‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

5/31/2019

Det du trenger å vite om Open Banking, selv om du ikke jobber i bank.

Denne episoden av Shifter-podcasten handler om Open Banking og dens innvirkning på både banksektoren og andre bransjer. Georg-Ola Bramstad fra Nets og Jarle Holm fra Monner diskuterer hvordan Open Banking kan føre til nye muligheter for innovasjon og tjenester, men også utfordringer knyttet til regulering og datadeling. De diskuterer også Coop sine planer om å lansere en egen betalingsløsning basert på QR-koder og hva dette kan bety for fremtiden til banktjenester.

00:01

Podkasten diskuterer betydningen og mulighetene med open banking, inkludert hvordan det endrer banktjenester og kundelojalitet.

06:23

Fremtidens banktjenester vil integreres med forbrukernes behov for bedre kundeopplevelser og effektivitet i betalingsløsninger.

11:51

Podcast-segmentet diskuterer hvordan banker kan støtte gründere gjennom tjenester, reguleringer og vekstmuligheter innen fintech.

15:42

Kapitlet utforsker hvordan banktjenester endres når forbrukere flytter fra kjøp av varer til konsum av tjenester, drevet av API-økonomi og åpne bankløsninger.

31:18

Diskusjonen fokuserer på data tilgang for kunder, åpne banktjenester og viktigheten av standardisering i bransjen.

Transkript

Nevnt i episoden

Open Banking

Et begrep som åpner for at tredjeparter kan få tilgang til bankdata og tjenester.

PSD2

En direktiv fra EU som regulerer betalingstjenester og åpner for Open Banking.

Nets

Et selskap som leverer betalingstjenester og har en avdeling for Open Banking.

Monner

En crowdfunding-plattform som nå skal bli en gründer-plattform, solgt til Sparebank 1 SR Bank.

Sparebank 1

En stor bankgruppe i Norge som har kjøpt Monner.

SR Bank

En bank som er en del av Sparebank 1-gruppen.

Payr

Et selskap som tilbyr tjenester som ligner på banktjenester.

Aldi

En dagligvarekjede som kan benytte Open Banking for å tilby tjenester.

Paye

Et selskap som tilbyr en rekke finansielle tjenester.

Mono

Et selskap som tilbyr en rekke finansielle tjenester.

Uber

En tjeneste for bestilling av transport som har integrert betalingsløsninger.

TripAdvisor

En plattform for å finne og bestille reiser som har integrert Uber.

Coop

En dagligvarekjede som lanserer sin egen betalingsløsning basert på QR-koder.

Apple

Et teknologiselskap som tilbyr en betalingsløsning som Coop mener er dyr for kjøpmenn.

Google

Et teknologiselskap som tilbyr en betalingsløsning som Coop mener er dyr for kjøpmenn.

Value

En mobilbetalingstjeneste som ble lansert for noen år siden.

GM

Et selskap som tilbyr betalingsløsninger.

Æ

En lojalitetsplattform fra Coop som samler inn data om kundekjøp.

Instabank

En bank som kan tilby lån til kunder som trenger ekstra penger.

XXL

En sportsbutikk som kan tilby lån til kunder som trenger ekstra penger.

Finn

En plattform for å finne og kjøpe varer og tjenester som kan tilby lån til kunder som trenger ekstra penger.

SPIF

En spareplattform som kan kobles til andre banktjenester.

S-banken

En bank som er i forkant med å tilby Open Banking-tjenester.

Sparebanken Vest

En bank som har lansert Bulderbank og Folio, som er rettet mot gründere.

Bulderbank

En mobilbank lansert av Sparebanken Vest.

Revolut

En bank som tilbyr finansielle tjenester og som etablerer seg i Norge.

Luka Labs

Et selskap som DNB har investert i for å utvikle nye tjenester.

Seeds

En organisasjon som støtter gründere.

Tink

Et selskap som tilbyr en løsning for kontagregering som de selger til Nordea.

Nordea

En stor bank i Norden som har investert i Tink.

Folio

En plattform for å løse et problem for gründere, med en bankkomponent.

DNB

En stor bank i Norge som har investert i Luka Labs.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som rekrutterer utviklere i Bangladesh.

Kiwi

En dagligvarekjede som kan tilby konkurransedyktige priser.

Rema

En dagligvarekjede som kan tilby konkurransedyktige priser.

Trondf

En dagligvarekjede som kan tilby konkurransedyktige priser.

Deltakere

Host

Nicolai Winther

Guest

Georg-Ola Bramstad

Guest

Jarle Holm

Sponsorer

Cefalo

Lignende

Laster

Teksting av Nicolai Winther

Hei og velkommen til Shiftus podcast. I dag har vi ryttet til en finteknisk spesial, og vi skal snakke om open banking. Da har vi fått med oss Georg-Ola Bramstad, som er head of open banking sales i Nets. Velkommen. Tusen takk. Du har jo open banking i tittelen, så vi kunne ikke la være å invitere deg. Og ikke minst superaktuelle Jarle Holm, som er gründer og daglig leder i Monner, som nå har solgt selskapet til sin største investor, nemlig Sparebank 1, SR Bank.

Monner er jo crowdfunding-plattformen som nå skal bli en grunder-plattform. Velkommen, Jarle. Tusen takk for det. Det har vært mye snakk om open banking de tre siste årene, og om noen få uker skal alle norske banker få kniven på strupen, for da går nemlig fristen ut for en såkalt fallback-solution på PSD2. Vi kommer tilbake til hva det betyr.

