Karl-Christian Agerup: Fra Hugin til Spotify og hva som blir det nye store

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. I dag har vi med oss Carl Christian Agripp, leder i Forskningsparken, og gründer av Hugin, og initiativtager til Startup Lab, og ganske mye annet. Velkommen til oss. Takk for det. Hvordan er bursdagen? Den er bra. Vi fyller 30 år denne uka, så nå er det en god uke. Vi har invitert både store og små til fest, og et seminar om det vi er mest opptatt av. Hvordan vi skaper best mulig rambetingelser og strukturer for grunnere. Hvordan er så nå da, synes du? Jeg synes det er bra. Det har skjedd veldig mye i Norge de siste fem-seks årene. Vi ser jo det på statistikken som vi måler hvert år, at det er... Det er veldig mye positivt som skjer. I dag i Finansavisen så står det om Vaxibody, som er et av våre selskaper som har vokst opp her egentlig, fra en forsker, nå er det nesten en hel etasje og verdsatte 6 milliarder, sånn som det går veien. Så ser vi at samlet her i forskningsparken så omsetter selskapene for vel 2 milliarder kroner, og 600 av det er i inkubatorene våre, som egentlig er noen nye initiativ som vi bare har holdt på med de siste 5-6 årene. Jeg synes du begynner å se at den kompassnålen begynner å gå i riktig retning da. Det er veldig bra. Jeg tenkte vi skulle ha litt sånn historietimme. Når det er bursdag, så er det ofte greit å se litt tilbake på de årene som har vært. Du har jo vært med i dette gamet siden til på 90-tallet en lang gang. Da du blant annet startet Hugin, som var et av Norges første internetselskaper, nesten før internett ble laget. Hva var Hugin, og hvordan så det rundt deg den gangen? Nei, vi... Jeg var konsulent i McKinsey og var storforbruker av årsrapporter. Og vi hadde sånne svære arkivskap med årsrapporter. Den årsrapporten du trengte var aldri i skapet. Så forretningsideen første gang var å lage elektroniske årsrapporter på en CD-rom. Så vi gikk til disse børsenterlige selskapene og klarte da å hente ut trykkerifilen egentlig, og lage et pdf-filer av årsrapportene. Og så puttet vi alt på en CD-rom som vi skulle selge. Den biten gikk dårlig, vi fikk ikke solgt så veldig mange av dem, men akkurat i den forbindelsen der så kom Mosaik og internett og alt annet, så vi la alt ut på en webside som heter Ugen Online. Og så tok vi betalt av selskapene for da å legge årsrapportene og kvartalsrapportene og pressemeldingene på den websiden med en egen URL til hvert selskap. Og det var det vi ville til å betale for, og det var starten på Huggen. Ja vel, en... 7-8 år senere ble det selskapet solgt. Da var vi et helt annet selskap. Da var det egentlig en distribusjonsmaskin, software as a service, til selskaper som distribuerte pressemeldingene sine ut til finansmarkedet. Vi var i åtte land. og hadde veldig mange store kjente selskaper som kunder. Så det var en veldig morsom reise. Men når du startet, hadde du et vensjermiljø rundt deg? Hentet du kapital, eller var det kun fra hånd til munn å budstrepe dette? Jeg pleier å si at barnetrykken var som egenkapitalen i selskapet. Det var nesten sånn. Vi så litt konsulenttimer og verdsettelsesoppdrag og sånne ting. Men vi fikk en skippsted som investor veldig tidlig. Og de var med oss hele veien til Lexit. Og så hadde vi etter hvert også noen få andre investorer med å orkla og andre. Det var jo veldig lite venturemiljø i Norge på den tiden. Og så var jo internett, alt var på en måte veldig jomfruelig da. Det kom noen nye skanerier online som ble startet. Det var masse ting som skjedde i den fasen der som var veldig morsomt å være en del av. Så rundt uken så startet det flere andre selskaper, programmeringsselskapet, webselskapet. Det ble solgt til Icon Media Lab i 1999 på toppen av internettvelgen. Selv mine beste venner synes at jeg tok en helt uansvarlig risiko med livet mitt med å ikke gå ut av McKinsey og bli gründer. Så det var ikke der vi er i dag, hvor det å være gründer er ganske kult å inn. Men hvorfor gjorde du det allikevel? Nei, jeg var lei av å jobbe for store selskaper som bruker store deler av livet mitt til å utvikle strategier som jeg endte opp med å ha veldig stor tro på, men som jeg så av ulike grunner ikke ble gjennomført. Eller som jeg syntes jeg ikke var der for å kunne ta de tingene videre. Så den perioden i McKinsey var veldig, veldig morsom, men jeg syntes det ble litt for inaktivt. Så jeg fikk oppfølging av de strategiene jeg ville ha. Og så har jeg vel alltid egentlig vært en gründer. Jeg solgte alle lekebilene mine til Biafra når jeg var åtte år gammel, eller loddet de ut i hvert fall. Så for min del også var det ekonomiske et argument med at jeg ville skape min egen fremtid. Men det var jo mange tunge stunder på den veien før vi kom til et nivå hvor vi trodde at vi skulle tjene penger på dette. Dette internettet som hadde kommet den gangen, hvorfor fattet du en interesse for det? Jeg har alltid vært veldig data-interessert. Jeg har vært EDB-veileder, som det het den gangen, data-veileder på Hanseskolen i København. Jeg gikk på MIT i to år og har veldig høy interesse for koblingen mellom teknologi og kommers, om du vil. Så når internett da begynte å skje, så var jeg egentlig over det hele. Hva kan vi bruke dette til egentlig? Så jeg synes det var veldig spennende, det passet veldig godt med interessene mine fra før av. Og så så vi jo fort at det var mange ting vi kunne bruke dette til, og at det kom til å bli, her var det muligheter for å kunne bygge, så vi laget et eget webbyrå for eksempel, som laget hjemmesider for selskapene. Det ble jo etter hvert ganske stort, ikke sant? Så du så at her var det veldig omfrulig, her kunne vi jo utvikle nye tjenester. Så det har bare passet veldig godt med interessene mine på det tidspunktet. Hva tenkte du om internett den gangen? Så du liksom inn i kristallkula og stemmer noe av det du tenkte den gangen om hva det er blitt? Jeg tror nok ingen av oss skal hevde at vi så hvor stort dette egentlig kunne bli. Men vi så jo de av oss som var med på Skaneva online og så kvasir på det tidspunktet og søkemaskinen til kvasir, ikke sant? Og så... Hva kunne det ikke blitt hvis de hadde tenkt større og tenkt Google-aktig rundt hva sier? Tenk slå meg også over nakken noen ganger over at vi ikke tok hugene. Nå ble det nok europeisk, men vi skulle jo tur til å gå til USA. Vi tok jo egentlig innesvingen på de store selskapene i USA som PR, Newswire, Businesswire og andre. Vi var langt foran det. Jeg tror vi nok så konturen av noe som nesten var endeløst i form av muligheter, men jeg tror veldig mange av oss som var i den fasen der ble ble jeg hengende i at det ble laget