Hvordan lykkes som innovatør?

Hei og velkommen til Skifters podcast. I denne podcasten snakker vi mye om organisasjoner, selskaper, strukturer og teknologi. Og vi glemmer ofte det viktigste av alt, nemlig menneskene. Det er jo mennesker som bygger, utvikler og skaper selskaper og produkter, ikke teknologi. Det er kun et verktøy.

I dag skal vi snakke om hvordan man lykkes som innovatør. Og jeg er så heldig å ha med meg i studio Annelien Mohn, som er både en av landets mest erfarne ledercoacher, som i en årekke har jobbet med toppledere i norske bedrifter. Hun har forfattet en bok om coaching, og ved siden av coachingen er hun gründer av oppstartsselskapet Lytte, som skal bidra til å bygge god bedriftskultur, lik den i de beste selskapene. Stemmer det, Annelien? Det stemmer. Velkommen. Takk. Kan du veldig kort fortelle hva Lytte er for noe? Veldig kort. Ja.

Lytte er en mini-podcast-tjeneste som bygger kompetanse med etterhånd om gangen til hver enkelt ansatt. For å bygge kultur. For å bygge kultur, og kultur er jo summen av hva enkelt gjør sammen med andre. Så om det er råd til den enkelte, så må jeg bygge den positive kulturen til alle, samtidig. I dag skal vi snakke om hvordan man lykkes som innovatør, men før vi gjør det, så må jeg bare nevne at vi har mange spennende stillinger på Skift.no.

Og en av de er det Gelato Group som har, og der søker de en rolle som product manager. Det er vanskelig å si på norsk, altså produktchef er ikke sånn beskrivende. Men der er man i hvert fall ansvarlig for å eie og styre bredden og dybden av produktporteføljen til optimal print-brandet. Og denne personen vil jobbe tett med marketing, forretningsutvikling, prosjektledere og utviklere for å ta produkter fra konsept, og forhåpentligvis ikke, men som det står i stingskommisen, til graven.

De søker en person som er en blanding av business, teknologi og veldig stert kundefokus. Og sjekke ut stillingen på skiftet denne. Tilbake til dagens episode. Ja, Anne-Helene, hvordan lykkes man som innovatør? For det er jo ikke enkelt, og det er kanskje derfor mange kvir seg for å være innovatør. Ja, det starter jo gjerne med en forstyrrelse.

Min første innovasjon var da jeg ble gravid med min sønn Alexander. Da så jeg inn i fremtidsskolen, og så så jeg at det å ha to barn, jobbe som jeg gjorde som advokat og etterhvert leder, måtte røsje for å hente barna i barnehagen, tjene det jeg gjorde, befristet meg veldig lite. Så tenkte jeg, hvordan kan jeg lykkes med det jeg allerede har, jobbe 20 timer i uka og tjene det samme?

Så poenget mitt med å fortelle dette er at det skaper ofte av en forstyrrelse. Det er noe ved det du har, eller noe det du kommer til å få, som du ikke liker. Det er det beste utgangspunktet for å innovere. Altså må det være en slags personlig forstyrrelse, eller kan det være en jobbmessig forstyrrelse? Altså en jobbmessig forstyrrelse blir jo en personlig forstyrrelse. Det starter jo av at du selv er forstyrret.

Det gjør ikke at du har det dårlig, men det er noe rundt deg som trigger deg, som tenker sånn, skal vi jobbe på denne måten? Det er så innmari tungvind. Har du noen eksempler på sånne typiske forstyrrelser? Ja, for eksempel e-mail er jo en forstyrrelse. Altså hvor det sendes e-mail i hytte og pine uten struktur og kopieres. Det er jo blitt bedre nå, og man har jo laget nye løsninger for å kommunisere direkte.

Men det er et eksempel på at man blir forstyrret av andres dårlige strukturer. Men hvordan lykkes man som innovatører? En ting er jo at man må oppleve et slags problem, som du sier. Ja, de beste innovatørene som jeg vet om, er jo at de har erfart et problem som har forstyrret dem, og så må du ta en beslutning om å gjøre noe med det.