Men det er noe det skjer. Men før vi kommer ordentlig i gang, Georg, du som har open banking i tittelen din, hva betyr egentlig begrepet open banking? For banking er det et begrep som blant annet er med PC2. PC2 er en revised payment service directive fra EU.

og setter egentlig noen begrensninger eller setter noen rammer for hva bankene har nødt til å åpne opp for tredjeparter, lisensierte tredjeparter. Open banking derimot, det er alle ting bankene kan åpne opp for og gjøre til egentlig data eller tjenester. Sånn som det er begrep og veldig flytende. Det er egentlig opp til bankene selv hvordan de ønsker å gjøre det, og om de ønsker å gjøre det gratis eller ta betalt for det, ønsker å gjøre det til noen eller ønsker å gjøre det til alle. Men hva betyr, kan du la det som jeg er bestemoren din og så fortelle meg hva open banking er?

Open banking er at bankene åpner opp for at det er andre slags tilverd i tjenestene som banken i dag har selv. Så det betyr at du kan gå til et annet selskap, for eksempel Payr, og gjøre mange av de samme tjenestene som du gjør hos banken i dag. Det betyr også at du egentlig ikke behøver forholde deg til at du har flere bankforbindelser. Normund Dag har kanskje tre til fire bankforbindelser og ekstra bankkontor hos de ulike bankene.

Hvis det er en form for å logge seg inn på Aldi, som de tror de færre saks skal gjøre, så kan du få det til én et sted. Det kan være lokalbanken din, eller det kan være et nytt og spennende avsatsselskap som for eksempel Paye, som tilbyr alle disse tjenestene. Eller Mono. Så hva er mulighetene og utfordringene i dette da? Hva er mulighetene? Jeg tror først og fremst at vi må snakke om muligheter. Vi må skille mellom hva en produserende, en tjenesteprodusent,

og en tjenesteleverandør. Det som skjer nå med open banking, det er ikke gitt at den som produserer tjenesten, er den som skal levere tjenesten. Det er vi vant til i de aller fleste andre steder. I alle industrier er det en helt naturlig ting å ikke koble 100% sammen distributøren og leverandøren med produsenten. Det vil vi se en samling av...

av tjenester på banken sin, altså på den finansielle leveransen. Noen vil posisjonere seg for å samle andre tjenester sammen med sine banktjenester og levere det ut, mens andre vil spesialisere seg på å være leverandør av råvare, større eller mindre grad av råvare. Det er en utrolig spennende mulighet, og utifra det kan vi koble sammen utrolig mange forskjellige spennende tjenester.

Når du sier råvare, hva mener du da? Jeg tenker for eksempel, ta boliglån.

Bankene har til en viss grad allerede gjort det ved at de har tatt boliglån og så lagt det inn i det som heter krytforetak, altså boligkryt. De fleste har boliglånet sitt, så får du en melding og gjerne et brev med signatur hvor det står at ditt boliglån er nå flyttet over til boligkredit, sånn og sånn. Og det gjør man for å effektivisere den tjenesten og ta ned kosten på det.

Og så er det egentlig en underleverandør til banken din som da distribuerer tjenesten til deg. Så dette er allerede i gang, og det som skjer nå, det er jo at man åpner opp sånn at det er flere aktører, ikke bare de som er banker, som distribuerer sine egne produkter. Det åpner også muligheten for banken å kunne distribuere andres produkter gjennom sine kanaler. Men hvem er det største mulighet for? Er det de eksisterende bankene som

allerede i dag både har produkt og distribusjon? Eller er det de som da er på vei til en mulighet ved å komme inn og

Kanskje overtaket noe av distribusjonen og kundekontakten som banken tilrett? Jeg tror den opprinnelig. Når PST2 kom og sa at nå skulle vi få tilgang til alt av bankenes data endelig, så tror jeg man så masse nisjeaktører som trodde at de skulle ta sin posisjon i kjeden. Nå tror jeg nok at open banking, det er kanskje litt sånn...

Feil å si, men jeg tror åpen bank er en veldig stor mulighet for bankene å ta ulike strategiske posisjoner om du er en som har veldig mye skala. Hvis du er en stor bank og har masse skala og kan ta en råvareleverandør i nye verdikjeder som du i dag ikke betjener,

mens en liten bank som har en veldig, veldig spiss, kanskje veldig lokal tilstedeværelse, kan da åpne opp og distribuere mange av andre sine produkter som har en kostnadsfordel, i stedet for å produsere alt selv.

Jeg tror det blir litt lurt når vi snakker om open banking, for da tenker vi om dette skal begrense seg til banksektoren. Det er banksektoren dette handler om, det er der det kommer til å skje. Men jeg tror det som kommer til å skje er at tjenestene i banksektoren kommer til å bli distribuert ut til andre selskaper, så det får ikke en bransjeklidning, men det får en tjenesteklidning

Vi alle syntes det var kjempebra når Uber kom, og vi kunne legge inn kreditkortet vårt i Uber-appen. Skal vi slappe å tenke på betalingen vi går ut til taxi, for ingen har egentlig lyst til å betale. Vi sier ikke på søndag, nå skal vi gå og betale litt. Vi går ut til København Kamp eller noe annet. På samme måte kan du se at TripAdvisor har integrert Uber igjen i sin app, uten at de har gått inn i transport- eller betalingsbransjen.

