Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest har både startet og solgt en rekke selskaper. Han har en spesiell forskjellighet for sirkulær økonomi og bærekraft og kaller seg selv aktivist. Velkommen Anders Våge Nilsen. Tusen takk.
Vi snakket rett før vi begynte å ta opp om impact investing og disrupsjon av det, og det jeg lurer på er, kan man være både aktivist og selskapsbygger? Definitivt. Altså, jeg har jo alltid vært aktivist, på en måte, fordi jeg som 15-åring begynte å lese klimareporter og var med i Natur og Ungdom og
Jeg protesterte og kjente på avmakt allerede som ung fyr og naiv. Men da kjente jeg på en måte et veldig stort behov for å skifte systemer, og trodde at veien til det gikk gjennom konvensjonell aktivisme. Og så har jeg prøvd meg selv i litt forskjellige, jeg var på venstre siden i politisk, og så fant jeg ut at staten kan være ofte en...
en portvokter og en konserverende faktor. Så begynte jeg å skjønne at næringslivet var de som drev den utviklingen i stor grad. Begynte å se kraften i entreprenørskap. Leste Schumpeter om kreativ destruksjon. Og begynte å skjønne at
Så systemfeilet vi står oppi nå, det er i stor grad aggregeringen av massevis av forretningsmodeller og verdikjeder. Og de forretningsmodellene og verdikjedene må vi rett og slett erstatte med noe bedre.
Og sånn sett så er det en ganske sånn dyp indre motivasjon for meg for å starte selskaper. Hva mente du med det? Vi må erstatte forretningsmodellen, aggregeringen av disse forretningsmodellene? Nei, altså det er nesten alle forretningsmodellene vi kjenner til i det nå. Så enten det er snakk om energi, eller retail,
Altså vareproduksjon baserer seg på et klassisk linjær modell. Når du utvinner noe i den ene enden, så produserer du opp noen greier, selger det i et marked, uten noe som helst ansvar for hva som skjer når dette produktet er ferdig. Og så dumper vi dette enten i endene som plastfragmenter i havet, eller som CO2 i atmosfæren.
Og vi har liksom for lengst overskredet planetens kapasitet til å ta imot alle denne dritten da, og vi har også begynt å gå tom for ressurser på den andre siden.
Så du har lagt tusenvis av modeller opp på hverandre i en eksponensiell kurve. Det tenker jeg veldig mye på, at vi som lever akkurat i 2022, vi er den eneste generasjonen som har forstått at dette skjer,
og som samtidig er i posisjon til å endre det før det fucker opp jordsystemet, planetprosessene våre, på måter som får konsekvenser for hundrevis av generasjoner etter oss. Så vi kommer til å bli husket vi som den generasjonen som fucket opp verden.
Altså, planeten kommer til å bli sånn. Planeten kommer til å bli sånn, det er jo det sivilisasjonen som er utfordringen. Men er det sånn at kanskje menneskene ikke fortjener den jorda her? Nei, altså menneskeheten er en fantastisk art, og det er så mye kjærlighet i folk, og det er så mye kreativitet i folk, og det er så vakkert å se samhandling mellom mennesker og gods, og vi lever jo i et fantastisk samfunn, og det er så mye fint med menneskeheten,
at jeg nekter å gi meg på at vi som art er i stand til å løse dette. Og jeg, men det er i hvert fall min motivasjon for å være gründer, og jeg mener at den motivasjonen er mye
gir meg mer stamina og grit og kraft enn motivasjon med å gjøre en exit på 3-4 år og kjøpe meg en ny Tesla. Det driver ikke meg i det hele tatt. Nei, og
Jeg er usikker på hvor mange grunner som drives av det egentlig. Jeg tror at mange grunner drives av, også når du starter et selskap, så er det et leap of faith. Det er en jævlig kul ting. Jeg har dyp respekt for alle som slipper noe trygghet, hopper inn på en idé, jobber for å realisere den ideen. I seg selv er det helt nydelig ting. Men så er det noe med den kulturen man liksom,
Jeg havna litt inni da, og det er jo ennå jeg startet Fri Flyt, mitt første selskap, så brukte vi studielån som egenkapital, og så hadde vi en slags kortsiktig kreditt hos trykkeriet vårt, og så var vi i teknisk konkurs i to år før vi klarte å komme over streken og begynne å tjene penger nok til at vi kunne betale utlønn.
Og da eide vi selskapet 100% selv, sant? Det var en skikkelig sånn, det var også dyp motivasjon, men da var vi veldig unge og vi kunne leve på vann og brød. Men nå er det jo veldig mye sånn at med en gang du starter en selskap, så skal du rett ut i et kapitalmarked, og så skal du selge ideene dine og priserne så høyt som mulig, og sånn har det i hvert fall vært inntil denne liksom tørken i kapitalmarkedet nå da. Mhm.
Og da blir man veldig orientert mot disse eksterne, skal vi si, investormiljøene og sånt. Og så akkurat som du kultiveres inn i et eller annet, en tenkemåte som jeg fokuserer veldig på, på en måte finansiell gevinstrealisering. Ja, en prosess som du går inn i, og sånn kommer du ut på andre siden. Hvor exit er målet? Exit er målet. Og for meg er jo impact målet. Det kan jeg bare si. Og det har blitt mye tydeligere for meg i de siste par årene.
at jeg vil bli husket som en person som var med å endre og skifte systemer, både å etablere selskaper som
hadde målbar impact, men også å være en stemme som bidro til å endre samtalen rundt både innovasjonssystemet, men også rundt masse verdikjeder som er helt nødvendige å skru om på for at vi skal lykkes med den omstillingen som alle snakker veldig høyt om. Ja, altså du snakker om impact på to, i hvert fall to nivåer. En ting er sånn impact som man bruker det sånn til en bedre planet. En annen ting er jo, jeg tror det er sånn grunnleggende, altså
drivkraft hos alle mennesker er jo et fotavtrykk å bety noe å ha en verdi og så er det noen grunner som faktisk tar den litt lengre ut enn den tradisjonelle mannen i gata men det der det å bety noe at ditt liv betydde noe kommer det fra det?
Jeg tror nok jeg har vært ganske opptatt av, litt fordi at du sitter i en, når du veldig tidlig internaliserer den, av den følelsen av at shit, det her er alvorlig, skikkelig alvorlig. Det påvirker ungene mine og minebarnsbarn igjen, og det påvirker samfunnet, millioner av klimaflyktinger, og det påvirker arter, biologisk mangfold i vår hele planeten og så videre.