nettavisen, det var en norsk nettavis, din side var kommet opp da. Mange av disse selskapene som forble litt norske, selv Skanevia Online og Kvasir, ble jo norske. Jeg tenker kanskje mer at det var de kommersielle mulighetene rundt Skanevia Online, jeg var fokusert veldig på hvordan vi skulle hjelpe norske bedrifter å komme på nettet, hvordan de skulle på en måte sørge for at hele online-samfunnet i Norge skulle bli mye større. Og fokuset var veldig mye på den biten der, i stedet for å utvikle produkter, så hvordan kunne vi globalisere og ta produkter til å bli internasjonale. Det er litt sånn symptomatisk i Norge på at det var, ikke Finn, men det var Blokke som på en måte ble Skipstedts internasjonale classified-plattform, ikke sant? Ja. Så vi hadde nok, oss og Skandervåndet hadde en ganske sånn, skal jeg si, norsk forretningsmodell da. Med fokus på norske selskaper og hva som skulle være mulig å få til i Norge. Men hvis vi er inne på ting vi kunne gjort annerledes for å kanskje være litt mer silkemeldige i dag da, enn det vi er. Hva kunne vært gjort annerledes den gangen på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet for at vi skulle kunne ligget lenger foran? Ja, så Jeg var jo venturekapitalist i mange år, ikke sant? Jeg var med på starten av Nordzone, og vi har jo på en måte alltid vært litt under dette svenske bildet av at svenske start-ups har vært mye mer internasjonale, verdifulle, og så videre. Men i hvert fall tilbake på midten av 2000-tallet så hadde vi jo trolltech og operasoftware. Vi hadde en god del ganske globale selskaper. Nimsoft, som virkelig var veldig gode internasjonalt. Så jeg følte ikke at vi stod tilbake på hardcore tech-siden. Vi har nok ikke vært så gode på konsument- og forstå konsumenter og konsumentmarkedsføring og så videre. Igjen tilbake til blokk og finn. Men jeg tror det kommer tilbake til de menneskene som vi til syvende og siste ender opp med å satse penger på å finansiere. De som både de grunnerne i Trolltec og for så vidt Jon von Tetschner i oppe og andre var unike folk som på en måte hadde et globalt atluk fra starten av. De lykkes. Men det å få få det og vi var da da sier jeg vi. Vi var for få som virkelig turte å ta det der til siste ende. Og mange av disse selskapene endte også med å bli solgt, ikke sant? Trolltech ble jo solgt til Nokia kanskje litt tidligere. Du var jo med å starte Nordson, og det forsvant jo til Stockholm mer eller mindre etter hvert. Det var ikke så mange norske investeringer de endte opp med å ta etter hvert. Nei, det er riktig. Nå er de jo inne i Kahoot, så de har jo et par andre norske selskaper, så de har jo fortsatt å være aktive i Norge. Men et venture-selskap er jo bare et produkt av den deal-flowen de får, og de mulighetene som man tar. Og det har jo vært sånn at det største verdiskapning som har skjedd i Nordsjøen har jo vært i de svenske selskapene, av Ito og Spotify og flere andre. Sånn at, og da er det sånn et partnerskap også, at de partnerne som gjør de beste investeringene, det er de som på en måte setter litt agenda for hvor selskapet skal utvikle seg videre. Det hører meg til historien her at det er en del ventureselskaper i Norge som har gjort det veldig bra, enn for det samme tidspunktet, og det er de som har investert i olje og gass og energi på, har både Hightech Vision og flere andre der borte, har virkelig levert veldig god avkastning. Sånn at de har hatt en veldig, det er en god deal flow, gode gründere, stort marked og har skapt store verdier. Men innenfor tech og software som Nordson prioriterte og investerte i, så var det nok særlig Sverige det som trakk mest. Det er jo litt annerledes mål i der du har markedet liggende rett foran deg, og du kan ringe han som Eller gå bare bort og ta en kaffemann som er borte i gata, som er kunden din. Mens i et globalt tekstselskap der kunden kan sitte i Mexico City, eller Beijing, eller San Francisco, så er du annerledes. Ja, men det er noe Silicon Valley over Stavanger, ikke sant? Du har på en måte alle de folkene rundt deg som teller i den industrien. De sitter på vestkysten av Norge. Og sånn er det jo Silicon Valley også. Det er ikke nødvendigvis de som sitter i Meksiko eller i Beijing eller i Praha som teller. Det er nettopp de folkene som sitter i en radius på tre kilometer som kan industrien og som har teknologien og som skjønner markedet og som har pengene. Så det er klart at der har vi vært svakere på tech- og softwaresiden i Norge enn det vi har seriøst det svenske økosystemet har klart å bygge opp. Og så tror jeg også at dessverre så er det slik at Jeg opplever litt at vi mangler de veldig langsiktige investorene som er villige til å eie selskaper lenge, og som på en måte tar selskapet børst og sitter i selskapet, ikke selger det, men på en måte utvikler det over tid. Og de type miljøene i Norge, de er få. De er ganske få. Og hadde vi hatt flere, så tror jeg vi hadde sett flere selskaper som hadde vokst ut av det norske markedet da. Men du var med i Nordson i den første fasen. Du har møtt Daniel Eke en gang og Spotify-gründeren. Hvilke erfaringer gjorde du deg i den første fasen av Nordson? Nordson var veldig mange forskjellige perioder. I den første perioden hadde vi et litt lite fond på 50 millioner kroner. Da investerte vi i Stepstone og Lastminute.com og flere andre som gjorde det veldig, veldig bra. Vi returnerte masse penger tilbake til Vesttoren som gjorde at vi nesten var udødelige når vi skulle hente penger i fond nummer 2 og nummer 3. Vi hentet masse penger i fond nummer 2 og 3. Vi investerte i NextGentel osv. Etter hvert ble fondet såpass stort at vi også investerte en god del utenfor Norge. Så jeg var med i Nordson helt til fond 5, så jeg gikk ut i 2008, 2009, og gjennom den krisen i 2003-2004, så Da var deal flow og selskaper langt mer interessante på utsiden av Norge enn det var i Norge. Og da, som jeg sa i sted, da kommer tyngdekraften litt i et sånt partnerskap, og da går pengene dit muligheten er. Samtidig så var det jo en veldig morsom periode hvor vi hadde to partner i Danmark og i Sverige, og nå er det jo både i London og i New York. Men... Det å klare å ta noe fra mølla, siden av fossen på mølla, til å bli et globalt ventureselskap har vært en veldig morsom reise. Men det var ikke planen, det bare ene tok det andre? Nei, det var ikke planen. Jeg husker når vi hentet fond 3, så var det sånn at vi nærmest sa at vi har ikke lyst til å hente internasjonalt kapital, det som vi styrer. Men da hadde ryktet vårt allerede gått foran oss, og da kom det jo utlandske penger inn i fondene, og man hadde lyst til å investere. Med litt sånn tilgjørende krav