Og de burde jo egentlig også, hvis du veier seg inn mot restauranter, så kan du også se på restauranten og bestemme deg for hvilken restaurant du skal på. Bokker, hybør, takk sin venn. Men også bestiller du maten, så maten faktisk kommer nok så hurtig etter at du har kommet til restauranten. Og du kan gå med en gang spist. For det verste jeg vet er å sitte på en restaurant og vente på for å få lov til å betale. Det er en grusom opplevelse. Men hvem taper? Noen må jo tape når ting blir bedre. Hvem taper et sånt bilde?

Nødvendigvis at noen tar på seg. Jeg tror mye kommer til å bli mye bedre kundopplevelser, mye bedre kundreiser, om det er privatmarkedet eller om det er bedriftsmarkedet. Altså ingen bedriftseier i dag har lyst til å sitte med et regnskapssystem på den ene skjermen og nettbanken sin på den andre skjermen. Og der vil man jo med open banking kunne kombinere seg mye mer. Så når jeg er ute og snakker, så er det veldig mange corporate kunder jeg snakker med. Poeng med trenger du, og i dag har vi 99 norske banker, norske

Nå skal vi spare banker. Trenger vi så mange banker? 150 banker har vi. Har vi det? Jeg sjekket nettopp, men du har kanskje mer inside information. Vi hadde et toppår i 1934, tror jeg, med 670 banker. Uansett da, 150 banker. Trenger vi så mange banker som gjør det samme?

Vi har sett i de siste årene at det har kommet flere og flere banker. I fredagsdagen skulle det blitt færre. Når du får disse nye PC2-selskapene, eller selskapene med lisenser som PISP eller AISP,

Så det er et spørsmål, hva er de? Definerer de som bank, eller er de ikke en bank? Så jeg tror definisjonen på bank er litt vanskelig. Hva er faktisk definisjonen på det? Er det at du har et utsalg av pasientene, og folk kan gå, eller er det at du tilbyr betalingstjenester, eller hva er det for noe? Hva er det du gjør, Lø? Jeg tror vi må skille mellom, hvis bank i sin egentlige forstand, det er et selskap som har en lisens til å holde en balanse.

Vi har en lisens til å kunne yte kredit. Det er jo liksom bunn og grunn hva en bank er. Og den definisjonen tror jeg vi må være enda mer spisse på. At vi trenger 150 banker, så lenger det er en kostnadseffektiv måte å distribuere balansen på, så ja. Men er det det? Jeg tror vi kommer til å se en konsolidering i antall banker i Norge, rett og slett fordi det er...

hensiktsmessig fra et kreditperspektiv. Når det er sagt, så betyr det ikke at vi ikke kommer til å ha mer enn 150 distributører av finansielle produkter i en eller annen form. Det er en gammel quote, men Bill Gates sa i 1994 at vi trenger finansielle tjenester, vi trenger ikke bank

Det er egentlig veldig sant. Vi trenger finansielle tjenester, og jeg er helt enig med Georg. Vi trenger å integrere de finansielle tjenestene inn i de tjenestene som betyr noe for kjøperen, altså for konsumenten. Ja, for det handler jo om å være tettere på den reelle konsumenten og den reelle kundereisen til en konsument.

og livsstilen, altså man kan ha lifestyle brands som kan tilby en pakke som inkluderer betaling og det man tidligere har kalt banktjenester. Det er jo dette som har vært den store dialogen med Særebank. Det er jo hvordan er det vi kan egentlig skape en reell gründer, og det er poeng i å ikke bare snakke om en bank, det er en gründer, altså en plattform for gründertjenester, hvor

finansielle tjenester er en utrolig viktig del av det å, og det kjenner jeg hvertfall på min egen del altså, som grunner, altså det å være grunner, det handler i stor grad om å sørge for at pengestrømmen fungerer, og at du får ressursene du trenger for å faktisk skape det du skal få til, og ikke minst du får en sørge for å få betalt for de tjenestene du får leverte. Så hele, og det handler ikke bare om bank, men det handler om bank, det handler om leiringsskap, det handler om alle de tingene som gjør det enkelt for deg, men

Det som jeg synes veldig har manglet av hele den dialogen, det handler om hva det er som skal til for å vokse virksomheten din. Er det noe du kan med de ressursene der, som du kan ta inn i og hjelpe grunneren til faktisk å vokse virksomheten sin? Hvordan kan det se ut da? En av de tingene vi har sett er jo at veldig mange grunner mangler growth hacking-prosess.

kompetanse. Altså det digital growth hacking, hvordan faktisk, og da snakker jeg ikke bare om start-ups, digitale start-ups, men altså mer tradisjonelle selskaper, noen som skal satse på en frisørsalong eller hva det måtte være. Det å faktisk forstå hvordan du skal bruke digitale medier for å drive virksomheten din, er superviktig.