Så det å liksom kjenne litt sånn her, det å ikke kjenne på, ok, jeg er født akkurat på denne tiden, hvilket virke skal jeg ha, sant? Og det å føle at man klarer å dulte i dette, det er veldig lett å kjenne på sånn dyp depresjonsfremkall av makt, det vil si når du først tar inn over det, hva som skjer. Ja, men jeg tror mange ikke gjør det nettopp på grunn av det. Ja, jeg også tror det, og det er en veldig menneskelig ting å liksom,
prøve å vernes litt mot det. Jeg har prøvd å se det i øynene, og så har jeg prøvd å ta konsekvensene. Og jeg har også følt at jeg ser siden av meg selv, og har fått det at jeg har tørt å tenke om meg selv, at jeg går for å gjøre en forskjell. Det har vært viktig for min personlige utvikling, på en måte. Og så ser jeg jo også på mange måter hvordan systemer, de systemfeil som
er store i makroperspektiv, internaliseres jo i oss alle. Så det ligger jo også en sånn refleksjon rundt hvordan vi lever livene våre, og hva vi drives av. Altså det at man skal være produktiv og effektiv og
Og det presset som for eksempel jeg fremkaller, tror jeg er mye psykiske utfordringer hos den unge generasjonen. Jeg tror mye av det egentlig er et uttrykk for denne samfunnsmodell som vi lever i. Sånn sett har jeg gått gjennom en litt sånn indre frigjøring i det siste, fordi jeg ser at jeg prøver å ta et oppgjør med systemfeil i meg selv, betydeligere på
hvorfor jeg gjør ting, og så stå i ting med større glede og med større kraft. Uten å kjenne på det der
presse å være med selv fullt og helt av. Ja, det er jo interessant med tanke på hvor man får motivasjonen fra. Hvor skapes motivasjon? Du var litt inne på det med indre, at det kommer fra et indre, at jeg har lyst til å forandre noe. Og da kan man, da står man i noe på en helt annen måte, enn om det er en yttre, materialistisk motivasjon for eksempel. Som egentlig
Altså, problemet med, eller jeg er ikke noe ekspert, men utfordringen med en sånn yttre motivasjon er at den er ikke noe, altså den er jo ikke gjennomgripende i den forstand at den vil ikke
Og den lover deg noe som også er falskt, på en måte. Fordi hvis du skulle oppnå det yttre, så hvis målet er å oppnå noe yttre, så vil det hele tiden settes nye mål for deg. Altså det vil aldri stoppe. Det er penger, eller bil, eller nytt hus, og så videre. Hvis du lar deg drive av det, så er det egentlig fangetidsmål.
på en måte, da er du enig. Ja, det er det. Ja, det vil alltid være nye ting. Men jeg synes at hvis du ser på det i et selskapsutviklingsperspektiv, så er det jo sånn at nå er jeg med i to selskap, og de har jeg valgt å gå inn i litt fordi at teamet har den innre motivasjonen. Det ene er jo Norske Bonlagen som jobber med biokull, som er egentlig den eneste tilgjengelige, kommersielle tilgjengelige løsningen for
negativ utslipp henter ut CO2 fra atmosfæren og stabiliserer det og lagrer det i landbruksjord på en måte som gjør at jorden faktisk blir mer produktiv. Da har vi allerede begynt å klimanetralisere en god del pilotbedrifter i det selskapet. Men det med teamet er at det teamet har alle sammen
lese opp på hva klimaendringene handler om, lese opp på FNs klimapanel sine anbefalinger om dype transformasjoner, som er noe annet enn å fikse noe sånn, kutte litt utslipp. Vi skal faktisk hente ut CO2 fra atmosfæren. Og det er en utrolig hård ambisjon, men vi begynner å få det til. Alle i det teamet er så dypt investert
i å fikse det problemet. At uavhengig av om vi får inn de liksom tålmodige til strekkelig tålmodige investorene i det case der, så kommer vi til å jobbe for å lykkes med å realisere det. Det er en så skikkelig sånn her resiliens i det på selskapsnivå. Og han som startet en av de som grunnet det selskapet Bjørn Ulf Benestad, han er jo egentlig prest.
Han har virkelig lest masse om klima og har vært bekymret seg over det, og vært opptatt av hvordan han kunne gjøre en forskjell. En største forskjell kan jeg gjøre med å starte et selskap. Dette selskapet har jo bo for penger. Hvordan er dette selskapet med denne motivasjonen og dette målet, hvordan møtes det i kapitalmarkedet? Det er jo veldig interessant, for det er jo ekstremt mange mennesker som kaller seg impact-investorer for tiden.
Og det er en interesse for dette selskapet. Vi har fått med oss, og nå skal jeg ikke generalisere, men det finnes veldig mange impactinvestorer som sitter og skraper helt i overflaten. Og som prøver, og som også har en litt sånn der...
kortsiktig gevinstrealisering, det skal gå på fem ganger på noen få år liksom, på verdien av selskapet og så videre, så er det jo veldig ofte at vi må endre ganske mye tunge rambetingelser politisk, det skal bygges infrastruktur, det skal etableres, det er mye liksom, jeg kan si tyngre arbeid, så det er ofte lengre kurver da.
Og da kan det være en utfordring for ganske mange investorer, fordi at den forutsetningen om raske gevinster legges i veien, og at veldig mange impact-investorer ikke til strekkelig grad har gått inn og sett på
problemene bak problemet, eller satt seg inn i veikartet fremover, med tanke på for eksempel allerede politisk vet at det er regulatoriske endringer som kommer til å skifte dette systemet. Det er EU som holder på med nå, på veldig, veldig mange måter.
inn mot veldig, veldig mange industrier, har enorm disruptiv kraft. Jeg mener den største som disruptiver kraften er på en måte mye av det regulatoriske som skjer og som kommer til å skje fremover. Men vil det være så hard regulering at det vil gå ut over eksisterende businesser? Ja, det håper jeg virkelig. Jo, altså på en side ja, på en annen side, det er jo arbeidsplass. Så det er jo, altså du vil ikke ha en for rask omveltning i
det eksisterende systemet til noe annet. Så det er en balanse her. Ja, det er definitivt en balanse, og det er veldig mye kompetanse som vi er nødt til å på en måte skru om på. Eller vi er nødt til å skape de nye arbeidsplassene som denne kompetansen skal inn i. Og det arbeidet synes jeg man tar litt lett på, hvis jeg skal være ærlig. Men samtidig så finnes det, bare for å ta noen eksempler på arbeidsplassene,
Det er veldig mange gode eksempler på det. Et av dem her fra Bergen er Nordic Circle som jobber med stål, og det er kommisjonering av kip og oljeplattformer, og så gjenbruker stål inn i byggeindustrien.
som er et fantastisk kult prosjekt, som har jobbet veldig i motfase, og det er jo også indremotiverte folk som har stått i ting gjennom flere år, bygget og bygget og prøvd å skape noe, mens det er egentlig mye av den etablerte industrien, basert på en linjær forretningsmål, gir liksom motstand, sant?
