Toril Nag om utfordringene innen tele og tv og lederskap

Teksting av Nicolai Winther Hei og velkommen til Skifters podcast i denne serien Topplederne. I dag har vi med oss en spennende gjest, nemlig Toril Nard. Hun er konserndirektør i Lyse Tele. Velkommen, Toril. Tusen takk. Før vi setter ordentlig gang, så må du bare forklare hva er Lyse og Lyse Tele. Det er så mange ting. Lyse konsernet i Stavanger er et energi- og teknologikonsern. Hovedkontoret er i Stavanger. Vi eier Fibernet i hele Norge og litt i Danmark. og produsere fornybar energi, og driver også strømnettet i Rogaland. Så vi er delvis nasjonale, fordi vi produserer kraft som selges nasjonalt og ut, og så er vi regionale akkurat på strømnettdelen. Fibernettet er et nasjonalt nett som vi har, og vi eier fiberselskaper i hele landet. Hvorfor driver vi et strømselskap med fibernett? Det begynner med infrastruktur. Lysekoncernen har eksistert i 120 år snart, og begynte med at kommunene på Vestlandet ville produsere kraft av fosserfallene sine og levere strøm til regionen, så det var opprinnelsen til koncernen. Nå når vi leverer Fibernet, så synes vi det er en naturlig forlengelse av infrastruktur til heimen. Og en stund var det bare kraftselskapene selv som syntes det var naturlig. Når vi begynte med fiber på 2001-2002-tallet, så var det mange som syntes det var litt rart. Men nå hørte jeg sjefen i Netflix, Reed Hastings, sa at når han så på fiberutrullingen globalt, som han er opptatt av, for den vil ha Netflix, tjenestene sine ut, så sa han det minner jo om når kraftselskapene ruller ut strømnettet. Så det er snakk om infrastruktur til heimen. Ja, for kraftselskapene er tradisjonelt veldig lokale, ikke sant? Men dere tar jo nasjonal rolle På infrastruktur? Ja, og det er litt unikt for Lyset, fordi vi begynte så tidlig med fiber. Vi begynte jo egentlig å rulle ut fiber til våre kunder. Når vi la forretningsplan for fiber i 2001, så sa vi til styret vårt at vi skulle bygge til 28 000 husstander i Rogaland, og det skulle vi gjøre innen 2017. Nå har vi jo 540 000 fiberkunder på Altibox-brandet, sammen med en rekke andre partnere i hele landet, og vi eier et nasjonalt stamnet, eller hovednett som forbinder oss med både resten av verden og forbinder hele landet. Ja, for det er jo en strategisk beslutning å gå fra lokalt til nasjonalt marked. Altså en ting er på tjenestespekket, med alt i boks, men en annen ting er også på infrastrukturbiten. Men hvorfor valgte... Det som er litt rart er at den beslutningen kom faktisk før fiberutbyggingen, fordi vi så på vår egen virksomhet, og så fant vi ut at selskaper som ikke vokser dør, så vi må vokse, og vi må være viktige og relevante for kundene våre. Først da kan vi ha lykkelige kunder som er viktige for oss. Så da fant vi ut at hvis vi fant flere tjenester som kundene i vårt hjemmemarked ville ha, og lyktes med det, så hadde vi en bedre sjans for å vokse enn hvis vi bare skulle levere strøm, for strøm er jo et litt kjedelig produkt. Det viktigste med strøm er at det virker. For eksempel hvis vi har strømbrudd hjemme hos oss, det ungene mine merker at wifien slutter å virke, det er jo ikke at det ikke er strøm. Så vi må ha produkter som er viktige for heimen. Så det var sånn vi begynte. Og så brukte vi de første årene på å bygge fiber lokalt, og så begynte vi å få henvendelser fra andre kraftselskaper om at de kunne tenke seg å bygge fiber, og noen steder ble vi med å starte et fiberselskap her, Viken Fiber for eksempel her i Oslo. Det eier vi sammen med Glitter Energi i Drammen, og der eier vi 71% og Glitter i resten, og det er et veldig happy sammeie. Jeg er så fascinert av sånne beslutninger som tas for mange år siden, som viser seg å være litt smarte. Ja, for det er jo noe av eksempelet motsatt hos oss også. Vi lykkes jo ikke med alt vi gjør, men den planen om å først lykkes i hjemmekedet og ha glade kunder, ikke teknologi, vi vet at fiber er jo en veldig kul teknologi, synes jo mange EU-ingeniører, så jeg synes jo det. Men det er jo det at du klarer å lage en god kundeopplevelse, det er jo det som er egentlig drar deg videre til å kunne komme i den vekstfasen som vi nå har vært i. Ja, ja, ja. Poenget mitt er jo at man tar en beslutning som på det tidspunktet kan virke litt sånn rart og litt sånn utenfor kjernet. på en måte, ikke sant? Men så viser det seg at det er veldig smart og veldig riktig i ettertid, fordi man har diversifisert businessen sin. Det er kanskje noen stortingsfordeler på infrastruktur. Åpenbart. Og på kundebehandling. Nettopp, ikke sant? Og da lurer jeg på, tar man tar man nok slike beslutninger som er vågale? Jeg tror at i Norge ser man litt forsiktig med det, for i Norge er det jo sånn at hvis du feiler, så er det ikke det samme som hvis du feiler i Silicon Valley. I Silicon Valley så blir det på en måte en bedre grunn av det, så flere ganger har du gått på trynet, mens i Norge er det sånn at du skal helst ikke gjøre feil. Så tror jeg nok det er i ferd med å endre seg, at det at vi har fått den... Det fokuset på å ha flere ben og stå på en bare olje- og naturresurser har gjort noe med mentaliteten i Norge også. Men er det ikke en treghet der? Det er litt treghet der, ja. Et annet eksempel er jo Finn.no, skippsted, hvor man tar den beslutningen. Og spørsmålet er om man tar den Er det noen eksempler på beslutninger man tar i dag som er vågale, som du vet om, som kan være veldig riktige, men også kan være feil, og man må tørre å feile? Jeg tror jo at alle de teknologimulighetene som ligger, der ligger det jo både et enormt potensial i å være for sen, eller et motsatt nedsidig å