Digital distribusjon via en e-handel for eksempel, da er det å forstå kakk, CLV, altså customer acquisition-kosten din, og hvor mye tjener du per kunde. Og det øyeblikk du tjener mer per kunde enn det du koster å få inn en kunde, så er det bare å kjøre på. Hvis du kan knytte den innsikten direkte inn i din tilgang på kredit hos din finansielle partner,

Da har du plutselig, og det vinduet er midlertidig. Du har ikke den muligheten der. Den har du for eksempel rett før, hvis du er orientert rundt jul, så har du den perioden rett før jul. Da har du den satsingen. Hvis det automatisk gir deg tilgjengelig sånn at du kan kjøpe opp varelageret sånn at du er klar til å ta den veksten, da hjelper

den finansielle, altså grunneplattformen der, får ikke så vokst. Så det er jo den typen tjenester vi ser for oss. Så det er liksom det å introdusere nye datapunkter som er relevante for at businessen skal vokse. Så da for eksempel hvis du er god på digital markedsføring, så skal du få noen poeng for det, som øker kredit

kreditten din? Altså, veldig basic, for eksempel, men det kan også være at den typen tjenester, altså det å være, hvis du er god på growth hacking, så kommer du til å vokse med det. Men hvis du ikke er god på growth hacking, kan det da tenkes at den plattformen som yter også kredit, kan yte tjenesten som hjelper deg til å bli bedre på growth hacking. Så det er egentlig å hjelpe, det skal løse er å hjelpe grunnere med å lykkes? Yes.

Det handler ikke om å gi dem penger, det handler om å hjelpe dem å lykkes. Ja, og da tilføre alle disse verktøyene man da trenger for å få det til å skje. Helt riktig.

Ja, det var en bra pitch. Er du oppvist, Georg? Nei, jeg ser ikke. Nei, jeg ser ikke. Nei, jeg ser ikke. Nei, jeg ser ikke. Det er kjempebra. Det som er viktig med PC2 og på merking, er at alle grunnselskapene tenker at nå får vi tilgang, nå åpner bankene opp, og her er det bare å kjøre på. Dette er ikke noe problem. Eneste ulempe er selvfølgelig at PC2 er et regulativt,

Og det betyr jo at du blir underlagt. Du har en sånn lisens, og det er jo ikke en smal sak å få. Du blir underlagt en del regler også, og neden om driften din. Og det skaper et hindre i å komme inn. For nå er du faktisk på bevis på produktet ditt. Nå kan du faktisk bevise at du har gjort noe. Kan man ikke bare kjøpe seg det? Kjøpe seg lisensen? Ja, men via kapotanse da. Altså du kjøper noen, altså betaler noen for å

sende en søknad og fikse den lisensen og sette opp en riktig struktur. Det kan du gjøre. Da har du den regulatoriske sandboxen som finansieringssynet nå jobber med blant annet, forhjelpte med det. Men likevel så er det en bøyg. Så er det ikke bare det å sette seg ned et par uker eller et par måneder og utvikle noe, og så skal man ut i markedet og teste, og så kan man vise at investeringssynet fungerer.

Så det er litt mer sånn kompleks enn det man kan tro. Bank er jo regulert i stor grad, og det er jo egentlig å holde dem rike. Det er ikke bare å få lisensen utfordring, det er jo faktisk å forvalte den på en forsvarlig måte. Det er jo plass alt andre folks penger du skal håndtere. Det er jo viktig at du gjør det på en skikkelig måte. Men man kan jo kjøpe seg til det, hvis man har pengene da, som de fleste startup-pikser ikke har da. Ja.

Ja, selvfølgelig, det er en hindring. Men vi ser også at andre lanserer banker. For eksempel S-banken kommer med egen grundebank. Du har sparebanken Vest som kommer med sin mobilbank, Bulderbank. Har de misforstått når de går inn i en bankfella og blir en bank som egentlig er ferdig med å dekopples, og hvor de siver inn uforskjellige andre typer tjenester? Ja.

Jeg tror du kommer til å se en del at banker begynner med banking as a service, og at du kan plukke forskjellige elementer, og så kan du sette dem sammen opp og si at det er en bank, og blande det sånn som du vil. Så det for Sparbank Vest å lansere Buller Bank er jo sånn sett et mye mindre foretak enn for hvilket annet bank. Men plutselig for Sparbank Vest, da blir det et nasjonalt nedslagsfelt i stedet for en vestlandsbank. Så det er en måte å tappe inn til den delen av det, og du ser jo for eksempel Revolut som kommer fra utlandet, etablerer seg.

Så derfor er det sånn skeptisk, ja vi har 150 banker i dag, hvor mange banker blir det faktisk fremover? Jeg er ikke så sikker på om det blir så veldig mange færre. Hvorfor ikke det? Nei, fordi folk går for nischer. Det blir jo bank for enkeltpersoner. Ok, men da forutsetter du at disse bankene tar en eller annen vei inn i en eller annen nisje?

Du kan jo, igjen tilbake til det jeg sa i starten, for det var definisjonen på en bank. La oss si at du har en tjeneste som aggregerer alle kontoinformasjonene dine. Så kommer den til meg og sier, Gjørg, vi ser at du har en del sparepenger, vi kan sette det på en konto for deg, hvor du får, ikke prosent, du får 2000 kroner mer i året. Og så flytter du, og jeg bryr meg egentlig ikke om hvilken bank du flytter til. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvilken rente du tilbereder. Det er det det faktisk betyr for meg. Ja, du kan få samme mail, fra samme bank,

og samme tilbud for to skrunder, men han har fått en annen rente enn meg. Men du snakker om tilbud per enkelperson, per individ. Hvem er det da faktisk som er banken, og hva er definisjonen på det steget? Det tror jeg kanskje blir en del blurry. Det er interessant. Jeg tror vi skal dra den litt langt da. Det som blir den store disrupsjonen i forhold til banketjenester, det er ikke open banking eller betaling eller hva som blir åpent her, det er jo...

på hvilket tidspunkt er det kløtsingen i økonomien blir mindre nødvendig? Når vi begynner å flytte, gå fra det å kjøpe produkter til det å konsumere tjenester på ordentlig. Da skal vi dra den helt ut. Du tenker at i dag så kjøper du en lyspære, og så kjøper du den i en hjelmmedelrom, eller lønnen din. Du får lønn hver 50 måneder for eksempel.

