Du Kirsti, bruker du å henge mye på gjenbrukstasjoner? Altså jeg prøver vel egentlig å gjøre det unna så fort som mulig. Men det er faktisk noen som har gjort det, og har laget business av det. Hva er det du gjør for å gjøre det unna?
Når en entreprenør setter opp et nytt hus, blir det ofte materialer til overs. De her materialene er det både billigst og mest praktisk å kaste. Men, se for deg at konteineren som står på tomta ikke er en søppeldinge, men en butikk. Der kan entreprenøren legge materialene som ikke blir brukt, og så kan du eller jeg låse oss inn i konteineren og kjøpe det vi trenger. Etter at vi har sjekket på nettet hva som finnes der.
Dette er ikke en utopi. Det finnes allerede i Trondheim. Velkommen til Folk som fikser verden, podkasten der vi møter gründere som rydder seg plass i helt nye bransjer for at det skal bli lettere for oss andre å ta bærekraftige valg.
Jeg heter Rande Lillhalteren, og ved min side sitter Kirsti Svenning, selvstendig rådgiver i bærekraft og sirkulær økonomi. Hallo! I dag har vi besøk av Ingvar Aune, som driver containerbutikken Sirken, som selger overskuddsmaterialer fra byggebransjen. Velkommen til oss, Ingvar. Takk for det. Vi skal tilbake til våren 2020. Ja.
Verden har akkurat blitt stengt ned av en pandemi, og du er permittert fra jobben din som selger. Og så driver du og snekler møbler i møbelverkstedet ditt. For det liker du holdt på med. Ja, gjør det. Og så finner du ut at du heller burde lage dem av brukte materialer enn av nye. Hva skjer da?
Det er kanskje en gjerrig nark i meg som tenker at hvorfor skal jeg bruke penger på å kjøpe nye materialer når det finnes kap og skre? For til møbelproduksjon trenger du ofte ikke hele lengden. Da trenger du kanskje bare en korte lengde, en mindre lengde. Da var det bare en type material vi brukte, de stolene vi bygde. Det var vanligvis et taklekte. Da tenkte jeg at det må jeg prøve å få tak i brukte.
Og hva gjorde du da? Da ringte jeg til Retura 4V, som var oppe på Hegstamon. Det er en gjenbruksstasjon. Ja, en gjenbruksstasjon. Og den var ved siden av møbelverkstikket, så langt unna. Så tenkte jeg, da drar jeg opp dit, eller ringer først, og så spør jeg om de har noe materiale. Ja, de har plenty materiale. Og da kom jeg opp dit, og så sa jeg, ja, hvor er taklektene? Nei, de er ikke sortet ut, nei. Det gjør ikke vi.
Ok, hvor kan jeg få tak i dem da? Nei, det er ikke sortet ut. Du må på en måte vinte på dem. Vinte på dem? Jeg kan ikke gå ned i kontaineren og bare hente dem som ligger der. De ligger rett der. Nei, det er avfall, så det har jeg ikke lov å ta i. Det er klassifisert som avfall. Så det er ikke lov å plukke opp igjen fra kontaineren. Ok, hva kan jeg gjøre da? Nei, du må vinte noen kjem med det. Tenkte jeg bare, det var noe...
det var noe litt sånn vanskelig måte å gjøre det på. Og da begynte jo hodet mitt mens jeg stod og ventet her, å kverne litt på at det bør jo sorteres ut nye og gamle, og det bør jo sorteres ut på en måte etter fraksjon. I stedet for bare rent og urent trevirke, så bør vi kanskje tenke litt mer på det. Og der begynte tanken da, å kverne. Ja, men
Men du sto altså der og ventet til det kom noen med en henger med noen gamle taklekte som du kunne bruke? Ja da, jeg måtte gjøre det. Jeg skulle jo ha taklekte. Og så ble jeg litt sånn, når jeg startet det, så var jeg allerede oppe her og tenkte at nå kan jeg i hvert fall sette og vente. Ja. Men det kom noen til slutt med taklekte, og da fikk jeg noen bygge noen stoler, og da startet på en måte den reisen. Ja.
For da var det rett og slett sånn at du hadde veldig enkelt bare kunnet gått ned i denne kontaineren og plukket ut det du trengte, men det hadde du ikke lov til. Nei. Veldig enkelt, jeg måtte ha kommet ned og opp, da var det bare det tomteste. Åja, nettopp, så det klatreferdighetene du stod på. Ja, det er akkurat det. Men du fikk tanker og ideer til hvordan dette kunne løses. Hva gjorde du da?