om at nå må dere på en måte bli enda større. Og så så vi jo også etter hvert at konkurransen i Danmark og Sverige ikke var så avskrekkende, og vi hadde Vi hadde en litt annen vinkling inn, da de fleste av oss var gründere selv, så vi hadde kjent dette på kroppen. Vi følte at vi kunne jobbe godt med gründerne og hadde bygget selskapet, mens mange av disse venturekapitalistene andre steder var mer finansielt orienterte. Det gjorde at vi også fikk en ganske god kontroll på alt som skjedde i de tre markedene etter hvert. Og det var lettere å få grunnernes tillit i konkurrans med andre venture-selskaper. Jeg tror også vi har en veldig grunnevennlig profil, hvor du vet at du er avhengig av at folk snakker godt om deg i neste omgang. Når du skal investere i enda flere selskaper, så du må oppføre det ordentlig. Og så må du bidra til de selskapene som du har lovet ut. Og det synes jeg vi stod ved. Og mye av det vi har gjort her i Forskningsparken, rundt Farners Fond og andre ting, er egentlig bare en kontinuering av de samme type tankene, altså hvordan vi tar dette et skritt videre. Sånn som Spotify da, er det ren flaks, eller hva er det noen form for dyktighet som lå til grunn der? Nei, det er et godt spørsmål. Jeg opplever jo at det ikke er flaks, fordi Daniel og de andre grunderne av Spotify, de hadde vært på en reise før, eller to. De var serigryndere. Og så var de litt uheldige med timingen, for i 2006 eller 2007, når vi gjorde den investeringen, så var det jo ingen andre der ute. Så hele det skandaliske venturemarkedet lå litt med plukket rygg. Men det var jo litt sånn at vi fikk lov til å investere. Husker du det første møtet? Jeg husker jeg så demoen. De hadde en demo som var veldig, veldig bra. Og som de viste oss. Men det var jo ikke online. Det var en demo som de viste oss på skjermen. Ja. Og vi tenkte, fy søren, dette er bra. Men det vi var usikre på var om, er det sånn at vi kommer til å slutte å kjøpe plater? Er det virkelig sånn at all musikk kommer til å bli lastet ned? Er det sånn at båndbredden på mobilen kommer til å bli høy nok til å kunne tåle nedlasting av musikk? For på det tidspunktet så var det ikke det åpenbart. Men de var jo helt overbevist. Og så hadde de fått en kontrakt eller to med to internasjonale platteselskaper, så de kunne på en måte forsvare at dette her er det som kommer til å gjøre at folk vil betale for musikk igjen, og så kommer det til gratis musikktjenesten som Kasa og en del andre som var pirat-sites, at de kommer til å ikke klare seg. Så det var veldig morsomt. Hvordan vil du beskrive Daniel Ek den gangen? Veldig kompetent, kanskje litt arrogant, men åpenbart dyktig og også veldig teknologisk kompetent. Og var veldig drevet, altså han var helt overbevist om at dette kom til å skje. Og det tror jeg er gjerne det som skjer med gründere når de har vært igjennom en reise eller to. Og det vi ser i startup er også at de som er på sitt andre eller tredje startup, de går fortere mot mål og de har større sjanse for lykkes enn de som kommer inn og er litt sånn helt i startfasten, ikke helt vet hvilken vei de skal gå. Det var jo heldig for North Zone at resten av markedet lå ned med bruketrygg. Ja, det var heldig. Vi hadde to ting som skjedde der. Det eneste var at det var veldig få andre der ute. Det andre var at det var tre partnere som skulle gjøre den investeringen. Det var innovasjonskapital, oss og en tredje svenske investor. Det som skjedde to dager før var at innovasjonskapital trakk seg. som investor. Og vanligvis er det krise når du skal hente penger. Så da er det jo han som var vår partner i investeringen, Per Jørgen Persson i Sverige. Han sa bare, vi dobler, vi tar begge deler. Spotify-investeringen for Nordsjøen ble egentlig dobbelt så stor som det ellers kunne vært. Det er klart det ga jo en helt enorm avkastning da, når vi kom til en exit i forfjøl. Men var du like frelst som han, eller hvordan var stemningen i gruppa som helhet, når man bestemte seg for å doble? Jeg tror vi alle var der at dette må vi gjøre. Det var heller ikke veldig ofte på det tidspunktet vi fikk anledning til å investere i grunner som hadde vært gjennom to exits som han hadde vært så for oss så ble jo dette litt sånn hvis det er noen vi skal satse på så må det være dette teamet her så jeg tror svaret på det må bli ja selv om vi følte alle at det var mange ting som var ubesvart og stor risiko det var jo en del av dine egne penger som hadde puttet ganske mye inn i oss ja, det var det Det var to utfordringer. Det var jo dette piratmarkedet som allerede var der. Man visste jo ikke hvordan det ville utvikle seg videre. Og du hadde det eksisterende fysiske platmarkedet. Og så var det hvorvidt plateselskapen faktisk ville tillate salg av online musikk, og om den ble vi nysgjerne som var foreslått, om det var tilstekkelig for plateselskapene. Det er en sånn her tålmodig spill, for det har ikke vært en enkel reise på Spotify etter det heller, frem til den børsnoteringen som kom til slutt. Og for så vidt ikke en enkel reise fremover med alle andre mulige utfordrere som er innenfor det segmentet der. Nei, og den reisen er ikke over enda. Men jeg synes det er interessant å tenke på at det tok ti år, fra vi gjorde den investeringen til en børsnotering, Jeg tror det er veldig mange som går inn i dette markedet og er grunner som tror at det skal ta noen år så skal du få til en exit. Du må liksom, og mitt eget selskap også, Hugen, tok ti år fra vi fikk en siste exit i selskapet. Så vær forberedt på å legge inn det løpet, tenker jeg. Vit at du må stå det løpet ut hvis du virkelig skal få ut det du tror dette kan skape da. Det er jo litt av det du var inne på, Estad. Det kan jo være litt lett å selge seg ut ganske tydelig hvis det kommer en par hundre millioner på bordet, så er det veldig mye penger for et enkelt menneske. Jeg er der at jeg syns det er synd, men jeg syns samtidig at det er som de feil å kritisere folk som gjør det. Vi har jo flere i vårt miljø med Geir Førø og Per Ottovold og andre som på en måte har vært igjennom flere eksits og som er i gang på nytt igjen og starter egne selskaper og blir investorer. Så det er jo åpenbart at det også skaper verdi, ikke sant? For en sånn nasjonalt-industrielt perspektiv så kan man jo si at Det er litt synd da hvis vi ikke klarer å skape de store teknologiselskapene. Et selskap som ofte blir ignorert når vi snakker om disse tingene er jo Visma. Visma er Europas femte største software-selskap. Det er selvfølgelig mange bak det, men det er jo en gründer her som har gjort en roll-up og kjøpt selskaper over hele Europa og gjort etter det selskapet Visma er. Det er