Det tar veldig lang tid å få folk med inn i ideene og akseptere premissen at vi er nødt til å tenke sirkulære modeller, vi er nødt til å tenke gjennombruk, vi er nødt til å tenke annerledes. Og det finnes mange eksempler på de endringene som skjer på et annet selskap som jeg er med i, som heter Resurser. Vi jobber jo med å prøve å legge grunnlag for en biosirkulær industri. Vi har 300 millioner tonn slamm.
som vi hiver i havet og i fjordene, og forurenser fjordene med. I det slammet er det mer fosfor enn det norsk landbruk putter i jorden gjennom gjødsling i året. Så vi kunne vært eksportør av fosfor fra Norge hvis vi hadde tatt hånd om forurensingen fra havbruksnæringen. For meg er ikke det en god idé. Det er ikke en god idé. Det er en nødvendig endring.
Og det er det som motiverer meg, og jeg skulle innimellom ønske at flere impact-investorer ser den nødvendige endringen. Altså at de anerkjenner at dette må vi på en eller annen måte klare å få til, og så være med i den målrettede prosessen med å akselerere opp endringen i retning av den endringen som er helt nødvendig. Men her vil jeg utfordre litt, fordi at altså
Nummer en, er det en investor du ønsker? Og nummer to, hvem er det som gir penger til investoren? Jo, det er noen family office. Er det målgruppen din? Skal dette ha en nødvendig endring? Skal det ha en...
Jeg mener jo at det er en stor business. Det er også en god idé. Det er ikke sånn at det ikke er en god idé. Det er en god idé. Vi har spottet et. Samtidig er det både en god og en nødvendig. Det må gjennom. Det er på lag med fremtiden. Jeg pleier å si det er smart å gjøre ting som er på lag med fremtiden. Det er på lag med fremtiden å tenke sirkulært, etc. Mange av de selskapene som var på lag med fremtiden for ...
5-10 år siden, får nå en supersuksess. Så vi har kartlagt skifter, bare fundinger i år, 40% går til det man ville le av for 5-6 år siden, og kaller det for impact. Men 40% av alle investeringene i Norge i år har gått til det. Så
Jeg er enig med deg, det skraper i overflaten, og så kaller man seg impact investor, men målet er ikke å få en investor, målet er å få kapital. Så hvordan løser man den? Hvordan løser man kapitalen? Problemet med etablerte industrier er at de har insentiver for det etablerte, for status quo, altså de er insentivert for status quo.
Det var en tidligere gjest i et event vi hadde, Richard Susskind, jurist. Han snakket om juristbransjen eller advokatbransjen som ikke vil endre seg. Jeg mener at det er en analogi som fungerer på alt. It's hard to convince a bunch of millionaires in their boardroom their business model is wrong.
Det er jo helt det du er inne på i kjernen her da. Ja, så hvordan løser man kapital til noe som er både godt og nødvendig? Det er jo spørsmålet. Nei, og der er det jo selvfølgelig noe man kan fortale om kapitalførst, så det er klart mandatet til pengene påvirker de som skal på en måte plassere disse pengene, så de har et mandat, og det er klart
Det å fremskaffe mer kapital som har et litt mer langsiktig strukturelt endringsmandat, det tror jeg er ganske sentralt. Og da må også etablert industri på en måte i større grad være med å forme den fremtiden som vi på mange måter vet at kommer. Eller vi vet at det er nødvendig. Så jeg tror mer industriell, tålmodig kapital og at man også får til at etablerte industrier
begynner å anerkjenne litt disse her, altså sirkulær økonomi som er jo et buzzword, men at en del av disse nye på en måte sirkulære modeller
de kommer. Og at det er masse posisjoner å ta i dette markedet, og at man der må være med og bygge opp rundt både infrastrukturen og prøve ut de nye modellene, gjerne i en eierposisjon. Du mener at løsningen ligger i industrien? Ja, det ligger delvis i industrien, men det ligger også i virkemeldeapparatet, for jeg tror også en god del, altså jeg tror man kan i større grad være
For eksempel, jeg har ofte tenkt på at hvis man hadde sagt at ressursutnyttelse, hvis man kunne sagt at soft funding fra Innovasjon Norge eller andre kilder, hvis du kunne sagt at det finnes virkemidler her der du må sannsynliggjøre at her øker ressursutnyttelsen.
Vi utnytter våre tilgjengelige ressurser på en bedre måte. Og at det kunne vært et kriterium for å få tildelt en del sånn utforskende tidligfasepenger for å sikre at vi har en stor portefølje av ulike initiativ som faktisk jobber med å finne mulighetsrommene i dette spaceet. Tror du staten
Altså, jeg personlig er prinsipielt mot at staten skal gi penger da. Jeg tror at det må skje i det private. På en eller annen måte, og det må være en slags insentiv i det private. Utfordringen med at staten gir penger, at det blir som en slags mini-VC. Og så er det jo, det er
Det er mange ting med det. Prinsipielt sliter jeg med det. Samtidig er det kapital. Så hvordan løser det? Det jeg synes staten gjør bra er at de... Nå er det presåkornsordningen hvor du måtte... Hvis private investerer, så kan de matche beløpet. For det er en slags privat validering. Det er en veldig god modell. Det er en veldig god modell. Det er slik at de bare får 14 millioner. Bare får masse penger. Og så er det ikke noe...