være for sen, og en risiko på å være for rask. Og det der med bleeding edge og leading edge, der finnes jo ikke noe fasit på det. Men jeg synes jo at vi har en treghet med jo et krevende land å bygge infrastruktur i, og vi er vant med lange planer for alt fra infrastruktur for å bevege oss, veier, skal det være buss, eller skal det være tog, eller bane, at vi i for liten grad trekker inn konsekvensene av de teknologimulighetene vi ser, når Når vi sier at vi må ha fergefri E39, så er det jo fordi at vi baserer oss på kunnskap på hvordan det er å ta ferie i dag. Men hvis du ser for deg teknologiutviklingen og på den siden, og ser for deg autonome ferier og så videre, så kan det hende at den vurderingen vil være anderledes enn den er vi nok litt treige med å ta. Ja, så du mener at vi fortsatt bare ferier bare at de må være bedre? Det er i hvert fall en mulighet å se på, og tilsvarende også, er det bane eller buss? Jeg ser jo at en del av de landene som har mye tettere befolkningen oss, lager tilsvarende banetrasser, men uten bane. Og for det til å fungere like bra, så sitter vi fast i vedtattet sannhet. Det er jo en risiko som samfunnet alltid er, og når teknologiutviklingen er så fort som den er nå, så ser jo risikoen derfor større. Både undervurdere og overvurdere teknologien. Og det er jo skummelt å ta det valget. Veldig. Det er som å vite hva, da må du vite noe om hvordan det kommer til å bli. Ja, og det som kanskje man kan lære av historien, er at man har en tendens til å undervurdere tiden det tar før noe skjer. Men om man har en tendens til å undervurdere effekten av det, så et eksempel på det er jo når vi begynte med fiberutbygging i 2001, så leverte vi telefoni, fast telefoni til husstandene, og 80% av kundene våre hadde det, og vi trodde det var snakk om et par år, Men fortsatt har vi jo kunder på fast telefon. Så ting tar ofte veldig lang tid å fasthes helt ut, men nå er jeg blikk helt dødt, og da er det jo helt borte. Ja, ikke sant? Så man bør ikke bare ha det som strategi. Det er liksom Nokia da, ikke sant? Som i da 2007-2008 fortsatt selger mange telefoner, men så plutselig er det sånn kritisk masse smarttelefoner. Ja, det er smartphone moment. Ja, ikke sant? Det var jo eksempel på smarttelefoner lenge før det tok av, og de virket ikke, så du kan ikke alltid se på at ting ikke er modent og konkludere med at da kommer det ikke. Jeg synes det er veldig bra du tar opp, for det er en klassisk greie. Det at man kategoriserer noe som noe. Det gjorde vi for tre år siden, for eksempel. Eller det ble gjort, og det funket ikke. Men man sier ikke om kvaliteten på det. Og nøyaktig, hva er det som gjorde at det ikke funket da? For eksempel netthandel. Nå eksploderer jo netthandel enormt, og det er jo kø på alle pakkeutleveringssteder og sånn. Hva var det som gjorde at det plutselig... plutselig eksploderte så mye som det har gjort de siste halvandre årene, det tror jeg er betalingsløsningene. De har plutselig blitt superenkle. Hvor mange ganger gikk, nå er jeg veldig interessert i handel da, gikk fra en full handlekurv på nettet, for du må oppgi kortet ditt, så er du litt usikker om noen vil det. Men nå har du fått muligheten til å betale med Vips, betale med Klana, så har det blitt kjempe mye enklere å Og det ser en jo ved at det er mer medieoppslag om at det er fullt på pakkeutleveringssteden, og man må få flere. Men det er jo, altså jeg er enig med deg, men det er jo bare en del av bildet. Ja, ja. For det har jo blitt bedre tilbud på nett. Ja, ja. Det har blitt bedre distribusjon også, for denne skylden, altså ting kommer raskere. Så det er jo sånn at mange ting henger sammen, og så kan det være en ting som får synke hele verdikjeden, og når den løsner, så får du den kretsjøpeffekten. La oss gå tilbake igjen til det vi egentlig snakket om. Dette synes jeg er spennende. Men den stillingen du har i dag som konserndirektør for Lyse Tele, hvordan havnet du der? Jeg begynte i Lyse konsern i 1999. Da hadde jeg jobbet i Oslo i mange år, og så flyttet jeg til Stavanger, som jeg kommer fra, og begynte i et selskap som bygde fiber til bedrifter i primært oljeselskaper i Rogaland, og det var eid av Lyse. Og det selskapet, når du bygger fiber til virksomheter og selger bedriftsløsninger på Telekom, så er det litt vanskelig å være regional. Så vi solgte selskapet til det som i dag heter TDC. Og i forbindelse med det så gjorde vi denne forretningsanalysen på hva skal lyse bli for husstanden og kundene. Og er det mulig å levere kommunikasjonstjenester til private hjem? Og så fikk vi lov av styret vårt og eiene våre å gjøre en pilot på det, og det var ikke en teknisk pilot. Vi visste jo at vi kunne grave, og vi visste at vi kunne ta telefonen hvis kundene ringte, men det var en pilot på, vil kundene ha dette? Vil de ha raskt internett? Og på den tiden var det jo mange som lo godt av bare det, at en ting er at kraftselskapene skulle levere brebånd, det var så sin sak, men folk trengte ikke brebånd, var jo tanken hos mange da. Og så visste jeg at jo, det ville folk virkelig ha, og de gikk jo mann av huset, så da fikk vi lov å bygge ut. Og da leder jeg det som i dag heter Altibox. Så du var sentral i unnfangelsen av Altibox? Ja, jeg jobbet sammen med mange gode kolleger i Lisebø med å ta fram business case, og så leder jeg opp starten av Altibox de første fem årene, så det var en veldig morsom reise. Og inni det så var jo også det at vi fikk flere partner som hadde lyst til å være med og bygge fiber i sin region, men få brevbånd og underholdnings- eller de digitale tjenestene fra oss da. Men hvordan er det å utvikle