et norsk selskap. digert software-selskap med utgangspunkt i Norge. Så vi har noen, gelato kanskje på vei til å bli noe av det samme. Vi må få enda flere, og da må vi ha med eier også som er veldig villige til å dra den reisen, ikke sant? Vi som har jo hatt private equity-aktører som har vært vært egentlig instrumentell til å drive visst med fremover til det er det her i dag. Er det noen forskjell på svenskere og nordmenn i så måte at vi svenskene har sett at det har vært store grunner i historien som har skapt store ting, mens vi nordmenn har ikke på samme måte sett det? Jeg føler vel kanskje at svenskene har en litt nyere industrihistorie på det å lage globale brands. Alt fra IKEA og hennes og Maurits og segene og sånn på en måte tar selskapet og gjør det globale da. Men samtidig er jo sånn jeg ser jo det at Spotify er jo antageligvis ikke et svenskt selskap lenger. Det er sikkert like mange ansatte utenfor Sverige som du har i Sverige. men jeg skulle ønske meg at vi hadde hatt flere langsiktige investorer i Norge som tenkte 20-30 år, hvordan kan vi gjøre, hvordan kan vi få disse selskapene til å bli ordentlig store fra et norsk utgangspunkt. Hvilke grep kan vi gjøre for å få til det? Nei, for det første så tror jeg at du trenger å gjøre det like attraktivt å være eier i Norge, å være norske eier i Norge, som utlendinger i Norge. Så jeg tror både formudskatt er en Jeg tror det er feil. Jeg tror det desinsentiverer norsk eierskap. Jeg har brukt mye tid på å lobbe mot dagens opsjonsskattelågivning. Norge er attraktivt. Vi er et attraktivt land. Vi har kjempegode ingeniører. De er ganske billige. De er superloyale. Jeg så i går i New York Times som gjorde en undersøkelse av alle amerikanske expats, hvor de bodde. Og nummer fire av land på den listen blant millennials, da ikke alle eksperts ble blant millennials, det var Norge. Så vi er altså et attraktivt land å komme til å bo i og jobbe i. Norske arbeidsmarkeder, norske samfunn er sikkert og trygt, og miljø og alt mulig annet. Så jeg tror vi har alle muligheter til å kunne få fram en ordentlig god norsk industriselskap basert på teknologi og på bærekraft og alle de tingene som vi vet kommer til å utgjøre neste bølgen. Men hvordan kan man være sikker på at formudskatten vil, en reduksjon i formudskatten, eller fjerning av formudskatten som sånn, vil gjøre at flere investerer i nye teknologibedrifter? Du kan ikke være sikker på det. Det er ikke begrenset hvor mye disse, skal vi kalle det investorer, bruker til forbruk. Så jeg er enda mer usikker om hvis de ikke hadde formudskatt, ville de kjøpt seg enda flere biler eller enda flere andre ting. Det jeg vet, eller har fått God forståelse for er at den formusskatten som betales, den tar toppen av likviditeten din. Så den likviditeten som du kanskje kunne brukt til å investere i selskaper og være langsiktig investor i selskaper, den går med til å betale formusskatten. Og så forstår jeg det fra et utdelingsperspektiv, fra et sosialdemokratisk samfunnsperspektiv, at alle må betale den skatten de skal, og det er jeg fullt for. Men private arbeidsplasser, private bedrifter, den skapes ikke bare av grunner, den skapes også av investorer. Og på et eller annet tidspunkt så tror jeg også at norske mestere kommer til å slutte å investere i eiendom og begynne å investere andre steder. Hvis du på en måte hadde gjort noe for å stimulere til den investeringsinteressen, så hadde det vært et riktig trekk, tror jeg. Men da måtte du kanskje gjort noe på... eiendomsinvesteringssiden også, gjort det litt mindre lønnsomt å investere der. Og det er en av de politiske grepene som kunne vært gjort, men som har andre politiske diskusjoner igjen, skatte på huset ditt og så videre. Men det er jo en del miljøer som har mye kapital i Norge, og som kanskje ikke tenker så mye på formudskatten engang, som har penger, men allikevel ikke investerer i tech-bedrifter. Hva er det som gjør at de ikke gjør det? Det har litt med generasjoner å gjøre. Jeg hadde blant annet veldig mange av disse familieformuene på seminar her i Førstensparken, hvor tre generasjoner ... Mine foreldres generasjon har vært med å bygge opp Norge fra industri fra begynnelsen av 1900-tallet. Den generasjonen jeg er en del av har på en måte overtatt en legge sin, men har også investert i mye oppstartselskaper som har gått veldig, veldig dårlig og tapt veldig mye penger på det markedet. Og så har du på en måte minnebarnsgenerasjon som skal eie og narve alle disse pengene, og som føler det er kanskje litt kjedelig noen ganger å sitte og bare investere til shipping og eiendom, ikke sant? Og har lyst til å bruke de pengene på noe annet. Det å få med den type store kapitalmiljøer da, og mange av disse store kapitalmiljøene har jo etter hvert også forvaltningsmiljøer som forvalter pengene til disse store kapitalmiljøene, Og det å få de til å ta risiko til å være med på å kjøre og investere i den type industri vi snakker om, det er viktig. Og der er bildet litt blandet. Det er noen som gjør mer enn andre. Og så får vi håpe at de neste generasjonene som kommer synes at det har bidratt til den type vi her snakker om, at det gir både glede og mening, og også avkastning i forhold til bruk av pengene sine. Men ser du noen antydninger til det nå, at det er et generasjonsskifte som kommer til å føretage? Ja, jeg synes vi ser det i noen av de miljøene. Men om det er mer enn før, er jeg litt usikker på. Det har jo ligget nede en stund, Men du ser jo for eksempel noen av de miljøene nå, idekapital som har hentet en halv milliard kroner, Alliance som skal vel ut og hente et nytt fond snart, og du har Snø som liker nok ikke så mye penger, men disse pengene kommer jo fra et eller annet sted fra. Og det er jo da investorer som har gått inn med 5 eller 10 eller 50 eller 100 millioner kroner inn i disse miljøene, Og det er relativt nytt da. Det er relativt nytt. Og det er bra. Det er veldig viktig. Når jeg snakket med Ferd Andresen før en tid tilbake, det var vel da vi startet skifter, så spurte jeg han om han hadde tenkt å gå inn i litt flere tekstselskaper. Og da følte jeg at han var litt sånn ferdig med det, den gangen i 2016-2017. Ja. Johan er en av de som har vært langt fremme i mange år. Fein Venture var en stor aktør på linje med Nordson på 90-tallet. Men så gikk de helt ut av Venture fordi de tapte veldig mye penger på Venture og tjente masse penger på private equity, olje- og gassindustri og pronova og masse andre ting. Hvis du da sitter med noen milliarder på bok, og du ser at den ene assetklassen taper penger, mens den andre gir deg veldig god avkastning, da bruker du mer penger på den