Det betyr egentlig at du har en forward-kontrakt, altså du har lånt penger, din arbeidskraft har du lånt til din arbeidsgiver i 15 dager, og så har arbeidsgiveren lånt deg penger for din arbeidskraft i de siste 15 dagene. Det er jo sånn du gjerne gjør i Norge, ikke sant? At du betaler på midten.

Og det er jo egentlig bare en klutsj. Det er jo egentlig, i USA så er det jo kommet noen selskap som, veldig, veldig kult selskap, som løser den, som gjør at du får pengene utbetalt hver dag. Det er ikke et payday-loan, men det er en avtale med din arbeidsgiver som løser likviditeten slik at du opptjener pengene dine hver eneste dag, og får det utbetalt tilgjengelig på kontoen din hver eneste dag.

Og det øyeblikk vi begynner å snakke om, at behovet for en balanse, altså klutsj i finansielle transaksjoner, når den begynner å endres på, da begynner det å bli en reell endring i bankinfrastrukturen. Så hvor mange banker vi har, jeg tror det

Hvor mange balanser er det vi trenger for å effektivt kunne allokere kapital? I dag er det 150. Det spørs om vi trenger 150 i fremtiden, men at vi trenger mer enn 150 forskjellige aksesspunkter for finansielle tjenester, det er helt åpenbart. For å forstå det riktig, så blir det nok nødvendigvis ikke færre banker, men de må velge seg et eller annet som de kan levere en verdi på i et nytt landskap.

Er det et eller annet? Ja, så har jeg spurt hvordan, hva tjeneste du faktisk snakker om? La oss ta spiffs som et eksempel. Spar opp en spiff, for du er sosialsparend, du sparer til noe. Så kan du for eksempel spare til nye ski til søndagen, til jul, og si at jeg skal spare 10 000 kroner innen november. Så kommer november, og så har jeg spart 7 000. 3 000 short. Hva gjør du da? Da kan du spiff koble for eksempel mot Instabank eller mot en annen bank, og så sier han du, vi skal gi deg lån på de 3 000 siste vi. Det er greit.

Alternativt kan du koble mot XXL, og så kan XXL si om du har sett på konto- og utskriften din det siste år, Gjørg, det får du tilgang til gjennom PC2, og si at du er kritverdig. Du skal faktisk få avdragsfritt lånet på de 3000 også du slipper å låne det. Eller du kan gå til Finn, og si Finn, du, hvis du klarer med fjordløsmodellen, så får du de til 7000, men bare du kan hente de 100 meter ned i gaten for deg i kveld. Hva er bankdelen? Du har lånt noen penger her, men er det bankdelen?

De kan ta løs noe for meg som kunde, og få det mye bedre opplevelse og kunde reise. Så det er superspennende. Vil vi se den type tjenester fremover?

Jeg vil etterpå at den veien SPIF for eksempel burde gå, eller det kan gå, må koble seg på på tvers, og da er det igjen å bryte ut den der open banking-delen. Vi snakker om API-økonomi. Det er det som er så fantastisk med open banking, at den baserer seg på API-er, i motsetning til tilsvarende deling av infrastruktur og tjenester i andre bransjer, hvor man faktisk har delt selskapene. Men i mitt hodet er det feil å kalle ting for bank-deling.

Hvis du skal inn i bank, altså hvis du skal inn i dette spaceet, så burde du jo lage et brand som løser et eller annet problem for en eller annen nisje eller målgruppe, og hvor du da integrerer disse ulike tjenestene du trenger for å løse det. Altså litt enkelt som måned, faktisk. Vi heter ikke bank. Det er en grunn til det. Ja, og da er spørsmålet, da trenger vi så mye, altså 150 selskaper som tilbyr mer eller mindre samme infrastruktur i bonden.

Det blir underliggende, altså. Spørsmålet er noen av de store tingene, som huslån, ikke sant? Det er mer sånn fundamentale ting. Det å kjøpe et par skier blir litt andretes igjen. Så det er utrolig spennende å se hvordan dette uttrykker seg. Hvem det er som faktisk tar disse oppkablingene, og hvilke API-bankene åpner opp i open banking. Hvem vil lede den her, da? Er det Måner? Du selvfølgelig sier ja til. Men vil vi se noe fra de tradisjonelle bankene? Hva vil vi se her?

Jeg synes jo at de som ligger mest lengst fremme i dag i Norge er jo S-banken. De tilbyr i dag PC2-informasjon gjennom kontoinformasjon med flere banker. Men de tilbyr også et innsikt i lånekassesalonen din.

Da er vi mer over åpen banking eller der omkring. Og så har de også begynt med digitale kvitteringer. Digitale kvitteringer er jo beyond open banking, beyond PST2. Så de er allerede innen disse tre lagene. Og så spørs man hva er neste de gjør? De har prøvd seg på kryptovaluta, og viser at de har trukket seg fra den delen for det er ikke så stor interesse. Men det er helt klart, du kommer til å se at de som lykkes er sånn, de kommer til å begge seg alle de tre lagene, altså PST2, open banking og andre typer av PIR. Gjør det.