digitale tjenester fra scratch? Altså, for dere må jo det. Vi tok utgangspunkt i ganske kjente tjenester, men levert på en ny måte, så vi visste at de aller fleste kundene de hadde en fast telefon fra Telenor, eller ja, primært fra Telenor. Og så hadde de kanskje et kabel-tv-tilbud fra det som da het, i hvert fall i Rogaland, Janko Kabel-tv, men som heter Gett. Og så hadde de kanskje en DSL-løsning på internett som vi brukte til nettbank og sånn. Så det var tre tjenester, og det var en gitt betalingsstrøm for de. Og så tenkte vi at disse kan jo leveres enormt mye bedre med Triple Play. Og det var det et selskap i Europa som hadde gjort, som heter FastWeb, som lå i Italia. Så vi kikket på det og tenkte at dette var jo et meget bedre tilbud, det var jo mye bedre kvalitet på alt. Og så tenkte vi, hvis vi kan levere super mye bedre kvalitet, både på de digitale underholdningstjenestene, på internettet og for så vidt på telefonien, så til samtids, så tenkte vi, det må jo være interessant. Og så traff vi selvfølgelig, og det var jo løkk, det å treffe den at vi trodde på Cisco sin forecast på at etterspørselen etter bandbredde ville øke så enormt som den har gjort. Og det var det mange som ikke trodde på. Så både Q-jernet inn her var infrastrukturen? Og da hadde dere distribusjon som dere kunne legge tjenester på. Så hadde vi et brand som folk stolte på. Lysekoncernet var kanskje et traustkraftselskap, men folk visste at når de kom hjem og skrudde på lysbryterne, så kom det lys. Så vi hadde jo tillit. Og det la vi veldig vekt på. når vi startet, at vi kom med en ny infrastruktur fra en infrastrukturleverandør som de kjente. Så vi holdt informasjonsmøter. Vi drev ikke med noen glossy brosjyrer og dørselgere. Vi inviterte til infomøter på skoler og i BD-hus som vi har på Vestlandet, og informerte om den nye infrastrukturen. Så det var veldig saklig utbygging av infrastruktur og samfunns... Men samtidig, dere var et lokalt kjent marked. Og det er en stor overgang fra å være... en slags lokal monopolist, som et kraftselskap for så vidt er, ikke sant? Til å være en utfordrer. Ja, til å være en utfordrer på et nasjonalt plan, da. Er det ikke det? Jo, og til å være utfordrer en lokalt dag. Så det gjorde jo noe med organisasjonen vår også, at vi ble en utfordrer som var vi lever jo av at vi har happy kunder, og det har vært det aller viktigste for oss i kanskje hele verksamheten, selv om det aller fleste av folkene hos oss, og i Lyseteles er det vel en 600 ansatte, og det er jo alle overvekt teknologer og teknologientusiaster, sånn som jeg også er, men det kundefokuset har vi nok hatt med oss hele veien, det kommer jo også fra at eierne var opptatt av Vi har et godt og trygt brand, ta vare på det, og pass på at kundene er happy. Flere beveger også inn mot home automation. Ja, det er et godt eksempel på fail fast eller ikke. Vi var jo veldig tidlig ute med en veldig ambisiv tanke på smart hjem, og det var dyrt. Det var jo på langt ned så stor interesse for varme- og lysstyring, og nordmenn er ikke så opptatt av å spare penger og kanskje har blitt senere opptatt av miljøet enn for eksempel Kalifornien. Nå er det jo veldig høyt miljøfokus. Så det var jo en oppstart der vi skalerte opp for fort, og hadde i tillegg en del teknologiproblemer som man ofte har i starten. Det hadde vi, mind you, også på oppstarten i Altibox. Jeg husker vi hadde en fase der vi hadde på telefonien vår mye sånn at lyden hakket, og vi måtte skifte ut utstyr. Men det var likevel en tjeneste som vakte begeistering. Du fikk digital TV, du kunne leie film på nett, det var jo ikke vanlig da, du fikk superrask internett. Så kundene var jo mye mer tilgivende. enn på litt mindre sentrale tjenester, kanskje. Så på Smartly, som nå leverer mye rundt sol og lading og gode løsninger rundt det, så var den varme- og lysstyringen, som vi trodde skulle bli ganske stor, den har jo blitt veldig liten. Men nå merker vi jo at interessen for det øker, og du får faktisk en miljøeffekt. Jeg har jo dette som er glede hjemme. Jeg har jo pilotert absolutt alt. Det er familien store frustrasjon. Men den varme og lysstyrningen er jo blitt veldig sånn, det er ingen hjemme hos meg som kunne tenkt seg å ha vært uten. Og den er veldig stikki. Hva er det som er bra med den? For det første ser du den med at du kan gå inn og se på strømforbruket ditt. Så er jeg jo gift med en økonom som er litt mindre overbærende for alle de teknologiske hiccupsene som vi har testet. Men når noe er stabilt, så liker jo han å gå inn og se, og se at vi faktisk har effekt av å kunne senke strømforbruket vårt. Og så er det jo veldig enkelt, du vet at lyset er av, du får en følelse av kontroll over heimen din, og det er ganske sticky. Ja, men vi har jo sånn styringssystem hjemme, som vi brukte altid mye penger på når vi kjøpte litt rekkehus. Men den skrur seg av på automatisk, varmen av og på, og lyset kan vi skru av lyset hele veien. Men er det verdiforslaget så sterkt? Er det sterkt nok til at folk faktisk vil? Jeg tror ikke det er veldig høy betalingsvilje, og det var litt av vår tanke at vi ville lage en folkevarian som ikke var de superdyre løsningene. Så jeg tror nok at betalingsviljen er ikke skyhøy, for det er ikke et veldig høy oppmerksomhetsprodukt. Men hvis du først har det, Og jeg tror det kommer til å bli kommodertid. Alle nye bygg må jo ha en viss form for automatisert og grønn styring. Så den komfortabelt grønn, den er ganske sticky. Så vår lysstyring er integrert veldig i huset og kan styres på ulike måter. Men om kvelden så skrur det seg av på de tider vi ønsker. Og så hadde jeg