Lauga Oskarsdottir har vært fotballproff, hjemløs i New York, og gründer av et bloggernettverk med 2,3 millioner følgere. En stund innbilte hun seg at alt var en «fake». Nå hjelper hun andre gründere gjennom gleder og sorger

Velkommen til en ny podcast i skifter. Denne uka har vi med oss Lauga Skarsdotter, ny daglig leder på Startup Lab, relativt ny i hvert fall. Velkommen. Tusen takk. Før vi setter i gang med deg, Lauga, for du er jo en utrolig spennende person, har gjort veldig mye forskjellig og har meningen om mange og mye. Før vi gjør det, så skal vi høre noe fra vår sponsor, Skipstedvekst, som har vært såpass grei å gi oss noen kroner for å spille inn denne podcastepisoden. Så la oss høre hva de har å si først. Rune Røsten, du er sjef i Skipstedvekst. Hva vil du si er den største feilen grunneren tar kontakt med dere gjør? Det gründere ofte gjør feil er jo at de har alt for stort tiltro til ideenes kraft. De tenker at ideene i seg selv er veldig viktige og riktige, og at den i seg selv vil utdøse mye energi, og at den alene er noe som investorene vil finne interessant. Og slik er det dessverre ikke. Ideene er spesielt viktige, både ønsker å få til og ha betydning. Men bare sipset vekst, og da tror jeg også andre investorer er mye mer opptatt av hvordan du skal få dette til, hvordan du skal løse det, og hvilket team det er bak deg for å få det til. Uansett hvor bra ideen din er, så er det alltid slik at det vil være hyndinger i veien. Ting kommer ikke til å være slik som man trodde. Det kommer til å være behov for å bevege seg raskt, å flytte fokus, prøve ting, å feile, eksperimentere. Så det at du kan dokumentere at du har evnen til å gjøre dette her er jo veldig mye viktigere enn at du har en idé som er fin i sleppen. Har du et eksempel på en idé som bare, nei, dette er ikke noe for oss? Ja, det er jo mange ideer som ikke er på oss i den forstand. Eller jeg vil si det på en annen måte. Hvis du har en veldig god idé, og du kommer til oss, og du har knapt lyst til å fortelle ideen til oss, og du har ikke fortelt den til noen andre heller, og du vil ha en NDA og alt slik, Så er vi veldig skeptiske med rådgangspunktet. For vi tror ikke på den måten og det vi er i relasjon på. Vi tror på at du må teste ut ideene dine og spre dem. Så det i seg selv er diskalifiserende. De mest benyte grunnene er de vi har mest lyst til å investere i. Det er litt dårlige ideer. Jeg vet ikke om jeg skal nevne noen spesifikke. Det er jo... og det er egentlig ikke så veldig relevant heller, det er jo ikke, i den forstand, det kan være dårlig fordi at den, ehm, ikke løser noe problem som er stort nok, eh, som ikke er noe sånn selvbetydning, eh, også på den måten er, svak, ehm, Men vi er mye mer interessert i teamet, kunnskap og kompetanse enn i ideen i seg selv. Hvis man har et godt team, kunnskap og en god idé, hvordan kommer kontakt til dere? Da kan man gå på neste stedet vårt, sipstødgroves.com, hvor man kan lese om oss. Det ligger også et kontaktskjema der, så man kan fylle inn det, eller man kan sende oss en e-post. Det kan sendes til hver, rune.sipstødvekst.no. Og dere har en policy på at dere snakker med alle som snakker med deg? Ja, det er viktig å si at vi har ikke noe... Det er ikke sånn at du må treffe perfect timing. Det er ikke sånn at du må ha gjort noe eller kommet litt langt eller fått noen kunder eller laget noe. Det er ikke sånn det er. Vi snakker med Gunn eller noen som helst i fastene. Men klart, det kommer jo veldig tidlig, så så ville vi justere forventningene, vi vil si at du må gjøre ulike tiltak, du må kanskje oppsøke miljøer, bygge et team, men vi er jo beredt til å holde del over kontakt med Grunner over lang tid, før vi eventuelt gjør en investering. Så det er ikke noe vi har kommet så langt, så ta gjerne på kontakt med oss, så kan vi ta en prat, så skal vi se om det kan bli tid. Takk skal du ha. Levga, du er jo ny daglig leder på Startup Lab. Gikk fra United Influencers, et bloggernettverk, over til Startup Lab. Du kan jo egentlig begynne med å si litt om det jobbyttet der. Ja, jeg gikk inn som inkubatorleder i Startup Lab 1. november. StartupLab er jo en inkubator for tidligfase teknologiselskaper. Vi sitter i dag med ca. 70 oppstartselskaper som jobber med teknologiutvikling innenfor ulike bransjer, og 250 grunnere. Så vi jobber jo aktivt for å støtte de i oppstartfasen, gi dem tilgang til rådgivning, nettverk, kapital, kunder og arbeidstid. flinke folk. For det er en stor utfordring når man bygger et selskap og får med seg de rette menneskene på laget som kan være med å løfte videre. Dette er jo liksom nørdene. Jeg mener jo at nødder er noe bra. Det er jo dritkult å være nørd. Det er nødderne blant norske grunner. De er smarte. Og oppgående teknologiske mennesker. Hightech-mennesker. så kommer du fra den bloggerverden som jeg er kanskje litt fordomsfull, men det er jo en annen verden du kommer fra enn den merdeverden som du nå har gått inn i. Du sitter nok ikke alene med fordommene dine, tror jeg. Men jeg har jo hatt en ny reise som alle andre. Jeg startet som fotballspiller og spilte i Asker og på det islandske alderspersonale landslaget. Jeg brakk skinnlegen og fant ut at jeg måtte gjøre noe annet på livet mitt, for fotballproff var det jeg skulle være. Så jeg dro til New York etter å ha jobbet et og et halvt år til videregående. Og da jeg skulle begynne å søke jobber, så var jeg ganske trygg på meg selv og mine egenskaper, så jeg søkte på masse lederskillinger med null arbeidserfaring. tok egentlig med meg den erfaringen fra lagspill og har vært kaptein i mange år og spilt på lag med voksne damer Har du vunnet noe mesterskap og den type ting? Ja, vi har vunnet cup-finalen flere ganger som masker. Det er jo superbra. Det er kjempegøy. Så jeg var uredd tidlig, og det er nok det jeg har tatt med meg hele veien. Jeg jobbet et og et halvt år i unge alder som salgsleder i Eliksja i Drammen. Og de tørte å satse på en 17-årig, naiv og uredd jente. Og da skjønte jeg at jeg ville studere ledelse. Så jeg flyttet til New York, og der jobbet jeg i ulike bransjer. Så på en måte du sier at jeg kommer fra bloggverdenen. Jeg gjør jo det, og det er jo ikke ganske vondt å nå. Jeg jobbet to år i eiendomsbransjen i New York, og til hvert tre år i shippingbransjen. Men det har vært salg og markedsføring som hele tiden har vært mitt felt. Så jeg var markedsdirektør for et shippingselskap i tre år i New York. Og det var der jeg begynte å jobbe med innholdsproduksjon og sosial distribusjon. Det var liksom i kjølvann av at sosiale medier kom på banen for bedrifter. Og shippingbransjen er kanskje ikke kjent for å være den som hopper ut i nye trender. Så det var lett å være tidlig ute. Så vi hadde en sånn konkurransefordel der. Vi startet en shippingblogg som heter morethanshipping.com som fortsatt... lever i beste velgående i dag. Og det brukte vi LinkedIn og Facebook som distribusjonskanaler. Og i løpet av fire-fem måneder så hadde jo innkommende kundendendelser økt med over 450 prosent. Så dette var billig. Det var enkelt å ta i bruk den kompetansen vi hadde på huset, få på plass en rotasjon på laget innhold, og distribuere det til de menneskene vi ønsket å kommunisere med. Så vi fikk en økt merkevarekjennskap på veldig kort tid. Det var det som virkelig fikk meg til å innse hvordan verden var på vei til å endre seg med disse sosiale plattformene som etter hvert ble sterkere og sterkere. Så etter fem år i New York så var jeg klar for å by meg ut på litt nye utfordringer. Hadde på meg dress på jobb og forholdt meg til corporate guidelines og uskrevne regler. Og har alltid vært litt den rebellen som ønsker å gjøre ting annerledes. Hvor gammel var du i den perioden der i New York? Flyttet når jeg var 19-20 år. Kom hjem når jeg var 25 år. Det er tre år siden. Men bortsett fra at du jobbet i innskipping og eiendom, hva gjorde det med deg å være i en by som New York? Har det også vært med å skape den du er nå? Ja, uten tvil. Flyttet jo langt unna komfortzonen og nettverket og støtteapparat. Veldig opptatt av å stå på egne bein, så jeg bestemte meg for å gå på en skole jeg kunne finansiere selv, gjennom selvfølgelig lånekassen som Jeg vil bare takknemlig for at vi har sånne støtteordninger i Norge. Og det er en brutal by. Det er kynisk på en måte som vi ikke får oppleve her i Norge. I tillegg det å være arbeidshager der borte, det er en helt annen hverdag. Og work-life balance, det kjenner jeg ikke så godt til. Og du blir kjent med deg selv som menneske også. Du møter deg selv i døra, og du blir stilt overfor en del sånne veivalg som utfører verdiene dine. Så jeg hadde veldig godt av en sånn reise. Endte opp på gata i