Nei, så jeg ble jo koblet sammen med Kristin Ottesen i Brukom, som har fått ansvaret for å utvikle det området hos TRV. Og hun spurte om jeg ville være med i arbeidsgruppe. Og arbeidsgruppa bestod av Trøndelag Fylkeskommune, Fremtiden våre hender, Veidekke, Greenstock eller Loopfront som de heter i dag, og et par andre aktører. Og der ble problemstillingene med ombruk i byggebransjen tatt opp.
i forhold til hvilke barrierer som finnes. Og det var egentlig den arbeidsgruppa der at vi
Både jeg og Peter har begynt å spare litt ved siden av og tenke hvordan vi kan løse det på en praktisk måte på dagens eksisterende premisser. For det å skifte en kultur i en så svær og tung bransje som byggebransjen kan være veldig vanskelig. Så vi tenker at hvis vi skal ordne en løsning så må vi gjøre det på demmers premisser. Og så må det være noen økonomiske inisentiver på plassen at det faktisk blir gjort.
og at det ikke blir bare den dugnadsvånd som vi har prøvd nå i 15-20 år. Ja, og Peter, namedroppa du her med å fortelle hvem det er. Ja, Peter er min ...
co-founder, som det heter så fint på investert språket, startup språket. Men han er min gode kamerat og businesspartner og venn, som jeg startet cirka en sånn. Vi skal gå videre med deg og Peter, og hvordan historien deres ruller videre. Men Kirsti, bare først det her, den historien som Ingvar forteller her,
Vi har jo hørt den i mange bransjer. Man ønsker å ombruke eller å ta i bruk overskuddsvarer, men så er det et regelverk her som jobber imot. Ja, altså, det er jo både avfallsproblematikk som det du snakker om, men også en god del som kommer fra brukthandelloven. Den sier jo at folk må få lov til å selge brukte varer i butikk, men da må du søke løve hos politiet. Du må søke for hver enkelt butikk, og søknaden skal gå per post.
Du har kjent på det her, ja. Brukthandelloven sier også at det skal føres protokoll over alle brukte varer. Og denne ble skrevet for 20 år siden. Og da skulle man jo prøve å unngå at kjulgods ble solgt og kjøpt, og forhindre en svart økonomi, og gjøre det lettere for politiet å finne igjen gjensommer. Og det er mange som argumenterer med at det fortsatt bør gjelde varer av stor verdi, selv om man skulle velge å fjerne deler av loven, som det kan jo hende at den skal justeres på. Men i 2019 så vurderte Solberg-regeringen
og fjern hele brukthandel-loven. Og så sendte han forslag på høring. Det har foreløpig ikke blitt materialisert. Og i fjor foreslo Miljøpartiet i grunnen i Stortinget at regelverket skulle endres. Ingen av initiativene er fulgt opp, og fortsatt står saken på vent. Men det er jo en sånn interessant ting det her, at vi
Ja, vi sliter litt med en gammel måte å gjøre ting på, så det er litt vanskelig å vri på det. Men hva ville du gjort hvis du hadde justert den måten
for din bransje liksom? Det var det vi kartlet tidlig i forhold til lovverket at det er tungt og da må vi ta varer som ikke er brukt men som er overskudd for de er jo i henhold ny etter direktoratet for byggkvaliteten sitt byggvareforordning og kan omsettes deretter. Så vi fokuserte i starten på overskudd og så begynte vi ved siden av og så sjekket mulighetene for hvordan kan vi få
omsatt brukt trevirke og andre byggematerialer. Det er jo interessant den der skillen mellom brukt og overskudd, fordi for en lekmann, eller noen som på en måte ikke er inne for det, så er det jo ikke så stor forskjell på det, fordi det finnes som en ekstra ressurs på et vis da.
Så det er egentlig den koblingen der du etterlyser da, at man kan få det samme regelverket på både ombrukt og brukt. Eller altså overskudd og brukt. Jeg tror det må en større jobb til i forhold til regelverket, og jeg skjønner at de bruker tida på det, for det er veldig tungt, jeg har lest hjem det, og det er fryktelig tungt til regelverket. Og det er ikke bare vi som kan få det, det er jo EU som styrer byggebefolkningen, og det er egentlig bare DBK som forvaltning.
Så når man snakker med dem, så sier man jo at vi har ikke noe mandat til å endre den uten at vi på en måte tar det høyere, og da blir prosessen veldig lang og tung.