Jeg tror jo vi kommer til å se mange, altså du kan si, ta SR Bank da. SR Bank har tatt et annet play. De har sagt, ok, vi...

Vi kjøper oss inn, eller vi kjøper en plattform som vi skal utvikle i en annen retning. Vi tar liksom vår SMB-strategi, vår banking-strategi, og så plasserer vi den i en kontekst hvor vi er en av mange aktører, en av mange leverandører inn for å levere en helhetlig endetjenest. Så de har gått en litt annen vei, og så har de lagt det veldig off-brand, egentlig, og sagt at vi skal faktisk skape dette utenfor, for dette gir oss større rom, og vi vet ikke helt

nøyaktig hva dette skal være. Vi vet at vi skal hjelpe grønnere å vokse. Utover det, så får vi se hva som skal til for å få det til. Hvorfor hjelper grønnere å vokse? Hvorfor ta det segmentet?

Hvorfor grunner er viktig? Jeg tror for det første ligger det veldig mye rundt genetikken, altså sparebankmandatet. Det handler jo om å hjelpe mindre bedrifter å faktisk vokse. Det tror jeg er en sånn grunnleggende greie. En annen ting er at det er helt nødvendig. Både samfunnsmessig så ser vi at antall selskapene som er små, de vokser. Selskapene blir...

når vi gjør den transformasjonen vi har nå, så er mindre selskaper mye bedre posisjonert for å gjøre større endringer rast. Så det er en de-riskingsstrategi. Det er veldig mange banker som vil være grunder i banken, men når det kommer til stykk, det er mye marketing, det er vi selv oppnående.

opplevd. Man kan si mye om å være grunnvennlig, men når det kommer til stykket så blir det ikke noen lån, det er dårlig interface, det er liksom ikke koblet til businessen din på en måte som gjør det enklere, altså gjør det vanskeligere for deg å drive business. Det ligger jo ikke i bankenes DNA da, åpne opp. Altså bankene er jo historisk sett så har de eid hele kundeflaten, har hatt full kontroll og egentlig tatt relativt

passiv rolle for ledene og for slutt kundene, mens man nå beveger seg over en verden som det er nødt til å bli mer aktiv, det er nødt til å inkludere andre. Da jeg begynte å snakke med banker for to og et halvt år siden om PST2, så var det jo ikke noe problem å få møter. Bare å si PST2, så kommer man inn, og løper en kål der. Det var ikke noe problem. Konfettiv er jo... Ja, ja, veldig greit. Men samtalen gikk veldig ofte på hvor lite informasjon

Kan vi klare kommunarbeid? Og hvor elemnt kan API-ene våre være? For å slippe noen bøter. Det er sånn hva det er diskusjonen er. Det sier litt om holdningen da. Ja, ikke grunnleggende i det hele tatt. Men kanskje et års tid siden så var det en endring.

I dag ser det ut som alle bankene, til å ha respekt for seg selv, har en av grunnene til strategi. Om det er å investere, samarbeide, integrere, eller hva det skal være. Det har de, og det har alle banker snakket om i dag. CPS er to i dag. Jeg kan ikke huske siste stedet de sa det ordet. Så får jeg aldri snakke med noen. Sier jeg åpner banking derimot, så er alle dørene åpne igjen. Det har noe med åpenhet. Det har noe med å se at man ikke selv kan utvikle alle tjenestene. Man er nødt til å inkludere andre. Det er smarte mennesker ute.

Og derfor tror jeg det er en sånn grunnleggjering. De bankene som vil lykkes, er de som klarer å finne sin rolle i forhold til det her. Skal vi samarbeide med dem? Er de partnere? Er de underleverandører? Skal vi kjøpe det opp? Det er de som vil lykkes, tror jeg. Paradoxalt nok er jo bankbransjen blant de som gjør mest spennende ting akkurat nå. Konservativ bankbransjen. Vi har jobbet litt med advokatbransjen. Det er helt...

krise, men det er en forretningsmodell som hindrer dem fra å være spesielt innovative. Men vi ser jo masse initiativer nå fra banker og ikke minst partnerskap med oppstartselskaper. Du har jo også, jeg glemte, jeg ville bare nevne Folio, som sparebanken Vest har gått inn i, som har det mindsetet hvor man skal løse et problem for gjerne en grunnbedrift, hvor man har en bankkomponent, men det er ikke hovedformålet med det.

Du ser jo DNB med Luka Labs for eksempel, ikke sant? Seeds, S-Banken, det er sånn hele rekken. Jeg synes kanskje det mest spennende eksempelet er faktisk Tink sin motor for kontagregering som de selger til Nordea. Så du ser det som en som kan se på hovedkonkurrenten din i forhold til å ta sluttkundekontaktene. De tar du faktisk og integrerer i din ene tjeneste. Nå har vel Nordea investert i Tink? Det har de også gjort. Ja.