noen måneder. Var hjemløs en liten periode. Tre-fire måneder. Hvordan var det? Det er jo den perioden jeg vokste mest av, lærte meg selv å kjenne, og hva som var viktig for meg. Og det var jo på en måte, det var ikke sånn at jeg sov bokstaverlig talt på gata, men jeg hadde noen kvelder og netter på sånne 24-7 diners, Og så krasjet jeg på litt sånn vilkålige sofaer rundt omkring i New York og i Brooklyn, Queens. Men hvordan skjedde det? Som student i USA så har du jo ikke lov til å jobbe. Og det er en utfordring når lånekassen dekker tuition, så skolekassen er den, men ikke det å faktisk leve. Og det er dyrt å bo i New York, så jeg trengte å få meg en jobb. jobbet som sagt i eiendomsbransjen, men du har jo ikke noe sikkerhet som betalt intern, og du får rett og slett svart betalt. Og jeg havnet i en situasjon med en arbeidsgiver som var ganske uryddig og uærlig, og kunne ikke møte de, eller utfordre de på det. Til syvende og siste var det jeg som kunne bli kastet ut av landet, så det er jo en risiko man... man tar hvis man inngår et sånt arbeidsforhold. Så jeg skyldte meg mye penger og Jeg hadde ikke noe sted å bo, og ikke hadde jeg penger i banken, så det var den beslutningen hver dag. Skal jeg spise en bagel i dag, eller ta T-banen til skolen? En time å gå i 40 varmgrader. Så det er sånne dilemmaer jeg ikke hadde møtt, hverken i Norge eller på Island. Hvordan reagerer du i en sånn situasjon? Svært dårlig, lærte jeg. Egoet blir stort. Skal rydde opp selv. Ikke be om hjelp. Og det har jeg jo skjønt etter det. Det å be om hjelp er en styrke. Og det har nok tatt med meg videre. For det å stå alene i sånne situasjoner, det gjør at du graver deg dypere og dypere ned. Så jeg begynte å spille fotball igjen for å prøve å finne tilbake til en eller annen styrke hvor jeg følte mestring. Jeg følte meg hjemme. Så jeg begynte å spille på herrelaget på Berkeley hvor jeg gikk på skole. For de hadde ikke damlag på den tiden. Fikk et nettverk rundt meg og den lagfølelsen hvor man har ryggen til hverandre. Så jeg kom meg jo ut av det etterhvert. Men det tok mye lenger tid enn nødvendig fordi jeg ikke var villig til å på en måte... si at jeg trenger hjelp. Men var det sånn at du tiggte du penger på gata, eller hvordan var det til? Neida, det gjorde jeg ikke. Så jeg gravde meg egentlig ganske langt ned i flere måneder. Helt til jeg på en måte innså at nå må jeg ta et tak, og det må komme meg opp av kjelleren, rett og slett. Og da søkte jeg til det kjente som igjen var fotballen, og da etablerte jeg et nettverk med mennesker som som brydde seg om meg. For i New York hadde jeg ikke det nettverket, de genuine relasjonene. Men er New York litt sånn at folk svikter deg når du ikke har suksess, at du må klare deg selv? Nei, jeg vil ikke si det, at det er representativt, men i Norge har vi en stor grad av tillit til hverandre, og en sånn omtanke som vi tar litt for gitt, Men den opplever jeg ikke i New York. Der er det every person to themselves, på en måte. Og du er ansvarlig for deg selv, ikke for andre. Men i den situasjonen, så hvis det hadde vært meg, ok, mamma og pappa er ikke veldig gode, men jeg hadde ringt og sagt, mamma, pappa, send mer penger. Hvorfor gjorde du ikke det? Jeg hadde satt meg selv i situasjonen når jeg skulle komme meg ut av den selv. Mamma og pappa er ikke så veldig glade for dette i etterkant, og jeg fortalte det til de lenge etterpå. Det er ikke noe jeg er stolt av i det hele tatt. Jeg ville ha gjort annerledes i dag, men jeg lærte veldig mye i prosessen. Så det ble rett og slett sånn at jeg satt meg og drukket av min egen stolthet, rett og slett. Men det var en mellomspill mellom de to selskapene, og så begynte du å jobbe innenfor shipping. Og så gikk jo det bra, men hvorfor dro du hjem? Det var jo en park og dalbane å være der borte. Hvert år var det et nytt kapittel. I de tre årene som jeg var i shippingselskapet, veldig profesjonellt selskap, fantastiske kolleger fra hele verden. Og hadde en sjef som var sprek og uredd. Helt umulig å ha med å gjøre på EPOS. Det var caps lock og prikk, prikk, prikk og utropstegn. Men fantastisk å ha med å gjøre face to face. Og ulike lederstiller. Men jeg kjente at jeg var klar for å ta med meg ryggsekken og de erfaringene. Og gjøre noe hvor jeg kunne ta ut potensialet mitt i større grad. For jeg var en person som utfordret, men det var kanskje ikke så mye mer å gå på, kjente jeg. Og da ville jeg tilbake til Norden, og etter hvert Norge. Men jeg flyttet til Island i syv måneder, og ville jobbe med noe helt annet. Så jeg jobbet hjemme på funksjonshemmede, deltid. Og så jobbet jeg deltid for en nyoppstartet crowdfunding-plattform som heter Carolina Fund. Og der ble jeg introdusert for en gjeng med mennesker som jeg relaterte veldig til. Kreative, visionære og så utrolig dedikerte mennesker som fikk det mye med lite. Så det var den siste dytten jeg trengte for å si at jeg har lyst til å gjøre noe selv. Å bygge opp et selskap sammen med et team som som driver meg, og vi driver hverandre videre. Før vi går videre på det, fordi det at du jobbet på det hjemme for funksjonshemmet, du har en sånn mestekjærlig side ved deg også, har du ikke det? Jeg så at du hadde vært... borte og gjort en del arbeid i forbindelse med Hurricane Sandy, hadde du ikke? Hva var det for noe? Det var i forbindelse med egentlig, det var jo i jobbsammenheng at jeg foreslo under Hurricane Sandy at vi mobiliserte teamet, vi var vel en 50-60 sykker i shippingselskapet, at vi bretta opp armene og bidro for det å være i New York under Hurricane Sandy. Det var... Det var en ganske tøff situasjon. Det var deler av byen som var helt nede, som ikke hadde tilgang til vann, mat og flere som mennesker som var skadet. Så vi mobiliserte både midler og hender som kunne være med å pakke mat og legemidler og den type ting, og levere det over til øyene som ikke hadde tilgang til mat og ting de trengte for å komme seg på peina. Hvorfor gjør akkurat du den type ting? Nei. Det er viktig for meg å bidra i større grad enn arbeidssammenheng, selv om man skal finne mening i det man gjør. Men det er viktig å være et medmenneske. Jeg jobbet jo også frivillig det første året mitt i New York for en organisasjon som hjelper hjemløse tilbake i arbeid. Som er ganske ironisk med tanke på at jeg etter hvert endte opp som hjemløs selv. Men det er viktig å ha perspektivet i orden, og på en måte ikke... Ikke bare befinne seg i sin egen problem, men også gå ut av den. Selv små grep blir store tak da. Yes, men så har du veien videre til det du gjorde da du Komt bak til Norge. Var du da rett på United Bloggers, eller hva var det? Nei, jeg jobbet som markedskonsulent, og hadde oppdrag å hjelpe ulike selskaper med å markedsføre seg i Norge. På den tiden var det et it-landselskap som heter Doop, som er en søkemotor for flybilletter og hotellet. og havnet tilfeldigvis på starteplan. Jon von Tetschner var en av medeierne i Doop som også har vært involvert i Startup Lab. Og da satt jeg der. Den inkubatoren for teknologi i startups ble kjent med en fantastisk bøtteballett med gjerne smarte mennesker som trosset odds og motgang og hadde en sånn lidenskap som er eksempelvis smittende. Så startet å bli en team også har hatt en stor impakt på meg. Måten de møter mennesker på. Og har en både direkte og indirekte måte å støtte og løfte opp og heie på mennesker rundt seg. Så det var spikeren i kista for meg. Da skjønte jeg at Jeg ville ikke sitte alene som markedskonsulent, men jeg hadde lyst til å bygge noe større. Så var det Kjetil Kvetter, som da var salgsdirektør i Elexia, som jeg hadde et møte med, som hadde gått og dråddet på denne tanken på hvordan merkevare jobber med blogger i dag, og at det er et fragmentert marked som har et stort potensiale. Og ville snakke med meg med tanke på at han hadde sett at jeg hadde jobbet med blogg på en litt annen måte i New York, og se om kunne dette være noe vi skulle satse på. Så vi brukte nesten et års tid på å jobbe med konseptet, snakke med mennesker i alt fra mediebransjen, reklambransjen, men også bloggerne, for å høre hvor de så potensialet. Hva ville de hatt i et agentur? Og på en måte hentet nok innsikt til å etter hvert si at ok, nå må vi enten satse eller eller legge det fra oss. For det blir jo litt sånn, møtes hver tirsdag, kaster baller rundt kjøkkenet, legger ballene ned, og så plukker du den opp neste tirsdag. Du kan jo holde på sånn i evigheten, så vi måtte bare ta en beslutning og ta risikoen, si opp trygge inntekter og kjøre på. Det gjorde vi i august da, 2014. Men konseptet, kan du bare ta kort konseptet før vi snakker videre? Så United Influencers, tidligere United Bloggers, er et agentur