klassen. Det jeg tror nå, og det som jeg føler vi har forsøkt å bidra med her, er å vise at det er en del av disse selskapene som kan skape de verdiene. Atensi, som nå er 100%, personer i forskningsparken. Foxybody, som stod i Finansavisen som sagt, som er prist til 6 milliarder, som sitter her i forskningsparken. Kahoot, som har klart å skape store verdier, som kanskje den reisen er ikke over enda. Høydli, Remarkable, ikke sant? Så investorer er jo sånn at tyngdekraften gjelder, så en gang du viser at her er det verdier å få, så kommer kapitalen. Så Jeg er optimist i den forstanden at jeg kan sitte her og snakke om det, og nå må dere se på en større portefølje her alle sammen. Men til syvende og sist er det det selskapet som gjelder, og når du viser at dette gir meningsfull avkastning, så tror jeg pengene kommer. Det er masse penger i Norge. Det er masse penger. Men du må ha en god business case på at de kan tjene penger på det feltet vi er inne i. Karl Munte Koss i Kolonial har jo snakket veldig varmt om Kinnevik og hvordan de opererer. Kan vi få et Kinnevik i Norge? Det er klart vi kan det, vi har penger nok. Kinnevik er jo ikke rikere enn en del av de store formene i Norge. Det er bare opp med hva de formene føler seg kompetente til og hva de har reise i det lystene å være på. Så ikke bare Kinnevik, du har jo Wallenberg som har stått på i mange generasjoner, du har IKEA Venture, du har massevis av aktører i Sverige som er industrielle i sin innretning og som bruker masse penger på den type investeringer. Så jeg går egentlig og venter litt på at det skal være noen som ser at her er det en sektor som jeg kan være med på å utvikle, og jeg har kompetanse og kunnskap til å kunne være med på å ta den sektoren videre. Og som sagt, i olje- og gassektoren så har vi den type investorer, så det har noe med tyngdekraft og med størrelseøer også. Men trenger vi at Atensi og Gelato og Kahoot, trenger vi litt flere selskaper som virkelig lykkes? De er jo på vei, men de er jo ikke noe sånn endepunkt på noe av det her ennå. Jeg råder ikke. Nei, vi trenger at de lykkes. Vi trenger at de gjør det, og vi trenger at Visma fortsetter, og vi trenger at Skipsted lykkes med sine investeringer. Så vi trenger at de tech-selskapene som har et norsk utgangspunkt, at de viser at det er mulig å drive den type selskapene ut fra Norge. Og så minne om at Shipcon, som jo var Geir Førre sitt første startup, og som ble solgt til Texas Instruments, de sitter her borte på Smedstaddammen og er over 200 ansatte. Et stort norsk teknologimiljø innenfor radiokommunikasjon og chipdesign, så det er mulig å gjøre det i Norge, absolutt. Men i så måte så er det jo ikke nødvendigvis en krise om man selger selskapet ut av landet, hvis arbeidsplassen blir i Norge. Og G.I. ikke sant, du har G.I. Vingmed og... Helt enig. Jeg er enig i det. Så igjen, som jeg sa i sted, jeg er den siste som vil kritisere personene for å si at de tar en exit til selskapet og går videre og bygger nye selskaper. Men det er mulig å tenke det og samtidig synes at det er synd at vi ikke har noen flere ordentlig store teknologiselskaper i Norge. Og at vi har kapitalmiljøer som er villige til å utvikle den type selskaper. Du kan ha begge de tankene i hodet samtidig da. Jeg har snakket med Alexander Voksen en del ganger, og han sier at dere skal ikke styre noen retning på hva startupene skal gjøre, og dere skal ikke være forutinntatt i forhold til bransjer eller hva produktet er, om dere skal tenke team og gjennomføringskraft og så videre. Men er det virkelig ingen bransjer eller... sektorer som du tenker for eksempel, at man har større sjanse for å lykkes i hvis du tenker utenfor det å gaste for der er det veldig sånn obvious, eller fisk Nei, det spørsmålet fikk vi jo ofte som venture-investorer også, fra investorer hvilken bransje skal dere satse på og svaret vårt ble jo ofte at vi er såpass lite land at det er vanskelig det er vanskelig å se at vi skal være spesialisert innenfor enkelte teknologier I USA har du på en måte venture-kapitalister som bare bare investerer i nettverksteknologi, for de har holdt på med nettverksteknologi i hele livet sitt, og har PhD i nettverksteknologi, og så har de tjent masse penger i nettverksteknologi, og så investerer de ti nye selskaper innenfor nettverksteknologi. Det er mye lettere å ta den approachen. Samtidig så er Jeg synes vel at det vi er gode på i Norge har ofte vært det jeg kaller small footprint software, altså veldig effektiv software, som på en måte gjør ting hurtigere og mye mer effektivt enn det store systemet gjør. Så både Trolltech og Opera og Nimsoft og flere andre selskaper er på en måte bygget rundt den tradisjonen. Og du kan godt si at Hødli og Tambert-televisjonen også er noe av det samme type tankegang da. Det forelitter baki på at vi har en tradisjon, du har gode softwareingeniører, gode softwaremiljøer og gode utdanningsinstitusjoner som har utdannet et kader ingeniør innenfor dette her. Så jeg tror at den type selskaper har vi muligheten til å kunne være veldig god på, på teknologien, og så er det markedsiden da. Skal du bygge selskaper rundt det, og bygge til stedeværelse, få tak i kunder og rulle ut og så videre, Da må du ha hele overbygningen over denne teknologiske grunnstammen. Og det er ikke like lett. Vi har mindre tradisjon for det. Nå er det slik at talenttilgangen på den type mennesker er så mye større. Før fikk du ikke tak i dem, for alle sammen skulle jobbe i et børsentørt selskap eller i et konsulentfirma. Men nå er det tilgang på den type kompetanse mye bredere. Så jeg er også litt optimist på det feltet der. Men bør vi holde oss til B2B, eller kan vi egentlig lykkes med konsumer her til lands? Finn er en konsumenttjeneste, ikke sant? Og Blokke er en konsumenttjeneste, og det er til forveksling like, men Jeg tror ikke vi trenger å tenke at vi ikke har sjans på konsumentsiden. Det er klart konkurransen er mye, mye sterkere, og det er vanskelig å få fram unikiteten i tjenester. Hva er egentlig grunnen til at du lykkes? Hva er grunnen til at Facebook slo MySpace? MySpace var kjempesvær, og så kom Facebook bare rullet over det. Hvordan er det reit for hvert konsumentselskap som gjør det, så finnes det 99 andre som ikke klarer seg. Så jeg tror nok risikoen er større, og tålmodigheten må være bedre og større, og kapitaltilgangen må også være tilsvarende for at du skal kunne vokse den type konsumentselskapet til å bli stor internasjonalt. Men du ser jo at det er mulighet. Men du snakker jo en del om voksebody her, og så har du jo nevnt kahut. Er det noen innleggsbransjer du personlig har som du tenker at du ville putte