kjøpt en ny lampe, sånn skjer jo at koner gjør. Og så var den ikke på nettet. Og da var min mann sånn, ja, den lampa der nede da, nei, den er ikke på. Ja, mener du at jeg må gå ned og skru den av selv? Ja, sier han. Ja, det er det du må gjøre. Så da var det plutselig litt sånn, what? Ja, du setter en ny standard for... Kan det være nødvendig? Ja, litt sånn. Men har du tro på, bare for å snakke litt om det, det er litt spennende, dette smart hjem-markedet, hvor det er, altså en ting er jo hvor man har disse lokale aktørene som dere, så har man mer sånne nasjonale eller ja, dere er jo sånne nasjonale aktører for så vidt, men så har du også disse internasjonale aktørene da, som Apple og Google som er på veien, man har Philips med disse smart lysene, ikke sant? Det er veldig mange initiativ, IKEA ikke minst. Er det en rom for dere der, eller hvordan ser du på det markedet der? Jeg tror at det finnes på samme måte som på mye teknologi så finnes det de som er veldig opptatt av teknologien Og de vil jo like å installere selv og leke med dette. Og så har du de som vil at det skal være noen å ringe til. Hvis du har et hus som vi har, smart dør og lysevarmestyring. Hvis noe ikke virker, så vil du at du skal kunne ringe til noen, så fikser de det. Så jeg har jo en tjeneste som jeg abonnerer på, som jeg betaler 70 kroner om måneden på. Der vet jeg at jeg alltid får hjelp. Det skjedde jo en gang der jeg hadde en jordfeil, så jeg kom hjem fra ferie, og så var døren min offline. Og da var det jo veldig godt å kunne ringe til noen og si at døren min har dødd, batteriet hadde gått ut for det hadde jeg vært vekk i et par uker. Så det er et av de forslagene deres at dere er til stede? Vi kan være der og fikse det, og vi har satt seg på en litt sånn folkeløsning, ikke en veldig dyr løsning, en litt sånn enkel løsning. Og så tror jeg at mange, og jeg kjenner mange ingeniører, de synes det er supert å leke med de ulike, så jeg tror det vil være rom for ulike løsninger. Ok, men tror du disse tech-gigantene kommer til å dominere etter markedet? Jeg tror jo de vil ta en stor chunk, for de har sånne enorme volymer, men så er de jo, Norge er et litt spesielt marked, med både Telekom er også et annet marked enn bare Danmark og Sverige, og i globalt så er vi litt annerledes, vi er annerledes demografisk, strømnettet vårt er litt annerledes, så jeg tror det vil være rom for flere løsninger, det tror jeg. Ja, det er et veldig fint politikersvar, men innerskinnet, tror du de... Jeg tror jo de blir kjempesvære, jeg tror... Hvis... Hvis det skal være rom for veldig mange andre enn de store, så må det være for at de store får dårlig omdømme på håndtering av persondata. Ok, ja. Du tror det er det som kan være deres... Det kan være. Det og kanskje et fysisk fjell? Kanskje litt. Mangel på fysisk fjell. Det som kan være akkurat når det gjelder for eksempel strømnettet vårt, det er mye av de smarte hjemløsningene som også kan være del av en smart by. Hvis du vil dempe... kravene til å investere i strømnettet, ved at du har mer innsikt i når strømmen brukes til hva og kan styre det. Der er det noe som jeg ser veldig mange smartbyinitiativene ser på aktørene bak. Det fikk jeg nærmere, jeg skjønte ikke helt. Hvis Når strømnettet blir belastet veldig tungt av at det kommer veldig mye mer elbiler, som er jo en veldig relevant problemstilling, så kan det måtte oppgraderes, og det er kjempedyrt. Hvis du kan styre når bilene lader, så kan du dempe det behovet i en investering i strømnettet. Det er en stor samfunnsmessig gevinst å kunne styre det, De som leverer de løsningene, det finnes det en rekke aktører som gjør, de vil finne sin plass kanskje på grunn av det samfunnsmessige i vinsten, og de vil også ha tjenester i tillegg som kan være attraktive for innbyggerne, så da kan de få en nisje inn. Er det en sånn tjeneste? Vi har en del smartbypiloter, vil jeg si, sammen med Eierkommunene våre, men det er ikke kommersielle produkter fra oss akkurat nå. Men det er klart at vi også ser på bruk av teknologi i forhold til å dimensionere strømmen etterpå. Blir det da mer sånn B2B-segmentet, eller? Mot kommunene så blir det jo det. Og for aktører som leverer inn til kraftselskaper som oss, så blir det jo en B2B-relasjon. Ja, kunne Tibber vært et sånt selskap? De er jo mer for å kunne velge rett, det er jo mer på sånn forbruk, hvem du velger strøm av. Det er jo en superinteressant tjeneste som er bra for forbrukerne. Ja, ok. Ja, om det har tilgjengst til neste dekom, det kjenner ikke jeg til, men... Ja, ofte er det jo, så begynner man jo med en forbrukertjeneste, og så kan man white-lable og selge B2B da. Ja, absolutt, absolutt. Det er mange som gjør det. Mange gjør det. Men det vet du aldri. Så lysetillet da er jo da energi, og det er... Lyse Tele er konkret digitale tjenester og fiber. Lyse-konsernet har i tillegg en vannkraftdimensjon, så vi produserer, vi er den sjett største produsenten av vannkraft i Norge, og så har vi fjernvarmenett lokalt i Roraland, og så selger vi strøm til mer til Ror. Jeg hadde nødt til å prate med Riksteversjefen, Jerome. Han har jo klaget dere inn for brukerrådet. Ja, også alle andre som driver med TV. Har han et poeng i at dere bøndler på en måte som gjør konkurranse vanskelig? Nei, det har han ikke et poeng i. Hvorfor ikke det? Hvis jeg tar utgangspunkt i forbrukeren, som jeg liker å gjøre. Hvis jeg kjøper av min bank forsikring, Av huset mitt, hytta mi og ungene mine. Da forventer jeg en rabatt når jeg kjøper mange teder. Vi tvinger ikke våre brevbannskunder å kjøpe TV eller omvendt. Det er helt fritt hva du kjøper hos