for digitale opinionsledere. Ja. Så vi representerer alt fra idrettsutøvere, skuespillere, bloggere, snapshattere, youtubere, instagrammere. Mennesker som har et dedikert publikum på sosiale medier. Og så hjelper vi merkevarer å knytte seg til opinionsledere som matcher verdiene til selskapet og har en målgruppe som selskapet i stor grad ser etter og vil kommunisere med på et språk og i en form som de kan relatere til. For opinionsledere er jo mennesker som følgerne ser opp til, og de oppsøker deres kanaler for å få inspirasjon og informasjon. Hvorfor appellerte denne ideen til deg? For jeg var jo markedsfører selv, og det er på en måte det jeg har vært siden min karriere startet. Og med veksten av sosiale plattformer så ble det jo bare mer og mer utfordrende å få oppmerksomheten til folk. For vi tar Matrix-movet hvis vi ser at det kommer en annons imot oss. Så det er en stor utfordring å være markedsfører i dag. Og det var det vi så, at vi ønsket å finne måter å lage kommersielt innhold som skapte et helt engasjement. Så jeg kom jo fra andre siden av bordet. I tillegg så jeg at disse bloggerne på den tiden satt med veldig lite av makten. Men det er tross alt de som evner å lage innhold som treffer folk og som skaper engasjement. Men så var det store mediehus som satt med Så gi de tilbake makten slik at de kan styre egen hverdag i større grad, og planlegge litt lenger frem i tid, og ikke måned til måned eller uke til uke. Det var også en motivasjon. Var det det som var purposet, hvis man snakker om dette som purposet? Ja, det var jo i utgangspunktet det å få et sterkere bein å stå på for markedsfører når det gjelder kommersielt innhold på sosiale medier og det å gi makten tilbake til innholdskaperne. For det er til og med de som klarer å gjøre det veldig mange merkebare vil gjøre. Og det er å lage innhold som folk oppsøker frivillig hver dag og virkelig relaterer til og engasjerer seg i. Nå er jo jeg sikker på at du... du ikke når gjennom en blogg da. For meg så er det liksom sånne svarte store firkanter overalt som har med blogg å gjøre. Så det er sikkert dumt av meg, for jeg tenker blant annet at det er jo sikkert mye interessant der ute som jeg burde ha fått med meg, men så har jeg en sånn sperre der. Og det er litt sånn fordi at jeg har noen fordommer mot det innholdet som er der ute. Og Ser du også det, at dette innholdet i bloggsferdene, ser du hvorfor det finnes sånne som meg? Nå er jo målgruppen vår, vi når vel ut til 2,3 millioner mennesker hver måned gjennom bare bloggplattformen vår. Det er jo 97 prosent kvinner, og aldersspennet er fra 18 til 44 år. så det er klart at dette er jo en sterk kvinnelig målgruppe vi snakker om. Så nå i større grad som vi satser mer og mer på YouTube, så begynner vi å tappe inn i en mannlig målgruppe, men en yngre mannlig målgruppe. Så på en måte den generasjonen som vokser opp med YouTube og med Facebook og med Instagram, så tror jeg nok at YouTube kommer til å være en større og større kanal, for den brukes jo i større grad som en søkemotor for yngre mennesker enn det vi bruker YouTube som. Vi kommer inn på YouTube gjennom andre kanaler, mens de sitter på YouTube og lærer seg ting og søker informasjon og blir underholdt da. Så vi snakker jo om en kvinnelig målgruppe, og vi startet jo veldig bredt. Vi hadde for eksempel en teknologikategori, og hadde i begynnelsen en techblogg som var veldig bra. Det var to, en journalist, Øystein Winstad, og en grunder, Simon Fjellstrøm. som stod bak. De holdt på i 4-5 måneder og begynte etter hvert å etablere en ganske god lesemasse. Men så kom hverdagen. De holdt jo ganske mot det på med helt andre ting, så dessverre la de den ned. Men vi så jo også at det er jo ofte sånn du starter med en visjon. Vi ønsket å gå helt i bredden og ha alt fra sportsfiskeblogger til strikkeblogger. Men så må du etter hvert tjene penger. Og da går du der de store lesemassene er. Og disse bloggene har jo blitt dagens reality shows. Det er at du får innblikk i andres liv. Og det er den nysgjerrigheten som vi alle sitter inne med. Så det er ikke nødvendigvis... Du er jo ikke i målgruppen, så jeg vil jo ikke nødvendigvis oppføre deg til å forstå deg eller til å... oppsøke det. Men det er også viktig at markedsjefer rundt omkring i landet skjønner at de heller ikke er i målgruppen. Så selv om de ikke forstår det, betyr det ikke at de ikke treffer og at det ikke er store muligheter der. Jeg forstår veldig godt at det er en veldig effektiv markedsføring. Det forstår jeg. Men jeg går ikke inn meg selv. Det er som det er. Og jeg ser også at jeg har jo små barn hjemme, og jeg ser jo hvordan de holder seg til YouTube. Gamere på YouTube blant annet, og gamere som da snakker også om andre ting enn bare gaming. Fordi det er også blitt et slags reality-show på mange måter. Men det her med den debatten som går på at det å pushe produktene via disse menneskene, uten at kanskje mottakeren helt er klar over at det skjer. Kanskje unge mennesker som sitter og ser på YouTube-videoer, og deres største gaming helt reklamerer for et eller annet produkt som er kjempebra, uten at mottakeren egentlig vet om det. Hva tenker du om det? Det er et kjempeviktig punkt. Vi snakker jo om kommersialisering av privatpersoner, ikke sant? Og vi har jo holdt oss til en voksen målgruppe, i den graden at det er 18-34 år som er kjernemålgruppen vår. Mens YouTube har en mye yngre målgruppe. Og det er jo kjempeviktig at i samme grad som alle reklamer forholder seg til ulike regler og lover, så må man jo vite før man konsumerer innhold, om det er kommersielt eller ikke. Og det har vi vært veldig opptatt av fra dag 1. Merking av reklame på alle kanaler, også Snapchat, som er innhold som forsvinner. Men det må komme tydelig frem at denne videoen eller dette bildet er kommersielt, at det er sponset. Så det er jo ganske relativt tydelige regler på hvordan man skal merke innhold på sosiale medier. Og det viktigste er at det merkes tidlig, sånn at ikke etter at du har konsumert noe, så får du vite at dette er sponset av, men helt øverst på en måte. Men når det går inn med denne yngre målgruppa på YouTube, så jeg opplever at min åtteåring hjemme kan komme og spørre meg hvor jeg kjøpte laptopen min, fordi han har hørt at en nettbutikk er spesielt billig. Og da kommer jo det fra en eller annen YouTube-video som han har sett. Ja. Det er noen sånne problemstillinger med den gruppa som ikke forstår det skille mellom reklame og redaksjonelt innhold. Det er helt klart, og det er jo spørsmålet, det holder jo ikke å merke det med en P, eller skrive det i teksten, for det handler jo om mottaker, og hvordan den oppfatter det budskapet, eller den disclaimeren. Så det er en viktig problemstilling, som jeg tror at loven henger ofte etter, fordi at ting utvikler seg så raskt. Og det er også en utfordring, for da blir det litt opp til tolkning. Og det må det ikke være. Men jeg tenker jo, man kan snakke om loven, men som selskap, så de etiske retningslinjene man har, og corporate social responsibility og hele den pakka der, man kan jo sette egne retningslinjer som er strengere enn loven. Og heldigvis er det jo mange som gjør det, eller så hadde jo sett ganske dårlig ut her i verden, tror jeg. Hvis alle hadde srukket loven så langt som det er mulig å gjøre. Har dere noen etiske retningslinjer som dere forholder dere til? Er det produkter for eksempel som dere ikke reklamerer for? Vi samarbeider ikke med bettingselskaper eller slankemiddelselskaper. Vi har jo også vært en del av å stifte Sund Fornuft-plakaten, som gir noen retningslinjer til opinionsledere når det gjelder kroppsspill. I den målgruppen vi snakker med er spiseforskyldelser et utbredt problem. Og den syndfornøyptlokaten handler om å bevisstgjøre opinionsledere på påvirkningskraften og ansvaret de sitter på når de snakker om ting som trening, kosthold og kropp, og helt inn i operasjoner. Hvordan skal du forholde deg til disse tingene? Og kunne snakke om ting uten å fremme et usundt idealet. Og vi har faktisk en prisutdeling nå på mandag, og fått med oss flere hundre bloggere som står bak den plakaten, som ser sitt ansvar og er sitt ansvar bevisst. for det er klart at om det bildet som males på de ulike kanalene er reelt eller ikke, den kritiske vurderingsevnen må jo være der, men vi kan ikke anta at den er der. Du vet ikke hvilken situasjon mottaker er i når den leser at du har laget deg en kjempesunn middag, og så viser du bildet av en skål med en halv grepfrukt og en skje med kottet skis, ikke sant? Og det er kjempeviktig at det ikke utvikler seg i feil retning. Men når man er gründer, er det ikke vanskelig å tenke etikk når du først og fremst er opptatt