det er liksom ikke noe sånn, ikke noe, det er ikke noe potensielt opp, altså, jeg sliter med staten, skal jeg være vestord, jeg sliter med det, for det basically blir det, men samtidig, det er penger, så hvordan løser man det? Ser du det problemet? Men liksom når du sier, altså virkemiddelapparatet, få penger fra staten? Jo, altså jeg ser, altså jeg ser den, det du er inne på, altså alignment mellom private og offentlige kapitaler, altså offentlige, altså jeg mener jo også at vi trenger noen offentlige investeringer, fordi at
Det er noen av disse startupene som jobber på en måte med systemskifter. De produserer enormt store samfunnsverdier. Du kan ikke starte med å være kunde. Hæ? Du kan ikke starte med å være kunde. Jo da, det kan man. Men samtidig så er det noe med at du kan være kunde når noe er validert og når noe virker og noe fungerer. Og så er det noe med hvordan skal du få noe til å virke og få validert det. Og det er en...
en storskala eksperimentering med modeller, og det er uforskning av muligheter. Sånn at jeg tror nok at vi må, og så ligger det ofte en grens til forskning, og så ligger det noe i det samspillet der, som jeg tror du kanskje avskriver at fellesskapet har interesser i det som skjer i næringslivet, sånn at du må finne modeller for det. Men jeg tror nok at summen av det er noe, det jeg ser er at nå går det litt for få
Men veldig viktige aktører å jobbe med det man kan kalle for for deep impact, som jobber med systemorientert entreprenørskap. Som prøver å skifte hva de kjenner, som prøver å skifte systemlogikken egentlig i mange av de, og det er for det er en liksom, det er feil på et sånt makronivå. De sliter
De jobber knallhardt. Heldigvis har de oftest en veldig sterk innremotivasjon. Og så er det noe med hvem det er som bør finansiere det. Jeg tror jo at det finnes veldig gode allianser mellom enkelt investeringsmiljø og så et politisk mandat at det kan være en ganske god investering for å oppnå politiske målsetninger. For eksempel at du noen ganger kan se at hvis vi investerer så mye...
så vil det kunne redusere klimautslippene eller skape negativ utslipp, som vil egentlig være en ganske billig måte å kutte klima på. Altså den investeringen i teknologi eller i forretningsutvikling. Så jeg er ikke så på det principielle, for jeg er mest opptatt av at vi har dårlig tid. Vi må få dette til å skje nå, og vi må få det til å skje med større kraft enn det skjer i dag. Men det meste er jo på din side.
Når jeg tenker på regulering, det taler for at man må gjøre det. Det er hvor pengene flytter seg nå. Det er noe helt annet nå. Det er bedre tider for den type prosjekter enn det noensinne har vært. Og det kommer sannsynligvis til å bli enda bedre. Hvis jeg forstår det riktig, så må det være enda fortere. Hvis jeg forstår det riktig. Men så er det ikke enig. Aldri har tiden vært bedre.
for å gjøre noe transformativt da, innenfor bærekraft og sirkulær økonomi. Nei, det er helt rett, og det begynner å sive inn hos mange, også hos mange ledere, og jeg tror også at veldig mange ledere
som jeg snakker med som jobber i etablert næringsliv og i store organisasjoner i etablert næringsliv og etablert industri, de har også et kraftig ønske om å klare å snu på modellet fra innsiden. Og det samspillet der mellom de som jobber litt med de nye løsningene og de nye greiene på utsiden, og de som ønsker å snu ting fra innsiden,
Jeg tror jo at det ligger en stor kraft i det da, i allianser mellom store industrier og det å kunne kjøre mer som pilotanlegg, pilotering i ulike verdikjeder. Så jeg har jobbet ganske mye med blant annet avfallsselskapene. Jeg var jo med å starte Carrot, som er
noe som er på en måte i skaleringsstige nå, og som er en fantastisk kul startup, som endrer måten vi insentiverer utsortering avfall på. Grunnen til at jeg gikk videre til blant annet ressurser, var jo at det så at når vi klarer å samle avfallsstrømmer med høyere kvalitet i større volym,
hva skjer med dette avfallet da? Og så ser du at det mangler noe nedstrømst, det mangler en verdikjede for å håndtere for eksempel matavfall av høy kvalitet. Og der har vi blant annet jobbet med en verktøy på Voss som jobber med å oppsirkulere dette til
via insektproduksjon. Bygger du systemet? Du er på alle... Hvis dette skjer, da må jeg løse problemet her, så ikke det blir flaskkall. Det fører til dette, så da må jeg løse det her for å få det til å bli et system. Er det puslespill du jobber med? Ja, det er litt interessant. Det er litt sånn jeg opplever meg selv. Jeg har ganske selvbevisst på at jeg går i tidlig fase, konsept frem til validering. Det var det jeg jobbet med i Carrot.
Når det kom inn kapital, og dette fikk en verdi som gjorde det mulig å bygge et større team, og få skalert opp modell og fått kraft på det kommersielle, så var det litt sånn at jeg personlig tenker at nå er jobben min gjort. Nå er det andre som kan gjøre en bedre jobb. Og så går jeg litt videre i de neste utviklingsprosessene. Og jeg liker jo denne litt sånn
litt kompliserte, altså gå inn i flokete problemstillinger. Det er ikke helt åpenbart hvordan dette bør løses, men det er åpenbart at det bør løses. Det synes jeg er både intellektuelt stimulerende, og det er interessant, og det er prosessmessig, så stiller det veldig krav til at man
Man jobber etter liksom lean Erik Ries metodikk da, at man faktisk må tenke på hele greien som en stor læringsprosess med masse eksperimentering, og så etter hvert finner man gullet liksom. Det er en veldig fin fase du måtte spesialisere deg på da.
Det er jo skaperfasen. Ja, og det er nok bare å ta konsekvensen av den personen jeg er, og det som er mine styrker. Det er selvfølgelig noe du har lært gjennom en karriere i diverse selskaper, men har du tidligere vært med mer over en driftsfase og forstått at det ikke er deg?
Ja, det har jeg. Så jeg har jo, altså, det første startupet min har startet helt i begynnelsen av 20-årene var jo Fri Flyt, som var et magasin, litt som skiftet kanskje, og da var vi redaktør og på en måte dagligleder og holdt på og styrt på, bygget opp dette og fikk hatt personalersvar. Så jeg har liksom tenkt ofte at jeg kan ha personalersvar opp til kanskje syv ansatte, og så skjer det noe på administrativ byrde på et tidspunkt som gjør at jeg må videre, men
Nå har jeg egentlig gått over i en mer ren forretningsutvikler-posisjon og jobbet med veikart og strategier og forretningsmodeller og pilotprosjekter som validerer hypotesene i en satsning. Hva er din styrke inn i det? Er det at du er god på å koble ideer, eller er du veldig god på å...