oss. Men hvis du kjøper mange ting, så får du en rabatt. Og det får du hos oss konkret i form av høyere bondbredde enn du ellers ville fått. Men hvis du er både monopolaktør på en av tjenestene og bruker det som en måte til å... Ja, det er der han har en logisk brist. Fordi vi er ikke monopolaktør hjemme hos oss, så kan jeg få TV og brevbann fra Gett Altibox og Telenor og Riksteve inni mitt hus. Sånn at det er den logiske bristen i at vi er ikke monopolaktører. Men er du enig at for mange så er dere det eneste alternativet? Nei, det er veldig, veldig få. Er det sånn? Ja, det er helt sant. Vi har jo Telenor, vi har jo Kanal Digital, jeg husker om det er en av de Vi kunne ikke fått Altibox. Nei. Så hva Telenor ville svart på det spørsmålet, skal ikke jeg ta. Men jeg er jo utfordrende. Det var Altibox som kom med konkurranse på telekommunikasjon, fiber i Norge før det. Så hvis ikke vi hadde begynt å bruke fiber, pleier jeg å si til Telenor, så hadde kanskje Norge vært den siste av det, selv bastionen. For de holdt jo veldig lenge på at det holder med kobber. Ja. Så i husstander der du kan få alt i boks, så kan du alltid få en annen, for det var alltid en før. Men du må vel være enig i at det blir mindre konkurranse. Man gjør det for å forhindre konkurranse på en måte. At du bøndler? At du bøndler, ja. Hvis man hadde bøndlet tidligere, så var det jo en del aktører, ikke vi, men en del aktører som sa at for å få TV også så må du kjøpe internett eller omvendt det var kanskje mest omvendt at hvis du bodde i et bordetslag så måtte du ta TV-pakken for å få internett det har aldri vi gjort men det er jo en bøndel som gjør det veldig vanskelig men hvis det eneste du gjør er å gi bedre betingelser hvis du kjøper mange produkter så vil jeg si at du skulle bare mangle at du ikke ga en rabatt til de som kjøper mye hos deg det gjør banker, forsikringsselskaper Alle som selger forbrukertjenester gir en rabatt hvis du kjøper mye? Du er rett i det. Samtidig er det forskjell på at hvis det er noen aktører som kun tilbyr én tjeneste, så er det vanskelig å stille opp med noe. Da kan du i prinsippet tilby en billigere tjeneste fordi du har et annet produkt, som i mange tilfeller er en tjeneste du ikke kan få fra andre steder. Det blir jo som å si at en forsikringsselskap som ikke har bank, De kan si at ingen av bankene har lov å selge bank og forsikring i rabatt. Det blir en litt sånn urimelig... Hvis du selger masse produkter, så vil kundene forvente en lojalitetspremie. Jeg tror også kundene ville vært veldig skuffet hvis ikke det var lov. Så du har poeng i det, ikke sant? Samtidig så er jo det en retorisk måte å si... Altså, å på en måte... forhindre konkurranse på gjennom å tilby noe mer. For meg er det litt som Amazon Prime. Du kjenner Amazon Prime? Ja, ja. Hvor de bruker det som et... Du kjøper et abonnement på Amazon Prime på 1000 kroner i året, og da har du gratis shipping på nesten alt. Og da skal det være mye til for at du bruker en annen nettbutikk. til å kjøpe noe enn Amazon. Du er på en måte låst inn i et univers. Sånn som appen, man bruker de midlene man har til å låse kunden inne. Mhm. Jeg tenker at når man bruker eksempler, så må man være litt precis på situasjonen. For Amazon har jo utfilsomt, og hvis du ser og leser historien om Amazon og hvordan de har fått sånn om makkesmakt, og hvordan de på en måte skviser ut andre aktører, så er det helt klart ting der som er bekymringsfullt fra et forbrukerperspektiv. Men når det gjelder muligheten i Norge til å gi deg å si at jeg er en bank, og så vil jeg belønne mine forsikringskunder med at hvis de har både lån og forsikring, så får de en rabatt. Det skal være en ganske stramt monopol for at du skal si at det er forbudt i Norge. Det vil ha vært en veldig stram lovgivning i forhold til forbrukene. For det er jo fullt mulig for aktører å gå sammen med andre aktører og lage lojalitetsprogrammer, og noen lojalitetsprogrammer er jo kjempesterke, uten at du har nødvendigvis så mye felles eierskap. Trump, for eksempel. Men er du enig at for noen så er det eneste så har man kun ett valg i å få fiber? Ja, og det er jo veldig uheldig, og derfor tenker jeg at det er jo enormt viktig at det er konkurranse. Og som sagt, vi kom med konkurransen da vi begynte å bygge fiber, og vi fikk veldig mye pepper for det, men jeg tror nå så er jo... forbrukere er glad for at det finnes tre aktører i Norge som bygger fiber. Det er jo tvilsomt en fordel for prisene. Så hvis du er enig i det, at noen steder får man kun fiber fra en aktør, og da hvis de bøndler produkter, så kan det være urettferdig for konkurransen. Eller er du i de steder hvor man har det som eneste mulighet? Hvis det ikke er andre muligheter, så kan det være uheldig, og derfor er det veldig viktig å få opp mange tilbydere i de fleste steder. Og det som er interessant, det Det er jo ikke bare grisskrentestrøk, at man er tynt bestikket og kanskje har veldig dårlig både mobil og fast nett. Ofte midt i byen også, så derfor tenker jeg det er viktig å stimulere til konkurranse. Der er jeg helt enig med deg. Jeg må bare si at jeg er veldig superfan av fiber. Godt å høre. Min første leilighet som jeg kjøpte i 2000, når var det? 2003 eller 2004. Og måten jeg fant den leiligheten på, var at jeg søkte på Finn på brevbåndsfabrikken. Fordi det er fiber. Jeg ville ha fiber. Og så kjøpte jeg den igjen. Et hjem uten fiber, ikke kun et hus. Ikke sant. La oss snakke litt om lyse tele og de utfordringene dere står og får. Vi snakket med Jerome i Rikstev også, dette rundt fallet på linjært TV. Dere har internett, det vokser jo, vil jeg tro. Det