av å bygge dette selskapet? Du har kanskje litt penger, det er kanskje teknologi på plattformen som ikke funker, og du strever for å få nye influencers i deres tilfelle, noen nye bloggere som kommer inn. Er det ikke vanskelig å tenke etikk oppi det hele for en gründer som bygger et selskap? Jeg vil ikke si det er vanskelig, for det kommer litt an på hvorfor du gjør det du gjør. Men det er klart at du sitter jo med så mange problemstillinger, og det å gjøre ting i riktig rekkefølge er vel det som alltid vil være en stor utfordring, uavhengig av hvilken bransje eller hva slags produkt du utvikler. Og alltid når du kommer i en likviditetskvis, så er jo på en måte det pri 1. For du har ansatte og stakeholders som du er nødt til å prioritere. Men jeg mener at det går ikke på kompromiss med etikken, for etikken må være bygd inn i forretningsmodellen, og for vår del så handler det om en kampanjeavdeling som står bak alle våre kampanjer, som også kvalitetssikrer at vi forholder oss til både loven og våre egenretningslinjer, og at vi kvalitetssikrer at alt fra merking til innhold og budskap er sikret. slik det skal være. Men generelt, tror du at det er kreven for grunnere å tenke etikk i forhold til hvis man er et litt større etablert selskap som har litt mer space og rom til å gjøre det, kanskje? Jeg tror ikke det, for gründere er ofte visionære, og det betyr mer enn. Det er veldig få gründere du snakker med som snakker om penger, og at de er in it for the money, liksom. I så fall så må de «check themselves». Så det handler ofte om mye mer. Etikken er bygd inn i hvorfor de gjør det de gjør, og da blir det på en måte såpass rotfesta at det spiller ut i handlinger og beslutninger. Men United Influencers, hvor mye teknologi er det i det? Vi har utviklet en sånn WordPress multisite, så vi har på en måte en customised WordPress løsning som vi brukte og bruker fortsatt mye tid på nå drift og videreutvikle. Og så hadde vi jo en fusjon i fjor sommer med et svensk teknologiselskap som har en app løsning. som vi nå også har integrert. Så vi har jo i utgangspunktet en publiseringsløsning og en mobilapplikasjon. Men forretningsmodellen og produktet er jo forretningsmodellen og ikke teknologien. Det er jo plattformer for å kunne lage og distribuere innhold. Men går dere å tenke på at dere skal gjøre noe enda mer high tech med det? Ja, og sånn looking back, så tror jeg nok vi var litt forelsket i tanken på å være teknologiselskap. Fordi WordPress har en velfungerende løsning i dag. Om vi trengte en egen publiseringsløsning eller ikke, det kan diskuteres. Men det vi ser nå er at plattform blir viktig, men da en plattform for mediekjøpere. Så det er vel nå den virkelige tekniske utviklingen begynner, og det er lett å være etterpåklok når vi har brukt mange millioner og flere år på å utvikle en løsning, så er jo det på en måte noe som blir med oss videre. Men om jeg skal gjøre det om igjen, så vil jeg nok droppe plattformen og fokusere på konseptet. Få noen andre, eller kjøpe inn selve plattformen? Jeg bruker WordPress, uten slett. Og det er ikke gitt at vi trenger å eie bloggene, og drifte bloggene, og være ansvarlig for serveret, hosting og alt som følger med. For det er jo agenturet som er verdifullt, ikke teknologien, per dags dato. Men det vil nok endre seg og utvikle seg noen neste årene. Men... Er det noen nyheter som ligger der nå? Er det noen nytt dere skal gjøre nå som gjør at det skaleres videre? Vi kommer til å komme ut med noen informasjoner om det i løpet av vinter, men det er et påbegynt prosjekt. Nå er dette et norsk-svensk prosjekt, eller selskap. Har det potensiale utover det? Er det sånn at dere nå går ut i Europa, USA, altså andre steder? Vi er jo en prosess på å se på hvor vi skal ekspandere. Det handler jo om å etablere og på en måte mappe ut de markedene hvor vi ser at timingen er riktig, markedet er modent og profilene er hadde dratt nytte av et agentur som United Influencers. For det er klart konkurransen, konkurransbildet ser jo helt annerledes ut i dag enn det gjorde når vi startet opp. Så vi må jo fortsette å rendyrke konseptet vårt slik at vi ser at vi har en added value i de markedene vi går inn i. Og ikke går inn bare for å konkurrere, men faktisk fordi vi ser at her Her har vi en klar konkurransefordel. Innenfor marketing. For jeg regner med at det er en av grunnene til at Startup Lab ser på deg som attraktiv i den posisjonen som du kommer inn i nå, er jo din marketingbakgrunn. Og at du kan bidra med mye i det grunnefellesskapet som er på Startup Lab, innenfor marketing også, i tillegg til det andre du kan. Ja. Kan grunnerne for lite marketing? Tenker de for lite markeder i det de setter i gang? Særlig da kanskje high-tech-grunnerne. Det blir jo på en måte, det skal passe meg for å være for generaliserende, men jeg tror at det er lett å gå inn i en sånn produktboble og utvikle, utvikle, utvikle, men å ikke... ikke på en måte ha kontakt med markedet veldig tidlig, for det er jo ganske avgjørende for å sikre at produktet er for brukeren eller for kunden. Ta med kunden på den reisen før produktet er lansert og på markedet. Så jeg tror jo det avhenger veldig av sammensetningen av teamet. Er det et rent teknisk team? Er det et rent business development, marketing, sales team? Begge delene har jo en utfordring, for du trenger de kompetanseutviklingen som på en måte flettes inn i hverandre. Jeg er veldig opptatt av at grunnerne bør være kommersielle hoder, for du er nødt til å skape en levedektig bedrift, så pengene må komme inn, og det er mye bedre å finansiere selskapet gjennom kunder tidlig, enn å hele tiden ha et kapitalbehov og få inn flere og flere møsterer. Men er det sånn at teknologene burde få med markedsførere inn i teamet på tidligere tidspunkt enn det de har i dag? Et team bør være komplementert. Å ha en, om du kaller en marketingperson, en businessperson, en som har det kommersielle hodet og et teknisk hode, da har du et team som kan på en måte attakke i bredden Så jeg har veldig tro på det, at en teknisk gründer bør få med seg en kommersiell person, og en kommersiell person må jo få med seg en teknisk person, men de er like avhengige av hverandre. Men for å være en suksessfull gründer i dag, må du være en sånn utadvent person som kan stå og fortelle to minutters historie om hva du har gjort og ideen din? Ja. Nei, det er 250 gründere på Startup Lab. Det er overvektet introverter. Det er ikke noen forutsetning for å lykkes som gründer og være ekstrovert, men det er den forutsetningen at du må leve utenfor komfortzonen din. Så du må jo i mye større grad enn hva du selv foretrekker, være der ute, snakke om produkter, snakke med kunder, snakke med brukere, snakke med investorer. Så du må jo tvinge deg selv ut, men ikke nødvendigvis at du må være en TED-talk-verdig taler for å lykke som grunner, overhovedet ikke. Men du kan ikke kun sitte med høretelefonene på og foran PC-en og utvikle produkter til å tro at verden kommer til å komme løpende. Fordi produktet ditt er bare så awesome. For sånn funker ikke verden. Så det krever jo at du pusher deg selv. Men om det er en fordel eller ikke å være ekstrovert, det vet jeg ikke. Men jeg vil anta at det ikke er det. Det handler rett og slett om at du ser jo de introverte gründerne de er jo der ute, jeg vet ikke om du en gang spotter at de er introverte, fordi de pusher seg selv såpass hardt til å og så brenner de sånn det er som å skru på en knapp og så bare lyser det ut av endene på dem, ikke sant så engasjementet kommer jo frem uansett men er det sånn at vi jeg vet ikke om jeg er ekstrovert jeg opplever deg som litt ekstrovert Men er det sånn at de ekstroverte er litt dårlige til å dra med seg de introverte også? At de kan jo si, en introvert person kan jo si, ja, han skal ha ansvaret for å bli litt mer ekstrovert, men at de ekstroverte ikke er gode nok til å dra opp og frem de der introverte teknologiene. Det er nok litt miljøavhengig og personavhengig. Men det hender jo at man snakker samme språk, men rett over hodene på hverandre. Men jeg opplever ikke det som en stor utfordring, fordi vi er fortsatt et lite økosystem som heier på hverandre. Alle har enorm respekt for den driven og de ambisjonene og den jobben som går inn i å bygge et selskap. Så den respekten og tilliten er der, på en måte implicit, som gir gode forutsetninger for samspill og et kollegialt miljø. Jeg tror det jeg prøver å si er at mitt inntrykk av et gründescenen er blitt en litt sånn rockescene, og at det kanskje i for stor grad er blitt en rockescene der man ikke lar de litt urockede folkene komme til. Det er jeg ikke enig i. Ikke uenig. Jeg tror bare at vi er i en litt sånn