Men sammen med SED og sammen med flere andre, så det er en endring i mindset og en endring i måte å jobbe på. Jeg tror noe av frykten er borte, og det er litt kult. Det åpner opp for en helt annen mulighet til å sette sammen god tjeneste. Ja, for da går det egentlig fra sånn

forsvarsposisjon, hvor man vil dele minst mulig, til å være i angreppsposisjon og tenke, ok, la oss dele alt vi kan, men også være en del av det nye økosystemet. PC2 har trigget en nødvendig investering, altså bankene hadde ikke gjort investeringer for å åpne opp papirene sine. PC2 har trigget at de måtte gjøre det.

og da er det litt sånn, og det er ganske rasjonelle ting å gjøre det hvis du først må gjøre noe så hvorfor ikke bruke noe til å få en mulighetsrom så det gikk fra å være en sånn ok, hva er det mine vi må gjøre ok, vi må gjøre såpass mye likevel ok, men da kan vi heller gjøre det ordentlig og så bruke dette som en mulighet til å skaffe seg en ny posisjon

Og det er det jeg tror vi ser nå. Nå ser vi at API-økonomien, API-en som kommer ut av bankene, begynner å bli god nok, og vi ser forretningsmuligheter og muligheter til å konkurrere egentlig mot andre. Og når noen gjør det, så gjør alle det. Og plutselig så har vi på en måte en ordentlig fungerende økonomi.

Yes, da skal vi over på neste punkt. Du bare prøver den lydeffekten her. Som handler om, det vet ikke du at vi skal snakke om, Georg, men du har fått med deg at Coop lanserer sin egen betalingsløsning, som er basert på QR-kode, så vidt jeg har forstått.

De oppgir to grunner for å gjøre dette. Den første grunnen er at Apple og Google er dyre for kjøpmennene. Ikke minst, kanskje det viktigste, er at de mister tilgang til brukerdata ved å basere seg på andre betalingsløsninger. Hva tenker dere om dette? Jeg synes det er veldig positivt at dagligvarerlandet begynner å åpne opp. Jeg har jo holdt den bransjen ganske mye. Jeg har jo vært med i

I det betalings- eller mobilforholdet til GM, siden Value var for noen år siden. Det var ikke noe stor suksess, men... Var det med Value? Ja, det var med Value. Riktig. Så... Det var komoie også, eller? Nei, bare value. Ja, i alle fall. Så jeg har vært med en stund, og som en av bøyene hele tiden har jeg vært liksom sånn...

er det terminaler du kan bruke det inn i? Når du vet at kanskje 80-90% av handelen din i løpet av en uke er i dagligvarandelen, og du da ikke har brukt mobilbetaling, så sier det seg selv at mobilbetalingen blir ikke en vane for deg. Du prøver det så mange ganger, så gidder du ikke å prøve mer. For values var det et problem at du kunne bare bruke det på en spesiell del av drammen, og så måtte du selvfølgelig ha en riktig telefon og en riktig simport eller noe annet, men det

Det begrenser en del. Så jeg tror hvis flere åpner for den nå, så er det kjempefint. Og så er spørsmålet selvfølgelig, vil QR-kode ta? For det betyr at du skal åpne på en litt annen måte. Det er litt mer smidig når du kan bare trykke, dobbelt klikke på iPhone din og så legge den på og betale, børst at du åpner opp og tar en app. Men selvfølgelig hvis du integrerer i Coop-appen, så blir du en ansake, ikke sant? For det er veldig mange som åpner den for å få disse rabattene og få registrert kjøpet sitt. Ja.

Hva tenker du gjør det? Jeg tenker at det er et helt fornuftig grep i det at Coop har kritisk masse, og de har 1,7 millioner medlemmer, tror jeg.

De er jo egentlig Norges største skyggebank. Det er egentlig veldig rart. De har jo en svær balanse av kundepenger som ligger i systemene. Det er en veldig spesiell struktur. Så at de lager en betalingsløsning i det, det er helt fornuftig. Og spesielt hvis de klarer å kapitalisere på at du kan få sku-nivå på data.

Det håper de gjør. Skunivå, nå må du forklare. Store keeping unit. Det er jo det store problemet at hvis du skal virkelig overvåke ditt eget forbruk, du som person, og se at du faktisk kjøper mer havregrøt enn du kjøper cola, fordi at du ønsker å slanke deg, så er det veldig fint å ikke bare få at du har brukt 1500 kroner i Coop igjen. Det er veldig mye fint å si at om du har brukt...

1490 kroner på cola og 10 kroner på havregret, det er nivået. Og skudnivået, det er disse varelinjene, per varelinje. Får du det til, og det som jeg tenker er en utfordring til bakover, sørg for at den dataen er tilgjengelig for brukeren, slik at de kan integrere i de tjenester de vil ha. Slik at du kan ta det inn i en annen diet-app, hvis det er det du ønsker, eller du kan ta det inn i et eller annet, for det er da du vil drive, da kan du bruke det til å drive lojalitet.

Og da er det plutselig bare, det er ikke den norske gruppen som kan levere den typen innsikt for deg, da er det bare Coop som kan gjøre det. Og da begynner det å bli spennende, ikke sant? Det er en gang den datan blir fri, for da kan du begynne å koble datan fra Æ, og fra Coop, og fra Trondf, og så videre, ikke sant? Og så hver søndag så tar du en eller annen tjeneste, og ser alle kundavisene, så kommer du til Georg,

For din basisandel så lønner det seg for deg denne uken å kjøpe hos Kiwi. Neste uke så er det kanskje Rema. Hvis du er på jobben så kan du spørre hvor skal jeg kjøpe? Nei, da er det faktisk denne butikken som er nærmest den lønner seg. Du sparer 20 kroner til så må du løfte å gå 100 meter lenger. Da kan det ikke bli en tomat. Nei.