Så derfor var tanken vår at her må vi bare prøve å finne smutthuller eller åpninger i lovverket for å omsette, sånn at vi bare starter i gang og kikker i gang og marker det. For det er jo markedet som mangler. Vi må ha et marked for andrehandssalg, og vi har jo finnet den nå, som er en kjempekanal, en kjemperessurs for veldig mange, og det må på en måte utvikles til byggematerialer, byggevarer.
Men så leter du og Peter din makker etter de her smutthullene og mulighetene. Hva gjør dere helt konkret? Nei, vi begynner å lese. Det er vel liksom ikke noe andre ved rundt det. Det finnes ikke noe hekk eller noen annen måte å ta snarveier på. Man må sette seg og lese regelverket, prøve å forstå det, snakke med dem som kan det. Jeg snakket en del med både direktoratet for byggkvalitet og Treteknisk.
og en del av entreprenørene i forhold til hva det er dere føler på i hverdagen deres som gjør at dere ikke tør så kjøpbrukt, leverfrakbrukt, eller i forhold til demontering av bygg og sånne ting. Så det er bare en grov jobb som må gjøres, og den har vi nå gjort, og på en måte prøvd å finspise konseptet vår deretter. Og så setter dere i gang, og det er også shipping-konteinere. Ja.
Først en, som dere har innredet til byggevarubutikk. Hvordan fungerte det her? Det høres banalt dumt ut å bare slå sammen to konteiner og kalle det en butikk, men det er en tanke bak det. For shippingkonteiner er i all hovedsak ganske billig å lage, og de koster veldig lite. Og så er det vind og vann tett, og det er det man trenger til å ha en butikk ut i din forstand.
Men så begynte vi å se på barrierene frakt, lager, leie, lønn, administrasjon med alt av det materialet her. Og begynte å tweake løsningene våre for å løse de barrierene.
Ja, og hva slags barrierer er det? Det er jo i hovedsak de kostnader som er knyttet opp mot ombruk per dag. Først så koster det jo veldig mye for dem å lagerholde selv. Hvis en entreprenør har et overskudd av siden i pallet med 2004 eller litt mindre. Og hvis de skal bruke det til neste bygg, så må de frakte. De må ha noen som frakter det. De må ha lønn. Og så må de ha et lager. Og det som regel leier på det lagret, eller i hvert fall en kostnad med det lagret,
Og så skal de jo fraktet til den nye anleggen. Kanskje det er om et år, sant? For det er ikke sikkert prosjektet har bruk for det materialet som ligger der.
Og da baller kostnadene på seg. Det blir veldig, veldig, veldig dyrt for entreprenøren å gjøre det. Og da kaster de det bare i stedet, da? Da er det mye billigere for dem å kaste, for deponikkostnadene i Norge har jo vært lav helt siden Blackpool fjernet Vaskås for 30 år siden at man skulle gjenvinne, og leve det til gjenvinning. Nå vet vi det at gjenvinning er ikke øverst i pyramiden, og at vi må prøve å minimere avfall, og så drive med ombruk, og så gjenbruk, og så gjenvinning. Ja, exakt.
Ikke sant? Men da... Han er så god! Det er veldig morsomt, for man har liksom forstått den der, ja, den pyramiden da, at vi begynner en annen plass for å ta vare på naturressursene. Ja. Men helt sant, nå har dere bestemt dere for å bruke shipping container, hvordan fungerer det her praktisk når dere skal da tilby entreprenøren å unngå alle de her kostnadene du rammer seg opp i stad?
Altså grunnen til at vi bruker en container er jo at den er enkel å flytte, og så er den billig som jeg sa, så at kostnadene våre, investeringskostnadene for å utvikle en sånn butikk blir da mindre. Og så kan vi jo da stå på byggeplassen, og da blir jo fraktkostnaden minimert, og så er jo containerene som jeg sa billige, så at lagret blir jo i hovedsak billig.
Og så bruker vi digitale funksjoner for å annonsere varer. Og da vil jo administrasjonen falle på oss, og kostnadene faller på oss, så terskelen blir la av for entreprenørene å samarbeide med oss. Og så er det jo gode plattformer som vi snakker om i stad. Finn.no, du har auksjon.no, du har byggebolig, du har...