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
fordi det er sånne kill your darlings, altså noen er veldig gode på prosess, og har egentlig ikke noe kjærlighet til ideen.
hvis du skjønner hva jeg mener, men de er bare prosessen, og det er egentlig veldig bra egenskap, men samtidig så tror jeg på kraften i den, og kjærligheten til den. For meg så fremstår det den siste da, mer sånn, du har, altså du bare, det er intuitivt da, mer en prosess. Jo, men jeg er nok ganske intuitiv, og jeg har også fått veldig, veldig stor respekt for gode prosessledere, og jeg har også begynt å få innsikt på hvilke andre typer kompetanse
kompetanse og superkrefter jeg trenger rundt meg da, for at vi skal kunne være et bra team. Og jeg er veldig lite, altså jeg er veldig åpen om mine svakhet, jeg har ikke noe problem med å snakke om det. For jeg synes at åpenhet er liksom et viktig stikkord for et verdt godt team. Men jeg er nok definitivt ganske, altså på en måte intuitivt, på en annen måte så er jeg også en person som liker å tenke på en måte, jeg kan mye om politikk,
Og jeg prøver å lese meg opp på de store, breie makrotrendene. Og jeg er også opptatt av teknologi. Ikke at jeg er god å skrive kode, men at jeg prøver å forstå hvilke teknologier som er under utvikling og hva det betyr. Det kan være alt fra når jeg har jobbet med digital utvikling, at når JavaScript og headless-systemer begynte å komme ut,
Hva betyr det? Hvordan endrer det arkitekturen og tenkemåten? Og hvilke mulighetsrom skaper det? Og sånn er det jo sånn, nå har jeg sagt at biologien for meg er den nye teknologien. Jeg mener at bioøkonomien er der som internett var i 1994 kanskje, akkurat nå. Masse, masse ledige knallblå hav av muligheter. Altså, altså, altså, altså...
Se til biologien for inspirasjon til å lage produkter? Nei, det å gå inn i bioøkonomien som er den store måten, hvis vi ser på klimautslipp, nedbygging av naturmangfold og så videre, så er det veldig knyttet til biologiske produksjonssystemer som vi må skru om på.
Og det skjer så ufattelig mye spennende, både på, ja, vi nevnte insektproduksjon, på sopp, på alger, på foredling av det som ikke nylig var rent som avfall, og i liksom lagen upcycling,
å bygge disse nye verdikjedene, der vi tar vare på disse bioresursene våre, og der vi kanskje kan ta dette begrepet regenerativitet som mange tenker på som sånne økobonde greier, og så skalere det opp på en måte til å bli industrielt. For det holder på en måte ikke å kutte ut slipp, eller gjøre ting litt bedre. Vi må begynne å
Vi må begynne å reparere alt vi har ødelagt. Og da snakker vi om å reparere natursystemer som vi har ødelagt. Og det er en av de store utfordringene som de neste generasjonene etter oss kommer til å slite med. Ja, det høres jo fornuft ut. Hvis jeg forstår det riktig, så er det å gå fra forbruk til
Altså at det er stort sett sirkulært da. At modellen er sirkulær. Så det som tidligere ville stoppet opp med at CO2 går opp i lufta. Det blir CO2 som blir lagret, som blir laget i mat. Det er et sirkulært system som styrker
styrker seg selv. Ja, og det er et system som på mange måter går på kryss og tvers av konvensjonelle vertikaler, fordi at havnæringene må på en måte strategisk kobles mot landnæringene. Det er masse, masse kjempe store verdiskapingsmuligheter, og det er gigantiske muligheter. Men det er klart at
Skal du få til det, så må du lykkes med å skape noen tydelige og gode bevis i liten skala, som vi jobber med for tiden med dette ressursprosjektet. Og så må du bare begynne å jobbe mye mer målrettet med å skalere det opp stort, industrielt. Hva skal man velge? For det er så mange muligheter, som du sier. Hva skal man gå for?
Nei, altså, jeg tror at det kommer til å bli tydelig for folk at her er både de forretningsmulighetene som ligger her, det kommer til å bli tydelig. Der kommer kapitalet til å få lov til å være med og styre dette etter hvert. Problemet er at det er litt sånn latency i forståelsen av disse prosessene. Det går litt for mange år før man innser de mulighetene som ligger i det. Og så kommer det til å bli politisk insentivert, og det synes jeg er positivt at det blir, fordi at det er så mange...
modeller i dag som har kjempe store samfunnskostnader som blir belønnet i praksis der de kostnaderne aldri blir bokført på bedriftene som skaper problemene. Apropos staten. En ting jeg synes staten har gjort bra var dette med elbilutrulling i Norge. Insentiver for bruk av elbil. Norge er ikke verdens minste land, men vi er ikke langt unna. Men vi har vist verden
at det går an å ha elbil. Vi har hatt en veldig sterk symbolmakt, som har gjort det, som jeg tror har hatt en veldig positiv effekt utover den størrelsen vi egentlig har. Og det er noe mer sånt. Jeg tror at Norge har, det er liksom kraften, og det er der jeg tenker selv på bioekonomi, for jeg har en sinnssykt stor havbruksnæring,
Vi har en kjempelang skyststripe, vi har veldig flinke kompetansemiljøer, vi har store industrielle anlegg som produserer CO2 og varme, men vi har masse grunnlag for å etablere en bioøkonomisk prosessindustri i Norge.
En gigantisk og fantastisk mulighet for oss, og der kan vi jo bare si, la oss begynne å bli verdensmester i å utnytte råstoffgrunnlaget vi har i Norge til å bygge industri, og da bygger vi også kunnskap og skaper en kunnskapsøkonomi i det som er eksporterbar.
Vi kan også skape forbilde prosjekter som inspirerer andre til å gjøre lignende ting. Det har vi klart med Elbil. Vi er noe god tross alt på å sette ting inn i systemer og store på en måte. Vi har et godt samspill mellom industri og politiske miljøer og vi har
en eller annen samarbeidsånd kanskje som jeg tror vi skal utnytte. Men tilbake til elbil eksempelet, det er ikke at det er så ekstremt godt, men det er bare jeg personlig synes det er veldig bra. Men det jeg tenker, altså hva ligger i det egentlig? Jo, det er at man egentlig, man gir ikke noen penger, men man gjør det enklere, altså det er ikke moms, det er du kan kjøre gratis, altså det er bare sånn verdiforslaget med å velge elbil er så utrolig mye bedre.