hype-periode, som på mange måter gjør at vi får med synlighet. Det er jo positivt, men det er ikke positivt at det blir en sånn ekstrem hype rundt det, og at selskapene får alt for mye oppmerksomhet veldig tidlig. For det kan føre med seg masse utfordringer på sikt. å få for mye eh, traction rett og slett, så jeg tror jo den der den hypen kommer til å dø ned og så kommer da den solide masten til å stå stødig igjen eh Men vi har jo på en måte alle et ansvar om å få løfte frem de grunnerne som ikke nødvendigvis er de som stikker seg mest ut, men som er fokuserte, men å faktisk få de også opp og frem og gi de synlighet. Men ja, det er jo en hype som vi opplever nå, men den kommer ikke til å vare for alltid. men grunderne og miljøet kommer bare til å vokse seg sterkere. Med eller uten hypen. Det var jo de introverte teknologene, skråstrekk, nerdene. Men det synes jeg også at kvinner har det mer krevende inni dette tech-miljøet. Det har vært ganske mange saker om det i sommer. Dere hadde en sak opp på Startup Lab, som det var en del oppmerksomhet rundt nå i høst. Er det sånn at grønnebransjen er kvinnefientlig? Jeg vil ikke si den er kvinnefientlig, men jeg stiller gjerne det spørsmålet tilbake når vi snakker om disse tingene, at hvis det hadde vært 14 prosent menn på startup-lab, eller om det hadde vært 1 prosent menn i teknologi-startup-miljøet, Hadde de opplevd at de har samme tilgang og samme muligheter og samme spilleregler? Og det tror jeg ikke. For faktum er at vi er en minoritet. Og at det gapet mellom kjønnene er ekstremt stort. Og da er det viktig med bevissthet rundt det. Fordi vi er såpass få kvinner i miljøet i dag. Og det er på en måte... En bevissthet rundt tema er viktig. Fordi hvis ikke så kommer dette til å endre seg med generasjonsskiftet og vi ser en gradvis økning. Men det er viktig at vi tar en bevisst beslutning om at vi ønsker å være en del av å faktisk endre det. Slik at vi får en akselerasjon på det. Sånn at neste år så forhåpentligvis kan vi sitte og snakke om at det er 30% kvinner og i 2018 så nærmer vi oss 40-50%. For det er en konkurranse for å ha et komplementært team. Og det går på kjønn, det går på alder, det går på verdenssyn. Og de teamene som har en bredde, eller et diverse team, de lykkes i større grad. Så det makes sense. Det er en stor mulighet å få kvinnene på banen inni teknologien. Jeg tror vi må starte der at det handler jo om styrerommene. Det er Hvis du ser historisk sett, hvem har sittet med makten, og penger er makt, så er det i stor grad menn. Så det er jo også på investorsiden, de som sitter og forvalter pengene, det er i veldig stor grad menn. Så vi må få kvinnene inn i de maktposisjonene, slik at vi får mer bredde langs hele linja, ikke bare på grunndersiden. Men er det mennene som holder kvinnene ute, eller er det kvinnene som ikke vil inn? Det er ikke ett svar på disse tingene. Det er en kompleks problemstilling. Jeg er opptatt av å bidra der jeg kan. Det er å være en god rollemodell. Vi har nødt til å få flere kvinnelige stemmer, flere kvinnelige historier. Jeg tror at vi kvinner i startup-miljøet er opptatt av at jeg ikke er en kvinnelig gründer. Jeg grunder, ikke sant? Men man må faktisk ta litt på seg den rollen og fortelle sin historie for å vise at det er mange forskjellige typer grunder. Det er ikke én type grunder, for ofte når vi snakker om grunder, så bruker man «han». Når vi snakker om en sånn hypotetisk masse. Og det synes jeg er provocerende. For allerede der begynner du å ekskludere. Og så snakker vi om at man må ha store baller. Men hva med kjønnsleppene da? For det er litt viktig at vi ikke tilegner menneskelige kvaliteter som er viktige av grunnene å ha. Som det å være uredd og selvsikker og tro på seg selv. Menneskelige egenskaper. Nei, mannlige egenskaper. For det handler ikke om å tilstrebe å være maskulin. for å lykkes da. Det hadde jeg en litt sånn erfaring med når jeg tok meg denne CEO-rollen i United, at jeg opplevde at jeg prøvde å fylle noen sko som ikke var mine. I stedet for å spille på mine styrker og mine lederegenskaper, så hadde jeg et eller annet bilde av hvordan en CEO skulle være, som var veldig misforstått. Hvordan var det bildet? At jeg skulle være mer autoritær. For jeg er en mye mer inkluderende person. Alle fleste oppsatsselskaper har en veldig flat struktur, og teamet jobber beinart for hverandre. Men Det handler litt om hvilke rådgivere du har rundt deg, og jeg tror at derfor er det viktig at vi får flere kvinner på banen, slik at vi får litt flere perspektiver og litt flere takes på hva det innebærer å være en god leder, og få med deg mennesker på laget, og hvordan man knytter til seg de riktige menneskene som kan være med å bygge selskapet videre. Litt nysgjerrig på da du var CEO. Du tenkte at du skulle være autoritær, så du gikk rundt og var ... Var litt sånn streng, og sånn skulle det være, og dette bestemte du? Og så en dag så våkna du, oi, dette er ikke levende? Nei, heldigvis ikke. Det ville føltes veldig unaturlig å ta på meg en maske i den grad. Men det er mer hva du forteller deg selv om dine egne lederegenskaper, for som grunner så har du Alt for få mennesker som gir deg feedback. I hvert fall ros. Ikke sant? Så jeg gikk nok mest og var veldig kritisk til mine egne lederegenskaper. For det er veldig vanskelig å måle før man faktisk har et eller annet tydelig proof of concept eller validation om man lykkes i det daglige, i det ukentlige, i det månedlige. Så jeg var nok bare ekstremt selvkritisk og Og gikk inn i en sånn periode hvor jeg tvilte veldig mye på meg selv, og etter hvert da når vi kom til et punkt hvor vi faktisk fikk den validationen, vi fikk kundene med på laget, vi fikk profilene, så opplevde jeg en sånn, altså det kalles the imposter syndrome, hvor jeg kjente at faen, tenk om jeg ble avslørt for jeg følte ikke at jeg hadde kontroll og på en eller annen måte føltes det ikke som om jeg hadde fortjent den den suksessen da som vi opplevde i den tiden en sånn kjempeubagelig følelse vi hadde jo jobbet beinart for dette her men gikk og var ekstremt det var som drev med litt sånn selvskading da på et eller annet vis Men hvorfor begynte du med det? Du hadde jo en bakgrunn som ikke tilsier deg i det hele tatt, at du skulle begynne å tenke at du var en fake, eller hva man tenker i en sånn situasjon. Nei, jeg vet ikke. Det kom snikende på, og vi var alt for dårlige til å trekke i støttespillere. Jeg hadde jo et nettverk rundt meg som jeg kunne i mye større grad brukt som gode sparringspartnere, men jeg satt veldig alene med utfordringer og på en måte... Ja, jeg kunne i mye større grad hatt mentorer tidlig, og det hadde jeg ikke på den tiden der. Og det da bare eskalerte, rett og slett. Men du så jo, hvis du analyserte det objektivt, at du ikke var en fekk. ikke så lett å være objektiv når du sitter i den bobla der men det var jo litt sånn som skjedde i New York også når jeg var i kjellene at det kom jo til en dag hvor jeg kjente at dette gidder jeg ikke mer for det begynte å prege prege hvordan teamet opplevde meg og hvor motiverende jeg klarte å være i det daglige men hvordan preget det deg eller hva skjedde i praksis hva gjorde du i praksis Hvordan kunne man se at du slet med dette, uten at det var noe som foregikk inn i hodet ditt? Altså energinivå, ikke sant? Og på en måte den påvirkningskraften vi har på hverandre, den er jo ekstremt viktig når man er i en sånn high tempo, high pressure situasjon. Og den emnen til å påvirke positivt, å være en drivkraft, den ble jo bare redusert. Blir man deprimert? Ja, jeg vil kunne gå så langt som å si det, sånn i retrospekt. Det er tungt, det er veldig, veldig tungt, og det krever enormt mye energi å gå rakrygget, og faktisk være sitt ansvar bevisst. Også da når kontoret tømmer, så man er alene, da kan det bli en eller annen form for maske som man kan ta av, Så jeg oppsøkte en coach, for jeg skjønte at dette kommer til å ta lang tid å komme seg ut av alene. Og det var veldig verdifullt. Det var som om på 90 minutter så klarte hun å få meg til å se meg selv utenifra. Jeg snakket om meg selv i tredje person omtrent. Jeg hadde distansert meg så veldig langt fra situasjonen jeg var i. og måtte rett og slett ta eierskap til det vi hadde skapt i mye større grad, og se de styrkene som jeg satt med, i stedet for å fokusere på hvor jeg ikke strekker til, for det er veldig lett å fokusere på det, for det er litt sånn, hvis du snakker med grunner som begynner å få en god vekst, kjempebra, ikke sant? Men kundene er sånn og sånn, og serveren er nede, og så fokuserer man på alt som ikke, for det er alltid noe som brenner på dass, ikke sant? Men jeg snudde det, rett og slett. og