Flere sånne plattformer, Facebook, Kjøpe, Selve, Bytte-gruppa er jo en enorm plattform som veldig, veldig få bruker. Og da annonserte vi det på det, og da solgte vi varene.
via de kanalene i container, så da kan privatfolk og mindre aktører komme og plukke opp de varene som entreprenøren ikke trenger. Ja, og da har entreprenøren bare fysisk gått og lagt varene inn i deres container på byggeplassen. Ja, sånn som vi solgte inn entreprenøren, så sa vi at dere må gå litt lenger til en grønn container, i stedet for å legge det litt pent inn i en grønn container, i stedet for å kaste det opp i en blå container.
Og det var liksom ikke så vanskelig for dem. Fordi at de sparer jo det på nykostnad. De har jo i snitt en sånn 1000 kroner tonne på byggeavfall i kostnad. Og da skal ikke mange tonner til før at... Og det er jo bunnlinjetall, så det skal ikke mange tonner til før de faktisk skjer en besparelse på det. Og da...
er insentivet deres også, sånn at her kan vi både bidra og spare penger, og da blir det veldig enkelt for dem å ta gjennomførelsen. Men så kartlegger dere det som kommer inn i, da feirer dere og ser hva vi har inn i konteinerne her, nå rydder litt, ordner det litt fint, butikkaktig, og så legger dere ut på deres egen nettside hva er tilgjengelig i
i containeren akkurat nå. Ja, vi legger det ut på våre egen nettsider, og så legger vi det ut på Finn og på Facebook, og prøver bare å nå flest mulig folk, for det er jo det som er litt viktig her, og den kjøpsgruppa, og det markedet som ikke finnes, må vi jo lage fra bunnen av. Og det tar jo litt tid, for at det er ikke så mange som har behov for fluenetting. Det er kanskje en som skal legge fluenetting opp i taket og
Og da må vi finne en person, han må vite at det finnes, og at det finnes ned på kontenderen, der kontenderen står. Ja, og hvem er det som er kundene da?
Vi kjørte et pilotprosjekt på lade, og da hadde vi rundt 60 prosent bedriftskunder. Det er hovedsak mindre aktører som også ser besparelse på å kjøpe billigere varer. For vi tar jo mot varer, og sparer entreprenørene for penger, og så har vi en margin på en. I forhold til hvor mye tid vi legger i, og hvor mye krefter vi legger i. Og så kan vi selge mye billigere til...
til andre aktører som kommer inn. Så det er både privatpersoner og bedriftskunder. Det kommer litt an på hva som er materialet som ligger inn her. Det er ikke en privatperson som nødvendigvis kjøper systemhimmeling eller storestander, men det kan det være mindre byggfirmaer som gjør.
Mens hvis det er løpemeter, 2-4, 2-6 rekker lekt av listverk, så kan jeg være av produkter for privatmarkedet. Ja, og da drar folk, og så hvordan kommer man seg inn i denne containeren for å hente ut ting da? Altså først så må man jo finne ut hva man skal ha, og så registrerer man seg som bruker på sirken.no.
og da får man en kode til et kodetablå som er utenfor containeren, og så drar man ned dit, trykker på en koden, og så åpnes det en garasjeport, og inni der ligger alle varene tilgjengelig. Ja, og da er det tillitet basert på at de faktisk tar det de har kjøpt? Ja, i første runde er det det. Vi må ha noen sikkerhetstiltak selvfølgelig. Det er også opp imot entreprenørene at de er på området entreprenørene også
Men de logger jo seg inn med navn og nummer og e-postadresse. Og så betaler de jo med
VIPS eller kort. Så det finnes jo informasjon der som sikrer at vi, og vi håper jo selvfølgelig at ingen stjerner, men det finnes noen tiltak der som sørger for en god sikkerhet. Ja, og så ser du jo hvis det er personlige koder hvem som har låst seg inn på hvilket tidspunkt. Ja, absolutt. Og så når da denne byggeplassen
potensiale utnyttet på denne byggeplassen, så kan dere flytte kontaineren til neste, hvor det kan være potensielt overskuddsmateriale. Frakt er jo den kostnadsdriveren i problemstillingen, som er minst i den forstanden. Det koster veldig lite å frakte en kontainer
inn av de store byene. Og det her blir jo i all hovedsak et urbant konsept i første omgang, der vi tester det i byområder der kundemassen er stor, og der utviklingen er stor, sånn at overskuddsproblematikken også er stor. Og det er der vi kan gjøre mest nytte for oss, tror jeg. Hvordan reagerte entreprenørene da dere tok kontakt og tilbyde dem å gå litt lenger til den grønne konteineren? Det var veldig positivt. Vi var nesten overrasket av hvor positivt det var, og det...