For du har alltid valg. Du kan enten se på det, registrere det, mestre det, eller du kan gjøre noe med det. Og hvis du tar den gallup-engagement-testen, så viser det seg at det er bare fortal som gidder å gjøre noe med det. Så derfor må du finne en grunn til hvorfor du skal gjøre noe med det. Hvorfor skal du akkurat bruke ekstra tid på å lage en bedre løsning i den arbeidsplassen som du jobber for? Og da handler det om verdier. Det handler om mer enn deg selv.

Og jeg tror at i den tiden vi lever nå, så er det lurt å gå innover og se litt etter hvorfor jobber du? Altså hvis du hadde fått de pengene i hånda nå, og de neste fem årene som du trenger for å oppnå din livsstil, hvorfor ville du ha jobbet da? Der kan du kanskje finne et svar du kan begynne å spinne på.

Hvorfor jobber man? Jeg mener jo at man jobber ikke bare for penger for å betale det som allerede er etablert. Vi jobber fordi vi har et samfunnsoppdrag. Og det er ikke gitt alle å føle et samfunnsoppdrag. Men du har jo de to sider. Du har fornøyelse, og så har du mening. Og det er gjort mye forskning på det med forskjellene mellom de to, og hva er det som varer. Og vi mennesker kan utsettes for ganske mye smerte.

hvis vi finner mening i det. Så på tampen av et liv, for å være litt filosofisk, så tror jeg at vi vil huske på, vi går inn i 70-80-årene, vi lever kanskje til vi er 100 og vel, så den dagen du ikke lenger kan være produktiv jobbmessig, så vil du spørre deg selv, hva var det livet mitt handlet om? Og hvis du kan se tilbake og se at du har produsert noe av verdi for andre,

så tror jeg det er lettere å føle et meningsfullt liv enn hvor mange paraply-drinker du har konsumert i Karibik. Så dette handler ikke om lykke? Det handler om lykke, og lykke tror jeg er mer i mening enn den der busen der og da. Så det med å lykkes er tilbake til spørsmålet for denne podcasten, ikke sant? Hvordan lykkes? Og jeg har lyst til å utfordre det ordet der, ja. For jeg synes det også er gammeldags.

Fordi når vi tenker på lykke, så tenker vi på en som har fått det til, manifestert noe, noe som er hyllevare, noe du kan ta og føle på. Jeg tror vi skal skape et mer innovativt Norge, som da innovatørene kan være med å få til. Så må vi omdefinere det å lykkes. Det å lykkes er å gjøre et skikkelig reelt forsøk.

På å få til noe. Jeg er så heldig å ha en av de beste innovatørene i Norge som mentor. Han heter Ivar Krogrud, og er gjerne, ikke alene, men med en annen, på Questback og admin-kontroll. Og grunnen til at han sa det rett ut, hvorfor jeg gidder å bruke tid på deg, er fordi at du prøver å få til noe reelt. Er det for få som prøver å få til noe reelt? Ja.

Det vil jeg si ja til. Altså nå har ikke jeg oversikt. Det er veldig farlig med sånne spørsmål. For som du spør, får du svar. Men jeg vil ikke ha et bedømmende svar, men jeg vil ha et oppmuntrende svar. Og jeg er jo 56 har blitt. Og mange i min alder tenker sånn, å nå kommer det digitale dyr og spiser meg opp.

Nå må jeg passe på å holde fast i bordkanten slik at jeg i hvert fall har jobb ut til pensjonsalder. Det mener jeg er en all for defensiv holdning å ha. Jeg vil oppfordre, og det er ikke så mange som lytter som er 55+, men kanskje man har foreldre som er i den generasjonen, utfordre det perspektivet.

Hvorfor ikke finne på noe nytt? Hvorfor ikke se hva du kan bruke den kompetansen som du har opparbeidet deg til å gjøre arbeidsplassen som du er i, eller skape nye arbeidsplasser, og ikke minst lære bort det du har av aktuelt kompetanse, for det er noe som er utgått på dato.