det var bare gjennom noen samtaler med en person som kunne både analysere og reflektere, og egentlig fortelle meg tilbake. Det var ikke noe sånn revolusjonerende ved det hun sa, men hun er kjempedyktig med dette, haugelig. Hun er en kortsitt oppledere rundt omkring i Norge, og fikk meg bare til å våkne. Det er en form for terapi, da, nesten. Ja, det vil jeg si. Men begynner å oftere gå i terapi for å se virkeligheten i det de holder på med. Nei, jeg tror at det å ha ikke en en flere mentorer som man kan snakke med, hvor takhuden er så høy at det ikke handler om å fremstille det pent og på en måte ryddig, men å faktisk kunne snakke med noen om de utfordringene som du opplever eller står overfor. Fordi du kan ikke snakke med teamet ditt. om sånne ting det viktigste er at du løfter de opp og at de føler seg trygge og ivaretatt så du har nødt til å snakke med noen og ofte så er det sånn at man kanskje har et styre som man sparer med men det er heller ikke riktig for vi snakker om på en måte litt sånn sensitive emner hvilke utfordringer du må komme deg gjennom for å fortsette å levere over lengre tid Og da tror jeg det er viktig å ha gode mentorer veldig tidlig. Så da begynte du å sove om natten igjen etter at du hadde vært hos en coach? Ja, jeg gjorde det. Er det noe du tar med deg nå inn i den nye jobben? Absolutt. Det er jo på en måte noe å gå ut av min egen boble og løfte blikket og skulle være en sparringspartner for grunnere som står midt oppi det. så er jeg veldig bevisst på den situasjonen de er i og på en måte å se mennesker i det For det er så viktig at du er på et bra sted for at du skal kunne holde ut i intense perioder hvor du knytter din egen identitet i veldig stor grad til selskapet ditt. Da blir det sånn at selskapet går bra, så har du det bra, og når selskapet går dårlig, så har du det dårlig. Du må finne en eller annen kjerne slik at du kan være stødig i gode og dårlige perioder. Men det er jo litt sånn type lykkepillaktig ting der du skal, altså en eller annen metode for å komme litt i midten, eller hva er det man skal gjøre? Du må jo være et helt menneske. Du kan jo ikke bare være gründer. Hva gjør deg glad? Hva gir deg energi? Hvilke mennesker er det som på en måte gir deg de impulsene? Du må ha sterke relasjoner både til venner og familie. Ja. komme deg ut, enten det er på fjellet eller om det er på byen eller om det er ute i verden å reise klatre fjell for min del det har jeg gjort og det sluttet jeg med sluttet med alle tingene som ga meg energi jeg sluttet med yogaen sluttet med meditasjonen det tar helt overhånd det er jeg opptatt av at grunnerne faktisk fortsetter å gjøre de tingene som gjør de til de de er. For det kan ikke bare være selskapet. Men det er jo ikke mer enn 24 timer i døgnet. Hvordan skal man få til det som grunner? Men det er ingen som klarer å være produktiv 14 timer i denne. Det er bare bullshit. Det er en del av hypen. Så du må gå hjem, spise mat, ta deg en dusj, ta deg en gåtur, ta deg en kaffe med en kompis. Jeg kjøper ikke den som sitter lengst og vinner igjennom. Det er klart du har en lanseringsperiode, og du kan klare det i mange uker. Men å innarbeide det som en rutine, det er veldig dumt. Og det er ikke imponerende. Vi er mennesker alle sammen, og vi klarer ikke å være produktive mer enn åtte, kanskje ni timer i døgnet. Vi har et selskap på Startup Lab som heter Endlink, som jobber 6 timers dager. Og de har på en måte innarbeidet noen rutiner som gjør at de har sånne intense arbeidsperioder, og så tar de seg en 35-minutters pause. Ja, det er jo et fantastisk selskap. De går du jo kjempefølgende. Ja, så du må finne din måte å være produktiv på. Og uansett hva du sier, så er det ikke å sitte 14-15 timers dager. Så selvfølgelig, man har tid, og det handler om prioritering. Men nå kan jo jeg mistenke deg for å gå over i en litt mer 8-4-aktig jobb, fordi at du vil ha litt mer tid, og mer tid til å klatre, og mer tid til å være med venner, familie og så videre. Er de mistenkene litt riktige? Eller hva tenker du det er? Hvor mange påstander du? Nei, altså, jeg har jo alltid vært en person som har... engasjert meg veldig i det jeg holdt på med. Og det var vel også det jeg kjente i New York, at jeg ga så mye. Og vennene mine stilte meg spørsmål, men hvorfor? Hvorfor sitter du så lenge? Hvorfor er du så engasjert? Det er bare en jobb. For meg så er det aldri bare en jobb. Og det er også derfor jeg har valgt den reisen som jeg har vært på å nå, å jobbe på Startup Lab. At det er noe jeg brenner for. Og det er på ingen som helst måte en 84-jobb for noen på start-up-lab-time. Vi har ansvar for veldig mange ulike type selskaper som er i ulike faser og som som har veldig ulike behov. Så nei, det vil ikke være noe sånn bedagelig tid de neste årene med 8-4 og 6 ukers ferie. Jeg synes jo Rolf og Kjetil er veldig flinke til å svare på mine mailer på litt rare tider av døgnet, så jeg skjønner at det ikke er med 8-4 i hånd. Men hvorfor akkurat Startup Lab? Hvorfor akkurat den type jobb? Hvorfor ikke et nytt grunneprosjekt? Nei, jeg hadde en prosess da, når jeg tok beslutningen om at det var tid for meg å gå videre, så tegnet jeg opp fire vertikaler. Det var i hvert fall planen. Den første var mennesker jeg har møtt de siste årene, som har inspirert meg, eller truffet noe i meg. Mennesker som jeg har kjent av, du og jeg, vi må bare gjøre noe sammen. Jeg vet ikke hva, eller hvordan, eller når, men vi må jobbe sammen. Den listen ble ganske mye lengre enn det jeg trodde. Og så var det selskaper hvor jeg kunne tenke meg å være arbeidstager, hvor jeg både deler visjon og deres tilnærming til utvikling og til mennesker, til hvordan de forholder seg til både ansatte og kunder. Og så så jeg på denne listen med mennesker at det var ganske tungt med startup-lab-mennesker, og da spesielt teamet på startup-lab. Og så var det jo først på denne selskapslisten min så var det startup-lab, og på nummer to så var det Tesla. Og så stoppet det vel egentlig der, for jeg skjønte at her finner jeg en ganske sterk rød tråd med et sted jeg identifiserer meg med, både verdier og måten de jobber på. Så Det føltes veldig naturlig. Det var der jeg startet, og det har vært en veldig viktig del av min reise. De har heiet på meg hele veien, og vært en viktig faktor for de milestendene som jeg har vært igjennom, både personlig og med selskapet mitt. Så jeg er veldig glad for å komme hjem. Så får du klatret litt mer enn det du gjorde da du grunnet United Influencer? Men Startup Lab, det å være kvinne i Startup Lab, det fikk seg jo et skudd for baugen nå i høst, med den saken som kampanjen kjørte, om en del uheldige episoder, når de hadde kvinner på Startup Lab. Hvordan reagerte du på disse historiene her? Det er klart en vanskelig sak, og jeg tror at det Anniken gjorde med å adressere en ukultur i miljøet her var veldig viktig. Fordi en stor del av utfordringen har vært at det har vært så lite åpenhet rundt tematikken. Det var Anniken Fjellberg som gikk ut i et innlegg. Ja. Og det var litt sånn åpnet Pandoras eske. For dette er ikke et problem som er kun representativt for startup-miljøet. Du har mange ulike bransjer, og så lever vi i Norge med julebord-kulturen og en drikkekultur som er på en måte litt sånn ... Man kan si mye om den. Men jeg tror bare det var viktig å sette disse tingene på bordet og snakke om dem. For det har vært veldig lite bevissthet rundt disse temaene. Så jeg ser positivt på at vi responderer med åpenhet og har nå en mye større grad av bevissthet rundt dette temaet, fordi vi har et ansvar for mennesker som er i ferd med å etablere selskaper som skal vokse seg store, som skal bygge en kultur. Og det er veldig lite skille mellom kollega, co-founder, partner, investor, venn, ikke sant? Og det er i stor grad motiverende. Man jobber sammen mot et mål. Men man har et ansvar når man bygger et selskap på å skape trygge rammer for ansatte. Og ha noen retningslinjer med hvordan man forholder seg til hverandre. Så jeg synes at dette er en positiv utvikling. Fordi med åpenhet og bevissthet kan man se en endring. Uten åpenhet og bevissthet feiser alt under teppet. Og det er ikke et miljø jeg ønsker å være en del av. Det var unge kvinner som ble trakassert i en eller annen festlig sammenheng. Det var i hvert fall det som kampanjen skrev. Og dere gikk jo åpent ut med at dette måtte dere rydde opp i. Og en av de tingene dere skulle gjøre var å ta alkoholen vekk fra de festlige sammenhengene. Men hvorfor er det et godt virkemiddel? Nei, altså dette har vi diskutert om igjen og om igjen. Og det har nok blitt tatt litt ut av kontekst. Men responsen var ikke steg 1, fjerne alkoholen. For det... Det blir