er ingen som slutter å abonnere på internett. Nei, de abonnerer på mer og mer. Men så har du det tilbudet som handler om TV og underholdning. Hvor dere var egentlig ganske tidlute med å kunne bestille direkte... Leie filmapparater. Ja, jeg tror dere hadde VGTV. Dere var litt sånn tidlute på ting. Men stadig mer... spises nå opp i andre kanaler gjennom streaming og den type ting. Det er jo veldig interessant, for vi lanserte jo det som jeg kaller for Ny Altiboks TV for snart to år siden, og det er jo en portal som egentlig ikke, jeg synes jo det navnet er veldig missvisende, men sånn er det nå. Det er jo egentlig en portal der du har tilgang til linære kanaler som du kan spole i og søke i, og så har du tilgang til strømmetjenester som HBO, og så har du tilgang til masse filmer fra ulike leverandører, så det er jo en slags markedsplass for underholdning. Og hvis du tenker på at det er det som vi nå kaller TV, selv om det er strømming og TV, så er vel vi den eneste aktøren som økte antall TV-subscribers, både i vår etablerte kundemasse faktisk, men også i de nye som vi solgte. Og det tror jeg er fordi vi har kommet komme den valgfriheten. Du kan ta kanaler ut og inn, du kan ta strømmetjenester ut og inn, og du kan kjøpe eller leie filmer. Og det er vår observasjon, at det må ha vært noe som traff en kombinasjon av at folk vil velge, men de er litt makelige, så det å ha tusen abonnement rundt omkring er litt irriterende. Så du klarer å treffe både den litt sånn late delen av oss som konsumenter, samtidig som du tilfredsstiller den der, ja, men jeg vil velge selv. Og det så jeg at Epsi, som gjør disse uavhengige kundetilfredshetsmålingene, når de kom med resultatene sine nå med TV-aktørene, så kommenterte de, nå tok jo vi igjen pallen der og var øverst med de mest tilfredse, men alle de som hadde den kombinasjonen av å kunne velge ut og inn kanaler og ha strømmetjenester inn, de økte i tilfredshet. Så Fredrik Høst, som leder Epsi, sa jo det at han trodde at man faktisk så en litt sånn snu eller vending i frafallet på TV, fordi det ble noe annet. Ja, historien viser at man hadde rett. Hva tror du? Helt ærlig. Altså, det er ganske tøff konkurranse nå. Ja, jeg tror at du vil få et segment på sånn som meg, som da er voksen og litt lat. Som tenker at, ok, jeg vil gjerne ha en sånn der olje-ukinit-meny, der jeg kan ta ting ut og inn. Men jeg tror det de unge... Det er et fint segment, voksne og lat. Voksne og lat, ja. Som TV ser. Attraktiv målgruppe. Ja, det er det. Men sånn som tennerangelsungene våre, de abonnerer jo bare på strømmetjenester. De ser jo aldri linjerteve, så det er nødt til å spørre dem om de så skavlene i går, for sånn kan man gjøre noe med i går. De har ikke forhold til det. Du kan si det akkurat når du vil. Sendeplanen er jo helt utdatt til. Så på sikt ser du en stor utfordring? Nei, jeg tror at du vil få... til den andre enda. Mine foreldre som er 80, de fikk jo den nye TV-løsningen nylig, og da har oppdaget jo min mor at den hadde vært i markedet en stund før jeg hadde forholdt at nå var det sånn. Og hun var jo meget indignert, for de liker jo kjempegodt å kunne se programmene når de vil og sånn. Så jeg tror den nye TV-opplevelsen, den der... hjelper meg å finne frem og få masse innhold på en enkel måte. Den appellerer om det blir oss eller om det blir noen andre, det vil jo vise seg. Men jeg tror nok at det å få samlet innhold på en komfortabel måte tiltaler et stort segment. Så det er verdiforslaget til Altibox? Det er verdiforslaget til Altibox. Ja, det er samme verdiforslag som Rikstev var. Og jeg blir spennende av det. Jeg synes det er utfordrende, men samtidig så... er, altså hvis opplevelsen er bedre, altså hvis den er det, så er den jo det. Så enkelt er det. Men du, du er jo en toppleder i et konsern, og du må jo bekymre deg litt også. Ja, det er jo det vi gjør hele tiden. Professionelt bekymret pleier min sjef å si, det er helt riktig. Ja, så hva er dine, hvilke trender er det du ser i din industri som bekymrer deg litt og som du jobber med å få løst? Jeg Jeg tenker at på den underholdningssiden så er det jo sånn at jeg som forbruker vil se det jeg vil se, eller vil helst bare betale for det jeg vil se, men så finnes det masse aktører i verdikjeden bak oss. Det kan være TV-kanaler, det kan være eiere av fotballrettigheter, som tidligere hadde store reklameinntekter. De faller, forbrukerne blir mer kresende på hva de vil ha og betale for, så det er mindre og mindre marginer i den verdikjeden. Og det kan treffe kundene, og det kan treffe oss, det kan treffe de som eier de ulike rettighetene. Så det er jo en klar bekymring hvordan blir det, og hvordan klarer man å lage det. For det er utenfor deres kontroll, på en måte? Ja, i noen grad. Nå har vi jo 540 000 husstander, eller 1,5 million daglige seere på portalen, som har jo en viss i Norge... kundemasset som hvis vi klarer å formidle kundenes ønsker inn mot bakapparatet. Ja, men dere lager jo ikke innhold selv, så det er avhengig av hvordan dere leverer. Så hvis ting nedover verdiskjeden flytter, så er det noe som er utenfor deres kontroll. Og derfor har vi jo, for eksempel med NRK, har vi jo et veldig godt samarbeid som var, jeg vet ikke om du så det i DN nylig, men der vi var tidligst ute med å koble oss til det store arkivet som NRK nå digitaliserer av alt de har lagd siden tidens morgen. Så det å få tilgang til det som norske forbrukere liker å se, er jo viktig for en norsk aktør i et bittelite marked globalt sett. Ja, spennende. Og hvilke andre utfordringer ser du så overfor da? Jeg tror at kundene blir stadig mer krevende, de