Hvorfor kan ikke værvdiforslaget med å starte en grønn business bare være så utrolig mye bedre enn å starte en vanlig business? Bare fjern arbeidsgiveravgift, fjern alle de kjipe tingene som du må forholde deg til som en oppstartsbedrift. Gjør det enkelt.
Gjør det enkelt å hente kompetanse fra utlandet? Altså, det er dritvanskelig. Gjør det enkelt å bygge business mer enn du skal gi dem 14 millioner? Ja, altså, jeg er litt sånn usikker på, det kan godt hende at det å forenkle det, for meg er det liksom om du fjerner en skatteintekt og
eller om du tar skatteintekten og leverer den tilbake igjen med litt sånn proaktivt. Det kan man jo diskutere hva som er best. Det tror jeg en kombinasjon kan fungere, men det blir jo mer sånn politisk virke. Hvilke verktøy har vi i den politiske verkekassen? Kanskje et dårlig forslag er at poengen mitt er å gjøre det så gravitasjonen går mot den type selskap. Ja, og det er jeg helt enig i. For at du skal gjøre det, så må du ha måltall. Og det som vi har snakket om litt tidligere er at
For eksempel er det at sannsynlighet for økt sirkularitet er i peredag ingen, det er ikke noe du blir belønnet for. Så hvis du kan sannsynliggjøre at vi kan utnytte dette råstoffet som går tapt for oss i dag, kan vi faktisk ta vare på. Det bør være et kriterium for å faktisk få et eller annet insentiv da. Hvilket insentiv det skal være, det kan man jo diskutere. Men
Og da går vi tilbake til måltall for den grønne omstillingen. Hva er det vi faktisk bør optimalisere for? Og der er det sånn, det å kunne trekke karbon ut av atmosfæren og lage det i landbruksjord for eksempel, der bør man jo aktivt jobbe for å stimulere til nettopp karbonfangst og negative utslippsteknologier. For det er målbart på CO2-ekvivalent nivå.
Og der finnes det mange ulike eksempler på den type måltall.
som på en måte ikke når vi snakker om verdiskaping da så er det jo sånn at det klassiske feil i det økonomiske systemet er jo at vi prissetter ikke eksternalitetskostnader skader på natursystemet har ingen verdi men det må vi jo klare å integrere inn i modellet våre og der tror jeg kanskje staten kan gjøre det i større grad enn investorer som tross alt skal de må ha
Og der tror jeg et signal på den type ting fra staten kan være med på å løse ut ganske mye privatkapital på et vis. Ja, altså det er jo interessant det som skjer med taksonomien og det kommer mange startups som skal hjelpe deg med å rapportere. Celsia blant annet, som DNB har investert i. Men det interessante er jo nå hvordan, altså bare sånn veldig enkelt, altså du kan få et grønt boliglån hvis boligen din har
energiklasse A eller B, som får grønt boliglån, altså du får en bedre betingelse hvis du har en grønn bolig. Og grunnen til at bankene gjør det er ikke for å være snille, men det er fordi de blir rapportert på, altså de må rapportere på ting som gjør at de bidrar til et bedre miljø. Som igjen skal bli bedre betingelse for dem
for deres penger som de skal hente da. Og det, jeg synes det er en sånn, det skjer jo noe der nå, altså investorer er den største målgruppen til disse som rapporterer, for de må rapportere på porteføljeselskapene sine, og i hvilken grad de er compliant da, eller
er klimavennlige. Så det skjer jo veldig mye nå. Ja, og det er et eksempel på denne taksonomien er jo et kjempegodt eksempel på noe som er egentlig innsett fra EU, som er superpositivt, for det at vi begynner faktisk å gå fra sånn løst, uspesifisert prat om bærekraft til å begynne å definere hva bærekraft faktisk er. Og så er det klart at når du definerer de måltallene, så innser du i veldig stor grad at datene mangler.
Jeg har jobbet en del med PropTech Innovation Klingen for eiendomsteknologi i Bergen på å se på data og bærekraftig bygg. Og der har vi jo sendt inn en grønn plattformsøknad på noe blant annet som handlet om å prøve å lage et
et B, altså koble samme datakilder, ulike datakilder om eksisterende bygningsmasse, for vi har sinnssykt stor eksisterende bygningsmasse som er veldig, veldig dårlig dokumentert. Og hvis vi ikke klarer å dokumentere det opp, så er det veldig vanskelig å spore endringen vi gjør. De grønne transformasjonstiltakene. Vi vet for lite om for eksempel smart energistyring. Hva impact har det i et bygg versus å skifte ut eller øke isolasjonstykkelsen i veggene? I målt i energiforbruk.
Vi vet for lite om de effektene av en god del av den utvidede verktøykasten vi faktisk har når det gjelder grønt transformasjon, særlig eksisterende bygninger. Sånn har vi jobbet mye med det, men jeg vil jo si at det at man har fått etablert tydeligere definerte definisjoner på hva som er grønt, super viktig.
Og det er jo helt i støpeskjeren, og her kommer vi til å utvikle både modellene og kriteriene over tid, som er noe av det viktigste, tror jeg, i det lange skiftet mot 2050, at vi begynner faktisk også å tallfeste disse tingene. Og det åpner masse, masse muligheter. Hvor er de største mulighetene for å få impact? Er det sånn som deg jobber med entreprenørskap, eller er det på innsiden av industrien?
Jeg tenker, for en utfordring er at folk blir veldig, altså jeg er veldig opptatt av personnummerer og mindre opptatt av organisasjonsnummerer, vil jeg si. Og
kanskje noe jeg savner litt, er jo det der fellesskapet mellom de som jobber på innsiden av store organisasjoner, de som jobber med start-ups, de som jobber med politiske rammebetingelser, de som jobber i byråkratiet, de som jobber med forskning, at det er, jeg prøver hele tiden å samle folk rundt meg og de prosjektene som jeg jobber med, for å
kaller det en support structure rundt prosjektet. Og det handler jo ikke bare om at jeg skal ha støtte av noen, men det handler også om at jeg kan gi støtte til noen. Og det tror jo jeg er, altså, på et eller annet nivå er det individuelt, og særlig de som har denne indre motivasjonen, de bør bli flinkere til å finne hverandre. Og de bør bli flinkere til å snakke om de felles store systemendringene
man ønsker å skape, og diskutere streetsmart løsninger for å bidra til at de systemskiftene faktisk skjer. For det er ikke enkelt. Og det kan noen ganger være at, jeg tenker like ofte, sånn trojanske hester, at du må liksom
Det er ikke linjært. Du skifter ikke et system på en måte med å dulte i de ytre rammene. Du plasserer noe inn i det systemet som virker på en annen måte, og så begynner ting å skje, og så får du et bevis på at noe funker bedre enn det gamle. Men da må man... Og de spilleplanene kan være...