helt baklengs. Det ble nevnt i artiklen, eller i intervjuet, at vi må være vårt ansvarbevisst når vi arrangerer eventer og sosiale sammenhenger hvor vi har ansvaret for 200 stykker, at vi på start av lab-teamet har en god policy rundt alkohol. For vi er jo på jobb, selv om det er kveldstid og det er arrangementer og det er en veldig sosial setting. Så er vi nødt til å være på fastle med at vi har vårt ansvar bevisst under arrangementer som er i start av lab-regi. Ja, fordi det å si at vi skal ikke ha alkohol i bildet, det blir på en måte en sånn, ja det er bare alkoholens skyld at enkelte menn oppfører seg som drittsekker, men det skal være mulig å drikke alkohol og ha det hyggelig uten at menn oppfører seg som drittsekker. Selvfølgelig. Og da tenker jeg på, fordi et av resultatene av den saken var jo at Adam og Bubble Bar, han tok jo initiativ til denne locker room talk, der menn satt sammen og snakket om hvordan vi kunne hva vi kunne gjøre for at dette ble bedre. Er det for få somnefora, sånn som du ser det også, at dette blir en ren kvinnesak? Nærmest er det mange kvinner som sier ting, mens menn i mindre grad stakker om det. Altså, jeg er ikke noe veldig fan av at vi på en måte har segregerte forum. For jeg synes ikke det tjener saken. Men jeg synes det er en bra start, fordi jeg tror det er veldig få som relaterer til den type oppførsel. Så man tenker at dette doesn't apply to me. Men vi er jo alle en del av et miljø, og enten man man er en part som tiger, eller lar ting gå, eller om man er drittsekken, så har man et like stort ansvar. Så jeg synes jo det er kjempebra at dette nå er ikke en elefant i rommet, eller noen kvinner snakker om seg imellom når de opplever ubehagelige ting. For det er mye lettere nå, etter at dette har vært et tema, både i media, men også i miljøet, å faktisk... si fra når man opplever en ubehagelig situasjon enn det kanskje har vært tidligere. Og vi kommer nå til å innføre en sånn code of conduct som går på hva vi forventer at våre medlemmer og stakeholders skal forholde seg til av etiske retningslinjer, som egentlig er veldig basic. ikke ting, men det er noe med å adressere det, og det skaper også noe med nye medlemmer som kommer inn hos oss som må signere på en code of conduct og på en måte lover at dette skal jeg forholde meg til, og så er det også påpekt hva konsekvensene er hvis ikke Dette er noe de er veldig flinke til å gjøre i USA, men vi holder oss litt for gode til det her i Norge. Og det mener jeg er feil. Det er litt overraskende at start-up-lab ikke har hatt det før, når man har et så stort arbeidsmiljø, at man ikke har et etisk regelverk som alle får holde seg til, eller som alle får utdelt den dagen de begynner i arbeidsfellesskapet. Så det har det ikke vært? Nei, det har det ikke vært. Startup Lab er en startup som går på fjerde året, som har løpt veldig fort, og har noen veldig gode verdier i bunn, som kommer ut både gjennom ord og handling, og man forventer at det bare er forankret. Men sånne ting har på en måte ikke blitt skrevet svart på hvitt. Og jeg tror at det er et bra steg å ta. At vi har noen retningslinjer som man både får som nytt nedelemmen, som også er synlige som en påminnelse og bevisstgjøring rundt ansvaret vi har i politiet. Det er egentlig et godt råd til alle disse co-workers-spacene som spretter opp over hele landet, å få det regelverket på plass fra første stund, og sende gjerne en mail til Lauga for å få regelverket deres, for du deler det, ikke sant? Ja, vi har allerede delt det med 657 og Mesh, og vi har hatt et møte med de hubbene for å se hvordan vi kan... være litt mer i synk og dele erfaringer. Og da, som for eksempel en Code of Conduct, alle vil jo ha sin take og sin versjon, men dette er noe vi på en måte samarbeider om, for vi har jo, det er fortsatt et lite miljø, så vi blir jo bare sterkere av å stå sammen, da. Men da er det ikke bare kvinn relatert til ting, eller er det annet også inni den kodokondukten? Ja da, det handler ikke kun om diskriminering, men det handler om alt fra konfidensialitet, hvordan forholder man seg til det i et åpent miljø, og på en måte respekt og integritet, tillit. Så det er jo en code of conduct som går i bredden, men hvor et punkt handler om diskriminering. Vi er jo et miljø med 40 nasjonaliteter, hvor på en måte arbeidsspråket er engelsk, og det er veldig mange ulike kulturer som kommer inn i et miljø som skal ha en felles kultur, og da er det en del ting som man også må ta høyde for. Og det kan være alt fra små ting når vi serverer mat, at vi har alternativer for alle til språk som brukes i ulike interne kanaler. Da har det jo kommet noe godt ut av den casen som dere hadde, at dette kom opp nå i høst. At det ikke bare er kvinner, men også mulige andre slags grupper og andre problemstillinger dere får løst. Men Startup Lab, dere har jo vokst utrolig raskt, og det er veldig stor pågang på folk som vil sitte der, og det er stadig medieoppslag om investeringer, det er nytt fond, og så videre og så videre. Hvor er veien videre nå? Vi har jo som sagt 72 selskap som sitter hos oss og opplever i større grad pågang fra grinnere over hele landet. Så vi er inne i en sånn strategiprosess nå for å lande strategien både for 2017, men også frem til 2020. For å bli enda tydeligere på hva Start&Live er, for hvem, og hva vi forventer av medlemmene våre, og hva de kan forvente av oss. For det er jo også et kapasitetsspørsmål når vi blir ti stykker på teamet. som er dobbelt så mange som det var ved inngangen av året, men det er fortsatt sånn at vi kunne vært 20 og 30. Så kommunikasjon blir en veldig viktig faktor til neste år, for å få en tydeligere forventningsavklaring mellom oss og medlemmene våre, og sikre at vi faktisk adderer verdi i alle ledd der vi kan, og at... Det er jo dette med at start-up-lab blir omtalt som så mye. Alt fra såkalt co-working space, inkubator, akselerator, og er jo en hybrid av alle disse tingene. Så hvis du spør meg hva start-up-lab er, og Rolf eller Alexander hva start-up-lab er, så får du nok litt ulike svar. Og der starter jo utfordringen. For da blir det jo litt sånn... litt ulike tolkninger. Så det starter jo der at vi må tydeliggjøre konseptet enda mer for å faktisk gå inn i 2017 med full fart, for det kommer til å fortsette å være stor pågang. Har dere vanskelighet med å bli enige? Dere er jo sterke personligheter alle sammen. Det er jo høyt temperatur når vi diskuterer. Det er veldig morsomt. Det er veldig mange ulike personlighetstyper. Vi er jo enige om det grunnleggende, men det handler jo om å dekke alle aspekter ved ved den verdiskapningen som vi er opptatt av i Startup Lab. Men vi kommer til å bli enige. Så må man jo velge plattformen hvor skal vi kommunisere dette. Vær internt og vær eksternt. Hva er det du roper høyest om? Vi skal si noe om det. Jeg roper nok høyst om introduksjonsprosessen vår, for jeg tror vi kan eliminere en del uklarheter når det kommer nye medlemmer. Hvordan presenterer vi Startup Lab, og medlemskapet i Startup Lab, og teamet i Startup Lab, og hvordan vi jobber som rådgivere, hvordan vi er tilgjengelige. og gjøre litt om på måten den mentorstrukturen er lagt opp på, som vi har diskutert nå på strategisamling denne uken. Men jeg tror at det å skape en tydelig forventningskapklaring helt fra start vil gjøre at vi får en god prosess de tolv månedene som selskapene sitter hos oss. Hva er en typisk feil forventning? Eller en forventning som en gründer som start-up starter hos dere har, men som han egentlig ikke burde hatt, for eksempel? Det går vel mye på hva start-up-lab kan gjøre for gründeren. Hvor mye kan gründeren trekke i teamet? Og Vi har jo ganske mye på agendaen alle sammen, men skal i stor grad bruke tiden sammen med grunnerne. Det kan være ganske høyt terskel for noen å komme og prikke på skulderen og be om litt tid, mens andre har ikke noe problem med å komme bort og spørre om hjelp. Så det å gjøre det mindre... på en måte skjevt da, i den forstand at de som er mest proaktive får mest hjelp, men at vi faktisk klarer å ha litt mer standardisert måte å jobbe med selskapene på som et rammeverk, og så er det veldig individuelt, for det er mange ulike typer selskaper med ulike typer ambisjoner. Det er noen som er veldig erfarne og er veldig selvgående. Ja. Som jeg kanskje nesten ikke trenger mentor i det hele tatt, men kanskje bare trenger kompetansen til de andre selskapene en gang iblant. Ikke sant? Og så er det noen som kommer rett fra skolen, førstegangsgründere, som har... ekstremt gode tanker, ideer, veldig visionære og har gjennomføringsevnen, men i hvilken rekkefølge og hvordan går jeg frem og kanskje har et begrenset nettverk. Så