av pengene dine spesifikt inn i nå, hvis du ikke hadde satt inn i fonden? Det er et godt spørsmål. Jeg er bare en liten investor i to selskaper som holder på med sport. Så jeg tror jo at sport og teknologi og utvikling av sport er et voksende marked. Jeg tror det er TV som har dominert sportsbransjen lenge. Jeg er usikker på om det kommer til å vare. Så jeg tror at teknologi og sport har veldig mye for seg. Jeg tror det er masse muligheter der, og der du har et naturlig nedslagsfelt, og du har kunder og seere og alt mulig annet som du kan uttrykke deg mot, så det synes jeg er spennende. Og så tror jeg det kommer til å skje veldig mye innmat. Jeg har ikke sett så mye av det i Norge, bortsett fra Karl, kanskje, og Kahut, nei, kolonial. Men du ser jo konturer nå av at Vi både lager og konsumerer og produserer og lever på en annen måte enn det er mat. Og jeg tror det er veldig mye innovasjon, og den innovasjonen er i riketsmåte lokal. Så hva kommer til å skje innenfor de neste 10-20 årene? Jeg er litt mer usikker på om du kommer til å få globale tjenester, men at det er en felt der som er utnyttet, det er jeg helt sikker på. Så her i forskningsparken jobber vi masse med life science og biotek og alt mulig annet. Det er veldig sånn svart-hvit i forhold til noen av disse selskapene lykkes. Vinn eller forsyn, er det ikke? Ja, ikke sant? Du bruker masse penger før du faktisk ser at det kommer nytte av det. Men jeg synes det er imponerende det som er skapt på Oslo Cancer Cluster rundt noen av disse selskapene der. Du ser jo at det er skapt masse verdier der. Så igjen så er det ingen tvil om at norske forskere er verdensklasse på mange områder. Så jeg tror jo også det kommer til å skje, at vi kommer til å se større interesse fra investorer for å finne de der enerne, og backe de enerne innenfor nischer, globalt innenfor biotek og life science. Men jeg er alt for mye legemånd til å si hvilken av de bransjene eller hvilken av de sektorene er som kommer til å lykkes. Du er veldig opptatt av seiling. Har du en sportstekno med seiling å gjøre? Ja, det har jeg gått til. eksempel. Den beste seilingsanalogien jeg bruker er jo egentlig at du krysser deg til mål. Du Du klarer ikke å seile rett mot bøya. Du krysser opp. Så lenge du retningsmessig er riktig for hvor du vil, så er det sånn, så lenge du har tempo og fart i båten, og så lenge du er noglunde på vei opp mot kryssmerket, så må du bare holde på, for det er veldig sjelden at du ender opp med at du klarer å treffe merket akkurat. Men innenfor seiling er et veldig godt eksempel på en sport som på en måte har veldig god nytte av teknologi. Det er jo en dørgende kjedelig sport å se på fra land. Og det er også en dørgende kjedelig sport å se på når kameraer står på land. Det er litt som orientering som jeg holder på med. Ja, ikke sant? Men med droner og med ballonger med kameraer og med alt mulig annet, og med trekking på alle båtene og alt som mulig, så blir det plutselig et online videospill når du sitter og ser på seiling. Og du kan få all mulig statistikk fra seilernes heart rate til hvilken vinkel de seiler på vinden og hvor fort de egentlig seiler mot merket når de er på krysskurs og så videre. Så det er jo et godt eksempel på en sport som vil ha veldig stor nytte av mye bedre teknologiske løsninger. Jeg gleder meg til Tokyo. Jeg synes jo Rio var helt forferdelig i den forstand, men kanskje i Tokyo nå så får vi opp en sport som flere vil ha glede av. Med tanke på det som skjedde på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, skamning online gikk jo ikke så bra som det man hadde håpet den gangen, og det smalte ganske kraftig innenfor tech i 2001. Er det noe av det samme vi kan se konturene av nå, når det er himmelhøye verdivurderinger av amerikanske tech-giganter, og det går stort sett en vei, i hvert fall hvis man trekker fra kinesiske virus og sånne ting? Det går opp og ned, det vet vi. Det kommer til å gjøre det her også. Det jeg opplever kanskje er litt annerledes nå, som jeg er litt usikker på om kommer til å følge trenden fra tidligere, er hvorvidt hvorvidt det virkelig kommer til noe nytt som erstatter de ordentlig store aktørene. Vi snakket om MySpace og Facebook i sted, og IBM, tenk på hvor stor IBM egentlig var, så kom plutselig Apple og tok de, og så videre. Så kommer det til å bli noen andre store aktører her? Er det til å overta for Google og Facebook og de store mastodontene i tech-bransjen? Ja. hodet mitt sier ja, det kommer til å skje, for det har alltid skjedd, men jeg klarer ikke å overskue det nå, og jeg klarer ikke å tenke meg situasjonen hvor plutselig Google blir erstattet av noe annet. Men erfaringen i intellektet sier at det kommer til å komme noe annet. Disse aktørene kommer til å bli erstattet av noe annet. Så det er den ene biten som jeg synes er interessant å bare tenke på en gang iblant, at det som skjer nå er ikke nødvendigvis det som kommer til å bestå. Det andre er, er det slik at et veldig stert fall nå i børsen går rundt 30%? Hva kommer til å skje? Fordi de tidligere gangene det skjedde, både i 2000 og 2001, og for så vidt i finanskrisen 2007-2008, så forsvant veldig mye av de nye selskapene og mye av entreprenørskapen da. Men det som er annerledes nå er kanskje det at det er en veldig sterk grad av distrupsjon og digitalisering, så veldig mange av de selskapene som på en måte er kommet inn, er kanskje så godt plantet i bakken at det kanskje er de store aktørene som tapper mest på å få en nedtur. Jeg vet ikke helt. Så kanskje det er slik at hvis du får et skift i markedet, at distribusjonen bare øker i takt, og at du får en annen type konsekvens hvis du får en nedgang i finansmarkedet. Så det er litt vanskelig å si. Men det som jeg er mest redd for er jo at veldig mye av den der, liksom likviditetskapitalen, som er det jeg kaller det, det går veldig bra, så alle har litt ekstra penger, så alle investerer litt. Om en gang alt går ned 20-30%, så forsvinner all likviditetskapitalen. Mens i en annen situasjon, hvor du har på en måte institutionell kapital og fond, som har 5-10 års horisont, så den kapitalen forsvinner ikke, den er der som deles i nedgangstider. Det var det vi opplevde i Nordsjøen, vi hadde et helt nytt fond når alt gikk veldig dårlig. Så vi var der når Spotify kom og skulle ha investeringer, men ingen andre var der. Og eneste som var i restauranten og spiste av menyen. Ja, og eneste som hadde kontanter på kvittkortet, ikke sant? Så det er... Så det er rett og slett med at vi er kanskje mer sårbare i Norge, fordi vi har ganske lite av den institusjonelle kapitalen som skal være med på å fønde den videre veksten av