Man kan diskutere mye rundt de spilleplanene, og der tror jeg også at et smarte investor, særlig investor som har litt sånn industrierfaring, eller har vært med på å bygge opp litt sånn komplekse verdikjedeorienterte ting, kan ha en viktig stemme og viktig kunnskap å bringe til torgs inni de diskusjonene. Men da må man kanskje
altså i noen tilfeller sånn som vi ofte så blir enda du opp med å levere på enn du lager en sass forretningsmodell som baseres på masse antakelser om fremtiden, og så
for å se eksponensiell ut. Og vi skal være litt ærlige, og sånn er det jeg tror veldig mange startups tenker, og så vet jo innerst og innen at her er det så mye mørk materie, og her er det så mange vurderinger som må tas, og da må vi være et team som finner den beste veien. Og det viktigste er problemet vi skal løse.
Og det er spaset som vi skal på en måte fylle med et nytt mindset på en måte. Hva tenker du om sånn entreprenørskap som ikke er impact? Som bare er sånn litt mer effektiv transaksjons... Du kan spare to øre per transaksjon. Bare sånne ting som egentlig ikke har noe med...
at verden blir bedre? Nei, altså jeg tror folk er motivert av litt ulike ting, og jeg tror vi trenger på en måte en kriminell forbedring av veldig mange prosesser og tjenester, og det er mye knot i verden. Altså jeg synes på mange måter at som digitalt sett så har det ikke blitt mindre knot i mitt liv, dessverre, som jo er litt interessant i seg selv. Så jeg tror jo det er rom for på en måte den type ideer, og det bør det definitivt være. Men det er klart at
Nå har dere gjort en undersøkelse som viser at kapital går i retning av disse nye selskapene som prøver å skifte systemene. Hvis det stemmer, så er det veldig positivt. Men det er jo lett for at det blir veldig mye tullete apper som gjør en dustete liten ting, eller en gøy ting, men som får veldig mye...
kapital som strengt tatt kanskje burde vært allokert på å løse viktige oppgaver akkurat i den tiden vi lever i nå. Synes du, vi snart har snakket om impact-investorer og mange som kaller seg det som egentlig ikke er det, eller sånn to the bone, men synes, hva er din opplevelse når du snakker med investorer? Du må jo møte en mye positivt med de prosjektene du jobber med.
Jeg er jo veldig opptatt av å si at det finnes veldig, veldig hedelige unntak, og det finnes mange. Og det finnes også en generelt ønske om å være med på å endre verden. At kapital er et virkestoff som skal bidra til å skru om på virkeligheten til det bedre. Men jeg tror nå ofte så det som
Så har jeg hatt veldig mange gode samtaler, og det er av og til litt sånn vague, but interesting. Og så er det sånn, ja, det var det Tim Berners-Lee ble møtt med når han foreslå internett. Og det må du på en måte kanskje i litt større grad være villig til å akseptere, for det at vi skal faktisk skifte et system med veldig mange
komponenter og høy kompleksitet, og da må vi faktisk bare si, la oss prøve å endre dette systemet, og så la oss være åpen for at her må vi lære. Dette er en læringsprosess vi lærer mens vi bygger. Og da vil jeg ha med investorene inn i den prosessen, i stedet for at man sitter på utsiden med et sånt kontrollblikk, og at man kun har på en måte
kommersiell skalering av en kanskje ikke optimal modell som å legge press på et team på det. Så jeg tror det at å gjøre seg til en del av et team
som har innermotivasjon, og som har vist at de forstår systemene rundt, konteksten rundt en idé. Og så tror jeg det skrur forventningsårsanten kanskje fra tre til fem år, og så går fra fem til ti år på noen investeringer. Fordi at disse tingene tar tid,
og heller ha litt lavere burn rates, men et tilstrekkelig godt insentivert team som kan få lov til å jobbe over litt tid med å skape de systemene. Det tror jeg er en alternativ strategi som en del investorer kanskje burde tenke på. Er du redd for å bli oppfattet som den gale forskeren som er innen en boble, og som ikke ser virkeligheten fra investeringssteden? Når man er inne i noe, så er man veldig inne i det.
Også for deg, noe som er veldig åpenbart for deg, er kanskje ikke så åpenbart for de. Jeg må innrømme at jo mindre opptatt er hvordan jeg blir oppfattet, men jeg baserer jo ikke mine
på ting som jeg har funnet på selv. Jeg baserer det på forskningsrapporter. Det at jeg har gått inn i biokull, det skyldes jo at FNs klimapanel har sagt at biokull er den eneste tilgjengelige teknologien for negativ utslipp som finnes, og at den må vi skal lære. Og at norske klimakur sier at vi skal lage en million tonn CO2 i landbruksjord
uten at det finnes en eneste strategi for politisk for hvordan det skal løses. Sånn at det kommer jo ikke fra, sånn sett så mener jeg, og jeg mener at forskerne som jobber ut i felt og måler CO2 i atmosfæren og sånn, det er de som representerer virkeligheten. Hvis det er sånn, da må det være veldig frustrerende at folk bare, hvorfor bare gjør vi ikke de tingene?
Da er du inne på dyp psykologi da. Og så er det klart at den økonomiske virkeligheten er jo sånn som den er, men det er jo den økonomiske virkeligheten, det er ikke virkeligheten. Det er bare en prissettingsmekanisme som gjør at tallene ser ut sånn som de gjør, og det er masse på en måte kostnader i det systemet som ikke er aktivert noen sted, som i ferd med å bli
kan vi si, aktiverbare kostnader. Og da endrer det helt, det endrer spillreglene fullstendig for mange industrier. Men også er det klart at folk liker jo ofte å investere i på en måte verdikjeder eller i modeller som de kjenner fra før.