blir stadig mer bevisste, stadig mer teknologiorientert. Så det å aldri slutte å ta pulsen på kundene, hva de faktisk ønsker, og ta inn over seg kjøkkenet, at realiteten der tidlig ikke bare blir drevet av teknologiens muligheter, men faktisk holder deg helt der ute med å være kundens beste venn. Ja, er du flinke på det? Jeg synes vi har vært tidlig slinke til det, og så er det jo ikke alltid, så det er en sånn constant worry at vi ikke skal være det. Men når vi startet opp Altibox, så kan jeg jo fortelle en litt morsom historie der jeg var veldig skeptisk til en beskjed fra kundene. Vi startet jo med Triple Play fra dag 1, og fra å være et kraftselskap og begynne med Triple Play, det var jo en stretch. Vi måtte rekruttere mye folk og finne gode partner og så videre. Så jeg tenkte at det der med fast telefon, det er så farlig, ingen er interessert i det, det dør snart, tenkte jeg. Så etter meg hadde jeg fokusgruppe, og så sa vi til kundene, vi kommer med super rask internett og digital TV. Da sa kundene at hvis de får telefoni, så kan de slippe den gamle leverandøren og få alt på én faktura og én leverandør. Da vil det nok husstander i et boligområde ta. For en fiberutbygger er det viktig at mange av boenhetene tar. Da ble jeg veldig irritert, for det å sette opp en telefoniplattform var dyrt og strulet og vanskelig for å takke folk. Så jeg sa til folkene mine at Dere må ha gitt ledende spørsmål spørringen til. Og så gjorde de det, og så fikk vi akkurat samme svar, og da ga jeg jo en mengde, naturligvis. Og det var, tror jeg, et veldig viktig valg, men det viser jo hvor fort man kan lene seg å bruke seg selv som fokusgruppe, og det er jo livsfarlig, så det må vi jo bare aldri gjøre, så det minner vi hverandre på hele tiden. Ja, jeg tror du skulle fortelle en historie om hvordan du tabba deg ut, ved at du bare kjørte gjennom, nei, ikke ha telefon, og så fikk du en backlash, men du hørte jo faktisk på kunden. Vi hørte på kunden. Ja, og det er som du... Men med tilsvarende, kanskje vi ser en motsatt av etterhvert på smartly, så sa vi at nå vil vi lansere denne automatiske måleren, som lå litt sånn i bunnen for det smarte hjemmet, så skulle vi ha en tjeneste som var veldig lavkost, og som var noe sånn litt nytt. Og så var den ikke ferdig når vi begynte å rulle ut. Og så var det sånn, skal vi begynne å rulle ut likevel, så begynte vi å rulle. Det var feil. Det skulle vi ikke gjort. Nei, exakt. Dette som skjer i leverandørleddet, eller verdikjeden, utfordrende. Det er utfordrende at kundene blir mer bevisste og krevende. Ja, og det går raskere. Og det går raskere. Så da er det evne til å ta pulsen på kundene, og evne til å kunne kanalisere inn kundene. kunden i produktet i en god nok hastighet Ja, vi har jo hatt de med oss mange ganger i sånn hatt store grupper på Facebook med i utviklingen av enkelte produkter og det er noe med å gjøre mer å bruke ulike måter at det får mange kunder å være med inn og påvirke utviklingen så det jobber vi mye med Er det andre ting som bekymrer deg? Åja, masse. Hva er det som bekymrer deg? Nei, det var med våken. Jeg sover slik godt. Men det å ha en organisasjon som føler at de har en purpose, at de er med og gjør noe viktig, om det er for smartlige en del, at man er med på et grønnere samfunn, eller gjør det bedre for folk å bo lenger hjemme, eller om det er å få bedre digital infrastruktur, som er hovedpurposen for at hele delen av lyset er. at vi har den der verdiene i virksomheten vår med oss hele tiden. Dette med purpose. Jeg har et ambivalent forhold til det. Selvfølgelig er det bra med mål og mening. Jeg har også mitt eget mål og mening for hvorfor jeg står opp hver dag og går på jobb. Men er det litt sånn å være ... Kan egentlig alt gjøres til noe meningsfullt? Nei, alt kan ikke gjøres til noe meningsfullt. Hva er det som ikke kan gjøres til noe meningsfullt? Det kan jo fint ha jobber som bare må gjøres, men som du selv ikke oppfølger som spesielt meningsfullt. Men kan man ikke sette det i et slags meningsfullt perspektiv? Alt kan vel gå inn i et meningsfullt perspektiv på en måte? Jeg tenker at det er forskjellige typer virksomheter. I vår virksomhet vil jeg si at alle brikkene er meningsfulle, selv om noen av de som er nærmest kundene opplever kanskje den... direkte tilbakemeldingen hyppigere enn de som er lengst bak i verdikjeden. Det er jo en kulturoppgave å få alle brikkene til å forstå og glede seg over at alle må virke for at samspillet skal virke. Men det finnes jo en del virksomheter som jeg ikke ville likt å jobbe i, som har helt andre hensikter enn det vårt selskap har. Men vårt selskap, som er eid av kommuner, og har en hensikt i å få infrastruktur ut til brukerne, der tenker jeg at de De folkene som begynner hos oss, de er opptatt av den delen. Da er det viktig for oss å holde den høyt i høvd. De verdiene er synlige. For eksempel oljeindustrien, som har slittet de siste årene med å få omdømme. Mange vil jo si at de aldri vil jobbe med olje. Men så kan du jo si at olje gir jo inntekter i staten, som gjør det mulig for eldre å ha plass på et aldershjem, eller det går penger til utdanning i Norge, til skole, altså... Oljen finansierer jo mye av velferden vår. Men jeg tror det er viktig når det gjelder purpose eller hva det gir å være ærlig. Det er jo en ærlig sak å ville tjene penger. Det er jo masse selskaper som har det som sin... Det tiltaler jo folk enten folk er alltid tiltalt av det, eller i en periode, så kan jo det være. Hvis man leverer noe som folk betaler dyrt for, og derfor kan tjene penger, så er jo det en fælsak. Men jeg tenker det er