Coopay som jeg skjønte at det skal hentes. Surprisingly. Surprise. Hvis Coopay kun fanger for kunden at du har handlet for 1500 kroner på Coop på Bjølsen, hvis det er den eneste informasjonen du får,

så har de mistet en stor mulighet. Men det er jo ikke det. De vil jo ha data. Det er jo ikke data. Spørsmålet er om de tilgjengeliggjør de datene for kunden. Det er det første. Og det neste er tilgjengeliggjør de datene slik at kunden kan konsumere dem der hvor de ønsker å konsumere dem. Tror du det skjer? Ikke første gang, men på sikt. Vi håper at skiftet følger dem opp og stiller kritiske spørsmål.

Ja, det skal vi gjøre. Det er egentlig et veldig godt poeng, det der, fordi jeg vil jo tro at de i starten ikke vil gjøre det, fordi de er konservative, alle er konservative, men etter hvert som noen er litt mer fremme på å gjøre det, og ser at de får traksjon basert på det, så kommer de til å komme etter. Shifter wants to know. Men når vi har tid, så veger vi oss i den retningen. Det er jo ikke til og med, det er jo bransjen som åpnes opp. I Australia så har du et program som heter Consumer Data...

access-sensoren, hvor du åpner opp en i en bransje, for at du skal eie dine egne data. Er det noen standarder her? Finnes det noen standarder? Altså, er det noen? I dagligvarerbransjen er det jo veldig standardisert informasjon. Men det er jo ikke noe problem å finne den.

Den har de i felles database. Jeg husker ikke hva det heter, men det er en svær database med alt av bilder og alt av alle nutritional value per produkt ligger i en felles database. Men hvorfor kan man ikke bare bruke mobilen? Man kan ikke bare knytte til kortet sitt? Hvorfor må mobilen opp? Kan man ikke bare betale med kortet, og så er det alt lagret? Det er jo det som er triggeren til Trumpf. Ok, ja.

Men mobilen er jo bare en bærer av akkurat data, så det spiller ikke rolle, det er bare en formfaktor. På mobilen kan du ha mer grafikk og litt mer informasjon. Men hvis alle er flinke til å gjøre dette, og knytt å låse sine egne økosystemer, er det noe av rommet for Apple og Google?

Ja, det vil jeg jo si at det er. Spesielt kanskje på netthandel, så ser du veldig smidig når du kan betale, eller bare stasse mobilen om litt, så får du opp mobilen din, og så betaler du i stedet for å gå og finne lommeboken eller gå og finne noe annet. Så selvfølgelig er det det, men spørsmålet er hvor stort er det, og hva er det Apple skal gjøre med informasjonen bak? Hva kan de gjøre hvis de bare får en del informasjon, ikke all informasjonen? Så da er spørsmålet hvor interessant er det for dem?

Yes, la det være siste ord. Tusen hjertelig takk for at du tok til turen hit, Georg og Jarle. Lykke til videre med Monners grunderprosjekt, eller grunderplattform, og det var Nets største utfordring nå fremover, Georg. Hva er det?

Jeg finnes gitt ned åppen banking da, så jeg har begrenset meg til at nettopp et stort samstedskap. Det vi jobber hardt med nå er jo å få koblet opp alle bankene slik at vi på enkel måte kan gi gründere tilgang til PC2-appene og åpen banking-appene og andre appene gjennom én integrasjon. Og der kommer vi til å gå live nå som den første i Norden i løpet av veldig, veldig kort tid, kun timer eller dager. Så det blir kjempespennende.

Så det er vel kanskje det hovedjobben her. Helt på tampen. Hva så folk får med seg noen kunnskaper på dette her? Du har såkalt fallback solution. Fristen er 15. juni. Hva betyr det? PC2 ble jo vet at det skulle vært innført til nasjonal lover i 2018. Og så er PC2 egentlig bare et rammverk og sier egentlig ikke spesifikt hva veldig mye man skal gjøre. Så veldig mye av de tekniske delene var i en såkalt RTS-

om sikker kommunikasjon og sterk kundidentifisering. Denne tessen trer i kraft i september. Så 14. september må alle bankene ha API-ene sine oppe i produksjonen. Men så klarte alle disse start-up-selskapene rundt i Europa å si at vi er helt avhengig av hvordan API-ene fungerer, hvis ikke så har vi ikke under business. Så jeg tror de fikk inn det at API-ene må være en viss standard. Hvis du ikke har en standard, så må du ha en fallback-solution. Fallback-solution kan du si er en screenscaping pluss.

versjon, og da er det satt en dato tre måneder før 14. september for noe med å søke for å slippe av den fallback-solutionen, og ingen banker ønsker å fallback-solutionen. Hvorfor skal vi drifte to systemer? Så det er det det er. Så det er egentlig 14. september som er den store datan. 14. juni, mener du? September. Ja, men 14. juni er vel egentlig den store datan. Det var for å søke om fallback-solutionen. Ja, for da må du vite om du har den ordentlige løsningen klar til

Da søker du. Så for deg som startup, eller for deg som forbruker, eller som bruker av API-en, så hjelper det ikke så veldig mye. Bortsett fra at bankene går gjerne i pilot, så du kan da søke ut av lisens, søke om å få lov til å få tilgang til API-en før da. Men full tilgang er det fra 14. september. Yes, det ble en lang avslutning, og det er mye kjøp. Men tusen takk for den gode forklaringen, Georg. Og igjen takk, og lykke til videre. Tusen takk.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.