Det sier bare litt om hvor viktig bærekraft og sirkulærekonomi i byggebransjen har blitt, og det blir bare bedre. Ja, for det er litt sånn at alle har egentlig lyst å gjøre mest mulig her, men man trenger
og at det legges til rette for at man kan ta de valgene? Jeg sammenligner litt med hverdagslivet. Man driver noe på med sitt, og det gjør entreprenørene. De skal ikke drive og omsette brukte byggevarer. De skal bygge hus, de må utvikle tomter og arealer i byområdet. De skal heller ikke ha ressurser og kompetanse heller, og orke til å gjøre noe mer her, for det har ikke vært noe problem for dem før sånn.
Og da synes de det er veldig greit at noen kommer og tar over det problemet, og prøver å gjøre noe godt ut av det. Ja, og nå satser dere jo større. Dere har fått med dere 29 investorer, blant annet Møller Eiendom, Startup Lab og Stor Oslo Eiendom, og dobbelt ved Nilsens humanitære stiftelse. Alle de her har gått inn med til sammen 8 millioner kroner. Hva skjer med cirka noe?
Nei, nå skal vi satse, som det heter. Ta sats og skaller opp til åtte nye konteiner. Vi har jo lært mye av denne pilotprosjektet og den reisen vi har vært på frem til nå.
og fått gjort noen endringer, spisset konseptet litt i forhold til hva det faktisk er. For det er litt vanskelig å vite når man igjen starter på å vite hvor man skal enn. Jeg er jo sånn som kaster tusen baller opp i lufta, og så ser jeg hva som lander, mens Peter kanskje går litt mer sånn analytisk tilverks. Men nå skal vi i hvert fall utvikle samarbeidene vi har fra før. Vi skal utvikle nye samarbeid med både boligutviklere og entreprenører.
For da har du jo litt med hvem som styrer anbudsprosessene. Skal man pålegge det her noen? Skal man kanskje se hvilke muligheter det er for å implementere det på andre måter? For det er jo egentlig bare en
Det er egentlig bare en utskuttbutikk som har et lagerfasilitet og en betalingsløsning. Så det kan jo implementeres stort sett overalt der det er overskuddsproblematikk. Så dere har tenkt å sette dem, de her åtte kontainerene, skal ikke bare stå på byggeplassene nå? Nei, vi skal pilotere en scope på byggmakker på Tiller og stå utenfor et byggvarehus. For de har jo retturvarer, ukurantvarer og ting som de også kaster og har en kostnad på.
Og så skal vi prøve å få pilotert det på en av gjenvinningsstasjonene i Trondheim, der vi kan ta imot både overskudd fra privatmarkedet og mindre aktører, og se etter om vi kan få brukt om noe av det som er på en måte varer som alle sammen bruker, altså en 2-4, og brukes jo av absolutt alle.
Så det er ikke nødvendig at vi skal kaste sånn trevirke. Er det sånn at private personer også skal kunne legge fra seg ting i deres konteinere? Ikke initielt, men vi skal prøve en pilot med en av gjenvinningsstasjonene i Trondheim, der vi skal prøve å finne en løsning for hvordan private personer også kan legge materiale inn i konteineren.
og registrere det og få en type pann for det. Og da er det jo alt fra ting som er veldig enkelte, selv om kvist og sperregrunn har jo den fleste behov for, 2,4 meter rekke av lekter, isolasjon er det veldig mange som har behov for, og varegrupper som absolutt ikke trenger å kastes, vil vi da ha inn i den. Jeg har en rull med linoleum i kjelleboden som jeg ikke får brukt. For eksempel.
Men du sier du kaster tusen baller opp i lufta og ser hvilket som lander, og dere jobber nå med å se litt hvor skal vi fremover. Hva er visjonen til sirken?
Visjonen er jo at vi skal klare å bidra til det markedet som må utvikles for at vi skal få løst denne problemstillingen. Vi har ikke svaret på alt, og det må vi være innenforstått med. Så vi trenger gode samarbeid, vi trenger flere aktører som kommer på banen og løser flere av problemstillingene som vi ikke klarer. Vi tar jo hovedsak bare overskuddssvaret, og det finnes enorme mengder, og vi må redusere det betraktelig.
Kirsti, sirken er jo en liten brikke i maskineriet her, som Ingvar sier, i arbeidet med å snu vanene i byggebransjen.