det å skape et rammeverk innebærer ikke at vi skal presse alle inn i den formen, men å på en måte tydeliggjøre tydeligere medlemskapet og konseptet. Det vil gangne alle, både de erfarne og de helt ferske. Hvis man skal tenke seg deg om ti år, er det sånn at du har tålmodighet til å fortsatt være i den jobben du er nå? Altså, jeg er helt uenig om du elsker den jobben du har akkurat i dag, og at det synes jeg er og helt topp å være dagledd på startup-leir, er det sånn at lauga kan være i ti år i samme jobb før de må gjøre noe helt nytt? Du har vært og sett på LinkedIn-profilene. Den beslutningen jeg tok før sommeren gikk jo på at I denne omgangen så ønsker jeg å ha et langtidsperspektiv. Og da var en del av beslutningen som jeg tok på hva jeg vil gjøre videre, å være et sted hvor jeg ønsker å være om 10 og 15 år. I form av både jobben som jeg gjør og hva jeg er en del av. Så jeg synes det er kjempespennende å se at oppstartsmiljøet i Norge blir sterkere og sterkere. Og tilgangen... tilgründere blir bedre og bedre, forutsetningene bedre og bedre, bredden i selskaper som springer opp og gründere som starter opp blir større og større. Så det er ikke noe tvil om at det er dette miljøet som jeg ønsker å være i. Og jeg tror at potensialet til start ble til å fortsette å være en sentral aktør i den utviklingen. den tviler jeg på ingen som helst måte på. Og det er kjempespennende å se hvordan vi vokser videre, og hvor vi tar konseptet. Så jeg kommer nok til å være en happy camper i oppstartsmiljøet om ti år. Det er jeg ganske sikker på. Du bodde i New York i fem år, og du er halvt islandsk. Du virker jo som en globbetrotter-type. Du har ikke noen dragning mot Amerika, som så mange grunner har? Nei, jeg har ikke det. Jeg synes USA er et veldig spennende land. New York er et veldig spennende land inni et veldig spennende land, for statene representerer veldig ulike kulturer og samfunn. Men jeg er glad i å reise, og kjenner at jeg får min, på en måte, jeg får mine nye impulser gjennom det. Jeg skal til Cape Town om noen uker, og til Marokko over nyttår. Jeg har vært i Nepal og og Italia har klatret i år og på en måte kommer til å fortsette å reise mye men jeg ønsker å bo i Norge jeg har lyst til å være en del av dette oppsvarsmiljøet som jeg tror kommer til å bli både større og sterkere de årene som kommer. Så jeg har ikke noe sånn rastløshet i den forstand at jeg er nødt til å gå ut i verden og flytte på meg igjen. USA er et utfordrende sted å være, og både helt sikkert drive selskap, men også være arbeidsdager. Liker å se hvor skattepengene mine går her i Norge. Så så har vi alltid forbedringspotensialet her i Norge også, men i USA så er det utfordrende å betale skapt, synes jeg. Og så er det mange aspekter som gjør USA kjempespennende, men det holder for meg å dra på besøk. Det er jo greit, det er jo ikke sikkert det blir så hyggelig der de neste fire årene heller. Nei, det kan man si. Men du har ikke noen familie, høres det ut som? Er det programmet som du fikk rundt og har hit og dit og klatrer og reiser og jobber og holder på? Jeg er jo en del på Island, og min familie er jo der, men så er foreldrene mine her i Norge og bor i Drammen. Så jeg får sett både helgene og drar på hytta og Og den type ting. Og søsteren min jobber i forskningsparken i Bøblet. Så vi kjører sammen til jobb. Så familien er en viktig del av livet. Så har du egentlig familie på jobb og ellers også? Apropos skattepenger. Kjartan Sletta sa jo på slutten av den forrige podcasten ja, skal vi ikke snakke om fremtidsmanifeste? så var han litt fornærmet over at han ikke fikk snakke om det så derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve å gjøre det godt over Kjartan nå da dette fremtidsmanifeste og grunndroppropet du har jo skrevet under på det du har ikke vært den som har snakket høyest blant de som står på den lista men du er noen gang der Hvorfor var det viktig for deg å være på den lista og støtte opp under det? Jeg synes det er et viktig initiativ for å samle stemmene i grunn i miljøet. For sånn som det er i dag, så er det fortsatt ganske fragmentert. Og det er noen gang sånn at det heller ikke bare er i Oslo at det er et sterkt grunnemiljø. Og jeg tror det er viktig at vi samles om viktige saker og hindre som grunnere møter på i oppstartfasen. For vi sier ofte mange av de samme tingene med litt forskjellig språk. Og det er ikke det at vi kommer til å bli enige om alt, men vi står mye sterkere sammen. Og grunnen til det er at vi løper så fort, og vi er så i i vår egen boble at det er det at Frode har tatt seg tid til å sette seg ned og male det store bildet på den måten som han har gjort og det å samle gründere og få input på hvilke saker som vi må få på agendaen Å stå bak sammen, det synes jeg er veldig bra. For det er faktisk sånn at ingen av oss andre har tiden til å gjøre en sånn jobb som han har gjort. Så det å stå bak, det synes jeg var viktig. Hva er de to-tre viktigste sakene på lista for deg? Den viktigste saken for min del er å gjøre det mer attraktivt å investere i oppsatsselskaper. For tilgangen til kapital, den er helt avgjørende. Og vi har fått på plass gode ordninger til den tidlige såkonsfasen. Det bildet seg helt annerledes ut i dag enn det gjorde for noen år siden. Så det har skjedd veldig mye bra. Men å faktisk få... Skapt vekstselskaper i Norge er veldig utfordrende. Når man skal inn i runder som er større, når vi snakker om tosiffra og mer, så er det utfordrende. Vi har ikke så mange business-engler i Norge enda. Og det forstår jeg. Og founders, den kan jo ikke gå inn i alle selskapene. Nei, det kan ikke det. Så på en måte, vi må gjøre det mer attraktivt gjennom skatteinventiver og investere i oppsatsselskaper. Er det andre ting der? Det er klart at noen ting vil ha en effekt i morgen, mens andre ting er mer langsiktig, sånn som for eksempel å få programmering inn på skolen tidlig. Det er kjempeviktig, og personlig er jeg opptatt av at vi får kvinner og jentene på banen, og det vil være et godt springrett til det. Og der ser vi at det skjer ting allerede. Det er flere skoler som allerede begynner å integrere programmering som et eget fag. Jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg hadde det i min tid. Så det synes jeg er viktig også. Jeg har alltid litt sånn dårlig samvittighet på slutten av de podcastene jeg ser at begynner å nærme seg halvannen time, selv fordi det er travle mennesker vi snakker med. Men sånn helt til slutt. Du har vært gründer og du jobber i startup-ledd nå, men er det ikke sånn en gang iblant, eller kanskje også ganske ofte, at du kommer på en idé som en gründer i det? Det skulle jeg ha gjort. Hva gjør du da når du kommer på en sånn idé? Jeg tenker, altså sånn som jeg ser på det i dag, så kan jeg gjøre mer nytteverdig i den jobben jeg gjør i Startup Lab enn å hoppe rett inn i et nytt prosjekt og et nytt grunner eventyr. Men det var en kompis som tipset meg om det for noen år siden at du må ha en skuff som du setter på sitt lapp ned, sånn at du sparer på de gode ideene og Og så kan du ta en titt på den iblant og se om det er noe som fortsatt sitter. For det er jo litt sånn med kreative hoder at det er en ting å ha masse gode ideer, men gjennomføringsevnen er det som er avgjørende. Og det krever alt å faktisk få noe opp på beina. Men det er morsomt å ta opp den skuffen og se om det er ting som har blitt realisert. Om det er andre som har hatt ideen og faktisk gjennomført. Men er det en fysisk skuff? Har du en fysisk skuff med post-it-lapper? Jeg har en notatbok, da. En notatbok. Ja, min kompis min har en fysisk skuff. Med gule lapper. Så hvis man går og føler seg litt tom på ideer, og ikke har sånn, skulle gjerne vært grunner, men kanskje ikke har den store ideen på gang, så kan man ta kontakt med deg og spørre om å få kikke på boka din, eller er den helt hemmelig? Nei, den delen er gjerne, men jeg ville mye heller sagt komme til Startup Lab og snakke med selskapene som er der. For de trenger flinke mennesker med seg på laget som har lyst til å være med og bidra. Så det å jobbe i et oppsatsselskap er jo ofte springbrettet til å få gründere som tør å ta steget selv på sikt, for du får innblikk i hvordan det faktisk fungerer. Så flere, alt fra interns til ansatte i gründerselskapene, vil gjøre at vi får flere som tør å ta steget. Men da skal du få løpe tilbake til Startup Lab og bidra der oppe, der du er hjemme. Og tusen takk for at du ville komme til oss og snakke en god stund her. Og vi håper at vi får deg tilbake snart igjen en eller annen gang. Og vi får garantert høre mer fra deg. Takk for at jeg fikk komme. Veldig godt. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.