oppstartsselskaper og grunnerselskaper. Det er kanskje en bit litt bekymring oppi alt dette her. Men det er vel også sånn nå, i forhold til 2001, at disse gigantene, og for så vidt også de som er under de aller aller største, de tjener jo faktisk noen reelle penger på det de holder på med. Det er ganske mye penger også på det de holder på med. Så det er jo en annen situasjon, og mye mer substansielt. enn det det var den gangen. Jeg er helt enig, men fra et sånt nyskapningsperspektiv så er spørsmålet, kommer det noe annet som erstatter det? Ikke noen eneste som taper penger på børsen hvis du har investert i det, men kommer, og det er jo ikke noe tvil om at Google og Facebook og andre tar veldig mye av det norske annonsemarkedet for eksempel og drar penger ut av markedet. Men fra et innovasjonsperspektiv så er det jo sånn, ok, hva er det som kommer til å statte dem? Er det andre ting som det går an å tenke på til og som man skal satse på videre? Veldig vanskelig å si nå, men i en På sluttet av 90-tallet var det som Netscape som var det store, ikke sant? Netscape er jo helt borte. Det var en sånn 2030-spådom som var i The Information. Den var jo for så vidt ganske mørk når de hadde talt akkurat det der, at Amazon og Google og Facebook og alle de andre kom til å bli mer og mer dominerende og ta mer og mer av alt, tenker jeg. Det er lett å si nå, ikke sant? Og at de utfordrerne kom til å forsvinne og så videre. Men det er jo mulig i dag, det finnes jo en rekke bransjer og problemer og utfordringer som Amazon og Google og så videre ikke løser i dag som det går an å løse noe innenfor. Altså se på Elon Musk og Tesla, det er fortsatt sånn at Tesla er ganske dominerende på det som har med nyskapende biler å gjøre, akkurat for øyeblikket. Ja. Det som du kan tro på, det er jo at det kommer til å skje en slags vertikalisering. Enkeltområdet kommer til å få sin egen forretningsmodell. Du kan ta det på classified-siden for eksempel. I dag var vi i Norge vant til fin, til classified. For alle, bil og jobb, torget og alt mulig annet. Men samtidig så ser du ties som plutselig vokser opp som en vertikal innenfor brukte klær, ikke sant? Og du kan jo tenke deg massvis av sånne vertikaler, en global tjeneste for elektriske gitarer. Det er sannsynligvis bedre enn å kjøpe elektrisk gitar på Finn, ikke sant? Og det kan du faktisk tenke på, og mye mer effektiv enn Amazon. Så du kan faktisk tenke at det som du ser innenfor classified-markedet kan skje i samfunnet for øvrig også, at du får mye mer en vertikalisering av verdiskaping, og at det også kan gi noen muligheter for selskapet, særlig på konsumentsiden, men kanskje også på bedriftssiden, Ja, det blir litt gigantnetasje av det vanlige, allmenn, mens det blir en spesialisering for noen utfordrere. Men over tid vil de spesialiserte tjenestene spise seg inn på gigantene. På hvilket tidspunkt er det da disse spesialiserte tjenestene egentlig slutter å vokse? På det tidspunktet de ikke vokser lenger, så er Amazon marginalisert i forhold til at det er noen andre som har tatt inn på veldig mange av de vertikale tjenestene. Så det går an å tro på. Ja, så kjemper jo de med hverandre også, på typ cloud service og sånne ting, så spiser gnager jo de på hverandre. Ja, og der blir marginene mindre og mindre tvert. Det var en veldig attraktiv business, men nå er det blitt en commodity som er tilgjengelig for alle, og ikke nødvendigvis den store pengetjeneren. Så det er den ene. Den andre biten er vel hele denne biten rundt talent. Hvem har lyst til å jobbe hvor? Vi ser jo trender i USA nå hvor de beste gradstudentene ikke vil jobbe i de store tekstselskapene lenger. De står for verdier som de ikke deler. Er det en opportunitet? Er det en mulighet for de som tenker mer enn en tanke i hodet på å tiltrykke seg de beste talentene og derfor skape bedre tjenester og mer verdi? Så jeg tror du må finne ut litt hvor du ønsker å konkurrere da. Ser du noen områder i dag der vi har en sjanse til å lykkes, men ikke helt utnytter sjansen vår? Jeg synes det er vanskelig å svare på det med en sektor. Men jeg tenker sånn at Jeg har veldig tro på at du må ha en infrastruktur i et land for at ting skal fungere. Staten, Norge, det landet vi bor i, har en bra infrastruktur. Vi har et demokratisk system som fungerer, vi har lover som fungerer, vi har skolesystem som er bra. har egalitet mellom oss, og gjør at ingen er mye viktig, mye rikere eller bedre enn andre, og så videre. Så jeg tenker at vi har veldig mye som skal til for å skape veldig mye gode selskaper og gode bedrifter. Men vi blir litt hemmet av at vi av det jeg var inne på i sted, med at vi tenker ikke næringspolitikk nok, vi tenker ikke som næringsvekst, vi tenker ikke å feire grunnerne, vi tenker ikke og sett at det er greit at du tjener masse penger på å enten være professor eller å være gründer. Den biten der, forståelsen hva skal til for å skape bedrifter, den synes jeg vi mangler litt. Så jeg vil svare på det spørsmålet mer som et makrosvar. Forutsetning er til stede for at vi kan gjøre mye, mye mer, men vi tør ikke ta steget ut til å på en måte lage de beste rambetingelsene i verden, også på den økonomiske siden. Vi har masse gode rambetingelser på den demokratiske og sosiale siden, men vi har bare ikke de beste rambetingelsene på økonomisiden. Hvorfor har vi ikke det? Er det fordi vi som ikke vil at folk skal lykkes, eller at vi vil at de skal bli rike, eller vi... Han vil at det skal bli enda større forskjeller, men konsekvensen av det vi snakker om her er at det blir litt større forskjeller, men samtidig så skaper det også mye mer kraft og mye mer arbeidsplasser og mye flere bedrifter. Og den biten der savner jeg litt, forståelsen for det. Hvor gammel er du nå? Nå har jeg, må jeg tenke meg, jeg er 57. Da regner jeg med at en sprek seiler som deg, lever da når forskningsparken fyller 60 år, om 30 år igjen. Ja. Du har vært litt forsiktig med å spå for mye fremover, både når det gjelder bransjen og det ene og det andre, men kan du på en måte se for deg noe om hvordan dette kommer til å se ut om 30 år? Nei, altså jeg tror jo, vi jobber jo veldig mye nå med å utvide forskningsparkets omland, om du vil. Og vi er jo midt i Gaustabegdalen her ved siden av Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus. Og her kan vi bygge mye, mye mer. Den beste analogien jeg har er når jeg gikk på MIT i 1990. Da var jeg ut fra MIT og til Cambridge. Da var det fire steder vi kunne spise lunsj. I dag er det kanskje 200. Og alle de store tech-selskapene og alle de store venture-selskapene i Cambridge og Massachusetts sitter i Cambridge ved siden av MIT og