Og det blir flere og flere bygg som skal bygges mer eller mindre sirkulært fremover, både på grunn av krav fra EU og nasjonale myndigheter, og fordi bransjen selv ser at det er denne veien den går. Og på Tullinløkka i Oslo så ble jo Norges første sirkulære bygg ferdig i 2020, ikke sant? Ja, det stemmer. Det du snakker om der, det er Kristian Augustgaard til 13, eller KA 13, som den gjerne er kjent som. Og i januar året etterpå, altså 2021, så kom det med en sluttrapport der
Et av problemene var at de ikke hadde egne og tilgjengelige lagerfasiliteter på byggeplass. Og ekstern lagring, det førte unødvendig tidsbruk og kostnader til flyteprosessene, og større risiko for skade eller miskontroll på ombrukselementene. Og det er jo akkurat det her sirken har tatt tak i og er med på å gjøre noe med. I tillegg så konkluderte jo Entra, som var utbygger der, og
også med at, og jeg siterer, «forpliktelsene i regelverket i praksis er svært vanskelig eller umulig å etterleve».
Glanenheten oppi dette er at det nytter å si ifra, fordi myndighetene viser seg lydhør, og kort etterpå så kom direktøret for byggekvalitet, den fikk forsjef fra regjeringen, om å utarbeide en ny veileder for å gjøre det tydelig hvilke regler som gjelder for ombruk av byggevare. Den var på høring i november i fjor, og den skal lanseres et annet sted i løpet av året. Så det er jo endring på vei, og det er jo hva slags regler
konsekvens har sånn oppmyking og kanskje det der at det faktisk er nytt å si fra hva slags effekt har det på dere som er start-up i markedet her? Det vittner jo om at de hører etter og det vittner om at demokratiet fungerer som det skal og at de hører på folk som faktisk driver på med det og det ser vi på som utelukkende positivt og det må myknes opp for at det er gammelt, det er regelverket og det er utdatert i forhold til hva vi ønsker å oppnå nå
Så det er utelukkende positivt. Men Ingvar, hvor er cirka om tre år? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke. Nei, det er vanskelig å si. Vi aner jo ikke. Vi er så privilegierte og heldige som får holde på med dette, og holde på med noe vi trives med, og da skal vi egentlig bare nyte den reisen vi er på, tror jeg. Og ikke se alt for langt frem i tid, men ha en god plan på hva vi skal gjøre. Hva er det som er så artig med å holde på med det her?
Det er jo bare den friheten man har til å gjøre det man synes er veldig artig, og ha skapt noe eget. Alle som har barn skjønner jo hvor artig det er å ha skapt noe eget. Og det er litt sånn det her, og det føles jo som et barn som vi har, jeg og Peter da, har sammen, og skal på en måte lære å utvikle sammen, og
Det er fryktelig artig og spennende og givende å hente med. Og så er jo det der å være en del av denne enorme endringen som skjer i byggebransjen. Det må jo være litt givende.
Ja, det er jo utelukkende givende, fordi at man møter jo aldri noen nei. Folk stiller seg positivt til tiltak som er logisk og praktisk, og det er jo vårt. Og da blir de veldig sånn, ok, dette her kan fungere, og da prøver vi det. Og de er ikke noe ridd for å prøve, spesielt ikke de store aktorene, og det er også veldig viktig at de hiver seg på, og så tester det, for det verste som kan skje er at det ikke fungerer. Men da har vi i hvert fall prøvd sånt.
Til slutt vårt faste spørsmål. Hva er ditt bærekraftige hverdagstips? Jeg har jo tenkt litt på det der, men det å bruke finn altså.
Jeg bruker Finn ofte, og det er en umåtelig god plattform for å handle brukt. Og det er også veldig motiverende i forhold til å bruke nærområdet, for man leter ofte i ting som man kan hente og plukke opp, og ikke få sendt. For postgang er jo en...
en klimavarsling, ofte. Og da kan man bruke det for alt jeg har vært, så det er tipset mitt. Vi må bort fra å tro at det er en sånn gjerrigknarkplattform, og tenke på at det er en mulighetsplattform. For det er akkurat det det er. Det er jo utrolig artig å sitte og surfa opp en kvinne. Ja, det er det. Det er faktisk det. Ja.
Ingvar Øyne fra Sirken. Tusen takk for besøket. Du har hørt en episode av podkasten Folk som fikser verden. Og neste gang du skal pusse opp og trenger byggematerialer, så kan du jo vel være og ta en titt på hva som finnes i Sirken sine konteinere. Jeg heter Randi Lillaltern, og min makker er Kirsti Svending. Og denne podkasten er laget av historiebruket, for skifter og har fått støtte fra Fritt Ord. Redaktør er Per Ivar Nikolausen.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.
Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.