Og det er også helt naturlig. Og det er nok en følelse av at det er mindre risikabelt. Men det er faktisk mer risikabelt, er det ikke det? Jeg mener jo at vi har mange av de modellene, og mange av de verdikjedene, de er radikalt uansvarlig. Altså, hvis vi forsterker veldig mange av de modellene, eller gjør de bittelitt bedre,
så er jo problemet akkurat nå at det mest radikale vi kan gjøre akkurat nå, det er å fortsette i det sporet vi har vært i de siste, særlig de siste 30-40 årene. Og det å ha, på en måte begynne å utforske alternative måter å løse ting på, som kan oppleves radikalt, det føles for meg som ganske konservativt på en måte. Det føles som en form for fornuft. Og
Jeg har sluttet å stå med luen i hånd. Altså, jeg har ikke noe. Og det føles av og til litt sånn
rart å skulle til å selge inn, altså for biokull eksempelet, så er det sånn, det føles rart å skulle selge det inn som en idé, som om det var en rar app. Det er jo noe som, det handler om den fysiske virkeligheten, det handler om planetens helt sånn grunnleggende operativsystem. Og vi vet at vi må gjøre det. Så jeg føler ikke at jeg, sånn sett, så jeg prøver å bruke min stemme til å
til å løfte frem de perspektivene, og til å spre kunnskap om det, og så invitere til en dialog om hvordan vi løser det. Ja, for det ligger jo, som du var inne på, det ligger jo, løsningen ligger jo at folk som egentlig ikke er så mye sammen, møtes.
som har ulike ting de tar med til bordet. Det er som du sier, det er en politisk side, det er en næringslivsside, det er teknologiside, miljø, det er flere som må snakke sammen. Og det du sier er at du er mer interessert i personnummer enn organisasjonsnummer. Du tror på personenes kraft. Ja, jeg tror på individenes kraft. Og jeg tror også på jeg tror også veldig på krispollineringen av kunnskap mellom folk. Og jeg
på et eller annet nivå så er det noe med at vi må rett og slett bli flinkere til å sende varmere meldinger på LinkedIn og til å ta opp tråden og prøve å koble sammen ulike initiativ og synliggjøre for hverandre at vi egentlig jobber mot det samme målet. Avslutningsvis, hvilke selskaper er du inne i akkurat nå? Akkurat nå så er jeg inne i norsk abonnelagring og så har jeg i
ressurser som jobber med å bygge en dokumentasjonssystem for bioresurser som gjør at vi kan få datablad på ressurser som i dag er i alt for stor grad blitt til avfall. Og samhandlingsmodellene rundt verdikjeder som vil oppsirkulere. Og så er jeg inne i en liten brettkjappe i Bergen som er mer enn sånn
Jeg tror en venverkulby må ha en boardshop. Og så har jeg en liten eierpost i et kajakselskap i Ørlandsfjorden som vi har med reiseliv. Så jeg er noe litt sånn... Ja, du er en sånn naturmann, virker det som. Du kommer frem til fri flyt, natur... Altså du har jo...
Er det der det kommer fra? Jeg tror nok at friluftslivet startet der, og friflyt-erfaringen min var en viktig... Altså jeg lærte jo i tid... Når jeg ble litt sånn university dropout-fyr tidlig kjørende, så lærte jeg at du kan ha en idé, og så kan du faktisk få den til å bli til virkelighet. Det lærte jeg tidlig, og det har jeg liksom aldri sluppet helt tak i. Det var den viktigste læringen.
Og så tror jeg også at det å ha vært mye rundt i verden, og vært mye ute i fjellet og på havet og så videre har gitt meg en eller annen kjærlighet til naturen. Så det er nok en viktig motivasjon. Og så har jeg lært, jeg tror det meste jeg har lært av kreativitetsprosesser. Egentlig fra at jeg har vært musiker og vært med i musikkmiljøet i Bergen som har lært meg å
spille sammen med folk. Lytte. Og lytte mens man tar del. Og samskap i noe som plutselig så oppstår det magi. Og den erfaringen der, den er nok nøkkel, tror jeg, til mange av de kreative prosessene som jeg er en del av. Du nevnte før vi begynte å ta opp at du ville du var liksom i en fasen der hvor du liksom
prøvde å finne ut hva du skulle fokusere mest på fremover. Og så nevnte du dette med impact investing. Det er noe du ville måtte ta tak i. Hvordan vil du ta tak i det? Nei, altså jeg har jo litt ideer om at, altså det er veldig sånn tidlig, men jeg drømmer jo på en måte om, altså det ene er at det er veldig vanskelig å få oversikt over hvem som, hvem finnes det der ute som egentlig er opptatt av...
av disse dypere systemskiftene, og hvordan kan man komme i et konstruktivt samspill. Og så tror jeg også at det finnes veldig mange ulike selskaper som egentlig jobber med det samme. De har de samme utfordringene knyttet til rambetingelser, og de har de samme utfordringene knyttet til å få med industri igjen. Så jeg har også begynt å snakke litt med en del gründere som sitter på store eierposter i egne selskaper, om det går an å forse at man kan slå sammen noe av dette i en type krysset eierskapstruktur og så videre, og så se om vi kunne gjort noe for å skape
for å støtte hverandre i arbeidet. Men det er en veldig tidlig fase, men det er en modell som jeg har litt troen på. Fordi at, som sagt, så er det den samhandlingen som er viktig, og det er også sånn at jeg tror at mange selskaper må skjønne at de er en liten brikke i et
større spill, og at man veldig ofte så ønsker man å pusle sammen det samme store bildet på en måte. Ja, og man kommer lengre sammen enn hver for seg, og det er jo et økosystem. Men det er jo interessant at etablerte industrier er kjempegod samarbeid, altså alle de store industrierne har store arbeidsgiver og organisasjoner og jobber veldig målrettet med påvirkninger og andre ting, mens mange av disse nye
selskapene som prøver å skape den nye virkeligheten, de er ikke like godt organisert. Så jeg tror også det ligger noe der da, i å prøve å samle litt krefter rundt et større systemskift, så jeg får god rammeting for de som ønsker å
å skape morgendagens modeller. Anders Vognhusen, det har vært en glede å kunne snakke med deg om det som vi ikke helt visste hva skulle lande på, men da ble det snakk om sirkulærekonomi, impact investing og hvordan man skal endre OS-et for samfunnet. Er det ikke det? Jo, jeg gleder meg. Så tusen hjertelig takk, og jeg ønsker deg masse lykke til videre. Dette er et prosjekt som jeg tror alle heier på, selv om de jobber i steder som ikke heier på det. Tusen takk for at du var med.
Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.