og fersbrød og en kaffebar. Ja, så har vi lyst til å spørre deg til slutt. Hva er ditt bærekraftige hverdagstips til dem som hører på denne podcasten? Det er kanskje et veldig kjedelig svar, men jeg vil si å spise opp maten. Vi vet jo at det er vi som heter forbrukere, og hvis man tygger litt på det ordet forbrukere, så er det ikke et fint ord forbruker, men vi er jo de som sørger for mest matsvinn også, for vi kaster mest. hvertfall hver tredje og fjerde, hvertfall hver femte bærepose med mat vi kjøper går i søppelet, og den grønnposen blir altfor fort full. Det er liksom ikke så veldig vanskelig å være litt mer kreativ og lukte og smake på maten, og det å spise opp maten, det mener jeg er mitt bærekraftstips. Det synes jeg er et veldig godt tips. Ingemarie Jomedal, gründer av Matkjeden Lokal. Tusen takk for at du ville dele historien din med oss. Du har hørt podkasten Folk som fikser verden med Kirsti Svenning og meg, Randi Lillate. Så håper jeg at flere blir inspirert til å spise ut av kjøleskapet og lage seg litt resten av middagen da, etter å ha hørt det her. Og så håper jeg at du vil anbefale oss til en band. Folk som fikser verden er laget av historiebruket Forskifter. Redaktør er Per Ivar Nikolarsen. Og podcasten er støttet av Fritt Ord. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egne ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.