Harvard. Så jeg tror liksom, jeg tror denne forståelsen for hva vi trenger å skape enda mer næringsliv, enda mer bedrifter, enda flere vekstselskaper, den er gryende og mye bedre i Norge enn den har vært før. Så jeg tror om 30 år så kommer forskningsparken til å være et næringsbygg her. Det kommer til å være mange, mange flere næringsbygg. Vi kommer til å ha store teknologiselskaper som sitter her, og vi kommer til å ha mange selskapsjobber med sykehuset og på biotek-fronten og så videre. Og universitetet kommer til å være mye åpner i forhold til å kommersialisere forskningen sin, la forskerne få lov til å gå inn og ut av professorstillinger, lage bedrifter, gå tilbake og fortsette å være professor og så videre. Så jeg tror på at denne dynamikken, den reisen vi har vært på de siste årene, fra når jeg var gründer og ingen skjønte hvorfor jeg skulle gjøre det, til der vi er i dag, hvor det faktisk er litt kult. Så tror jeg det er noen ti år til før du kommer opp på et nivå, men jeg tror vi er på vei dit. Så jeg er ganske optimistisk på at vi kommer til å komme dit. Hvis det er flyvebiler i gatene og så videre? Eller hvordan ser det ut ellers? Nei, det har jeg ikke noen oppfatning om. Ikke noen oppfatning om det. Alle sykler og har sånne luftputeprett, kanskje. Klarer vi å komme oss gjennom den omstillingen som vi nå har snakket om i så mange år? Der er jeg mer optimistisk. Det vi har sett her, det er at flyten av nye selskaper og deal-flow inntil forskningsparken og alle inkubatorne våre, den varierer omvendt med oljeprisen. Så det øyeblikket oljeprisen går nedover, og Slumberger sparker 600 ingeniører, da kommer det flere selskaper inn og blir etablert med kjempekompetanse for alle gassindustrien. Så jeg tror at den der omstillingen Hvis en omstilling skjer naturlig, som jeg vil merke, hvis det ikke bare i morgen dukker ned 400 000 oljejobber, men hvis den skjer naturlig og du ser at det kommer en flyt av ingeniører og andre inn i det markedet som vi opererer i, så er jeg helt overbevist om at den nyskapningen kommer til å skje naturlig. Fordi noe skal det leve av, og kompetansen sitter i hodet på menneskene, og det ser vi tydelig inni inkubatorene våre at det skjer i praksis. Så til slutt så tenkte jeg skulle høre med deg om du hadde et råd til de grunderne som er rundt deg i dag, eller til gründere generelt? Det som har alltid fungert for meg da, det er at du må omgi deg med folk som kan noe. Du må løse et reelt problem. Og jeg tror jo at det er utrolig viktig når du er gründer at du at du ikke er redd for å knytte til deg mennesker som er flinkere enn deg selv, og som har kompetanse som du kan ta med deg på veien. Og mye av det jeg har gjort her i Forskningsparken, og det vi har gjort i Startup Lab og de andre inkubatene våre, er jo nettopp det å sørge for at det alltid er folk rundt deg som faktisk kan svare på de spørsmålene du har løpende, at ikke du går og grunner på de ukevis. Så jeg tror det er utrolig viktig når du er gründer at du er ydmyk for det, at du sitter ikke nødvendigvis på løsningen. Og det er mange der ute som kan mye mer enn det du selv kan. Og så tror jeg også det er viktig når du er gründer at du tenker godt gjennom dem er det du skal ha med på den reisen din. Det må være folk som du stoler på og som du på en måte har lyst til å være der på lang sikt. Og at du er langsiktig i det. Jeg har sett for mange som henter penger hos feil personer fordi de får en bitteliten høyere valuation eller verdi på selskapet sitt, mens egentlig kanskje det beste miljøet for å hente de pengene er noen andre som kunne bidratt mye mer til å skape de verdiene. Så det ville vært kanskje mitt aller viktigste råd, å tenke gjennom det og være bevisst på det. På den andre siden, er det en oppfordring eller et råd til investorer? De som sitter på andre sine bord? Jeg har alltid vært opptatt av at som investor skal man oppføre seg ordentlig. Man skal bidra med det man kan. Man skal ikke sette grunndøren i en slags gisselsituasjon hvor du påtar deg masse rettigheter og krav som gjør at grunndøren i syvende og siste ender opp med ganske lite av den verdiskapning som er skapt. Og det bruker vi mye tid på i startup-leir blant annet å lage kjøreregler for investerer og også kjøreregler for store børsner til selskaper. Når du går inn og jobber med grunndører så må du oppføre deg ordentlig. Og du trenger ikke i gang å lage underpunktene til alle vi. Alle som hører det punktet som oppfører ordentlig, det sier seg selv på en måte. Så det å på en måte ha respekt for det teamet og det grunnen den går gjennom, og bidra til den verdiskapningen, men ikke ta den, ikke eie hele verdiskapningen, det er nok anledninger når disse selskapene er uten cash og har gått tomme og trenger penger og bare forskyrner seg, men det... Jeg tror det både straffer seg for selskapet, men det straffer seg også etter hvert til synesist for vesthånd selv hvis du ikke er helt ved. Du som er vesthånd da, den gang du var i Nordstrand og for så vidt i senere tid også, har du Har du gjort noe du angrer på noen gang? Jeg er klar til at jeg har gjort det. Jeg har jo hatt enkelte investeringer som jeg godt kunne vært foruten. Jeg tror det er som etter hvert som man blir eldre, så blir man litt mer kynisk i forhold til hva man tror på og hvem man tør å satse på. Så det sies at... Du trenger 10 millioner for å skape en god venturekapitalist. Jeg tror det er litt riktig at i begynnelsen så er man kanskje litt for dratt med av historien og mulighetene som ligger i disse ulike selskapene. Men det blir detaljer i den store sammenhengen. Det er en del av hele reisen på en måte å gjøre de feilene da. Hvis du ikke hadde latt deg rive med av den type ting, så hadde du jo heller ikke investert i Spotify eller andre gode storytelling-selskaper. Nei, det er akkurat det. Jeg husker vi prøvde en gang i Nordsjøen å se tilbake på alle investeringene vi hadde gjort og ikke gjort, og så hadde vi på en måte applicert en annen strategi på investeringene våre, og det endte annerledes. Jeg tror det endte opp med at vi hadde ikke gått inn i det beste, og vi hadde kanskje investert, unnattet å investere i noe av det dårligste, men snittet hadde ikke blitt noe bedre på en måte. Så jeg tror du må bare innrømme det at når du er investor i den type selskaper, så vil noe gå feil, og så er kluet det å, du må gå ut av det tidlig nok til at det ikke virkelig ødelegger hele formunden din, om du vil da. Ja. Det blir spennende å se hva de neste 30 årene vil bringe. Takk for at vi fikk snakke med deg i dag. Takk for at jeg fikk lov til å være med. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.