viktig å være ærlig med hva man er, ikke prøve å late som man er når man ikke er. Så litt med deg som leder, hvordan er du som leder? Jeg tror jeg er veldig opptatt av verdier. Hvilke verdier da? Tydelighet, ærlighet. Hvordan er man tydelig på en måte som gjør at mottagerne av tydeligheten føler at det er bra. Jeg tror at Lise sine verdier er tydelig, modig, ansvarlig lagspiller. Identifisering er jo meg med, ellers hadde jeg ikke vært toppleder i Lise i så mange år. Og det handler litt om mot og litt om erfaring, det må være tydelig. For det finnes jo en del samtaler som er veldig ubehagelige, for eksempel. De må man jo ha hele tiden. Men for det første tror jeg det å bry seg om folk, hvis du ikke gjør det, så bør du ikke bli leder. Du må være engasjert i folk. Og så tror jeg jo at ærlighet sagt på en ok måte, er det ingen tema som ikke går an å snakke om. Så... Hvis det var svar på det? Ja, litt. Det er bare den der tydeligheten. Fordi det er en balanse, for man må gjøre det på riktig måte. Man kan ikke være superærlig og supertydelig hele tiden. For da går det for langt, ikke sant? Er du med meg? Du kan være ærlig og tydelig hele tiden, men du trenger jo ikke være brutalt overtydelig. Nei, ikke sant? Eller overærlig. Det er mange måter å si det på. Jeg synes jo det å være hyggelig er litt sånn undervedert. Det å treffe folk som både har humor og er hyggelige, det er på ingen måte uforenlig med å være tydelig. Hva er største utfordringen for deg som leder da? Jeg tror jo at vi lever i en endring der måten organisasjoner samspiller på er en stor endring. Så hierarkien faller åpenbart, det er all news, men måten digitaliseringen påvirker, Et digitaliseringsprosjekt er sjelden vanskeligst på grunn av teknologi. Det er vanskeligst på grunn av at folk må fortsette å gjøre ting på gamle måten mens det nye holder på å bygge seg opp, og så må de plutselig slippe det for det nye skal begynne å virke. Og hvis du skal få til det, så krever det for det første ganske høy tillit i organisasjonen, og så krever det fleksibilitet, og fleksibilitet i en organisasjon krever trygghet. Sånn at du er nødt til å bygge trygghet på at nå skal du gjøre det du har gjort en stund, og så skal du snart gjøre noe helt annet. og det skal gå fint. Men kan et selskap gi trygghet? Altså kan et selskap i dagens samfunn, hvor ting endrer seg så fort, kan man med samme tydelighet være trygg på at man kan levere på trygghet over tid? Jeg tror man kan det, men jeg tror det krever høy oppmerksomhet. Vi snakker mye om det i ledergruppen vår. Det å vise at det er helt ok å gjøre feil, det å skulle ta i bruk et nytt stort IT-system som jeg skal gjøre nå i øyeblikk og som vi gjorde for to år siden vi skiftet TV-plattformen til Altibox i det blikket du slur den på så kan den enten gå rett i bakken, eller så kan du gå sånn sånn så der, eller så kan du gå kjempebra, og det å planlegge for alle tre og si ok, men hvis det tryner første gangen så kommer det til å gå neste gang og det må du på en måte vise gjennom handling ikke gjennom bare å si det Er du en syneleder i Lysetilet? Det tror jeg. Ja, på hvilken måte da? Jeg er synlig både i det offentlige rommet, tror jeg. Det har stort sett meninger om mangt og meget. Og i de virksomhetene som jeg har ansvar for. Så det tror jeg absolutt. Ja, er det viktig å snakke med alle? Er du sånn som er sosial med alle ansatte? Alt i sin tid. Jeg har nok vært i den ulike fasen. Så til de jeg er nærmest på, så er jeg jo sosialt. Jeg liker veldig godt folk, så det tror jeg jo preger min måte å være på. Jeg er veldig glad i humor og en latter. Det går an å være seriøs uten å være alvorlig, og omvendt. Hva er det morsomste med å være toppleder? Det er jo veldig morsomt når noe teamet har jobbet med over lang tid som er vanskelig når det funker. Det at medarbeidere og kolleger utvikler seg til å gjøre ting som overrasker deg, at wow! Så tenker jeg også at jeg liker veldig godt den Det å være leder er jo ikke noe som du får vedtatt når du får titlen leder, du må fortjene det. Jeg er jo mentor for noen kvinner i vår organisasjon i en helt annen del på energisiden, og jeg ser på det som en toveis mentoring, og jeg bruker henne til råd og får råd på helt andre ting enn enn man kanskje tror før man starter. Så jeg liker veldig godt de nye organisasjonsformene, og den der transparensen og tilliten som må til for å få det til å virke. Tror du ledere må skjønne det? Dagens ledere? Har man hatt tradisjonelt lederskap, og går man over til en mer sånn utradisjonelt lederskap, hvor ting er mer flytende. Jeg tror det. Hvis du på en måte setter deg inn... La oss si at det oppstår en vanskelig situasjon. Står noe om de medier som du synes er usannt av virksomheten din? Hvis du da på en måte går i den gamle mønstren at... at du kommuniserer når det måtte passe. Jeg tror du må kommunisere nok mye. Du må gå head on og rett ut, og du må være ærlig, 100% ærlig hele tiden, og hvis du på en måte prøver å sitte i elfenbens tårne, det går ikke lenger. Nei. Og de som prøver pleier jo å gå skikkelig på snøret, så du er nødt til å på en måte like den nye måten. Så du må være åpen. Du må ikke være lukket. Du er nødt til å være åpen. Åpen er et ny verdi. Ja, du er nødt til å være det. Helt til slutt, er det en ting som du mener, men som de fleste vil være uenige med deg? Det vet jeg ikke. Spør min mann, sier. Nei, det har jeg ikke noe. Nei, det er vanskelig å svare på. Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til denne samtalen, og lykke til videre med Lysetep. Tusen takk. Musikk Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.